12 Ekstern kvalitetssikring
Kampflyprosjektet har gjennomgått ekstern kvalitetssikring i henhold til regjeringens retningslinjer om kvalitetssikring av store statlige investeringsprosjekter. Ekstern kvalitetssikrer tilrår at den utvidete fremskaffelsesløsningen legges til grunn for det videre arbeidet med kampflyanskaffelsen.
De eksterne kvalitetssikrerne utrykker videre i sin hovedkonklusjon at etableringen av de samlede kravene til fremtidig kampflykapasitet og evalueringen av de aktuelle kandidatene er gjennomført på en faglig og etisk forsvarlig måte, som gir tillit til at kandidatvurderingen er i samsvar med Stortingets og regjeringens premisser.
Ekstern kvalitetssikrer har kommet med følgende anbefalinger som vil bli lagt til grunn for den forhandlingsprosessen som vil bli innledet med amerikanske myndigheter og hovedleverandøren Lockheed Martin:
Organisering og styring av det videre arbeidet
De eksterne kvalitetssikrerne anbefaler en organisering og styring av kampflyanskaffelsen som et program av prosjekter slik den fremgår av gjennomføringsstrategi og -plan med særlig vekt på etablering av:
En programstruktur med klare styrings- og ansvarslinjer og med egne prosjekter for flernasjonalt samarbeid og industri.
Programstyre, hvorav ett styremedlem med bred merkantil/juridisk kompetanse og erfaring og ett styremedlem med bred prosjektstyringskompetanse og - erfaring.
Et forhandlingsutvalg med forankring på høyt nivå og med merkantil og juridisk spisskompetanse.
Prosjektstyringsdokumenter, slik disse kan utledes av Finansdepartementets veileder.
Kostnadsramme inklusive avsetning for usikkerhet og styringsramme
Her anbefaler de eksterne kvalitetssikrerne følgende:
Dimensjoneringen av forhandlingsrammen må ses i sammenheng med mandatet til forhandlingsutvalget og med potensialet for ytterligere forenklinger og reduksjoner.
Endelig kostnadsramme, inkl. avsetning for usikkerhet og styringsramme for anskaffelsen, fastlegges på grunnlag av et ev. forhandlingsresultat.
Ekstern kvalitetssikrer mener at det forut for forhandlingene vil være nødvendig med forberedelser til selve forhandlingene som optimalt starter i 2011. Innen forhandlingene starter bør en rekke saker avklares. Det gjelder blant annet temaer som kontraktsstrategi, tiltak for å redusere risiko og potensialet for ytterligere forenklinger og reduksjoner. Slike avklaringer vil være viktige for å kunne dimensjonere forhandlingsrammen så hensiktsmessig som mulig.
Kontraktstrategi
Prosjektet vil følge de eksterne kvalitetssikrernes anbefalinger om en kontrakts- og forhandlingsstrategi med særlig vekt på:
En flernasjonal samarbeidskonstellasjon for å oppnå kvalitetsmessige, økonomiske og fremdriftsmessige synergier sammen med andre nasjoner i så vel anskaffelses- som driftsfasen.
En forhandlingsplan som er tilpasset JSF-programmets aktivitetsplan og milepæler, og en forhandlingsplan for industrielle muligheter for norsk industri med Lockheed Martin som er tilpasset forhandlingene med det amerikanske prosjektkontoret, og som er i samsvar med relevante norske eksportkontrollregler. Det vil også stå sentralt i disse forhandlingene at den industrielle oppfølgingen må komme norsk næringsliv over hele landet til gode.
Inngåelse av kontrakt om fly samtidig med eller etter en annen nasjon som ledende samarbeidspartner.
Vurdere muligheten for å benytte relevante og tilfredsstillende våpen og utstyr fra nåværende struktur.
Tiltak for å redusere risikoen
For å redusere risikoen anbefaler ekstern kvalitetssikrer følgende tiltak:
Avklare flernasjonale samarbeidskonstellasjoner og bruksmønster med tilhørende avtaler for å oppnå kvalitetsmessige, økonomiske og fremdriftsmessige synergier i så vel anskaffelses- som driftsfasen.
Valg av basestruktur.
Identifisere et mest mulig rasjonelt våpenprogram.
Bruke usikkerhetsanalyse som et aktivt styringsverktøy.
Potensialet for ytterligere forenklinger og reduksjoner
Avslutningsvis har de eksterne kvalitetssikrerne identifisert følgende potensiale for ytterligere forenklinger og reduksjoner:
Flernasjonal samarbeidskonstellasjon vedrørende anskaffelse og bruksmønster, herunder bruk av simulatortrening fremfor øvelse direkte på plattform og våpen, samt felles treningsfly.
Valg av en mest mulig kostnadseffektiv basestruktur.
Videreføring av våpenkapasiteter fra F-16-programmet.