5 Kostnadsutviklingen i Åsgardkjeden

Det vises til omtalen av kostnadsutviklingen av prosjektene i Åsgardkjeden i St prp nr 18 (1999-2000), St prp nr 1 (1999-2000) og St meld nr 37 (1998-99). Åsgardkjeden omfatter feltutbyggingen i Norskehavet, rikgassrørledningen Åsgard Transport fra feltet til Kårstø i Rogaland, de nye gassbehandlingsanleggene på Kårstø og eksportgass-rørledingen Europipe 2 fra Kårstø til Dornum i Tyskland. Statoil er operatør.

Departementet mottok i mars 2000 nye investeringsanslag for prosjektene i Åsgardkjeden og vil med dette redegjøre for den siste kostnadsutviklingen.

Tabell 5.1 viser de siste investeringsanslagene for prosjektene i Åsgardkjeden sammenlignet med investeringsanslagene fra høsten 1999 som ble redegjort for i St prp nr 1 (1999-2000).

Selv om investeringsanslagene for rørledningene for Åsgard Transport og Europipe 2 er redusert, viser prosjektene i Åsgardkjeden samlet sett en økning på 870 mill. kroner. Kostnadsøkningen skyldes ifølge Statoil i hovedsak behov for flere arbeidstimer i forbindelse med ferdigstillelsen av Åsgard B og Kårstøanleggene. Behovet for flere arbeidstimer skyldes blant annet at man har hatt en lavere produktivitetsutvikling i ferdigstillelsesfasen enn det som tidligere ble lagt til grunn og økt arbeidsomfang som følge av avdekking av feil og mangler.

I St meld nr 37 (1998-99), som ble fremlagt i 10. mai 1999, ble det for hver delprosjekt i Åsgardkjeden, i tillegg til investeringsanslagene, beskrevet en ramme for mulige ytterligere kostnadsøkninger som kunne påløpe innen ferdigstillelse av prosjektene. I St prp nr 1 (1999-2000) som ble fremlagt 17. september 1999, redegjorde departementet for nye investeringsanslag for prosjektene, og disse investeringsanslagene var innenfor rammen for mulige ytterligere kostnadsøkninger som beskrevet i St meld nr 37 (1998-99). Departementet ble i oktober 1999, med hensyn til den fremtidige kostnadsutviklingen for prosjektene i Åsgardkjeden, orientert om at den totale kostnadsrammen for mulige økninger ble fastholdt, men at eksponeringen for mulige kostnadsøkninger var noe omfordelt på prosjektene seg i mellom. Departementet redegjorde for dette i St prp nr 18 (1999-2000) som ble fremlagt 19. november 1999.

Tabell 5.2 viser eksponeringen for mulige kostnadsøkninger fra i høst (rammen) og endringene i kostnadsanslagene i vår sammenlignet med anslagene fra høsten 1999.

Som det fremgår av tabellen er endringen i investeringsanslagene samlet sett innenfor rammen for mulig kostnadseksponering fra høsten 1999. Selv om prosjektene sett under ett er innenfor den rammen for mulige kostandseksponeringer som ble omtalt i St meld nr 37 (1998-99) og St prp nr 18 (1999-2000), er den siste kostnadsøkningen for ett av prosjektene, utvidelsen av Kårstøanleggene, isolert sett større enn det som tidligere ble angitt. Dette er et forhold som departementet ser alvorlig på.

Den totale rammen for mulige nye økninger etter dette er redusert til 903 mill kroner. (1.717 mill kr - 814 mill kroner). Som det også fremgår av tabellen ovenfor skyldes 56 mill. kroner av den siste kostnadsøkningen for prosjektene samlet sett, økt valutaeffekt. 1 Departementet ble 27. mars 2000 orientert om at den totale kostnadsrammen for mulige økninger fastholdes, men at eksponeringen for mulige kostnadsøkninger er noe omfordelt på prosjektene seg i mellom ved at en større andel av eksponeringen henføres til Kårstøanleggene.

Oljeproduksjonen fra Åsgardfeltet tok til i mai 1999, og de siste utbyggingsprosjektene i Åsgardkjeden vil etter planen ferdigstilles 1. oktober 2000 med oppstart av gassleveranser. Det er fortsatt Statoils vurdering at de totale utbyggingskostnadene for de fire prosjektene i Åsgardkjeden vil ligge innenfor den skisserte totale rammen for mulige nye økninger.