4 Krav knyttet til anskaffelse av fremtidig kampflykapasitet

Dette kapittelet gir en overordnet presentasjon av kravene som er lagt til grunn for vurderingen av kandidater til Norges fremtidige kampflykapasitet.

4.1 Militærfaglige krav

I den militærfaglige delen av kravdokumentet ble det stilt krav til våpensystemets ytelser, operativ tilgjengelighet og overlevelsesevne, som i sum utgjør stridseffektivitet. I tillegg ble det stilt krav til levetidskostnader, påvirkning på miljøet og krav som følge av våre nasjonale og internasjonale forpliktelser, inkludert muligheten for et fremtidig flernasjonalt kampflysamarbeid.

Krav til ytelse

Det ble stilt krav til at våpensystemet skal kunne gjennomføre definerte oppdrag (kontraluft, anti-overflate, strategiske operasjoner og luftstøtte). Videre ble det stilt krav til rekkevidde, krav til å operere på rullebaner med NATO-standard, krav til å bære og avlevere våpen som er relevant for Norge å anskaffe, krav til videreføring av eksisterende våpen, samt krav til interoperabilitet med nasjonale og NATOs kommando- og kontrollsystemer, og med egne og alliertes styrker og våpensystemer. I dette inngikk også krav til å operere i et nettverksbasert forsvar.

Det ble også stilt krav til sensorsystemene for å sikre tilfredsstillende løsning av oppgavene, og til sensorenes evne til å innhente, sammenstille og presentere informasjonsgrunnlaget for beslutningstakeren. I tillegg ble det stilt krav til egenbeskyttelsesevnen gjennom krav til sensorsystemer, våpen og aktive mottiltak og en effektiv kombinasjon mellom disse.

Under ytelse inngikk også krav til våpensystemets utviklingspotensiale. Med utviklingspotensiale menes systemets potensiale for å kunne videreutvikles i takt med teknologiutviklingen for øvrig i samfunnet og innenfor militærteknologi, for å opprettholde en relevant kampflykapasitet i hele dens levetid.

Det ble lagt stor vekt på kampflykandidatenes evne til å oppfylle disse kravene autonomt, det vil si at oppgavene beskrevet over kan løses av flyet selv, uten at det forutsettes støtte fra andre plattformer eller ressurser.

Krav til operativ tilgjengelighet

Det ble stilt krav til at kampflyene skal kunne gjennomføre oppdrag i alle vær- og lysforhold som de er forventet å operere i. Det ble videre stilt krav til pålitelighet ved at flyet skal kunne gjennomføre oppdraget uten å måtte avbryte grunnet feil/sviktindikasjon i flyets systemer. Videre ble det satt krav til vedlikeholdsvennlighet, samt høy grad av forutsigbarhet i vedlikeholdet gjennom integrerte monitoreringssystemer i flyet. Det ble dessuten stilt krav til mobilitet og evne til å understøtte operasjoner utenfor hovedbase (hjemmebase). Det ble også stilt krav til et helhetlig logistikkonsept, der alle prosesser for å understøtte driften av et våpensystem i hele levetiden inngår, herunder materiellstyring, distribusjon, vedlikehold, dokumentasjon, luftdyktighet og informasjonssystemer for understøttelse av dette.

Krav til overlevelsesevne

Krav til våpensystemets egenbeskyttelse innen signatur og elektronisk krigføring er sentrale elementer. Det ble videre stilt krav til flysikkerhet, flyets systemer for å kunne opprettholde funksjonalitet ved unormal driftstilstand og kommunikasjons-systemer. Krav til overlevelsesevne omfatter også helse, miljø og sikkerhet (HMS) for flygere, vedlikeholdspersonell og annet støttepersonell som har direkte kontakt med våpensystemet. I tillegg ble det stilt krav til arbeidsmiljø i cockpit med hensyn til brukergrensesnittet innen blant annet informasjonspresentasjon og beslutningsstøtte - også kalt pilot vehicle interface (PVI).

Under overlevelse inngikk også krav til trening av alle kategorier personell. Treningsmedier og krav til at internasjonalt anerkjente standarder skal benyttes.

Krav til EBA (eiendom, bygg og anlegg)

Krav til EBA inkluderer flyoperative flater (rullebane, taksebane og plattformer), bremsekabler, kommandoplass, hangarer, sheltere, verksteder, lager, drivstoffanlegg, brannstasjon og undervisningsbygg (inkludert simulator).

Allerede eksisterende EBA skal utnyttes i størst mulig grad, dersom dette er mest kostnadseffektivt. I tillegg vil det være behov for generell EBA på basen, herunder administrasjons- og kontorbygg, messer, forlegninger, boliger og infrastruktur.

Krav til miljøpåvirkning

Kravene er knyttet til relevante miljøpåvirkninger knyttet til våpensystemet. Det ble stilt krav om at våpensystemet skal tilfredsstille norske lover og forskrifter, Forsvarets regelverk og European Aviation Safety Agency»s (EASA) forskrifter knyttet til miljøforurensning.

Krav som følge av nasjonale og internasjonale forpliktelser

Det ble stilt krav til kampflykapasitetens evne til å bidra til å håndtere de av Forsvarets oppgaver som må kunne løses med nasjonale ressurser, og i utgangspunktet uten løpende alliert medvirkning. Det ble samtidig stilt krav til at kampflyvåpenet må kunne operere sammen med våre allierte, i og utenfor Norge.

Det ble dessuten stilt krav til at kapasitetene skal utvikles i henhold til NATOs standarder og direktiver slik at evnen til samspill med andre NATO-medlemmers forsvar blir ivaretatt.

Krav til flernasjonalt samarbeid

Valgt løsning skulle innebære et flernasjonalt samarbeid for å oppnå stordriftsfordeler, og dermed kosteffektive løsninger. Dette er en forutsetning for at Norge i fremtiden skal evne å opprettholde en relevant kampflykapasitet. Flernasjonalt samarbeid om drift og vedlikehold innebærer at Norge inngår et forpliktende, langvarig samarbeid med ett eller flere land. Et slikt samarbeid kan blant annet omfatte konseptutvikling, utdanning, trening, vedlikehold, oppgraderinger og operasjoner med kampfly.

Operativt flernasjonalt samarbeid med nære allierte er også av avgjørende betydning. Det flernasjonale samarbeidet Norge er en del av i dag, gjennom EPAF/MNFP 1, har tilført vår kampflykapasitet verdifull og helt grunnleggende nødvendig kvalitet, bredde og konfigurasjonslikhet. Dette har vært økonomisk fordelaktig for Norge og bidratt til å opprettholde en relevant kampflykapasitet i hele levetiden til F-16. Samarbeidet har videre gjort det mulig for Norge å stille med kampfly til NATO-operasjoner sammen med nære allierte av noenlunde samme størrelse som Norge.

Valgt løsning skal være et kampfly som opereres av en eller flere av våre NATO-allierte, eller som er fullt ut NATO-kompatibelt. Operativt flernasjonalt samarbeid er kun tenkelig innen rammen av NATO eller med partnere som i meget stor grad deler norske politiske verdier og prioriteringer.

Opprettholdelse av en fremtidig kampflykapasitet må skje i et tett samarbeid med våre allierte og samarbeidspartnere for å kunne oppnå fordeler gjennom anskaffelse, drift og levetidsutvikling av samme type kampfly.

Valgt løsning skal gi Norge innflytelse på, og størst mulig likeverdighet i, det flernasjonale samarbeidet. Antallet og størrelsen på samarbeidslandene er av denne grunn et viktig forhold.

Kampflyene skal kunne inngå som en del av NATOs reaksjonsstyrker med respektive krav til mobilitet.

4.2 Sikkerhetspolitiske kriterier

Vurderingen av de sikkerhetspolitiske implikasjoner er basert på de vurderinger av Norges sikkerhetspolitiske situasjon som er beskrevet i St.prp. nr. 48 (2007-2008) knyttet til NATOs betydning for Norges sikkerhet, og det sikkerhetspolitiske behovet for et tilfredsstillende operativt, trenings- og øvingssamarbeid med nære allierte og partnere. Den militærfaglige vurderingen har, på disse punktene, fokusert på de militære samarbeidsmulighetene, mens Norges sikkerhetspolitiske behov ligger til grunn for de sikkerhetspolitiske kriteriene.

Viktige sikkerhetspolitiske kriterier knyttet til et tilfredsstillende internasjonalt samarbeid er:

• Må kunne bidra til ivaretakelse av Forsvarets dimensjonerende oppgaver

• Må være fullt ut interoperabelt innenfor en allianseramme

• Bør bidra til å knytte nære allierte land til forsvaret av Norge

• Bør muliggjøre et flernasjonalt operativt samarbeid med nære allierte land.

Må kunne bidra til ivaretakelse av Forsvarets dimensjonerende oppgaver

Forsvarets oppgaver deles inn i nasjonale oppgaver, som i utgangspunktet må kunne løses nasjonalt og uten alliert medvirkning, oppgaver som løses i samarbeid med allierte og andre samarbeidspartnere, og andre oppgaver der andre myndigheter har primæransvaret og Forsvaret i utgangspunktet har en støttende rolle. De to første kategoriene er dimensjonerende oppgaver, og derfor styrende for sammensetningen og innretningen av forsvarsstrukturen (jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008), side 54).

Må være fullt ut interoperabelt innenfor en allianseramme

Valgt kampflyløsning må sette Norge i stand til å bidra inn i NATOs operasjoner på en relevant og substansiell måte. Dette vil være en funksjon av flere variabler, hvorav de viktigste er operativ evne og interoperabilitet med andre allierte nasjoner. Gjennom disse kan vi bidra til operasjoner, og derved til både å demonstrere norsk vilje til å understøtte NATOs funksjon som et avgjørende sikkerhetspolitisk instrument, og til å styrke Norges troverdighet innad i alliansen.

Bør bidra til å knytte nære allierte land til forsvaret av Norge

Kampflyvåpenet bør, gjennom sin evne til å operere sammen med våre allierte, bidra til at allierte land finner det i sin interesse å delta jevnlig med kampfly på trening og øving i Norge. Dette vil gjøre dem kjent med norske forhold og bedre i stand til å støtte Norge militært på kort varsel, dersom behovet skulle oppstå.

Bør muliggjøre et flernasjonalt operativt samarbeid med nære allierte land

For at Norge skal være i stand til å bidra med kampfly til NATOs reaksjonsstyrker og operasjoner, har vi behov for å ha et fortløpende operativt samarbeid med nære allierte land. To eller tre land med tilsvarende kampfly vil for eksempel kunne stille en kampflyskvadron sammen, med felles logistikk. Flernasjonalt operativt samarbeid gir Norge et større mulighetsrom for å bidra med kampfly til NATO, også økonomisk.

4.3 Muligheten for deltakelse for norsk forsvarsindustri

Regjeringen har tidligere utformet en helhetlig strategi for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser. Strategien ble presentert i St.meld. nr. 38 (2006-2007). Strategien skal bidra til å videreutvikle norsk industris kompetanse til å understøtte Forsvarets materiellbehov og styrke norsk industris muligheter til å delta i internasjonalt materiellsamarbeid.

Anskaffelseskravene som var knyttet til industrielle forhold innebar at verdiskapningen, gjennom norsk industri, skulle være av samme størrelsesorden som det en anskaffelse av kampfly utgjør i kostnad, og den skulle være i tråd med norsk gjenkjøpspolitikk og retningslinjene for gjenkjøp.

Krav til å styrke industriens konkurranseevne

Det var et krav at anskaffelsen skulle øke omsetningen for forsvars- og forsvarsrelatert industri. Industriplanene ble målt ift. kandidatenes evne til å øke markedsmulighetene gjennom «dual use»-prosjekter, andre militære prosjekter eller kandidatenes vilje til å markedsføre/selge produkter, herunder i nye markeder og andre geografiske markeder og markedssektorer, fra norsk forsvars- og forsvarsrelatert industri. Kandidatenes industriplan ble videre målt ift. i hvilken grad den gir mulighet til å utvikle en forbedret leveringsdyktighet, kvalitet og pris på ny eller forbedret produksjonsteknologi, og oppnåelse av kritisk masse i produksjonsvolum.

Krav som styrker næringslivets kunnskaps- og teknologibase

Kandidatenes industriplan ble målt ut i fra i hvilken grad den styrker kunnskaps- og teknologibasen i norsk industri og næringsliv, og bidrar til teknologioverføring fra utlandet til Norge. Overføring av teknologi kan skje mellom bedrifter og mellom bedrifter og FoU-miljøer. Teknologioverføring vil omfatte prototypeproduksjon og teknologiassistanse fra leverandør til underleverandører, herunder konsulenttjenester og opplæring av personell.

Regelverk knyttet til eksport av teknologi («disclosure policy») kan utgjøre en betydelig hindring for teknologioverføring, og slike faktorer bør også inngå i vurderinger av i hvilken grad den valgte løsningen kan forventes å oppfylle kravet om teknologioverføring.

Den anbefalte løsningen burde gi muligheter for samarbeid om utviklingsprosjekter på tvers av landegrensene. Materiellsamarbeid kan, i tillegg til forskning og utvikling (FoU), også omfatte «Build-to-Print»-oppdrag. Materiellsamarbeid vil ha størst betydning innenfor Forsvarets strategiske teknologiområder, ettersom dette er områder hvor det er av særlig betydning for Forsvaret at industrien har kompetanse.

Den anbefalte løsningen burde ha en positiv effekt på kunnskaps- og teknologibasen i næringslivet innenfor enkelte eller flere av de områdene som er ansett som strategisk viktige for Forsvaret. En styrking av næringslivets kunnskaps- og teknologibase innenfor disse områdene vil være av betydning for Forsvaret selv, men også for norsk forsvarsindustri som leverandør til Forsvaret. Det samme gjelder for de områdene som er vurdert som spesielt viktige for Luftforsvaret. De strategisk viktige områdene er presentert i St.meld. nr. 38 (2006-2007).

Kandidatenes industriplan ble dessuten målt ut i fra kvaliteten og omfanget på kunnskapsoverføring, nettverksdannelse og utvikling av kundeforhold mellom norsk industri og utenlandske utstyrs- og underleverandører som har betydning for kunnskaps- og teknologibasen i norsk industri. Den anbefalte løsningen burde gi muligheter for kontrakter med potensiale for videre samarbeid.

Kandidatenes industriplaner ble videre målt ut i fra muligheten for konkrete FoU-oppdrag i Norge. FoU-samarbeid vil ha størst betydning der aktivitetene faller sammen med områder hvor det er etablert norske FoU-programmer eller hvor norske kunnskapsmiljøer har særlig kompetanse, fortrinnsvis innen smale områder og nisjer som representerer komparative fortrinn for Norge.

Krav til å skape betydelige ringvirkninger til andre sektorer

Kandidatenes industriplan ble målt ut i fra hvordan den evnet å utvikle et samarbeid mellom industri og forsknings- og kunnskapsmiljøer som kan skape ringvirkninger i flere sektorer. Målet kan være å etablere klynger innenfor spesifikke teknologiområder. Generiske produkter og generisk teknologi kan således være kjennetegn på prosjekter som har potensial for å oppfylle dette kravet.

Tilslutt ble industriplanene målt ut i fra hvordan den styrker regionale industrimiljøer, og bidrar til å skape nye regionale klynger. Dette innebærer at industrioppdrag burde være fordelt på flere miljøer, samtidig som det var viktig at det enkelte miljø er samlet enten geografisk eller teknologisk.