7 Departementets merknader

Det er betydelige faste kostnader forbundet med å drive det omfattende nettet BaneTele disponerer. Selskapet er derfor avhengig av store trafikkvolumer for å oppnå lønnsomhet. BaneTele har fortsatt ikke opparbeidet den markedsmessige posisjonen som trengs for å oppnå tilstrekkelige trafikkvolumer. Økt volum er en forutsetning for en fortsatt god utvikling, og det kan stilles spørsmål ved om selskapets virksomhet er kommersielt bærekraftig uten et operativt samarbeid med en partner som kan bidra til å generere en betydelig trafikkvekst.

Bredbåndsalliansens kjøp av Ventelos norske virksomhet i desember 2007 har skapt muligheter for en styrket industriell utvikling i BaneTele. En samordning mellom Ventelo og BaneTele kan tilføre BaneTele nødvendig trafikkvolum og muliggjøre uttak av synergier gjennom en samordning av selskapenes verdikjeder. Dette kan lette selskapenes arbeid med å møte etterspørselen etter kombinerte tjenester og prispresset i markedet. BaneTele og Ventelos samlede markedsposisjon i bredbåndsmarkedet kan styrkes og konkurransen bedres.

Det er vanskelig å se for seg at den nødvendige grad av samspill mellom Ventelo og BaneTele kan realiseres uten en enhetlig eierløsning for de to selskapene. Dersom staten velger å beholde sin 50 pst. eierandel i BaneTele, vil staten og de bakenforliggende eierne i Bredbåndsalliansen kunne stå overfor mulige interessekonflikter som følge av at deres eierskap befinner seg på ulike nivåer.

I oktober 2008 tilbød Bredbåndsalliansen staten en eierandel i en konstellasjon bestående av Bredbåndsalliansen, Ventelo og BaneTele, «nye Bredbåndsalliansen» i bytte mot statens eierandel i BaneTele. Staten ville da også få opsjon på å selge seg ut av «nye Bredbåndsalliansen» innen 2010 til en på forhånd avtalt pris. Alternativt var Bredbåndsalliansen villig til å kjøpe statens aksjer i BaneTele for et nærmere angitt beløp.

Etter departementets vurdering burde en eventuell statlig eierandel i «nye Bredbåndsalliansen» være betydelig høyere enn hva som var lagt til grunn i det fremlagte tilbudet, hensyntatt en rimelig fordeling av synergier og forlengelse av statens salgsrett. Bredbåndsalliansens tilbud ble ansett som for lavt til å gi staten en rimelig andel av forventet verdiutvikling i «nye Bredbåndsalliansen». Departementet vurderte også statens salgsopsjon til å ha en verdi som er vesentlig høyere enn den prisen Bredbåndsalliansen tilbød for aksjene.

Bredbåndsalliansens tilbud ble derfor avvist. Staten tilbød i stedet, jf. kap. 5, med forbehold om Stortingets samtykke, å bytte sin eierandel i BaneTele mot en vesentlig høyere eierandel i «nye Bredbåndsalliansen». Dette tilbudet forutsatte også at salgsretten ble videreført ut 2010. Alternativt ville staten, med forbehold om Stortingets samtykke, benytte seg av salgsretten. Bredbåndsalliansen avviste statens foreslåtte bytteforhold, og har konstatert at staten nå vil utøve sin salgsrett.

Den betydelige uenigheten om bytteforhold mellom departementet og Bredbåndsalliansen skyldes i hovedsak forskjeller i vurdering av fremtidig verdiutvikling for Ventelo og BaneTele, samt ulike vurderinger av avkastningskrav. Videre har departementet lagt en viss vekt på at det ikke kan utelukkes at eierne av «nye Bredbåndsalliansen» må skyte inn ny egenkapital i selskapet på et fremtidig tidspunkt. Dersom staten i en slik situasjon ikke ønsker å delta med ytterligere kapital, vil statens eierandel utvannes.

Departementet har vurdert en samordning mellom BaneTele og Ventelo som industrielt riktig, og ønsket i utgangspunktet å ta del i den forventete verdiskapningen som vil følge av en samordning mellom BaneTele og Ventelo. Det har derfor vært arbeidet med løsninger som ville muliggjort et bytte av statens eierandel i BaneTele mot en eierandel i «nye Bredbåndsalliansen». Departementet har i denne sammenheng lagt vekt på en forsvarlig langsiktig forvaltning av statens verdier. Staten og Bredbåndsalliansen har imidlertid ikke kunnet enes om grunnlaget for et bytte. I en slik situasjon må det søkes alternative løsninger som sikrer en god industriell utvikling for BaneTele og som for øvrig er i tråd med de politiske målsettingene for statens eierskap i selskapet. Departementet anser en utøvelse av statens salgsrett overfor Bredbåndsalliansen som den beste løsningen i den foreliggende situasjon.

Utøvelse av salgsretten frigir en større verdi for staten enn verdien av den tilbudte statlige eierandelen i et nytt selskap. En samordning av BaneTele og Ventelo, der BaneTele tilføres nødvendig trafikkvolum og der synergier og stordriftsfordeler kan realiseres, muliggjøres i den foreliggende situasjon ved at staten selger sine aksjer i BaneTele. «Nye Bredbåndsalliansen» sin samlede nettstruktur vil få styrket sin evne til å levere ende-til-ende løsninger for bredbåndskapasitet, og vil kunne bidra til å skape en mer effektiv konkurransesituasjon i bredbåndsmarkedet. Dette er i tråd med statens mål for eierskapet i BaneTele. Videre vil den samlede fiberkapasiteten i «nye Bredbåndsalliansen» trolig være mer enn tilstrekkelig for den elektroniske fastnettrafikken i lang tid fremover, slik at «nye Bredbåndsalliansen» vil være avhengig av å opprettholde et åpent og leverandøruavhengig stamnett. «Nye Bredbåndsalliansen» sine eiere vil fortsatt ha sterke insentiver til å samordne eksisterende infrastruktur. Ettersom disse eierne i all hovedsak er offentlig eide kraftselskaper, sikres fortsatt offentlig kontroll over viktig infrastruktur. Departementet viser også til at milepælene i nåværende aksjeeieravtale mellom Bredbåndsalliansen og staten, som skulle sikre oppnåelse av statens industrielle mål med eierskapet i BaneTele, i all hovedsak er oppnådd.

I henhold til leieavtalen med Jernbaneverket, som regulerer BaneTele sin rett til kommersiell utnyttelse av Jernbaneverkets teleinfrastruktur, kan ikke overdragelse av aksjeposter i BaneTele eller andre endringer i aksjonærsituasjonen i selskapet gjennomføres uten Jernbaneverkets samtykke. Jernbaneverket kan kun nekte dersom det foreligger saklig grunn knyttet til 1) sikkerhetsmessige behov ved utøvelsen av Jernbaneverkets egne formål, eller 2) BaneTeles evt. manglende oppfyllelse av selskapets økonomiske forpliktelser i henhold til avtalen. Nærings- og handelsdepartementet vil følge opp at nødvendige prosesser og avklaringer mellom BaneTele og Jernbaneverket blir gjennomført før salg av aksjene i BaneTele iht. denne proposisjonen.