1 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 562/2006 om innføring av fellesskapsregler som regulerer bevegelsen av personer over grenser (Schengen-grenseregler)
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 62 nr.1 og 2 bokstav a),
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 1 , og
ut fra følgende betraktninger:
Vedtakelse av tiltak i henhold til artikkel 62 nr. 1 i traktaten for å sikre at det ikke foretas kontroll av personer som passerer den indre grense, utgjør en del av Den europeiske unions målsetning etter traktatens artikkel 14 om opprettelse av et område uten indre grenser hvor fri bevegelighet for personer er sikret.
I samsvar med artikkel 61 i traktaten skal opprettelsen av et område der personer kan bevege seg fritt, følges opp med andre tiltak. En felles politikk for passering av de ytre grenser, jf. traktatens artikkel 62 nr. 2, er et slikt tiltak.
Innføringen av felles tiltak for persontrafikk over de indre grenser og grensekontroll på de ytre grenser bør gjenspeile Schengen-regelverket som er integrert i rammeverket til Den europeiske union, og særlig de relevante bestemmelsene i Konvensjonen om gjennomføring av Schengen-avtalen av 14. juni 1985 mellom regjeringene i Den økonomiske unionen Benelux, Forbundsrepublikken Tyskland og Republikken Frankrike om gradvis avskaffelse av kontroller på de felles grenser 2 og Felleshåndboken. 3
Når det gjelder grensekontroll på ytre grenser, er innføringen av et felles regelverk, særlig gjennom en konsolidering og videreutvikling av det gjeldende regelverket, et av de grunnleggende elementene i den felles politikk for forvaltning av de ytre grenser, slik det er definert i Kommisjonens meddelelse av 7. mai 2002 «Mot en integrert forvaltning av de ytre grenser i medlemsstatene i Den europeiske union». Denne målsetningen inngår i «Planen for forvaltning av de ytre grenser i medlemsstatene i Den europeiske union», godkjent av Rådet 13. juni 2002 og stadfestet av Det europeiske råd i Sevilla 21. og 22. juni 2002 og av Det europeiske råd i Thessaloniki 19. og 20. juni 2003.
Utformingen av felles regler for persontrafikk over grensene setter ikke spørsmålstegn ved eller berører ikke retten til fri bevegelighet for unionsborgere og deres familiemedlemmer samt statsborgere av tredjeland og deres familiemedlemmer som i henhold til avtaler mellom Fellesskapet og dets medlemsstater på den ene side og slike tredjeland på den annen side, nyter den samme rett til fri bevegelighet som unionsborgerne.
Grensekontroll tjener ikke bare interessene til medlemsstater med ytre grenser der det utføres slik kontroll, men alle medlemsstatene som har avskaffet kontrollen på de indre grensene. Grensekontroll bør bidra til å bekjempe ulovlig innvandring og menneskehandel samt forhindre enhver trussel mot medlemsstatenes indre sikkerhet, offentlige orden, folkehelse og internasjonale forbindelser.
Inn- og utreisekontroller bør utføres på en slik måte at den menneskelige verdighet respekteres fullt ut. Grensekontroll bør utføres profesjonelt og med respekt og bør stå i rimelig forhold til målene som en søker å nå.
Grensekontroll omfatter ikke bare inn- og utreisekontroll av personer på grenseovergangsstedene og overvåking mellom disse grenseovergangsstedene, men også vurdering av eventuell risiko for indre sikkerhet og av trusler som kan berøre sikkerheten på de ytre grensene. Det er derfor nødvendig å fastlegge vilkårene, kriteriene og nærmere regler for inn- og utreisekontroll på grenseovergangsstedene og overvåking.
For å unngå urimelig lang ventetid på grenseovergangsstedene bør det åpnes for muligheten til å lempe på kontrollen på de ytre grensene dersom det oppstår ekstraordinære og uforutsette omstendigheter. Systematisk stempling av tredjelandsstatsborgeres dokumenter vil fortsatt være obligatorisk når det foretas lempning i kontrollen. Stempling gjør det mulig å fastslå med sikkerhet når og hvor grensepassering har funnet sted, uten å fastslå i alle tilfeller at alle de kontroller av reisedokumenter som kreves er blitt utført.
For å minske ventetiden for personer som omfattes av fellesskapsretten om fri bevegelighet, bør det, når forholdene tillater det, anlegges separate filer på grenseovergangsstedene, som skiltes på samme måte i alle medlemsstater. Det bør anlegges separate filer i internasjonale lufthavner. Når en finner det hensiktsmessig og dersom lokale forhold tillater det, bør medlemsstatene vurdere å anlegge separate filer på sine sjø- og landgrenseovergangssteder.
Medlemsstatene bør sikre at kontrollrutinene på de ytre grensene ikke utgjør en vesentlig hindring for handel og for sosialt og kulturelt samkvem. De bør med henblikk på dette sette inn tilstrekkelig personell og ressurser.
Medlemsstatene skal utpeke den nasjonale tjeneste eller de nasjonale tjenester som skal ha ansvaret for grensekontroll i samsvar med deres nasjonale lovgivning. Dersom mer enn én tjeneste har ansvaret i én og samme medlemsstat, bør det være et tett og kontinuerlig samarbeid mellom dem.
Operativt samarbeid og bistand mellom medlemsstatene når det gjelder grensekontroll skal forvaltes og samordnes av Det europeiske byrå for forvaltning av det operative samarbeidet på de ytre grensene til medlemsstatene i Den europeiske union opprettet ved forordning (EF) nr. 2007/2004. 4
Denne forordning har ingen virkning for kontroller som utføres under vanlig politimyndighet eller de sikkerhetskontroller av personer, som er lik den kontroll som foretas i forbindelse med innenriksflygninger, og heller ikke for de mulighetene medlemsstatene har til å utføre ekstraordinær kontroll av bagasje i samsvar med rådsforordning (EØF) nr 3925/91 av 19. desember 1991 om avskaffelse av kontroll og formaliteter som gjelder for håndbagasje og innsjekket bagasje tilhørende personer som foretar en flygning innenfor Fellesskapet, samt for bagasje tilhørende personer som foretar en overfart sjøveien innenfor Fellesskapet 5 eller nasjonal lovgivning om plikt til å bære reisedokumenter eller identitetspapirer eller kravet om at personer skal underrette myndighetene om sin tilstedeværelse på territoriet til vedkommende medlemsstat.
Medlemsstatenes bør også ha mulighet til å gjeninnføre midlertidig grensekontroll på de indre grenser hvis det foreligger en alvorlig trussel mot deres offentlige orden eller indre sikkerhet. Det bør fastsettes vilkår og prosedyrer om dette for å sikre at ethvert slikt tiltak kun anvendes i unntakstilfeller og at forholdsmessighetsprinsippet overholdes. Den midlertidige gjeninnførte grensekontrollens omfang og varighet bør begrenses til det som er stengt nødvendig for å møte trusselen.
I et område med fri bevegelighet for personer bør det forsatt bare unntaksvis gjeninnføres grensekontroll på de indre grenser. Det bør ikke utføres grensekontroll eller pålegges formaliteter bare fordi en slik grense passeres.
Det bør innføres en prosedyre som gir Kommisjonen mulighet til å tilpasse enkelte detaljerte praktiske regler for grensekontroll. I slike tilfeller bør de tiltak som er nødvendige for å gjennomføre denne forordning treffes i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av prosedyrene for ut¿velsen av den gjennomf¿ringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen. 6
Det bør videre utformes en prosedyre som gir medlemsstatene mulighet til å underrette Kommisjonen om endringer i andre detaljerte praktiske regler for grensekontroll.
Da målene for denne forordning, nemlig innføring av regler for persontrafikk over grensene, ikke i tilstrekkelig grad kan oppfylles av medlemslandene og derfor bedre kan oppfylles på fellesskapsnivå, kan Fellesskapet vedta tiltak, i samsvar med nærhetsprinsippet fastsatt i artikkel 5 i traktaten. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, fastsatt i nevnte artikkel, går denne forordning ikke utover det som er nødvendig for å nå dette målet.
Denne forordning overholder de grunnleggende rettigheter og prinsippene som er anerkjent særlig i Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter. Forordningen gjennomføres i tråd med medlemsstatenes forpliktelser om internasjonal beskyttelse og «non–refoulement».
Som unntak fra artikkel 299 i traktaten, får denne forordning bare anvendelse på Frankrikes og Nederlands territorier i Europa. Forordningen gjelder ikke særlige ordninger i Ceuta og Melilla, fastsatt i Kongeriket Spanias tiltredelsesavtale til Konvensjonen om gjennomføring av Schengen-avtalen av 14. juni 1985. 7
I samsvar med artikkel 1 og 2 i protokollen om Danmarks stilling som er vedlegg til traktaten om Den europeiske union og traktaten om Det europeiske fellesskap, deltar Danmark ikke i vedtakelsen av denne forordning og er ikke bundet av den, og forordningen får ikke anvendelse i Danmark. Ettersom denne forordning bygger videre på Schengen-regelverket i henhold til bestemmelsene i avdeling IV, del tre, av traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, bør Danmark, i samsvar med artikkel 5 i nevnte protokoll, innen seks måneder etter den dato denne forordning ble vedtatt, beslutte om de vil gjennomføre denne forordning i sin nasjonale lovgivning eller ikke.
For Islands og Norges vedkommende utgjør denne forordning en videreutvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket i henhold til avtalen inngått mellom Rådet for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om de sistnevnte statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket 8 på området nevnt i artikkel 1 bokstav A i rådsbeslutning 1999/437/EF av 17. mai 1999 9 om visse gjennomføringsbestemmelser av nevnte avtale.
Det må utarbeides en ordning som gir representanter for Island og Norge mulighet til å delta i arbeidet i komiteene som bistår Kommisjonen i utøvelsen av dens gjennomføringsmyndighet. En slik ordning er omhandlet i brevvekslingen mellom Rådet for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om komiteer som bistår Kommisjonen i utøvelsen av dens utøvende myndighet 10 , som følger som vedlegg til ovennevnte avtale.
For Sveits vedkommende utgjør denne forordning en videreutvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket i henhold til avtalen inngått mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om Det sveitsiske edsforbunds tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket, på området nevnt i artikkel 1 bokstav A i rådsbeslutning 1999/437/EF sammenholdt med artikkel 4 nr. 1 i rådsbeslutning 2004/849/EF 11 og 2004/861/EF 12 .
Det må utarbeides en ordning som gir representanter for Sveits mulighet til å delta i arbeidet i komiteene som bistår Kommisjonen i utøvelsen av dens gjennomføringsmyndighet. En slik ordning er omhandlet i brevvekslingen mellom Fellesskapet og Sveits, som følger som vedlegg til den ovennevnte avtale.
Denne forordning utgjør en videreutvikling av Schengen-regelverket som Det forente kongeriket ikke deltar i, i samsvar med rådsbeslutning 2000/365/EF av 29. mai 2000 om anmodningen fra Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland om å delta i enkelte bestemmelser i Schengen-regelverket. 13 Det forente kongeriket deltar derfor ikke i vedtakelsen av denne forordning og er ikke bundet av den, og forordningen får ikke anvendelse i Det forente kongeriket.
Denne forordning utgjør en videreutvikling av Schengen-regelverket som Irland ikke deltar i, i samsvar med rådsbeslutning 2002/192/EF av 28. februar 2002 om Irlands anmodning om å delta i enkelte bestemmelser i Schengen-regelverket. 14 Irland deltar derfor ikke i vedtakelsen av denne forordning og er ikke bundet av den og forordningen får ikke anvendelse i Irland.
Forordningens artikkel 1, første punktum, artikkel 5 nr. 4 bokstav a), avdeling III og de bestemmelser i avdeling II og tilhørende vedlegg som viser til Schengen-informasjonssystemet (SIS) utgjør bestemmelser som bygger på Schengen-regelverket eller som på annen måte har tilknytning til det i henhold til artikkel 3 nr. 2 i tiltredelsesakten av 2003.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Avdeling I
Alminnelige bestemmelser
Artikkel 1
Saksområde og prinsipper
Denne forordning fastsetter at det ikke skal foretas grensekontroll av personer som passerer de indre grenser mellom medlemsstatene i Den europeiske union.
Den fastsetter regler for grensekontroll av personer som passerer de ytre grenser i medlemsstatene i Den europeiske union.
Artikkel 2
Definisjoner
I denne forordning skal følgende definisjoner gjelde:
«Indre grenser»:
medlemsstatenes felles grenser på land, herunder grenser langs elver og innsjøer,
medlemsstatenes lufthavner for interne flygninger,
medlemsstatenes sjøhavner, havner ved innenlands vannveier (elver og innsjøer) for regelmessige fergeforbindelser,
«ytre grenser»: medlemsstatenes landgrenser, herunder grenser ved innenlands vannveier (elver og innsjøer), sjøgrenser samt lufthavner, sjøhavner og havner ved innenlands vannveier (elver og innsjøer), såfremt de ikke er indre grenser,
«intern flygning»: flygning utelukkende til eller fra medlemsstatenes territorier uten mellomlanding på et tredjelands territorium,
«regelmessig fergeforbindelse»: fergeforbindelse mellom de samme to eller flere havner på medlemsstatenes territorium, uten anløp i havner utenfor medlemsstatenes territorium og som innebærer transport av passasjerer og kjøretøyer etter en offentliggjort ruteplan,
«personer som omfattes av fellesskapsretten om fri bevegelighet»:
unionsborgere etter traktatens artikkel 17 nr. 1 og tredjelandsstatsborgere som er familiemedlemmer av en unionsborger som utøver sin rett til fri bevegelighet i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/38/EF av 29. april 2004 om unionsborgeres og deres familiemedlemmers rett til fritt å kunne bevege seg og bosette seg innenfor medlemsstatenes territorium og som omfattes av nevnte direktiv 15 ,
tredjelandsstatsborgere og deres familiemedlemmer, uansett nasjonalitet, som i henhold til avtaler inngått mellom Fellesskapet og dets medlemsstater, på den ene siden, og tredjeland, på den annen side, omfattes av retten til fri bevegelighet på lik linje med unionsborgere,
«tredjelandsborger»: enhver person som ikke er unionsborger i henhold til traktatens artikkel 17 nr.1, og som ikke omfattes av nr. 5 i denne artikkel,
«personer som er innmeldt med henblikk på ikke å tillate innreise»: tredjelandsstatsborgere som er innmeldt i i Schengen-informasjonssystemet («SIS») i samsvar med og for formålet fastsatt i artikkel 96 i Schengen-konvensjonen,
«grenseovergangssted»: ethvert grensepasseringssted som er godkjent av vedkommende myndigheter for passering av de ytre grenser,
«grensekontroll»: den aktivitet som utføres på en grense, i samsvar med og for formålene i denne forordning, utelukkende som følge av en intensjon om å passere eller faktisk passering av grensen, uten andre hensyn, og som består av inn- og utreisekontroll og grenseovervåking,
«inn- og utreisekontroll» : kontroll utført på grenseovergangsstedene for å sikre at personer har lov til å reise inn eller ut av medlemsstatenes territorium, og at transportmidler og gjenstander de bringer med seg, kan føres inn eller ut.
«grenseovervåking»: overvåking av grensene på strekningene mellom de godkjente grenseovergangsstedene og overvåking av grenseovergangsstedene utenom normale åpningstider, med henblikk på å hindre at personer unndrar seg inn- og utreisekontroll,
«ekstrakontroll» («second line check»): en ytterligere kontroll som kan foretas på et sted spesielt beregnet på dette, i en viss avstand fra det stedet hvor den alminnelige inn- og uteisekontrollen finner sted (first line),
«grensevakt»: en offentlig tjenestemann som er utpekt i samsvar med nasjonal rett til å tjenestegjøre på et grenseovergangssted eller langs grensen eller i umiddelbar nærhet av grensen, og som i samsvar med denne forordning og nasjonal rett utfører grensekontrolloppgaver,
«transportør»: enhver fysisk eller juridisk person som utfører yrkesmessig transport av personer,
«oppholdstillatelse»:
alle oppholdstillatelser som utstedes av medlemsstatene etter et felles format i henhold til rådsforordning (EF) nr. 1030/2002 av 13. juni 2002 som fastsetter et felles format for oppholdstillatelse for tredjelandsstatsborgere 16 ,
alle andre dokumenter som utstedes av en medlemsstat til tredjelandsstatsborgere og som gir dem rett til å oppholde seg eller returadgang til sitt territorium, med unntak av midlertidige tillatelser som utstedes mens den første søknaden om oppholdstillatelse, i henhold til bokstav a), eller en asylsøknad behandles,
«cruiseskip»: et skip som følger en bestemt rute etter et på forhånd fastlagt program med turistaktiviteter i de forskjellige havnene, og som vanligvis verken tar om bord eller setter i land passasjerer under reisen,
«lystfartøy»: fartøy brukt til sportslig aktivitet eller turistformål,
«kystfiske»: fiske som drives med fartøyer som daglig eller innen 36 timer vender tilbake til en havn på en medlemsstats territorium uten å anløpe en havn i et tredjeland,
«trussel mot folkehelsen»: enhver sykdom som potensielt kan utvikle seg til en epidemi som definert i Det internasjonale helsereglementet i Verdens helseorganisasjon og andre infeksjonssykdommer eller smittsomme parasittsykdommer hvis de er gjenstand for beskyttende tiltak overfor medlemsstatenes statsborgere.
Artikkel 3
Anvendelsesområde
Denne forordning får anvendelse på alle personer som passerer medlemsstatenes indre eller ytre grenser, med forbehold for:
de rettigheter som personer fra Fellesskapet har med hensyn til fri bevegelighet,
de rettigheter flyktninger og personer som søker om internasjonal beskyttelse har, særlig med hensyn til prinsippet om «non-refoulement».
Avdeling II
Ytre grenser
Kapittel I
Passering av de ytre grenser og innreisevilkår
Artikkel 4
Passering av ytre grenser
Passering av de ytre grenser kan bare skje på grenseovergangssteder og til de fastsatte åpningstider. Åpningstidene skal tydelig angis på grenseovergangssteder som ikke er åpne hele døgnet.
Medlemsstatene skal meddele Kommisjonen listen over sine grenseovergangssteder i samsvar med artikkel 34.
Uten hensyn til nr. 1, kan det gjøres unntak fra kravet om at de ytre grensene bare kan passeres på grenseovergangssteder og innenfor de fastsatte åpningstidene:
for lystfartøyer og kystfiskefartøyer,
for sjømenn som går i land for å oppholde seg i havnen der skipet anløper eller i tilgrensende kommuner,
for personer eller grupper av personer dersom det foreligger spesielle behov, forutsatt at de er i besittelse av de tillatelsene som er nødvendige etter nasjonal lovgivning og at det ikke er i strid med hensynet til medlemsstatenes offentlige orden og indre sikkerhet,
for personer eller grupper av personer dersom en uforutsett nødsituasjon oppstår.
Medlemsstatene skal, uten at det berører unntakene i nr. 2 eller deres forpliktelser med hensyn til internasjonale beskyttelse, innføre sanksjoner i samsvar med sin nasjonale lovgivning for ulovlig passering av de ytre grenser utenom grenseovergangsstedene eller de fastsatte åpningstider. Slike sanksjoner skal være effektive, forholdsmessige og ha avskrekkende virkning.
Artikkel 5
Innreisevilkår for tredjelandsstatsborgere
For opphold inntil tre måneder i løpet av en seks-måneders periode skal tredjelandsstatsborgere oppfylle følgende innreisevilkår:
de skal være i besittelse av et gyldig reisedokument eller dokumenter som tillater grensepassering,
de skal være i besittelse av gyldig visum, dersom det kreves i henhold til rådsforordning (EF) nr. 539/2001 av 15. mars 2001 som gir en liste over tredjeland hvis statsborgere må være i besittelse av visum når de passerer de ytre grenser og hvis statsborgere er unntatt fra dette kravet 17 , bortsett fra hvis de har en gyldig oppholdstillatelse,
de skal kunne legge fram bevis for det planlagte oppholdets formål og vilkår og ha tilstrekkelige midler til sitt livsopphold, både under oppholdet og til tilbakereise til sitt hjemland eller til transitt til et tredjeland der de er sikret rett til innreise, eller kunne erverve slike midler på lovlig måte,
de må ikke være innmeldt i SIS med henblikk på nekting av innreise,
de må ikke anses som en trussel for noen av medlemsstatenes offentlige orden, indre sikkerhet, folkehelse eller deres internasjonale forbindelser, særlig hvis det ikke foreligger noen melding i medlemsstatenes nasjonale dataregistre med henblikk på nekting av innreise på samme grunnlag.
Vedlegg I gir en ikke uttømmende liste over dokumentasjon som grensevakten kan kreve framlagt av en tredjelandsstatsborger for å kontrollere at vilkårene i nr. 1 bokstav c) er oppfylt.
Midlene til livsopphold skal vurderes i forhold til oppholdets varighet og formål ut fra gjennomsnittsprisene for billig kost og losji i vedkommende medlemsstat(er), multiplisert med det antall dager oppholdet varer.
Veiledende beløp fastsatt av medlemsstatene skal meddeles Kommisjonen i samsvar med artikkel 34.
Vurderingen av om midlene til livsopphold er tilstrekkelige, kan foretas på grunnlag av kontanter, reisesjekker, kredittkort i tredjelandsstatsborgerens besittelse. Garantierklæringer, hvis nasjonal lovgivning har bestemmelser om slike erklæringer, og garantibrev fra vertskap definert i nasjonal lovgivning, når en tredjelandsstatsborger oppholder seg hos en vert, kan også tjene som bevis på tilstrekkelig livsopphold.
Som unntak fra nr. 1:
skal tredjelandsstatsborgere som ikke oppfyller samtlige av vilkårene fastsatt i nr. 1, men som er i besittelse av en oppholdstillatelse eller et returvisum utstedt av en medlemsstat, eller om nødvendig begge dokumenter, gis tillatelse til innreise på de øvrige medlemsstaters territorium med henblikk på transitt, slik at vedkommende kan nå fram til den medlemsstat som har utstedt oppholdstillatelsen eller returvisumet, med mindre vedkommendes navn er oppført på den nasjonale listen over meldinger i den medlemsstaten hvis ytre grenser vedkommende ønsker å passere, og meldingen omfatter en instruks om å nekte innreise eller transitt,
kan tredjelandsstatsborgere som oppfyller vilkårene fastsatt i nr. 1, unntatt bokstav b) og som møter opp på grensen, få tillatelse til innreise på medlemsstatenes territorium dersom det utstedes et visum på grensen i samsvar med rådsforordning (EF) nr. 415/2003 av 27. februar 2003 om utstedelse av visum på grensen, herunder utstedelse av visum til sjømenn i transitt 18 .
Det skal føres en liste over visa som utstedes på grensen.
Dersom det ikke er mulig å påføre et visum i dokumentet, skal det unntaksvis påføres et separat ark som settes inn i dokumentet. I så fall skal det benyttes et standardskjema for påføring av visum, fastsatt i rådsforordning (EF) nr. 333/2002 av 18. februar 2002 om et fellesformat for skjemaer for påføring av visum utstedt av medlemsstatene til personer med reisedokumenter som ikke anerkjennes av medlemsstaten som utferdiger skjemaet 19 .
kan tredjelandsstatsborgere som ikke oppfyller ett eller flere av vilkårene i nr. 1, få tillatelse av en medlemsstat til å reise inn på dets territorium av humanitære grunner, av nasjonale hensyn eller som følge av internasjonale forpliktelser. Hvis den berørte tredjelandsstatsborgeren er gjenstand for en melding omhandlet i nr. 1 bokstav d), skal medlemsstaten som gir vedkommende tillatelse til innreise på sitt territorium, informere de øvrige medlemsstatene om dette.
Kapittel II
Kontroll på de ytre grenser og nekting av innreise
Artikkel 6
Utføring av inn- og utreisekontroll
Når grensevaktene utfører sine plikter, skal de fullt ut respektere menneskeverdet.
Tiltak som treffes under utføring av pliktene, skal stå i rimelig forhold til målet med tiltakene.
Når grensevaktene utfører inn- og utreisekontroll, skal de ikke diskriminere personer på grunnlag av kjønn, rase eller etnisk opprinnelse, religion eller tro, funksjonshemning, alder eller seksuell legning.
Artikkel 7
Inn- og utreisekontroll av personer
Grensetrafikken over de ytre grenser kontrolleres av grensevakter. Inn- og utreisekontrollen skal gjennomføres i samsvar med dette kapittel.
Kontrollen kan også omfatte transportmidler og gjenstander som personer som passerer grensen medbringer. Dersom det foretas slike undersøkelser, får lovgivningen i vedkommende medlemsstat anvendelse.
Alle personer skal gjennomgå en minimumskontroll for å fastslå identitet på grunnlag av fremvisning av reisedokumenter. En slik minimumskontroll skal bestå av en enkel og rask kontroll, eventuelt ved hjelp av tekniske hjelpemidler og ved å søke i de relevante dataregistrene etter opplysninger som utelukkende gjelder stjålne eller på annen måte forsvunnede og ugyldiggjorte dokumenter, av gyldigheten til dokumentet som tillater den rettmessig innehaver å passere grensen og av hvorvidt det foreligger tegn på at dokumentet er forfalsket eller ettergjort.
Minimumskontrollen nevnt i første ledd skal som hovedregel anvendes på personer som omfattes av fellesskapsretten om fri bevegelighet.
Når grensevaktene utfører minimumskontroll av personer som omfattes av fellesskapsretten om fri bevegelighet, kan de imidlertid i enkelte tilfeller foreta søk i nasjonale og europeiske dataregistre for å sikre at slike personer ikke utgjør en reell, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig fare for medlemsstatenes indre sikkerhet, offentlige orden, internasjonale forbindelser eller en trussel for folkehelsen.
For personer som omfattes av fellesskapsretten om fri bevegelighet skal resultatene av slike søk ikke få virkning for deres rett til innreise på territoriet til den aktuelle medlemsstaten som fastsatt i direktiv 2004/38/EF.
Tredjelandsstatsborgere skal underkastes grundig kontroll ved innreise og utreise.
grundig innreisekontroll omfatter kontroll av innreisevilkårene fastsatt i artikkel 5 nr. 1 og eventuelt av dokumenter som gir rett til opphold eller yrkesvirksomhet. Dette innebærer en detaljert kontroll av følgende:
kontroll for å påse at tredjelandsstatsborgeren er i besittelse av et gyldig dokument som gir adgang til å passere grensen og som ikke er utløpt, og eventuelt om nødvendig visum eller oppholdstillatelse medfølger,
grundig undersøkelse av reisedokumentet for å fastslå om det finnes tegn på at dokumentet er forfalsket eller ettergjort,
kontroll av innreise- og utreisestempler i vedkommende tredjelandsstatsborgers reisedokument ved å sammenholde innreise- og utreisedatoer for å påse at personen ikke allerede har overskredet maksimumstiden for tillatt opphold på medlemsstatenes territorium,
kontroll av tredjelandsstatsborgerens avreise- og bestemmelsessted og formålet med det planlagte oppholdet, samt kontroll, om nødvendig, av tilhørende dokumentasjon,
kontroll for å sjekke om vedkommende tredjelandsstatsborger har tilstrekkelige midler til sitt livsopphold under det planlagte oppholdet, til sin tilbakereise til hjemlandet eller til transitt i et tredjeland der vedkommende er sikret rett til innreise, eller om vedkommende er i stand til å erverve slike midler på lovlig måte,
kontroll for å sjekke om vedkommende tredjelandsstatsborger og de transportmiddel og gjenstander vedkommende medbringer kan være en trussel for medlemsstatenes offentlige orden, indre sikkerhet, folkehelse og internasjonale forbindelser. Slik kontroll skal omfatte direkte søk i SIS og i nasjonale dataregistre etter data og meldinger om personer og eventuelt gjenstander og hvilke tiltak som eventuelt skal iverksettes som følge av en melding.
Grundig utreisekontroll skal omfatte:
kontroll for å sjekke om vedkommende tredjelandsstatsborger er i besittelse av et gyldig dokument for grensepassering,
kontroll for å sjekke om reisedokumentet viser tegn på forfalskning eller ettergjøring,
i den grad det er mulig, kontroll for å sjekke at vedkommende tredjelandsstatsborger ikke anses som en trussel for medlemsstatenes offentlig orden, indre sikkerhet eller internasjonale forbindelser.
I tillegg til kontrollene omhandlet i bokstav b) kan grundig utreisekontroll likeledes omfatte:
kontroll for å sjekke at vedkommende er i besittelse av gyldig visum, hvis dette kreves i henhold til forordning (EF) nr. 539/2001, unntatt hvis vedkommende har gyldig oppholdstillatelse,
kontroll for å sjekke at vedkommende ikke har overskredet maksimal tillatt oppholdstid på medlemsstatenes territorium,
søk etter meldinger om personer og gjenstander som er lagt inn i SIS og meldinger i nasjonale dataregistre.
Hvis det finnes fasiliteter og hvis vedkommende tredjelandsstatsborger ber om det, skal slik grundig kontroll gjennomføres på et privat område.
Tredjelandsstatsborgere som underkastes en grundig ekstrakontroll («second line check») skal informeres om formålet med og fremgangsmåten ved slik kontroll.
Slik informasjon skal foreligge på samtlige offisielle språk i Den europeiske union og på det eller de språkene som snakkes i det eller de landene som grenser opp til vedkommende medlemsstat, og det skal framgå at tredjelandsstatsborgeren kan be om navnet og tjenesteidentifikasjonsnummeret på grensevaktene som foretar den grundige ekstrakontrollen samt navnet på grenseovergangsstedet og grensepasseringsdatoen.
Kontroll av en person som omfattes av fellesskapsretten om fri bevegelighet, skal foretas i samsvar med direktiv 2004/38/EF.
Nærmere regler om opplysninger som skal registreres, er fastsatt i vedlegg II.
Artikkel 8
Lempning i inn- og utreisekontrollen
Inn- og utreisekontrollen på de ytre grenser kan lempes på under særlige og uforutsette omstendigheter. Det anses å foreligge særlige og uforutsette omstendigheter når utforutsette hendelser medfører så stor trafikk at ventetiden på grenseovergangsstedet blir urimelig lang og alle ressurser med hensyn til personell, utstyr og organisering er satt inn.
Når det lempes på inn- og utreisekontrollen i samsvar med nr. 1, skal innreisekontrollen i prinsippet prioriteres framfor utreisekontrollen.
Avgjørelsen om lempning i kontrollen treffes av den overordnede grensevakt på grenseovergangsstedet.
Slik lempning i kontrollen skal være midlertidig, skal tilpasses de omstendigheter som gjør den berettiget og skal iverksettes gradvis.
Selv når det foretas lempning i kontrollen, skal grensevakten stemple tredjelandsstatsborgeres reisedokumenter både ved inn- og utreise, i samsvar med artikkel 10.
Hver enkelt medlemsstat skal oversende en rapport om anvendelsen av denne artikkel til Europaparlamentet og Kommisjonen én gang i året.
Artikkel 9
Separate filer og skilting
Medlemsstatene skal anlegge separate filer, særlig på grenseovergangssteder i lufthavner, for å utføre inn- og utreisekontroll av personer, i samsvar med artikkel 7. Disse filene skal differensieres med skilt med opplysningene som angitt i vedlegg III.
Medlemsstatene kan anlegge separate filer på sine sjø- og landgrenseovergangssteder og på grensene mellom medlemsstater som ikke anvender artikkel 20 på sine felles grenser. Skilter med opplysningene angitt i vedlegg III skal benyttes dersom medlemsstatene anlegger separate filer på disse grensene.
Medlemsstatene skal sikre at slike filer er tydelig skiltet, også når reglene for bruken av de forskjellige filene suspenderes i henhold til nr. 4, for å sikre en optimal flyt i persontrafikken over grensen.
Personer som omfattes av fellesskapsretten om fri bevegelighet, har rett til å benytte filene angitt med skiltene i vedlegg III del A. De kan også benytte filene angitt med skiltene i vedlegg III del B.
Alle andre personer skal benytte filene angitt med skiltet i vedlegg III del B.
Opplysningene på skiltene omhandlet i bokstav a) og b) kan gis på det eller de språk som hver medlemsstat finner hensiktsmessig.
Ved sjø- og landgrenseovergangssteder, kan medlemsstatene skille biltrafikken i forskjellige filer for henholdsvis lette og tunge kjøretøyer og busser ved å benytte skiltene vist i vedlegg III del C.
Medlemsstatene kan variere opplysningene på disse skiltene når det er hensiktsmessig, avhengig av de lokale forhold.
Dersom det oppstår en midlertidig ubalanse i trafikkflyten på et bestemt grenseovergangssted, kan de kompetente myndigheter suspendere reglene om bruken av de ulike filene så lenge det er nødvendig for å gjenopprette balansen.
De eksisterende skiltene skal tilpasses kravene i nr. 1, 2 og 3 innen 31. mai 2009. Dersom medlemsstatene skifter ut eksisterende skilt eller setter opp nye før denne dato, skal de etterkomme det som er angitt i de nevnte numre.
Artikkel 10
Stempling av tredjelandsstatsborgeres reisedokumenter
Tredjelandsstatsborgeres reisedokumenter skal systematisk stemples ved inn- og utreise. Det skal særlig påføres et inn- eller utreisestempel på:
dokumenter forsynt med et gyldig visum som gir tredjelandsstatsborgere adgang til å passere grensen,
dokumenter som gir tredjelandsstatsborgere som på grensen har fått utstedt visum av en medlemsstat, adgang til å passere grensen,
dokumenter som gir tredjelandsstatsborgere som ikke er underlagt visumplikt, adgang til å passere grensen.
Reisedokumenter tilhørende tredjelandsstatsborgere som er familiemedlemmer av en unionsborger som omfattes av direktiv 2004/38/EF, men som ikke framviser oppholdsbevis fastsatt i artikkel 10 i nevnte direktiv, skal stemples ved inn- og utreise.
Reisedokumenter tilhørende tredjelandsstatsborgere som er familiemedlemmer av en tredjelandsstatsborger som omfattes av fellesskapsretten om fri bevegelighet, men som ikke framviser oppholdsbevis fastsatt i artikkel 10 i direktiv 2004/38/EF, skal stemples ved inn- og utreise.
Inn- og utreisestempel skal ikke påføres:
reisedokumenter tilhørende statsoverhoder og høytstående embedsmenn hvis ankomst er meddelt offisielt på forhånd gjennom diplomatiske kanaler,
flygersertifikater eller sertifikater for besetningsmedlemmer på luftfartøyer,
reisedokumenter for sjøfolk som bare oppholder seg på en medlemsstats territorium under fartøyets opphold i anløpshavnens område,
reisedokumenter tilhørende besetningsmedlemmer og passasjerer på cruiseskip som ikke skal underkastes inn- og utreisekontroll i henhold til nr. 3.2.3 i vedlegg VI,
dokumenter som gir statsborgere fra Andorra, Monaco og San Marino adgang til å passere grensen.
På anmodning fra en tredjelandsstatsborger kan det unntaksvis unnlates å påføre inn- eller utreisestempel dersom stempelet kan medføre betydelige vanskeligheter for utlendingen. I et slikt tilfelle skal innreisen eller utreisen attesteres på et separat ark med angivelse av navn og passnummer. Dette arket utleveres til tredjelandsstatsborgeren.
De praktiske retningslinjer for stempling er angitt i vedlegg IV.
I den grad det er mulig skal tredjelandsstatsborgere informeres om grensevaktenes plikt til å stemple deres reisedokumenter ved innreise og utreise, selv når det er lempet på inn- og utreisekontrollen i samsvar med artikkel 8.
Kommisjonen skal innen utgangen av 2008 avgi rapport til Europaparlamentet og Rådet om hvordan bestemmelsene om stempling av reisedokumenter fungerer.
Artikkel 11
Antakelse om hvorvidt vilkårene for oppholdstid er oppfylt
Dersom en tredjelandsstatsborgers reisedokumenter ikke er forsynt med et innreisestempel, kan de kompetente nasjonale myndigheter anta at innehaver ikke eller ikke lenger oppfyller gjeldende vilkår for oppholdstid i den berørte medlemsstat.
Antakelsen i nr. 1 kan tilbakevises dersom tredjelandsstatsborgeren kan framlegge et hvilket som helst troverdig bevis på at han/hun har overholdt vilkårene for et kort opphold, f.eks. billett eller bevis på at vedkommende har oppholdt seg utenfor medlemsstatenes territorium.
I et slikt tilfelle:
skal de kompetente myndigheter, når tredjelandsstatsborgeren er funnet på territoriet til en medlemsstat som anvender fullt ut Schengen-regelverket, angi i hans eller hennes reisedokument, i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis, når og hvor vedkommende har passert den ytre grense i en av medlemsstatene som anvender Schengen-regelverket fullt ut,
skal de kompetente myndigheter, når tredjelandsstatsborgeren er funnet på territoriet til en medlemsstat og beslutningen omhandlet i artikkel 3 nr. 2 i tiltredelsesakten av 2003 ennå ikke er truffet med hensyn til denne medlemstaten, angi i hans eller hennes reisedokument, i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis, når og hvor vedkommende har passert den ytre grense i en slik medlemsstat;
I tillegg til opplysningene nevnt i bokstav a) og b) kan et skjema som vist i vedlegg VIII utleveres til tredjelandsstatsborgeren,
Medlemsstatene skal underrette hverandre og Kommisjonen og Rådets generalsekretariat om sin nasjonale praksis med hensyn til angivelse av opplysninger omhandlet i denne artikkel.
Dersom antakelsen nevnt i nr. 1 ikke blir tilbakevist, kan de kompetente myndigheter utvise tredjelandsstatsborgeren fra den berørte medlemsstatenes territorium.
Artikkel 12
Grenseovervåking
Hovedformålet med grenseovervåkingen er å hindre ulovlig grensepassering, bekjempe grenseoverskridende kriminalitet og iverksette tiltak overfor personer som har passert grensen på ulovlig måte.
Grensevaktene skal benytte stasjonære eller mobile enheter for å utføre grenseovervåkingen. Overvåkingen skal gjennomføres på en slik måte at det hindrer eller motvirker at personer unndrar seg inn- og utreisekontroll på grenseovergangsstedene.
Overvåkingen mellom grenseovergangsstedene skal utføres av grensevakter; deres antall og metoder skal avpasses etter foreliggende eller forutsett risiko og trusler. Det skal foretas hyppige og uventede endringer i overvåkingstidene, slik at ulovlig grensepassering alltid innebærer en risiko for å bli avslørt.
Overvåkingen skal utføres av stasjonære eller mobile enheter som patruljerer eller posteres i områder som er kjent for eller antas å være utsatte, og formålet med overvåkingen skal være å anholde personer som passerer grensen ulovlig. Overvåkingen kan også skje med tekniske hjelpemidler, herunder elektroniske hjelpemidler.
Ytterligere regler for overvåking kan vedtas i samsvar med prosedyren omhandlet i artikkel 33 nr. 2.
Artikkel 13
Nekting av innreise
En tredjelandsstatsborger som ikke oppfyller alle innreisevilkårene i artikkel 5 nr. 1, og som ikke tilhører noen av de grupper av personer nevnt i artikkel 5 nr. 4, skal nektes innreise på medlemsstatenes territorier. Dette berører ikke anvendelsen av særlige bestemmelser om rett til asyl og internasjonal beskyttelse eller utstedelse av langtidsvisum.
Innreise kan bare nektes etter en grunngitt vedtak der de nøyaktige grunnene angis. Vedtaket treffes av en myndighet som er bemyndiget til det etter nasjonal rett. Det får umiddelbar virkning.
Det grunngitte vedtaket og de nøyaktige grunnene til nektingen skal oppgis på et standardskjema, jf. vedlegg V, del B, som fylles ut av myndigheten som etter nasjonal rett er bemyndiget til å nekte innreise. Det utfylte standardskjemaet skal overleveres til vedkommende tredjelandsstatsborger, som skal kvittere for å ha mottatt vedtaket om nekting av innreise i form av slikt skjema.
Personer som nektes innreise skal ha rett til å klage på vedtaket. Klager skal behandles i samsvar med nasjonal lovgivning. Tredjelandsstatsborgeren skal også få skriftlig informasjon om kontaktpunkter som kan opplyse om representanter med kompetanse til å handle i henhold til nasjonal lovgivning på tredjelandsstatsborgerens vegne.
Innlevering av slik klage skal ikke ha oppsettende virkning på et vedtak om å nekte innreise.
Uten å innskrenke muligheten til eventuell senere erstatning etter nasjonal rett, skal vedkommende tredjelandsstatsborger ha rett til å få korrigert det annullerte innreisestempelet og eventuelt andre overstrykninger eller tilføyelser som er gjort av medlemsstaten som nektet innreise, dersom klagebehandlingen konkluderes med at vedtaket om å nekte innreise ikke var tilstrekkelig underbygd.
Grensevaktene skal påse at en tredjelandsstatsborger som er nektet innreise, ikke reiser inn på vedkommende medlemsstats territorium.
Medlemsstatene skal samle inn statistikk om antall personer som er nektet innreise, grunnene for nektet innreise, nasjonaliteten på de personer som er nektet innreise og på hvilken type grense (land, luft eller sjø) de ble nektet innreise. Medlemsstatene skal oversende disse statistikkene én gang i året til Kommisjonen. Kommisjonen skal annet hvert år offentliggjøre en samlet oversikt over statistikkene som er innsendt av medlemsstatene.
Nærmere regler for nekting av innreise er gitt i vedlegg V, del A.
Kapittel III
Personell og midler til grensekontroll og samarbeid mellom medlemsstatene
Artikkel 14
Personell og ressurser til grensekontroll
Medlemsstatene skal sette inn egnet personell og tilstrekkelige ressurser for å gjennomføre grensekontrollen på de ytre grenser, i samsvar med artikkel 6 til 13, slik at et effektivt, høyt og ensartet kontrollnivå sikres på deres ytre grenser.
Artikkel 15
Gjennomføring av kontroller
Grensekontrollen omhandlet i artikkel 6 til 13 skal gjennomføres av grensevaktene i samsvar med bestemmelsene i denne forordning og nasjonal rett.
Ved utføring av slik grensekontroll skal grensevaktenes myndighet til å innlede strafferettslig forfølgning som er tildelt dem etter nasjonal rett og som ikke omfattes av denne forordning, forbli uendret.
Medlemsstatene skal sikre at grensevaktene er spesialiserte og profesjonelle med tilstrekkelig utdanning. Medlemsstatene skal oppmuntre grensevakter til å lære seg språk, særlig de språkene som er nødvendige for å utføre deres oppgaver.
Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen listen over de nasjonale tjenestene som, etter deres nasjonale rett, har ansvaret for grensekontrollen i samsvar med artikkel 34.
For å sikre en effektiv grensekontroll, skal hver enkelt medlemsstat sørge for et tett og kontinuerlig samarbeid mellom sine nasjonale tjenester med ansvar for grensekontrollen.
Artikkel 16
Samarbeid mellom medlemsstatene
Medlemsstatene skal bistå hverandre og sørge for et tett og kontinuerlig samarbeid med henblikk på en effektiv gjennomføring av grensekontrollen, i samsvar med artikkel 6 til 15. De skal utveksle alle relevante opplysninger.
Medlemsstatenes operative samarbeid om forvaltningen av de ytre grenser skal samordnes av Det europeiske byrå for forvaltning av det operative samarbeidet på de ytre grenser til medlemsstatene (heretter kalt «byrået»), opprettet ved forordning (EF) nr. 2007/2004.
Uten at det berører byråets myndighet, kan medlemsstatene fortsette det operative samarbeidet på de ytre grenser med andre medlemsstater og/eller tredjeland, herunder utveksle sambandsmenn, dersom slikt samarbeid utfyller byråets virke.
Medlemsstatene skal avstå fra enhver aktivitet som vil kunne skade byråets drift eller oppfyllelsen av dets mål.
Medlemsstatene skal avgi rapport til byrået om det operative samarbeidet omhandlet i første ledd.
Medlemsstatene skal sørge for opplæring om grensekontrollreglene og om grunnleggende rettigheter. I denne forbindelse skal det tas hensyn til fellesstandardene for opplæring som utarbeides og videreutvikles av byrået.
Artikkel 17
Felles kontroll
Medlemsstatene som ikke anvender artikkel 20 på sine felles grenser, kan inntil den dato nevnte artikkel får anvendelse, utføre felles kontroll av disse felles grensene, slik at en person bare stanses én gang for gjennomføring av inn- og utreisekontroll, uten at dette berører medlemsstatenes individuelle ansvar i henhold til artikkel 6 til 13.
Medlemsstatene kan for dette formål inngå bilaterale avtaler seg imellom.
Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om alle avtaler som inngås i samsvar med nr. 1.
Kapittel IV
Særlige regler for inn- og utreisekontroll
Artikkel 18
Særlige regler for de ulike typer grenser og de ulike transportmidler som benyttes ved passering av de ytre grenser
De særlige reglene fastsatt i vedlegg VI får anvendelse på kontrollen ved de forskjellige typer grenser og av de forskjellige transportmidler som benyttes ved passering på grenseovergangssteder.
Disse særlige reglene kan inneholde unntak fra artikkel 5 og 7 til 13.
Artikkel 19
Særlige regler for inn- og utreisekontroll av bestemte grupper av personer
De særlige regler fastsatt i vedlegg VII får anvendelse på kontrollen av følgende grupper av personer:
Statsoverhoder og medlemmer av deres delegasjon(er),
flypiloter og andre besetningsmedlemmer,
sjømenn,
innehavere av diplomatpass, offisielle pass eller tjenestepass samt medlemmer av internasjonale organisasjoner,
grensearbeidere,
mindreårige.
Disse spesifikke reglene kan inneholde unntak fra artikkel 5 og 7 til 13.
Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen modeller av kort om utstedes av deres utenriksdepartementer til akkrediterte medlemmer av de diplomatiske og konsulære stasjoner og deres familiemedlemmer i samsvar med artikkel 34.
Avdeling III
Indre grenser
Kapittel I
Avskaffelse av grensekontroll på de indre grenser
Artikkel 20
Passering av de indre grenser
De indre grenser kan passeres hvor som helst, uten at det gjennomføres personkontroll, uavhengig av personenes nasjonalitet.
Artikkel 21
Kontroller innenfor medlemsstatenes territorium
Avskaffelsen av grensekontroll på de indre grenser skal ikke berøre:
medlemsstatenes kompetente myndigheters utøvelse av politimyndighet i henhold til nasjonal lovgivning, i den utstrekning utøvelsen av slik myndighet ikke har tilsvarende virkning som inn- og utreisekontroll; dette skal også gjelde i grenseområdene. Første punktum innebærer at utøvelse av politimyndighet spesielt ikke kan anses å tilsvare utøvelse av inn- og utreisekontroll når polititiltakene:
ikke har som formål å utføre grensekontroll,
bygger på generelle politiopplysninger og –erfaringer med hensyn til eventuelle trusler for offentlig sikkerhet og særlig tar sikte på å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet,
er utformet og utført på en måte som klart skiller seg fra systematisk inn- og utreisekontroll av personer på de ytre grenser,
utføres som stikkontroll,
sikkerhetskontroll av personer i havner eller lufthavner som foretas av de kompetente myndigheter i henhold til den enkelte medlemsstats lovgivning, av de ansvarlige i havner eller lufthavner eller av transportvirksomheter, forutsatt at denne kontrollen også foretas av personer som reiser innenfor en medlemsstat,
en medlemsstats mulighet til å innføre lovbestemmelse om plikt til å være i besittelse av eller bære papirer og dokumenter,
tredjelandsstatsborgeres plikt til å melde sin ankomst på en medlemsstats territorium i samsvar med bestemmelsene i artikkel 22 i Schengen-konvensjonen.
Artikkel 22
Fjerning av hindringer for veitrafikken ved overgangssteder på de indre grenser
Medlemsstatene skal fjerne alle hindringer for en smidig avvikling av veitrafikken ved overgangssteder på de indre grenser, særlig hastighetsbegrensninger som ikke utelukkende er fastsatt av hensyn til trafikksikkerheten.
Medlemsstatene skal samtidig være forberedt på å sørge for kontrollfasiliteter i tilfelle grensekontroller gjeninnføres på de indre grenser.
Kapittel II
Midlertidig gjeninnføring av grensekontroll på de indre grenser
Artikkel 23
Midlertidige gjeninnføring av grensekontroll på de indre grenser
Dersom det foreligger en alvorlig trussel mot offentlig orden eller indre sikkerhet, kan en medlemsstat unntaksvis gjeninnføre grensekontroll på sine indre grenser for et begrenset tidsrom på inntil 30 dager eller for det tidsrom den alvorlige trusselen forventes å vare dersom den varer lenger enn 30 dager, i samsvar med prosedyren i artikkel 24, eller i hastetilfeller etter prosedyren i artikkel 25. Den midlertidige gjeninnføringen av grensekontrollen på de indre grenser skal ikke være mer omfattende eller vare lenger enn det som er strengt nødvendig for å møte den alvorlige trusselen.
Dersom den alvorlige trusselen mot offentlig orden eller indre sikkerhet varer lenger enn nevnt i nr. 1, kan medlemsstaten forlenge grensekontrollen av de samme grunner som nevnt i nr. 1 og, idet det tas hensyn til nye elementer, for fornybare tidsrom på inntil 30 dager, i samsvar med prosedyren i artikkel 26.
Artikkel 24
Prosedyre i forutsigbare tilfeller
Dersom en medlemsstat planlegger å gjeninnføre grensekontroll på de indre grenser i henhold til artikkel 23 nr.1, skal den snarest mulig underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om dette og gi dem følgende opplysninger så snart de er tilgjengelige:
grunnene til den foreslåtte gjeninnføringen med angivelse av hendelsene som utgjør en alvorlig trussel for offentlig orden eller indre sikkerhet,
omfanget av den foreslåtte gjeninnføringen og hvor grensekontroll skal gjeninnføres,
navnet på de godkjente overgangsstedene,
datoen for og varigheten av den foreslåtte gjeninnføringen,
eventuelt de tiltak som skal treffes de øvrige medlemsstatene.
Med forbehold for artikkel 64 nr. 1 i traktaten kan Kommisjonen når vedkommende medlemsstat har gitt slik underretning, avgi en uttalelse med henblikk på konsultasjonene omhandlet i nr. 3.
Opplysningene nevnt i nr. 1 samt uttalelsen som Kommisjonen kan avgi i samsvar med nr. 2, skal være gjenstand for konsultasjoner mellom medlemsstaten som planlegger å gjeninnføre grensekontrollen, de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen, med henblikk på å organisere, dersom det er hensiktsmessig, et gjensidig samarbeid mellom medlemsstatene og undersøke om tiltakene står i rimelig forhold til hendelsene som ligger til grunn for gjeninnføringen av grensekontrollen og truslene mot den offentlige orden eller indre sikkerhet.
Konsultasjonen nevnt i nr. 3 skal finne sted minst 15 dager før den planlagte datoen for gjeninnføring av grensekontrollen.
Artikkel 25
Prosedyre i tilfeller som krever øyeblikkelig handling
Hvis hensynet til den offentlige orden og indre sikkerhet i en medlemsstat krever at det iverksettes øyeblikkelig tiltak, kan vedkommende medlemsstat unntaksvis gjeninnføre grensekontrollen på de indre grenser straks.
Medlemsstaten som gjeninnfører grensekontrollen på sine indre grenser skal straks underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om dette og skal gi dem opplysningene nevnt i artikkel 24 nr. 1 og angi grunnene som berettiger bruk av denne prosedyren.
Artikkel 26
Prosedyre for forlengelse av grensekontrollen på de indre grenser
Medlemsstatene kan bare forlenge grensekontrollen på de indre grenser i henhold til bestemmelsene i artikkel 23 nr. 2 etter å ha underrettet de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen.
En medlemsstat som har planer om å forlenge grensekontrollen, skal gi de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen alle relevante opplysninger om grunnene til forlengelsen av kontrollen på de indre grenser. Bestemmelsene i artikkel 24 nr. 2 får anvendelse.
Artikkel 27
Underretning til Europaparlamentet
Den berørte medlemsstat eller Rådet når det er hensiktsmessig skal snarest mulig underrette Europaparlamentet om tiltakene som er truffet i henhold til artikkel 24, 25 og 26. Etter den tredje forlengelse på rad i henhold til artikkel 26, skal vedkommende medlemsstat, hvis den blir bedt om det, avgi rapport til Europaparlamentet om behovet for grensekontroll på de indre grenser.
Artikkel 28
Bestemmelser som får anvendelse ved gjeninnføring av grensekontroll på de indre grenser
Dersom det gjeninnføres grensekontroll på de indre grenser, skal de relevante bestemmelser i avdeling II få tilsvarende anvendelse.
Artikkel 29
Rapport om gjeninnføring av grensekontroll på de indre grenser
En medlemsstat som har gjeninnført grensekontroll på de indre grenser i henhold til artikkel 23, skal bekrefte datoen for opphevelse av denne kontrollen og samtidig eller snarest mulig framlegge en rapport til Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om gjeninnføringen av grensekontrollen på de indre grenser der det særlig skal legges vekt på gjennomføringen av inn- og utreisekontrollene og om gjeninnføringen av grensekontrollen har vært effektiv.
Artikkel 30
Underretning til allmennheten
Beslutningen om å gjeninnføre grensekontrollen på de indre grenser skal treffes på en åpen måte, og allmennheten skal informeres fullt ut om dette, med mindre det finnes overordnede sikkerhetsmessige grunner for ikke å gjøre det.
Artikkel 31
Fortrolighet
Etter anmodning fra den berørte medlemsstat skal de øvrige medlemsstatene, Europaparlamentet og Kommisjonen respektere at opplysninger gitt i forbindelse med gjeninnføringen og forlengelsen av grensekontrollen og rapporten utarbeidet i henhold til artikkel 29 er av fortrolig karakter.
Avdeling IV
Sluttbestemmelser
Artikkel 32
Endringer i vedleggene
Vedlegg III, IV og VIII skal endres i samsvar med prosedyren omhandlet i artikkel 33 nr. 2.
Artikkel 33
Komité
Kommisjonen skal la seg bistå av en komité, heretter kalt «komiteen».
Når det henvises til dette nummer, skal artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendes, idet det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8 og forutsatt at gjennomføringen av tiltakene vedtatt i samsvar med denne prosedyre ikke endrer de grunnleggende bestemmelser i denne forordning.
Tidsrommet i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal fastsettes til tre måneder.
Komiteen vedtar selv sin forretningsorden.
Uten at det berører gjennomføringen av tiltak som allerede er vedtatt, skal anvendelsen av bestemmelsene i denne forordning om vedtakelse av tekniske regler og beslutninger i samsvar med prosedyren nevnt i nr. 2 suspenderes i fire år etter at denne forordning er trådt i kraft. Etter forslag fra Kommisjonen, kan Europaparlamentet og Rådet fornye disse bestemmelsene i samsvar med prosedyren i artikkel 251 i traktaten og skal med henblikk på dette ta dem opp til revisjon innen fireårsperioden utløper.
Artikkel 34
Meddelelser
Medlemsstatene skal meddele Kommisjonen,
listen over oppholdstillatelser,
listen over sine grenseovergangssteder,
de veiledende beløp som kreves for å passere deres ytre grenser og som fastsettes hvert år av de nasjonale myndigheter,
listen over de nasjonale tjenester med ansvar for grensekontroll,
kopi av typer kort som utstedes av utenriksdepartementene.
Kommisjonen skal gjøre opplysningene meddelt i samsvar med nr. 1 tilgjengelig for medlemsstatene og allmennheten ved offentliggjøring i Den europeiske unions tidende, serie C og på enhver annen hensiktsmessig måte.
Artikkel 35
Lokal grensetrafikk
Denne forordning skal ikke berøre Fellesskapets regler om lokal grensetrafikk og eksisterende bilaterale avtaler om lokal grensetrafikk.
Artikkel 36
Ceuta og Melilla
Bestemmelsene i denne forordning skal ikke berøre særordninger som gjelder for byene Ceuta og Melilla, som fastsatt i Kongeriket Spanias erklæring om byene Ceuta og Melilla i sluttakten til avtalen om Kongeriket Spanias tiltredelse til Konvensjonen om gjennomføring av Schengen-avtalen av 14. juni 1985. 20
Artikkel 37
Meddelelse av opplysninger fra medlemsstatene
Innen 26. oktober 2006 skal medlemsstatene meddele Kommisjonen sine nasjonale bestemmelser med hensyn til artikkel 21 bokstav c) og d), sanksjonene nevnt i artikkel 4 nr. 3 og bilaterale avtaler inngått i samsvar med artikkel 17 nr. 1. Senere endringer i disse bestemmelsene skal meddeles innen en frist på fem arbeidsdager.
De opplysningene medlemsstatene har meddelt skal offentliggjøres i Den europeiske unions tidende, serie C.
Artikkel 38
Rapport om anvendelsen av avdeling III
Kommisjonen skal forelegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet senest 13. oktober 2009 om anvendelsen av avdeling III.
Kommisjonen skal være særlig oppmerksom på problemer som måtte oppstå som følge av gjeninnføringen av grensekontroll på de indre grenser. Den skal eventuelt framlegge forslag med henblikk på å løse slike problemer.
Artikkel 39
Opphevelse
Artikkel 2 til 8 i Konvensjonen om gjennomføring av Schengen-avtalen av 14. juni 1985 oppheves med virkning fra.13. oktober 2006.
Med virkning fra datoen nevnt i nr. 1 oppheves::
Felleshåndboken med vedlegg,
Schengen-eksekutivkomités beslutninger av 26. april 1994 (SCH/Com–ex (94) 1, rev 2), 22. desember 1994 (SCH/Com–ex (94)17, rev. 4) og 20. desember 1995 (SCH/Com–ex (95) 20, rev. 2),
Vedlegg 7 til Den konsulære fellesinstruksen,
Rådsforordning (EF) nr. 790/2001 av 24. april 2001 om gjennomføringsmyndighet som tillegges Rådet med hensyn til enkelte nærmere bestemmelser og praktiske rutiner for gjennomføring av inn- og utreisekontroll og overvåking 21 ,
Rådsbeslutning 2004/581/EF av 29. april 2004 om fastsettelse av minstekrav i forbindelse med skilting på overgangssteder på de ytre grenser 22 ,
Rådsbeslutning 2004/574/EF av 29. april 2004 om endring av Felleshåndboken 23 ,
Rådsforordning (EF) nr. 2133/2004 av 13. desember 2004 om medlemsstatenes kompetente myndigheters forpliktelse til systematisk å stemple tredjelandsstatsborgeres reisedokumenter når de passerer medlemsstatenes ytre grenser og om endring av bestemmelsene i Konvensjonen om gjennomføring av Schengen-avtalen og Felleshåndboken med henblikk på dette 24 .
Henvisninger til de utgående artikler og opphevde akter skal gjelde som henvisninger til denne forordning.
Artikkel 40
Ikrafttredelse
Denne forordning skal tre i kraft 13. oktober 2006. Artikkel 34 skal imidlertid tre i kraft dagen etter kunngjøringen i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i medlemsstatene i samsvar med traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap.
Utferdiget i Strasbourg, 15. mars 2006
For Europaparlamentet | For Rådet |
---|---|
J. BORRELL FONTELLES | H. WINKLER |
President | Formann |
Fotnoter
Europaparlamentets uttalelse av 23. juni 2005 (ennå ikke offentliggjort i EUT ) og rådsbeslutning av 21. februar 2006.
EFT L 239, 22.09.2000, s. 19. Konvensjonen, sist endret ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) 1160/2005 (EUT L 191, 22.7.2005, s.18).
EFT C 313, 16.12.2002, s. 97. Felleshåndboken, sist endret ved rådsforordning (EF) nr. 2133/2004 (EUT L 369, 16.12.2004, s. 5).
Rådsforordning (EF) nr. 2007/2004 av 26. oktober 2004 om opprettelse av Det europeiske byrå for forvaltning av det operative samarbeidet på de ytre grensene til medlemsstatene i Den europeiske union (EUT L 349, 25.11.2004, s. 1).
EFT L 374, 31.12.1991, s. 4. Forordning sist endret ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1882/2003 (EUT L 284, 31.10.2003, s. 1).
EFT L 184, 17.7.1999, s. 23.
EFT L 239, 22.9.2000, s. 69.
EFT L 176, 10.7.1999, s. 36.
EFT L 176, 10.7.1999, s. 31.
EFT L 176, 10.7.1999, s. 53.
Rådsbeslutning 2004/849/EF av 25. oktober 2004 om undertegning, på vegne av Den europeiske union, og om midlertidig anvendelse av visse bestemmelser i avtalen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om Det sveitsiske edsforbunds tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket (EUT L 368, 15.12.2004, s.26).
Rådsbeslutning 2004/860/EF av 25. oktober 2004 om undertegning, på vegne av Det europeiske fellesskap, og om midlertidig anvendelse av visse bestemmelser i avtalen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om Det sveitsiske edsforbunds tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket (EUT L 370, 17.12.2004, s. 78).
EFT L 131, 1.6.2000, s. 43.
EFT L 64,7.3.2002, s. 20.
EUT L 158, 30.4.2004, s. 77.
EFT L 157, 15.6.2002 s. 1.
EFT L 81, 21.3.2001, s.1. Forordning sist endret ved forordning (EF) nr. 851/2005, EUT L 141, 4.6.2005, s.3.
EUT L 64, 7.3.2003, s.1.
EFT L 53, 23.2.2002, s. 4.
EFT L 239, 22.9.2000, s. 73.
EFT L 116, 26.4.2001, s. 5. Forordning endret ved beslutning 2004/927/EF (EUT 396, 31.12.2004, s. 45).
EUT L 261, 6.8.2004, s. 119.
EUT L 261, 6.8.2004, s. 36.
EUT L 369, 16.12.2004, s. 5.