6 Utbyggings- og finansieringsopplegg

Det er lagt opp til at utbyggingen av parsellene skal skje parallelt. Byggetiden for prosjektet er anslått til i overkant av 4 år. Parsellene kan med disse forutsetningene åpnes for trafikk i 2013.

Anleggsarbeidene på parsellen Nidelv bru – Grillstad er planlagt startet opp i 2009 med vegsystem og rundkjøring på Nyhavna. Det vil også bli startet opp forberedende arbeider i tilknytning til Strindheimkrysset. Det er lagt til grunn at anleggsarbeidet i 2009 finansieres med bompenger.

Anleggsarbeidene på parsellen Værnes – Kvithammar er startet opp gjennom at byggingen av Havnekrysset er igangsatt. Samferdselsdepartementet har gitt tillatelse til at byggingen av Havnekrysset gjennomføres i 2008 med forskotterte midler fra Stjørdal kommune i samarbeid med Stjørdal næringsforum og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Forskotterte midler er forutsatt tilbakebetalt med bompenger i 2009, eventuelt med statlige midler i perioden 2010 – 2013 hvis eksisterende bompengeordning ikke utvides.

6.1 Statlige midler

I tråd med transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan for 2010 – 2019, er det lagt til grunn 520 mill. 2007-kr til parsellen Nidelv bru – Grillstad og 150 mill. 2007-kr til parsellen Værnes – Kvithammar. Omregnet til 2008-kroner utgjør dette til sammen om lag 730 mill. kr. I transportetatenes forslag til NTP er parsellen Nidelv bru – Grillstad en del av korridor 6, stamvegrute E6 Oslo – Trondheim, og parsellen Værnes – Kvithammar er en del av korridor 7, stamvegrute E6 Trondheim – Fauske.

6.2 Bompengeordningen

Det er lagt opp til at eksisterende bompengeordning mellom Trondheim og Stjørdal i hovedsak videreføres. I dag er det bomstasjoner på Ranheim, Hommelvik og på av- og påkjøringsrampene på Leistad. Innkrevingsordningen er basert på elektronisk innkreving med AutoPass, myntautomater og manuell innkreving.

Eksisterende bomstasjoner foreslås benyttet i det nye opplegget. Tilstanden på bomstasjonene og det tekniske utstyret er slik at det i løpet av innkrevingsperioden vil være behov for oppdateringer og nyinvesteringer. I den forbindelse vil det være aktuelt å vurdere en automatisk innkrevingsløsning. Innkrevingsordningen vil da bli vurdert på nytt, jf. pkt 4 i kommunenes og fylkeskommunenes vedtak fra høsten 2006.

Det vil som en prøveordning være gratis å passere bomstasjonen på Leistad i Malvik kommune i retning Stjørdal. Bakgrunnen for dette er kommunens ønske om å redusere trafikkbelastningen på Vulluvegen som er en kommunal veg. Ved å avvikle bomstasjonen vil det bli gratis å benytte motorvegen mellom Leistad og Hommelvik for trafikanter som kommer inn på motorvegen fra Leistad fra vest. Innbyggerne i Malvik kan da trafikkere på E6 internt i kommunen mellom ytre Malvik og Sveberg/Hommelvik uten å betale bompenger. Gratisrampen på Leistad (østgående trafikk) og avkjøringa som alt finnes i Reitan-krysset mot Storsand (vestgående trafikk) gir denne ønskede løsningen. Dersom endringen medfører uønsket gjennomgangstrafikk av betydning på fv. 950 vil ordningen måtte vurderes på nytt.

Trøndelag Bomveiselskap AS ble etablert i 1983 med formål å kreve inn bompenger som delfinansiering av ny E6 mellom Trondheim og Stjørdal. Selskapet er ansvarlig for dagens innkreving av bompenger på bomstasjonene på Ranheim, Leistad og Hommelvik som del av E6 øst. Trøndelag Bomveiselskap AS vil ha ansvar for innkreving av bompenger etter nytt bompengeopplegg.

6.3 Takster og rabattordninger

Takstene på bomstasjonene i Hommelvik og Leistad ble sist prisjustert i 1995, mens takstene på bomstasjonen på Ranheim ble justert i 2001. Takstgrunnlaget baseres på eksisterende takster som er inflasjonsjustert og avrundet til nærmeste runde enhetstakst. Dette er i tråd med føringer i takstretningslinjene som åpner for å fastsette takster som reduserer bruken av mange mynter. Dette er spesielt viktig ved bruk av myntautomater. Siden takstene ikke justeres hvert år er målsettingen at takstene over tid skal øke i takt med prisstigningen. Rabatter og fritaksordninger er forutsatt å være i samsvar med takstretningslinjene.

Dette gir følgende enhetstakster i 2009. Dagens takster står i parentes:

Gjennomsnittlig takst hvor forventet bruk av rabattordninger er inkludert, er i 2008 beregnet til 15,80 kr. I bompengeberegningene er denne taksten lagt til grunn. Når anlegget er ferdigbygd er det forutsatt at takstnivået kan økes med inntil 5 pst. ut over prisjustering.

6.4 Forslag til finansieringsplan

Investeringskostnaden er nå beregnet til 3 500 mill. kr (2008-kronenivå). Av dette det lagt til grunn om lag 730 mill. kr i statlige midler og 2 770 mill. kr i bompenger. Stortinget har tidligere gitt tillatelse til å bruke om lag 110 mill. 2008-kr fra eksisterende bompengeordning for å finansiere grunnerverv og planlegging/prosjektering mv. Finansieringsbehovet i den utvidete ordningen vil dermed bli 3 390 mill. kr hvorav 2 660 mill. kr er forutsatt innkrevd i bompenger.

Bompengeandelen er om lag 80 pst.

Trafikkforutsetningene framgår av kap. 5. Følgende basisforutsetninger er ellers lagt til grunn i finansieringsanalysen:

• Lånerente: 6,5 pst.

• Årlige innkrevingskostnader: 11 mill. kr.

• Gjennomsnittlig bompengetakst (2008 kr): 15,80 kr.

• Årlig prisstigning: 2,5 pst. per år.

• Engangsøkning av takstene når anlegget åpner: 5 pst. ut over prisstigning.

Med disse forutsetningene vil bompengelånet være nedbetalt rundt årsskiftet 2023/2024 etter om lag 15 års innkreving.

Lånerente på 6,5 pst. forutsetter at det før anleggsstart foreligger dokumentasjon fra en låneinstitusjon om lån innenfor denne renten i en periode på 10 år.

Det er også regnet på et pessimistisk alternativ med følgende forutsetninger:

• Kostnadene ved prosjektet øker til kostnadsrammen og om lag 80 pst. av kostnadsøkningen dekkes med bompenger,

• lånerenten øker med 1 prosentpoeng til 7,5 pst. per år,

• den årlige trafikkveksten etter 2009 blir på 1 pst.

Med disse forutsetningene vil prosjektet være nedbetalt høsten 2028 etter 19 år og 8 mnd. nedbetalingstid. Hvis man i en slik situasjon øker takstene med 20 pst. fra 2013, vil nedbetalingstiden bli 15 år og 10 mnd. Prosjektet vurderes derfor som robust i forhold til endringer i forutsetningene

En eventuell kostnadsoverskridelse i anleggsperioden skal dekkes i samsvar med gjeldende retningslinjer for bompengeprosjekt. Dette vil si at en kostnadsoverskridelse på inntil kostnadsrammen dekkes av bompengeselskapet og staten i forhold til partenes andel av finansieringen. Kostnadsoverskridelser ut over kostnadsrammen er statens ansvar og dekkes av riksvegmidler. Ved kostnadsbesparelse benyttes samme prinsipp for fordeling mellom bompengeselskapet og staten som ved kostnadsøkning.