3 Høringsuttalelser til NVEs innstilling

Hedmark fylkeskommune foreslår i brev 25.08.94 konsesjonens varighet satt til 30 år, men har ellers ingen merknader til NVEs innstilling.

Tynset kommune opprettholder i brev 26.08.94 de kravene kommunen har fremmet i tidligere høringsuttalelse. I tillegg vil kommunen understreke kravet om at konsesjonsavgiftene skal settes til kr 25 pr nat. hk. Dette på grunn av at reguleringen medfører en stor økonomisk verdi for kraftprodusentene, samtidig som skadevirkningene ved reguleringen er betydelige.

Sør-Trøndelag fylkeskommune meddeler i brev av 06.10.94 at den ikke har merknader til saken utover de uttalelser som tidligere er gitt.

Alvdal kommune har etter behandling i formannskapet 22.09.94 avgitt følgende uttalelse til NVEs innstilling:

«Saksframstilling:

15. juli 1994 ble innstillingen fra NVE angående ny konsesjon for regulering av Aursunden utsendt til uttalelse. Glommens og Laagens Brugseierforening (GLB) har 13.02.89 sendt inn søknad der det heter: Glommens og Laagens Brukseierforening tillater seg herved å søke om:

1. A.

   At gjeldende statsregulering av Aursunden overdras til Brukseierforeningen som en ordinær vassdragsregulering fra 13. mai 1986.

2. B.

   Ny reguleringskonsesjon for samme regulering og fra samme dato i henhold til Vassdragsreguleringsloven § 5.

3. C.

   At gjeldende manøvreringsreglement bibeholdes med unntak av fløtningsbestemmelsene så lenge fløtning ikke pågår.

GLB meddelte i brev av 16.04.91 at foreningen ønsket å gjøre endringer i forslag til manøvreringsreglement.

Konsesjonssøknaden og endringsforslaget ble sendt ut på høring. Alvdal kommunestyre hadde følgende enstemmige vedtak på møte 29.08.91:

Alvdal kommunestyre anbefaler at Glommens og Laagens Brukseierforening meddeles konsesjon for regulering av Aursunden, men kan ikke anbefale denne gitt for lengre tid enn 30 år.

Når det gjelder manøvreringsreglementet bør dette gis en prøvetid som skissert av Røros kommune - 5 år.

Det økonomiske forholdet til de berørte kommunene fra Røros i nord til Alvdal i sør bør sees på som om det var en ny regulering det gjaldt.

Saksvurdering:

Det er grunn til å fastholde de kravene som ble stilt av Alvdal kommunestyre i 1991. Dessuten bør Alvdal slutte opp om kravet fra Røros kommune og Tynset kommune om høyning av konsesjonsavgiften.

Rådmannens innstilling:

Alvdal formannskap anbefaler at Glommens og Laagens Brukseierforening meddeles konsesjon for regulering av Aursunden, men kan ikke anbefale denne gitt for lengre tid enn 30 år.

Når det gjelder manøvreringsreglementet bør dette gis en prøvetid som skissert av Røros kommune - 5 år.

Det økonomiske forholdet til de berørte kommunene fra Røros i nord til Alvdal i sør bør sees på som om det var en ny regulering det gjaldt.

Konsesjonsavgiften bør settes til kr 25 pr nat. hk.

Behandling i formannskapet

Referat og votering:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Vedtak

Alvdal formannskap anbefaler at Glommens og Laagens Brukseierforening meddeles konsesjon for regulering av Aursunden, men kan ikke anbefale denne gitt for lengre tid enn 30 år.

Når det gjelder manøvreringsreglementet bør dette gis en prøvetid som skissert av Røros kommune - 5 år.

Det økonomiske forholdet til de berørte kommunene fra Røros i nord til Alvdal i sør bør sees på som om det var en ny regulering det gjaldt.

Konsesjonsavgiften bør settes til kr 25 pr nat. hk.»

Aursunden Grunneigerlag har i brev 29.08.94 avgitt følgende uttalelse til NVEs innstilling:

«Vi viser til skriv fra Nærings- og energidepartementet av 15.07.94, hvor departementet sender på høring NVEs innstilling til Glommens og Laagens Brukseierforenings søknad om ny konsesjon for regulering av Aursunden. Det vises også til bekreftelse på vår forespørsel om forlenget høringsfrist fra 1. september til 1. oktober, formidlet telefonisk fra departementet v/Wencke Langlie til rådmann Stein Sundmoen i Røros kommune og til vår advokat Arve Rosvold Alver.

Aursunden Grunneierlag vil med dette få presentert sitt syn på NVEs innstilling i saken, i tillit til at departementet i den videre konsesjonsbehandlingen reelt vil la dette bli en del av vurderingsgrunnlaget. Vi vil i den anledning vise til vår hoveduttalelse av 18.03.91, ledsaget av 3 faglige utredninger om henholdsvis

1. 1.

   Skader på fisket,

2. 2.

   Klimaendringer og klimaskader og

3. 3.

   Hydrologi, manøvreringsreglement, klima, isforhold, erosjon og forbygninger, jfr. vedlegg.

Vi viser også til skriv fra Aursund Grunneierlag av 31.10.92, hvor vi presenterer våre vurderinger av GLBs kommentarer til høringsuttalelsene, vedleg.

Denne uttalelsen er utarbeidet av Aursund Grunneierlag med bistand fra adv. Arve Rosvold Alver og siv.ing. Erik Ræstad.

Aurdund Grunneierlags kommentarer er suksessivt tilpasset NVEs innstilling med referanse til kapitler og sider i denne. Våre anførsler vil i det vesentlige være konsentrert om NVEs merknader, side 92-132.

Feil gjengivelse fra dokumenter

I NVEs innstilling, side 66 ff er Aursund Grunneierlags skriv av 31.10.92 forsøkt gjengitt. Gjengivelsen skjemmes imidlertid av at den ikke er korrekt, idet avsnitt er gjentatt på feil sted. Det gjelder side 68, fra 4. avsnitt, linje 8: «Aursund Grunneierlag vil her ....» til og med 6. avsnitt, linje 9: «..... i stedet for å overlate dette til». Det mellomliggende går ut.

Ad Generelt i NVEs merknader

På side 92, 3. avsnitt, skriver NVE: «Imidlertid har Aursunden vært regelmessig tømt, bortsett fra et bunnmagasin på 30-40 cm, i løpet av vinteren. Magasinet kan derfor regnes å ha fungert som demper av vårflommen under oppfyllingen.»

Kommentar:

Vurdert mot opplysningene om et bunnmagasin på 30-40 cm som ikke blir tømt (side 92, 4. avsnitt), synes det noe underlig av NVE i sin innstilling presenterer som et forslag å heve LRV 0,5 m, jfr. side 108 i NVEs innstilling. Det reelle «tilbudet» skulle da være 0,1-0,2 m heving.

Til NVEs anmerkning av at Aursunden har fungert som dempingsmagasin for vårflom, vil vi bare si at vårflom sjeldnere har skadefølge enn høstflom. Dersom flomdemping hadde vært et reelt motiv for reguleringen, hadde nok en annen manøvrering vært aktuell.

Ad Erosjon, fisk m.v.

I NVEs innstilling side 101, 1. avsnitt, kan vi lese følgende om Aursund Grunneierlags uttalelse til GLBs søknad: «Det er et omfattende arbeid som er lagt fram, men NVE finner det ikke nødvendig å kommentere i detalj uttalelsen og bilagene. I henhold til reguleringslovens § 8 er det tilstrekkelig å foreta en samlet vurdering av skadevirkningene sett i forhold til fordelene.»

Kommentar:

Aursund Grunneierlag vil her bemerke at vår hoveduttalelse og våre faglige rapporter er utarbeidet i den hensikt at de skal tjene som en dokumentasjon av lokale skader og ulemper ved reguleringen, og slik sett nettopp være et grunnlag for de vurderinger konsesjonsmyndighetene er pålagt å foreta ved behandlingen av GLBs søknad. En slik negativ forholdning fra NVE til grunneierlagets totale dokumentasjon er særlig ille i betraktning av den betydelige divergensen som er kommet til uttrykk mellom de utredninger som følger konsesjonssøknaden fra GLB og de faglige utredninger som Aursund Grunneierlag har latt utarbeide. Dersom NVE mener å ha reelt faglige innvendinger mot noe av innholdet i vår uttalelse eller de bilag som følger uttalelsen, så bør dette komme klart til uttrykk.

Vi synes også det er svært urimelig av NVE å karakterisere deler av vår uttalelse som «... påstander som man ikke kan akseptere holdbarheten av..», uten helt klart å gjøre rede for hva dette gjelder, jfr. NVEs innstilling side 101, 2. avsnitt. Uten en presiering av hva det her siktes til, vil vi hevde at NVE gir en direkte tendensiøs beskrivelse av Aursund Grunneierlags uttalelse til GLBs søknad.

Vi tillater oss å ha som forutsetning at departementet som konsesjonsmyndighet i den videre saksbehandlingen vil bygge på de faglige rapporters egen tekst og ikke nøye seg med de svært sparsomme sitatene vi finner av Aursund Grunneierlags faglige dokumentasjon eller de karakteristikker NVE har gitt av disse i sin innstilling.

På side 102, 1. avsnitt, sier NVE: «Strandflaten hevdes i det vesentlige å ha stabilisert seg bortsett fra enkelte partier hvor det fortsatt pågår en langsom erosjonsutvikling.» Vi viser her til Ræstads faglige rapport, bilag til vår hoveduttalelse, men vil igjen presisere at det på enkelte steder fortsatt foregår en til dels dramatisk erosjon, f.eks. i Brekkefjorden på sørsida av Borgas utløp på eiendom med g.nr. 101, br.nr. 3. Dette har representanter for NVE (adm. og styre) og GLB sett ved selvsyn ved befaringer i 1991 og 1994. I NVEs bilag over områder med aktiv erosjon er ikke dette avmerket.

På side 102, 2 avsnitt, viser NVE til GLBs akseptering av at skjønnsretten skal kunne fastsette framtidig erstatning/tiltak for eventuelle tidligere uoppgjorte skader og ulemper. Aursund Grunneierlag vil be om at man som konsesjonsvilkår presiserer at skjønnet nettopp skal omfatte oppgjør for ikke erstattet fortidig skade på fisk og som følge av endret klima.

På side 102, ad 2, viser NVE til en uttalelse fra DN hvor man antyder at sjøen kan tåle et uttak på 15.000 kg sik årlig Vi vil her vise til vår tidligere kritikk av DNs behandling av dette aspektet, jfr. foran, og til våre uttalelser sitert i NVEs innstilling side 67, ad 2.17, Skader på fisket, avsnitt 4 ff, og særlig side 68, 1. og 2. avsnitt. DNs referanser er her basert på et for snevert faglig grunnlag, jfr. Aursund Grunneierlags faglige utredning som skader på fisket, side 11, 2. avsnitt.

På side 103, 1. avsnitt skriver NVE at «Aursund Grunneierlag har hevdet store erstatningskrav med utgangspunkt i et opprinnelig meget godt røyefiske.» Dette er imidlertid en helt feilaktig gjengivelse av vår begrunnelse for krav fremsatt for skader på fisket. Våre tallfestede krav er basert på et faglig begrunnet estimat av tapt produksjon av bunndyrspisende ørret grunnet en ødelagt littoralsone. Effektene av reguleringen på planktonspisende fisk som røye og sik er bare verbalt vurdert. Aursund Grunneierlag mener å ha gjort grundig rede for dette i sin faglige utredning «Skader på fisket» som følger vår uttalelse som vedlegg, og vi viser igjen til denne, spesielt til kap. 2.1.6, «Utnyttelse av fiskeressursene», side 27-29.

Et nytt element i vurderingen av de reguleringsbetingede skadene på fisk er NINAs oppdragsmelding nr. 184, «Siken i Aursunden - bestandsstruktur og ernæring», ved Arnfinn Langeland og Terje Nøst. Dette er en rapport basert på undersøkelser foretatt i august 1992, og den er en klar faglig bekreftelse på de vurderingene. Aursund Grunneierlag har presentert som grunnlag for sine krav. I tillegg befester NINAs rapport den divergensen som vi tidligere har påpekt mellom de faglige referansene som GLB benytter (fiskeriforvalter Korsen hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag og fiskerikonsulent Linløkken i Glommaprosjektet) og Aursund Grunneierlags faglige utredning. Det gjelder så sentrale emner som produksjonspotensiale, artsstruktur, fiskekvalitet, og vekstmuligheter for røye.

I tilknytning til det som her er sagt om den faglige divergensen mellom partenes referanser for vurderingen av reguleringsbetingede skader på fisk, finner vi det nødvendig å minne om at Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og DN i sin høringsuttalelse til søknaden «i stor grad» bygde på en deluttalelse fra Røros kommune i form av et miljøfaglig notat utarbeidet av miljøetaten i kommunen og en sammenstilling av artikler laget av fiskeriforvalteren i fylket, Ingvar Korsen. Dette er for en stor del både et for snevert og faglig sett ytterst diskutabelt grunnlag. Når den offentlige forvaltning likevel forholder seg på denne måten, har vi en mistanke om at det skyldes en angst for å gå ut over sitt mandat - et forvaltningsområde snevert definert til å gjelde de allmenne hensyn. I skarp kontrast til dette setter man opp grunneiernes private rettigheter, en noe kunstig motsetning i lys av at dette utgjør 108 grunneierfamilier som har engasjert seg i og forpliktet seg til å bruke eventuelle erstatningsmidler i allerede initierte prosjekter for å skape næringsvirksomhet i nærmiljøet og med basis i de verdier som er berørt av reguleringen. I tillegg kan det nevnes at Røros kommune gjennom vedtak i kommunestyret har gitt sin tilslutning til Aursund Grunneierlags uttalelse, et forhold Fylkesmannen og DN trolig ikke har hatt tilstrekkelig kjennskap til. Vi tillater oss å nevne dette fordi vi tror de nevnte instanser har et spesielt ansvar for forvaltningen av de naturfaglige aspektene ved saken, noe som skulle tilsi at man bearbeidet dette med basis i alle relevante og tilgjengelige data, uten hensyn til hvem av de berørte parter som presenterer fagrapportene. Dessuten berører dette også spørsmålet om hvilke krav som skal innarbeides og presiseres i konsesjonsbetingelsene og hva som skal overlates til skjønnet å behandle. For grunneierinteressene er det under alle omstendigheter viktig at konsesjonsbehandlingen kan sluttføres så fort som mulig, slik at eventuelle erstatningsmidler raskt kan stilles til disposisjon for de lokale næringsprosjektene vi er involvert i. Det gjelder blant annet prosjektet Innlandsfiske og reiseliv i Røros kommune og prosjektet Innlandsoppdrett i lukkede karsystemer.

Ad klima, NVEs innstilling side 103

I innstillingen side 104, 4. avsnitt, forsøker NVE å redusere betydningen av reguleringsbetingede klimaendringer ved å vise til at dette har vært behandlet ved en rekke erstatningsskjønn. Ut over dette kommenterer NVE forhold angående tidspunkt for isløsning og vanntemperaturen i Aursunden om våren og sommeren.

Kommentar:

Aursund Grunneierlag vil her bemerke at den faglige kompleksiteten knyttet til emnet reguleringsbetingede klimaendringer er så omfattende at det knapt finnes ekspertise som med noen vesentlig grad av sikkerhet kan eller kunne dokumentere de fysiske effektene av så tidlige reguleringer. Ulike innspill i samband med behandlingen av søknaden om ny reguleringskonsesjon for Aursunden er et klart uttrykk for dette. Det nødvendiggjør en forholdning til temaet hvor man på ulike måter søker å sannsynliggjøre eventuelle klimaendringer. Dette kan man gjøre ved å utføre teoretiske klimaberegninger tilpasset bestemte innsjømodeller, eller ved komparative analyser med basis i tilnærmet sammenlignbare systemer. Man kan også forsøke å dra nytte av resultatene fra de undersøkelsene som etter hvert foreligger av nyere utbygginger, hvor man ved målinger før og etter regulering mer direkte kan se effektene av ulike inngrep. En ny og viktig referanse her er Puplikasjon nr. 12 fra Vassdragsregulantenes forening v/Kåre Utaaker fra 1993, Virkninger av vassdragsreguleringer på lokalklimaet. Dersom man med alle mulige reservasjoner forsøker å anvende disse data på de ekstreme klimatiske forholdene ved Aursunden, synes de å være en tung bekreftelse på de vurderinger Aursund Grunneierlag har presentert i sin faglige utredning Klimaendringer og klimaskader.

Alle mulige innspill og teoretiske betraktninger til tross, er det Aursund Grunneierlags overbevisning at et vesentlig bidrag til forståelsen av eventuelle reguleringsbetingede klimaendringer vil være de erfaringer som er overført fra områdets egne beboere, jordnære og nøkterne gårdbrukere som på naturens egne harde betingelser har fristet tilværelsen her i nær kontakt med klimaelementene, jfr. Aursund Grunneierlags bilag om klimaendring og klimaskader. Disse kildene hevder at våren ble ca. 14 dager forsinket på grunn av reguleringen.

Med henvisning til de faglige referansene som er benyttet så langt i behandlingen av klima-aspektet ved reguleringen av Aursunden, vil Aursund Grunneierlag henstille til departementet om at de krav til klimaundersøkelser som er fremsatt, blir innfridd. Det gjelder særlig den delen av undersøkelsene som går direkte på effekten av en eventuell klimaforverring på produksjonssystemene, nemlig de komparative dendrokronologiske analysene, jfr. Aursund Grunneierlags uttalelse. Krav til slike undersøkelser bør kunne stilles som konsesjonsvilkår, og eventuelle erstatningsmessige konsekvenser av undersøkelsene bør man kunne gi skjønnet myndighet til å vurdere.

Ad Konsesjonsavgifter og næringsfond, post 2

På side 111 ff utreder og begrunner NVE sitt syn på spørsmålet om konsesjonsavgifter og næringsfond, og det tallfestes forslag til beløp.

Kommentar:

Aursund Grunneierlag kan delvis erkjenne at man prinsipielt skiller mellom oppgjør begrunnet i allmenne hensyn og i skader forvoldt på private verdier/rettigheter. Til forskjell fra de allmenne hensyn er imidlertid de private krav begrunnet i spesifiserte og godt dokumenterte skader og med de eierstrukturer som finnes ved Aursunden, tør vi trygt si at det er de private verdiene og rettighetene som i særlig grad blir berørt av reguleringen og som dermed burde tilgodeses gjennom økonomiske kompensasjoner. Dette burde i større grad enn tilfellet er ha kommet til uttrykk i NVEs innstilling.

Vi har registrert som en tendens at NVE henviser grunneierlagets krav om økonomisk kompensasjon til skjønnet, og på grunn av kravenes private karakter har vi forståelse for dette. Likevel mener vi at man allerede i konsesjonsvilkårene kunne ha kommet grunneierne mer i møte ved å ha foreslått opprettet et eget grunneierfond/fiskefond, eventuelt ha foreslått å gjøre en langt større del av kommunens næringsfond til et fond som regulert av statutter betinges brukt etter grunneiernes ønsker. Særlig synes vi dette kunne ha vært relevant i lys av at grunneierne i fellesskap har gitt uttrykk for å ville bruke eventuelle ertatningsmidler til opphjelp av en sårt tiltrengt næringsvirksomhet basert på de verdier man kan ta ut fra Aursunden.

NVEs forslag til økonomisk kompensasjon for innvilget konsesjon blir sagt å være basert på en total vurdering av skade og inntjening. I dette ligger implisitt den konsekvens at grunnerien og kommunen «konkurrerer» om midlene. Vi finner derfor å måtte si at våre erfaringer med kommunens bruk av midlene fra det gamle Aursundreguleringsfondet slettes ikke er gode, idet bare en svært ubetydelig del av disse midlene er ført tilbake til tiltak i områdene ved Aursunden. Dette skulle tilsi at konsesjonsmyndighetene denne gangen la opp til en fordeling av midlene som i langt større grad enn tidligere tilgodeser grunneierne, og at dette blir presisert i vilkårene.

Aursund Grunneierlag vil også vise til Røros kommunes høringsuttalelse. Aktuelle avsnitt fra denne er referert i NVEs innstilling, side 17, 3. og 4. avsnitt. Her vises Røros kommune til skader på privat eiendom og private rettigheter dokumentert av Aursund Grunneierlag. Disse blir brukt som en del av begrunnelsen for å kreve en generell økning i konsesjonsavgiftene. Aursund Grunneierlag synes dette rettferdiggjør at noe av de inntektene kommunen får i form av økte konsesjonsavgifter blir øremerket tiltak som er angitt i begrunnelsen for å kreve dem. I så fall bør dette pålegges kommunen av konsesjonsmyndighetene.

Ad Driftsråd, manøvreringsreglement, erosjon, isforhold og klima

Aursund Grunneierlag viser her til vedlagte uttalelse fra siv.ing. Erik Ræstad

Skjønnets behandling

Aursund Grunneierlag viser til NVEs uttalelse, side 107, der det gis inntrykk av at distriktet «imøtekommes» gjennom den omstendighet at GLB vil «påstevne nytt erstatningsskjønn med utvidet mandat i forhold til en strengt begrenset behandling av bare utsatte erstatningskrav.»

Aursund Grunneierlag kan ikke se at GLB har akseptert noe videre mandat for skjønnet enn det som følger av loven. Det er derfor noe forbausende at NVE betegner dette som imøtekommelse av et «hovedkrav» fra distriktets side.

Sluttbemerkning

Aursund Grunneierlag sitter generelt igjen med et inntrykk av at NVE i sin behandling av konsesjonssaken er opptatt av å opprettholde tilnærmet status quo hva konsesjonsvilkår angår. Som det fremgår av NVEs uttalelse, side 96, pkt 6, var dette nettopp et vilkår i den ikke gjenomførbare avtalen mellom NVE og GLB fra 1969. Det vil imidlertid være uheldig om NVE under dagens konsesjonsbehandling var opptatt av å fremme dette hensyn, da dette sperrer for en nødvnedig utvikling av konsesjonsvilkårene. Det er tross alt skjedd en hel del på dette området i løpet av 70 år.»

Til uttalelsen fra Aursund Grunneierlag lå følgende vedlegg:

1. 1.

   Siv.ing. Erik Ræstads kommentarer til NVEs innstilling i brev 27.09.94

2. 2.

   Kopi av Aursund Grunneierlags hoveduttalelse 18.03.91 med vedlegg

3. 3.

   Skriv fra Aursund Grunneierlag av 31.10.92

4. 4.

   NINAs oppdragsmelding nr. 184 vedr. siken i Aursunden

5. 5.

   Publikasjon nr. 12, 1993, fra Vassdragsregulantenes Forening/NVE vedr. virkninger av vassdragsreguleringer på lokalklimaet

Aursund Grunneierlags hoveduttalelse 18.03.91 og skriv 31.10.92 er referert i NVEs innstilling. Delutredningene følger saksdokumentene.

Siv.ing. Erik Ræstad har i brev 27.09.94 (vedlegg til Aursund Grunneierlags uttalelse) avgitt følgende kommentarer til NVEs innstilling:

«Disse kommentarer gjelder NVE's innstilling dat. 1. juli 1994 vedr. GLB's konsesjonssøknad og er begrenset til de fagområder hvor undertegnede er engasjert som rådgiver, og som er behandlet i Bilag til Grunneierlagets hoveduttalelse av 18.03.1991.

Generelt

Jeg har notert meg at NVE i gjengivelsen av høringsdokumenter bare har tatt med Aursund Grunneierlags egen hoveduttalelse, mens det Bilag til denne om hydrologi, reglement, klima og erosjon ikke er gjengitt.

Enkelte utdrag finnes spredt i NVE's merknader s. 91-113, men er da stort sett gitt en negativ karakteristikk av typen:

«...gjøres i stor grad også krav på at den er en faglig dokumentasjon av virkningene...».

De lesere av NVE's innstilling blandt konsesjonsgivende myndigheter som måtte interessere seg for de nevnte fagområder er dermed avskåret fra å finne helheten i mine merknader og deres begrunnelser.

Bare tilleggsbrevet mitt av 31.08.1992 er gjengitt, og det gjelder merknader til GLB's notat om høringsuttalelsene.

Heller ikke mitt brev av 29.07.1991 om det manøvreringsreglementforslag GLB sendte etter at Grunneierlagets hoveduttalelse forelå, er medtatt. Jfr. mitt Bilag til lagets hoveduttalelse s. 3 og s. 4. Det synes altså å ha foregått en siling av hvilke dokumenter i saken som de konsesjonsgivende myndigheter, Departement og Storting skal få se før saken avgjøres.

Det hjelper iallfall laget lite når disse myndigheter ikke får tilgang til relevante merknader om det nye i kosnesjonen sammenholdt med den faglige kunnskap som forelå for skjønnene i 1920-årene. Jfr. min uttalelse i Bilaget Hydrologi m.v. s. 2.

Generelt bør legges til grunn at GLB i sine merknader til NVE dat. 18.11.1993 uttaler: (Innst. s. 83):

«Vi er videre innforstått med at dagens normer for konsesjonsvilkår blir lagt til grunn.»

På bakgrunn av dette er det uforståelig at GLB har motsatt seg på prinsipielt grunnlag flere av de krav jeg behandlet, bl.a. om driftsråd, flomdempingsmagasin, flomtapping vedr. forhåndsnedtapping, flominformasjon og varsling.

Driftsråd

NVE gir GLB medhold i motstanden mot opprettelse av Driftsråd (jfr. innst. s. 129) trass i at dette er etablert i flere andre nyere konsesjoners vilkår.

En viktig begrunnelse synes å være at avgjørelse om tapping vinterstid må tas på meget kort varsel. Det drøftes ikke at et slikt driftsråd meget vel kunne få mandat til å etterprøve praksis dersom skadevirkning blir påvist.

Slik vilkårene nå foreslås, må det gå 30 år før en har adgang fra distriktet til å påvirke praktisering av det nye reglement. Det tilligger bare Kongen (jfr. reglementsforslag pkt. 4, innst. s. 129)

Bl.a. er dette basert på at «praksis» har vært 10 m³/s minstevannføring, mens konsesjonsbestemmelsen har vært 8 m³/s. Da fremstår økning fra 10 m3/s til 13 m³/s som «mindre vesentlig».

Manøvreringsreglement

Grunneierlagets krav om en klar fastleggelse av høydereferansebolt er oppfylt.

Vanlig minstevannføring er satt til 8 m³/s og avløp i isleggingsperioden begrenset oppad til 13 m³/s. (jfr. Innst s. 134).

Økningstakten i vintertapping har fått denne uklare formulering:

«...ikke mer enn 0.5 - 1.0 m³/s pr døgn».

(Tenk om trafikkreglene sa at tillatt fartsgrense var 50-100 km/h).

Dette er en uklar formulering som med fordel kunne vært skiftet ut med:

«...skal vanligvis være 0.5 m³/s, unntaksvis være begrenset oppad til 1.0 m³/s.»

I GLB's Historie Bind 2 (1943-68) har økningsbestemmelsen en annen ordlyd som også er brukt i Klimarapporten på s. 14:

«... gjennomføres ved en daglig økning på inntil 1.0 m³/s vanligvis 0.5 m³/s.»

Det er vel denne ordlyd som i dag er gjeldende og som burde komme inn i nytt reglement.

Etter min mening er det uriktig å bruke begrepet «forhåndstapping», om bestemmelsen i reglementsforslagets pkt 2, 5. ledd:

«Ved begynnende flom skal dammens flomluker manøvreres slik at avløpet ikke overstiger tilløpet.»

Dette innebærer at selv om en står overfor en truende skadeflomsituasjon, så skal vannstanden ikke senkes i tidetil å ha magasineringsmulighet idet tilløpsflommen inntrer.

(I trafikk-regel-analogi: Det er ikke lov å senke farten før du er inne i den farlige svingen!) NVE uttaler (jfr. innst. s. 131):

«Etter NVE's syn vil en flomtapping som begynner ved begynnende flom» gi en god sikkerhet for en forsvarlig flomtapping.»

Når det tales om «tapping», blir dette gjerne oppfattet som en senking av magasinvannstand, men det er ikke tilfellet i den ordlyd som er foreslått.

Forøvrig henvises til min uttalelse i Bilag til Grunneierlagets hoveduttalelse s. 7 og s. 8. Jeg viser der til møtereferat 15. juni 1991 om at foreliggende flommateriale «må bli sendt NVE til orientering og videreekspedisjon til Ræstad.»

Jeg kan ikke se at så er skjedd.

Om lavvannstand har jeg notert at reglementsforslaget pkt 1 går inn for ny LRV på k. 685.7 som tilsvarer k. 684.6 i gml.system. Dette er 0.5 m over tidligere LRV som gjaldt fra 15. april til vårflommens inntreden.

Denne nye LRV gir i realiteten bare kosmetisk virkning.

Ser man på Innst. Bilag 20 over vannstander i årene 1981-1988 etter fløtingens opphør, ser man at lavvannstand pr. 15. april i middel er k. 684.5 (gml. system) og bare i 10 % av årene er litt under k. 684.4.

Det nye forslag til LRV får ingen annen virkning f.eks. inne i Brekkefjorden enn gjennom at restmagasinet fører til noen få dagers tidligere oppgang etter vårflommens inntreden.

I Botnen vil lavvannstanden bli som i hoveddelen av innsjøen. Det er ikke lenger noen virksom terskel på gml. k. 684.5 og fremtidig magasinstørrelse blir igjen 215 mill m³, mot nå 218 mill m³ som må legges til grunn ved konsesjonsavgiftsberegning fra 1986 av til ny konsesjon blir effektiv.

Tørrlegging av Brekkefjorden blir akkurat som før i tiden før vårflommenss inntreden.

Etter min mening er det bekymringsfullt for grunneierne, særlig i Brekkefjorden at reguleringsgrensene derfineres som avlest på vannmerke ved innsjøens vestende alene.

Det er et kjent forhold at ved vedvarende vestavær blir vannstanden i østenden betydelig oppstuvet over vannstanden ved dammen. Dette problem kunne best avhjelpes dersom reguleringsgrensene ble definert ved et vannmerke midtveis mellom øst og vest. (Jfr. vannstanden i Mjøsa som avleses på Hamar VM, nær midtveis mellom innløp og utløp).

Erosjon

Min uttalelse i Bilag til Grunneierlagets hoveduttalelse er ikke gjengitt, bare gitt et kort utdrag s. 101 i innstillingen etter at NVE har karakterisert uttalelsen med Bilag slik:

«Uttalelsen gir ikke bare virkningsbeskrivelser, men det gjøres i stor grad krav på at den er en faglig dokumentasjon... på de nevnte forhold.»

.....

Påstander i grunneierlagets uttalelse som man ikke tar opp betyr derfor ikke at NVE har akseptert holdbarheten av dem».

Med en slik karakteristikk kan enhver gjøre seg en mening om hva konsesjonsgivende myndighet gis av mulighet til å vurdere annet enn NVE's eget syn.

Dette er etter min mening en klar forhåndsdømming av Aursund Grunneierlags faglige dokumentasjon.

Et annet punkt til anmerkning er at dr. Tesakers uttalelse er omfattende gjengitt, mens mine merknader til Tesakers vurdering av ikke-behandlet erosjon ikke er nevnt. Av den grunn vedlegges min uttalelse av 02.02.1988 i brev til h.r.adv. Vaagland.

Isforhold og klima

Grunneierlagets hoveduttalelse poengterte at klimaundersøkelsene (DNMI) var basert på lite observasjonsmateriale i magasinområdet og vesentlig behandlet forholdene nedover i vassdraget. (jfr. Innst. s. 103).

Jeg påpekte selv grunneiernes påstand om sent gjenliggende strandis som en faktor med klimaendring og forkortet vekstsesong som følge.

Dette ble forkastet av dr. ing. John Tveit som belastet oss med en rekke invektiver vi ikke har møtt maken til, aldri fra presumtivt, sakkyndig hold. Hans ordbruk er ikke gjengitt.

Det vi dengang ikke hadde tilgang til var publikasjonene:

1. 1.

   Vassdragsreguleringers virkning på naturmiljøet av Kåre Utaaker og Bjørn Aune, for NHK 1986.

2. 2.

   Virkninger av vassdragsreguleringer på lokalklima av Kåre Utaaker for Vassdragsregulantenes Forening. FoU NVE Nr. 12, 1993.

I førstnevnte publikasjon innledes avsnittet: «Følger av vassdragsrgulering» slik:

«Det er bare få tilfeller å vise til, hvor det er gjennomført systematiske observasjoner av klimaendringer før og etterutbygging av norske vassdrag.»

Om klimaendring ved magasin uttales s. 13:

«Den nye strandsonen vil få markert lavere vintertemperatur enn hva samme høydenivå i dalsiden hadde før regulering.»

Og videre s. 14:

«Nedtappingen av magasinet i løpet av vinteren fører til at det blir liggende igjen is på områdene som er blitt tørrlagt. Om denne strandisen smelter bort senere enn snøen over HRV, kan det tenkes å føre til en lokal senking av lufttemperaturen.»

Jeg velger å se dette som en betinget innrømmelse av en virkning som dr. ing. Tveit kategorisk avskjærer muligheten av med svært sterke ordelag.

Videre side 14:

«Når en regulering hever vannspeilet på en innsjø, må man regne med tilsvarende klimaendringer i den nye strandsonen som ved et nytt kunstig magasin.»

I publikasjon 2 side 4 leser vi i Sammendraget:

«Om våren (etter isløsning) og utover sommeren går oppvarmingen av vannflaten derfor langsommere enn før reguleringen...»

.....

Når innsjøen er islagt, vil kaldluftstrømmer og kaldluftsophopning i magasinområdet føre til at den nye strandsonen får markert lavere temperatur enn før....»

.....

Side 5:

«Forsinket isløsning om våren kan medføre en betydelig senkning i lufttemperaturen - særlig i minimumstemperaturen - i omgivelsene.»

Sitatene bør vise at den bastante avvisning grunneiernes påstander har vært møtt med, bør få et korrektiv i den videre saksbehandling.

Siden grunneierne er helt uten holdbart referansemateriale for forholdene førreguleringen, er de som part avskåret fra å kunne dokumenteresine påstander. Men ansvar for manglende registrering av førsituasjonen må ikke belastes dem. Deres troverdighet burde ikke bli trukket i tvil av innstillende etat slik det er skjedd på s. 101 i innstillingen.

Sluttbemerkning

Det er helt dominerende i NVE's innstilling (jfr. s. 96) at konsesjonsvilkårene skal oppfylle pkt. 6 i den avtale som ble inngått i 1969 mellom NVE og GLB (avtalen ble aldri gjennomført):

«Nærværende avtales gyldighet er avhengig av ...at Brukseierforeningen får konsesjon... på betingelser som ikke er nevneverdig ugunstigere enn reguleringsbestemmelsene for statsreguleringen.»

(Min understrekning).

Med andre ord står vi her overfor en innstiling utarbeidet av en statsetat som tidligere har inngått en tosidig partsavtale med søkeren.

Med en slik bakgrunn hos innstillende etat er det tydeligvis vanskelig å få gehør for at det har skjedd en utvikling av vilkårene for vassdragsregulering gjenom de siste ca 70 år, og som burde komme til uttrykk ved en ny konsesjon.»

Røros kommune har avgitt følgende uttalelse til NVEs innstilling etter behandling i formannskapet 20.09.95 og kommunestyret 29.09.94:

«I brev av 15.07. d.å. fra Nærings- og Energidepartementet fikk vi oversendt innstillingen fra NVE i forbindelse med ovenstående sak. Frist er satt til 01.10. d.å. for å komme med uttalelse med innstillingen. Nedenstående uttalelse begrenses til de temaer som kommunestyret tilla vesentlig vekt ved behandlingen i mai 1991. I hovedsak gjelder dette konsesjonstid, konsesjonsavgifter, næringsfond og manøvreringsreglement.

Konsesjonstid:

Røros kommune har opprinnelig anført at konsesjon ikke bør gis for lengre tid enn 30 år. NVE avviser dette og har anbefalt konsesjon på ubegrenset tid, men med mulighet for adgang til revisjon av vilkårene etter 30 år. Jfr. innstillingen side 111. Med bakgrunn i den prosessen vi har vært gjennom i forbindelse med saken er det et rimelig og berettiget krav at konsesjon gis for 30 år. Sett med bakgrunn i det som har skjedd i samfunnets oppfatninger omkring vassdragsutbygninger de siste år, er det ikke usansynlig at vi om noen år vil ha helt nye premisser for konsesjonsbehandlinger. Det vil være uheldig at konsesjon til den form for naturutnyttelse det her er tale om, kan gis uten tidsbegrensning. Røros kommune bør derfor prinsipielt opprettholde sitt krav om 30 års konsesjonstid.

Konsesjonsavgifter:

NVE har foreslått konsesjonsavgifter til kommunene satt til kr. 18.- pr. nat.hk., jfr. innstillingens side 112. Vårt krav var kr. 25.- pr. nat.hk., regnet fra 1986 og med tillegg av morarenter.

NVE innstillingen bekrefter at reguleringen påfører omgivelsene til dels betydelige skadevirkninger. Samtidig uttales det at reguleringen representerer i henhold til beregningene en meget stor verdi såvel samfunnsøkonomisk som bedriftsøkonomisk. Jfr. side 111. Disse to hensyn - skadeaspektet og nytteaspektet må være retningsgivende for avgiftens størrelse.

Røros kommune opprettholder sitt krav om betaling med kr. 25.- pr. nat. hk. fra 1986, og med indeksregulering fra samme tid. Røros kommune har i sin tidligere høring krevd morarente for sen betaling. For å klargjøre vårt krav bør vi kreve rentesrente. Ved å kreve rentesrente skjer det at de 12 % som er foreslått fra NVE legges til hovedstolen ved utgangen av hvert år, og er således med i grunnlaget for ny renteberegning det påfølgende år. Slik ville nemlig Røros kommune kunne disponert avgiftene, enten den årlige avgiften sto på rentebærende konto eller midlene ga avkastning i en annen form.

Næringsfond

NVE har - side 113 - foreslått et næringsfond på tilsammen kr. 14.300.000.- til Røros kommune. Indeksregulert er dette i hovedsak i tråd med vårt krav, og innstillingen på dette punkt må anses å være tilfredsstillende. Næringsfondet som er nevnt ovenfor må ha tilbakevirkende kraft fra 1986 og renteberegnes fra samme tidspunkt på samme måte og på lik linje med etterbetaling av konsesjonsavgifter.

Manøvreringsreglement - drift/reguleringsråd:

NVE avviser vårt forslag om et driftsråd ut fra GLB's argumentasjon om at et slikt råd ikke vil kunne fungere i forhold til kravet om raske avgjørelser, samt at 70 års erfaring gir en god nok basis for videre regulering. Jfr. innstillingens side 129. Erfaringene fra de siste årene når det gjelder forholdene rundt sjøen viser imidlertid at det er et behov for et forum hvor de forskjellige interessene kan møtes for å diskutere manøvrering og forhold rundt sjøen regelmessig.

Røros kommune opprettholder sitt krav om et driftsråd. Her vil Røros kommune henvise til St.prp. nr. 24 (1993-1994), vedrørende konsesjonsvilkår for Haldenvassdraget. Subsidiert kreves at det i regi av GLB blir etablert et kommunikasjonsforum med deltakere fra de impliserte parter.

Annet:

Spørsmålet om fisk er i stor grad overført til skjønnsbehandling. Imidlertid konkluderer NVE med at det ikke kan legges avgjørende vekt på reguleringen i forbindelse med balanseforskyvningen mellom sik, ørret og røye. I den forbindelse pekes det på det historiske faktum at siken var i Aursunden før GLB, og at erfaring fra uregulerte sjøer viser at dette uheldige forholdet etterhvert vil oppstå. Man gir grunneierlaget rett i at lange reguleringssoner og endringer i bekkefar og elveløp har medvirket og vil medvirke til å fastholde dette uheldige balanseforholdet. Avvisningen er overraskende i forhold til kommunens og grunneierlagets oppfatning av situasjonen. I denne høringen påpekes dette - slik at fiskeinteressene ikke blir svekket i skjønnet.

Hva angår klimaspørsmålet finner administrasjonssjefen den samme logiske brist som anført i kapitlet ovenfor. DNMI gir klart uttrykk for at man ikke vet nok til å kunne trekke klare konklusjoner omkring spørsmålet om isløsning og klimaendringer. NVE konkluderer med at reguleringen ikke har påvirket tidspunkt for isleggingen merkbart. Klimaspørsmålet overlates skjønnet.

I denne høringen må påpekes og repeteres at man her driver landbruk under svært marginale forhold, og at selv små endringer i lokalklima vil medføre store utslag i avlinger og annen biologisk produksjon.

Røros kommune har krevd årlig kr. 200.000.- til fisk, vilt og friluftstiltak.

NVE har foreslått at vi får kr. 150.000.- pr. år til vilt og fisketiltak. Vårt krav er redusert med kr. 50.000 ut fra at loven ikke hjemler å gi midler til friluftstiltak. Etter adminsitrasjonssjefens mening driver NVE her rent flisespikkeri, man godtar vilt, men ikke friluftsliv ut fra en rent språklig begrunnelse.

Røros kommune opprettholder sitt krav om kr. 200.000 pr. år som fritt kan brukes til vilt, fiske og friluftstiltak.

Administrasjonssjefens forslag til innstilling:

Ovenstående saksutredning avgis som Røros kommunes uttalelse til Det kongelige Nærings- og Energidepartement vedrørende Glommens og Laagens Brukseierforenings regulering av Aursunden.

Formannskapet innstiller:

Repr. J. H. Andersen og L. Hagen ble erklært inhabile. Repr. H. Bakos tiltrådte møtet. Administrasjonssjefens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt.

Behandling i kommunestyret:

Repr. J. H. Andersen, L. Hagen og Ole Jørgen Kjellmark erklærte seg inhabile under sakens behandling. Repr. B. Ingebrigtsvold og J. G. Skogås tiltrådte i deres sted. Repr. R. Prøsch forelso følgende tillegg:

Manøvreringsreglementet:

Røros kommune forutsetter at nåværende laveste regulerte vannstand (LRV) opprettholdes.

Repr. J. R. Engan foreslo følgende tillegg:

Da saken om økt minstevannføring fra Kuråsfossen ikke hører inn under saken om Aursundreguleringen ber vi om at dette blir tatt ut av saken.

Røros kommunestyre er av den oppfatning at de positive virkningene av økt vannføring ikke står i forhold til de utgiftene og bortfall av inntekter som påføres Røros E-verk. Etter innføringen av den nye energiloven er rammevilkårene for Røros E-verk ikke de samme som da saken ble behandlet i 1991.

Det ble først foretatt prøvevotering over tilleggsforslagene. Repr. R. Prøsch's tilleggsforslag vedtatt med 17 stemmer mot 7 stemmer. Repr. J. R. Engan's tilleggsforslag vedtatt med 23 stemmer mot 1 stemme. Til slutt ble saken tatt opp til votering. Formannskapets innstilling med repr. R. Prøsch og J. R. Engan's tilleggsforslag enstemmig vedtatt.»

Miljøverndepartementet har i brev 24.10.94 avgitt følgende uttalelse:

«Vi viser til Deres brev av 26.4.94 vedlagt NVE's innstilling. Vi har forelagt innstillingen for DN og fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Vi har ingen merknader til at det gis konsesjon til videre regulering av Aursunden forutsatt at reguleringen skjer innenfor de reguleringsgrenser som NVE foreslår.

Vi har følgende merknader til vilkårene:

Post 2. Næringsfondet til Røros kommune

NVE «finner det ønskelig om de 2.3 millioner kroner som går ut over Røros kommunes krav om næringsfond utelukkende blir brukt på forhold som har tilknytning til virkninger av Aursund-reguleringen. Dette bør også komme til uttrykk i vedtektene for fondet.» DN mener det er nødvendig at dette blir fulgt opp ved at det kommer til uttrykk i konsesjonsdokumentet, og at det bør komme klart fram at deler av beløpet bør gå til tiltak for fiskebestanden i Aursunden. Departementet slutter seg til DN's merknader. Departementet slutter seg også til NVE og DN's vurderinger vedr. rimeligheten i at den del av fondet øremerkes til tiltak tilknyttet Aursunden-reguleringen, og forutsetter at dette nedfelles i fondets vedtekter, som forøvrig skal godkjennes av fylkesmannen.

Post 8 pkt. I. Fond vedr. fisk/vilt/friluftsliv

NVE foreslår å redusere DN's forslag om fond fra 200 000 kr til 150 000 kr pga av at hjemmelen i vassdragsreguleringslovens § 12 nr 8 ikke omfatter friluftsliv.

Departementet vil vise til at DN's forslag samsvarer med den malen for standardvilkår som ble utarbeidet av DN og NVE i fellesskap i 1990 og at § 12 nr 17 i vassdragsreguleringsloven kan brukes som hjemmel for vilkåret. Siden 1990 er det fastsatt slike vilkår i flere konsesjoner, bl.a etter forslag fra NVE. Departementet støtter på denne bakgrunn DN's forslag som vi finner av rimelig størrelse tatt i betraktning de store skadene på fisk, vilt og friluftsliv som reguleringen har forårsaket. Vi er således uenig med GLB som hevdet at beløpet er altfor høyt og at det ikke står i noe som helst rimelig forhold til de skadelidende interesser.

Post 9. Fornminner m.v.

Ved fornyelsen av reguleringskonsesjoner har det i de senere år vært vanlig å pålegge at konsesjonæren betaler for kulturminneregistreringer innenfor reguleringssonen, de nærmestliggende områder samt i andre inngrepsområder. Dette gjelder vesentlig magasiner der det tidligere ikke har vært foretatt registreringer eller der det har vært foretatt mangelfulle registreringer, slik som ved Aursunden. Når det gjelder behovet for registreringer ved Aursunden viser vi til uttalelser fra fylkeskommunens kulturetat og fra Tromsø Museum. Vi foreslår derfor at NVE's forslag til vilkår endres slik at det harmonerer med dagens praksis.

Vi foreslår at vilkåret får følgende utforming:

«Konsesjonæren plikter å bekoste undersøkelser av kulturminner i reguleringssonen og de nærmestliggende områder, samt i andre inngrepsområder.

De arkeologiske undersøkelser skal foretas i den tiden magasinet likevel er nedtappet. Konsesjonæren skal så vidt mulig varsle fylkeskommunens kulturetat og/eller samisk kulturminnevern om nedtapping i god tid på forhånd.

Dersom det som følge av manøvreringen eller på annen måte kan oppstå skader som berører kulturminnene i områdent, plikter konsesjonæren å bekoste tiltak fastsatt av Miljøverndepartementet eller den dette bemyndiger.»

Driftsråd

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og andre høringsinstanser, bl.a. Røros kommune, har foreslått at det opprettes et driftsråd og at det fastsettes en prøveperiode for manøvreringsreglementet. NVE støtter ikke dette forslaget.

Departementet støtter fylkesmannens forslag ut fra hensynet til alle de ulike interessene som er knyttet til selve Aursunden, usikkerheten vedr. tungmetallpåvirkningen fra Orva og ut fra hensynet til flom- isgangs- og tåkeproblemene langs Glomma i Hedmark, jfr. uttalelsen fra fylkesmannen i Hedmark.

Tillatelse etter lov om vern mot forurensning og om avfall § 11 kan gis dersom det fastsettes vilkår vedr. undersøkelser slik som foreslått av NVE i post 10.»

Landbruksdepartementet har avgitt følgende uttalelse i brev datert 19.12.94:

«Landbruksdepartementet viser til brev fra Nærings- og energidepartementet av 15.07.94 angående regulering av Aursunden.

På grunn av saksbehandlingsfeil fikk ikke jord-, skog- og reindriftsmyndighetene saken til uttalelse i den ordinære høringsrunden. Landbruksdepartementet ble oppmerksom på dette forholdet først da saken var til behandling i departementet. Saken ble da sendt til de regionale landbruksmyndighetene til uttalelse. På grunn av denne feilen har saken tatt unødig lang tid.

Aursunden har vært gjenstand for reguleringer fra begynnelsen av 1920-åra. Grensene for reguleringen har vært uendret, LRV = kote 684,10 og HRV = kote 690. Reguleringshøyden er på 5,9 m, der 1,4 m er oppdemming og 4,5 m er senkning i forhold til naturlig vannstand. Senkningen medfører at ca 13 km² strandsone tørrlegges. Rundt 320 daa demmes opp, hvorav 140 daa var innmark og 180 daa var utmark. I løpet av 70 års drift har det vært praktisert tre ulike manøvreringsreglementer, og det har blitt gjennomført omfattende prøvetappinger i 1970-åra.

Flere av de regionale og lokale høringsinstansene har pekt på at reguleringens ettervirkninger har vært betydelige. Kommunene Røros, Tolga, Os og Alvdal, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Fylkesmannen i Hedmark anbefaler fem års prøvetid for manøvreringen av Aursunden. De hevder videre at gjennomførte forundersøkelser foretatt i forbindelse med behandlingen av fornyet konsesjon ikke har vært tilfredsstillende, jf landbruksnemnda i Røros 22.03.91 og fylkeslandbruksstyret i Sør-Trøndelag 06.05.91.

Konsekvenser for jord- og skogbruksinteressene

I brev fra Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen, 16.09.94, og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, landbruksavdelingen, 06.09.94, pekes det på flere uheldige forhold for landbruket som en følge av dagens regulering av Aursunden. Det gjelder særlig lokalklimaet, flom-, isgangs- og tåkeproblemer nedstrøms, og erosjon, forsumping og redusert fiske i Aursunden.

Klima

Røros kommune, Aursunden grunneierlag, landbruksnemnda i Røros og fylkeslandbruksstyret i Sør-Trøndelag reiser spørsmål om holdbarheten av konklusjonene i Det norske meterologiske institutts rapport om de lokalklimatiske forhold. En rapport fra Aursunden grunneierlag viser til forhold som indikerer en forsinket isavsmelting på Aursunden på anslagsvis 14 dager. En kald strandsone kan forsinke veksten i betydelig grad. Aursundområdet er et marginalt område for planteproduksjon pga. høyden over havet, slik at små klimaendringer kan få større konsekvenser enn i lavereliggende strøk.

Frostrøyk er et problem på enkelte strekninger (totalt 10 km) langs Glomma.

Erosjon

Ifølge de lokale og regionale jord- og skogbruksmyndigheter har det vært betydelig jorderosjon rundt Aursunden og i tilløpselver/-bekker til sjøen. Videre er det enkelte erosjonsutsatte områder i øvre del av Glomma. Ifølge GLB's egne rapporter er rundt 43 eiendommer rundt Aursunden berørt, og det har gått tapt til sammen 810 daa på grunn av erosjon. Tallene er beheftet med usikkerhet. NVE har utarbeidet en planskisse for framtidig forbygning. Høyere sommervannstand er også et aktuelt avbøtende tiltak for å minske erosjon.

Forsumping

De lokale jord- og skogbruksmyndigheter anslår at rundt 180-190 daa dyrka mark samt noe skogareal er utsatt for forsumping på grunn av reguleringen. Det regnes videre med 50 % reduksjon av avlingsnivået i forhold til øvrige arealer. Redusert sommervannstand vil ifølge landbruksnemnda i Røros og fylkeslandbruksstyret i Sør-Trøndelag virke positivt for jordbruksinteressene omkring Aursunden.

Flomdemping

Det er av positiv betydning for jordbruket nestrøms om Aursunden kan nyttes som et flomdempingsmagasin om sommeren. Aursund grunneierlag og NVE anbefaler 0,1 m flomdempingshøyde under HRV.

Ved stor tapping av magasinet om vinteren oppstår det skader og ulemper i øvre del av Glomma på grunn av isgang og isoppstuving. Dette fører til oppdemning og oversvømmelser. Flere av høringsinstansene peker på at det er nødvendig å legge restriksjoner på vannslippingen om vinteren inntil isforholdene har stabilisert seg.

Fiske

Strekningen mellom dammen og Kuråsfossen kraftverk har liten eller ingen sommervannføring. Det vil være av vesentlig betydning for fiske om det innføres en minstevannføring på denne strekningen. Rekreasjon og utmarksnæring - som fiske - har vist seg å kunne representere et visst potensiale som tilleggsnæring for landbruket. Utvikling av tilleggsnæringer i landbruket er et satsingsfelt i landbrukspolitikken, jf St.prp. nr. 8 (1992-93) Om landbruk i utvikling.

Landbruksavdelingen i Hedmark framholder i brev av 16.09.94 at det er vanskelig å vurdere hvilken virkning den foreslåtte endringen i manøvreringsreglementet vil ha for de ovennevnte problemene. Landbruksavdelingen forutsetter videre at eventuelle konsekvenser må avklares nærmere før det kan tas endelig standpunkt til endringene i manøvreringsreglementet. Den forelsår derfor at manøvreringsreglementet gis for en 10-års prøveperiode, men med mulighet for endring etter fem år, dersom flom-, isgangs- eller tåkeproblemene langs Glomma skulle bli forverret eller dersom det skulle oppstå andre ulemper eller skadevirkninger.

Konsekvenser for reindriftsinteressene

Reindriftskontoret i Sør-Trøndelag/Hedmark framholder i brev av 13.10.94 at dagens regulering av Aursunden er akseptabel i forhold til reindriftsinteressene. I likhet med landbruksavdelingen i Hedmark pekes det likevel på at grunnlagsmaterialet til å vurdere isforholdene og ferdselsmulighetene på Aursunden ikke er tilfredsstillende. Aursunden brukes som flyttlei for reinbeitedistriktene Essand og Riast/Hyllingen med totalt 9 000 dyr. Aursunden ble tidligere brukt som flyttlei sørover om førjulvinteren når isforholdene tillot dette, og som vårflyttlei nordover. Nå brukes sjøen fortrinnsvis om våren fra felles vinterbeiteområde i Femunden reinbeitedistrikt. Det er is- og snøforholdene på elver og sjøer som avgjør flyttetidspunktet, men vårflyttingen skjer som oftest mellom 1. april og 1. mai før kalving, men etter at snøforholdene i kalvingslandet har gjort vårbeitet tilgjengelig for rein.

Om isforholdene på Aursunden blir vanskeligere enn i dag, må flyttingen legges til land på østsiden av Aursunden. Problemet hittil har vært farlige råker, tynn is, ikke landfast is, sprekkdannelser under snøen og overvann. En omlegging av flyttleiene fra i dag med fire leier over Aursunden og en lei øst for Aursunden til kun en lei øst for Aursunden vil foruten ekstra flytteomkostninger, også få betydelige driftsmessige konsekvenser det er vanskelig å tallfeste. Det kan medføre sammenblanding av ulike flokker, økt press på beitene øst for Aursunden og fare for konflikter med andre brukergrupper i utmarka.

Dersom det ikke gis pålitelige garantier for at Aursunden fortsatt vil være farbar om vinteren og våren, konkluderer reindriftskontoret med at saken må utredes nærmere for konsesjon kan gis.

Konklusjon

Landbruksdepartementet legger vekt på at de lokale og regionale landbruksmyndigheter har signalisert tvil om konsekvensene for reindrifts-, jord- og skogbruksinteressene ved reguleringen av Aursunden og at denne usikkerheten deles av flere høringsinnstanser. Etter departementets vurdering kan konsesjon gis til GLB under forutsetning av at manøvreringsreglementet gis for en 10-års periode, men med mulighet for endring etter fem år dersom konsekvensene for reindrifts-, jord- og skogbruksinteressene er negative. Fastsetting av endelig reglement må gjøres i samråd med reindrifts-, jord- og skogbruksmyndighetene. For jord- og skogbruksinteressene er det særlig flom-, isgangs-, tåke/frostrøyk-, forsumpings- og erosjonsproblemene som er alvorlige, i tillegg til de landskapsmessige konsekvensene. For reindriften må det være mulig å flytte med mindre flokker hele vinteren og større flokker fram til 1. mai.

For å dempe erosjonsproblemene vil en høyere LRV om sommeren være gunstig. Landbruksdepartementet støtter NVE's forslag om å heve LRV med 0,5 m til kote 684,6. Minstevannføringen bør kunne fravikes om en risikerer senkning under LRV. Det anbefales videre at magasinet ikke fylles før godt utpå sommeren slik at det kan fungere som et flomdempingsmagasin. Departementet støtter at minimum 0,1 m under HRV ikke fylles før etter 15. september slik NVE tilrår. En senere og mer langsom fylling av Aursunden om sommeren vil ha positiv effekt både for å minske erosjon og for å unngå forsumping av lavereliggende områder. Detaljer vedrørende flommanøvrering bør utprøves i løpet av 10-års perioden. Ytterligere forbygningsarbeid bør gjennomføres med utgangspunkt i NVE's planer av 01.12.92 og i samråd med landbruksmyndighetene.

Landbruksdepartementet har ingen merknader til at fløtningsbestemmelsene tas ut av konsesjonsbestemmelsene inntil det eventuelt blir aktuelt med fløtning igjen.

I forbindelse med erstatningsskjønnet må det foretas nødvendige undersøkelser om reguleringens innvirkning på omgivelsene og gis pålegg om tiltak for å redusere eventuelle ulemper.»

Vedlagt Landbruksdepartementets uttalelse er uttalelsen fra Reindriftskontoret i Sør-Trøndelag/Hedmark ved reindriftsagronomen, Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Landbruksavdelingen.

De nevnte vedlegg refereres i det følgende:

Uttalelse fra Reindriftskontoret i Sør-Trøndelag/Hedmark, datert 13.10.94 (vedlegg til landbruksdepartementets uttalelse):

«Viser til brev av 17.08.94 fra Landbruksdepartementet og telefonsamtaler med Elisabeth Haveraaen.

Reindriftsagronomen i Sør-Trøndelag og Hedmark forventer at NVE m.fl. tar til etterretning at reindriftsmyndighetene ikke har fått saken til uttalelse på den tid saken var til høring i fylkene. Denne saken føyer seg inn i en lang rekke med utbyggingssaker hvor reindriftsnæringen aldri er blitt hørt, men hvor de negative konsekvensene er åpenbare. Det får være med dette hjertesukk i denne omgang, og så over til det denne saken gjelder.

1. 1.

   Aursunden brukes i dag som ferdsel/flyttelei for to reinbeitedistrikter - Essand og Riast/Hyllingen totalt 9 000 vinterbeitende dyr til og fra felles vinterbeite i Femund reinbeitedistrikt.

2. 2.

   Tidligere ble sjøen også brukt som flyttelei både sørover om førjulsvinteren når isforholdene tillot dette, og som vårflyttelei nordover. Nå brukes sjøen fortrinsnvis om våren. Det er is/snøsforholdene på elver og sjøer som avgjør flyttetidspunktet, men vårflyttingen skjer som oftest mellom 1. april og 1. mai før kalving, men etter at snøforholdene i kalvingslandet har gjort vårbeitet tilgjengelig for rein.

3. 3.

   Dersom isforholdene på Aursunden om våren blir vanskeligere enn det de er i dag, må flyttingen legges til land på østsiden av Aursunden. Problemer hittil har vært farlige råker, tynn is, ikke landfast is, lumske sprekkdannelser under snøen og overvatn.

4. 4.

   En slik omlegging og flytteleiene fra i dag 4 leier over Aursunden og 1 lei øst for Aursunden til kun 1 lei øst for Aursunden vil foruten ekstra flytteomkostninger, også få betydelige driftsmessige konsekvenser det er vanskelig å tallfeste.

Her kan nevnes:

• -

  økt fare for sammenblanding med nabodistrikt og svenske samebyer (meget kostbart dersom uhell skulle oppstå).

• -

  økt slitasje på beitene øst for Aursunden.

• -

  fare for konflikter med andre brukergrupper i utmarka, da man kun står igjen med en flyttelei uten andre brukbare alternativer.

Konklusjon:

Da reindriftskontoret ikke har mottatt nok grunnlagsmateriale til å vurdere isforholdene og ferdselsmulighetene på Aursunden, må dette fremskaffes snarest. Dersom vi ikke kan få pålitelige garantier for at Aursunden fortsatt vil være farbar om vinteren og våren, må saken utredes nærmere før konsesjon gis.

Krav: Isen må tåle 4500 rein som i verste fall snurrer på et areal av ca. 10 daa. + 10-15 snøscootere m/sleder og utstyr fra 1. april til 1. mai. Isen må være farbar for mindre flokker hele vinteren. Råker og overvatn må ikke forekomme i nærheten av flytteleiene om vinteren. Landfast is om vinteren fram til 1. mai.»

Uttalelse fra fylkesmannen i Hedmark, datert 16.09.94 (vedlegg til Landbruksdepartementets uttalelse):

«Viser til Deres oversendelse av innstillingen fra NVE den 17.08.94 hvor det bes om uttalelse til reguleringen.

For de nordligste kommunene langs Glomma i Hedmark - Os, Tolga, Tynset og Alvdal - oppstår det fra tid til annen problemer i forbindelse med flom og oppstuving av is. Tåkedannelse fra åpent vann vinterstid kan også være et problem. Disse problemene har sammenheng med vannføringen i Glomma i isleggingsperioden og utover vinteren. Det er vanskelig å vurdere hvilken virkning den foreslåtte endringen i manøvreringsreglementet vil ha for de nevnte problemer, og det forutsettes at dette blir nærmere klarlagt før det tas standpunkt til om endringen skal gjennomføres.

Når det gjelder konsesjonens varighet støttes de uttalelser som er kommet fra bl.a. Alvdal, Os og Tolga kommuner med 30 år istedet for 60 års varighet. Manøvreringsreglementet foreslås gitt for en 10-års prøveperiode, men med mulighet for endring etter 5 år dersom flom-, isgangs- eller tåkeproblemene langs Glomma skulle bli forverret eller dersom det skulle oppstå andre ulemper eller skadevirkninger.»

Uttalelse fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert 15.08.94 (vedlegg til Landbruksdepartementets uttalelse):

«Vi viser til Deres brev av 24.7.94 angående NVE's behandling og innstilling av Glommen og Laagens brukseierforenings søknad om regulering av Aursunden.

Fylkesmannen har avgitt følgende uttalelser i saken:

• -

  Miljøfaglig uttalelse til DN av 26.8.91

• -

  Uttalelse til NVE av 11.10.91

• -

  Miljøfaglig uttalelse til SFT av 18.11.91

• -

  Spørsmål til NVE om terskel ved Molinga av 5.10.92

Fylkesmannens synspunkter i saken synes med ett unntak (terskel ved Molinga) å være kommentert av NVE i deres innstilling. Ved å gjennomgang av denne innstilling har vi følgende merknader:

Spørsmålet om revisjon av konsesjonsviklår etter 30 år synes etter fylkesmannens oppfatning godt nok ivaretatt, selv om NVE går inn for ikke tidsbegrenset konsesjon for GLB.

NVE går imot fylkesmannens ønske om å etalbere et driftsråd. NVE går heller ikke inn for en prøveperiode på 5 år for manøvreringsreglementet. Med hensyn til vårt ønske om overvåking av forurensingssitusjon og isproduksjon, synes § 10 i forslaget til vilkår å være tilfredsstillende.

Vår påpeking av behov for utvidet prøvetaking, som også kan medtas inn i et nasjonalt prøvetakingsprogram, antar vi kan hjemles i vilkårenes § 10.

Røros kommune synes å komme rimelig godt ut av det i økonomisk sammenheng. Selv om et miljøfond ikke er foreslått opprettet av NVE, er det positivt at næringsfondets størrelse er foreslått satt til 16 millioner kroner totalt. Endel av Røros kommunes andel på anslagsvis 14,3 millioner kroner er også foreslått benyttet til miljøformål i Aursunden.

Konsesjonsavgiftens størrelse er også blitt realtivt gunstig.

Når det gjelder evt. terskel ved Molinga for å bevare et jevnere vannspeil har vi i telefonsamtale til NVE etterlyst oppfølging av denne sak, uten at det til nå foreligger svar.»

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Landbruksavdelingen, viser i brev datert 06.09.94 (vedlegg til Landbruksdepartementets uttalelse) til behandlingen av konsesjonssøknaden i landbruksnemnda i Røros 22.03.91 og fylkeslandbruksstyret 06.05.91. Disse er ikke referert tidligere og tas derfor inn her.

Fra møtet i landbruksnemnda i Røros 22.03.91 foreligger følgende utskrift:

«En skal i det følgende prøve å knytte noen kommentarer til reguleringens innvirkning på landbruket - hvordan en lokalt oppfatter reguleringen og sammenholde dette med de beskrivelser/påstander som kommer frem i søknaden.

Forøvrig vil en også vise til hva som ble uttalt av samarbeidsrådet for landbruket og landbruksnemnda i 1976 i forbindelse med regulering og utbygging i Øvre Glomma. De to søknadene kan selvsagt ikke sammenlignes, men det ble der pekt på en del problemer som oppstår for landbruket omkring et regulert vassdrag som fortsatt har aktualitet.

Ellers er landbrukskontoret/landbruksnemnda godt kjent med at Aursund Grunneierlag har arbeidet mye med denne konsesjonssaken og at det foreligger en omfattende utredning derfra.

Når det gjelder landbruket er det særlig følgende forhold en vil berøre:

• klima

• erosjon

• forsumping

• fiske

Som det går frem av tabellen blir påstanden den at tidspunktet for isfri Aursund er tilnærmet det samme etter reguleringa som før reguleringa. Konklusjonen fra DNMI når det gjelder klimaet rundt Aursunden synes å være at denne reguleringa er så lita at det ikke fører til klimaendringer på lokal skala. Den eneste endringen DNMI synes å kunne registrere er en liten positiv effekt på klimaet ved at isen legger seg noen dager senere om høsten. Totalt sett konkluderer altså DNMI med en liten positiv effekt på klimaet på grunn av reguleringen - altså en stikk motsatt oppfatning i forhold til de lokale konklusjoner.

Som en første kommentar til dette må det sies at det fra et landbruksmessig synspunkt er ganske uinteressant om det skulle være noen dager senhøstes med noen grader mildere vær, da en ikke kan nyttiggjøre seg dette på noe vis i produksjonssystemene. Det eneste måtte da være muligheten for fiske på isfritt vatn litt lenger utover høsten.

Det som imidlertid er interessant er vårklimaet og da vil vi gjerne poengtere noe av det som vi har uttalt tidligere. Det er i perioden når isen begynner å forsvinne fra Aursunden at lufttemperaturen også begynner å bli såpass høg at plantene begynner å vokse. Det blir f.eks. ikke noe fart i grasveksten før temperaturen blir ca. 7-10 °C og en må opp i ca. 6 °C før en får noen vekst i det hele tatt. Det er derfor nokså innlysende at dette er et viktig spørsmål å få klarhet i. En kald strandsone kan forsinke veksten i ganske betydelig grad. En må også ha klart for seg at en befinner seg ganske høgt over havet og at en slik sett er i et marginalt område for planteproduksjon. Små klimaendringer kan derfor få større konsekvenser her enn i lågereliggende strøk.

Et forhold som ikke er berørt i det hele tatt av DNMI er det kalde vatnet som Aursunden fylles opp med i vårløsningen. Det er tross alt en vannmasse på m³ som skal fylle opp Aursunden. Kan det ikke tenkes at også dette har en nedkjølende effekt på lokalklimaet. Hvilket antall m³ er det her tale om?

Erosjon

Uten at en her skal gå i detalj er det grunn til å understreke at det har vært betydelig jorderosjon rundt Aursunden og i tilløpselver/bekker til sjøen.

De største problemene har vært i de lett eroderbare massene i Brekkefjordområdet og den forbygningen som er foretatt ved Sundet og i Øvre Glomma er selvsagt av svært stor betydning. Det gjenstår imidlertid en del forbygningsarbeider ovenfor Djupa bru. Betydelige arealer dyrka jord og også annen mark er fortsatt erosjonstruet her. Det bør derfor settes fortgang i arbeidet med å sikre disse områdene.

Forøvrig har regulanten også foretatt en del andre mindre forbygningsarbeider i en del bekker/elver, noe som selvsagt er av stor betydning. Inntrykket er imidlertid at det fortsatt er områder som er betydelig utsatt for erosjon som følge av reguleringen. Landbruksetaten forutsetter at det blir tatt de nødvendige forholdsregler for å eliminere disse problemene ned til et minimum i forbindelse med ny konsesjon. Mere forbygningsarbeider og en litt redusert sommervasstand er aktuelle tiltak som bør kreves gjenomført.

Sandflukt er også en form for erosjon. Dette er et problem som i hovedsak er knyttet til Brekkefjordområdet.

I en rapport om landbruk vedlagt konsesjonssøknaden utarbeidet av Steinar Tveitnes, NLH, blir det pekt på at leplanting kan være et aktuelt tiltak for å hindre sandflukt. Det blir også pekt på at leplanting kan være et bidrag til å hindre erosjon samtidig som lebelter har en positiv innvirkning på klimaet. Landbruksetaten er enig i disse synspunktene og mener at dette er tiltak som bør bekostes av regulanten.

Forsumping

Under normale værforhold fylles Aursunden forholdsvis raskt på forsommeren. Forholdene er ellers også slik at det er minimalt med jord som ligger slik til at den er direkte berørt av tørke som følge av låg vannstand. Derimot er en del jord utsatt for forsumping pga. høg vannstand i vekstsesongen.

Det er også landbruksetatens oppfatning at det er behov for flere undersøkelser i Aursunden for å få en bedre forståelse av hvordan reguleringen har virket inn og hvordan en ut fra de forhold som råder i sjøen skal forholde seg for å utnytte fiskeressursene på en best mulig måte.

Aursunden er en stor sjø og har gjennom alle tider hatt en stor og tildels helt avgjørende betydning for de fastboende som bor her. I eldre tider var mye av livbergingen nettopp knyttet til de ressursene sjøen var i besittelse av.

I debatten om fiske i sjøen blir det fokusert mye på at siken var etablert da reguleringen fant sted og at nåværende artssammensetning med sik som den helt dominerende nettopp skyldes dette forholdet. Det er vel nærmest opplest og vedtatt at der sik får innpass vil denne fortrenge de opprinnelige fiskeartene. K. Dahl har i en rapport fra 1933 en slik konklusjon når det gjelder Aursunden, men tilføyer at reguleringen har bidradd til å fremskynde den forøvrig uavvendelige prosess.

Det er imidlertid også et helt klart faktum at røya nærmest har fått utradert sine gyteplasser pga. reguleringen og at denne fiskearten er satt helt ut av spill. Skal en få røye av betydning i sjøen må dette gjøres ved utsetting og sannsynligvis kombinert med et hardere fiske på siken. Aursund Grunneierlag har sammenstilt en del materiale om fangstdata fra Aursunden og kan påvise stor gjenfangst av røye etter noen års tidligere utslipp av denne fisken. Dette er svært interessante opplysninger for landbruksnæringen. Jordbruket opplever i dag en viss stagnasjon. Overproduksjon av kjøtt og melk setter sterke begrensninger for nye etableringer og utvidelse av eksisterende bruk. Kvotereguleringer svekker inntektsgrunnlaget for de som er i næringen. Andre inntektsmuligheter - flere ben å stå på - er derfor etter hvert blitt mere og mere aktuelt for landbruksnæringen. I denne sammenheng har en påny kastet sine øyne på ressursene som ligger i utmarka, og for Røros sin del setter en bl.annet ganske store forhåpninger til et prosjekt om fiskeressursene som kommunen nå er i ferd med å gjennomføre i samarbeide med Selskapet for Norges Vel. Aursunden vil stå sentralt i et slikt prosjekt.

Hvordan skal en utnytte fiskeressursene i Aursunden på en best mulig måte? Hvordan skal en optimalisere fiskeproduksjonen? Her kommer bl.annet spørsmålet om en stor og livskraftig røyebestand inn i bildet.

Innstilling:

Landbruksnemnda slutter seg til saksutredningen fra jordbrukssjefen. Nemnda har også gått igjennom uttalelsen med vedlegg fra Aursund Grunneierlag og finner å kunne gi sin fulle tilslutning til denne.

Så langt landbruksnemnda kan bedømme det er det her gjort et grundig arbeide, et arbeide som bør gi kommunen svært verdifull informasjon når det skal sette krav/vilkår i forbindelse med ny konsesjon.

Vedtak:

Innstillingen enstmemig vedtatt.»

Fra møtet i fylkeslandbruksstyret i Sør-Trøndelag 06.05.91 foreligger følgende utskrift:

«Fylkeslandbrukskontorets opplysninger:

Det vises til landbrukskontorets utredning og vurdering, som en i hovedsak slutter seg til.

Klimaet

At vintertemperaturen varierer mye fra år til år og at den i de siste åra har steget vesentlig gjør at det er vanskelig å konstatere effekten av den virkning som vassdragsreguleringa har. I vårt fylke er det gjort en del erfaringer med hvordan oppfylling av et vannbasseng om våren virker, slik som ved Granasjøen på Nerskogen (Meteorologisk rapport nr 6-1986, Bergen). Men erfaringene fra Nerskogen kan ikke overføres direkte til Aursunden. Det må imidlertid være klart at regulering ikke bedrer klimaet i veksttida.

Erosjon

Det er konstatert erosjon på enkelte steder langs Aursunden og i Øvre del av Glåma. Det er skader som må kunne repareres og forebygges av regulanten.

Forsumping

Den forsumping av dyrkamark som fremkommer på grunn av høg vannstand i Aursunden kan ikke minskes på annen måte enn at fyllingsgraden senkes. Landbrukskontoret opplyser at de gitte erstatninger i denne sammenheng ikke har vært tilstrekkelig store, noe som et skjønn må avgjøre.

Fiske

Her har vi ikke noe å legge til landbrukskontorets vurdering. Etatsjefens innstilling:

Fylkeslandbruksstyret viser til Glommen og Laagens Brukseierforenings søknad om fornyet konsesjon for regulering av Aursunden, datert 13. desember 1989. Fylkeslandbruksstyret ber om at det blir vurdert å redusere fyllingsgraden om sommeren med tanke på flomdemping og for å redusere forsumpingen av jordbruksareal.

Det bør sikres tilfredsstillende sommervassføring av hensyn til fisken i Glåma. Konsesjonssøkeren må pålegges å foreta forbygninger som hindrer erosjon langs Aursunden og Glåma.

Det forutsettes at det i forbindelse med erstatningsskjønnet gjøres undersøkelser om reguleringens innvirkning på omgivelsene og at det her gis pålegg om tiltak for å redusere ulempene ved reguleringa.

Vedtak:

Innstillingen er enstemmig vedtatt.»

Glommens og Laagens Brukseierforening har i brev 20.12.1994 avgitt følgende uttalelse vedrørende NVEs innstilling om reguleringshøyde og vilkår om tiltak mot erosjon:

«NVEs innstilling til departementet vedrørende GLBs søknad om konsesjon for regulering av Aursunden forelå 1. juli i år. GLB har tidligere kommentert de viktigste spørsmål som er reist i saken og vi viser spesielt til korrespondansen med NVE, gjengitt i innstillingen side 80 flg. Ikke alle våre ønskemål har fått gjennomslag i NVE og vi finner det nødvendig med en tilleggsuttalelse for å presisere det som har størst betydning for GLB som konsesjonær.

Generelt gir NVEs innstilling en grundig gjennomgang av alle aktuelle spørsmål. Det som karakteriserer innstilingen er den helt enestående plass Aursund grunneierlag har fått både i den refererende del og i NVEs drøfting av reguleringen og i vilkårsettingen. Vi skal ikke dvele mye ved dette, men vi ser grunneierlagets uttalelser og grundige arbeide vel så mye rettet mot å oppnå nytt skjønn og større erstatninger som å bidra til belysning av reguleringssaken for konsesjonsmyndigheten. Fagmyndighetene DN og fylkesmannens miljøavdeling har til sammenligning kommet helt i bakgrunnen. Vanligvis er det disse instanser som i stor grad målbærer allmennhetens mange interesser og som blir tillagt størst vekt når ny konsesjon skal gis og vilkår fastsettes.

Reguleringens omfang

NVE har foreslått at Aursundreguleringen skal reduseres ved at LRV heves 0,5 m. Det magasinvolum som dermed tapes er ca. 13 Mm³. Omregnet til kraftproduksjon betyr dette vel 13 GWh (1 m³ = 1,03 kWh). NVE hevder at fordelene ved dette er overveiende og at det vil «mildne reguleringsvirkningen ved en noe redusert tørrlegging av sjøbunnen og uten tap i angitt kraftproduksjon». NVE har imidlertid selv, på s. 109 i innstillingen, anført et beregnet samfunnsmessig verditap av en slik reduksjon til 15,4 Mkr.

GLB er meget overrasket over NVEs innstilling på dette punktet. Etter vår korrespodanse og kontakt med NVE, bl.a. vårt brev av 14. januar 1994 som er referert i innstillingen, hadde vi ikke ventet at reguleringens omfang skulle bli diskusjonstema videre. Ingen av høringspartene, selv ikke Aursund grunneierlag, har vært inne på denne tankebane.

Magasiner kan vurderes og verdsettes på flere vis. Den nytteverdivurderingen som ble gjort i vår søknad s. 77 og 78 var en enkel betraktning med relativt mange usikkerheter. Den maksimale verdi på ca 220 GWh/år ble av oss skjønnsmessig redusert til ca 200 GWh/år. NVE har på s. 109 i innstillingen tolket begrunnelsen for denne verdireduksjonen som en «mangel på fullverdig utnyttelse av nederste del av magasinet».

Det kan diskuteres hvor mye det er riktig å redusere verdien av Aursundmagasinet på grunn av restriksjoner m.m., men det kan være grunnlag for en viss reduksjon. NVE har etter vår mening fokusert for sterkt på at et anslått restmagasin på ca. 5 Mm³ ofte ikke har blitt utnyttet og at årsaken til dette kun er tappesvikt ned mot LRV.

GLBs forutsetninger for en reduksjon av magasinets nytteverdi var i søknadne satt opp i flere punkter. Blant annet gjør isproblemer i Glomma og tapperestriksjoner at magasient ikke har vært fritt disponibelt, men må tappes relativt jevnt og tvungent store deler av vinteren. Tappesvikt ved vannstander ned mot LRV var også nevnt som et problem av betydning. Dette løses imidlertid ved å senke overvannet til Kuråsfossen kraftverk noe, og er aldri alene nok til å hindre senking helt ned til LRV. Med henvisning til alle disse forutsetningene ble det i vår søknad skjønnsmessig vurdert som riktig å redusere magasinets potensiale med ca 10%.

Vi har sett nærmere på årsakene til at det enkelte år har blitt liggende igjen vann i Aursunden om våren selv om siktemålet foran hver vinter har vært full uttapping. Sikring av pålagt minstevannføring i tilfelle sen vårløsning betyr en del. Den vanligste årsaken er likevel en kombinasjon av tidlig vårløsning og forsinket tapping på grunn av sen islegging/isproblemer på elvestrekningen nedenfor Aursunden på forvinteren. Men som figur 3.1 viser, er det bare 5 av de siste 25 år hvor restmagasinet har vært større enn 5 mill. m³. Hva som skjedde disse årene er beskrevet nedenfor.

1971 Restmagasin 15,4 Mm³ den 4. mai (57 cm over LRV)

Fordi Rendalen kraftverk med 210 m fallhøyde skulle komme i drift første gang forsommeren 1971 vedtok deltakerne i Aursundreguleringen å legge igjen et større restmagasin.

1983 Restmagasin 14,8 Mm³, 24.-25. april (55 cm over LRV)

Prisene sank fra ca. 100 kr/MWh før jul til ca. 20 kr/MWh i midten av mars og tappingen ble derfor tilpasset Kuråsfossen kraftverks slukeevne.

1989 Restmagasin 21,8 Mm³, 13.-15. april (77 cm over LRV).

Tappingen ble forsinket som følge av store skader ved Kvennan Camping etter isgang 19. desember 1988. Det ble tappet forbi Kuråsfossen kraftverk i februar og mars for å få magasinet mest mulig nedtappet før Rendalen kraftverk skulle tas ut for en omfattende revisjon 8. april. Deretter ble det bare tappet minstevannføring. Tidlig vårløsning og skader som følge av vårisgang i Glomma ved Lyngen terskel og Viholmen gård kombinert med lavt prisnivå på rundt 10 kr/MWh, gjorde sitt til at GLB utviste forsiktighet og magasinet ble ikke helt tømt i løpet av april.

1990 Restmagasin 27 Mm³ den 23. april (93 cm over LRV)

Tappingen ble redusert i slutten av mars. Magasinene på vestlandet var sterkt flomtruet som følge av rekordstore snømengder og dårlig nedtappede magasinet. GLB m.fl. ble anmondet om å holde igjen i vann i flere magasiner som ikke var like flomutsatt. Kraftprisen i april og mai var dessuten ekstremt lave, 4 kr/MWh.

1991 Restmagasin 20,2 Mm³ den 10. april (72 cm over LRV).

Tappingen kom sent i gang som følge av sen islegging i Glomma og det ble tappet mer enn Kuråsfossen kraftverks slukeevne. Vannføringen ble redusert til 10 m³/s den 10. april p.g.a. vårløsning i lavlandet. Belastningen ved de fleste nedenforliggende verk nærmest seg maksimal slukeevne og man ønsket ikke å forsterke vårflommen.

GLBs siktemål for fremtiden er at Aursunden skal bli tømt hvert år. I NVEs forslag til nytt manøvreringsreglement for Aursundreguleringen er forøvrig forholdene lagt bedre til rette for dette enn de er i det gamle reglementet. Vi tenker her på at maksimumstappingen i isleggingstiden for strekningen Aursunden - Høyegga foreslås hevet til 13 m³/s, og at kravet til minstevannføring ut av Aursunden kan reduseres fra 8 m³/s til naturlig tilløp når magasinvannstanden nærmer seg LRV.

Aktsomhet og restriksjoner med hensyn til isforhold m.m. i Glomma har vært og vil fortsatt være av betydning for utnyttelsen av Aursunden som kraftmagasin. Man kan derfor ikke, som NVE gjør, si at GLBs verdireduksjon bare ligger i mangelen på en fullverdig utnyttelse av nederste del av magasinet, hovedsakelig som følge av tappesvikt. Helt galt blir det når NVE på s. 110 i innstillingen sier at en heving av LRV kan foretas uten tap i kraftproduksjonen. Etter vår mening betyr NVEs forslag et produksjonstap på ca 13 GWh pr. år som direkte følge av tapt magasinvolum. Dette er en ikke uvesentlig kraftmengde og den bør ikke bagatelliseres slik som NVE har gjort. NVEs samfunnsøkonomisk beregnede verdi av denne kraften. 15,4 M.kr, tror vi er for lavt regnet. Men selv med denne verdien mener vi det godt kan forsvares å opprettholde magasinet.

Aursunden har vært regulert i over 70 år og reguleringens virkninger er velkjent for alle. Den påståtte forbedring som NVE gjør seg til talsmann for ved å heve LRV har vi vanskelig for å se. Som påpekt i vårt brev til NVE 14. januar 1994 vil en slik heving redusere det tørrlagte areal ved LRV fra ca 13 km² til ca. 12 km² fordelt rundt hele Aursunden. De store grunne arealene, særlig i Brekkenfjorden, ligger stort sett over dette nivå og spørsmålet blir hvor raskt disse omdåene dekkes med vann under oppfyllingen.

Vanligvis er sjøen nedtappet til LRV en kort tid om våren. Normalt er sjøen helt isfri rundt 1. juni. Når isen er borte og de blottlagte arealene tørker opp er vannstanden som vist nedenfor betydelig høyere enn LRV. Derfor vil en heving av LRV trolig bare i begrenset grad ha betydning for erosjon, graving og estetisk forhold. Vannstandsutviklingen om våren fra laveste nivå til sjøen er isfri er vist i figur 3.2 for årene 1970-94. Datoene for laveste vannstand og isfri sjø varierer selvføgelig fra år til år. Likeledes tiden det tar fra sjøen er på laveste nivå til sjøen er isfri. For de viste 25 år tok det gjennomsnittlig 30 døgn, varierende fra 58 døgn i 1977 til 17 døgn i 1978.

Fiskebestanden i Aursunden er stor og består hovedsakelig av sik. Denne ble satt ut før reguleringen tok til. Fisken har i dag en god kvalitet, men den utnyttes i liten grad. Fiskesakkyndige har beregnet at det årlig kan tas ut 15-20 tonn. I dag tas det bare ut en brøkdel av dette. Siksen i Aursunden ernærer seg hovedsakelig av plankton, dvs. orgainismer som lever i de frie vannmasser. Gruntområdene som består av fin sand har en begrenset næringsdyrproduksjon. Etter vår vurdering vil forholdene for fisken bare bli marginalt endret etter NVEs forslag.

Vi har, etter at NVEs innstilling ble kjent, registrert at flere av de berørte parter ble overrasket over forslaget om magasinreduksjon. Dette kommer bl.a. klart fram av Røros kommunestyres vedtak 29. september 1994. Der forutsettes det at de gamle reguleringsgrensene blir beholdt i den nye konsesjonen. Vi mener dette er klar dokumentasjon på at distriktet aksepterer Aursundreguleringen i det omfang den har i dag og tillater oss å be om at departementet tar dette i betraktning.

Erosjon m.v. vilkår og tiltak

NVE har i vilkårenes post 11 foreslått bestemmelser for hvordan det skal forholdes ved nødvendige forbygnings- og sikringstiltak på utsatte strandpartier langs Aursunden og Glomma ved Brekken. GLB vil i store trekk si seg fornøyd med denne. Vi merker oss at NVE fremhver det tidligere omfattende samarbeide mellom GLB og NVEs fagavdeling for erosjonssikring og slutter oss til betraktningene om at dette samarbeidet bør fortsette.

Ut fra samme betraktningsprinsipper som i Randsfjordsaken har NVE foretatt en fordeling av kostnadene mellom staten og GLB vedrørende nødvendige gjenstående sikringsarbeider etter planer utarbeidet av NVE. Det er forutsatt samme kostnadsfordeling som i tidligere avtaler mellom NVE og GLB om allerede utførte arbeider. GLB aksepterer dette.

Når det imidlertid gjelder fremtidige vedlikeholdskostnader har ikke NVE like tydelig foretatt en kostnadsdeling. Vi påpeker at dette bør tas inn i konsesjonsvilkåret på samme måte som i Randsfjordsaken der det klart går fram at vedlikeholdskostnader også skal fordeles i samme forhold som anleggskostnadene. I Randsfjordsaken er den del av vedlikeholdet som regulanten ikke dekker lagt på kommunen. I denne saken vil det da si at Røros kommune må overta det økonomiske ansvar for vedlikehold av de deler som staten tar på seg å utføre.»

Norges vassdrags- og energiverk har i brev 04.01.95 følgende tilleggsbemerkninger til spørsmålet om reguleringshøyden:

«Vi viser til GLBs brev av 20.12.1994 til NOE med gjenpart til bl.a. NVE om nevnte sak. I denne forbindelse ønsker NVE å bemerke følgende:

GLB hevder at NVEs forslag om å heve LRV med 0,5 m medfører et produksjonstap på ca. 13 GWh pr. år som direkte følge av tapt magasinvolum. Dette er etter vår mening ikke å ta konsekvensen av GLBs egne verdi- og produksjonsberegninger i søknaden og i tidligere verdiangivelse ved behandlingen av ny konsesjon på Aursundreguleringen. Maksimalt potensiale for vinterkraft er i søknaden angitt til ca 220 GWh som på grunn av isproblemer, tapperestriksjoner og tappesvikt mot LRV reduseres til ca 200 GWh.

NVEs innstilling representerer en magasinreduksjon på ca 13 mill. m³ som ved fri tapping tilsvarer et energipotensiale på noe over 13 GWh. Det angitte maksimale energipotensiale reduseres under denne forutsetning til ca 207 GWh. En sammenligning her gir grunnlag for å si at magasinreduksjonen kan skje uten tap i angitt kraftproduksjon. I søknaden oppgis at det ofte ligger igjen magasin på 5 mill. m³. I den foreliggende uttalelse angis at det i 5 av 25 år har ligget igjen magasinvolum fra 14,8 til 27 mill. m³. Ved behandlingen av konsesjonssaken i 1974 anga GLB at det i middel for 15 foregående år hadde ligget igjen magasiner ved slutten av tappeperioden representerende ca 10 GWh pr. år.

De restriksjoner på tappingen som må følge av naturgitte forhold i Glomma vinterstid gir forsinkelser gjennom tappeperioden som - sammen med tappesvikten ved LRV - er den vesentligste grunn til gjenliggende magasin. Fri tapping gir en verdi som av NVE er beregnet til snaut 3% av totalverdien av magasinet.

Konsekvensen av dette er etter NVEs syn at magagasinet bør reduseres ved å heve LRV med 0,5 m. Når vi samtidig foreslår visse lettelser i tapperestriksjonene som nevnt av GLB bør det langt på vei være gitt garanti for at gjenværende magasin på 202 mill. m³ vil gi den kraftproduksjon som det er regnet med i søknaden.

Det nevnte forhold er den vesentligste grunn til NVEs forslag til magasinreduksjonen, men det er også andre grunner. Aursunden er en grunn sjø som gir usedvanlig store tørrlagte arealer - 13 km² på LRV. En reduksjon av disse på 1 km² som heving av LRV med 0,5 m gir, er av positiv betydning både for fisken og for redusert bunnerosjon. Ved reduksjonen oppheves også den tidligere utilsiktede senking av vannstanden i Botnet med 0,3 - 0,4 m. Sjøarealet innenfor den naturlige terskel som eroderte ned utgjør på LRV ca 8 km² eller 1/4 av hele Aursundens areal.

Røros Elektrisitetsverk eier Kuråsfossen og Røstefossen kraftverker. Som eier av 2/3 av aksjene i Røros Elektrisitetsverk må Røros kommune derfor behandles som medregulant. Røros kommunes anbefaling av konsesjon på fortsatt regulering av Aursunden er meget forbeholden og det gis full tilslutning til Aursund Grunneierlags uttalelse i saken. NVE kan derfor heller ikke være enig i at grunneierlagets synsmåter har fått en for bred plass i vår innstilling. Røros kommunes vedtak i konsesjonssaken krever etter vårt syn at reguleringen av Aursunden tas opp på bredeste basis - også reguleringens omfang.

GLB kan ikke sees å ha framkommet med noe vesentlig nytt i saken og NVE fastholder sin innstilling.»