3 Konsekvensutredning

I henhold til bestemmelsene i petroleumsloven og plan- og bygningsloven er det utarbeidet en konsekvensutredning som dekker utbygging og drift av gass/kondensat-forekomstene på Snøhvit-feltene, samt anlegg for transport av brønnstrømmen til land, LNG-anlegg på Melkøya ved Hammerfest og utskipning av produktene fra anlegget til markedet.

Utredningen gir en oversikt over virkninger en gjennomføring av plan for utbygging og drift og plan for anlegg og drift antas å få for annen næringsvirksomhet og allmenne interesser, herunder naturmiljøet. Utredningen viser blant annet hvordan hensyn til miljø- og fiskerimessige forhold er ivaretatt gjennom utformingen av tekniske løsninger. Utredningen angir videre forslag til avbøtende tiltak.

Melding med forslag til utredningsprogram for Snøhvit-feltene ble oversendt Olje- og energidepartementet i februar 1998. Departementet sendte deretter utredningsprogrammet ut på høring til berørte instanser. Utredningsprogrammet og innkomne høringsuttalelser danner grunnlaget for konsekvensutredning av Snøhvit-feltene med tilhørende rørledninger og landanlegg. Departementet fastsatte utredningsprogrammet i mars 1999. Konsekvensutredningen for Snøhvit LNG er utarbeidet i henhold til det fastsatte programmet og de høringsuttalelser som er mottatt.

Etablering av et energianlegg på Melkøya knyttet til LNG-anlegget, samt installering av nytt ledningsnett fra Melkøya til Skaidi, krever konsesjon fra NVE. Energianlegget skal konsekvensutredes og konsesjonsbehandles separat etter energiloven og plan- og bygningsloven. Konsekvensutredning for energianlegg og kraftlinjer ferdigstilles januar 2002. I henhold til energiloven skal konsesjonssøknad ikke forelegges Stortinget for behandling, men avgjøres av NVE. For å få et helhetlig bilde av alle konsekvenser knyttet til Snøhvit-prosjektet er energianlegget likevel beskrevet i konsekvensutredningen for Snøhvit LNG. Videre har utbygger også utarbeidet supplerende underlagsdokumentasjon knyttet til energianlegget i høringsprosessen. Den separate konsekvensutredningen for energianlegget omfatter således ingen nye hovedtema utover det som allerede er utredet i forbindelse med konsekvensutredning for Snøhvit LNG.

Nedenfor følger en gjennomgang av hovedpunktene i konsekvensutredningen for Snøhvit LNG, rørledninger og landanlegg. En gjennomgang av høringsinstansenes kommentarer samt departementets og utbyggers merknader er gitt i vedlegg.

3.1 Miljømessige virkninger

Plan for utbygging samt plan for anlegg og drift omhandler gass og kondensat. Gass er ikke antatt å medføre uønskede virkninger på naturmiljøet lokalt ved et eventuelt uhellsutslipp. Kondensat er en fargeløs og meget lett olje, som etter et eventuelt søl har en oppholdstid på havoverflaten som er svært kort sammenlignet med andre oljetyper. Miljørisikoanalyser som er utført konkluderer også med at risikoen for miljø fra et utslipp av kondensat er lav. Likevel er det blant annet utført grundig kartlegging av sårbare ressurser i området, og det er lagt vekt på å sikre gode utbyggingsløsninger med lav risiko for uønskede hendelser. I tillegg er det utført vurderinger av tiltak/beredskap.

Den planlagte driften av anlegget skal ikke skade miljøet («0-utslipps-filosofien»). Dette betyr at det i en driftssituasjon ikke skal forekomme miljøskadelige utslipp. Kun mindre mengder produsert vann kan forekomme, og dette vil bli renset gjennom landanleggets biologiske renseanlegg før utslipp til sjø. Alle utslipp til sjø vil foregå i henhold til tillatelse fra SFT. Utslippene planlegges gjort på 40 meters dyp på nordsiden av Melkøya i et område med god strøm. Konsekvensene fra utslippene vurderes i konsekvensutredningen som små og svært lokale.

Karbondioksid (CO₂), som inngår naturlig i fødestrømmen fra Snøhvit-feltene, vil bli separert ut, transportert via rørledning tilbake til feltet og reinjisert. På denne måten spares atmosfæren for et CO₂-utslipp til miljøet over anleggets levetid anslått til i størrelsesorden 23 millioner tonn. Selve driften av anlegget skjer vha. beste tilgjengelige teknologi. Energianlegget vil imidlertid medføre et utslipp av CO₂. Dette er beregnet til 860.000 tonn pr. år. Utslippet vil utgjøre omtrent 2 % av Norges totale CO₂-utslipp. Utslippene av nitrogenoksider (NO_X) fra anlegget vil ligge i størrelsesorden 635 tonn per år i en normal driftssituasjon. Nitrogenavsetningene i influensområdet er i dag generelt lave, og bidragene fra Snøhvit vil utgjøre et minimalt tillegg. Den totale avsetningen vil være lav i forhold til naturens tålegrense.

Selve etableringen av LNG-anlegget på Melkøya vil medføre en del konsekvenser på kultur- og naturmiljø, samt i forhold til landskap og estetikk. Etableringen av anlegget vil føre til at forekomster av kulturminner på Melkøya går tapt i sin nåværende form. Det ble derfor utført omfattende arkeologiske utgravinger på øya sommeren 2001 (avsluttende arbeider vil finne sted sommeren 2002) for å ta vare på dette materialet. Det er gjennomført en egen landskapsanalyse av landanlegg samt adkomstveier. Estetiske forhold er tillagt stor vekt ved plassering/utforming av landanlegget.

Etableringen av landanlegget vil fortrenge en del hekkende fugl. Konsekvensen av dette er likevel kun vurdert som av mindre betydning fordi fuglene antas å etablere seg på andre eksisterende lokaliteter i området.

3.2 Virkninger for fiskeri og andre naturbaserte næringer

Utbygger har i konsekvensutredningsprosessen hatt en tett dialog med lokale fiskeri-interesser. De ulike problemstillinger og løsninger har således vært diskutert mellom partene, for å komme frem til løsninger som er akseptable for utbygger og som samtidig ikke gir vesentlige negative konsekvenser for fiskerne.

Snøhvit-området og rørledningstrasèen ligger i et område som har nasjonal viktighet som fiskefelt, og som er av stor betydning for lokal fiskeflåte. Bunnfisk er primær fangstkilde, men også sei, lodde og reker er viktige i perioder.

Fra et fiskerimessig synspunkt er feltutbygging og rørledninger av størst interesse. Feltet bygges ut med havbunnsinnretninger som vil være overtrålbare. I konsekvensutredningen vurderes feltinnretningene således i praksis ikke til å ha noen nevneverdig virkning på fiskeriene.

Legging av rørledningene vil i størst mulig grad foregå i en periode som er gunstig med tanke på fiske i området. Rørleggingen vil planlegges slik at fiskefartøyer kan planlegge sin aktivitet og eventuelt styre unna rørleggingsaktiviteten. Det forventes således ikke nevneverdige negative konsekvenser for fiske i anleggsperioden.

På grunn av bunntopografiske forhold vil det være nødvendig å benytte stein til å understøtte og stabilisere rørledningene. Stein kan skape problemer for trålfiskerne ved at den ødelegger redskap, fangst, eller transportbånd/pumper ombord eller på fiskemottak. Det vil derfor bli brukt så lite stein som sikkerhetsmessig tilrådelig, og det vil bli vurdert dimensjonering av steinfyllingene for å avbøte negative virkninger. Steinfyllingene vil også bli markert på kart slik at fiskerne kan unngå disse områdene.

Virkninger for oppdrettsnæringen i anleggs- og normal driftsfase forventes å være svært små. Et eventuelt uhellsutslipp av kondensat kan imidlertid gi negative virkninger. Tiltak iverksettes for å begrense virkningene av en slik hendelse. Virksomheten vil også medføre at en del areal båndlegges mot potensiell fremtidig etablering av nye oppdrettsanlegg.

Det er reindrift på Kvaløya, men ikke på Melkøya. I følge konsekvensutredningen vil den planlagte virksomheten i liten grad medføre påvirkning av denne næringen. Anleggsarbeider kan imidlertid virke negativt inn på rein i perioden med kalving. Under normal drift vil kun trafikk i området til tunnelen (på Meland) ha betydning for rein i området, og virkningen er antatt å være liten.

3.3 Virkninger for samfunn

De samlede investeringer i Snøhvit-prosjektet er om lag 40 milliarder 2001-kroner, hvorav 28 milliarder kommer i første fase (2002-2006). Basert på anslag for petroleumspriser og valutakurser antas inntektene fra prosjektet å bli ca 140 milliarder 2001-kroner (2006-2030).

Hammerfest har vært preget av en generell befolkningsnedgang de siste ti-årene. Normal utvikling (0-alternativet) vil være en fortsatt nedgang i folketallet. Ny virksomhet til området er derfor positivt på flere måter, både befolkningsmessig og ved at området blir tilført investeringer og kompetanse som igjen kan gi ringvirkninger lokalt og regionalt. Utbyggingen av Snøhvit gir en lang og stabil driftsvarighet.

Det er gjort beregninger for å vurdere hvor store leveranser investeringene i Snøhvit vil gi nasjonalt og regionalt/lokalt. De norske vare- og tjenesteleveransene i første fase er beregnet til ca 10 milliarder kroner, mens de regionale leveransene vil være ca 600 millioner kroner. De beskjedne lokale leveransene skyldes at mye av investeringene vil kreve spesialtjenester/-utstyr som ikke kan tilbys i området. De største andelene av regionale leveranser vil være innen bygg og anlegg, varehandel, transport og annen tjenestevirksomhet.

Basert på investeringene og fordelingen av antatte leveranser er det utarbeidet estimater for sysselsetting. Den totale anleggsaktiviteten i perioden 2002-2006 er forventet å gi 28.000 årsverk, hvorav vel 2/3 kommer i tilknytning til landanlegget. De regionale sysselsettings-virkningene i anleggsfasen forventes å være fra 100 til knapt 400 årsverk, med en topp i 2005. Snøhvitprosjektet antas å heve sysselsettingsnivået i Hammerfest med 350-400 arbeidsplasser i driftsfasen. Av disse vil ca 180 være ansatt ved LNG-anlegget på Melkøya. Det er forventninger om at byen på sikt kan få flere arbeidsplasser som en konsekvens av generell næringsutvikling i tilknytning til Snøhvitprosjektet.

En etablering av et industrianlegg i Hammerfest skaper muligheter, men også betydelige utfordringer for et lite samfunn. Boligmarked, infrastruktur, arealbruk og kommunal økonomi vil bli utfordret. Kommunens økonomi er for tiden svak.

Det har gjennom planleggingen av Snøhvit vært tett dialog mellom Hammerfest kommune og utbygger. Dette samarbeidet planlegges videreført fremover. I denne forbindelse har Hammerfest kommune framsatt et ønske om at operatøren i samarbeid med vertskommunen utreder alternativ bruk av kjølevann, varmtvann/damp og gass til industriell og kommersiell utnyttelse.

Utskipning av produkter fra Melkøya vil gi en økt maritim aktivitet i området, med forholdsvis store fartøy og flere taubåter. Det er imidlertid oversiktlige skipsleder med god dybde og god manøvreringsmulighet i området. LNG-skip forventes å anløpe hver 6. dag, LPG/kondensatskip ca en gang i måneden, noe som må anses som en forholdsvis beskjeden aktivitet. Det etableres særskilte sikkerhetssystemer for å ivareta sikkerheten knyttet til utskipingen fra anlegget.

3.4 Tiltak for å redusere negative virkninger av Snøhvit LNG samt oppfølgende undersøkelser

I konsekvensutredningsprosessen er det angitt en rekke tiltak for å avbøte og redusere negative virkninger som følge av Snøhvit LNG.

Tiltak vil igangsettes for å bevare landskapet i størst mulig grad. Dette gjøres ved å redusere skjæringer og fyllinger, skåning av strandområdet nord på Melkøya, samt avbøting ved istandsetting av terreng, beplantning mm.

For å bevare arkeologiske kulturminner blir det utført betydelige utgravinger på Melkøya i løpet av 2001 og 2002. Flere andre tiltak vurderes også og vil diskuteres med relevante myndigheter.

For å redusere eventuelle negative virkninger på miljø fra utslipp og avfallsgenerering utarbeides rutiner og systemer, samt at det vil være en kontinuerlig oppfølging, overvåking og forbedring hvor dette finnes aktuelt. Det etableres konkrete program for miljøovervåking knyttet til landmiljø samt havmiljø både ved LNG-anlegget og på feltene offshore. Beredskapsplaner og -systemer etableres for å ivareta forhold knyttet til eventuelle akutte utslipp til sjø fra drift og transport.

Rutiner for varsling av innseiling, anløp og utseiling vil utarbeides og således redusere belastningen for fiskere og maritim virksomhet i området. Betydelige systemer utvikles for å sikre en trygg maritim aktivitet i området, bl.a. vil det i forbindelse med prosjekteringen av rørledningen bli gjennomført studier der maritim sikkerhet vektlegges.

Et nært samarbeid er opprettet med Hammerfest kommune for å ivareta virkninger i forhold til samfunnet lokalt på en best mulig måte. For å besørge et tettest mulig samarbeid etablerer Statoil et lokalt kontor/kontaktpunkt i Hammerfest.

3.5 Høring av konsekvensutredningen

Konsekvensutredningen for Snøhvit LNG ble sendt ut på høring 9. april 2001 og hadde høringsfrist 9. juli 2001. Departementet hadde et møte med Statoil som operatør for Snøhvit-lisensen 23. august 2001 om de innkomne høringsuttalelsene.

Følgende hovedproblemstillinger ble tatt opp av høringsinstansene:

Snøhvitprosjektets betydning for lokalsamfunnet

Prosjektet vil få betydning for næringsliv, sysselsetting, kompetanseoppbygging m.v. regionalt og lokalt (i Hammerfestområdet). Ny kompetanse vil bli tilført og området får et mer variert arbeidstilbud. Det er store utfordringer knyttet til LNG-anlegget på Melkøya og integrering i Hammerfest-samfunnet. Det har vært et godt samarbeid mellom utbygger og kommune for å løse disse.

Utslipp til luft

Det er iverksatt omfattende tiltak for å redusere utslipp til luft. Resterende utslipp er likevel en miljøpolitisk utfordring. Departementet viser til at utslipp av CO₂ må sees i sammenheng med Norges oppfølging av internasjonale forpliktelser og mulige fremtidige kvoteordninger for CO₂. Dette vil bli behandlet i den kommende tilleggsmeldingen til Klimameldingen. Utslipp av NO_x vil være lave i forhold til naturens tåleevne. Dette sammen med betydelige rensekostnader gjør at det ikke er kostnadseffektivt å installere renseteknologi for å oppnå lavere NO_x-utslipp enn det bruk av beste tilgjengelige teknologi vil gi.

Utslipp til sjø

I henhold til konsekvensutredningen vil prosjektet ikke medføre miljøskadelige utslipp til sjø, og utbygger vurderer derfor ikke dette som et miljømessig problem. Med de avbøtende tiltak og overvåkingsprogrammer som er forutsatt, samt den videre prosess mot miljømyndighetene i forbindelse med behandling av utslippssøknaden, anser departementet utslippene til sjø å kunne bli ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

Fiskeri

Det har vært en dialog mellom utbygger og fiskerinæringen gjennom konsekvensutredningsprosessen. Etter departementets vurdering har utbygger håndtert hensynet til fiskerinæringen på en konstruktiv måte.

Supplerende underlagsdokumentasjon

Utbygger har utarbeidet supplerende underlagsdokumentasjon på områder som ble påpekt å være mangelfullt utredet, hovedsakelig knyttet til problemstillinger vedrørende utslipp til luft og sjø. Dokumentasjonen omhandler alternative offshore utbyggingsløsninger, alternative energianlegg, utslipp av kjølevann, ballastvannproblematikk tilknyttet LNG-transport og supplerende miljøvurderinger knyttet til utslipp til sjø fra landanlegget.

Dokumentasjonen ble forelagt SFT og Fiskeridepartementet. Fiskeridepartementet hadde ingen kommentarer.

SFTs vurdering av underlagsdokumentasjonen ble oversendt MD i et brev av 25. oktober. SFT sier i sitt brev at utbygger har framskaffet omfattende og verdifull tilleggsinformasjon for Snøhvit LNG, slik at konsekvensutredningen samlet langt på vei tilfredsstiller utredningsplikten. SFT mener det likevel fortsatt er enkelte forhold som ikke er tilstrekkelig utredet. SFT forutsetter at manglene som påpekes i dette brevet blir dokumentert i løpet av prosjekteringsfasen og i god tid før utslippssøknaden ferdigstilles, og oppfordrer utbygger til å holde kontakt med SFT i den videre prosessen. SFT sier videre at tilleggsinformasjonen med henhold til utslipp til luft vil bli vurdert i tilknytning til kommende konsekvensutredning for energianlegget.

MD oversendte SFTs vurdering av underlagsdokumentasjonen til OED i brev av 27. november. I brevet bemerker MD at ytterligere dokumentasjon av konsekvenser av utslipp til sjø må tilveiebringes i den videre prosjekteringsfasen før utslippssøknaden. MD sier videre at de anser utredningsplikten for Snøhvit LNG for å være oppfylt i denne omgang, og at ytterligere dokumentasjon knyttet til konsekvenser av utslipp til luft og sjø vurderes som deler av de ordinære prosessene i forbindelse med den kommende konsekvensutredning og konsesjonsbehandling av energianlegget.

Oppfyllelse av utredningsplikten

De samlede miljø- og samfunnsmessige konsekvenser som følge av Snøhvit-prosjektet er etter departementets vurdering tilstrekkelig utredet som beslutningsgrunnlag for vedtak om godkjenning av plan for utbygging og drift. Det er ikke identifisert behov for avbøtende tiltak ut over hva som er omtalt. KU viser at Snøhvit-utbyggingen kan gjennomføres innenfor miljømessig forsvarlige rammer.

En gjennomgang av høringsuttalelsene sammen med departementets og utbyggers kommentarer er gitt i vedlegg.