2 Beredskapsplan for tilbringertransporten til Oslo Lufthavn Gardermoen

2.1 Bakgrunn og valg av beredskapsalternativ

Beredskapsplanen er utarbeidet i to faser hvor første fase i desember 1997 besto i å kartlegge og velge mellom mulige alternativer, og hvor en nå i annen fase har konkretisert det valgte alternativet og fremmer forslag til gjennomføring og bevilgninger.

Endringer i planforutsetninger

Siden stortingsvedtaket i 1992 er det funnet sted flere endringer i forutsetningene for tilbringersystemet til flyplassen. Her nevnes :

• Prognoser for fly og vegtrafikk i åpningsåret 1998 er på grunnlag av den faktiske utviklingen i de senere år til dels betydelig oppjustert i forhold til prognosene fra 1992.

• Utbygging av Rv 120 Erpestad-Gardermoen som beredskapsveg for E6 i Akershus er forskjøvet i tid (til etter 1998-1999).

• Det er gitt konsesjoner for bussruter parallelt med Gardermobanen.

Oppdaterte prognoser viser at i 1998 vil antall flypassasjerer og flybevegelser ligge henholdsvis 14 % og 24 % høyere enn hva prognosene fra 1992 viser.

Oppdaterte prognoser for vegtrafikken på E6 i Akershus etter flyplassåpning på strekningen Oslo grense - Frogner viser en økning på ca 30-40 % i forhold til prognosene som ble lagt til grunn i 1992. Trafikkmengdene var i 1992 beregnet til ca 40 000 - 50 000 kjøretøy pr døgn, mens revidert prognose gir trafikkmengder på ca 55 000 - 63 000 kjøretøy pr døgn.

Oppdaterte prognoser for vegtrafikken på E6 og E18 i Oslo etter flyplassåpning på strekningen E6 nord ved kommunegrensen via Oslo sentrum til E18 vest ved Maritim viser en økning på ca 10-15 % i forhold til prognosene som ble lagt til grunn i 1992. Trafikkmengdene var i 1992 beregnet til ca 40 000 - 80 000 kjøretøy pr døgn, mens revidert prognose gir trafikkmengder på ca 45 000 - 90 000 kjøretøy pr døgn.

Alternativer

I første fase av beredskapsplanen ble det foretatt en analyse av følgende tre flytrafikkalternativer:

• Gardermoen åpnes som planlagt.

• Utsettelse av åpning av Gardermoen for rutetrafikk.

• «Delt løsning» Fornebu og Gardermoen.

Disse alternativer ble vurdert i sammenheng med følgende alternativer for tilbringertransporten:

• Togløsning som planlagt.

• Bussbasert løsning.

• Togbasert løsning supplert med buss.

Utredningen viser at det er mulig å erstatte flytogtrafikken med buss. Dette er imidlertid samfunnsøkonomisk og miljømessig en dårligere løsning enn en togbasert løsning. I tillegg kommer at det vil være en klar samfunnsøkonomisk fordel å utnytte de investeringer som allerede er gjort i Gardermobanen og flytogene. Løsningen med buss er også trafikalt et dårligere alternativ.

Hoveddelen av Gardermobanen, terminaler, nye flytog og personell vil, uavhengig av Romeriksporten, være klar til åpningen av den nye hovedflyplassen. Med de store investeringer som er lagt ned, og med de omfattende forberedelser som ellers er gjort, er det av stor betydning at den jernbanebaserte tilbringertjenesten tas i bruk i størst mulig grad ved åpningen av hovedflyplassen.

Ved en utsettelse av åpningen av Romeriksporten, kan flytogene benytte dagens hovedbane mellom Oslo og Lillestrøm. Utenom rushperioden kan flytoget kjøres med 4 avganger i timen mellom Oslo S og Gardermoen, og hver halvtime mellom Oslo S og Asker. I rushperioden vil det mellom Oslo S og Gardermoen kunne kjøre et flytog to ganger i timen.

Samferdselsministeren uttalte i sin redegjørelse i Stortinget den 16. desember 1997 at alternativet med utsettelse av flyplassåpningen anses som lite aktuelt. Det ble bl.a. vist til de problemer det vil innebære å endre luftromsstrukturen (Luftrom 98) som gjennomføres til flyplassåpningen, og som er knyttet opp til internasjonale avtaler. Planleggingen av Luftrom 98 er nå kommet så langt at den planen uansett må gjennomføres fra 8. oktober 1998. En eventuell utsettelse av flyplassåpningen i en slik situasjon hvor luftrafikkstrukturen er fastlagt ut fra at Gardermoen er hovedflyplass vil medføre et komplisert trafikkbilde over Oslo-området, med redusert trafikkkapasitet i forhold til i dag.

Samferdselsdepartementet viser videre til at det nå foreslås gjennomført flere beredskapstiltak på veg- og jernbanesiden, og miljøtiltak i Groruddalen. Med dette som bakgrunn og hvor en i en beredskapsperiode etter forholdene også kan få en brukbar kollektivbetjening med tog og buss, legger Samferdselsdepartementet til grunn at Oslo Lufthavn Gardermoen åpner som planlagt den 8. oktober 1998. Det vises i denne sammenheng også til Stortingets behandling av Innst S nr 35 (1997-98) jf Dokument nr 8:24 (1997-98).

Med dette som utgangspunkt bygger beredskapsplanen på følgende forutsetninger:

1. Det etableres et best mulig togtilbud. Togtrafikken benytter de ferdigstilte parseller på Gardermobanen supplert med bruk av Hovedbanen mellom Oslo og Lillestrøm til erstatning for Romeriksporten.

2. Togtilbudet suppleres med et forsterket busstilbud inntil Romeriksporten er ferdig og ny ruteplan er iverksatt.

2.2 Togtilbudet i beredskapsplanen

5. januar 1998 iverksatte NSB en ny ruteplan (R 98.1), og som normalt sett skulle vare fram til Gardermobanen åpner 27. september 1998. Den nye Gardermobanen åpner for et radikalt forbedret rutetilbud i Østlandsområdet. Det arbeides derfor nå med en ny stor ruteomlegging (R 98.2) som skal gjelde fra 27.september 1998 dersom Romeriksporten blir ferdig som forutsatt.

NSB BAs forslag til ruteopplegg i en beredskapssituasjon har følgende hovedstrategi:

• Dagens togtilbud for lokaltrafikken skal opprettholdes ved en eventuell iverksettelse av beredskapsplanen.

• Flytogtilbudet planlegges som en forsterkning av dagens togtilbud innenfor rammen av dagens ruteplan (R 98.1).

• Endelig beslutning om eventuelt å utsette ruteplanen (R 98.2), som forutsetter bruk av Romerikstunnelen, tas innen 1. juni 1998.

I arbeidet med beredskapsplanen har NSB BA konkludert med at det er fordelaktig å plassere flytogene i de ledige tidslukene som finnes i dagens ruteplan R 98.1. Ved å basere tilbudet på en forlengelse av dagens ruteplan (R 98.1) vil flytogene inngå som en integrert del av togtilbudet.

Fordelen med et slikt opplegg er at den rutetekniske og produksjonsmessige planleggingen av et fullverdig tilbud (R 98.2) kan pågå samtidig med at beredskapsplanen forberedes. Endelig beslutning om ikke å iverksette det fullverdige tilbudet med Romeriksporten i bruk, kan dermed utsettes helt til begynnelsen av juni 1998. NSB BA vil da ha planleggingskapasitet til å forberede R 98.2 slik at denne kan iverksettes på ca. 3 måneders varsel.

Ulempen ved det beskrevne opplegg vil være at flytogene får avgang på forskjellige minuttall og noe varierende kjøretid. Det er også mulig at frekvensen på flytogene mellom rushtidene må reduseres noe for å kjøre så store tog som mulig (to sammenkoblede tog) når etterspørselen er høyest.

På Hovedbanen mellom Oslo og Lillestrøm vil flytogene gå med 4 avganger i timen utenom rushtiden og to avganger i timen i rushtiden. Det reduserte flytogtilbudet i rushtiden er valgt fordi beredskapsløsningen ikke skal gå ut over dagens lokaltogkunder. Tilbringersystemet til/fra flyplassen vil derfor bli supplert med et busstilbud i rushtiden for å tilby nok transportkapasitet for de kollektivreisende.

Lokaltogene Kongsberg - Drammen - Eidsvoll skal ikke kjøre via Gardermoen hvor trafikkgrunnlaget er noe større, men kjøre Hovedbanen over Jessheim slik at dagens reisende på strekningen ikke mister sitt togtilbud. Det kan ved videre planlegging være mulig å finne kombinasjoner for lokaltoget som utnytter forskjellene i retning og tid for etterspørselen, for eksempel ved at toget fra Oslo om morgenen går om Gardermoen, mens toget til Oslo går over Jessheim.

Ruteplan R 98.2 forutsetter en økning av tilbudet av intercity-tog fra Skien/Vestfold og Drammen til Lillehammer via Gardermoen. I en periode med beredskapsplan - hvor Romeriksporten ikke er i bruk - vil det ikke være mulig å gi et tilfredsstillende togtilbud til Gardermoen for dette distriktet. Samferdselsdepartementet regner med at i denne sitasjonen lar seg gjøre å etablere et markedsmessig suplement med buss på strekningen. Se kap 3.3 for en nærmere omtale av det økte busstilbudet i en beredskapssituasjon.

Sikkerhet, regularitet og punktlighet

Ved øket beredskap for feilretting, spesielt på Hovedbanen på strekningen Etterstad til Lillestrøm, og tilsvarende for reparasjon og feilretting på togmateriellet vurderer NSB BA og Jernbaneverket det som mulig å oppnå en punktlighet i beredskapsløsningen tilsvarende at 95 % av togene på strekningen Oslo S - Gardermoen er mindre enn 5 minutter forsinket. Det er imidlertid en risiko for at svært fulle tog gir punktlighetsproblemer. Det kan derfor bli nødvendig å iverksette tiltak på stasjonene for å henvise reisende til alternativ transport.

Overgang til ruteplan R 98.2 representerer en av de største omlegginger og tilbudsforbedringer noensinne av togdriften i det sentrale Østlandsområdet. Det er derfor viktig at en i et beredskapsopplegg har mulighet til å koble om til den permanente ruteplan R 98.2 så snart Romeriksporten er åpnet for trafikk. Det er likevel nødvendig at det skjer på bestemte tidspunkter tilpasset de periodevise ruteendringer forøvrig. Aktuelle datoer for iverksetting av ruteplan R 98.2 vil derfor kunne være 27.09.1998, 10.01.1999 og 12.06.1999.

En iverksatt beredskapsplan vil derfor i første omgang måtte gå fram til 10. januar 1999, eventuelt fram til 12. juni 1999.

Tiltak i infrastrukturen på hovedbanen mellom Etterstad i Oslo og Lillestrøm

I en beredskapssituasjon vil kapasiteten på den eksisterende Hovedbanen mellom Etterstad og Lillestrøm bli utnyttet tilnærmet maksimalt i store deler av døgnet. Det er derfor nødvendig å sikre strekningen best mulig mot driftsforstyrrelser.

Jernbaneverkets forslag til tiltak i infrastrukturen er inndelt i forsert vedlikehold og investeringer i tiltak som reduserer støy og høyner driftssikkerheten på banestrekningen, samt økt beredskap.

Forsert vedlikehold/investeringer

Det forserte vedlikeholdet vil omfatte tiltak for opprustning av signalanleggene, strømforsyninger, tele/IT-systemet samt selve skinnegangen på Hovedbanen mellom Oslo S og Lillestrøm med til sammen 27 mill kr. I kostnadene for forsert vedlikehold er det tatt med skinnesliping på strekningen, for å redusere belastninger på skinner og rullende materiell og dermed risikoen for brudd og havarier. Skinnesliping gir også mindre støy.

Investering i detektorer mot hjulslag og evt. varmgang på 4 mill kr vil gi økt sikkerhet og driftssikkerhet, og redusere risikoen for omfattende havarier på rullende materiell og på banelegemet. I tillegg vil det bidra til å redusere støyen.

Beredskap

På grunn av den krevende trafikksituasjonen på strekningen Oslo-Lillestrøm og størrelsen på konsekvenser ved havarier og driftsforstyrrelser, vil tiltak for å styrke beredskap for feilretting og bemanning av stasjoner ved avvik ha meget stor betydning. Beredskapstiltak for driftsperioden vil koste ca. 1 mill kr pr mnd. I tillegg kommer eventuell bemanning av stasjoner for manuell styring av togtrafikken (togekspeditører). Dette koster ca. 2,0 mill kr pr mnd. for 7 stasjoner.

Oppsummert har tiltakene en kostnadsramme på 40 mill kr og er som følger:

Samferdselsdepartementets anbefaling

Bortsett fra kostnadene til styrket beredskap og bemanning av 7 stasjoner på til sammen 9 mill kr er de øvrige tiltakene på til sammen 31 mill kr en forsering av nødvendige tiltak. Samferdselsdepartementet foreslår at 31 mill kr dekkes ved omdisponering innenfor vedtatt bevilgning for 1998 på kap 1350. I tråd med den adgang Jernbaneverket har til å disponere drifts- og vedlikeholdsmidler på kap 1350, post 23, og også å omdisponere til post 30, legger Samferdselsdepartementet opp til at Jernbaneverket selv kan bestemme hvilke områder som i tilfelle må skyves ut i tid. De øvrige 9 mill kr foreslås ved en økt bevilgning på kap 1350 post 23 for 1998. Bevilgningen, som er knyttet til styrket beredskap og bemanning i 3 måneder, vil bli tilbakeført dersom beredskapsplanen ikke blir iverksatt.

2.3 Vegtrafikk

Biltrafikk

På E6 mellom Oslo og Gardermoen forventes en økt trafikk med 13 000-18 000 kjøretøy pr døgn i oktober 1998 når flyplassrettet trafikk til og fra Fornebu overføres til Gardermoen. Totaltrafikken på E6 vil ligge på over 50 000 kjøretøy pr døgn helt fram til Kløfta.

I Oslo har trafikkøkningen på E6, E18 og Rv 190 (Ekebergtunnellen) vært mellom 10 % og 40 % høyere enn beregnet i 1992. Køproblemene om morgenen, særlig på E18 fra Lysaker og inn mot sentrum, vil forsterkes når Fornebu stenger og flyplassrettet trafikk fra vest må gjennom Oslo.

En eventuell utsettelse av åpningen av deler av Gardermobanen vil midlertidig kunne forsterke avviklingsproblemene ved at kollektivandelen kan bli mindre, og ved økt busstrafikk. Som et eksempel viser beregninger at en reduksjon av kollektivandelen fra 60 % til 40 %, fører til økt biltrafikk på E6 mellom Oslo grense og Gardermoen med mellom 8 % og 16 %.

Vegdirektoratet har anbefalt beredskapstiltak til en samlet kostnad på 106 mill kr. i prioritert rekkefølge:

De anbefalte tiltakene på vegnettet vil på grunn av de senere års vekst i veg- og flytrafikk ha høy prioritet uavhengig av om Romeriksporten settes i drift for tog ved åpningstidspunktet for flyplassen.

De strekningsvise tiltakene som foreslås i begge fylker betyr en prioritering av framkommelighets- og trafikksikkerhetstiltak. Oppsetting av veglys på E6 mot Gardermoen vil gi økt avviklingskapasitet/trafikksikkerhet ved kjøring i mørke og ved dårlige siktforhold. En forbedring av av- og påkjøringsmulighetene og etablering av et tredje midlertidig kjørefelt - som hovedsakelig kun omfatter oppmerking av eksisterende skulder - gir også god fremkommelighetseffekt i forhold til investeringene. Det tredje midlertidige feltet bør prioriteres for kollektivtrafikken.

De trafikkstyringsrettede tiltakene medvirker til å reduserer behovet for økt vegkapasitet. De er delvis et servicetilbud til trafikantene, med bl.a. trafikkinformasjon som kan anbefale eller styre trafikken til alternative ruter med kortere kjøretid. På den måten kan tiltakene også virke positivt rent miljømessig. Særlig ved vanskelige kjøreforhold eller ved ulykker der ett eller flere kjørefelt sperres, vil et bedre utbygd styrings- og informasjonssystem være avgjørende for å hindre sammenbrudd i avviklingen. Det forutsettes nært samarbeid mellom vegkontorene i Oslo og Akershus slik at man innen flyplassåpningen kan ha klart et første trinn av et effektivt informasjonssystem.

I Oslo vil slike tiltak gi særlig god effekt, siden hovedvegnettet er omfattende og en allerede har erfaring med slike systemer. Ved åpningen av Gardermoen vil det ved kritisk belastning på E6 være ønskelig å kunne overføre trafikk til alternataive veger hvor det er ledig kapasitet og få boliger. De foreslåtte tiltakene legger til rette for dette.

En noe oppgradert driftsinnsats/beredskap (brøyting, salting og bilberging, etc.) på vegnettet i beredskapsperioden er også påkrevet.

I tillegg til ovennevnte tiltak har Vegdirektoratet foreslått at det settes av 81 mill kr. til mindre strekningsvise tiltak i Oslo, trinn 2 av trafikkstyring/telematikk samt vilttiltak på E6 Hvam - Eidsvoll. Etter Samferdselsdepartementets vurdering er dette tiltak som må prioriteres som en del av Norsk veg- og vegtrafikkplan.

Samferdselsdepartementets anbefaling

Samferdselsdepartementet vil peke på den usikkerheten som fremdeles er til stede både om det er nødvendig å iverksette beredskapen, og eventuell hvor lenge den vil vare. Det tilsier at en er forsiktig med å iverksette relativt kostnadskrevende tiltak utenom de ordinære budsjettmessige prioriteringer. Av denne grunn foreslår Samferdselsdepartementet at en utsetter til den ordinære budsjettbehandlingen for 1999 å ta standpunkt til prosjektet med oppsetting av veglys og rekkverk for 58 mill kr på E6 i Akershus.

De samlede beredskapstiltak på vegsiden som Samferdselsdepartementet foreslår planlagt igangsatt vil ha en kostnadsramme på 48 mill kr. Det foreslås at 18 mill kr av dette beløpet dekkes ved omprioritering av bevilgningene for 1998 på kap 1320, post 30. I tillegg foreslås å øke bevilgningen på kap 1320, post 30, for 1998 med 30 mill kr.

Størstedelen av bevilgningen vil påløpe etter det tidspunkt en må ta endelig stilling til om beredskapsplanen skal gjennomføres. Bevilgningen vil bli tilbakeført dersom Romeriksporten blir ferdig til flyplassåpningen og beredskapsplanen ikke iverksettes.

Bussbetjening

Det vil ikke være kapasitet på Hovedbanen mellom Oslo og Lillestrøm i rushtiden til både å avvikle dagens trafikk og trafikken med flytoget. Samferdselsdepartementet legger imidlertid til grunn at en beredskapsløsning ikke skal gå på bekostning av det eksisterende togtilbudet og nåværende kunder som reiser med NSB. Dette betyr at flytogene i rushtiden bare kan gå hver halvtime, mens det i den fullverdige løsningen skal gå hvert 10. minutt.

Det vil derfor bli behov for et vesentlig styrket bussopplegg i rushtiden som et supplement til togtilbudet. Bussopplegget vil måtte dekke reisebehovet for en betydelig del av både arbeidsreisende til flyplassen og for flypassasjerer. Dette gjelder i retning flyplassen i morgenrushet.

Utenom rushtiden vil togtilbudet sammen med det allerede planlagte og parallellgående busstilbudet ha tilstrekkelig kapasitet.

I motsetning til arbeidsreisende reiser flypassasjerer til og fra flyplassen med ujevne mellomrom. For å få en høy kollektivandel bør kollektivtilbudet for flypassasjerene være lett tilgjengelig. Det bør derfor legges vekt på at buss til erstatning for tog bør gå fra samme sted som toget. Prinsippet bør være at hvis det ikke går et flytog hvert kvarter, eller hvis flytoget er fullt, så går det en flybuss fra en plattform nær jernbanestasjonen. I beredskapsperioden må bussene gis prioritet ved terminalknutepunkter i form av skilting og oppmerking av arealene. Dette er spesielt viktig på forplassen til flytogterminalen på Oslo S og ved flyplassen.

Nor-Way Bussexpress, SAS Transportservice og Stor-Oslo Lokaltrafikk har fått konsesjon for rutenettet til Gardermoen. Konsesjonshaverene vil i en beredskapsperiode tilby et markedstilpasset bussruteopplegg i rushtiden uten tilskudd fra staten. I en avtale med selskapene vil det bli innarbeidet en kanselleringsklausul som skal sikre at selskapene, dersom beredskapsplanen avlyses, får dekket kostnader til forberedende arbeid innenfor en omforenet økonomisk ramme. En eventuell avlysning vil bli endelig avklart i løpet av april 1998. Disse utgiftene til forberedende arbeider fram til midten av april vil ikke omfatte store beløp og vil bli dekket ved omprioriteringer på statsbudsjettet for 1998. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til dette.

Taxitrafikk

Drosjeopplegget i en eventuell beredskapssituasjon vil i prinsippet være det samme som i det ordinære og permanente opplegget for tilbringertjenesten. Drosjeopplegget er også fleksibelt slik at en eventuelt kan foreta midlertidige tilpasninger i opplegget.