1 Tetting av Romeriksporten og grunnvannsbalansen

1.1 Innledning

I den redegjørelse samferdselsministeren ga Stortinget 16. desember 1997 om status i arbeidet med tetting av Romeriksporten og grunnvannsbalansen, samt beredskapsplan for tilbringersystemet, framgår følgende:

«Den hovedkonklusjonen jeg vil trekke så langt er at den foreslåtte metode for permanent tetting av tunnelen er pr i dag usikker både med hensyn til effekten på tunneltettingen, grunnvannsbalanse samt framdrift.

Det vil foreligge et bedre grunnlag for å vurdere måloppnåelse for disse faktorene når erfaringer fra prøveinjeksjon foreligger, når sikre målemetoder for vannlekkasje er etablert og når endelige innlekkasjekriterier basert på hydrologiske vurderinger er fattet.

Når bedret kunnskap foreligger, må det foretas en fornyet vurdering om etterinjeksjon med eventuelle supplerende tiltak vil gi den ønskede miljøeffekt med stor grad av sannsynlighet.

Når det gjelder beredskapsplanen for tilbringersystemet vurderer jeg det slik at en senest i løpet av februar 1998 må ta stilling til om en skal iverksette beredskapsplanen for alternativ tilbringertransport. En vil fram til dette tidspunkt ha gjennomført tilstrekkelig planlegging med beskrivelse av nødvendige tiltak og med tilhørende budsjetter.

En eventuell beslutning om å iverksette beredskapsplanen for alternativ tilbringertransport må vurderes i lys av den erfaring og kunnskap som er opparbeidet om arbeidet med Romeriksporten samt vurdering av sannsynligheten for rettidig ferdigstillelse. Dette må gjøres i februar 1998.»

Som det også ble uttalt i redegjørelsen vil Samferdselsdepartementet på ny understreke at det er miljømålene, det vil si gjenvinning av grunnvannsbalansen, som skal være førende i det arbeid som pågår med å tette tunnelen.

Styret og generalforsamlingen i NSB Gardermobanen AS har behandlet status for arbeidet med tetting av Romeriksporten og gjenoppretting av grunnvannsbalansen i Østmarka, og det videre arbeid med dette.

Samferdselsdepartementet har engasjert konsulentfirmaet Grøner AS og det svenske firmaet VBB Anläggning AB for å gjennomføre en ekstern kvalitetssikring av arbeidene og for å bistå departementet med vurderinger i saken. Videre har Samferdselsdepartementet engasjert firmaet TerraMar Prosjektledelse AS (TerraMar) til å foreta en ekstern vurdering av risikoen vedrørende utbygging av Gardermobanen med henyn til kostnader og rettidig ferdigstillelse. TerraMar har pekt på at i tillegg til Romeriksporten er det også andre kritiske framdriftsmessige aktiviteter. TerraMar peker spesielt på at idriftssettelse, testing og godkjennelse av signal- og sikringsanlegg og varigheten av utprøvings- og igangkjøringsperioden er kritiske faktorer. Denne påpekte usikkerhet er etter Samferdselsdepartementets syn ikke tilstrekkelig avklart.

1.2 Problemsonene i Romeriksporten

Høsten 1997 engasjerte NSB Gardermobanen AS 21 norske eksperter med ulik kompetanse for å utrede og finne fram til de mest effektive og skånsomme metoder for tetting av tunnelen i problemsonene under Østmarka.

Det ble dannet 3 ekspertgrupper som fremmet følgende forslag til tettetiltak:

1. Etterinjeksjon - samt eventuell vanninfiltrasjon fra tunnelen eller terreng/overflate som supplerende metode.

2. Tetting fra hjelpetunneler.

3. Boring fra dagen - frysing/vanninfiltrasjon.

I tillegg har et privat konsulentfirma på oppdrag av NSB Gardermobanen AS vurdert vanntett utstøping og stålutforing.

Ekspertgruppenes forslag ble også vurdert av en uavhengig evalueringsgruppe nedsatt av NSB Gardermobanen AS. Gruppen vurderte også vanntett utstøping og stålutforing.

Med basis i vurderingene og anbefalingene fra disse gruppene valgte styret i NSB Gardermobanen AS følgende hovedstrategi:

1. Etterinjeksjon velges som hovedmetode med vanninfiltrasjon som eventuell supplerende metode.

2. Kapasiteten og arbeidsopplegget for etterinjeksjon tilrettelegges med den målsetting at lekkasjene innen 1. april 1998 er på et så lavt nivå at injeksjonsarbeidet kan avsluttes.

Tidligere vurderinger konkluderte med at eventuelle tettearbeider eller supplerende tiltak som må utføres fra tunnelen etter 1. april 1998, vil bety at tunnelen ikke kan tas i bruk av flytogene til planlagt flyplassåpning 8. oktober 1998. Siste ferdigstillelsestidspunkt for tettearbeider som må utføres fra tunnelen er av NSB Gardermobanen AS nå vurdert til 15. april 1998. Dette er også TerraMars vurdering.

1.3 Grunnvannsbalanse og miljøkrav

Romeriksporten er omlag 14 km lang og hvor ca 3,5 km ligger under Østmarka. De strekningene hvor det har oppstått store lekkasjer ligger under Østmarka og har en samlet lengde på ca 2 300 m. I søknaden til NVE har NSB Gardermobanen AS delt opp strekningene i følgende soner, hvor sonen under Lutvann har den største lekkasjen:

1.3.1 Konsesjon for problemsonene

I november 1997 søkte NSB Gardermobanen AS Norges vassdrags- og energiverk (NVE) om midlertidig tillatelse til fortsatt drenering av overflatevann og grunnvann i Østmarka. Søknaden ble sendt etter pålegg fra NVE i samråd med Olje- og energidepartementet. I søknaden ble det fra NSB Gardermobanen AS bl.a. tatt forbehold om NVEs hjemmelsgrunnlag.

I desember 1997 fikk NSB Gardermobanen AS svar på søknaden med følgende konklusjon:

«NVE gir NSB Gardermobanen AS midlertidig tillatelse til fortsatt drenering av overflatevann og grunnvann i Østmarka på de vilkår som følger vedlagt. NVE legger av hensyn til de almene interesser, betydelig vekt på at NSB Gardermobanen AS så langt som praktisk mulig bringer forholdene i Østmarka tilbake til tilstanden før vannstandssenkningen startet. NVE setter derfor omfattende vilkår for denne tillatelsen.»

NVE har også satt krav til maksimal tillatt lekkasje på en sone som er kalt Puttjernbekken og som er ca 2 200 meter lang.

I brev av 19. januar 1998 klaget NSB Gardermobanen AS på NVEs vedtak vesentlig fordi vilkårene i følge NSB Gardermobanen AS er utformet slik at de i detalj vanskelig kan etterkommes med tilstrekkelig sikkerhet. Videre gjøres det i klagen gjeldende at kravene delvis er basert på en tolkning av Vassdragsloven som det ikke er grunnlag for etter NSB Gardermobanen AS sin mening. Klagen gjaldt derfor både vilkårene og det rettslige grunnlaget for de krav som er satt i tillatelsen.

NVE oversendte i februar 1998 sin innstilling til klagen til Olje- og energidepartementet. Departementet skal avgjøre klagen med endelig virkning. NVE innstiller på at konsesjonsvedtaket av desember 1997 opprettholdes og at NSB Gardermobanen AS sin klage ikke tas til følge. NVE åpner imidlertid for at bedre dokumentasjon for alternative måter å opprettholde vannbalansen på, kan føre til en revurdering av lekkasjeverdiene på enkelte delstrekninger på et senere tidspunkt.

I tabell 1.1 er det gitt en oversikt over hvilke lekkasjer inn i tunnelen som kan aksepteres i de ulike delsoner delt opp i hva NSB Gardermobanen AS søkte om å få akseptert, hva NVE fastsatte som grense og hva NSB Gardermobanen AS anførte i sin klage. Som det framgår er uenighet om innlekkasjekriteriet avgrenset til sonen under Lutvann. NSB Gardermobanen AS har i sin klage anført at innlekkasjeverdier må gis som måltall og ikke absolutte tall. Dette fordi det ikke er mulig å fastslå med hundre prosent sikkerhet hvilken innlekkasje som faktisk skjer ved måling, da de praktiske forhold ved målingene gjør at resultatene av målingene er beheftet med usikkerhet. Dette har også Samferdselsdepartementets kvalitetssikrere understreket.

NVE har ved fastleggelse av sine innlekkasjegrenser lagt til grunn en «føre var» holdning som innebærer at det ikke opptrer en tørrværsperiode med uønskede konsekvenser for grunnvannstanden, på grunn av lekkasje til tunnelen, oftere enn gjennomsnittlig hvert 20. år. De innlekkasjetallene som NSB Gardermobanen AS søkte om tilsvarer ca 1/5 av det normale vanntilsig i området, og en hyppighet på midlertidig senkning av grunnvannstanden i tørrværsperioder som statistisk inntreffer gjennomsnittlig hvert 5. år.

NVE mener at bedre dokumentasjon for alternative måter å opprettholde vannbalansen på kan føre til en revurdering av lekkasjegrensene på de enkelte delstrekninger. Effekten av andre tiltak, som for eksempel tetting av dammen i Lutvanns sørende og en mulig tetting av Oslo vann- og avløpsverks (OVA) tunnel fra Lutvann til Haugerud kan gjøre det forsvarlig å endre lekkasjeverdiene i Lutvannsonen. Dette vil bli vurdert under Olje- og energidepartementets klagebehandling av NVEs vedtak.

1.3.2 Situasjonen utenfor problemsonene

Som det framgår av samferdselsministerens redegjørelse i Stortinget 16. desember 1997, har departementet presisert overfor NSB Gardermobanen AS at hele Romeriksportens influensområde må vurderes. Lederen i selskapets generalforsamling bekreftet i brev av 9. desember 1997 at NSB Gardermobanen AS' vurderinger vil bli evaluert av naturfaglig og hydrologisk ekspertise.

Det foreligger nå en omtale av områdene utenfor problemsonene hvor det bl.a. framgår at det er registrert synkende grunnvannsstand og terrengsetninger i flere områder. Det gjenstår å gjennomføre en naturfaglig og hydrologisk vurdering av konsekvensene. Dette forutsettes utført førstkommende sommer og må innlemmes i et overvåkingsprogram jf punkt 1.7.

Det er påført setningsskader på boliger. Dette må overvåkes nøye og er ifølge NSB Gardermobanen AS under kontroll med kompenserende tiltak i form av vanninfiltrasjonsbrønner.

1.4 Evaluering av arbeidet så langt med etterinjeksjon

1.4.1 Etterinjeksjonsarbeider

Selskapets egen ekspertgruppe for injeksjon har vurdert effekten av etterinjeksjon på et tidspunkt da om lag 50 % av en 100 meter teststrekning var utført. Med basis i disse erfaringene konkluderte ekspertgruppen med at en på denne teststrekningen kan komme ned på en restlekkasje på 50-70 liter pr minutt mot opprinnelig 440 liter pr minutt, men peker også på at denne vurderingen er beheftet med stor usikkerhet. Hvis dette resultatet overføres til Lutvannsonen vil dette medføre en lekkasje på 350-450 liter pr minutt i denne sonen, noe som er 150 - 250 l/min. mer enn NVEs grenseverdi.

Det er etter Samferdselsdepartementets syn knyttet stor usikkerhet til tallene.

1.4.2 Framdrift

Gjennomføring av systematisk etterinjeksjon ligger etter den opprinnelige framdriftsplan. Dette skyldes oppstartsvansker, øket behov for injeksjonmasse, problemer med å finne miljømessige forsvarlige injeksjonsstoffer og spesielle problemer med etterinjeksjon i sålen. NSB Gardermobanen AS påpeker at de har overvunnet oppstartvanskene og har satt inn flere rigger, bl.a. 2 spesielle rigger for boring i sålen.

Selskapets ekspertgruppe for injeksjon uttaler i rapport av 9. februar 1998 at om en på hele strekningen under Lutvannsonen og Puttjernsonen skal følge det arbeidsomfang som er beskrevet i ekspertgrunnens rapport av 19. november 1997, så vil arbeidet i et slikt tilfelle måtte forlenges med 1-2 måneder. Dette bekreftes i en egen rapport fra entrepenøren for tunnelarbeidene. Ekspertgruppen presiserer imidlertid at de ikke har vurdert den prioritering av delstrekninger med hensyn til behov for etterinjeksjon som NSB Gardermobanen AS og entreprenøren gjennomfører fortløpende. NSB Gardermobanen AS opplyser at i sonen under Lutvann, hvor usikkerheten er størst, vil fullt etterinjeksjonsprogram være gjennomført til 1. april 1998. NSB Gardermobanen AS har vurdert at det ikke er nødvendig å gjennomføre hele det opprinnelige injeksjonsprogrammet i Puttjernsonen som beskrevet i nevnte rapport av 19. november 1997, og melder at arbeidene følger en framdrift med en ferdigstillelse til 1. april 1998, eventuelt med forlengelse av enkelte arbeider til 15. april 1998.

Det er etter Samferdselsdepartementets syn stor usikkerhet knyttet til framdriften og resultatene av etterinjeksjonsarbeidene.

1.5 Injeksjonsmidler og miljøeffekter

Erfaringene med etterinjeksjonsarbeidene så langt tilsier at det trengs injeksjonsmaterialtyper som i hovedsak kan dekke tre ulike bruksforhold:

1. Generell tetting på det meste av sprekkene med tildels stort forbruk av sement.

2. Et hurtigstoppende middel for å hindre at den generelle tettingen ikke lekker tilbake i tunnelen, samt til tetting av konsentrerte lekkasjer i f.eks. boltehull. Det kjemiske stoffet TACSS har blitt benyttet med god effekt for begge disse formål. NSB Gardermobanen AS anser det som avgjørende å kunne bruke et slikt middel for å oppnå god effekt og holde framdriften.

3. Fintetting med god inntrengningsevne. Det har med godt resultat vært gjort forsøk med injeksjon av 10 tonn av en svært finmalt spesialsement på et parti der det ellers ville vært aktuelt å bruke kjemisk injeksjon.

Det er gjennomført et omfattende utredningsarbeide for å klarlegge eventuelle negative miljøeffekter som følge av utvasking av uherdet Rhoca-Gil (akrylamid) fra injeksjonsarbeidene f.o.m. august 1995 t.o.m. august 1997. NSB Gardermobanen AS peker på at konklusjonen i dag viser at utslippene ikke har ført til varige negative miljøkonsekvenser i Alna eller Oslofjorden. Det vises i denne sammenheng til rapport fra NIVA/Aquateam om Rhoca-Gil og rapporter fra NIVA om Resipient undersøkelse i Oslofjorden og rapport om Bunndyr i Alna samt brev fra NIVA om rapportering av biotester av avløpsvann.

Det er også foretatt omfattende analyser av en rekke grunnvannsbrønner, overflatevann og av masser fra tunnelen som er deponert i Berger grustak uten at det er påvist rester av akrylamid.

Tetningsmidlet TACSS har vist seg å være et svært effektivt hurtigbindende tetningsmiddel. En SFT-godkjent utprøving på 350 kg dokumenterte dette. For å sikre en forsvarlig gjennomføring av arbeidet med bruk av dette kjemiske middelet har det på oppdrag fra Samferdselsdepartementet blitt gjennomført en system- og kvalitetskontroll fra firmaet Grøner AS av selskapets og entreprenørens arbeidsopplegg. Etter ytterligere utprøving av 1000 kg TACSS med kontroll av utslipp av ftalater, har SFT konkludert med at utslippene forbundet med bruk av TACSS ikke har medført noen uakseptabel miljørisiko.

SFT har satt strenge krav til utslipp av rester av akrylamid til Alna. NSB Gardermobanen AS har på denne bakgrunn etablert et ozonrenseanlegg for å rense restene av akrylamid som måtte bli utvasket som følge av pågående etterinjeksjon. Renseanlegget har også vist positive resultater for nedbryting av ftalater.

1.6 Tiltak som kan supplere metoden med etterinjeksjon

Dammen i sørenden av Lutvann er utett. Hvor mye dammen lekker er ikke kjent, men lekkasjen har ført til at vannstanden i Lutvann ofte ligger lavere enn høyeste regulerte vannstand. OVA har planlagt rehabilitering av dammen i 1998. En tett dam vil medføre at en ikke vil få avrenning fra vannet før vannstanden når overløpet på dammen. Dette vil sommerstid sikre en høyere vannstand enn om dammen ikke tettes, og vil således avhjelpe den framtidige vannstandssituasjonen i Lutvann.

Fra Kroktjern, som ligger øst for Lutvann, ble det i 1948 drevet en tunnel mot vest slik at avløpet fra vannet ble ledet ut i en bekk som renner mot Lutvannsbekken. Fra denne bekken ble det laget en kanal slik at vannet ble ledet til Lutvann. I dag dreneres fortsatt Kroktjern gjennom tunnelen, men bekken deler seg slik at noe vann går til Lutvann og noe til Lutvannsbekken. Ved å reetablere overføringen av bekken fra Kroktjern til Lutvann, vil det øke tilsiget til vannet og således være med å holde vannstanden oppe.

Dersom disse eldre anleggene blir utbedret og dette sammen med etterinjeksjon ikke er tilstrekkelig til å opprettholde vannbalansen i Lutvannområdet, mener NSB Gardermobanen AS at det er aktuelt å vurdere vanninfiltrasjon som supplerende tiltak.

NSB Gardermobanen AS har gjennomført et forprosjekt for å fremskaffe et beslutningsgrunnlag vedrørende vanninfiltrasjon som supplerende metode dersom det ikke oppnås tilstrekkelig reduksjon av innlekkasje til tunnelen med etterinjeksjon og avbøtende tiltak med tetting av dammen i Lutvann. Det viktigste grunnlaget er laget av NGI (Norges Geotekniske Institutt), som har gjennomført en analysemodell-studie av grunnvannstrømmer under Lutvann.

Vanninfiltrasjonsanlegget er planlagt ved at det etableres borebrønner som ligger parallelt med og utenfor tunnelen. Det er tatt utgangspunkt i et behov for å kunne supplere med inntil 300 l/min. gjennom 6 brønnhull, noe som etter NSB Gardermobanen AS sitt syn representerer et overdimensjonert anlegg i forhold til sannsynlig behov. Det kan tilføres drikkevann fra et etablert vannbasseng inn i grunnen/grunnvannet med kontroll av trykk og vannmengde uten mekaniske installasjoner og pumping til infiltrasjonssonene. Hvis en slipper inn like mye eller mer vann enn lekkasjen, er det en teoretisk mulighet for at det kan oppstå en viss lekkasje fra brønnene og opp til Lutvann. Med infiltrasjon av en mindre mengde vann enn lekkasjen, vil så godt som alt vannet lekke ut i tunnelen og det vil således ikke gi noen innvirkning på Lutvann.

NSB Gardermobanen AS opplyser at vanninfiltrasjonsanlegget planlegges ved at det etableres et vannbasseng inne i fjellet nær Lutvann. Dette bassenget etableres i en høyde hvor det oppnås tilstrekkelig trykk i de vanninfiltrasjonsrørene som føres ned i fjellet i Lutvannsonen slik at en oppnår den ønskede vanninfiltrasjon uten ytterligere bruk av pumper. Anlegget forutsettes ikke å berøre uberørt natur. NSB Gardermobanen AS opplyser at adkomstsonen til fjellanlegget ligger i et bebygget område, og at anlegget etableres i fjellet under terreng. Anlegget forutsetter transport av om lag 25 000 m 3 stein. I tilfellet det blir aktuelt med et slikt anlegg forutsetter Samferdselsdepartementet at tunnelåpningen legges slik at uttransport av masser gir minst mulig ulempe for boligområder og nærmiljøet.

NSB Gardermobanen AS har i kostnadsoverslaget forutsatt at vanninfiltrasjonen skal etableres over en lengde begrenset til om lag 400 meter. Samferdselsdepartementet vil, når det gjelder kostnader og tekniske problemer ved etablering av et slikt anlegg, peke på at det er usikkerhet knyttet til omfang og eventuelle tekniske vanskeligheter bl.a. i fjellområder med hardt fjell kombinert med knusningssoner, samt drift over lang tid.

1.7 Oppfølging og kontroll

NSB Gardermobanen AS har etablert overvåkingsprogram. Formålet med overvåkingsprogrammene er:

1. Dokumentere hvilke området som har fått redusert grunnvannsnivået.

2. Dokumentere omfanget av utilsiktede virkninger på naturen.

3. Dokumentere effekten av ulike tiltak på grunnvannsnivå og synlige drenasjeskader.

NSB Gardermobanen AS har i henhold til konsesjonskravene fra NVE igangsatt et overvåkingsprogram for Østmarka bestående av en rekke vannføringsmålinger, vannstandsmålinger, nedbørsmålinger, vannføringsmålinger i tunnel, grunnvannstandsmålestasjoner i fjell, grunnvannsmålestasjoner i myr og løsmasser samt vannkvalitetsmålinger.

Intervallene for avlesing varierer fra hver uke til en gang pr måned. NVE skal ha rapporter hver 14. dag.

Det blir foretatt kontroll av utslipp av kjemiske stoffer til Alna og Oslofjorden. Dette omfatter kontroll av akrylamid (rester fra Rhoca-Gil) og ftalater som kommer fra tetningsmidlet TACSS. Det forventes at drensvann fra Romeriksporten kun vil inneholde mindre konsentrasjoner av akrylamid og ftalater. Det er grunn til å tro at utslippene blir svært små når injeksjonsarbeidene er avsluttet.

1.8 Samlet vurdering

NSB Gardermobanen AS har kalkulert ekstrakostnadene i forbindelse med ettertetting av Romeriksporten til om lag 750 mill kr. Det er i kalkylen forutsatt at planlagte etterinjeksjonsarbeider gir tilstrekkelig tetteeffekt og kan avsluttes innen 15. april 1998 og at supplerende vanninfiltrasjon begrenses til en sone på 300 - 400 meter under Lutvann og med en investering på inntil 90 mill kr. NSB Gardermobanen AS har vurdert kostnadsestimatet på 750 mill kr til å være et 90/10 estimat. Det vil si at det er 90 % sannsynlig at sluttkostnadene vil være lavere enn dette estimatet. Selskapets generalforsamling understreker at det fortsatt er usikkerhet i kostnadsestimatene, og at kostnadene bygger på at NSB Gardermobanen AS sine forslag til løsninger for tetting av Romeriksporten og oppretting av grunnvannsbalansen i Østmarka blir akseptert av myndighetene.

Samferdselsdepartementet vil peke på at TerraMar vurderer et 50/50 estimat, det vil si en forventet sluttkostnad, til å være om lag 750 mill kr. TerraMars 90/10 estimat er 870 mill kr.

NSB Gardermobanen AS har på bakgrunn av resultater fra vannmengdemålinger i tunnelen vurdert at NVEs innlekkasjegrenser på delsonene Lutvann Vest og Puttjernbekken kan oppfylles til 1. april 1998. Videre uttaler NSB Gardermobanen AS at det er realistisk å anta at Puttjernsonen vil bli tilstrekkelig tett innen 15. april 1998. Når det gjelder sonen under Lutvann, vurderer NSB Gardermobanen AS nå at NVEs innlekkasjegrense i april vil bli overskredet med i størrelsesorden 150 - 250 l/min. Det vil si en innlekkasje på 350 - 450 l/min, hvor NVEs grense nå er 200 l/min.

Samferdselsdepartementet vil peke på at det er betydelige usikkerheter knyttet til disse vurderingene og at de må anses som optimistiske vurderinger.

Etter Samferdselsdepartementets mening er det av framdriftsmessige grunner avgjørende at det innen 1. april blir klarlagt hvilke innlekkasjegrenser som skal gjelde og forståelsen av disse. Olje- og energidepartementet vil ta endelig standpunkt til innlekkasjegrensene gjennom klagebehandlingen. Olje- og energidepartementet vil da vurdere om alternativet med tetting av damkronen i Lutvann, eventuelt kombinert med bekkeoverføring, gir grunnlag for å endre lekkasjeverdiene.

Hvis etterinjeksjonsarbeidene fram til april 1998 resulterer i at restlekkasjen inne i tunnelen er lavere enn de endelige fastsatte innlekkasjegrenser vil en kunne ferdigstille Romeriksporten rettidig.

Etter Samferdselsdepartementets vurdering vil en i første halvdel av april kunne stå overfor den situasjon at de endelige konsesjonsvilkår for innlekkasje innfris i flere, men ikke alle delsoner. Da har en to situasjonsbilder.

Tiltak med supplerende vanninfiltrasjon

I en slik situasjon vil restlekkasjen på de soner hvor konsesjonsvilkårene ikke er oppfylt måtte kompenseres med supplerende vanninfiltrasjon. Det scenario som NSB Gardermobanen AS anser som sannsynlig er at tettearbeidene fram til 15. april har en slik effekt at lekkasjen i alle soner, med unntak av Lutvannsonen, oppfyller konsesjonsvilkårene og at det må vurderes å supplere med vanninfiltrasjon i denne sonen. Samferdselsdepartementet vil peke på at det er betydelig usikkerhet knyttet til dette og ser ikke bort fra at det også kan bli behov for vanninfiltrasjon i andre soner, f eks Puttjernsonen.

Samferdselsdepartementet forutsetter at det fram til 1. april er tatt standpunkt til, og at det foreligger nødvendig myndighetsavklaringer av om vanninfiltrasjon kan benyttes som supplerende tiltak.

Dette scenario innebærer at Gardermobanen kan ferdigstilles slik at flytoget kan settes i ordinær drift til flyplassåpning.

Alternative metoder

Hvis det i april fremdeles er en betydelig restlekkasje i ulike soner som er i en størrelse som bedømmes ikke å kunne kompenseres med et vanninfiltrasjonsanlegg, må alternative metoder eller en kombinasjon av metoder vurderes:

• Fortsatt etterinjeksjon, hvis dette vurderes å ha effekt, for å tette den aktuelle sonen tilstrekkelig eller til et nivå hvor vanninfiltrasjon kan benyttes. Dette alternativet innbærer at flytogene ikke kan settes i ordinær drift til flyplassåpningen med de miljø- og samfunnsøkonomiske konsekvenser det vil ha.

• Frysing av fjellet rundt tunnelen. Det vil for Lutvannsonen kunne benyttes samme tilrigging og borteknikk som for vanninfiltrasjon. Byggetid og tid for full tetteeffekt er anslått til 2-2,5 år. Anleggskostnaden er av NSB Gardermobanen AS grovt estimert til 300 mill kr for en strekning på 300 - 400 meter. Dette alternativ betyr at flytoget kan settes i drift til flyplassåpningen.

• Vanntett utstøping. Dette er et alternativ som NSB Gardermobanen AS av sikkerhetsgrunner i gjennomføringsfasen anser som uansvarlig å gjennomføre. Tettemetoden kan også medføre en viss øket lekkasje i byggetiden. NSB Gardermobanen AS sin konsulent har estimert de rene anleggskostnadene for en 400 meter lang strekning til å være i størrelsesorden 100 mill kr. I tillegg til disse kostnadene opplyser NSB Gardermobanen AS at det kommer konsekvenskostnader for utsettelse av annet kontraktsarbeid og fjerning av allerede etablerte tekniske konstruksjoner. NSB Gardermobanen AS vurderer den samlede kostnad for en slik løsning til å være i størrelsesorden 250 - 300 mill kr. Kvalitetsikringsfirmaene Grøner AS og VBB Anläggning AB mener det vil være komplisert, men mulig å gjennomføre arbeidene med vanntett utstøping. Kostnadsoverslaget anses å være usikkert og er ikke kvalitetssikret. Dette alternativet innbærer at flytogene ikke kan settes i ordinær drift til flyplassåpning med de miljø- og samfunnsøkonomiske konsekvenser det vil ha. Arbeid med vanntett utstøping er tidkrevende og en må, avhengig av omfanget, regne med en utsettelse av ferdigstillelse av Romeriksporten på i størrelsesorden ett år.

Konklusjon

Samferdselsdepartementet anbefaler at arbeidene med etterinjeksjon fortsetter fram til 15. april. Selv om en i denne perioden ikke oppnår tilstrekkelig tetthet i tunnelen, vil disse arbeidene etter departementets mening være det beste alternativ i denne perioden uansett hvilken metode det kan bli nødvendig å velge på et senere tidspunkt. Det siteres fra uttalelse fra departementets kvalitetssikrere Grøner AS og VBB Anläggning AB:

«Grøner/VBB anbefaler at injeksjonsarbeidene fortsetter med full styrke i henhold til NSB GMB's planer. Dette vil være nødvendige arbeider også dersom NSB GMB skulle bli tvunget til å velge ny metode. Dersom lekkasjene i Lutvannsonen pr. 01. april 1998 avviker fra NSB GMB's prognose, slik at vanninfiltrasjon ikke på en sikker måte kan benyttes som supplerende tiltak, må andre metoder for tetting av de kritiske partier vurderes».

Det er etter Samferdselsdepartementets vurdering betydelig risiko for at framdriften for tettearbeidene i Romeriksporten medfører at flytoget ikke kan settes i ordinær drift til flyplassåpningen. Samferdselsdepartementet vil på denne bakgrunn anbefale at beredskapsplanen for alternativ tilbringertransport til flyplassen iverksettes, men med mulighet til å avbryte arbeidet med planen hvis det senere viser seg at flytoget likevel kan benytte Romeriksporten ved åpningen av flyplassen.

Samferdselsdepartementet vil senere på en egnet måte orientere Stortinget om situasjonen etter at etterinjeksjonsarbeidene er avsluttet i april og endelige tettemetoder er avklart.

Samferdselsdepartementet vil også igangsette en bred gjennomgang og evaluering av planleggingen og utbyggingen av Gardermobanen og Oslo Lufthavn Gardermoen. Vi viser til nærmere omtale av dette i St prp nr 39 (1997-98).