2 Nærmere om fellesskapsprogrammet

Opprettelse av PROGRESS

PROGRESS innebærer en sammenslåing og videreføring av de fire EU-programmene vedrørende sosial ekskludering, anti-diskriminering, sysselsetting og likestilling mellom kjønnene. Norge har deltatt i alle fire program frem til utgangen av 2006. I tillegg vil PROGRESS inkludere en del aktiviteter på arbeidsmiljø- og trygdeområdet. Programmet representerer således en vesentlig del av EUs programinnsats på arbeidslivs- og de sosialpolitiske områdene.

Europaparlaments- og rådsbeslutning 1672/2006/EF av 24. oktober 2006 er fattet med sikte på å videreføre virksomhet som ble innledet med vedtakene for de enkelte delprosjektene; rådsvedtak 2000/750/EF av 27. november 2000 (anti-diskriminering), rådsvedtak 2001/51/EF av 20. desember 2000 (likestilling), Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 50/2002/EF av 7. desember 2001 (sosial ekskludering), nr. 1145/2002/EF av 10. juni 2002 (sysselsetting) og nr. 848/2004/EF av 29. april 2004 (organisasjonsvirksomhet på likestillingsområdet), samt virksomhet på arbeidsmiljøområdet.

Anti-diskriminering er et av EUs grunnleggende prinsipper. De delene av programmet som vedrører anti-diskriminering vil derfor støtte opp under direktiver som er vedtatt med hjemmel i artikkel 13 i Amsterdamtraktaten. Dette er direktivene om likebehandling i arbeidslivet (2000/78/EF) og om forbud mot diskriminering på grunnlag av rase eller etnisk opprinnelse (2000/43/EF). Disse er ikke innlemmet i EØS-avtalen, men tilsvarende bestemmelser er innarbeidet i arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven. Tilsvarende gjelder de delene som omhandler likestilling mellom menn og kvinner, som støtter opp under direktiver som er vedtatt med hjemmel i artiklene 2 og 3 i traktaten.

Europaparlaments- og rådsvedtaket av 24. oktober 2006 om opprettelsen av PROGRESS er også knyttet opp til EUs sysselsettingsstrategi som ble lansert 1997, og som er nedfelt i Amsterdamtraktaten, og den mer overordnede strategien for vekst og sysselsetting (Lisboa-strategien) fra 2000. PROGRESS skal gi finansiell støtte til aktiviteter som kan bidra til gjennomføringen av EUs mål innen de sysselsettings- og sosialpolitiske områdene.

Bakgrunnen for opprettelsen av ett enhetlig program er et ønske fra EU om en fortsettelse og videreutvikling av arbeidet på samtlige programområder, samtidig som det fra Europakommisjonens side er et uttrykkelig mål om konsolidering og rasjonalisering av EUs finansieringsinstrument. EUs erfaringer med tidligere programmer der programområdene videreføres i PROGRESS har vært gjennomgående positive ut fra de evalueringer som er gjort. Det er derfor grunn til å tro at videreføringen av aktivitetene i et samlet program skal kunne gi positive resultater.

Generelle mål

Programmets generelle mål er:

1. å styrke kunnskap og forståelse på programområdene,

2. å støtte utviklingen av statistiske verktøy og metoder og felles indikatorer,

3. å støtte og overvåke gjennomføringen av EUs lovgivning og politiske mål og vurdere effekter og innvirkning av disse,

4. å fremme nettverksbygging, gjensidig læring, kartlegging og spredning av god praksis og nyskapende tilnærminger på europeisk nivå,

5. å øke bevisstheten hos både aktører og folk flest om EUs politikk og mål på programområdene, og

6. å styrke EU-nettverkenes evne til å fremme, støtte og videreutvikle EUs mål og politikk.

Likestilling mellom kjønnene skal fremmes i alle deler av programmet og dets aktiviteter.

Struktur og arbeidsform

Programmet vil være delt opp i fem deler:

• sysselsetting,

• sosial beskyttelse og integrasjon,

• arbeidsvilkår,

• anti-diskriminering og mangfold, og

• likestilling.

Europakommisjonen skal støttes av en programkomité med deltakelse fra de statene som deltar i programmet. Programkomiteen vedtar selv hvordan de organiserer sitt arbeid og vil fungere som en styrende komité for programarbeidet.

Europakommisjonen skal etablere nødvendig kontakt med Komiteen for sosial beskyttelse og Sysselsettingskomiteen for å informere om aktivitetene i programmet. Andre berørte komiteer skal også informeres. Disse komiteene, som består av representanter fra EUs medlemsstater, står for mye av utformingen av politikken på arbeidslivs- og de sosialpolitiske områdene i EU. Norge deltar ikke i disse komiteene, men har blant annet gjennom deltakelse i EFTAs arbeidsgrupper kontakt med dem.

Rapportering og evaluering

Rapporter fra arbeidet skal formidles både til spesielt berørte grupper og befolkningen generelt. Europakommisjonen skal ved behov drøfte gjennomføring og resultater med de viktigste aktørene. For å sikre regelmessig overvåking av programmet, skal årlige virksomhetsrapporter utarbeides av Europakommisjonen og overleveres til Europaparlamentet samt til programkomiteen.

Programvirksomheten vil bli gjenstand for større evalueringer halvveis ut i programperioden og ved programmets slutt. Denne vil støttes av løpende evalueringer. Evalueringene gjennomføres av Kommisjonen med bistand fra eksterne eksperter.