1 Gjennomgang av høringsuttalelser

1 Høringsuttalelser relatert til nærings- og samfunnsmessige virkninger

Fylkesmannen i Finnmark er i det alt vesentlige fornøyd med konsekvensutredningen, men peker bl.a. på at de langsiktige nedstrømsaktivitetene synes underestimert. Fylkesmannen trekker også fram en del forhold som krever oppfølging, som behov for en bedre klargjøring av Hammerfest kommunes merkostnader som følge av å være vertskommune for prosjektet og behov for klargjøring av oppbyggingen av den framtidige beredskapsorganisasjon. I disse uttalelsene vektlegges de positive samfunns- og næringsmessige konsekvenser utbyggingen ventes å medføre.

Hammerfest kommune har vært aktivt inne i analysearbeidet og viser i sin høringsuttalelse til godt samarbeide mellom vertskommune og utbygger. Kommunen viser til at de viktigste tema i hovedsak er ivaretatt i utredningene, men at det også er en rekke forhold som krever oppfølging fra utbygger og regionale og sentrale myndigheter.

Regionale myndigheter har gitt uttrykk for et ønske om at gass, kjølevann og varmtvann/damp fra landanleggene (LNG-anlegg og energianlegg) gjøres tilgjengelig for utnytting i lokale prosjekter.

Kommentar: Utbygger viser til at det er svært vanskelig å antyde omfanget av framtidige nedstrømsaktiviteter og avledet virksomhet som følge av Snøhvit. Utredning av bruk av kjølevann fra LNG-anlegget til oppdrettsformål har vært prioritert i inneværende planfase. Merkostnadene for Hammerfest kommune er så langt mulig redegjort for i konsekvensutredningen. Utbygger har inngått en avtale med Hammerfest kommune som innebærer økonomisk bistand til aktivitet som må utføres pga. Snøhvit-utbyggingen, herunder plan- og reguleringsarbeid og nødvendige forberedelser for havnevesenet. Videre vil utbygger etablere et lokalt kontaktpunkt i form av en industrikoordinator/kontor i Hammerfest som tar seg av relasjonen med og kommunikasjon mot lokalsamfunnet, myndigheter og næringsliv. Det vil også bli utarbeidet en omfattende beredskapsplan for hele prosjektet.

Departementet mener det er viktig at det på LNG-anlegget legges til rette for uttak av gass og kjølevann. Mulighetene for tilgang på varmtvann/damp fra energianlegget til lokale prosjekter behandles i forbindelse med energikonsesjon.

2 Høringsuttalelser relatert til krav om strategisk konsekvensutredning

I høringsuttalelsene fra miljøforvaltningen og flere av miljøvernorganisasjonene pekes det på behovet for å sette i gang arbeidet med en strategisk konsekvensutredning for hele Barentshavet. Miljøverndepartementet ber Olje- og energidepartementet ta kontakt med berørte departementer om dette.

Fiskeridepartementet viser i sin høringsuttalelse til at ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 39 (1999-2000) mente komiteens flertall at det, i den bebudede nye stortingsmeldingen om olje- og gassvirksomhet, er viktig å få en avklaring og interesseavveining for områder hvor petroleumsaktiviteten kan kollidere med viktige miljøinteresser. Fiskeridepartementet ser på denne bakgrunn det som naturlig at videre behandling av Snøhvit-utbyggingen avventer den nye stortingsmeldingen og behandlingen av denne. I innhold tilsvarer dette ønsket om en strategisk konsekvensutredning, jf merknadene ovenfor.

Kommentar: Departementet vil peke på at konsekvensutredningen for Snøhvit LNG er gjennomført i samsvar med det fastlagte utredningsprogram der strategisk konsekvensutredning ikke var tema, og iht. gjeldende regelverk innenfor et område som Stortinget har åpnet for petroleumsvirksomhet. Departementet har tatt spørsmålet om behov for ytterligere utredninger av petroleumsvirksomhet i Barentshavet opp med Miljøverndepartementet på generelt grunnlag, og uavhengig av de konkrete utbyggingsplanene for Snøhvit. Miljøvernmyndighetene er inneforstått med at Snøhvit-utbyggingen håndteres frikoblet fra eventuelle ytterligere utredninger for Barentshavet.

3 Høringsuttalelser relatert til oljeutvinning

For å få en helhetlig vurdering av konsekvensene av den planlagte utbygging uttaler miljøforvaltningen, fiskeriforvaltningen og Norges Fiskarlag at også eventuell senere oljeutbygging i nærliggende områder bør vurderes sammen med gass- og kondensatutbygging.

Kommentar: Snøhvit inneholder begrensende oljemengder, men de økonomiske vurderinger som er gjort viser at produksjon av denne oljen ikke er økonomisk lønnsom. Når det i dialog mellom utbygger og Oljedirektoratet ble klart at oljen i Snøhvit ikke lot seg utvinne på en økonomisk lønnsom måte, tok utbygger dette opp med departementet til vurdering i forhold til det vedtatte utredningsprogrammet. Departementet besluttet at vedtatt utredningsprogram kunne benyttes videre uten vurderinger av en oljeutbygging.

4 Høringsuttalelser relatert til redegjørelse for alternative utbyggingsløsninger

I uttalelsene fra miljøforvaltningen vises det til at konsekvensutredningen på flere områder mangler tilstrekkelig belysning av mulige alternative løsninger for utbygging og drift.

Kommentar: Utbygger viser til at konsekvensutredningen i samsvar med fastlagt utredningsprogram inneholder vurderinger av alternative rørtraséer og lokaliseringer av LNG-anlegget. Planleggingen av Snøhvit LNG har pågått over lang tid, og en rekke alternativer er vurdert både i forhold til lokalisering, utbyggingsløsning til havs og ulike alternativer for utforming av de ulike deler av landanlegget. En del av disse alternativene ble forlatt på et tidlig stadium, og da datagrunnlaget for de ulike alternativer ikke var på samme nivå ble det vurdert som lite hensiktsmessig å presentere alle alternativer i konsekvensutredningen.

Departementet viser til at utbygger på bakgrunn av høringsuttalelsene utarbeidet en egen rapport med med supplerende underlagsdokumentasjon. I rapporten beskrives alternative utbyggingskonsept for energianlegget. Departementet forela rapporten for SFT for vurdering. Ulike alternativer for energianlegget tilknyttet LNG-anlegget vil for øvrig bli grundigere presentert i en egen konsekvensutredning for dette anlegget. SFT har valgt å vurdere supplerende underlagsdokumentasjon vedrørende alternative utbyggingsløsninger i forbindelse med konsekvensutredningsprosessen for energianlegget.

5 Høringsuttalelser relatert til miljøvurderinger av utslipp til luft

I høringsuttalelsene fra miljøforvaltningen vises det til at utbygging av Snøhvit-feltet vil føre til betydelige utslipp til luft. Både utslippene av CO₂, NO_x og VOC utgjør betydelige andeler av de samlede norske utslippene. Det pekes på at det er viktig at alle forhold av betydning for å iverksette avbøtende tiltak blir belyst på en tilfredsstillende måte. Etter miljøforvaltningens mening er det mangler ved konsekvensutredningen knyttet til vurderinger av endret luftkvalitet i nærområdene som følge av etablering av LNG-anlegget, vurdering av muligheten for deponering og anvendelse av utskilt CO₂, samt beskrivelse av alternative NO_x-reduserende tiltak og beskrivelse av utslippene av nmVOC og metan. Det etterlyses en vurdering av utslippene i forhold til Norges forpliktelser etter Kyoto-avtalen.

Kommentar: Departementet forutsetter at utbygger i den videre detaljplanlegging vurderer tiltak for å redusere utslipp til luft. Dette vil skje i samarbeid med SFT i forbindelse med utslippssøknaden for anlegget. Departementet viser til at rammebetingelsene for CO₂ - og NO_x -utslipp vil kunne ha stor betydning for prosjektets lønnsomhet. Utslipp til luft vil på vanlig måte bli konsesjonsbehandlet av SFT. Viktige retningslinjer for vurderingen av CO₂ -utslipp ble satt i forbindelse med Stortingets behandling av energimeldingen (Innst. S. nr. 122 (1999-2000)) og nedfelt av Miljøverndepartementet i retningslinjer til SFT av 23. juni 2000. Utslipp av CO₂ må sees i sammenheng med Norges oppfølging av internasjonale forpliktelser. Inntil et kvotesystem er på plass, skal det ikke stilles strengere krav til gasskraftprodusenter enn det gjøres ellers i Europa. Utslippene av NO_x vil bli særlig vurdert i forhold til lokale miljøforhold og forpliktelsene i Gøteborgprotokollen.

På vegne av utbygger har NILU som en del av grunnlagsarbeidet for konsekvensutredningen utført modelleringer for å studere påvirkning av luftkvalitet i nærområdene som følge av driften på LNG-anlegget. Resultatene angir maksimal konsentrasjon av NO₂ i avstand fra kilden, samt som middelverdier basert på meteorologiske data. Resultatene angir at belastningen fra LNG-anlegget vil utgjøre i størrelsesorden 1 % av det anbefalte luftkvalitetskriteriet for halvårsmiddelkonsentrasjonen av NO₂ . LNG-anlegget har med andre ord er en minimal effekt på lokal luftkvalitet.

6 Høringsuttalelser relatert til utredning av 0-alternativet

I uttalelsene fra miljøforvaltningen pekes det på at 0-alternativet, dvs situasjonen dersom prosjektet ikke igangsettes, bør utredes også for andre konsekvenser enn de samfunnsmessige.

Kommentar: Departementet viser til at konsekvensutredningen gir en grundig dokumentasjon av hvilke naturressurser som finnes i influensområdet, inkludert viktige fiskeressurser. De betraktninger om forekomst og utvikling av disse som presenteres, tilsvarer en situasjon uten Snøhvit LNG (0-alternativet).

7 Høringsuttalelser relatert til miljøkonsekvenser knyttet til klargjøring og oppstart av rørledning

I sin høringsuttalelse anser Statens forurensningstilsyn at konsekvensutredningen er mangelfull mht vurdering av miljørisiko og avbøtende tiltak knyttet til utslipp av kjemikalier ved trykktesting og oppstart av rørledninger. Tilsvarende synspunkter gjøres gjeldende mht biologisk mangfold og påvirkning på økosystemet som følge av klargjøring av rørtrasé. Havforskningsinstituttet viser i sin uttalelse til at operasjonelle utslipp i forbindelse med utbygging og drift er tilfredsstillende beskrevet, og støtter generelt de effektvurderinger som er gjort.

Kommentar: Mht til utslipp knyttet til klargjøring og trykktesting av rørledninger er erfaringene fra tidligere gjennomførte rørledningsprosjekter at utslippene ikke anses å medføre signifikante miljøeffekter, og at virkningene er avgrenset til vannmassene umiddelbart ved utslippstedet. For øvrig vil slike utslipp bare skje i samsvar med utslippstillatelse fra SFT.

Erfaringer fra tidligere rørledningsprosjekter viser at påvirkning av bunnfaunaen som følge av installering av og eventuell steindumping på nye rørledninger er av lokal karakter, avgrenset til nærområdet umiddelbart ved rørledningene. Basert på tidligere erfaringer forventes det ikke at biologisk mangfold er truet eller at økosystemet vil kunne påvirkes som følge av installering eller drift av rørledninger knyttet til Snøhvit LNG. Det er ikke påvist koraller ved undersøkelser i de aktuelle områder for utbygging. Det vil bli utført ytterligere undersøkelser for å avdekke eventuelle forekomster av koraller i forbindelse med detaljplanleggingen av rørledningstraséen og installasjoner på feltet.

8 Høringsuttalelser relatert til miljøvurderinger av utslipp til sjø

Det framgår av uttalelsene fra miljøforvaltningen at en anser konsekvensutredningen som mangelfull mht vurderinger av mulige effekter som følge av utslipp til sjø både fra LNG-anlegget og på feltet. Det heter videre at en bl a anser miljøvurderingene knyttet til utslipp til sjø fra LNG-anlegget som uakseptable, da vurderingene er basert på fortynningsprinsippet. At vurderingene er basert på fortynningsprinsippet innebærer at vurderingene er relatert til effekter av avløpsvann blandet med store mengder kjølevann.

Kommentar: I sitt tilsvar til merknadene ovenfor har utbygger presisert at en i konsekvensutredningen har lagt vekt på å vurdere sannsynligheten for skade på grunnlag av den konsentrasjonen som organismer i resipienten opplever. Ved å slippe ut vann fra de biologiske renseanlegget sammen med kjølevann vil man oppnå at konsentrasjonen av hydrokarboner, kjemikalier og metaller i resipienten er under den nedre effektgrensen for alle komponentgrupper som er vurdert før utslipp til sjø. Blanding av kjølevannet og utslippsvannet fra det biologiske renseanlegget vil ikke påvirke den totale mengden hydrokarboner, metaller og kjemikalier som går til utslipp.

Dersom det biologiske renseanlegget er ute av drift og utslippet går til sjø, vil det oppstå en situasjon der man får forhøyede konsentrasjoner over den nedre effektgrensen i området rundt utslippspunktet. Størrelsen på dette området er ikke fastlagt i konsekvensutredningen, men vil følges opp i en ytterligere studie som vil foreligge før det søkes om utslippstillatelse for anlegget. I denne studien vil en se på forhold som komponentenes nedbrytning, spredning og avsetning i resipienten. Det vil også bli etablert beredskapsplaner som dekker uforutsette utslipp eller hendelser ved renseanlegget.

I høringsuttalelsen fra SFT pekes det på at konsekvensutredningen er mangelfull mht. vurdering av effekter som følge av utslipp av hydraulikkvæske til sjø fra brønnene på Snøhvit.

Kommentar: Det framgår av konsekvensutredningen at konsentrasjonen av hydraulikkvæsken som slippes ut er svært lav. Det har i løpet av de siste årene foregått en kontinuerlig utvikling av nye og mer miljøvennlige hydraulikkvæsker for undervannsanlegg. Hydraulikkvæsken som er tenkt benyttet, er utviklet i samråd med SFT, og den er fullt ut nedbrytbar i naturen.

I høringsuttalelsen fra SFT pekes det på at konsekvensutredningen er mangelfull mht miljørisiko og avbøtende tiltak i forhold til formasjonsvann og utkondensert vann.

Kommentar: I konsekvensutredningen for Snøhvit settes det likhetstegn mellom kondensvann og destillert vann, og dette er en feil. Feilen ligger kun i teksten og ikke i vurderingene som er blitt gjort knyttet til vurdering av miljørisiko forbundet med utslipp til sjø. Det er i vurderingene av miljørisiko knyttet til utslipp til sjø fra Snøhvit landanlegg tatt hensyn til sammensetningen av kondensvann. Det er her tatt utgangspunkt i et gjennomsnitt av komponentsammensetning i produsert vann fra Troll A og Sleipner. Kondensert vann inneholder mer av de lette komponentene (BTEX, naftalener) og mindre av de tyngre (PAH og fenoler) enn formasjonsvann. Mesteparten av vannet som går inn på det biologiske renseanlegget kommer fra regenereringsanlegget for glykol (MEG) og fra overflatevann.

Videre anser SFT at konsekvensutredningen er mangelfull mht opplysninger om kjølevannet, miljøvurderinger og avbøtende tiltak.

Kommentar: Miljøvurderinger av plankton, strandsone, marine pattedyr og fisk utført av Akvaplan-niva viser at miljøkonsekvensene av kjølevannutslipp er neglisjerbare. Utbygger vil etablere et overvåkingsprogram for område og ressurser som kan bli berørt av kjølevannsutslipp.

Departementet forutsetter at utbygger i den videre detaljplanlegging vurderer tiltak for å redusere utslipp til sjø. Dette vil skje i samarbeid med SFT i forbindelse med utslippssøknaden for anlegget.

Departementet viser til supplerende underlagsdokumentasjon som utbygger utarbeidet for å dekke de punkter som ble påpekt som mangelfullt utredet. Departementet forela dokumentasjonen for SFT og Fiskeridepartementet, for en gjennomgang av kommentarer til dokumentasjonen vises det til avsnitt 3.5. Fiskeridepartementet hadde ingen kommentarer til dokumentasjonen. MD oversendte SFTs vurdering av underlagsdokumentasjonen til OED i brev av 27. november. I brevet bemerker MD at ytterligere dokumentasjon av konsekvenser av utslipp til sjø må tilveiebringes i den videre prosjekteringsfasen før utslippssøknaden. MD sier videre at de anser utredningsplikten for Snøhvit LNG for å være oppfylt i denne omgang, og at ytterligere dokumentasjon knyttet til konsekvenser av utslipp til luft og sjø vurderes som deler av de ordinære prosessene i forbindelse med den kommende konsekvensutredning og konsesjonsbehandling av energianlegget.

9 Høringsuttalelser relatert til akuttutslipp

I høringsuttalelsen fra SFT etterlyses analyser av Snøhvit-kondensatets fysikalske egenskaper og vurdering og beregning knyttet til spredning og drift i vannsøylen og på vannoverflaten. Flere høringsinstanser etterlyser også nærmere informasjon om miljørisiko forbundet med akutte utslipp fra skipstrafikk.

Kommentar: Etter at konsekvensutredningen ble sendt på høring har utbygger framskaffet tilleggsinformasjon om Snøhvit-kondensatets forvitringsegenskaper og oppdaterte spredningsberegning basert på disse. Tilleggsinformasjon viser at Snøhvit kondensatet er parafinsk med høyt innhold av lette komponenter. Det meste av kondensatdråpene vil være så små at de dispergeres direkte i vannsøylen, og svært lite av kondensatet vil dermed komme til overflaten. Basert på tilleggsinformasjonen har utbygger gjort en oppdatert vurdering av de miljømessige konsekvensene av akuttutslipp, og har hatt en videre dialog med SFT om dette forholdet. Endelig beredskapsanalyse og -plan for akuttutslipp fra feltet, fra rørledninger og fra skip vil utarbeides nærmere oppstart, og i henhold til NOFOs totalplan.

10 Høringsuttalelser relatert til utredning av ballastvannproblematikken

I høringsuttalelsene fra fiskeriforvaltningen og Norges Fiskarlag etterlyses en nærmere redegjørelse for hvordan ballastvannproblematikken skal håndteres for å unngå utilsiktet spredning av fremmede organismer.

Kommentar: Departementet viser til at det er utarbeidet tilleggsinformasjon om håndtering av ballastvann på LNG-skipene. Gjennom dette arbeidet beskrives risikoen for overføring av uønskede arter til det aktuelle farvann og mulige konsekvenser av dette. Siktemålet er videre å framskaffe supplerende kunnskap mht alternative strategier for håndtering og behandling av ballastvann på både eksisterende retningslinjer og en gjennomgang av status for pågående utvikling av internasjonale regler (IMO). Det pågående arbeidet vil utgjøre et viktig grunnlag ved valg av løsning m h t håndtering av ballastvann.

11 Høringsuttalelser relatert til overvåkingsprogram

I høringsuttalelser fra miljøforvaltningen og fiskerforvaltningen forutsettes det etablert et miljøovervåkingsprogram omkring Snøhvit. Direktoratet for naturforvaltning framhever i sin høringsuttalelse viktigheten av overvåking av Spesielt Miljøfølsomme Områder (SMO-områder) hvor kunnskapen av mulig påvirkning er begrenset. Strenge «føre-var» hensyn må derfor også legges til grunn for aktiviteten. Direktoratet anmoder utbygger om å vurdere eventuelt behov for innhenting av referansemateriell sett i lys av EUs kommende vanndirektiv.

Kommentar: Utbygger bekrefter at det skal etableres et spesifikt overvåkingsprogram tilknyttet Snøhvit LNG. Vannsøyleovervåking og/eller biomarkør studier vil bli foretatt ved LNG-anlegget, hvor de fleste driftsutslipp vil finne sted. Muligheten for å innlemme overvåking av SMO-områder i dette programmet vil bli prioritert. Utbygger vil også vurdere muligheten for innhenting av referansemateriell i henhold til EUs kommende vanndirektiv, slik direktoratet anbefaler.

12 Høringsuttalelser relatert til forholdet til fiskeriene

I uttalelsene fra fiskeriforvaltningen pekes det på at området til havs som berøres av den planlagte utbyggingen er viktig for både den lokale flåte og den øvrige norske flåte. Både fiskeriforvaltning og Norges Fiskarlag trekker fram at det må fokuseres på tiltak og valg av løsninger som reduserer ulemper for fiskerne, og etableres systemer for overvåking av miljø og fiskekvalitet.

Kommentar: Utbygger slutter seg til denne vurderingen og understreker at de løsninger som velges i størst mulig grad vil ta hensyn til utøvelsen av fisket. Utbygger legger opp til en nær dialog med fiskeriinteressene i den videre planleggingen. Det skal også utarbeides en beredskapsplan som ivaretar fiskerienes og oppdrettsnæringens interesser i forhold til krav om informasjon og markeder («frisk mat»).

13 Høringsuttalelser relatert til maritime forhold

Hammerfest Havnevesen påpeker i sin høringsuttalelse at sikringsfeltet rundt Melkøya betyr at Melkøysundet stenges for uvedkommende skipstrafikk. Havnestyret påpeker nødvendigheten av at utbygger enten stenger Melkøysundet fysisk eller påtar seg vaktholdet i sikringsfeltet. Havnestyret ber de berørte myndigheter vurdere seilingsled gjennom sundet særlig for mindre fartøy. Kystverket og Kystdirektoratet presenterer også synspunkter mht praktiseringen av en sikkerhetssone som medfører stenging av Melkøysundet. Fiskeridepartementet peker i sin høringsuttalelse på at det savnes en vurdering av rørledningstraséen og mulige konsekvenser for inn- og utseiling for LNG-skip.

Kommentar: Utbygger viser til at Havnestyrets merknader er helt i tråd med konsekvensutredningen og de foreslåtte avbøtende tiltak. Det er viktig å presisere at utbygger i den videre planprosess vil ha kontakt og dialog med berørte myndigheter spesielt Hammerfest Havnevesen ved Havnefogden. Nødvendige tiltak vil bli utarbeidet i henholdt til bestemmelsene i havne- og farvannsloven. Restriksjonene på ferdsel innen sikringsfeltet fastlegges av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern.

I den videre prosjektering av rørledningen vil det bli gjennomført studier hvor maritim sikkerhet fokuseres. I dette arbeidet vil utbygger ha en tett dialog med Kystdirektoratet. Forhold knyttet til seilingsleder til og fra anlegget vil det også søkes om tillatelse for i henhold til bestemmelsene i havne- og farvannsloven.

14 Høringsuttalelser relatert til kulturminner og kulturmiljø

Riksantikvaren finner konsekvensutredningen tilfredsstillende i forhold til utredningsprogrammet når det gjelder kulturminner og kulturmiljø. Sametinget foreslår i sin høringsuttalelse at kulturhistorien for området rundt Melkøya dokumenteres og gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Kommentar: Utbygger opplyser at kulturhistorien vil bli beskrevet og publisert av Tromsø Museum.

15 Høringsuttalelser relatert til reindrift

Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark peker på at Snøhvit-utbyggingen vil presse reinen bort fra de nordligste områder på Kvaløya. En ber om at anleggsarbeidene legges til senhøstes, vinter og senvinters. Reindriftsnæringen peker videre på at økt aktivitet som følge av Snøhvit-utbyggingen vil føre til tapt areal for næringen ifbm relokaliseringen av Telenors senderanlegg. Reindriftsagronomen anbefaler at OED foretar en konsekvensutredning for reindriften som følge av Snøhvit-utbyggingen.

Kommentar: Departementet viser til at utbygger i etterkant av høringen vurderer en alternativ lokalisering for senderanlegget. Det er videre lagt opp til et bilateralt samarbeid mellom utbygger og reindriftsnæringen. Departementet anser at det ikke er nødvendig å gjennomføre en full konsekvensutredning iht plan- og bygningsloven knyttet til virkninger av Snøhvit-prosjektet for reindriftsnæringen.