6 Vurdering

I kraft av EØS-avtalen deltar Norge fullt ut i EUs rammeprogrammer for forskning, utdanning og innovasjon og kan vise til gode resultater fra dette samarbeidet. Internasjonalt samarbeid er av grunnleggende betydning for å sikre kvalitet innen alle sider av kunnskapstriangelet gjennom tilgang til ny kunnskap og kompetanse som skapes i internasjonale nettverk. Internasjonalisering er følgelig en av hovedprioriteringene i norsk utdannings-, forsknings- og innovasjonspolitikk. Internasjonalt samarbeid er ikke minst viktig på områder som energi og klima. Dette er sentrale satsingsområder i norsk politikk, og tegner til å bli sentrale områder for de første samarbeidsnettverkene under EIT.

EIT skal skape synergi mellom innovasjonsaktiviteter i Europa, og gi mer tyngde i den samlede innovasjonsinnsatsen. EIT vil i tillegg kunne inspirere til endring og ny utvikling i eksisterende institusjoner innenfor utdanning og forskning, også i Norge. Norge har fagmiljøer som kan bidra inn i og høste resultater fra dette samarbeidet. Det antas at mange av EIT-nettverkene vil utdype og komplettere eksisterende nettverk som er bygget opp gjennom de store EU-programmene, hvor også Norge deltar. NTNU, SINTEF og Universitetet i Bergen deltar dessuten allerede i et felleseuropeisk pilotprosjekt hvor formålet er å teste ut nye former for nettverkssamarbeid med relevans for EIT.

EIT skal bidra til å fylle innovasjonsgapet ved å forene aktører fra akademia, næringsliv og utdanning i et samarbeid om å løse felles utfordringer på sentrale områder. Norge har både faglig kompetanse å bidra med og gevinster å hente i et slikt samarbeid. Det har vært gjennomført konsultasjoner med norske fagmiljøer siden forslaget om EIT ble lagt fram, og Norges forskningsråd og Universitets- og høgskolerådet er blant de som er positive til norsk deltakelse i EIT.