2 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 294/2008/EF av 11. mars 2008 om opprettelse av Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 157 nr. 3,
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,
under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité 1,
under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen 2,
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 3 og
ut fra følgende betraktninger:
I Lisboa-programmet for vekst og sysselsetting legges det vekt på behovet for å skape gode vilkår for investering i kunnskap og innovasjon i Europa, for å stimulere konkurranseevnen, veksten og sysselsettingen i Den europeiske union.
Det er først og fremst medlemsstatene som har ansvaret for å opprettholde et sterkt industri-, konkurranse- og innovasjonsgrunnlag i Europa. Den utfordring Den europeiske union står overfor innenfor innovasjon, har imidlertid en slik karakter og et slikt omfang at det også krever handling på fellesskapsplan.
Fellesskapet bør støtte fremming av innovasjon, særlig gjennom det sjuende rammeprogrammet for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjon, rammeprogrammet for konkurranseevne og innovasjon, programmet for livslang læring og strukturfondene.
Det er behov for et nytt initiativ på fellesskapsplan, Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi (heretter kalt EIT), for å utfylle eksisterende politikk og initiativer på fellesskaps- og nasjonalt plan ved å fremme integrasjon av kunnskapstrekanten – høyere utdanning, forskning og innovasjon – i hele Den europeiske union.
På Det europeiske råds møte 15. og 16. juni 2006 ble Kommisjonen oppfordret til å utarbeide et formelt forslag om opprettelse av EIT, som skulle legges fram høsten 2006.
EIT bør først og fremst ha som mål å bidra til utviklingen av Fellesskapets og medlemsstatenes innovasjonskapasitet ved å trekke på virksomhet innenfor høyere utdanning, forskning og innovasjon på høyeste nivå. I den forbindelse bør EIT forenkle og forbedre nettverksbygging og samarbeid og skape synergi mellom innovasjonsmiljøene i Europa.
EITs virksomhet bør omfatte strategiske, langsiktige utfordringer som EU står overfor når det gjelder innovasjon, særlig på trans- og/eller tverrfaglige områder, herunder de som allerede er identifisert på fellesskapsplan. I den forbindelse bør EIT fremme periodisk dialog med det sivile samfunn.
EIT bør prioritere overføringen av sin virksomhet innenfor høyere utdanning, forskning og innovasjon til næringslivet og en kommersiell anvendelse, samt støtte til nye foretak, knoppskytingsforetak og små og mellomstore bedrifter (SMB).
EIT bør fortrinnsvis virke gjennom kvalitetsbaserte, selvstendige partnerskap mellom institusjoner for høyere utdanning, forskningsorganisasjoner, foretak og andre berørte parter i form av bærekraftige og langsiktige, selvfinansierende, strategiske nettverk i innovasjonsprosessen. Disse partnerskapene bør velges ut av EITs styre på grunnlag av en kvalitetsbasert framgangsmåte med innsynsmulighet, og utpekes til kunnskaps- og innovasjonsnettverk (heretter kalt KI-nettverk). Styret bør dessuten styre EITs virksomhet og vurdere KI-nettverkenes virksomhet. Styrets sammensetning bør gjenspeile erfaring fra næringslivet og høyere utdanning og/eller forskning samt fra innovasjonssektoren.
For å bidra til konkurranseevnen til, styrke den internasjonale interessen for og innovasjonskapasiteten til den europeiske økonomi, bør EIT og KI-nettverkene kunne tiltrekke seg partnerorganisasjoner, forskere og studenter fra hele verden, blant annet ved å fremme deres bevegelighet, samt samarbeide med organisasjoner fra tredjestater.
Forholdet mellom EIT og KI-nettverkene bør bygge på avtaler som fastsetter KI-nettverkenes rettigheter og forpliktelser, sikrer tilstrekkelig samordning og beskriver ordningene for overvåking og vurdering av KI-nettverkenes virksomhet og resultater.
Det er behov for å støtte høyere utdanning som en integrert del av den omfattende innovasjonsstrategien, men som ofte lyser med sitt fravær. Avtalen mellom EIT og KI-nettverkene bør inneholde bestemmelser om at de grader og diplomer som tildeles gjennom KI-nettverkene, bør tildeles av deltakende institusjoner for høyere utdanning, som bør oppfordres til også å betegne disse som EIT-grader og -diplomer. EIT bør gjennom sin virksomhet og sitt arbeid bidra til å fremme bevegelighet på området europeisk forskning og høyere utdanning samt fremme overførbarheten for stipender som er tildelt forskere og studenter innefor rammen av KI-nettverkene. Denne virksomheten bør utøves med forbehold om europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF av 7. september 2005 om godkjenning av faglige kvalifikasjoner 4.
EIT bør utarbeide klare og tydelige retningslinjer for forvaltning av immaterialretten, som bør fremme bruken av immaterialretten på egnede vilkår. I disse retningslinjene bør det fastsettes at skal tas hensyn til bidragene fra KI-nettverkenes ulike partnerorganisasjoner, uavhengig av bidragenes størrelse. Når det gjelder virksomhet som finansieres gjennom fellesskapsrammeprogrammer for forskning og teknologisk utvikling, får reglene for disse programmene anvendelse.
Det bør fastsettes egnede bestemmelser for å sikre EITs ansvar og åpenhet. Egnede regler for EITs virkemåte bør fastsettes i instituttets vedtekter.
EIT bør ha status som juridisk person og, for å sikre en selvstendig virkemåte og uavhengighet, bør EIT forvalte sitt eget budsjett, og inntektene bør omfatte et bidrag fra Fellesskapet.
EIT bør strebe etter å innehente større finansielle bidrag fra privat sektor samt fra inntekt fra egen virksomhet. Det forventes derfor vesentlige bidrag fra næringslivet og finans- og tjenestesektoren til EITs budsjett, og særlig til KI-nettverkenes budsjett. KI-nettverkene bør ta sikte på å innhente så store bidrag fra privat sektor som mulig. KI-nettverkene og deres partnerorganisasjoner bør offentliggjøre at deres virksomhet utøves innenfor rammen av EIT, og at de mottar et finansielt bidrag fra Den europeiske unions alminnelige budsjett.
Fellesskapets bidrag til EIT bør finansiere kostnadene som påløper i forbindelse med opprettelsen av EIT og KI-nettverkene samt administrasjons- og samordningsvirksomheten. For å unngå dobbeltfinansiering bør denne virksomheten ikke samtidig motta bidrag fra andre fellesskapsprogrammer, som rammeprogrammet for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjon, rammeprogrammet for konkurranseevne og innovasjon, programmet for livslang læring eller fra strukturfondene. Dersom et KI-nettverk eller en partnerorganisasjon søker direkte om fellesskapsstøtte fra disse programmene eller fondene, bør ikke deres søknader foretrekkes framfor andre søknader.
Fellesskapets budsjettbehandling bør fortsatt gjelde for eventuelle tilskudd og eventuell annen støtte som inntas i Den europeiske unions alminnelige budsjett. Revisjonsretten bør revidere regnskapet i samsvar med rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av 25. juni 2002 om finansreglementet som får anvendelse på De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett 5.
Ved denne forordning fastsettes en finansiell ramme for tidsrommet 2008–2013, som skal utgjøre det viktigste referansegrunnlaget for budsjettmyndigheten, som definert i punkt 37 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 17. mai 2006 mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om budsjettdisiplin og god økonomistyring 6.
EIT er et fellesskapsorgan i henhold til artikkel 185 nr. 1 i forordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002, og Fellesskapets finansreglement bør derfor få anvendelse. Kommisjonsforordning (EF, Euratom) nr. 2343/2002 av 19. november 2002 om det finansielle rammereglementet for organene nevnt i artikkel 185 i rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 7 bør derfor få anvendelse på EIT.
EIT bør hvert år utarbeide en rapport som redegjør for virksomheten i det foregående kalenderår, samt et løpende, treårig arbeidsprogram som beskriver planlagt virksomhet og som lar EIT svare på intern og ekstern utvikling innenfor vitenskap, teknologi, høyere utdanning, innovasjon og andre relevante områder. Disse dokumentene bør framlegges for Europaparlamentet, Kommisjonen, Revisjonsrådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen til orientering. Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen bør ha rett til å avgi en uttalelse om utkastet til EITs første treårige arbeidsprogram.
EITs strategiske, langsiktige prioriterte områder og finansielle behov i et tidsrom på sju år bør fastsettes i et strategisk innovasjonsprogram (heretter kalt SIP). Ettersom SIP er så viktig for Fellesskapets innovasjonspolitikk og den påfølgende politiske betydningen av de sosioøkonomiske konsekvensene for Fellesskapet, bør SIP vedtas av Europaparlamentet og Rådet med utgangspunkt i et forslag fra Kommisjonen utarbeidet på grunnlag av et utkast fra EIT.
Kommisjonen bør iverksette en uavhengig, ekstern vurdering av EITs virkemåte, særlig med henblikk på utarbeidingen av SIP. Om nødvendig bør Kommisjonen utarbeide forslag til endring av denne forordning.
EIT bør gjennomføres gradvis i etapper med tanke på instituttets langsiktige utvikling. En innledende fase med et begrenset antall KI-nettverk er nødvendig for å foreta en korrekt vurdering av EITs og KI-nettverkenes virkemåte og innføre eventuelle forbedringer. Innen 18 måneder etter at styret er innsatt, bør det velge ut to eller tre KI-nettverk på områder som kan hjelpe Den europeiske union med å møte nåværende og framtidige utfordringer, som kan omfatte områder som klimaendringer, fornybar energi og neste generasjon informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det bør være mulig å velge ut og utpeke ytterligere KI-nettverk etter at det første SIP er vedtatt, som av hensyn til langtidsperspektivet også bør omfatte nærmere regler for EITs virkemåte.
Ettersom målet for tiltaket som skal treffes, nemlig opprettelsen av EIT, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av tiltakets omfang og tverrnasjonale aspekt bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet —
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Formål
Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi (heretter kalt EIT) opprettes herved.
Artikkel 2
Definisjoner
I denne forordning menes med:
«innovasjon» den prosessen, herunder resultatet av den, der nye ideer oppfyller samfunnsmessige eller økonomiske krav og gir opphav til nye produkter, tjenester eller foretaks- og organisasjonsmodeller, som på en vellykket måte innføres i et eksisterende marked eller som kan skape nye markeder.
«kunnskaps- og innovasjonsnettverk» (KI-nettverk) et selvstendig partnerskap av institusjoner for høyere utdanning, forskningsorganisasjoner, foretak og andre berørte parter i innovasjonsprosessen, i form av et strategisk nettverk som bygger på felles innovasjonsplanlegging for på mellomlang til lang sikt å oppnå EITs mål, uavhengig av partnerskapets konkrete rettslige form.
«deltakende stat» enten en medlemsstat i Den europeiske union eller en annen stat som har en avtale med Fellesskapet om EIT.
«tredjestat» en stat som ikke er en deltakende stat.
«partnerorganisasjon» en organisasjon som omfattes av et KI-nettverk, særlig institusjoner for høyere utdanning, forskningsorganisasjoner, offentlige eller private foretak, finansinstitusjoner, regionale og lokale myndigheter samt stiftelser.
«forskningsorganisasjon» en offentlig- eller privatrettslig juridisk person som har forskning eller teknologisk utvikling som et av sine hovedformål.
«institusjon for høyere utdanning» et universitet eller en annen type institusjon for høyere utdanning som i samsvar med nasjonal lovgivning eller praksis tildeler grader og diplomer på master- eller doktorgradsnivå, uansett nasjonal betegnelse.
«grader og diplomer» kvalifikasjoner som fører til en master- eller doktorgrad tildelt av deltakende institusjoner for høyere utdanning i forbindelse med virksomhet for høyere utdanning innen et KI-nettverk.
«strategisk innovasjonsprogram» (SIP) et veiledningsdokument som beskriver EITs prioriterte områder for framtidige initiativer, herunder en oversikt over planlagt virksomhet innenfor høyere utdanning, forskning og innovasjon i et tidsrom på sju år.
Artikkel 3
Mål
EITs mål er å bidra til bærekraftig økonomisk vekst og konkurranseevne i Europa ved å styrke medlemsstatenes og Fellesskapets innovasjonsevne. Instituttet skal gjøre dette ved å fremme og integrere høyere utdanning, forskning og innovasjon på høyeste nivå.
Artikkel 4
EITs organer
EIT har følgende organer:
Et styre som består av medlemmer på høyt plan med lang erfaring fra høyere utdanning, forskning, innovasjon og næringsliv. Styret skal ha ansvaret for å styre EITs virksomhet, for utvelging, utpeking og vurdering av KI-nettverkene samt for alle andre strategiske beslutninger.
En styringskomité som skal føre tilsyn med EITs løpende virksomhet og treffe de beslutninger som er nødvendige mellom styrets møter.
En direktør som overfor styret har ansvaret for EITs administrative og økonomiske forvaltning og er EITs lovlige stedfortreder.
En internrevisjonsfunksjon som skal gi styret og direktøren råd om økonomisk og administrativ forvaltning og kontrollstrukturer innenfor EIT, om organiseringen av de økonomiske båndene til KI-nettverkene og andre emner som styret måtte ønske råd om.
Kommisjonen kan utnevne observatører som skal delta på styrets møter.
Nærmere regler for EITs organer er fastsatt i EITs vedtekter i vedlegget til denne forordning.
Artikkel 5
Oppgaver
For å nå sitt mål skal EIT gjøre følgende:
Fastsette sine prioriterte områder.
Øke bevisstheten blant mulige partnerorganisasjoner og fremme deres medvirkning i virksomheten.
Velge ut og utpeke KI-nettverk på de prioriterte områdene i samsvar med artikkel 7, og fastsette deres rettigheter og forpliktelser i en avtale, tilby dem egnet støtte, vedta egnede tiltak for kvalitetskontroll, fortløpende overvåke og regelmessig vurdere deres virksomhet samt sikre en egnet samordning mellom dem.
Innhente midler fra offentlige og private kilder og bruke sine ressurser i samsvar med denne forordning. Instituttet skal særlig strebe etter å innhente en vesentlig og økende andel av budsjettet fra private kilder og fra inntekter fra egen virksomhet.
Fremme anerkjennelse i medlemsstatene av grader og diplomer, som tildeles av institusjoner for høyere utdanning som er partnerorganisasjoner, og som kan betegnes som EIT-grader og -diplomer.
Fremme spredning av god praksis og integrasjon av kunnskapstrekanten slik at det kan utvikles en felles innovasjons- og kunnskapsoverføringskultur.
Etterstrebe å bli et organ i verdensklasse, som representerer fremragende høyere utdanning, forskning og innovasjon.
Sikre komplementaritet og synergi mellom EITs virksomhet og andre fellesskapsprogrammer.
EIT skal ha myndighet til å opprette en stiftelse (heretter kalt EIT-stiftelsen) med det særskilte mål å fremme og støtte EITs virksomhet.
Artikkel 6
KI-nettverk
KI-nettverkene skal ha følgende særskilte oppgaver:
Innovasjonsvirksomhet og investeringer med europeisk merverdi som fullt ut integrerer høyere utdanning og forskning for å oppnå en kritisk masse og stimulere spredning og utnytting av resultatene.
Banebrytende forskning på grunnlag av innovasjon på områder av særskilt økonomisk og samfunnsmessig interesse, som bygger på resultatene av europeisk og nasjonal forskning og har potensial til å styrke Europas konkurranseevne på internasjonalt plan.
Utdanning og opplæring på master- og doktorgradsnivå på fagområder som kan kunne oppfylle Europas framtidige sosioøkonomiske behov og som fremmer utviklingen av kvalifikasjoner innenfor innovasjon, forbedrer ferdighetene innenfor ledelse og entreprenørskap samt bevegeligheten for forskere og studenter.
Spredning av beste praksis på området innovasjon med vekt på utviklingen av samarbeidet mellom høyere utdanning, forskning og næringsliv, herunder tjeneste- og finanssektoren.
KI-nettverkene skal ha en vesentlig, allmenn frihet til å utforme sin interne organisasjon og sammensetning, samt sin nøyaktige dagsorden og arbeidsmetoder. KI-nettverkene skal særlig strebe etter å være åpne for nye medlemmer, når disse medlemmene tilfører partnerskapet merverdi.
Forholdet mellom EIT og hvert KI-nettverk skal bygge på en avtale.
Artikkel 7
Utvelging av KI-nettverk
Et partnerskap skal velges ut og utpekes til et KI-nettverk av EIT på grunnlag av en konkurransepreget, åpen framgangsmåte med innsynsmulighet. EIT skal vedta og offentliggjøre detaljerte kriterier for utvelgingen av KI-nettverk på grunnlag av prinsippene om kvalitet og innovasjonsrelevans, og eksterne og uavhengige sakkyndige skal medvirke i utvelgingen.
I samsvar med prinsippene i nr. 1 skal det ved utvelgingen av et KI-nettverk særlig tas hensyn til:
Nåværende og mulig innovasjonsevne innenfor partnerskapet og kvaliteten på deres høyere utdanning, forskning og innovasjon.
artnerskapets evne til å oppnå målene i SIP.
Partnerskapets evne til å sikre bærekraftig og langsiktig selvfinansiering, herunder et vesentlig og økende bidrag fra privat sektor, næringslivet og tjenestesektoren.
Deltaking i partnerskapet av organisasjoner som utøver virksomhet innenfor kunnskapstrekanten av høyere utdanning, forskning og innovasjon.
Dokumentasjon på en plan for forvaltningen av den immaterialrett som er hensiktsmessig for den berørte sektor og som etterkommer EITs prinsipper og retningslinjer for forvaltning av immaterialretten, herunder hvordan det er tatt hensyn til bidragene fra de ulike partnerorganisasjonene.
Tiltak for å støtte medvirkning av og samarbeid med privat sektor, herunder finanssektoren og særlig små og mellomstore bedrifter, samt etablering av nye foretak, knopskytingsforetak og små og mellomstore bedrifter, med henblikk på kommersiell anvendelse av resultatene av KI-nettverkenes virksomhet.
Villighet til å samarbeide med andre organisasjoner og nettverk utenfor KI-nettverket med det mål å utveksle god praksis og kvalitet.
Opprettelsen av et KI-nettverk forutsetter deltaking av minst tre partnerorganisasjoner som er etablert i minst to forskjellige medlemsstater. Alle disse partnerorganisasjonene må være uavhengige av hverandre, i samsvar med artikkel 6 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1906/2006 av 18. desember 2006 om fastsettelse av regler for foretak, forskningssentre og universiteters deltaking i tiltakene under det sjuende rammeprogram og for spredning av forskningsresultatene (2007–2013) 8.
Et KI-nettverk kan med styrets godkjenning omfatte partnerorganisasjoner fra tredjestater. Flertallet av de partnerorganisasjonene som utgjør et KI-nettverk, skal være etablert i medlemsstatene. Hvert KI-nettverk skal omfatte minst én institusjon for høyere utdanning og ett privat foretak.
Artikkel 8
Grader og diplomer
Grader og diplomer knyttet til virksomheten innenfor høyere utdanning nevnt i artikkel 6 nr. 1 bokstav c), skal tildeles av deltakende institusjoner for høyere utdanning i samsvar med nasjonale regler og framgangsmåter for akkreditering. I avtalen mellom EIT og KI-nettverkene skal det fastsettes at disse gradene og diplomene også kan betegnes som EIT-grader og -diplomer.
EIT skal oppfordre deltakende institusjoner for høyere utdanning til å:
tildele felles eller multiple grader og diplomer som gjenspeiler KI-nettverkets integrerte karakter. De kan imidlertid også tildeles av en enkelt institusjon for høyere utdanning.
ta hensyn til:
fellesskapstiltak iverksatt i samsvar med traktatens artikkel 149 og 150,
tiltak som er iverksatt på det europeiske område for høyere utdanning.
Artikkel 9
EITs selvstendighet og samsvar med fellesskaps-, nasjonale eller mellomstatlige tiltak
EIT skal utøve sin virksomhet uavhengig av nasjonale myndigheter og eksternt press.
EITs virksomhet skal være i samsvar med andre tiltak og ordninger som skal gjennomføres på fellesskapsplan, særlig innenfor høyere utdanning, forskning og innovasjon.
EIT skal dessuten ta passende hensyn til politikk og initiativer på regionalt, nasjonalt og mellomstatlig plan for å utnytte beste praksis, veletablerte konsepter og eksisterende ressurser.
Artikkel 10
Forvaltning av immaterialretten
EIT skal utarbeide retningslinjer for forvaltningen av immaterialretten, blant annet på grunnlag av forordning (EF) nr. 1906/2006.
På grunnlag av disse retningslinjene skal partnerorganisasjonene i hvert KI-nettverk innbyrdes inngå en avtale om forvaltningen og bruken av immaterialretten, der det særlig skal fastsettes hvordan det skal tas hensyn til bidragene fra de ulike partnerorganisasjonene, herunder små og mellomstore bedrifter.
Artikkel 11
Rettslig status
EIT skal være et fellesskapsorgan og ha status som juridisk person. Det skal i hver medlemsstat ha den mest omfattende rettslige handleevne som tillegges juridiske personer i henhold til den nasjonale lovgivning. EIT skal særlig kunne anskaffe eller avhende løsøre og fast eiendom og opptre som part i en rettergang.
Protokollen om De europeiske fellesskaps privilegier og immunitet får anvendelse på EIT.
Artikkel 12
Erstatningsansvar
EIT skal ha hele ansvaret for å oppfylle sine forpliktelser.
EITs ansvar i kontraktsforhold skal være underlagt de relevante kontraktsbestemmelser og den lov som gjelder for vedkommende kontrakt. Domstolen skal ha myndighet til å treffe beslutning i henhold til en ev. voldgiftsklausul i en kontrakt som inngås av EIT.
Med hensyn til ansvar utenfor kontraktsforhold skal EIT, i samsvar med de alminnelige prinsipper som er felles for medlemsstatenes lovgivning, erstatte den skade som instituttet eller dets ansatte volder i tjenesten.
Domstolen skal ha myndighet til å avgjøre tvister i forbindelse med erstatning for slik skade.
EITs utbetalinger som følge av erstatningsansvaret nevnt i nr. 2 og 3 og kostnader og utgifter i den forbindelse skal anses som utgifter for EIT og skal dekkes av EITs midler.
Domstolen skal ha myndighet til å treffe beslutning ved søksmål mot EIT på vilkårene fastsatt i traktatens artikkel 230 og 232.
Artikkel 13
Åpenhet og tilgang til dokumenter
EIT skal sørge for at det er en høy grad av åpenhet rundt utøvelsen av virksomheten. EIT skal blant annet opprette et tilgjengelig og kostnadsfritt nettsted som gir opplysninger om EITs og hvert enkelt KI-nettverks virksomhet.
EIT skal offentliggjøre sin forretningsorden, sitt særskilte finansreglement omhandlet i artikkel 21 nr. 1 og de detaljerte kriteriene for utvelgingen av KI-nettverk nevnt i artikkel 7, før den første forslagsinnbydelsen til utvelgingen av de første KI-nettverkene.
EIT skal umiddelbart offentliggjøre sitt løpende, treårige arbeidsprogram og sin årlige virksomhetsrapport omhandlet i artikkel 15.
EIT skal med forbehold om nr. 5 og 6 ikke avdekke fortrolige opplysninger til tredjemann når det er anmodet om fortrolighet og anmodningen er grunngitt.
Medlemmene av EITs organer omfattes av taushetsplikten omhandlet i traktatens artikkel 287.
Opplysningene som EIT har samlet inn i samsvar med denne forordning, skal være underlagt europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 45/2001 av 18. desember 2000 om personvern i forbindelse med behandling av personopplysninger i Fellesskapets institusjoner og organer og om fri utveksling av slike opplysninger 9.
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om offentlig tilgang til Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens dokumenter 10 får anvendelse på dokumenter som EIT er i besittelse av. Styret skal senest seks måneder etter at EIT er opprettet vedta de praktiske gjennomføringsreglene for nevnte forordning.
EITs offisielle dokumenter og publikasjoner skal oversettes i samsvar med forordning nr. 1 av 15. april 1958 om fastsettelse av reglene for bruk av språk i De europeiske økonomiske fellesskap 11. Oversettelsestjenestene som er nødvendige, skal utføres av Oversettelsessenteret for Den europeiske unions organer, opprettet ved rådsforordning (EF) nr. 2965/1994 12.
Artikkel 14
Finansielle midler
EIT skal finansieres gjennom bidrag fra Den europeiske unions alminnelige budsjett innenfor den finansielle rammen som er fastsatt i artikkel 19 og fra andre private og offentlige kilder.
KI-nettverkene skal finansieres særlig gjennom følgende kilder:
bidrag fra foretak eller private organisasjoner, som utgjør en betydelig finansieringskilde,
bidrag fra Den europeiske unions alminnelige budsjett,
lovbestemte eller frivillige bidrag fra deltakende stater, tredjestater eller deres nasjonale myndigheter,
testamentariske gaver, donasjoner og bidrag fra enkeltpersoner, institusjoner, stiftelser eller andre nasjonale organer,
inntekt fra KI-nettverkenes egen virksomhet og royalties fra immaterialrett,
inntekt fra EITs virksomhet og resultater eller innskutt kapital, herunder de som forvaltes av EIT-stiftelsen,
bidrag fra internasjonale organer eller institusjoner,
lån og bidrag fra Den europeiske investeringsbank, herunder muligheten for å bruke finansieringsordningen for risikofordeling, i henhold til kriteriene og framgangsmåten for utvelging.
Bidrag kan omfatte bidrag i naturalier.
Reglene for tilgang til finansiering fra EIT skal fastsettes i EITs finansreglement nevnt i artikkel 21 nr. 1.
Bidraget fra Den europeiske unions alminnelige budsjett til KI-nettverkenes kostnader for etablering, administrasjon og samordning dekkes av den finansielle rammen som er fastsatt i artikkel 19.
KI-nettverkene eller deres partnerorganisasjoner kan søke om fellesskapsstøtte, særlig innenfor rammen av fellesskapets ulike programmer og fond, i samsvar med deres respektive regler og på lik linje med andre søknader. Det skal ikke gis bidrag til virksomhet som allerede finansieres gjennom Den europeiske unions alminnelige budsjett.
Artikkel 15
Programplanlegging og rapportering
EIT skal vedta:
et løpende, treårig arbeidsprogram som bygger på SIP når dette er vedtatt, som omfatter en redegjørelse for de viktigste prioriterte områdene og planlagte initiativene, herunder et overslag over finansieringsbehovet og -kildene. Arbeidsprogrammet skal framlegges av EIT for Europaparlamentet, Kommisjonen, Revisjonsrådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen til orientering.
en årlig rapport innen 30. juni hvert år. Rapporten skal inneholde en beskrivelse av EITs virksomhet i løpet av det foregående kalenderåret og en vurdering av resultatene med hensyn til fastsatte mål og frister, risikoen knyttet til den utøvede virksomheten, ressursbruken og EITs alminnelige virkemåte.
Artikkel 16
Overvåking og vurdering av EIT
EIT skal sørge for at all virksomhet, herunder den som forvaltes gjennom KI-nettverkene, gjennomgår løpende og systematisk overvåking og regelmessig, uavhengig vurdering, for å sikre resultater av høyeste kvalitet, fremragende vitenskapelig fagkunnskap og en så effektiv ressursbruk som mulig. Resultatene av vurderingene skal offentliggjøres.
Innen juni 2011 og hvert femte år etter ikrafttredelsen av en ny finansiell ramme skal Kommisjonen sørge for en vurdering av EIT. Vurderingsrapporten skal bygge på en uavhengig ekstern vurdering og skal undersøke hvordan EIT utfører sin oppgave. Den skal omfatte all virksomhet innenfor EIT og KI-nettverkene, og skal vurdere merverdien ved EIT, konsekvensene, bærekraften, effektiviteten og relevansen til den utøvede virksomheten, samt forholdet til og/eller komplementariteten med eksisterende nasjonal politikk og fellesskapspolitikk, for å støtte høyere utdanning, forskning og innovasjon. Det skal i vurderingen dessuten tas hensyn til de berørte parters synspunkter både på fellesskapsplan og på nasjonalt plan.
Kommisjonen skal framlegge resultatene av vurderingen, sammen med sin egen uttalelse og eventuelle forslag til endring av denne forordning, for Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen. Styret skal ta behørig hensyn til resultatene av vurderingene i EITs programmer og virksomhet.
Artikkel 17
SIP
Senest 30. juni 2011 og hvert sjuende år deretter skal EIT utarbeide et utkast til et sjuårig SIP og framlegge det for Kommisjonen.
I SIP skal EITs prioriterte områder på lang sikt fastsettes, og en vurdering av de sosioøkonomiske konsekvensene samt evnen til å skape best mulig merverdi med hensyn til innovasjon. Det skal i SIP tas hensyn til resultatene av overvåkingen og vurderingen av EIT, som nevnt i artikkel 16.
SIP skal omfatte et overslag over finansielle behov og kilder med henblikk på framtidig drift, den langsiktige utviklingen og finansieringen av EIT. Det skal dessuten inneholde en veiledende finansieringsplan for den finansielle rammens varighet.
SIP skal etter forslag fra Kommisjonen vedtas av Europaparlamentet og Rådet i samsvar med traktatens artikkel 157 nr. 3.
Artikkel 18
Innledende fase
Innen 12 måneder etter at styret er innsatt, skal det framlegge for Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen et utkast til det første, løpende treårige arbeidsprogrammet nevnt i artikkel 15 bokstav a). Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen kan avgi en uttalelse til styret om alle emner som omfattes av utkastet, innen tre måneder etter at de har mottatt det. Når styret får en slik uttalelse, skal det svare innen tre måneder og angi eventuelle endringer i prioriteringer og planlagt virksomhet.
Innen 18 måneder etter at styret er innsatt, skal EIT velge ut og utpeke to eller tre KI-nettverk i samsvar med kriteriene og framgangsmåtene fastsatt i artikkel 7.
Kommisjonen skal framlegge for Europaparlamentet og Rådet forslaget til det første SIP på grunnlag av utkastet fra EIT innen utgangen av 2011.
I tillegg til innholdet i SIP i henhold til artikkel 17 skal det første SIP omfatte
nærmere opplysninger om og vilkår for EITs drift,
reglene for samarbeidet mellom styret og KI-nettverkene,
reglene for finansieringen av KI-nettverkene.
Etter at det første SIP er vedtatt i samsvar med artikkel 17 nr. 4, kan styret velge ut og utpeke ytterligere KI-nettverk i henhold til bestemmelsene i artikkel 6 og 7.
Artikkel 19
Budsjettmessige forpliktelser
Den finansielle rammen for gjennomføringen av denne forordning for tidsrommet 1. januar 2008–31. desember 2013 fastsettes til 308,7 millioner euro. Budsjettmyndigheten skal godkjenne de årlige bevilgningene innenfor den finansielle rammens grenser.
Artikkel 20
Utarbeiding og vedtakelse av det årlige budsjettet
EITs utgifter skal omfatte utgifter til personale, administrasjon, infrastruktur og drift. Administrasjonsutgiftene skal holdes så lave som mulig
Regnskapsåret skal tilsvare kalenderåret.
Direktøren skal utarbeide et overslag over EITs inntekter og utgifter for det kommende regnskapsåret, og skal framlegge dette for styret.
Inntekter og utgifter skal være i balanse.
Styret skal godkjenne utkastet til overslag, som skal ledsages av et utkast til stillingsoversikt samt det foreløpige, løpende treårige arbeidsprogrammet, og framlegge dem for Kommisjonen senest 31. mars.
Kommisjonen skal på grunnlag av dette overslaget, føre de overslag den anser som nødvendige inn i det foreløpige utkastet til Den europeiske unions alminnelige budsjett, i forbindelse med de tilskudd som skal ytes over det alminnelige budsjett.
Budsjettmyndigheten skal godkjenne bevilgningene i form av tilskudd til EIT.
Styret skal vedta EITs budsjett, som blir endelig når Den europeiske unions alminnelige budsjett er endelig vedtatt. Det skal eventuelt justeres tilsvarende.
Styret skal snarest mulig underrette budsjettmyndigheten om ethvert prosjekt det har til hensikt å gjennomføre som kan få betydelige økonomiske følger for finansieringen av EITs budsjett, særlig om ethvert prosjekt i tilknytning til eiendom, f.eks. leie eller kjøp av bygninger. Det skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.
Alle vesentlige endringer av budsjettet skal følge den samme framgangsmåten.
Artikkel 21
Gjennomføring og kontroll av budsjettet
EIT skal vedta sitt finansreglement i samsvar med artikkel 185 nr. 1 i forordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002. Dette kan ikke avvike fra forordning (EF, Euratom) nr. 2343/2002 med mindre EITs særlige driftskrav krever det og Kommisjonen har gitt sitt forhåndssamtykke. Det skal tas behørig hensyn til behovet for driftsmessig fleksibilitet for at EIT skal kunne oppnå sine mål og tiltrekke seg og beholde partnere i privat sektor.
Direktøren skal gjennomføre EITs budsjett.
EITs regnskap skal konsolideres med Kommisjonens regnskap.
Etter rekommandasjon fra Rådet skal Europaparlamentet før 30. april i år N + 2 meddele direktøren ansvarsfrihet for gjennomføringen av EITs budsjett for år N, og styret når det gjelder EIT-stiftelsen.
Artikkel 22
Vern av Fellesskapets økonomiske interesser
For å bekjempe bedrageri, korrupsjon og annen ulovlig virksomhet skal europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1073/1999 av 25. mai 1999 om undersøkelser som foretas av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF) 13 få ubegrenset anvendelse på EIT.
EIT skal tiltre den tverrinstitusjonelle avtale av 25. mai 1999 mellom Europaparlamentet, Rådet for Den europeiske union og Kommisjonen for De europeiske fellesskap om interne undersøkelser som foretas av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF) 14. Styret skal formalisere tiltredelsen og vedta de tiltak som er nødvendige for å bistå OLAF med de interne undersøkelsene.
I alle beslutninger EIT treffer og i alle avtaler det inngår, skal det uttrykkelig stå at OLAF og Revisjonsretten kan foreta inspeksjoner på stedet av dokumenter hos alle leverandører og underleverandører som har mottatt fellesskapsmidler, herunder hos de endelige støttemottakerne.
Bestemmelsene i nr. 1, 2 og 3 får tilsvarende anvendelse på EIT-stiftelsen.
Artikkel 23
Vedtekter
EITs vedtekter, som er beskrevet i vedlegget, vedtas.
Artikkel 24
Ikrafttredelse
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Strasbourg, 11. mars 2008.
For Europaparlamentet | For Rådet |
H.-G. PÖTTERING | J. LENARÈIÈ |
President | Formann |
Vedlegg
Vedtekter for Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi
Artikkel 1
Styrets sammensetning
Styret skal bestå av både utnevnte medlemmer, som skaper balanse mellom de som har erfaring fra næringslivet, høyere utdanning og forskning (heretter kalt utnevnte medlemmer), og medlemmer som er valgt av eller blant personale som jobber innenfor høyere utdanning, forskning og innovasjon, eller som har tekniske eller administrative oppgaver, og studenter og doktorander, ved Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi (EIT) og kunnskaps- og innovasjonsnettverkene (KI-nettverkene) (heretter kalt representative medlemmer).
I en overgangsperiode skal det første styret bestå av bare utnevnte medlemmer inntil det kan avholdes valg av representative medlemmer etter at det første KI-nettverket er opprettet.
Det skal være 18 utnevnte medlemmer. De skal ha en mandatperiode på seks år, som ikke kan forlenges. De skal utnevnes av Kommisjonen etter en framgangsmåte med innsynsmulighet. Kommisjonen skal underrette Europaparlamentet og Rådet om utvelgingen og den endelige utnevnelsen av disse styremedlemmene.
De utnevnte medlemmene av det første styret skal utnevnes på grunnlag av en liste over mulige kandidater foreslått av en adhocinnstillingskomité, som skal bestå av fire uavhengige sakkyndige på høyt nivå som er utnevnt av Kommisjonen. Deretter skal de utnevnte medlemmene utnevnes på grunnlag av en liste over mulige kandidater som styret har foreslått.
Kommisjonen skal ta hensyn til balansen mellom erfaring fra høyere utdanning, forskning, innovasjon og næringsliv samt til kjønnsfordeling og en vurdering av miljøene for høyere utdanning, forskning og innovasjon i hele EU.
En tredel av de utnevnte medlemmene skal erstattes hvert annet år. Et utnevnt medlem som har vært medlem i mindre enn fire år, skal kunne utnevnes på nytt, idet den samlede mandatperioden på høyst seks år ikke skal overskrides.
I en overgangsperiode skal 12 utnevnte medlemmer av det første styret velges ved loddtrekning for en mandatperiode på fire år. Etter disse innledende fire årene skal seks av de 12 nyutnevnte medlemmene velges ved loddtrekning for en mandatperiode på fire år. Styrelederen skal ikke omfattes av denne overgangsprosessen.
Det skal være fire representative medlemmer. De skal ha en mandatperiode på tre år, som kan forlenges én gang. Deres mandatperiode skal opphøre hvis de forlater EIT eller et KI-nettverk. De skal for resten av mandatperioden erstattes gjennom den samme valgprosessen.
Vilkårene og reglene for valg og erstatning av de representative medlemmene skal godkjennes av styret på grunnlag av et forslag fra direktøren, før det første KI-nettverket innleder sin virksomhet. Denne ordningen skal sikre at mangfoldet er tilstrekkelig representert, og skal ta hensyn til EITs og KI-nettverkenes utvikling.
Dersom et medlem av styret ikke kan fullføre sin mandatperiode, skal en erstatter utnevnes eller velges til å fullføre mandatperioden, etter den samme framgangsmåten som gjaldt for vedkommende som ikke kunne fullføre den aktuelle mandatperioden.
Artikkel 2
Styrets ansvar
Styremedlemmene skal ivareta EITs interesser ved å fremme instituttets mål og oppgaver, identitet og sammenheng på en selvstendig måte.
Styret skal særlig
fastsette EITs strategi, slik den framgår av det strategiske innovasjonsprogrammet (SIP), det løpende, treårige arbeidsprogrammet, budsjettet, årsregnskapet og årsbalansen samt instituttets årlige virksomhetsrapport på grunnlag av et forslag fra direktøren,
angi de prioriterte områdene der det skal opprettes KI-nettverk,
bidra til utarbeidingen av SIP,
utarbeide detaljerte spesifikasjoner og vilkår for EITs drift innenfor rammen av SIP, herunder kriterier og framgangsmåter for finansiering, overvåking og vurdering av KI-nettverkenes virksomhet,
velge ut og utpeke et partnerskap som et KI-nettverk, eller eventuelt tilbakekalle utpekingen,
sikre løpende vurdering av KI-nettverkenes virksomhet,
vedta sin egen forretningsorden, herunder framgangsmåten for utvelging av KI-nettverk, styringskomiteens forretningsorden samt EITs særskilte finansreglement,
med Kommisjonens samtykke fastsette passende honorarer for medlemmene av styret og styringskomiteen, der referansegrunnlaget for disse honorarene skal være lignende honorarer i medlemsstatene,
vedta en framgangsmåte for utvelging av styringskomiteen og direktøren,
utnevne og eventuelt avsette direktøren, samt utøve disiplinærmyndighet overfor ham/henne,
utnevne regnskapsføreren, medlemmene av styringskomiteen og medlemmene av internrevisjonsfunksjonen,
om nødvendig opprette rådgivende grupper, eventuelt for et fastsatt tidsrom,
fremme EIT på verdensplan, for å gjøre det mer attraktivt og til et organ i verdensklasse som representerer fremragende fagkunnskap innenfor høyere utdanning, forskning og innovasjon,
vedta atferdsregler for interessekonflikter,
fastsette prinsipper og retningslinjer for forvaltningen av immaterialretten,
opprette en internrevisjonsfunksjon i samsvar med kommisjonsforordning (EF, Euratom) nr. 2343/2002,
ha myndighet til å opprette en stiftelse (heretter kalt EIT-stiftelsen) med det særskilte mål å fremme og støtte EITs virksomhet,
sikre komplementaritet og synergi mellom EITs virksomhet og andre fellesskapsprogrammer,
treffe beslutning om EITs språkordning, der det tas hensyn til gjeldende prinsipper om flerspråklighet og de praktiske kravene for virksomheten.
Styret kan delegere særskilte oppgaver til styringskomiteen.
Styret skal velge en styreleder blant de utnevnte medlemmene. Styrelederens mandatperiode skal være tre år, og kan forlenges én gang.
Artikkel 3
Styrets arbeid
Med forbehold om nr. 2 skal styret treffe beslutninger med simpelt flertall blant alle medlemmene.
Beslutningene nevnt i artikkel 2 nr. 2 bokstav a), b), c), d), i) og s) samt nr. 4 skal imidlertid kreve et flertall på to tredeler av medlemmene.
De representative medlemmene kan ikke stemme om beslutningene i artikkel 2 nr. 2 bokstav e), g), i), j), k), q) eller s).
Styret skal ha ordinære møter minst tre ganger i året samt ekstraordinære møter når lederen innkaller til det, eller etter anmodning fra minst en tredel av medlemmene.
Artikkel 4
Styringskomiteen
Styringskomiteen skal bestå av fem personer, herunder styrelederen, som også skal være leder for styringskomiteen.
De fire medlemmene utover styrelederen skal velges av styret blant styrets utnevnte medlemmer.
Styringskomiteen skal ha regelmessige møter etter innkalling fra styrelederen eller etter anmodning fra direktøren.
Styringskomiteen skal treffe beslutninger med simpelt flertall blant alle medlemmene.
Styringskomiteen skal
forberede styremøtene,
føre tilsyn med gjennomføringen av SIP og det løpende, treårige arbeidsprogrammet,
føre tilsyn med utvelgingen av KI-nettverk,
treffe alle beslutninger den er blitt delegert av styret.
Artikkel 5
Direktøren
Direktøren skal være en sakkyndig person som nyter stor anerkjennelse på de områdene EIT utøver virksomhet. Direktøren skal utnevnes av styret for en mandatperiode på fire år. Styret kan forelenge mandatperioden med fire år én gang når det anser at dette ivaretar EITs interesser på best måte.
Direktøren skal ha ansvaret for den daglige forvaltningen av EIT og skal være EITs lovlige stedfortreder. Direktøren skal være ansvarlig overfor styret, og skal løpende rapportere om utviklingen i EITs virksomhet.
Direktøren skal særlig
støtte styret og styringskomiteen i deres arbeid og sørge for sekretariatet til møtene deres,
utarbeide et utkast til SIP, det løpende, treårige arbeidsprogrammet samt årsrapporten og årsbalansen, som skal framlegges for styret via styringskomiteen,
forvalte utvelgingen til KI-nettverk og sørge for at de ulike stadiene i utvelgingen gjennomføres på en åpen og objektiv måte,
tilrettelegge og lede EITs virksomhet,
sikre gjennomføringen av effektive framgangsmåter for overvåking og vurdering i forbindelse med EITs resultater, i samsvar med artikkel 16 i forordningen,
være ansvarlig for administrative og økonomiske spørsmål, herunder gjennomføringen av EITs budsjett. I den forbindelse skal direktøren ta behørig hensyn til rådene fra internrevisjonsfunksjonen,
ha ansvar for alle personalsaker,
framlegge utkastet til årsregnskap og årsbalanse for internrevisjonsfunksjonen og deretter for styret via styringskomiteen,
sørge for at EITs forpliktelser i henhold til de kontrakter og avtaler det inngår, oppfylles,
sørge for at styringskomiteen og styret får alle de opplysninger de trenger for å kunne utføre sine oppgaver.
Artikkel 6
Forberedelse til opprettelse av støttestrukturen
I en overgangsperiode skal Kommisjonen yte nødvendig støtte til opprettelsen av EITs struktur. Fram til de første utnevnte medlemmene av styret er utnevnt, skal en tjenestemann utnevnt av Kommisjonen være EITs lovlige stedfortreder og ha ansvaret for personalsaker samt administrative og økonomiske spørsmål, herunder gjennomføringen av EITs budsjett. Deretter skal styret etter en åpen framgangsmåte utpeke en person som skal utføre disse oppgavene, eller forlenge mandatperioden til tjenestemannen som Kommisjonen har utnevnt, inntil direktøren innleder sitt arbeid etter at han eller hun er utnevnt av styret i samsvar med artikkel 5. Styret skal umiddelbart iverksette utvelgingen av EITs direktør.
Artikkel 7
EITs personale
EITs personale skal bestå av personale som er ansatt på tidsbegrensede kontrakter direkte av EIT. Ansettelsesvilkårene for de øvrige ansatte i De europeiske fellesskap får anvendelse på direktøren og EITs personale.
Sakkyndige kan midlertidig overflyttes til EIT fra deltakende stater eller andre arbeidsgivere.
Styret skal vedta bestemmelser slik at overflyttede sakkyndige fra deltakende stater eller andre arbeidsgivere kan jobbe for EIT, og skal fastsette deres rettigheter og ansvar.
EIT skal med hensyn til sitt personale utøve den myndighet som er tildelt myndigheten som har fullmakt til å inngå ansettelsesavtaler.
En ansatt kan pålegges å erstatte, helt eller delvis, den skade som EIT er påført som følge av alvorlig tjenestefeil av ham eller henne i løpet av eller i forbindelse med utøvelsen av hans eller hennes oppgaver.
Artikkel 8
Prinsipper for vurdering og overvåking av KI-nettverkene
EIT skal tilrettelegge forløpende overvåking og regelmessig, uavhengig vurdering av de enkelte KI-nettverkenes resultater. Denne vurderingen skal bygge på god forvaltningspraksis og resultatrettede parametrer og unngå overflødige formaliteter.
Artikkel 9
Varighet, fortsettelse og avvikling av et KI-nettverk
Med forbehold om resultatene av den regelmessige vurderingen og særtrekkene ved enkelte områder skal et KI-nettverk normalt ha en tidsramme på sju til femten år.
Styret kan beslutte å forlenge et KI-nettverks virksomhet utover det opprinnelig fastsatte tidsrommet, dersom dette er den mest hensiktsmessige måten å oppnå EITs mål på.
Dersom vurderingen av et KI-nettverk viser utilstrekkelige resultater, skal styret treffe de tiltak som er nødvendige, herunder reduksjon, endring eller bortfall av økonomisk støtte eller oppsigelse av avtalen.
Artikkel 10
Avvikling av EIT
Dersom EIT avvikles, skal Kommisjonen overvåke avviklingen i samsvar med gjeldende lovgivning. Avtalene med KI-nettverkene og rettsakten om opprettelsen av EIT-stiftelsen skal inneholde egnede bestemmelser om en slik situasjon.
Fotnoter
EUT C 161 av 13.7.2007, s. 28.
EUT C 146 av 30.6.2007, s. 27.
Europaparlamentsuttalelse av 26. september 2007 (ennå ikke offentliggjort i EUT), Rådets felles holdning av 21. januar 2008 (EUT C 52 E av 26.2.2008, s. 7) og Europaparlamentets holdning av 11. mars 2008 (ennå ikke offentliggjort i EUT).
EUT L 255 av 30.09.2005, s. 22. Direktivet sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1430/2007 (EUT L 320 av 06.12.2007, s. 3).
EFT L 248 av 16.9.2002, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1525/2007 (EUT L 343 av 27.12.2007, s. 9).
EUT C 139 av 14.6.2006, s. 1. Den tverrinstitusjonelle avtale endret ved europaparlaments- og rådsbeslutning 2008/29/EF (EUT L 6 av 10.1.2008, s. 7).
EFT L 357 av 31.12.2002, s. 72.
EUT L 391 av 30.12.2006, s. 1.
EFT L 8 av 12.1.2001, s. 1.
EFT L 145 av 31.5.2001, s. 43.
EFT 17 av 6.10.1958, s. 385/58. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1791/2006 (EUT L 363 av 20.12.2006, s. 1).
EFT L 314 av 7.12.1994, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1645/2003 (EUT L 245 av 29.9.2003, s. 13).
EFT L 136 av 31.5.1999, s. 1.
EFT L 136 av 31.5.1999, s. 15.