1 Innledning
Europaparlamentet og EUs Råd vedtok 15. mars 2006 en forordning (EF) nr. 562/2006 om innføring av fellesskapsregler som regulerer bevegelsen av personer over grenser (Schengen-grenseregler), heretter forkortet grenseforordningen. EUs regelverk for kontroll av ytre grenser er en del av Schengen-regelverket. Forordningen skal gjelde for alle stater som deltar i Schengen-samarbeidet. I et felles reisefrihetsområde uten grensekontroll på de indre grenser, er det av avgjørende betydning at det opprettholdes en forsvarlig grensekontroll på de ytre grenser basert på felles standarder. Schengen-avtalen knytter Norge til et samarbeid om gjennomføring, anvendelse og videreutvikling av Schengen-regelverket.
Forordningen er i all hovedsak en kodifisering og videreutvikling av gjeldende Schengen-regelverk om grensekontroll. Det følger av grenseforordningens artikkel 40 at den skal tre i kraft i EU 13. oktober 2006.
Som følge av at Amsterdam-traktaten har innlemmet Schengen-regelverket i EU-samarbeidet, arbeider Kommisjonen løpende med forslag til nye EU-rettsakter som skal erstatte det opprinnelige Schengen-regelverket og bidra til å sikre en ensartet praktisering av bestemmelsene. Flere av rettsaktene skal vedtas av Rådet og Europaparlamentet etter den såkalte medbestemmelsesprosedyren.
Kommisjonens forslag til grenseforordning ble fremmet i 2004. Noe av bakgrunnen for forslaget var behovet for et klarere skille mellom bestemmelsene om grensekontroll, som er av rettslig karakter, og bestemmelser om den praktiske gjennomføringen av selve grensekontrollen. Bestemmelser som er rettslig forpliktende er inntatt i forordningen, mens mange av bestemmelsene vedrørende den praktiske gjennomføring av grensekontrollen er regulert i vedleggene til forordningen. I tillegg skal det utarbeides en praktisk håndbok for de nasjonale grensekontrollmyndighetene.
Det fremgår av punkt 23 i grenseforordningens innledning at forordningen er en videreutvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket i henhold til Norges Schengen-avtale. Norge har deltatt i forhandlingene om forordningen i samsvar med prosedyrene i samarbeidsavtalen. I henhold til Schengen-avtalens artikkel 8 nr. 2 bokstav a skal EUs råd underrette Norge om vedtak om nye rettsakter som innebærer en videreutvikling av Schengen-regelverket. Norge skal på selvstendig grunnlag avgjøre om innholdet av rettsakten skal godtas og innarbeides i norsk rett. Gjennomføring av forordningen krever en lovendring i utlendingsloven av 24. juni 1988 nr 64. I samsvar med Grunnloven § 26 annet ledd og avtalen om tilknytning til Schengen-regelverket artikkel 8 nr. 2 bokstav c, er det derfor tatt forbehold om Stortingets samtykke.
En uoffisiell oversettelse av forordningen til norsk er vedlagt.