1 Bakgrunn

Gjennom Generalavtalen om handel med tjenester (GATS), som ble forhandlet under Uruguay-runden i GATT, ble det for første gang innført et omfattende multilateralt regelverk for internasjonal handel med tjenester. Avtalen er gjengitt og gjort rede for i St prp. nr. 65 (1993-94) Om resultatet av Uruguay-runden (1986-1993) og om samtykke til ratifikasjon av Avtale om opprettelse av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) m.m..

Avtaleverket for tjenester omfatter en rammeavtale med vedlegg som omfatter åtte ministerbeslutninger, hvert enkelt medlemslands bindingsliste, dvs. lister hvor medlemmets horisontale og spesifikke forpliktelser er fastlagt, samt nasjonale lister over unntak fra prinsippet om bestevilkårsbehandling. Bestevilkårsbehandling innebærer lik behandling av alle medlemmer i WTO. Et annet viktig element i GATS er prinsippet om nasjonal behandling, som innebærer at utenlandske tjenesteytere skal behandles likt med nasjonale. Avtalen gjelder alle tjenester med unntak av dem som ytes under utøvelse av statsmyndighet.

I et eget vedlegg til avtalen ble det lagt forutsetninger for videre forhandlinger på de områdene som ikke ble ferdigforhandlet i Uruguay-runden; finansielle tjenester, bevegelighet for fysiske personer, grunnleggende teletjenester og skipsfart. Forhandlingene om finansielle tjenester og bevegelighet for fysiske personer ble sluttført i juli 1995, ref St prp nr 45 (1995-96) Om resultatet av forhandlingene om finansielle tjenester og bevegelighet for personer i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og om samtykke til undertegning av Annen og Tredje protokoll til Generalavtalen om handel med tjenester (GATS).

For forhandlingene om grunnleggende teletjenester ble fristen for å avslutte forhandlingene satt til 30. april 1996. Da det på dette tidspunktet ble klart at det ikke ville være mulighet for å oppnå enighet om en avtale, ble fristen utskutt til 15. februar 1997. Utfallet av forhandlingene om grunnleggende teletjenester foreligger i form av en protokoll til GATS, Fjerde protokoll, som inneholder et vedlegg med de reviderte bindingslister for de land, herunder Norge, som har som målsetting å slutte seg til protokollen. De nye bindingslistene medfører ytterligere åpning i adgangen til internasjonal tjenesteyting i telekommunikasjonssektoren utover den enighet som ble oppnådd i Uruguay-runden i GATT for området verdiøkende teletjenester, dvs. tilpassede tjenester som benytter ren telekommunikasjon som underlag. Innholdet i Fjerde protokoll til GATS-avtalen ble vedtatt i WTOs Tjenesteråd 30. april 1996, men forhandlingene om hvilke forpliktelser medlemmene skulle påta seg etter vedlegget til protokollen ble videreført. I henhold til en beslutning i WTOs Tjenesteråd 15. april 1997 innebærer tilslutning til Fjerde protokoll at Norge forplikter seg til ikke å endre sin bindingsliste for grunnleggende teletjenester i restriktiv retning. Protokollen er åpen for undertegning til og med 30. november 1997 og avtalepartene tar sikte på ikrafttredelse fra 1. januar 1998. Avtalens ikrafttredelse vil derfor falle sammen med det tidspunkt som er fastsatt for avvikling av resterende eneretter innen telesektoren innenfor EØS-området. Norges forpliktelser under den nye protokollen reflekterer den regulatoriske situasjonen i Norge fra 1. januar 1998, jf St prp nr 70 (1995-96).

Forhandlingsdelegasjonen har vært ledet av Utenriksdepartementet. I tillegg har Samferdselsdepartementet og Statens teleforvaltning deltatt.

Under forhandlingene har det vært avholdt informasjonsmøter med berørte bedrifter, bransjeorganisasjoner og arbeidslivets parter og disse er blitt invitert til å komme med innspill til norske posisjoner i forhandlingene.