2 Om resultatet av forhandlingene om grunnleggende teletjenester i Verdens handelsorganisasjon (WTO)

2.1 Fjerde protokoll om handel med grunnleggende teletjenester

Protokollen ble vedtatt 30. april 1996 som var den opprinnelige fristen som ble satt for fullføring av forhandlingene om grunnleggende teletjenester.

Fjerde protokoll til Generalavtalen om handel med tjenester forplikter de av medlemslandene i WTO som har underskrevet protokollen, til å gi alle medlemsland samme behandling med mindre annet er anført i bindingslistene. Dette medfører at medlemmene ikke kan innføre tiltak som vil gi tjenestetilbydere fra et annet medlem mindre gunstige vilkår for handel med grunnleggende teletjenester.

Protokollen fastsetter ikraftredelsestidspunktet til 1. januar 1998.

2.2 Norges bindingsliste for grunnleggende teletjenester

Norge har i sin bindingsliste for handel med grunnleggende teletjenester lagt opp til, fra 1. januar 1998, å gi land innenfor Verdens handelsorganisasjon markedsadgang og nasjonal behandling på samme måte som allerede avtalt innenfor EØS. Norge vil således ikke forskjellsbehandle aktører utenfor EØS-området og aktører innenfor. Dette er i overensstemmelse med norsk telepolitikk slik den er omtalt i St prp nr 70 (1995-96) Om avvikling av resterende eneretter i telesektoren, jf Innst S nr 284 (1995-96). Den norske bindingslisten inkluderer alle grunnleggende teletjenester. Disse tjenestene omfatter retten til å anlegge, drive og eie infrastruktur, samt å tilby taletelefoni. Bindingslisten er ført såkalt teknologinøytral. Med det menes at det ikke skilles mellom hvilken teknologi som benyttes for å fremskaffe tjenesten for sluttbrukeren. Såvel satellitt, mobil som faste telenett kan dermed brukes helt eller delvis for å frembringe tjenesten.

Protokollen om handel med grunnleggende teletjenester viderefører våre forpliktelser på verdiøkende tjenester fra Uruguay-runden (se St prp nr 65 (1993-94) Om resultatet av Uruguay-runden (1986-93) og om samtykke til ratifikasjon av avtale om opprettelse av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) m.m.). Flere land, herunder Norge, har i sin bindingsliste fra Uruguay-runden inkludert forpliktelser for verdiøkende tjenester. Et eget vedlegg til GATS sikrer tjenesteytere fra alle WTOs medlemsland ikke-diskriminerende tilgang til og bruk av landenes offentlige telekommunikasjonsnettverk og -tjenester for de teletjenester som tilbys i det enkelte lands bindingsliste.

I den nye norske bindingslisten for grunnleggende teletjenester er det inkludert ett sett av regulatoriske prinsipper. Disse prinsippene har de fleste land inkludert blant sine forpliktelser. Bakgrunnen for utarbeidelse av prinsippene, var at man anså at de generelle reglene i GATS-avtalen ikke ville være tilstrekkelige til å forhindre at forpliktelser om markedsadgang og nasjonal behandling kunne bli reelt begrenset ved utforming og praktisering av nasjonale regelverk og prosedyrer. Prinsippene stiller for det første krav til at myndighetene i sin behandling av bedrifter som ønsker å levere grunnleggende teletjenester, følger en fremgangsmåte som sikrer en reell markedsadgang. Dette gjenspeiler seg i bl. a. krav til åpne og transparente lisensprosedyrer og til å sørge for tilgang til begrensede ressurser som for eksempel frekvenser. I tillegg kreves det at den som har fått tilgang til markedet, sikres rammebetingelser som gjør aktøren i stand til å konkurrere på like vilkår. Det mest sentrale punktet her er plikten til å sørge for samtrafikk mellom nett og tjenester. Innlemmelsen av disse prinsippene i bindingslisten til flest mulig land var en av Norges hovedmålsettinger under forhandlingene. Prinsippene er i overensstemmelse med norsk telepolitikk, jf bl.a. St prp nr 70 (1995-96).