8 Departementenes samlede vurdering og tilråding

I Eierskapsmeldingen, jf. St.meld. nr. 13 (2006-2007) Et aktivt og langsiktig eierskap, er SAS kategorisert som et selskap der staten har rene forretningsmessige mål. En beslutning om å investere i SAS vil derfor måtte skje på markedsvilkår.

Selskapet har en helt sentral rolle i norsk samferdsel og leverer gjennom samspillet mellom SAS Norge og Widerøe et landsdekkende rutetilbud innenriks i Norge og mellom Norge og utlandet. Den nye strategien vil i følge selskapet selv ikke få merkbare konsekvenser for rutetilbudet SAS driver på det norske innenriksmarkedet. Disse samferdselspolitiske konsekvensene har vært med i departementets vurderinger, men det har vært en forutsetning at en investering vil kunne gi tilfredsstillende markedsmessig avkastning.

8.1 Styrets forslag

Departementet mener at planen representerer en realistisk og nødvendig plan for å ivareta målsetningen om et sterkt og selvstendig SAS. Den nye planen er basert på fem hovedpilarer.

Nordisk hjemmemarked

SAS har over tid satset på flyvirksomhet i andre deler av Europa uten større hell. Spanair har det siste året ført til store tap i et marked langt fra konsernets hjemmemarked. Andre investeringer og strategiske samarbeid har over tid påført konsernet flere milliarder kroner i tap. Virksomheten drevet i Skandinavia har gjennom hele perioden vært ganske solid, men har også hatt kostnadsutfordringer. Departementet mener at styrets beslutning om å satse på det nordiske hjemmemarkedet, der de har klare strategiske fortrinn, er riktig i lys av den krevende konkurransen i lufttrafikkmarkedet.

Satsning på forretningsreisende

SAS har en sterk markedsposisjon i et skandinavisk marked som er preget av et høyt antall forretningsreisende. Å etablere et produkt tilrettelagt for denne gruppen reisende synes for departementet fornuftig. Dette må sees i sammenheng med at SAS ikke har lykkes med å konkurrere med lavkostaktørene på typiske fritidsdestinasjoner. Satsingen på destinasjoner som i hovedsak benyttes av forretningsreisende, vil ikke påvirke rutetilbudet på innenriksnettverket i Norge i særlig grad.

Redusere selskapets kostnader

SAS har over tid hatt et for høyt kostnadsnivå. Det er en forutsetning for konsernets videre eksistens at dets kostnader kommer ned på et nivå som gjør det konkurransedyktig med andre sammenlignbare aktører. Departementet registrerer at SAS skal redusere de årlige kostnadene med 4 milliarder svenske kroner ut over tidligere vedtatte kostnadsprogram. 75 prosent av disse kostnadene er allerede identifisert, og nødvendige tiltak er vedtatt. Det resterende forventes å komme gjennom videre forhandlinger om kollektivavtalene. Departementet mener det er helt nødvendig at SAS reduserer sine kostnader for at selskapet skal være levedyktig på sikt.

Strømlinjeformet organisasjon

Styret i SAS foreslår en ny og enklere organisasjon som blant annet innebærer at SAS Norge opphører som eget selskap. SAS vil opprettholde produksjonsfunksjoner i de enkelte land, men under en ny struktur. Konsernet vil nedbemanne med 3 500 ansatte, mens 5 500 er ansatt i selskap som er solgt eller skal selges. Etter departementets vurdering er det helt nødvendig at SAS effektiviserer sin virksomhet, selv om det berører arbeidsplasser i Norge. En desentralisert organisasjon gir parallelle funksjoner i alle land uten at det gir betydelige inntjeningsmessige effekter. Departementet er ikke kjent med alle konsekvenser den nye organisasjonsmodellen får for arbeidsplasser i Norge. Den konkrete gjennomføringen av omorganiseringen vil skje i samspill mellom selskapet og organisasjonene i henhold til avtaleverket.

Styrking av selskapets kapitalstruktur

Styret har konkludert med at selskapet trenger om lag 6 milliarder svenske kroner for å gjennomføre planen. Departementet mener en egenkapitalutvidelse på om lag 6 milliarder svenske kroner er et fornuftig nivå for å kunne gjennomføre strategiplanen. Staten eier 14,3 prosent av aksjene i SAS. Ved en emisjon på 6 milliarder svenske kroner vil det tilsvare at statens andel blir om lag 860 millioner svenske kroner. I lys av at valutakurser svinger har departementet tatt høyde for at staten må ut med mellom 720 millioner og 800 millioner norske kroner.

8.2 Andre forhold

Svenske, danske og norske myndigheter har tradisjonelt lagt vekt på å opptre samordnet i forbindelse med viktige eierbeslutninger i selskapet. Regjeringen la til grunn i St.meld. nr. 13 (2006-2007) Et aktivt og langsiktig eierskap, at den norske stat også i fremtiden bør opptre koordinert med den danske og svenske stat i viktige eierbeslutninger i selskapet. I vurderingen av styrets forslag har det vært nær kontakt mellom de tre statene. Alle regjeringene har offentlig uttalt at de vil støtte styrets forslag til forretningsplan under forutsetninger av at de kun deltar med sin proratariske andel og at emisjonen skjer på markedsmessige vilkår.

8.3 Samlet vurdering

Styrets forslag til ny strategiplan er vurdert av Nærings- og handelsdepartementets finansielle rådgiver. Deres konklusjon er at SAS må tilføres kapital. De mener at en investering i SAS som tilsvarer statens proratariske andel, vil kunne gi en markedsmessig avkastning dersom selskapet lykkes i å gjennomføre de tiltakene som ligger til grunn for strategiplanen. De understreker imidlertid at det er risiko knyttet til effektene av tiltakene i strategiplanen med den usikre situasjonen i markedet nå. Dette gjelder både når effektene kommer og med hvilken styrke. Departementets rådgiver har imidlertid ikke vesentlige innvendinger mot de forutsetninger som SAS har lagt til grunn.

Ut fra en samlet vurdering er departementet kommet til at staten bør delta for sin proratariske andel i emisjonen. Det innebærer at staten etter emisjonen fortsatt eier 14,3 prosent av aksjene i SAS.