1 Sammendrag

Snøhvit-utbyggingen omfatter flerfase utvinning av gass- og kondensatforekomstene i Snøhvit-området, som består av feltene Snøhvit, Albatross og Askeladd (heretter kalt Snøhvit). Feltene er lokalisert i Hammerfest-bassenget ca. 140 km nordvest for Hammerfest.

Statoil er operatør. Departementet mottok 26. september 2001 søknad om tillatelse til å bygge ut feltene med tilhørende rørledninger for transport av gass og kondensat, mottaksanlegg og LNG-anlegg. Statoil har på vegne av rettighetshaverne utarbeidet en konsekvensutredning som omhandler konsekvensene av Snøhvit-utbyggingen. Konsekvensutredningen var på høring fra 9. april til 9. juli 2001.

Rettighetshaverne består av Statoil ASA, Petoro AS 1

, Total Norge A.S., Gaz de France Norge AS, Norsk Hydro Produksjon a.s., Amerada Hess Norge A/S, RWE-DEA Norge AS og Svenska Petroleum Exploration AS. Totale utvinnbare ressurser er av operatøren anslått til 193 mrd. Sm³ gass og 18 mill. Sm³ kondensat. Brønnstrømmen fra feltene vil bli transportert i en rørledning inn til et mottaks- og prosesseringsanlegg på Melkøya ved Hammerfest. Her blir brønnstrømmen renset og omgjort til produktene LNG, LPG og kondensat. LNG består hovedsakelig av metangass, som kjøles ned i prosesseringsanlegget. LNG, LPG og kondensat overføres til separate lager og transporteres deretter videre med skip til kjøperne i markedet. LNG utgjør ca. 85 % av prosjektets inntekter. Snøhvit-feltet inneholder 73 mill. Sm³ olje (beregnede tilstedeværende ressurser) i tillegg til gass- og kondensat. Oljeressursene er av operatøren ikke vurdert å være kommersielt utvinnbare og er ikke inkludert i grunnlaget for søknad om utbygging og drift.

Snøhvit-prosjektet planlegges bygget ut over fire faser. Første fase planlegges ferdigstilt slik at anlegget kan starte med ordinære leveranser i perioden desember 2005 - oktober 2006. Det er inngått avtaler om salg av LNG til kjøpere i USA og Spania, og leveringsforpliktelsene overfor disse starter 1. oktober 2006. Ved full produksjon skal anlegget årlig levere 5,67 mrd Sm³ LNG til markedet. I tillegg kommer LPG og kondensat.

De totale investeringene knyttet til utbygging av Snøhvit med rørledninger og landanlegg er anslått til 34,2 mrd 2001-kroner. I tillegg kommer investeringer i LNG-skip på 5,4 mrd 2001-kroner. Lønnsomheten av Snøhvit-prosjektet er av operatøren anslått til 11,6 mrd. kroner (nåverdi, 7 % reelt før skatt). Rettighetshavernes beslutning om utbygging ble gjort under forutsetning av at Stortinget vedtok forslag til en endring i petroleumsskatteloven, jf Ot.prp. nr. 16 (2001-2002), som innebærer at investeringer i forbindelse med produksjon, rørtransport og prosessering av gass til flytende form i storskala LNG-anlegg avskrives over tre år. Forslaget ble vedtatt 22. november 2001.

Departementet har innhentet en vurdering fra Oljedirektoratet av de ressursmessige og tekniske sidene ved utbygging og drift av feltet, og anlegg og drift av rørledningene og landanlegget. Likeledes har departementet innhentet en vurdering fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av de sikkerhets- og arbeidsmiljømessige forholdene knyttet til prosjektet. Prosjektet har vært konsekvensutredet, og det er innhentet uttalelser fra relevante høringsinstanser. (se vedlegg)

Det er gjennomført betydelige miljøtiltak for å redusere de miljøskadelige utslippene fra prosjektet. I henhold til utarbeidet konsekvensutredning vil prosjektet ikke bidra til miljøskadelige utslipp til sjø. Installasjonene til havs består av lukkede systemer uten utslipp som kan påvirke fiskeressurser eller fiskeaktiviteter. På land er det planlagt et biologisk renseanlegg som skal sikre at det ikke blir skadelige utslipp til sjø fra landanleggene. I henhold til konsekvensutredningen (KU) vil prosjektet gi utslipp til luft av ca. 900.000 tonn CO₂ og 635 tonn NO_x årlig. Drift av LNG-anlegget vil også generere utslipp av VOC, estimert til ca. 200 tonn per år. CO₂ som følger med naturgassen vil bli separert ut, transportert via rørledning tilbake til feltet og reinjisert. Reinjiseringen medfører at de totale CO₂-utslippene fra prosjektet blir tilnærmet halvert, det planlegges å reinjisere mellom 650.000 og 850.000 tonn CO₂ årlig. Videre er det satt av plass på LNG-anlegget for mulig framtidig teknologi som kan bidra til ytterligere reduksjon i utslipp av klimagasser og NO_x. I forbindelse med regjeringens satsing på CO₂-fri gasskraft og samarbeidsprogrammet med industrien skal det i nært samarbeid med utbygger vurderes om det er grunnlag for et pilotanlegg for rensing av CO₂ på Snøhvit.

I høringsuttalelsene fra miljø- og fiskeriforvaltningen ble det framsatt krav om at det utarbeides en «strategisk konsekvensutredning» for hele Barentshavet. En strategisk konsekvensutredning innebærer en omfattende utredning knyttet til all virksomhet i hele Barentshavet, og ikke bare en utredning av virkningene knyttet til petroleumsvirksomheten i de områder som er åpnet for dette. OED har tatt initiativ overfor Miljøverndepartementet og Fiskeridepartementet for å starte diskusjoner om omfang av ytterligere utredninger for Barentshavet utover det som er nødvendig i forbindelse med Snøhvit-utbyggingen. Regjeringen legger opp til at Snøhvit-utbyggingen kan håndteres frikoblet fra eventuelle ytterligere utredninger for Barentshavet.

Det tillates helårsoperasjoner på Tromsøflaket, både i utbyggings- og driftsfasen. Dette omfatter, i tillegg til vanlig drift, også bore- og brønnoperasjoner.

Energiforsyningen til LNG-anlegget, som er en integrert del av selve anlegget, konsekvensutredes separat. Energianlegget på Melkøya, samt kraftledning som knytter energianlegget til kraftnettet, er konsesjonspliktig etter energiloven og meldepliktig etter reglene om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven. Ansvarlig myndighet for disse konsekvensutredningene er NVE. Konsekvensutredningen som utarbeides for energianlegget etter energiloven skal etter forskrift om konsekvensutredninger ligge til grunn for tillatelser etter energiloven, plan- og bygningsloven og forurensningsloven.

Etter planen skal utført konsekvensutredning, konsesjonssøknad og utslippssøknad sendes inn i januar 2002. SFT kan tidligst fatte avgjørelse på utslippssøknaden i oktober 2002. Isolert sett kan energikonsesjon fra NVE gis tidligere. Det er imidlertid etablert praksis at energikonsesjon og utslippstillatelse samkjøres tidsmessig. Deretter følger eventuell klagebehandling på energikonsesjon og utslippstillatelse. Medregnet tid for klagebehandlingen vil ventelig endelig konsesjon og utslippstillatelse foreligge først i 2003.

Dette innebærer at behandlingen av energikonsesjon og utslippstillatelse ikke vil være ferdig før vedtak om Snøhvit-utbyggingen skal fattes. KU for Snøhvit LNG gir en relativt omfattende gjennomgang av energianlegget samt tilknytning av dette til kraftnettet. Et tilstrekkelig helhetlig bilde av alle konsekvensene av utbyggingen er dermed presentert selv om energikonsesjon og utslippstillatelse behandles på et senere tidspunkt. KU-prosessen for energianlegget kan gå mer i dybden på de forholdene NVE og SFT er opptatt av i forbindelse med energikonsesjon og utslippstillatelse.

Energianlegget på Snøhvit er dimensjonert ut fra Snøhvits behov for kraft og varme og anlegget skiller seg derfor fra gasskraftverk som har salg av elektrisitet som hovedformål.Rammebetingelsene for CO₂- og NO_x-utslipp vil kunne ha stor betydning for prosjektets lønnsomhet. Utslipp til luft vil på vanlig måte bli konsesjonsbehandlet av SFT. Viktige retningslinjer for vurderingen av CO₂-utslipp ble satt i forbindelse med Stortingets behandling av energimeldingen (Innst. S. nr. 122 (1999-2000)) og nedfelt av Miljøverndepartementet i retningslinjer til SFT av 23. juni 2000. Utslipp av CO₂ må sees i sammenheng med Norges oppfølging av internasjonale forpliktelser. Inntil et kvotesystem er på plass, skal det ikke stilles strengere krav til gasskraftprodusenter enn det gjøres ellers i Europa. Utslippene av NO_x vil bli særlig vurdert i forhold til lokale miljøforhold og forpliktelsene i Gøteborgprotokollen.

Med utgangspunkt i de beregningene som er lagt til grunn i plan for utbygging og drift og plan for anlegg og drift, mener departementet at utbygging av Snøhvit-feltene er et lønnsomt og økonomisk robust prosjekt. Departementet mener videre at utbyggingen kan gjennomføres innenfor akseptable miljø- og sikkerhetsmessige rammer. Departementet gir sin tilslutning til utbygging av Snøhvit på angitte vilkår omtalt senere i teksten.