4 Departementets merknader

4.1 Innledning/bakgrunn

Konsesjon for regulering av Aursunden ble gitt ved kgl. res. av 13.05.21, etter at spørsmålet var forelagt Stortinget, jf. St. prp. nr. 44 (1921) og innst. S. nr. LI (1921). Aursunden ligger i Sør-Trøndelag fylke og har avløp til Glomma nord for Røros.

Reguleringen omfatter 5,9 meter, hvorav 1,4 m er oppdemming og 4,5 m er senkning. Magasinvolumet er på 215 mill. m³.

Fordi det knyttet seg så store forskjelligartede interesser både av allmenn og privat art til reguleringen av Glomma, ble Aursunden vedtatt gjennomført som en statsregulering. Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) skulle stå for gjennomføring av anleggsarbeidene. Det ble forutsatt at anlegget skulle bli statens eiendom. Nødvendige ekspropriasjoner i forbindelse med etableringen av reguleringen skulle gjennomføres av staten.

GLB har i hele konsesjonstiden stått for drift og vedlikehold av Aursunden, bortsett fra at staten ved Norges vassdrags- og energiverk (NVE) har forestått deler av manøvreringen. Denne har begrenset seg til vannslipping i vintertiden og særlig til opptrappingen til full vintervannføring under isleggingen i Tolga, Os og Stor Elvdal.

Konsesjonen ble opprinnelig gitt med en tidsbegrensning på 50 år fra 13.05.21. Ved kgl. res. 14.04.39, jf. St. prp. nr. 33 (1939) og innst. S. nr. 45 (1939), ble konsesjonstiden endret til å gjelde for 65 år fra samme dato, med utløp 13.05.86. I brev 02.07.87 ga departementet GLB midlertidig driftstillatelse til fortsatt regulering av Aursunden på de hittil gjeldende vilkår. Det ble presisert at de endrede vilkår som gis i tilfelle fortsatt konsesjon vil bli gjort gjeldende fra 13.05.86.

Reguleringsanlegget ble opprinnelig oppført som en 60 m lang dam samt tappetunnel. I perioden fra 1985 til 1987 ble dammen ombygd til massivdam i betong med tre segmentluker med luketerskel 2,5 m over HRV. En 750 m lang senkingstunnel med innløpsterskel 3,6 m under LRV har utløp i inntaksbassenget for Kuråsfossen kraftverk. Det er bygget inn fisketrapp i høyre landkar.

Manøvreringen av Aursunden foregikk de første år etter det reglement som var fastsatt ved kgl. res. 13.05.21. Dette reglement ble ved kgl. res. 17.09.25 endret overensstemmende med tilføyelser og endringer lagt til grunn for ekspropriasjonsskjønn. Etter store isgangsskader i Glomma i 1926 og 1927 ble reglementet forandret igjen ved kgl. res. 04.12.31.

Frem til 1985 ble betydelige vannmengder fra Aursunden avgitt til tømmerfløtning. Frigivelsen av fløtningsvann til kraftproduksjon har økt verdien av reguleringen i betydelig grad.

4.2 Søknaden

GLB har ved brev 13.12.89 søkt om:

1. A.

   At gjeldende statsregulering av Aursunden overdras til brukseierforeningen som en ordinær vassdragsregulering fra 13.05.86

2. B.

   Ny reguleringskonsesjon for samme regulering og fra samme dato i henhold til vassdragsreguleringsloven § 5

3. C.

   At gjeldende manøvreringsreglement bibeholdes med unntak av fløtningsbestemmelsene så lenge fløtning ikke pågår

Den nye konsesjon søkes med ubegrenset varighet for offentlige reguleringsdeltakere og 60 års varighet for de private og gjeldende fra 13.05.86.

I brev 16.04.91 har GLB søkt om endringer i manøvreringsreglementet. Endringssøknaden vil bli kommentert under departementets merknader til manøvreringsreglementet.

4.3 Fordeler og ulemper. Spørsmålet om fortsatt regulering

4.3.1 Fordeler

4.3.1.1 Kraftproduksjon - økonomiske forhold

Nedbørsfeltet til magasinet er 830 km² og midlere årlig tilløp er lik 632 mill m³. Magasinvolum ved HRV er 215 mill m³ og magasinprosenten er 34 regnet ut fra midlere avløp. I alt 15 kraftverk med en samlet fallhøyde på ca 458 m gjør bruk av magasinvann fra Aursunden.

GLB har angitt at reguleringsmagasinet gir en årviss vinterproduksjon i vassdraget på ca 200 GWh. Et beregnet potensial på omlag 220 GWh er da skjønnsmessig redusert med 10% blant annet på grunn av pålagt minstevannføring, tapperestriksjoner om vinteren og tappesvikt som gir en magasinrest på omlag 5 mill. m³. Nevnte produksjon vil representere en investering på ca 400 mill. kroner etter en utbyggingspris på kr 2,00 pr kWh. En kraftpris på 21 øre/kWh gir en årlig verdi på 42 mill. kroner.

NVE har foretatt en samfunnsøkonomisk verdivurdering basert på en simulering av det norske produksjonssystem med og uten Aursundmagasinet. Produksjonsbidraget blir beregnet til 208 GWh/år. Av dette regnes fastprisbidraget å være 185 GWh. Ut fra en kraftpris på 22 øre/kWh, som tilsvarer gjennomsnittlig fastkraftkostnad beregnet for 20 TWh tilgjengelig vannkraft og søkers angivelse av driftskostnader og investert kapital i ny dam, er netto kraftverdi beregnet til 569 mill. kroner.

4.3.1.2 Flomdemping

Aursunden inngikk i planer som forelå i 1919 for regulering av Østerdalssjøene med sikte på flomdemping i Glomma. Planene, som ble utarbeidet av en komité som ble oppnevnt etter storflommen i Glomma i 1910, forutsatte 3,1 m større senking enn i dag. Dagens magasinkapasitet er imidlertid tilstrekkelig for å dempe de fleste større vårflommer. Maksimaltilsiget til Aursunden under flommen i 1995 på 330 m³/s hadde et gjentaksintervall på 150 år, men ble med aktiv forhåndstapping dempet ned til 10 m³/s.

4.3.2 Skader og ulemper

4.3.2.1 Oppdemmet/tørrlagt areal

I St. prp. nr. 44 (1921) er det oppgitt at en regulering på 1,4 m oppdemming ville oversvømme i alt 320 daa grunn. Av dette var 89 daa dyrket mark, 51 daa slåtteland og 180 daa utmark.

Senkingen på 4,7 m tørrlegger i alt 13 km² strandsone eller 29,5 % av sjøens areal på HRV. På LRV er fjorden tørrlagt i en lengde av ca 2500 m fra Glommas utløp i Brekkefjorden.

4.3.2.2 Oppfyllings- og avrenningsforhold

Etter de fremlagte fyllingskurver vil magasinet etter nedleggingen av fløtningen normalt bli fylt nær opp mot HRV medio juni. Utslagene mellom gode og dårlige fyllingsår er små og ligger innenfor 0,3 - 0,4 m. Magasinet holdes fylt på disse nivåer utover høsten og er bare nedtappet til mellom 0,5 -1,0 m under HRV pr. 1. januar. En skjemmende virkning på landskapet inntreffer derfor meget kort tid på forsommeren. Den relativt stabile magasinvannstanden gjennom resten av sommeren og høsten vil medføre relativt små ulemper for eventuell båttrafikk på Aursunden.

Reguleringen har ført med seg den vanlige økning av vintervannføringen, fra 4-5 til 25-30 m³/s, og har nærmest eliminert flomvannføringene. Normalt flomavløp fra Aursunden er redusert fra vel 80 m³/s til 20-30 m³/s. Sommervannføringen er blitt lavere etter reguleringen, og ligger i middel rundt 15-20 m³/s.

I tiden mellom månedsskiftene januar/februar og mai/juni tappes magasinet gjennom senkingstunnelen og dette medfører at ca 400 m elvestrekning umiddelbart nedenfor dammen tørrlegges. Forbindelsen mellom Aursunden og Glomma brytes og virkningen forsterkes for øvrig ved at Kuråsfossen kraftverk forlenger denne tørrlagte strekningen med 2,5 km.

De endrede vinteravløpsforholdene kan i kalde dager medføre frostrøykulemper i Glomma. De vesentlige ulempene i øvre del av Glomma er imidlertid forbundet med isoppstuvinger og isganger ved tapping av magasinet. Etter at Rendalen kraftverk kom i drift i 1971 er de kritiske strekningene fallet Røstefossen - Os og Erli bru - Telneset (Tolga-strykene). Økt vintervannføring har vanskeliggjort isleggingen og medført sterk økning av sarrproduksjon, bunnisdannelse og oppbygging av større isdammer. Disse har igjen ført til større og hyppigere isganger med påfølgende oppdemming og oversvømmelser. Isgangsskadene er betydelig redusert ved at det er lagt restriksjoner på vannslippingen inntil isforholdene har stabilisert seg. NVE viser til at det gjennom årene har blitt praktisert forskjellige minstevannføringer i den kritiske tid og at dette gir et godt grunnlag for å vurdere nødvendige tapperestriksjoner ved den fortsatte regulering.

Isforholdene i Aursunden er lite endret fra tiden før reguleringen. Det regnes med noe senere islegging og svekket is under nedtappingen i det trange partiet mellom hovedbassenget og Botnet. Før øvrig må en under nedtappingen regne med noe oppsprekking av isen langs land, noe som gir redusert adkomst til og fra isen.

4.3.2.3 Erosjonsskader

Erosjonsskader i Aursunden som følge av reguleringen er utredet av dr. ing. E. Tesaker, som felles oppnevnt sakkyndig for Aursund Grunneierlag og GLB. Bakgrunnen for utredningen er at «mulige utrasinger og utglidinger, som forårsakes ved uttappingen» av Aursundmagasinet ble holdt utenfor skjønnet i 1921-22 i henhold til forutsetningene for underskjønnet. Materialet ble forutsatt dokumentert og presentert på en slik måte at det kunne fremlegges for en eventuell skjønnsrett. Utredningen er basert på befaringer som ble foretatt ved Aursunden i perioden 1985-86 samt en rekke dokumenter, herunder Geologisk «Indberetning» fra statsgeolog dr. G. Holmsen 30.09.22 om resultatet av en geologisk befaring omkring Aursunden i anledning av dennes regulering (vedlagt GLBs konsesjonssøknad). Sistnevnte dokument har etter Tesakers vurdering vist seg å gi en god beskrivelse av de konsekvenser reguleringen har hatt for bunn og strandlinje.

I følge Tesakers rapport er det ikke påvist utglidinger og ras av vesentlig omfang, noe som heller ikke ventes å skje i fremtiden. Strandflaten hevdes i det vesentlige å ha stabilisert seg, bortsett fra enkelte partier hvor det fortsatt pågår en langsom erosjonsutvikling.

Aursund Grunneierlag har ved oppnevnt sakkyndig siv. ing. E. Ræstad fremlagt oppgave over erosjonsforholdene basert på svar fra praktisk talt alle oppsittere ved Aursunden. Disse oppgir at strandlinjen siden 1924 har rykket inn fra 2 til over 200 m, i veiet gjennomsnitt 26 m, og at 43 eiendommer har tapt til sammen 772,4 daa. I tiden etter 1981 er de tilsvarende tall angitt til 1 til 10 m med et samlet arealtap på 38,5 daa. NVE oppgir at det er sannsynlig at tallene er beheftet med usikkerhet da systematiske målinger i forhold til opprinnelige landmerker ikke er utført.

NVE peker i sin innstilling på at det fremdeles må regnes med aktiv erosjon i strandlinjen og at dette vil kreve en del sikringsarbeider. Etter NVEs vurdering kan fremtidige erosjonsskader i det alt vesentlige hindres ved rimelige tiltak.

4.3.2.4 Skade på fisket

I følge de avgitte uttalelser er status for fisket i Aursunden i dag at det finnes bestander av sik, ørret, røye, harr, abbor, lake og ørekyt. Sik er den dominerende art og utgjør ca 95% av fangsten. Røye som tidligere var en meget verdifull fiskeart, finnes nå sparsomt og har dårlige vekstvilkår. Ørreten og siken hevdes å være av god kvalitet. Direktoratet for naturforvaltning mener å ha indikasjoner på at styrkeforholdet mellom ørret, røye og sik nå er stabilt. Direktoratet antyder at sjøen kan tåle et årlig uttak på ca 15.000 kg sik. I de senere år er det satt ut ca 10.000 to-somrige ørret pr. år.

For så vidt gjelder skade på fisket ved fortsatt regulering antar NVE at den situasjonen som er beskrevet vil være noenlunde stabil også i fremtiden. Etter NVEs syn er det neppe mulig å reetablere det gamle fisket i tilnærmet fullt omfang. Det er antatt at en tidvis tørrlagt strandsone av den størrelse det her gjelder må ramme gyte- og beiteområder sterkt og derfor i betydelig grad har bidratt til røyas tilbakegang. NVE viser imidlertid også til at det på faglig hold i stor grad er enighet om at sik på noe sikt utkonkurrerer røye, og det er på det rene at sik begynte å gjøre seg gjeldende i Aursunden flere år før reguleringen ble iverksatt.

4.3.2.5 Landbruksskader på grunn av endret lokalklima

Det norske meteorologiske institutt (DNMI) har utarbeidet rapport over reguleringens ettervirkninger for klima. I følge DNMI tyder isregistreringer i Aursunden på at isen legger seg senere i dag enn før regulering. Forsinket islegging gir et mildere lokalklima, angitt til 3 °C ved -10 °C lufttemperatur og 8 °C ved -20 °C lufttemperatur. I samme tidsrommet kan det bli frostrøyk i kaldt vintervær. Det er ikke angitt hvor lang periode dette kan dreie seg om.

Aursund Grunneierlag hevder at DNMIs rapport om klimaendringer ved Aursunden er sterkt mangelfull, og delvis direkte misvisende særlig når det gjelder klimaforholdene om våren og sommeren. Grunneierlaget går i sin egen faglige utredning «Klimaendringer og klimaskader» grundig inn på fysiske faktorer som antas å ha betydning for reguleringens virkning på lokalklimaet. Fra grunneierlagets side er de forhold som hovedsakelig påvirker lokalklimaet knyttet til en påstått senere avsmelting av strandisen om våren sammenliknet med smelting av isdekket på vannflaten, og at kaldt smeltevann fyller magasinet mot at dette ved en uregulert sjø ville dreneres raskere ut. Etter grunneierlagets vurdering vil våren i de omkringliggende områder ved Aursunden bli betydelig forsinket, på grunn av at isen ligger lengre om våren enn før regulering. Dette, samt at sjøen i følge grunneierlaget også etter isgang lenge vil beholde en lav vanntemperatur, gjør at veksttiden for jordbruket blir betydelig redusert. Grunneierlaget viser også til at disse klimaeffektene har betydelige følger for veksterligheten til stedegen og plantet skog så vel som for beitepotensialet for både husdyr og vilt i utmark, blant annet ved økt fare for frostskader om våren og redusert varmesum.

NVE har i sin innstilling gått relativt grundig inn på hvilken betydning reguleringen har hatt for tidspunkt for isløsning og vanntemperaturen i Aursunden om våren og sommeren.

Tidspunktet for islegging, isens utvikling gjennom vinteren, og derved tidspunktet for isløsning varierer med værforholdene og med innsjøens fysiografiske beskaffenhet, spesielt dybde- og strømforhold.

Meteorologiske data bekrefter grunneierlagets syn om at perioden 1902-1923 var merkbart kaldere enn periodene etter regulering det er sammenliknet med. Varmere vær i isleggingstiden har medført en forsinkelse av tidspunktet for islegging med ca 10 dager etter reguleringen. Aursunden er regulert opp 1,4 m, noe som neppe kan ha påvirket tidspunktet for islegging merkbart.

Aursunden har en reguleringshøyde på 5,9 m, og under nedtapping kan isen svekkes der strømhastigheten øker. Magasinet fylles opp etter vinteren i løpet av mai og første del av juni. Dette innebærer at en vesentlig del av oppfyllingen skjer mens sjøen ennå er islagt, og isen vil da bli landløs tidligere enn før reguleringen. Disse forhold vil etter NVEs vurdering kunne bidra til en fremskynding av isløsningen. De observasjoner som er foretatt viser ingen endring i tidspunktet for isfritt vann før og etter regulering. Reguleringen er liten og etter NVEs vurdering av underordnet betydning for isløsningen i forhold til værforholdene om våren. NVE konkluderer derfor med at reguleringen ikke har påvirket tidspunktet for isløsning merkbart.

Når det gjelder vanntemperaturen i Aursunden om våren og sommeren viser NVE til at en heving av vannstanden med 1,4 m prinsipielt vil forsinke oppvarmingen av innsjøen litt, men endringene er så små at dette neppe har merkbar innvirkning på forholdene.

Aursund Grunneierlag har i høringsuttalelsen til NVEs innstilling påberopt seg publikasjon nr. 12/1993 fra Vassdragsregulantenes forening og NVE om virkninger av vassdragsreguleringer på lokalklimaet som støtte for sine vurderinger. Siden 1960-årene er det foretatt en rekke undersøkelser om hvilke virkninger vassdragsreguleringer har på lokalklimaet. I denne publikasjonen gis det en oversikt over resultater fra forskjellige undersøkelser i Norge og utlandet, med hovedvekt på resultater basert på målinger og observasjoner både før og etter at regulering ble iverksatt. Resultatene viser at en vassdragsregulering kan føre til merkbare endringer i lufttemperatur, luftfuktighet, frostrøykforhold og rimavsetning langs vassdraget. Oppvarmingen av vannflaten i magasiner om våren etter isløsning og utover sommeren går langsommere enn før regulering, men virkningene av magasiner på klimaet i omgivelsene varierer med magasinfylling og vanntemperatur, samt med de topografiske forholdene. Den gjennomgang som er foretatt i publikasjonen av ulike klimaundersøkelser gir etter Olje- og energidepartementets vurdering ikke grunnlag for å bekrefte de vurderinger Aursunden Grunneierlag har presentert i sin faglige utredning av klimaforholdene ved Aursunden.

4.3.3 Spørsmålet om fortsatt regulering

Det er fremkommet kritikk fra Aursund Grunneierlag støttet av Røros kommune over mangelfulle faglige utredninger som grunnlag for søknaden om fornyet regulering. Det gjelder klima, klimaendringer, naturvitenskapelige forhold, lokal- og regionaløkonomiske konsekvenser og fiskeriundersøkelser. Også DN har savnet opplysninger om naturfaglige forhold.

Under henvisning til at det stilles enklere krav til søknad om fornyet konsesjon sammenliknet med en førstegangs regulering hvor den fremtidige usikkerhet om virkningene er større, finner NVE at søknaden er tilfredsstillende. Søker har sagt seg villig til å påstevne nytt erstatningsskjønn med utvidet mandat i forhold til en strengt begrenset behandling av bare erstatningskrav som har blitt utsatt behandlet ved tidligere skjønn, og NVE viser til at skjønnsretten får avgjøre hva som kreves for en behandling av kravene som skal behandles der.

Etter en samlet vurdering finner NVE at skadevirkningene ved reguleringen av Aursunden i størst grad opptrer i Brekkefjordens innerste del og i Botnet, som er den innerste del av fjordarmen syd for Brekkefjorden.

Brekkefjorden synes spesielt erosjonsutsatt. Dette skyldes store avsetninger av siltmasser som er meget erosjonsutsatt. Betydelige deler av fjorden blir tørrlagt ved LRV, og utløp fra Glomma og Borga samt flere mindre bekker har ført til betydelig bunnerosjon.

I Botnet er det påvist nederodering av en naturlig terskel som i begynnelsen av reguleringsperioden begrenset nedtappingen i dette området til 30 - 40 cm over LRV.

Aursund Grunneierlag har krevet bygging av terskler i Brekkefjorden og Botnfjorden. Terskel i Brekkefjorden skal holde tilbake de laveste meterne av senkningen for å motvirke skade på fisket. Stabiliseringen av vannstanden i Botnfjorden ved bygging av terskel ved Vargodden kan i følge grunneierlaget gjøre fjorden til et produksjonsområde for fisk.

GLB har motsatt seg disse terskelbygginger under henvisning til byggetekniske problemer og til at det må ventes nedslamming av beiteområdene som innvinnes, slik at redusert skade på fisket vil gå tapt igjen.

NVE er enig med brukseierforeningen i at terskelbygging ikke vil være regningssvarende. NVE har imidlertid anbefalt en permanent heving av LRV med 0,5 meter. Dette spørsmålet blir vurdert i departementets merknader til manøvreringsreglementet i pkt. 6.2.

Etter en samlet vurdering finner NVE betingelsene i vassdragsreguleringsloven § 8 om at skader eller ulemper på allmenne eller private interesser anses for å være av mindre betydning i sammenlikning med fordeler som reguleringen vil medføre, og anbefaler en fortsatt regulering av Aursunden mellom kotene 690,0 og 684,60 - dvs. kotene 691,10 og 685,70 etter høydesystemet til Statens kartverk.

Ingen av de innkomne høringsuttalelsene til NVEs innstilling går inn for at reguleringen av Aursunden skal opphøre. Merknadene som er innkommet til innstillingen retter seg først og fremst mot de vilkår som bør settes for ny konsesjon. Disse vil bli omtalt nedenfor.

Miljøverndepartementet har ingen merknader til videre regulering av Aursunden, forutsatt at reguleringen skjer innenfor de reguleringsgrenser som NVE foreslår. Miljøverndepartementet slutter seg også til at det kan gis tillatelse etter forurensingsloven dersom det fastsettes vilkår vedr. undersøkelser slik som foreslått av NVE.

Olje- og energidepartementet vil peke på at Aursunden har vært regulert i mer enn 70 år. En fornyet konsesjon vil derfor i liten grad gi nye og uventede virkninger, uavhengig av om det i fremtiden skulle gjøre seg gjeldende endrede verdioppfatninger av berørte interesser og endrede brukerinteresser tilknyttet vassdraget.

Departementet legger vekt på at ingen av høringsinstansene har gått inn for at reguleringen skal nedlegges, og tilrår at reguleringen opprettholdes.

Det legges frem forslag til ny reguleringskonsesjon med vilkår som skal ivareta de ulike brukerinteressene i vassdraget. Det vises til eget punkt med departementets merknader til vilkårene.

4.4 Spørsmålet om å overdra statsreguleringen til GLB

I 1969 ble det inngått en avtale mellom det daværende Hovedstyret for NVE og GLB om overføring av Aursundreguleringen fra staten til GLB. Etter avtalen, som er referert i NVEs innstilling, skulle GLB overta reguleringsanlegg og reguleringsrettigheter pr. 01.07.71 mot å frafalle sitt krav på tilbakebetaling av utgifter til etableringen av reguleringsanlegget. Fra samme dato skulle GLB overta alle løpende driftsutgifter samt statens forpliktelser i forhold til berørte grunneiere. NVE oppga samtidig sine krav på refusjon av betalte erstatninger. Avtalen ble inngått under forutsetning av at GLB skulle få «konsesjon på regulering av Aursunden som ikke er nevneverdig ugunstigere enn reguleringsbestemmelsene for statsreguleringen.»

I sakens anledning ble det avgitt to innstillinger fra Hovedstyret til departementet datert 24.02.71 og 02.04.74 om den fremtidige konsesjon til GLB for reguleringen. Sakene ble undergitt full distriktsbehandling. Ingen av disse forsøkene på å overføre statsreguleringen til GLB førte frem, idet brukseierforeningen ikke fant tilbudet fra staten i overensstemmelse med intensjonen i avtalen av 1969.

NVE har i sin innstilling gitt en tilnærmet oversikt over fordelingen av statens og GLBs utgifter gjennom årene til reguleringen av Aursunden.

Etter stortingsvedtak 12.06.47, jf. St. prp. nr. 1 (1947) og Budsjett-innst. S nr. 117 (1947), er statlige utgifter som følge av erstatningsskjønn og rettssaker i forbindelse med Aursundreguleringen blitt dekket av Konsesjonsavgiftsfondet. Bevilgningene frem til og med 1976 var 100.000 kroner pr. år. I årene etter har bevilgningene variert, men vært høyere. I årene 1986-89 ble det bevilget 470.000 kroner pr. år, økende til 635.000 kroner pr. år i tiden 1990-1993. I sum har staten for årene 1972-1993 bevilget vel 8 mill. kroner. Med tillegg av 3,2 mill. kroner som ble betalt i skjønnsutgifter før 1972, er samlete utgifter på statens hånd vel 11 mill. kroner. Staten har i tillegg utført og gitt bidrag til omfattende forbygningsarbeider i Aursunden og Glomma.

Ved utløpet av 1970 oppga GLB egne kapitalutgifter til 2,8 mill. kroner, avmortisert til ca 1,4 mill. kroner. I samsvar med vilkårene for tillatelsen har ikke GLB betalt årlig godtgjørelse til staten for bruk av innvunnet driftsvann ved reguleringen. GLB har stått for driftsutgifter gjennom hele konsesjonsperioden og, som nevnt ovenfor, en vesentlig andel av de utmålte erstatningene. GLB har i tillegg foretatt investeringer på noe over 17 mill. kroner i ny dam og erosjonssikring.

NVE anbefaler i sin innstilling at statens medansvar for reguleringen av Aursunden opphører fra 13.05.86 og at GLB ved fortsatt regulering trer inn i statens sted som fullt ansvarlig regulant. Uansett om det i tiden etter 1971 har påløpt betydelige utgifter for staten i skadeserstatninger m.v., er det NVEs konklusjon at man på samme måte som avtalt i 1969 anser alle forhold mellom staten og GLB som opp- og avgjort pr. 13.05.86. Når det gjelder de erstatningsutlegg som staten har hatt etter denne datoen, mener NVE at staten er berettiget til å få disse refundert av GLB. Departementet forutsetter på dette grunnlag at GLB påtar seg å betale de fremtidige, justerte årlige erstatningene fra og med overtakelsen av reguleringen.

Det er ikke innkommet innvendinger mot NVEs innstilling på dette punkt i høringsrunden.

Ved konsesjonsbehandlingen av Aursundreguleringen ble det i St. prp. nr. 44 (1921) prinsipielt uttalt at fremtidige reguleringer i Glomma bør gjennomføres som statsreguleringer, på grunn av de betydelige allmenne interesser i dette vassdraget. Med «allmenne interesser» ble det antakeligvis siktet til flomdemping, tømmerfløtning og de mange kraftverkene i vassdraget. Denne prinsipielle linje ble imidlertid fraveket allerede i 1928 da spørsmålet om å gi GLB tillatelse til å foreta permanent regulering av Osensjøen og Bygdin ble forelagt Stortinget, jf. St. prp. nr. 92 (1928). Olje- og energidepartementet finner grunn til å peke på at hensynet til allmenne interesser ikke kan være avgjørende for om reguleringer skal foretas på statens hånd eller ikke. Allmenne interesser ivaretas tilfredsstillende gjennom konsesjonsvilkårene, uavhengig av hvem som får tillatelsen.

Enhver falleier som benytter reguleringen har på grunnlag av den etablerte praksis i henhold til vassdragsreguleringsloven § 9 rett til å ta i bruk driftsvannet mot å betale en forholdsmessig del av omkostningene regulanten har ved reguleringen. Vassdragsreguleringsloven forutsetter at det ikke skal tas ut noen økonomisk gevinst av selve reguleringsanlegget utover den verdi anlegget har for fallutnyttelsen. Fortsatt statsregulering vil derfor ikke ha noen reell verdi, og Olje- og energidepartementet tilrår at ny konsesjon til regulering av Aursunden gis til GLB.

Betraktninger som dette har tidligere vært lagt til grunn med hensyn til hjemfall av reguleringstillatelser, med det resultat at staten ikke har benyttet seg av denne. Det vises til Bægna-saken (St. prp. nr. 93 (1979-80)) der det sies at staten i alminnelighet ikke bør drive reguleringer i vassdrag hvor staten ikke eier fall som tar reguleringen i bruk. Statkraft SF har for øvrig kun en ubetydelig andel av den utbygde fallhøyde i Glomma, gjennom 1/3 eierandel i Mørkfoss - Solbergfoss nedenfor Øyeren. Liknende synspunkter ble også lagt til grunn i Bygdin-saken (St. prp. nr. 101 (1989-90)), og i sakene om Arendalsvassdraget (St. prp. nr. 64 (1991-92)), Haldenvassdraget (St. prp. nr. 24 (1993-94)) og senest i tillatelsen til fortsatt regulering av Randsfjorden (St. prp. nr. 59 (1993-94)).

Når det gjelder betingelsene for overtakelsen slutter Olje- og energidepartementet seg til NVEs forslag om dette.

4.5 Departementets merknader til de enkelte vilkår

4.5.1 Konsesjonstid (post 1)

GLB har søkt om tidsubegrenset konsesjon for offentlige reguleringsdeltakere og om konsesjon for 60 år for de private deltakerne i foreningen, gjeldende fra 13. mai 1986.

Av de vannfall som nytter Aursundreguleringen er 85,3% i offentlig eie og reguleringen nyttes i hovedsak til alminnelig kraftforsyning. NVE har i sin innstilling under henvisning til de endringer som ble foretatt i vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 2 tilrådd at konsesjonen gis på ubegrenset tid for samtlige deltakere i reguleringen, og at det betinges adgang til alminnelig revisjon av vilkårene etter 30 år, jf. samme lov § 10 nr. 3.

De berørte kommunene foreslår konsesjonens varighet satt til 30 år.

Fylkesmannen i Hedmark og Sør-Trøndelag støtter distriktets krav om 30 års varighet på konsesjonen.

Olje- og energidepartementet slutter seg til NVEs tilråding om å gi tidsubegrenset konsesjon for samtlige deltakere i Aursundreguleringen. Dette er i tråd med endringene av vassdragsreguleringsloven og med den løsning som ble valgt av Stortinget i den nye reguleringskonsesjonen til Foreningen til Randsfjords regulering, jf. St. prp. nr. 59 (1993-94) og Innst. S. nr. 25 (1994-95). Behovet for å justere konsesjonsvilkår er etter departementets oppfatning tilstrekkelig ivaretatt ved at det er innført en generell adgang til å revidere konsesjonsvilkår etter 30 år, jf vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 3.

4.5.2 Konsesjonsavgifter og næringsfond (post 2)

4.5.2.1 Konsesjonsavgifter

For tiden betales kr. 6,23 pr. nat.hk. i årlig avgift til Røros, Tynset, Tolga, Os og Alvdal kommuner. Konsesjonsavgiften må betegnes som lav ut fra årlig verdiskapning og de beskjedne vedlikeholdskostnadene for dammen. Ved innstillingen 02.04.74 foreslo NVE kr. 5 pr. nat.hk. i avgift til kommunene. Justert for fall i pengeverdi ville dette forslag tilsvare noe under kr. 19 pr. nat.hk. i 1994.

NVE foreslår etter en samlet vurdering at konsesjonsavgiftene til staten settes til kr. 6 pr. nat.hk. og til de fylkes-, herreds- og bykommuner som kongen bestemmer kr. 18 pr. nat.hk. Det er her også tatt hensyn til at Aursundreguleringen er meget verdifull for Kuråsfossen kraftverk hvor Røros kommune eier 2/3 og for Røstefossen hvor kommunen er eneeier. Avgiftsstørrelsene skal gjelde fra utløpet av den tidligere konsesjon 13.05.86, og skal justeres etter konsumprisindeksen fra dette tidspunkt i medhold av forskrifter fastsatt ved kgl. res. 04.12.87 med hjemmel i lov 03.06.83 nr. 51 kap. IV post 1, jf vassdragsreguleringsloven § 11 post 1 annet ledd. Pr. 01.01.92 vil dette gi en avgiftssats til staten på 7,84 kroner og til kommunene på 23,51 kroner. (Justering av avgiftssatsene pr. 01.01.97 må avvente konsumprisindeksen for 1996 som skal foreligge primo februar.)

I vilkåret er det med hjemmel i vassdragsreguleringsloven § 11 nr. 3 som vanlig tatt inn bestemmelse om betaling av morarente i samsvar med lov 17.12.76 nr. 100 om renter ved forsinket betaling § 3 første ledd. Det bemerkes at morarente er strafferente ved for sen betaling. Ved etterbetaling her bør renten ta sikte på å dekke det tap kommunen har lidd. Under henvisning til departementets standpunkt i St. prp. nr. 24 (1993-94) om nye reguleringskonsesjoner i Haldenvassdraget foreslår NVE at det anvendes en rentesats på 12%.

Kommunene står i sin uttalelse til NVEs innstilling fast ved kravet om at konsesjonsavgiften settes til kr. 25 pr. nat.hk. Røros kommune viser til at NVE i sin innstilling bekrefter at reguleringen påfører omgivelsene til dels betydelig skadevirkninger og at reguleringen i henhold til de beregninger som er foretatt representerer en meget stor verdi. Disse to hensyn - skadeaspektet og nytteaspektet - må være retningsgivende for avgiftens størrelse. Røros kommune opprettholder derfor sitt krav om betaling med kr. 25 pr. nat.hk. fra 1986 og med indeksregulering og morarente fra samme tid. Røros kommune har i tillegg krevet rentesrente ved at de 12 % som er foreslått fra NVE legges til hovedstolen ved utgangen av hvert år, slik at de kommer med i grunnlaget for ny renteberegning det påfølgende år.

Aursund Grunneierlag fremmer i sin uttalelse til NVEs innstilling krav om at noen av de inntektene kommunen får i form av økte konsesjonsavgifter blir øremerket tiltak som er angitt i begrunnelsen for å kreve den. Det vises i den forbindelse til at Røros kommune som begrunnelse for sitt krav har vist til skader på privat eiendom og private rettigheter dokumentert av Aursund Grunneierlag.

Formålet med kommunale konsesjonsavgifter er todelt. Dels skal avgiftene dekke skader av allmenn art som vanskelig kan gjøres til gjenstand for erstatning på vanlig måte utmålt ved skjønn. For det annet skal avgiftene gi de berørte kommuner en andel i de verdier som ble skapt ved reguleringen. Ut fra verdiskapning og ulemper ved reguleringen finner Olje- og energidepartementet det rimelig at det fastsettes en konsesjonsavgift på kr. 18 pr. nat.hk. pr. år for Aursundreguleringen. Departementet viser til at NVE har tatt betydelig hensyn til ulempene ved reguleringen ved fastsettingen av næringsfond. Olje- og energidepartementet finner således ikke grunnlag for en økning av de kommunale konsesjonsavgiftene i forhold til det som er anbefalt av NVE. Departementet viser til at Røros kommune, som etter NVEs fordeling vil motta 90 prosent av konsesjonsavgiftene, får en betydelig andel i verdiskapningen ved Aursundreguleringen gjennom sitt eierskap i Kuråsfossen og Røstefossen kraftverker. Olje- og energidepartementet anbefaler etter dette i tråd med NVEs anbefaling at den kommunale konsesjonsavgiften settes til kr. 18 pr. nat.hk. pr. år.

Olje- og energidepartementet viser til brev 02.07.87 hvor GLB ble gitt tillatelse til fortsatt regulering av Aursunden inntil hele konsesjonsspørsmålet er avgjort. Departementet presiserer i brevet at de endrede vilkår som her gis i tilfelle fortsatt konsesjon vil bli gjort gjeldende fra 13.05.86. I likhet med NVE foreslår departementet at den nye avgiftssatsen skal gjelde fra denne dato.

Departementet slutter seg også til NVEs tilråding om at konsesjonsavgiften til staten settes til kr. 6,- pr. naturhestekraft. Det vises til at satsen tilsvarer det som ble fastsatt for statlige konsesjonsavgifter i saken om nye reguleringskonsesjoner i Arendalsvassdraget (St. prp. nr. 64 (1991-92)) og i tillatelsen til fortsatt regulering av Randsfjorden (St. prp. nr. 59 (1993-94)).

Kommunene har krav på renter for for lite utbetalte avgifter fra 13.05.86. I vilkåret er det som vanlig inntatt bestemmelse om betaling av morarente i samsvar med lov av 17.12.76 nr. 100 om renter ved forsinket betaling § 3 første ledd, jf vassdragsreguleringsloven § 11 post 3. Morarenten er fastsatt til 12 prosent p.a. med virkning fra 01.01.94. Før dette tidspunkt var den alminnelige morarenten 18 prosent p.a. I morarenten er det inkludert et tillegg på grunn av at rettidig betaling er forsømt. Konsesjonæren kan imidlertid i dette tilfellet ikke bebreides for ikke tidligere å ha betalt den nye avgiften, og det synes derfor ikke rimelig å pålegge en så høy rente som fastsatt. Renten bør kun ta sikte på å dekke det tap kommunene har lidt. Departementet henviser til den løsning som er valgt i saken om Haldenvassdraget (St. prp. nr. 24 (1993-94)) og i tillatelsen til fortsatt regulering av Randsfjorden (St. prp. nr. 59 (1993-94)), hvor det ble fastsatt en rentesats på 12 prosent. På bakgrunn av at rentenivået har sunket betydelig siden tillatelse til fortsatt regulering av Randsfjorden ble gitt i 1994, vil Olje- og energidepartementet tilrå at rentefoten settes til 8 prosent for perioden fra 01.01.94 til konsesjonæren betaler. For den øvrige periode legges 12 prosent rente til grunn. I tråd med praksis finner Olje- og energidepartementet ikke grunnlag for rentesrente slik Røros kommune har krevet og dette kravet må derfor avslås.

Når det gjelder kravet fra Aursund Grunneierlag om at bruk av konsesjonsavgifter blir øremerket tiltak mot skader på privat eiendom og private rettigheter, viser Olje- og energidepartementet til at konsesjonsavgiftene vil gå inn i det kommunale næringsfondet. Det er derfor ikke aktuelt å øremerke bruken av disse midlene slik som foreslått. Dette utelukker imidlertid ikke at private interesser får fordeler av den verdioverføring til kommunene som konsesjonsavgiftene representerer, gjennom kommunenes disponering av næringsfondet. Departementet viser for øvrig til bemerkninger til pkt. 5.2.2 Næringsfond.

4.5.2.2 Næringsfond

Ved vurderingen av om næringsfond bør opprettes, og eventuelt størrelsen av dette, har NVE tatt utgangspunkt i tidligere sammenlignbare saker som gjelder fornyelse av konsesjoner. NVE har også vektlagt sitt eget tidligere forslag om opprettelse av næringsfond i innstillingen som ble avgitt for Aursunden i 1974 og kommunenes egne vurderinger. På denne bakgrunn anbefaler NVE et næringsfond på i alt 16 mill. kroner. Fondet foreslås fordelt mellom kommunene i samsvar med deling av konsesjonsavgiftene på følgende måte:

Røros kommune krevet i sin uttalelse til konsesjonssøknaden et næringsfond på 12 mill. kroner. NVE finner det ønskelig om de 2,3 mill. kroner som går utover Røros kommunes krav om næringsfond utelukkende blir brukt på forhold som har tilknytning til virkninger av Aursundreguleringen. Dette bør etter NVEs vurdering komme til uttrykk i vedtektene for fondet.

På bakgrunn av at det er lagt til grunn en bred vurdering av reguleringsvirkninger ved stipulering av næringsfondets størrelse, finner ikke NVE det berettiget å gå inn på særlige vurderinger over andre fondsavsetninger som det har blitt fremmet krav om.

Røros kommune har i sin høringsuttalelse til NVEs innstilling uttalt at det foreslåtte næringsfondet må anses å være tilfredsstillende. Røros kommune krever imidlertid at fondet må ha tilbakevirkende kraft fra 1986, og renteberegnes fra samme tidspunkt på samme måte og på lik linje med etterbetaling av konsesjonsavgifter.

Olje- og energidepartementet slutter seg til NVEs tilråding om at det i denne saken i tillegg til konsesjonsavgiftene gis et næringsfond på 16 mill. kroner og at den fordeling som er foreslått mellom kommunene blir benyttet.

Det foreligger ikke praksis for å øremerke bruken av deler av midlene i næringsfondet i vedtektene. Olje- og energidepartementet kan derfor ikke slutte seg til NVEs vurdering av at de kr. 2,3 mill. som går utover Røros kommunes krav om næringsfond øremerkes til tiltak som har tilknytning til virkninger av Aursundreguleringen. Departementet forutsetter imidlertid at kommunen vil prioritere Aursundområdet ved bruken av fondet.

Etter fast praksis forfaller næringsfondet først på det tidspunktet den nye konsesjonen gis. Departementet kan derfor ikke gi Røros kommune medhold i at det skal betales renter av næringsfondet fra 1986 slik som for konsesjonsavgiftene. Departementet har for øvrig tatt hensyn til tidsmomentet ved utmålingen av næringsfondet.

4.5.3 Engangsavgift for staten

NVE har foreslått en engangsgodtgjørelse til staten på kr. 2 pr. nat.hk. i tillegg til den ordinære statsavgiften.

Vilkår om engangsavgift til staten fastsettes i medhold av vassdragsreguleringsloven § 13 i tilfeller der det forføyes over en innsjø som ikke i sin helhet er underlagt privat eiendomsrett. Olje- og energidepartementet viser til at engangsavgift til staten erlegges «en gang for alle». I St. prp. nr. 101 (1989-90) om ny reguleringstillatelse for Bygdin og St. prp. nr. 24 (1993-94) om nye reguleringskonsesjoner for Haldenvassdraget ble det lagt til grunn at avgiften skal oppfattes som en engangsgodtgjørelse som betales med den første reguleringstillatelsen. Ved fornyet reguleringskonsesjon skal det følgelig ikke betales engangsavgift etter denne bestemmelsen. Olje- og energidepartementet finner etter dette at NVEs foreslåtte vilkår om engangsavgift til staten bør utgå.

4.5.4 Naturforvaltning

Aursund Grunneierlag har fremmet krav om erstatning for tapt fiske samt en rekke krav som går på forundersøkelser og utredninger av fisk og naturvitenskapelige forhold. Det er lagt frem et prosjektforslag 05.12.90 utarbeidet av dr. philos A. Langeland ved Norsk institutt for naturforskning om undersøkelser som kan danne grunnlag for tiltak med sikte på å optimalisere produksjon av fisk. Et vesentlig ledd i de foreslåtte undersøkelsene er forsøksfiske. Undersøkelsene med tilhørende analyser menes å ha stor betydning for å anbefale hvordan fisket skal foregå i Aursunden.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har fremmet forslag om et standard vilkårsett for naturforvaltning.

Aursund Grunneierlag har fremmet en rekke spesifiserte krav til de forskjellige delene av DNs foreslåtte vilkårssett.

GLB har pekt på at brukseierforeningen samarbeider nært med fiskeriforvalteren i Hedmark og Direktoratet for naturforvaltning i Glommaprosjektet i forbindelse med fremtidige fiskeundersøkelser i vassdraget. Samarbeidet omfatter også Aursunden.

NVE går ut fra at Glommaprosjektet og et eventuelt eget prosjekt etter grunneierlagets forslag vil fremme samme formål og at de på en rasjonell måte kan utfylle hverandre. NVE mener det er ønskelig med ekstra innsats for å bedre fiskeforholdene i Aursunden, og viser i den forbindelse til den del av næringsfondet som man foreslår utelukkende blir brukt til tiltak for å mildne skadevirkninger ved Aursundreguleringen. Avkastningen av denne del av fondet med tillegg av midler fra årlige innbetalinger som Direktoratet for naturforvaltning har foreslått, forutsetter NVE blir brukt de første år for å gjennomføre fiskeriundersøkelser i tråd med Langelands prosjektforslag.

NVE slutter seg i det vesentlige til DNs foreslåtte vilkårssett.

Når det gjelder punkt I bokstav c) i forslaget til naturforvaltningsvilkår viser NVE til at spørsmålet om oppgangsmulighet for fisken forbi Kuråsfossen kraftverk er tatt opp med Røros Elektrisitetsverk. Departementet viser til merknadene under forslaget til vilkår om terskler m.v hvor dette spørsmålet er omtalt nærmere.

NVE finner ikke grunn til å gå nærmere inn på de spesifiserte kravene fra Aursund Grunneierlag til DNs vilkårssett, under henvisning til at vilkårssettet forvaltes av DN som forutsettes å vurdere grunneiernes synspunkter når konkrete tiltak skal iverksettes. Krav fra Aursund Grunneierlag om erstatninger henvises av NVE til behandling ved erstatningsskjønnet.

Departementet slutter seg til NVEs vurderinger på disse punkter.

NVE har redusert DNs forslag i vilkårenes pkt. V om at konsesjonæren plikter å betale Røros kommune 200.000 kroner til opphjelp av fisk, vilt og friluftsliv til 150.000 kroner under henvisning til at det ikke er hjemmel i vassdragsreguleringsloven til å kreve et fond for friluftsliv.

Røros kommune opprettholder i sin uttalelse til NVEs innstilling et krav om kroner 200.000 slik som Direktoratet for naturforvaltning har foreslått.

Miljøverndepartementet viser til at forslaget fra DN samsvarer med den malen for standardvilkår som ble utarbeidet av direktoratet og NVE i fellesskap i 1990, og at vassdragsreguleringsloven § 12 post 17 kan brukes som hjemmel for vilkåret. Miljøverndepartementet støtter på denne bakgrunn DNs forslag som det finner av rimelig størrelse tatt i betraktning de store skadene på fisk, vilt og friluftsliv som reguleringen har forårsaket.

GLB mener at det beløpet som er foreslått av direktoratet er altfor høyt og ikke står i rimelig forhold til de skadelidende interesser.

Olje- og energidepartementet viser til at de foreslåtte naturforvaltningsvilkår er et standardpreget vilkårssett utarbeidet av NVE i samråd med Direktoratet for naturforvaltning. I enkelte tidligere saker om fortsatt regulering har departementet tatt utgangspunkt i at det dreier seg om allerede eksisterende reguleringer hvor inngrepene har vært foretatt for svært mange år siden. For ikke å påføre konsesjonæren for store omkostninger, har derfor departementet i slike saker ikke fastsatt generelle vilkår om naturvern og friluftsliv, men begrenset seg til å foreslå vilkår om fiske og vilt. Høringsuttalelsene i denne saken tyder imidlertid på at virkningene av reguleringen på allmenne interesser har vært betydelige. Departementet peker også på at GLB er innforstått med at standardvilkårene kommer til anvendelse. Olje- og energidepartementet har på denne bakgrunn kommet til at det i denne saken bør fastsettes generelle vilkår om naturforvaltning. Det vises til tilsvarende løsning i saken om reguleringskonsesjon for Arendalsvassdraget (St. prp. nr. 64 (1991-92)), og i tillatelsen til fortsatt regulering av Randsfjorden (St. prp. nr. 59 (1993-94)). Departementet forutsetter at tiltakene som iverksettes etter dette vilkåret ikke blir for omfattende.

Ved vurderingen av størrelsen på beløpet som er foreslått i vilkårenes punkt V, vil Olje- og energidepartementet peke på at enkelte av de tiltak som rubriseres under friluftsformål vil kunne dekkes av næringsfondet i tilknytning til utvikling av turisme. Det vil likevel være en del tiltak som ikke omfattes av næringsfondet. Olje- og energidepartementet er derfor enig med Miljøverndepartementet i at GLB også bør betale et beløp til opphjelp av friluftsliv og at vassdragsreguleringsloven § 12 post 17 gir den nødvendige hjemmelen til å stille et slikt vilkår. I samsvar med DNs forslag vil departementet tilrå at beløpet til opphjelp av fisk, vilt og friluftsliv settes til kr. 200.000 pr. år. Beløpet blir å utbetale til Røros kommune.

4.5.5 Fornminner m.v. (post 8)

NVE har i sin innstilling foreslått tatt inn det vanlige vilkåret om meldeplikt til vedkommende museum og/eller Riksantikvaren dersom faste fornminner som er fredet i henhold til lov 09.06.78 nr. 50 om kulturminner blir berørt. Miljøverndepartementet har i sin uttalelse til NVEs innstilling foreslått en endret ordlyd under henvisning til praksis ved fornyelse av reguleringskonsesjoner i de senere år. Den endrede ordlyd vil medføre større forpliktelser for konsesjonæren.

Olje- og energidepartementet kan ikke se at det foreligger en praksis som kan tilsi en endring av vilkåret slik Miljøverndepartementet foreslår. Departementet vil vise til NVEs merknader til post 6 hvorav fremgår at ved fortsatt regulering vil man kun forvente små forandringer i terrenget (erosjon). NVE finner derfor ikke grunn til å gi pålegg om fornminneundersøkelser. Olje- og energidepartementet slutter seg til NVEs vurdering og vil ikke foreslå å endre ordlyden slik Miljøverndepartementet ønsker.

4.5.6 Forurensing m.v (post 9)

Posten er utformet etter forslag fra Statens forurensningstilsyn fastsatt som vilkår for tillatelse med hjemmel i forurensningslovens § 11.

4.5.7 Erosjon, terskler m.v. (post 10)

Departementet anser erosjonsskadene i forbindelse med reguleringen som et av de viktigste spørsmål i denne saken.

For å hindre erosjonsskader som følge av reguleringen har staten ved NVE gitt bidrag til relativt omfattende forbygningsarbeider i Aursunden og Øvre Glomma. I Aursunden er det utført en 1000 m lang strandkledning til en kostnad av 1,1 mill. kroner som ble delt med 1/3 på NVE og 2/3 på GLB. I Øvre Glomma (Brekken) er det utført forbygninger for i alt 4,6 mill. kroner. Beløpet er delt med ca 13 prosent på NVE og 87 prosent på GLB. GLB har utført forbygningsarbeider i Borgosen, ved utløpet av Stenvoldbekken og Lerbekken, ved Søas utløp, ved Jamtvollbekken utløp ved Evavoll og ved Lensesnippen.

Distriktet har fremmet omfattende krav om tiltak mot erosjonsskader, prinsipalt fra konsesjonsmyndighetenes side, subsidiært av skjønnsretten. Tiltakene som kreves er blant annet strandforbygninger og elvekorreksjoner. Høyesterettsadvokat K. Ødegaard har på vegne av Sjøvoldgårdene fremmet krav om strandforbygninger og terskel i Brekkefjorden.

NVE har gjennomgått omfattende oppgaver over erosjonsforholdene før og etter reguleringen, og av utførte og planlagte forbygninger samt av behovet for fremtidige tiltak mot erosjon. Selv om det også før reguleringen ble igangsatt var noe erosjon i og rundt Aursunden, synes det klart at omfanget har øket etter at reguleringen ble satt i gang. Dette fremgår blant annet av en rapport fremlagt av dr. ing. E. Tesaker som er felles utreder for grunneierne og GLB i erosjonsspørsmål, og av NVEs egne befaringer over aktuelle partier av strandlinjen og vurderinger av foreliggende fagrapporter.

Tesaker uttaler i konklusjonen i nevnte rapport at «Med de forbygninger som nå blir utført, synes behovet stort sett dekket. Forbygninger i bekkeutløp bør holdes under oppsyn for å hindre at bekken omgår forbygningen og starter nye nedskjæringer.» NVE tar dette til etterretning, men fremholder at det likevel står noen utsatte områder igjen. NVEs regionkontor i Trondheim har utført en registrering og profilering av strendene langs Brekkefjorden. På grunnlag av disse arbeidene samt befaringer høsten 1992, summerte NVE opp situasjonen i en planskisse, datert 01.12.92.

GLB har opprinnelig gått inn for at tiltak vedrørende erosjon blir avgjort av skjønnet. NVE fremholder imidlertid at det tidligere omfattende samarbeidet mellom GLB og NVEs fagavdeling om erosjonssikringstiltak har gitt et meget godt kjennskap til forholdene rundt Aursunden, og finner det derfor mest hensiktsmessig at samarbeidet med GLB om disse spørsmål fortsetter. Avgjørelse om erosjonshindrende tiltak foreslås derfor tatt ut av skjønnet og lagt til Olje- og energidepartementet, og arbeidene foreslås gjennomført under ledelse og nærmere bestemmelse av NVE innen en tidsfrist på 5 år.

Når det gjelder omfanget av arbeidene peker NVE på at fagrapportene uttrykker at ras/utglidinger av vesentlig omfang ikke er påvist og ventes heller ikke å inntreffe. NVEs planskisse tar sikte på å sikre områder som er utsatt for aktiv erosjon samt sikre økonomisk verdifulle områder uten at den behandler spørsmålet uttømmende. Skissen fra 1992 omfatter planer for forbygging av 5-6 parseller med total lengde 2.500 m, med en antydet kostnad på omlag 3 mill. kroner. NVE uttaler at planskissen må bearbeides videre og at konsesjonsmyndighetene ikke kan oppfatte den som bindende. Det forutsettes at bekkeutløp må holdes under oppsyn for å hindre at bekker omgår forbygninger og starter nye nedskjæringer, som påpekt i Tesakers rapport.

I tillatelse til fortsatt regulering av Randsfjorden (St. prp. nr. 59 (1993-94)) ble det fastsatt at staten skulle dekke 25 prosent av kostnadene til erosjonssikringstiltak over NVEs bevilgninger til forbygningsarbeider. Statens andel ble fastsatt skjønnsmessig på grunnlag av at strandsonen i Randsfjorden ville ha vært utsatt for noe erosjon også uten regulering. NVE har i denne saken foretatt en tilsvarende fastsetting av statlig andel basert på at Aursunden i uregulert tilstand hadde en jevnlig vannstandsvariasjon på ca 1,5 m over året som sammen med bølgeslag ville ha medført noe erosjon også uten reguleringen. Som grunnlag for at staten skal ta en andel av kostnadene har NVE også anført at staten med dette bidraget til erosjonssikringstiltak avslutter sitt ansvar for statsreguleringen.

NVE anbefaler at statens bidrag til tiltak i Aursunden reduseres fra 1/3 til 1/4, dvs. at GLB pålegges å dekke 3/4 samt hele det fremtidige vedlikehold for tiltak som finnes nødvendig å gjennomføre nå. For eventuelle tiltak i Øvre Glomma nedenfor Djupa bro anbefales samme fordeling som ved foreliggende avtale mellom NVE og GLB, dvs. 1/10 på staten og 9/10 på regulanten. NVE forutsetter at bidraget begrenses til de tiltak som finnes nødvendig å gjennomføre nå, og at staten ikke bør binde seg til bidrag i fremtiden.

NVE anbefaler videre at NVE får bevilget det nødvendige beløp i tillegg til de ordinære årlige bevilgninger for å sikre en fortløpende gjennomføring av arbeidene.

Krav om flykartlegging ved HRV, etablering av referansebolter og oppmudring forutsettes av NVE avgjort av erstatningsskjønnet.

NVEs vilkårsforslag inneholder for øvrig generelle standardvilkår som gir mulighet til å pålegge regulanten å foreta bygging av terskler, biotopjusterende tiltak m.v. i deler av vassdraget hvor reguleringen medfører vesentlige endringer i vannføring eller vannstand, samt sikringsarbeider i anledning av slike tiltak. NVE forutsetter at aktuelle tiltak utføres i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning.

GLB har i sin uttalelse til NVEs innstilling sluttet seg til at et samarbeid mellom NVE og GLB om erosjonssikring bør fortsette og sagt seg fornøyd med de bestemmelser NVE har foreslått. GLB kan også akseptere NVEs foreslåtte kostnadsfordeling. Brukseierforeningen viser imidlertid at det i NVEs innstilling ikke er foretatt en deling av kostnadene til fremtidig vedlikehold, og påpeker at dette bør tas inn i konsesjonsvilkåret på samme måte som i Randsfjordsaken der det forutsettes at også vedlikeholdskostnader skal fordeles i samme forhold som anleggskostnadene.

Olje- og energidepartementet slutter seg til NVEs innstilling. Departementet vil imidlertid tilrå at avgjørelsesmyndigheten etter vilkåret legges til NVE med klageadgang til Olje- og energidepartementet. På bakgrunn av at tiltakene også skal hindre erosjon som ville ha forekommet uten reguleringen og at kostnadsfordelingen er basert på dette, tilrår Olje- og energidepartementet at Røros kommune tar en andel av vedlikeholdskostnadene tilsvarende statens andel i anleggskostnadene, dvs. 1/4 av vedlikeholdskostnadene for tiltak ved Aursunden og 1/10 for vedlikeholdskostnadene ved eventuelle tiltak i Øvre Glomma nedenfor Djupa Bro. Tilrådingen er i tråd med den løsning som ble valgt i Randsfjordsaken, jf. St. prp. nr. 59 (1993-94). Det forutsettes at vedlikeholdsarbeidet utføres av GLB med tilskudd fra kommunen.

4.6 Departementets merknader til manøvreringsreglementet

4.6.1 Bakgrunn/historikk

Manøvreringsreglementet for Aursunden har vært gjenstand for flere endringer i løpet av reguleringstiden. Hovedproblemet har vært vintertappingen på grunn av isforholdene i øvre del av Glomma.

Så lenge tømmerfløtningen pågikk ble den betydelig tilgodesett gjennom bestemmelser i manøvreringsreglementet. Disse bestemmelsene er tatt ut av nærværende manøvreringsreglement med forbehold om å gjeninnføre dem dersom det på ny blir aktuelt med fløting. Skulle fløting igjen bli aktuelt i samme omfang som tidligere, vil det ha så vidt omfattende betydning blant annet for fyllingen av Aursunden og tilhørende interesser at det forutsettes ny behandling av manøvreringsreglementet.

Opprinnelig manøvreringsreglement for Aursunden ble fastsatt ved kgl. res. 13.05.21. Med virkning fra 17.09.25 ble reglementet endret overensstemmende med forutsetningene for avholdt ekspropriasjonsskjønn.

På bakgrunn av store isganger i Glomma i 1926 og 1927 ble reglementet endret ved kgl. res. 04.12.31, som også er formelt gjeldende reglement i dag. Isgangene inntraff i særlig grad i Stor-Elvdal. Reglementsendringene gikk ut på at isleggingen i det vesentlige skal ha stabilisert seg før større tapping - minst 13 m³/s - kunne tillates. Videre ble det oppstilt en forutsetning under skjønnet om at vannføringen under vintertappingen ikke skulle økes mer enn 0,5 - 1,0 m³/s pr. døgn opp til maksimum tapping på 35 m³/s om vinteren.

Ved kgl. res. 14.11.52 ble reglementet endret for lavvannsperioden 1952-53 slik at det i isleggingsperioden ble tillatt sluppet 9 m³/s selv om naturlig lavvannføring ble overskredet.

Ved kgl. res. 10.04.53 ble samme minstevannføring tillatt økt til 10 m³/s gjeldende for 1953-54. Ved praktiseringen av vintertappingen i årene etter er denne vannføring gjennomgående lagt til grunn.

Da Rendalen kraftverk ble satt i drift i 1971 ble betydelige endringer i vintertappingen av Aursunden vurdert og omsøkt. NVE avga 02.04.74 en innstilling hvor man gikk inn for en begrensing av lavvannføringen i isleggingstiden til 20 m³/s samtidig som maksimal magasintapping gjennom sesongen skulle søkes begrenset til 25 m³/s. En mindre maksimal tapping enn 35 m³/s var ønsket den gang og er også ønsket av Aursund Grunneierlag nå, idet en saktere senking av Aursunden hevdes å minske erosjonsrisikoen.

GLB har i brev 16.04.91 søkt om endringer i manøvreringsreglementets post 2, som gir bestemmelser om manøvrering under flom, minstevannføring og tapping under isleggingsperioden på strekningen Røros - Høyegga. I høringsrundene har det blitt fremmet krav om driftsråd og prøvetid for manøvreringsreglementet. Disse spørsmålene vil bli gjennomgått i det følgende.

4.6.2 Reguleringshøyden (pkt. 1)

På bakgrunn av kravet fra Aursund Grunneierlag om bygging av terskler i Brekkefjorden og Botnfjorden har NVE anbefalt en permanent heving av LRV med 0,5 meter. Ved en slik heving av vannstanden vil tørrlagt areal bli redusert med 1 km². Dette vil i følge NVE bevirke til en stabilisering av bunnforholdene i Botnet og innerst i Brekkefjorden, samtidig som viktige beiteområder for fisk vil bli innvunnet. Tiltaket innebærer etter beregninger foretatt av NVE en kraftverdireduksjon på kr. 15,4 mill. kroner eller knapt 3%. Denne beregningen baserer seg imidlertid på en ubunden bruk av magasinet uten hensyn til tapperestriksjoner.

På forespørsel fra NVE sier GLB i brev 14.01.94 at det vil være relativt lite å vinne med en slik heving av LRV og at gevinsten ikke kan antas å oppveie et markert tap i magasinnytte, av GLB beregnet til ca 13 GWh pr. år.

Som tidligere nevnt har GLB i søknaden redusert det maksimale potensiale for vinterkraft - ca 220 GWh pr. år - med 10 prosent til 200 GWh pr. år. Etter NVEs vurdering ligger denne verdireduksjonen i mangel på fullverdig utnyttelse av nederste del av magasinet. NVE anfører at det er å regne krafttapet to ganger når GLB angir at en heving av LRV med 0,5 m vil redusere kraftproduksjonen med 13 GWh til 187 GWh pr. år. Med hevingen reduseres magasinvolumet fra 215 til 202 mill. m³. Med en energiekvivalent på 1,030 kWh/m³ gir dette en årlig vinterproduksjon på 208 GWh. Etter NVEs vurdering vil en heving av LRV mildne reguleringsvirkningen ved en noe redusert tørrlegging av sjøbunnen uten tap i angitt kraftproduksjon.

Miljøverndepartementet har i sin høringsuttalelse forutsatt at reguleringen skjer innenfor de grensene som NVE foreslår.

Landbruksdepartementet støtter NVEs forslag om å heve LRV med 0,5 m til kote 684,60 og mener at en høyere LRV om sommeren vil dempe erosjonsproblemene.

Røros kommune forutsetter at nåværende LRV opprettholdes.

I vedlegg til Aursund Grunneierlags uttalelse peker siv. ing. E. Ræstad på at NVEs forslag om å heve LRV i realiteten bare gir kosmetisk virkning. Tørrlegging av Brekkefjorden hevdes å bli som den har vært i tiden før vårflommens inntreden. Forslaget anses ikke å få noen annen virkning enn at restmagasinet vil føre til noen få dagers tidligere stigning i vannstanden etter vårflommens inntreden. Ræstad viser også til at lavvannstanden i Botnen vil bli som i hoveddelen av innsjøen, idet det her ikke lenger er noen virksom terskel.

GLB uttrykker stor overraskelse over NVEs forslag om å begrense reguleringens omfang. GLB imøtegår at den skjønnsmessige reduksjon av reguleringens maksimale verdi fra 220 til 200 GWh/år kan tolkes som en mangel på fullverdig utnyttelse av nederste del av magasinet. Brukseierforeningen mener NVE har fokusert for sterkt på at et anslått restmagasin på ca 5 mill. m³ ofte ikke har blitt utnyttet og at årsaken til dette er tappesvikt ned mot LRV. Tappesvikt ved vannstander ned mot LRV kan løses ved å senke overvannet ved Kuråsfossen kraftverk noe, og er i følge GLB aldri alene nok til å hindre senking helt ned mot LRV. Brukseierforeningen viser til at tapperestriksjoner om vinteren på grunn av isproblemer i Glomma også er en viktig forutsetning for den reduksjon som er foretatt av magasinets nytteverdi.

GLBs siktemål for fremtiden er at Aursunden skal bli tømt hvert år. Brukseierforeningen peker på at forholdene er lagt bedre til rette for dette ved NVEs forslag om å heve maksimumstappingen i isleggingstiden for strekningen Aursunden - Høyegga og redusere minstevannføringen ut av Aursunden til naturlig avløp når magasinvannstanden nærmer seg LRV. GLB fastholder at NVEs forslag betyr et produksjonstap på 13 GWh pr. år som direkte følge av tapt magasinvolum, og mener NVEs samfunnsøkonomisk beregnede verdi av denne kraften på 15,4 mill. kroner er for lavt regnet. Etter brukseierforeningens vurdering vil en heving av LRV bare ha begrenset betydning for erosjon, graving og estetiske forhold og forholdene for fisken bare bli marginalt endret.

NVE har i tilsvar 04.01.95 til GLBs uttalelse anført at restriksjoner på tappingen som følge av naturgitte forhold i Glomma vinterstid sammen med tappesvikten ved LRV er den vesentligste grunn til gjenliggende magasin. Konsekvensene av dette er etter NVEs syn at magasinet bør reduseres ved å heve LRV med 0,5 m. Når det samtidig foreslås lettelser i tapperestriksjonene bør det etter NVEs syn langt på vei være gitt garanti for at det gjenværende magasinet vil gi den kraftproduksjon som det er regnet med i søknaden.

NVE viser også til at Aursunden er en grunn sjø som gir usedvanlig store tørrlagte arealer - 13 km² på LRV. En reduksjon av disse på 1 km² som den foreslåtte vannstandsheving gir er i følge NVE av positiv betydning både for fisken og for redusert bunnerosjon. NVE viser til at den tidligere utilsiktede senking av vannstanden i Botnet med 0,3 - 0,4 m også oppheves ved reduksjonen. Sjøarealet innenfor den naturlige terskel som her er erodert ned utgjør på LRV ca 8 km² eller 1/4 av hele Aursundens areal.

Olje- og energidepartementet er ikke enig i at en heving av LRV med 0,5 m kan foretas uten vesentlig reduksjon av magasinets verdi for kraftproduksjonen. Departementet viser også til at Aursunden har en vesentlig dempende effekt på vårflommer, og at en heving av LRV vil redusere Aursundens verdi som flomdempingsmagasin. Videre må departementet legge vekt på at Røros kommune ønsker nåværende reguleringsgrense opprettholdt og at Aursund Grunneierlag ikke kan se at den foreslåtte hevingen vil ha betydning for erosjonsforholdene. Det synes også å knytte seg betydelig usikkerhet til om en heving av LRV med 0,5 vil føre til en bedring av forholdende for fisken. Olje- og energidepartementet foreslår derfor at nåværende reguleringsgrenser opprettholdes.

4.6.3 Minstevannføring og manøvrering i isleggingsperioden og ved flom (pkt. 2)

GLBs søknad om å endre manøvreringsreglementets post 2 som er referert i NVEs innstilling, går ut på å erstatte den generelle formuleringen i reglementet om at det ved fyllingen av magasinet skal has for øyet at skadeflommer ikke økes, med mer spesifikke bestemmelser om manøvrering ved flom. Det søkes også om en oppmyking av minstevannføringsbestemmelsene og tapperestriksjonene i isleggingsperioden. Endringsforslaget ble ettersendt samtlige høringsinstanser som hadde mottatt søknadsdokumentene.

4.6.3.1 Minstevannføring

NVE opprettholder i sin innstilling tidligere praksis med hensyn til den gjennomgående årlige minstevannføringen på 8 m³/s begrenset til naturlig tilløp ved vannstander under kote 686,05 (dvs. LRV + 0,35 m). Underskridelse kan også skje dersom begrensninger som følge av oppståtte isvanskeligheter krever det.

Olje- og energidepartementet slutter seg til NVEs innstilling.

4.6.3.2 Manøvrering i isleggingsperioden

Med hensyn til begrensning av vannføringen i isleggingsperioden søkes denne fastsatt til 13 m³/s når dette anses å være av vesentlig betydning for å stabilisere isforholdene. Økningen i tappingen søkes deretter fastsatt til inntil 1 m³/s pr. døgn og maksimal vintertapping settes til 35 m³/s.

På bakgrunn av de faktiske erfaringene som foreligger fra den gjennomløpte konsesjonsperiode finner NVE at en tapping på inntil 13 m³/s inntil forholdene har stabilisert seg ikke vil medføre vesentlige endringer i isleggingen. Etter NVEs vurdering er det en fordel med isstabilisering på høyest mulig vannføring når en venter en økning i vannføringen senere. NVE anbefaler derfor en maksimal tapping på 13 m³/s inntil isforholdene har stabilisert seg, og at økning til maksimal vintertapping på 35 m³/s ikke skal være mer enn 0,5 - 1,0 m³/s pr. døgn. En tapping av 13 m³/s i isleggingstiden vil være en endret tappepraksis etter gjeldende reglement, og i mangel av minnelige ordninger vil dette også utløse tilleggsskjønn i forhold til 1970-skjønnet.

Aursund Grunneierlag viser til høringsuttalelse fra sin konsulent siv. ing. Ræstad, som påpeker at økningstakten i vintertapping har fått en uklar formulering i NVEs forslag til manøvreringsreglement. Det foreslås en presisering som klargjør at økningstakten vanligvis skal være 0,5 m³/s pr. døgn og begrenset oppad til 1,0 m³/s pr. døgn. Det vises til at dette er slik reglementet har vært praktisert og at dette bør gjenspeiles i ordlyden i reglementet.

Olje- og energidepartementet slutter seg til NVEs begrunnelse og forslag til justering av manøvreringsreglementets bestemmelser om vintertapping, og ser det slik at NVEs formulering på dette punkt er klar nok.

4.6.3.3 Manøvrering ved flom

Aursund Grunneierlag har fremmet krav om et flomdempingsmagasin 0,1 m under HRV som ikke skal fylles før 15. september.

Alvdal kommune har krevet et flomdempingsmagasin på 0,5 m som fylles etter 15. august.

NVE tilrår at instruksen for manøvrering under flom innarbeides i manøveringsreglementet som foreslått av GLB. Reglementet forutsettes etter nærmere angivelse fra NVE praktisert på en slik måte at flomforholdene i Aursunden både i tid og varighet blir som før reguleringen. Dette innebærer at flomvannføringen i elva nedenfor magasinet vil bli økt i begynnelsen når tilsiget tappes da selvreguleringen i sjøen er opphevet. Flomvannføringen skal søkes begrenset ved at 100 m³/s (middelflom) bør være den maksimale tapping av tilsiget ved begynnende flom. Ved tilsig over dette må det tappes etter den naturlige avløpskurve frem til full lukeåpning. Etter NVEs syn vil en flomtapping som begynner ved «begynnende flom» gi en god sikkerhet for en forsvarlig flomavledning.

NVE tilrår videre at grunneierlagets krav om 0,1 m flomdempingsmagasin imøtekommes. Alvdal kommunes krav om 0,5 m flomdempingsmagasin kan etter NVEs syn ikke anbefales, idet det bringer for stor usikkerhet inn i magasinverdien.

Landbruksdepartementet støtter at minimum 0,1 m under HRV ikke fylles før etter 15. september slik NVE tilrår.

Aursund Grunneierlag viser til høringsuttalelse fra Ræstad som påpeker at NVEs reglementsforslag ikke innebærer noen forhåndstapping, idet vannstanden ikke skal senkes i tide til å ha magasineringsmulighet i det tilløpsflommen inntrer.

Olje- og energidepartementet slutter seg til NVEs innstilling og forutsetninger for praktiseringen av reglementsforslaget for tapping under flom. De foreslåtte bestemmelsene for manøvrering ved flom innebærer en forhåndstapping ved at tilsiget ved begynnende flom ikke skal magasineres, slik at det holdes av plass i magasinet for å ta i mot flomtoppen.

4.6.4 Opprettelse av et driftsråd. Prøvereglement

Fylkesmannen i Hedmark, fylkesmannen i Sør-Trøndelag, elvekommunene og Aursund Grunneierlag har fremmet krav om opprettelse av et driftsråd. Det er også fremmet forslag om begrenset gyldighetstid for manøvreringsreglementet, slik at det kan foretas en gjennomgang av dette når virkningene er bedre kjent.

Statens forurensningstilsyn peker på at det med dagens vannføringsforhold er dokumentert effekter på det naturlige organismesamfunnet i Glommas hovedløp som følge av tungmetalltilførsler fra sidevassdragene i Røros-området. Det er gjennomført tiltak for å hindre tungmetalltilsig fra gruver i Orvas nedbørfelt. Effekten av slike tiltak må etter Statens forurensningstilsyn sitt syn ses i sammenheng med vannføringsforholdene. Kunnskapene om tungmetallpåvirkninger ved lave vannføringer er mangelfull, og Statens forurensingstilsyn mener derfor at minstevassføring ikke bør fastsettes før det er gjennomført undersøkelser om dette av minst 2 års varighet.

GLB går i mot opprettelse av et driftsråd og begrunner dette med omfattende erfaring etter 70 års drift med tre manøvreringsreglementer og omfattende prøvetappinger i 70-årene. Brukseierforeningen anfører også at beslutninger må tas på meget kort tid fordi manøvreringen i vinterstiden er meget vanskelig.

NVE er i det alt vesentlige enig med GLBs syn. Vintertappingen dreier seg for øvrig om avveininger som i hovedsak forutsetter sakkyndighet om is- og klimaforhold. Når det gjelder den miljømessige side har GLB lagt frem fyllingsforløp som viser rask fylling og relativt stabile vannstandsforhold i Aursunden gjennom sommeren. Etter NVEs vurdering ligger det inne i dette forutsetninger i søknaden som sikrer en minst mulig skjemmende regulering. NVE er kommet til at reguleringsvirkningene av det reglement som foreslås i det alt vesentlige er kjent og finner derfor ikke grunn til å anbefale opprettet driftsråd eller annen medinnflytelse i manøvreringen. Av samme grunn finner NVE heller ikke grunn til å foreslå begrenset gyldighetstid slik det er foreslått i distriksuttalelsene. NVE viser for øvrig til den generelle bestemmelse i reglementet om å endre manøvreringen dersom uventede skader på allmenne interesser skulle oppstå.

Aursund Grunneierlag viser til høringsuttalelse fra Ræstad, som påpeker at NVE ikke har drøftet mulighetene for å opprette et driftsråd som kan etterprøve manøvreringen dersom skadevirkning blir påvist. Det uttrykkes også utilfredshet med at det må gå 30 år før en har adgang fra distriktet til å påvirke praktiseringen av det nye reglement.

Røros kommune påpeker at erfaringene fra de siste årene når det gjelder forholdene rundt sjøen viser at det er behov for et forum hvor de forskjellige interessene kan møtes for å diskutere manøvrering og forhold rundt sjøen regelmessig. Kommunen opprettholder sitt krav om driftsråd under henvisning til St. prp. nr. 24 (1993-94) om nye reguleringskonsesjoner i Haldenvassdraget. Subsidiært krever Røros kommune at det i regi av GLB blir etablert et kommunikasjonsforum med deltakere fra de impliserte parter.

Alvdal kommune har i sin uttalelse til NVEs innstilling fremmet krav om at manøvreringsreglementet gis en prøvetid på 5 år.

Miljøverndepartementet støtter fylkesmannens forslag om opprettelse av et driftsråd ut fra hensynet til alle de ulike interessene som er knyttet til selve Aursunden, usikkerheten vedrørende tungmetallpåvirkninger fra Orva og ut fra hensynet til flom-, isgangs- og tåkeproblemene langs Glomma i Hedmark.

Landbruksdepartementet har på bakgrunn av at de lokale og regionale landbruksmyndigheter har uttrykt tvil om konsekvensene for reindrifts-, jord- og skogbruksinteressene fremmet krav om at manøvreringsreglementet gis for en 10 års periode, men med mulighet for endring etter fem år dersom konsekvensene for disse interessene er negative.

I spørsmålet om driftsråd tar Olje- og energidepartementet utgangspunkt i at GLB har det fulle ansvar rettslig og økonomisk for manøvrering av Aursunden. Det er kun i meget få tilfelle og dermed helt unntaksvis at driftsråd er blitt opprettet, der det ved siden av og i forhold til kraftproduksjonen har foreligget tungtveiende flerbruksinteresser i manøvreringen. Dette var tilfellet i Haldenvassdraget. Med de kunnskaper som foreligger om manøvreringen av Aursunden kan ikke departementet se at det foreligger interesser som bør representeres innenfor de rammer som det foreslåtte manøvreringsreglementet setter. Departementet peker på at virkningene av det reglement som foreslås i det alt vesentlige er kjent. Departementet kan derfor ikke se behov for å fastsette prøvetid for manøvreringsreglementet. Muligheten til å fastsette endringer i manøvreringsreglementet i tilfeller der det viser seg at vannslippingen medfører skadelige virkninger av omfang for allmenne interesser gir etter departementets vurdering tilfredsstillende sikkerhet for eventuelle uforutsette forhold. Departementet vil også vise til at etterfølgende kontroll med manøvreringen er en oppgave for konsesjonsmyndighetene og ikke for et driftsråd. Olje- og energidepartementet slutter seg derfor til NVEs innstilling på disse punktene. Departementet forutsetter at manøvreringsreglementet praktiseres slik at reindriftsnæringen får tilfredsstillende og forsvarlige flytteforhold i perioden frem til 01.05 hvert år.

4.7 Øvrige merknader

Under konsesjonsbehandlingen er spørsmålet om en minstevannføring på utbyggingsstrekningen for Kuråsfossen kraftverk blitt tatt opp. Det dreier seg om en tørrlagt elvestrekning på 2500 m som kutter forbindelsen mellom Aursunden og en meget god fiskestrekning i Glomma. Forutsetningen for et vannslipp må være at dette vil gi en positiv virkning også for Aursunden ved at fisk fra Glomma kan vandre opp og bedre fiskeforholdene der. NVE tok i brev 22.03.94 til Røros Elektrisitetsverk opp spørsmålet om et samarbeid om vannslipping, hvor det blant annet ble foreslått slipping av 2,4 m³/s alminnelig lavvannføring i en prøveperiode på 5 år. Et slikt vannslipp vil gi et krafttap på ca 6 GWh/år eller ca 10% av kraftproduksjonen i Kuråsfossen kraftverk. NVE peker på at spørsmålet angår tillatelsen for Røros Elektrisitetsverk til å bygge inntaksdammen for kraftverket gitt ved kronprinsregentens resolusjon av 02.12.55, og ikke er en del av konsesjonen for regulering av Aursunden. NVE antar derfor at det ikke formelt kan stilles krav om minstevannføring. NVE mener imidlertid at kostnader til forsøk og tiltak med henblikk på miljøtiltak og da særlig til fremme av fisket på strekningen fra Aursunden til utløpet av kraftverket, kan tas av fondsmidler som fastsettes i konsesjonen for Aursunden. Krafttapet antas ikke aktuelt å kompensere for. På denne bakgrunn konkluderer NVE med at muligheten for å få i stand et samarbeide som skissert med Røros Elektrisitetsverk/Røros kommune med sikte på slipping av minstevannføring gjennom inntaksdammen for Kuråsfossen kraftstasjon undersøkes når ny konsesjon for regulering av Aursunden foreligger.

Røros kommune har i sin uttalelse til NVEs innstilling bedt om at spørsmålet om økt minstevannføring fra Kuråsfossen ikke tas opp til behandling nå, da dette ikke hører inn under saken om Aursundreguleringen. Røros kommunestyre er av den oppfatning at de positive virkningene av økt vannføring ikke står i forhold til utgiftene og bortfall av inntekter som påføres Røros Energiverk, og kommunen påpeker at rammevilkårene for energiverket ikke er de samme som da saken ble behandlet i 1991 etter innføringen av den nye energiloven.

Olje- og energidepartementet slutter seg til NVEs vurdering av at det ikke foreligger adgang til å stille formelle krav til vannslippingen ved Kuråsfossen i forbindelse med behandlingen av denne saken. Et eventuelt samarbeid som skissert av NVE må skje på frivillig basis. Departementet slutter seg også til at fondsavsetningen til miljøtiltak eventuelt kan benyttes til fremme av fisket på strekningen Aursunden - Kuråsfossen slik som beskrevet av NVE.

NVE henviser kravet fra Aursund Grunneierlag om tiltak mot sandflukt, merkebolter for kontroll med fremtidig erosjon, flykartlegging av nåværende sjøareal, oppmudring av visse områder i sjøen for oppfylling av landområder, beskyttelse av vegetasjon på Aursundstranden, fasiliteter ved badeplasser og lette av båtdrag til behandling i skjønnsretten. Uansett ville det vært aktuelt å bekoste slike tiltak med de næringsfondmidler som er blitt foreslått. Det samme gjelder eventuelt bidrag til produksjon av informasjonsmateriell for å legge til rette for bygdeturisme m.v.

Også spørsmål om fordyret vannforsyning og ferdselsproblemer som er påført Sjøvoldgårdene henvises til behandling ved skjønnsretten.

Krav om utsetting av stedegne stammer av ørret henvises til Direktoratet for naturforvaltning.

Olje- og energidepartementet slutter seg til NVEs innstilling på disse punktene.

NVEs foreslåtte vilkår om engangsavgift for staten (utkastets post 3) utgår. De følgende konsesjonsvilkårene nummereres fortløpende.