St.prp. nr. 40 (1996-97)

Om samtykke til godkjenning av EØS-komiteen sitt vedtak nr 70/96 av 29. november 1996 om endring av protokoll 31 til EØS-avtala om EFTA-statane si deltaking i Fellesskapet sitt program Media II (1996-2000)

Til innholdsfortegnelse

3 RÅDSBESLUTNING av 22. desember 1995 om iverksetting av et opplæringsprogram for yrkesutøvere i den europeiske audiovisuelle programindustri (MEDIA II - Opplæring) (95/564/EF)

RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 127 nr. 4, under henvisning til forslag fra Kommisjonen1, 1under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité2, 2

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 189 C33og

ut fra følgende betraktninger:

  1. 1.

    Det europeiske råds møte i Brussel 10. og 11. desember 1993 merket seg hvitboken om «Vekst, konkurranseevne og sysselsetting» som utgangspunkt for tiltak truffet av Den europeiske union og dens medlemsstater. Hvitboken støtter en metode for industriell utvikling basert på global konkurranseevne som nøkkelen til vekst og sysselsetting, og fastslår, særlig i kapittel 7, behovet for å tilpasse den faglige kompetanse til utviklingen innen industri og teknologi.

  2. 2.

    Det europeiske råds møte på Korfu 24. og 25. juni 1994 merket seg «Bangemann-gruppens» rapport kalt «Europa og det verdensomspennende informasjonssamfunnet - anbefalinger til Det europeiske råd» og erkjente særlig den audiovisuelle programindustriens strategiske betydning med hensyn til innhold.

  3. 3.

    Rådet for «industri/telekommunikasjon» avga 28. september 1994 en positiv uttalelse om Kommisjonens melding av 19. juli 1994 kalt «Europa på vei mot informasjonssamfunnet: en handlingsplan». Det understreket betydningen av å styrke den europeiske audiovisuelle industris konkurranseevne.

  4. 4.

    Rådet har merket seg Kommisjonens melding av 1. september 1994 kalt «En politikk for Den europeiske unions industrielle konkurranseevne», som viste den nære sammenheng mellom utviklingsperspektivene for teknologier, produkter, programmer (særlig audiovisuelle) og tilknyttede tjenester og nett, og påpekte behovet for å heve nivået på opplæringen av menneskelige ressurser for å sikre europeisk industris konkurranseevne.

  5. 5.

    Rådet merket seg 17. juni 1994 grønnboken om «strategivalg for utviklingen av den audiovisuelle programindustri»,

  6. 6.

    Kommisjonen rådspurte yrkesutøverne i bransjen om valgene framlagt i grønnboken, særlig i forbindelse med at den arrangerte «Den europeiske audiovisuelle konferanse» i Brussel fra 30. juni til 2. juli 1994. Rådspørringen viste et sterkt behov for et styrket program til støtte for den europeiske audiovisuelle industri, særlig innen opplæring.

  7. 7.

    Europaparlamentet gransket i sin resolusjon av 6. mai 199414problemene i den audiovisuelle industri etter ikrafttredelsen av rådsdirektiv 89/552/EØF av 3. oktober 1989 om samordning av visse bestemmelser om utøvelse av fjernsynsvirksomhet, fastsatt ved lov eller forskrift i medlemsstatene25(«fjernsyn uten grenser»-direktivet) som et ledd i forberedelsene til «Den europeiske audiovisuelle konferanse» og mente at «prioriteringene som ble utarbeidet særlig under diskusjonene om endringer i MEDIA-programmet, nemlig finansieringsordninger, forproduksjon, distribusjon og opplæring, utgjorde de viktigste redskapene for opprettelse av sammenhengende, faste nett i Europa».

  8. 8.

    Den økonomiske og sosiale komité avga 14. september 1994 en uttalelse om grønnboken der den erklærte at programmer utarbeidet på europeisk plan, som MEDIA, ville kunne ha en positiv virkning på utviklingen av europeiske programstrukturer og produksjonsmidler.

  9. 9.

    Kommisjonen har iverksatt et handlingsprogram for å fremme utviklingen av den europeiske audiovisuelle industri (MEDIA) (1991-1995), vedtatt ved rådsbeslutning 90/685/EØF av 21. desember 1990 om iverksetting av et handlingsprogram for å fremme utviklingen av den europeiske audiovisuelle industri (MEDIA) (1991-1995)1 , 6som særlig omfatter tiltak beregnet på å øke kompetansen til yrkesutøverne i den audiovisuelle programindustri.

  10. 10.

    Etter å ha merket seg Kommisjonens melding av 23. juli 1993 om vurderingsrapporten om MEDIA-programmet to år etter iverksettingen inntok Rådet på sitt møte 5. november 1993 det standpunkt at det var hensiktsmessig å undersøke hvilke tiltak som ville være nødvendige for å igangsette et MEDIA II-program etter 1995.

  11. 11.

    På Det europeiske råds møte i Essen 9. og 10. desember 1994 ble Kommisjonen anmodet om å framlegge forslag til et nytt MEDIA-program.

  12. 12.

    Rådet vedtok på sitt møte 6. desember 1994 beslutning 94/819/EF27 om opprettelse av handlingsprogrammet «Leonardo da Vinci» for iverksetting av en politikk for yrkesrettet opplæring i De europeiske fellesskap. I henhold til artikkel 8 nr. 1 i nevnte beslutning skal Kommisjonen påse at det er sammenheng mellom dette programmet og de øvrige fellesskapstiltak på området opplæring.

  13. 13.

    Det bør sikres en hensiktsmessig samordning med tiltakene for yrkesrettet opplæring som treffes i henhold til strukturfondenes mål.

  14. 14.

    I henhold til traktatens artikkel 128 nr. 4 skal Fellesskapet ta kulturelle forhold i betraktning når det utøver sin virksomhet i henhold til andre bestemmelser i traktaten. Deltaking i programmet bør gjenspeile mangfoldet i europeisk kultur.

  15. 15.

    Det er nødvendig å ta hensyn til de kulturelle forhold i den audiovisuelle sektor.

  16. 16.

    Framveksten av et europeisk audiovisuelt marked krever en faglig kompetanse tilpasset den nye markedsdimensjonen, særlig når det gjelder økonomistyring og forretningsdrift i bransjen og bruken av ny teknologi på alle trinn i planleggingen, utviklingen, produksjonen og kringkastingen av programmer.

  17. 17.

    Yrkesutøverne i bransjen bør gis faglig kompetanse som setter dem i stand til i størst mulig grad å utnytte markedet for audiovisuelle programmer, særlig det europeiske, og de bør oppmuntres til å utvikle prosjekter som oppfyller behovene på dette markedet.

  18. 18.

    Den europeiske audiovisuelle kulturarv bør utnyttes bedre, og programmarkedets behov på dette området bør oppfylles.

  19. 19.

    Den grunnleggende opplæring av yrkesutøvere må omfatte de nødvendige økonomiske og teknologiske elementer. Utviklingstakten på disse områdene gjør det særlig nødvendig med løpende opplæring.

  20. 20.

    Nettverkssamarbeid mellom sentre for yrkesopplæring bør fremmes for å lette overføringen av knowhow og utviklingen av opplæringsmoduler på europeisk plan.

  21. 21.

    Støtten til yrkesrettet opplæring bør ta hensyn til strukturelle mål som potensialet for utvikling av kreativitet og produksjon i stater eller regioner som har liten audiovisuell produksjonskapasitet og/eller utgjør et begrenset område geografisk eller språklig, og/eller til utviklingen av den uavhengige produksjonssektor, særlig små og mellomstore bedrifter.

  22. 22.

    Like muligheter er et grunnleggende prinsipp i Den europeiske unions politikk som må tas i betraktning ved gjennomføringen av dette programmet.

  23. 23.

    Et referansebeløp i henhold til punkt 2 i Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens erklæring av 6. mars 1995 er inntatt i denne beslutning, og gjelder for hele programmets varighet uten at budsjettmyndighetens myndighet, som definert i traktaten, derved berøres.

  24. 24.

    I samsvar med nærhetsprinsippet skal Fellesskapets tiltak støtte og supplere tiltak truffet av vedkommende myndigheter i medlemsstatene.

  25. 25.

    Alle tiltak fastsatt i dette programmet er rettet mot samarbeid over grensene, som vil gi økt verdi til tiltak truffet i medlemsstatene eller av de ansvarlige for opplæringen, i samsvar med nærhetsprinsippet omtalt ovenfor.

  26. 26.

    Det vil være nødvendig å fortsette og styrke arbeidet med å gjøre MEDIA-programmet mer åpent for deltaking for de assosierte stater i Sentral- og Øst-Europa (CCEE), i samsvar med vilkårene fastsatt i tilleggsprotokollene til assosieringsavtalene om deltaking i fellesskapsprogrammer som er inngått eller skal inngås med disse statene, og for deltaking for Kypros, Malta og de EFTA-stater som er part i avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), og på grunnlag av tilleggsbevilgninger, etter samme de regler som anvendes på EFTA-statene, og i samsvar med ordninger som avtales med disse statene. Dette programmet bør dessuten være åpent for samarbeid med andre tredjestater som har inngått avtaler med audiovisuelle klausuler. Nærmere regler for slik deltaking eller slikt samarbeid bør fastsettes av de berørte parter når tiden er inne.

  27. 27.

    Det er ønskelig å samordne virksomheten fastsatt av programmet med den som drives av internasjonale organisasjoner, som Europarådet.

  28. 28.

    Fellesskapsstøtte bør gis på grunnlag av forutgående vurdering, oppfølging og etterfølgende vurdering -

TRUFFET DENNE BESLUTNING:

Artikkel 1

Ved denne beslutning opprettes et program for yrkesrettet opplæring, heretter kalt «programmet», for perioden 1. januar 1996-31. desember 2000. Programmet, som støtter og utfyller tiltak truffet av medlemsstatene, med full respekt for deres ansvar for innholdet i og organiseringen av yrkesrettet opplæring og for statenes og regionenes kulturelle mangfold uten noen form for harmonisering av medlemsstatenes lover og forskrifter, har til formål å gi yrkesutøvere i den europeiske audiovisuelle industri den nødvendige kompetanse for fullt ut å utnytte markedets europeiske dimensjon og ta i bruk ny teknologi.

Artikkel 2

På bakgrunn av artikkel 1 skal programmet ha følgende mål:

  1. 1.

    å oppfylle industriens behov og øke dens konkurranseevne ved å bedre den yrkesrettede opplæring, den grunnleggende og særlig den løpende, for yrkesutøvere i den audiovisuelle industri, for å gi dem den knowhow og den kompetanse de trenger for å ta hensyn til det europeiske marked og øvrige markeder, særlig innen

  • økonomistyring og forretningsdrift, herunder de juridiske aspekter,

  • bruk og utvikling av nye teknologier for produksjon av audiovisuelle programmer med stor kommersiell og kunstnerisk merverdi som utfylling av yrkesopplæringen innen lyd og bilde,

  • teknikker for skriving av filmmanuskripter.

    Ved støtte til utviklingen av foretak og prosjekter (nye programmer eller utnytting av den audiovisuelle kulturarv) samt støtte til felles praksis innen næringen vil det i forbindelse med dette målet bli tatt hensyn til den tverrnasjonale dimensjon,

  1. 2.

    å oppmuntre til samarbeid og utveksling av knowhow ved nettsamarbeid mellom partene som er involvert i opplæringen: opplæringsinstitusjoner, bransjesektoren og foretak, og ved å utvikle lærerutdanningen.

Ved gjennomføringen av målene definert i første ledd nr. 1 og 2 skal det tas særlig hensyn til bestemte behov i stater eller regioner som har liten produksjonskapasitet og/eller utgjør et begrenset område geografisk eller språklig, samt til utviklingen av en uavhengig europeisk produksjons- og distribusjonssektor, særlig små og mellomstore bedrifter.

Artikkel 3

Mottakere av fellesskapsstøtte som deltar i iverksettingen av tiltak fastsatt i vedlegget, skal dekke en betydelig del av finansieringen (minst 50 %). I behørig begrunnede unntakstilfeller kan denne andelen reduseres til 25 %.

Fellesskapsfinansieringen skal bestemmes på grunnlag av kostnadene ved og arten av hvert av de planlagte tiltak.

Det finansielle referansebeløpet for gjennomføring av programmet for perioden omtalt i artikkel 1 skal være 45 millioner ECU.

De årlige bevilgningene skal bevilges av budsjettmyndigheten innen rammen av de finansielle overslag.

Artikkel 4

  1. 1.

    Kommisjonen er ansvarlig for gjennomføringen av programmet, etter nærmere regler fastsatt i vedlegget.

    Ved gjennomføringen av denne oppgaven skal den bistås av en komité sammensatt av to representanter utpekt av hver medlemsstat og ledet av en representant for Kommisjonen.

  2. 2.

    Kommisjonens representant skal framlegge for komiteen utkast til tiltak i forbindelse med:

  • nærmere regler for gjennomføring av tiltakene fastsatt i vedlegget,

  • innholdet i oppfordringer til å sende inn søknad, definisjonen av kriterier og framgangsmåter for godkjenning og utvelging av prosjekter samt endelig valg av formidlerorganisasjoner,

  • spørsmål som gjelder årlig intern fordeling av midler innen programmet,

  • nærmere regler for overvåking og vurdering av tiltakene.

    Dessuten skal Kommisjonens representant framlegge for komiteen for uttalelse en undersøkelse i forbindelse med alle fellesskapsytelser som overstiger 200 000 ECU per år; komiteen kan ta beløpsgrensen opp til ny vurdering i lys av erfaringene.

  1. 3.

    Komiteen skal uttale seg om utkastet innen en frist som lederen kan fastsette etter hvor mye saken haster. Uttalelsen skal avgis med det flertall som er fastsatt i traktatens artikkel 148 nr. 2 for beslutninger som Rådet skal treffe etter forslag fra Kommisjonen. Ved avstemning i komiteen skal stemmer avgitt av medlemsstatenes representanter ha vekt som fastsatt i nevnte artikkel. Lederen skal ikke avgi stemme.

    Kommisjonen skal vedta tiltak som skal iverksettes umiddelbart. Dersom tiltakene ikke er i samsvar med komiteens uttalelse, skal imidlertid Kommisjonen omgående underrette Rådet om dem. I dette tilfellet

  • kan Kommisjonen utsette iverksettingen av tiltakene den har vedtatt, i to måneder,

  • kan Rådet med kvalifisert flertall treffe en annen beslutning innen fristen fastsatt i forrige ledd.

  1. 4.

    Kommisjonen kan rådspørre komiteen om ethvert annet spørsmål i forbindelse med gjennomføringen av programmet.

Komiteen skal uttale seg innen en frist som lederen kan fastsette etter hvor mye saken haster, om nødvendig ved avstemning.

Uttalelsen skal protokollføres; i tillegg skal hver medlemsstat ha rett til å anmode om å få sitt standpunkt protokollført.

Kommisjonen skal i størst mulig grad ta hensyn til komiteens uttalelse. Kommisjonen skal underrette komiteen om på hvilken måte den har tatt hensyn til uttalelsen.

Kommisjonens representant skal i god tid og regelmessig holde komiteen underrettet om finansielle tilskudd gitt innen rammen av programmet (beløp, varighet, intern fordeling, mottakere).

Artikkel 5

Programmet skal være åpent for deltaking for de assosierte stater i Sentral- og Øst-Europa (CCEE), i samsvar med vilkårene fastsatt i tilleggsprotokollene til assosieringsavtalene om deltaking i fellesskapsprogrammer som er inngått eller skal inngås med disse statene.

Programmet skal være åpent for deltaking for Kypros, Malta og de EFTA-stater som er part i avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), på grunnlag av tilleggsbevilgninger, etter de samme regler som anvendes på EFTA-statene, i samsvar med ordninger som avtales med disse statene.

Det skal dessuten være åpent for samarbeid med andre tredjestater som har inngått samarbeidsavtaler med audiovisuelle klausuler.

Nærmere regler for slik deltaking eller slikt samarbeid fastsettes av de berørte parter når tiden er inne.

Artikkel 6

  1. 1.

    Kommisjonen skal sikre at tiltakene fastsatt ved denne beslutning er gjenstand for forutgående vurdering, overvåking og etterfølgende vurdering.

  2. 2.

    De utvalgte mottakere skal årlig framlegge en rapport for Kommisjonen.

  3. 3.

    Når prosjektene er gjennomført, skal Kommisjonen vurdere måten de er utført på, og virkningen av gjennomføringen, for å bestemme om de opprinnelig fastsatte mål er nådd.

  4. 4.

    To år og seks måneder etter iverksettingen av programmet, og innen seks måneder etter denne periodens utløp, skal Kommisjonen, etter å ha forelagt saken for komiteen etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 4 nr. 2 og 3, sende Europaparlamentet, Rådet og Den økonomiske og sosiale komité en evalueringsrapport om de oppnådde resultater, eventuelt sammen med forslag til tiltak for endring av programmet.

Rapporten skal særlig vise den tilleggsverdi som er skapt på grunnlag av Fellesskapets finansielle støtte, og den sosioøkonomiske virkning.

  1. 5.

    Ved programmets avslutning skal Kommisjonen framlegge en rapport for Europaparlamentet, Rådet og Den økonomiske og sosiale komité om gjennomføringen og resultatene av programmet.

Utferdiget i Brussel,

22. desember 1995.

For Rådet

L. ATIENZA SERNA

Formann

3.1 Undervedlegg 1

1 TILTAK SOM SKAL GJENNOMFØRES

Programmet har som formål å støtte og utfylle tiltak truffet av medlemsstatene for å bistå yrkesutøverne i bransjen med å tilpasse seg markedsdimensjonen, særlig den europeiske, ved å styrke yrkesrettet opplæring innen økonomistyring og forretningsdrift, herunder de juridiske aspekter, og innen nye teknologier (herunder vern og utnytting av den europeiske kulturarv innen film og audiovisuelle medier).

De foreslåtte tiltakene skal omfatte grunnleggende yrkesrettet opplæring og særlig løpende yrkesrettet opplæring.

1.1 Opplæring i økonomistyring og forretningsdrift

Denne opplæringen har som formål å utvikle yrkesutøvernes evne til å forstå og anvende den europeiske dimensjon innen utviklingen, produksjonen og distribusjonen/kringkastingen av audiovisuelle programmer.

De foreslåtte tiltak skal bestå i:

  • å fremme utvikling og ajourføring av opplæringsmoduler innen styring og drift for å utfylle tiltak truffet av medlemsstatene,

  • å oppmuntre til integrasjon av slike opplæringsmoduler i opplæringstiltak truffet av opplæringsinstitusjoner, yrkesaktive og foretak,

  • å gjøre opplæringstiltak tilgjengelige i nettverk, lette utvekslingen av studenter og/eller yrkesutøvere ved å gi støtte til og organisere utplassering i foretak i andre medlemsstater og bidra til lærerutdanning, særlig fjernundervisning, fremme utveksling og partnerskap mellom stater og regioner som har liten produksjonskapasitet og/eller utgjør et begrenset område geografisk eller språklig.

1.2 Opplæring i nye teknologier

Denne opplæringen skal ha til formål å utvikle yrkesutøvernes evne til å bruke avanserte kreative teknikker, særlig innen animasjon, edb-grafikk, multimedia og interaktiv teknologi.

De foreslåtte tiltak skal bestå i:

  • å fremme utvikling og ajourføring av moduler innen opplæring i nye audiovisuelle teknologier, for å utfylle tiltak truffet av medlemsstatene,

  • å oppmuntre til integrasjon av slike opplæringsmoduler i opplæringstiltak truffet av opplæringsinstitusjoner, yrkesaktive og foretak,

  • å gjøre opplæringstiltak tilgjengelige i nettverk, lette utvekslingen av lærere og studenter/yrkesutøvere ved å gi støtte til og organisere utplassering i foretak i andre medlemsstater og bidra til lærerutdanningen, særlig fjernundervisning, fremme utveksling og partnerskap mellom stater og regioner som har liten produksjonskapasitet og/eller utgjør et begrenset område geografisk eller språklig.

2 IVERKSETTING AV PROGRAMMET

2.1 Framgangsmåte

Ved iverksettingen av programmet skal Kommisjonen samarbeide nært med medlemsstatene. Den skal dessuten rådføre seg med de berørte parter. Den skal påse at yrkesutøverne som deltar i programmet, på en balansert måte gjenspeiler mangfoldet i europeisk kultur.

Den skal oppmuntre til samarbeid mellom opplæringsinstitusjoner, yrkesutøvere og foretak og skaperne av modulene, fra og med disse utarbeides.

Den skal lette utplasseringen av praktikanter, særlig de fra stater og regioner som har liten produksjonskapasitet og/eller utgjør et begrenset område geografisk eller språklig.

2.2 Fellesskapsbidrag

Fellesskapsbidragene har til formål å støtte nasjonale partneres innsats med henblikk på å utfylle eksisterende opplæringskurs med moduler i ledelse og nye teknologier.

Fellesskapsstøtte på inntil 50 % (som kan økes til 75 % i behørig begrunnede unntakstilfeller) av de samlede opplæringskostnader skal ligge innen rammen av felles støtte med offentlige og/eller private partnere.

Framgangsmåten fastsatt i artikkel 4 skal anvendes til å fastlegge

  • behandlingen av støtte for hver type tiltak oppført i punkt 1.1 og 1.2 i dette vedlegg og

  • fellesskapsstøtten i forbindelse med kostnader ved forskjellige prosjekter valgt på grunnlag av oppfordring til å sende inn søknad.

Skapere av moduler, og opplæringssentre som tar dem i bruk, vil bli valgt på grunnlag av anbudsinnbydelse.

2.3 Gjennomføring

Kommisjonen skal gjennomføre programmet i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 4.

2.3.1

Ved iverksettingen av programmet, særlig ved den tekniske utvelging av prosjekter, overvåking og vurdering av prosjekter som mottar midler fra programmet, skal Kommisjonen sørge for å innhente sakkyndige råd fra anerkjente eksperter på yrkesrettet opplæring innen den audiovisuelle sektor.

Den kan for dette formål om nødvendig benytte formidlerorganisasjoner, som på grunnlag av sin fagkunnskap vil yte faglig bistand og utarbeide forslag til valg av mottakere, uten at andre utvelgingsmetoder berøres. Disse organisasjonene skal velges på grunnlag av oppfordring til å sende inn søknad, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 4 nr. 2.

Kommisjonen skal foreta den endelige utvelgingen av dem som skal motta midler fra programmet innen rammen av artikkel 4 nr. 2.

Dessuten skal Kommisjonen og medlemsstatene organisere gjensidig utveksling av nyttig informasjon i forbindelse med iverksettingen av programmet og treffe de nødvendige tiltak, særlig ved å fortsette MEDIA-deskenes virksomhet, for å sikre programmets fremme og oppmuntre til at flest mulig yrkesutøvere deltar i tiltakene, og sikre permanent forbindelse med de forskjellige støtteinstitusjoner i medlemsstatene med henblikk på komplementaritet mellom programmets tiltak og nasjonale støttetiltak.

Fotnoter

1.

1 EFT nr. C 108 av 29.4.1995, s. 4.

2.

2 EFT nr. C 256 av 2.10.1995, s. 24.

3.

3 av 16. juni 1995 (EFT nr. C 166 av 3.7.1995, s. 200), Rådets felles holdning av 10. juli 1995 (EFT nr. C 281 av 25.10.1995, s. 1), og Europaparlamentsbeslutning av 15. november 1995 (ennå ikke offentliggjort i EFT).

4.

1EFT nr. C 205 av 25.7.1994, s. 561.

5.

2 EFT nr. L 298 av 17.10.1989, s. 23.

6.

1 EFT nr. L 380 av 31.12.1990, s. 37.

7.

2 EFT nr. L 340 av 29.12.1994, s. 8.