2 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 881/2004 av 29. april 2004 om opprettelse av et europeisk jernbanebyrå

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR—

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 71 nr. 1,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1 ,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité 2 ,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen 3 ,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 4 , på grunnlag av det felles utkast godkjent av Forlikskomiteen 23. mars 2004 og

ut fra følgende betraktninger:

1. For at det gradvis skal kunne bygges opp et europeisk jernbaneområde uten grenser, er det nødvendig at Fellesskapet fastsetter tekniske forskrifter for jernbaner både når det gjelder tekniske aspekter og sikkerhetsmessige aspekter ettersom disse aspektene er nært knyttet til hverandre.

2. Rådsdirektiv 91/440/EØF av 29. juli 1991 om utvikling av Fellesskapets jernbaner 5 fastsetter at retten til adgang til infrastrukturen gradvis skal åpnes opp for jernbaneforetak i Fellesskapet som er i besittelse av lisens, og som ønsker å drive godstransport.

3. Rådsdirektiv 95/18/EF av 19. juni 1995 om lisenser til jernbaneforetak 6 fastsetter at alle jernbaneforetak skal ha en lisens, og at en lisens utstedt i en medlemsstat, skal være gyldig på hele Fellesskapets territorium.

4. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/14/EF av 26. februar 2001 om fordeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet, innkreving av avgifter for bruk av jernbaneinfrastruktur og sikkerhetssertifisering 7 fastsetter en ny ramme med sikte på å opprette et europeisk jernbaneområde uten grenser.

5. De tekniske og driftsmessige forskjellene mellom jernbanesystemene i medlemsstatene har isolert de nasjonale jernbanemarkedene fra hverandre og hindret en dynamisk utvikling av denne sektoren innenfor Europa. Rådsdirektiv 96/48/EF av 23. juli 1996 om samtrafikkevnen i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog 8 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/16/EF av 19. mars 2001 om samtrafikkevnen til det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog 9 angir vesentlige krav og oppretter en ordning for fastsettelse av tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne.

6. Dersom målene om sikkerhet og samtrafikkevne skal søkes oppnådd samtidig, kreves det et betydelig teknisk arbeid som må ledes av et spesialisert organ. Derfor er det nødvendig å opprette et europeisk byrå med ansvar for jernbanesikkerhet og samtrafikkevne (heretter kalt «byrået») innenfor eksisterende institusjonelle ramme og idet det tas hensyn til maktbalansen i Fellesskapet. Opprettelse av et slikt byrå vil gjøre det mulig å vurdere målene om sikkerhet og samtrafikkevne for det europeiske jernbanenettet i fellesskap og med høy grad av sakkunnskap, og på den måten bidra til å revitalisere jernbanesektoren og oppnå de allmenne målene i den felles transportpolitikk.

7. For å fremme opprettelsen av et europeisk jernbaneområde uten grenser og å bidra til revitalisering av jernbanesektoren samtidig som sektorens vesentlige sikkerhetsmessige fortrinn styrkes, bør byrået bidra til utvikling av en egen europeisk jernbanekultur og være et vesentlig redskap for dialog, samråd og erfaringsutveksling mellom alle aktørene innenfor jernbanesektoren, idet det tas behørig hensyn til den enkeltes kompetanse.

8. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/49/EF av 30. april 2004 om sikkerhet på Fellesskapets jernbaner («jernbanesikkerhetsdirektivet») 10 fastsetter utvikling av felles sikkerhetsindikatorer, felles sikkerhetsmål og felles sikkerhetsmetoder. Utvikling av disse redskapene krever uavhengig teknisk sakkunnskap.

9. For å forenkle framgangsmåtene for utstedelse av sikkerhetssertifikater til jernbaneforetak, er det vesentlig å utvikle et harmonisert format for sikkerhetssertifikater og et harmonisert format for anvendelse av sikkerhetssertifikater.

10. Jernbanesikkerhetsdirektivet fastsetter at de nasjonale sikkerhetstiltakene skal gjennomgås med hensyn til sikkerhet og samtrafikkevne. Det er derfor helt nødvendig med en uttalelse basert på uavhengig og nøytral sakkunnskap.

11. Når det gjelder sikkerhet, er det viktig å sørge for størst mulig innsyn og effektiv informasjonsflyt. Det eksisterer ennå ikke noen metode for analyse av sikkerhetsnivået som er basert på felles indikatorer, og som setter alle aktørene i sektoren i forbindelse med hverandre, og et slikt redskap bør derfor innføres. Når det gjelder statistikk, er et nært samarbeid med Eurostat nødvendig.

12. Nasjonale organer for jernbanesikkerhet, reguleringsmyndigheter og andre nasjonale myndigheter bør kunne anmode om en uavhengig teknisk uttalelse når de har behov for opplysninger som gjelder flere medlemsstater.

13. Direktiv 2001/16/EF fastsetter at det skal utarbeides et første sett av tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne (TSI-er) senest 20. april 2004. Kommisjonen har gitt Den europeiske sammenslutning for samtrafikkevne i jernbanenettet (AEIF), som er en sammenslutning av produsenter av jernbanemateriell samt infrastrukturforvaltere og -operatører, i oppdrag å utføre dette arbeidet. Det bør treffes tiltak for å ivareta den erfaring som er bygd opp av fagpersoner på denne sektoren innenfor rammen av AEIF. Kontinuiteten i arbeidet og utviklingen av TSI-er over tid krever en permanent teknisk ramme.

14. Samtrafikkevnen i det transeuropeiske nettet bør styrkes, og nye investeringsprosjekter som Fellesskapet velger å støtte, bør være i samsvar med målene for samtrafikkevne fastsatt i europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1692/96/EF av 23. juli 1996 om Fellesskapets retningslinjer for utvikling av det transeuropeiske transportnettet 11 .

15. For å sikre kontinuitet i arbeidet bør arbeidsgruppene som opprettes av byrået, kunne regne med deltakelse fra medlemmene i AEIF, med tillegg av ytterligere medlemmer.

16. Vedlikehold av rullende materiell er en viktig del av sikkerhetssystemet. Det finnes ikke noe egentlig europeisk marked for vedlikehold av jernbanemateriell ettersom det ikke eksisterer noe sertifiseringssystem for vedlikeholdsverksteder. Dette innebærer ekstrakostnader for sektoren og medfører tomtransport. Det bør derfor gradvis utvikles et europeisk sertifiseringssystem for vedlikeholdsverksteder.

17. Kravene til yrkeskompetanse for å føre tog er en viktig faktor både når det gjelder sikkerhet og samtrafikkevne i Europa. Disse kravene er dessuten et vilkår for fri bevegelighet for arbeidstakere innenfor jernbanesektoren. Dette spørsmålet bør behandles innenfor eksisterende rammer for dialog mellom partene i arbeidslivet. Byrået bør yte den tekniske bistand som er nødvendig for å ta hensyn til dette aspektet på europeisk nivå.

18. Registrering er først og fremst en anerkjennelse av det rullende materiellets egnethet til å trafikkere under bestemte forhold. Registreringen bør være åpen for innsyn og dessuten ikke være diskriminerende, og bør utføres av de offentlige myndigheter. Byrået bør yte teknisk bistand til opprettelse av et registreringssystem.

19. For å sikre størst mulig grad av innsyn og lik tilgang for alle parter til relevante opplysninger, bør de dokumentene som skal utarbeides om samtrafikkevne, være tilgjengelige for allmennheten. Det samme gjelder lisenser og sikkerhetssertifikater. Byrået bør sørge for at disse opplysningene kan utveksles på en effektiv måte.

20. Fremme av innovasjon innenfor jernbanesikkerhet og samtrafikkevne er en viktig oppgave som byrået bør støtte. Økonomisk støtte som gis innenfor rammen av byråets virksomhet i denne sammenheng, bør ikke føre til vridning på det aktuelle markedet.

21. For å kunne utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte, bør byrået ha status som en juridisk person og et eget budsjett som hovedsakelig finansieres ved bidrag fra Fellesskapet. For å sikre at byrået er uavhengig i sin daglige virksomhet og i de uttalelser og anbefalinger som det avgir, bør byråets administrerende direktør kunne handle på eget ansvar, og byråets personale være uavhengig.

22. For å sikre at byrået oppfyller sine oppgaver effektivt, bør medlemsstatene og Kommisjonen være representert i et styre som har de nødvendige fullmakter til å fastsette budsjett, kontrollere gjennomføringen av budsjettet, vedta egnet finansreglement, opprette arbeidsmetoder for byråets beslutningsprosess med mulighet for innsyn, godkjenne byråets arbeidsprogram, vedta budsjettet, fastsette en politikk for besøk i medlemsstatene og oppnevne administrerende direktør.

23. For å garantere innsyn i styrets beslutninger, bør representanter for de aktuelle sektorene delta i debattene, men uten stemmerett ettersom den retten er forbeholdt representantene for de offentlige myndigheter som er ansvarlige overfor myndighetene for demokratisk kontroll. Sektorrepresentantene bør oppnevnes av Kommisjonen på grunnlag av sin representativitet på europeisk nivå for jernbaneforetak, infrastrukturforvaltere, jernbaneindustrien, fagforeninger, passasjerer og godskunder.

24. Det bør være mulighet for innsyn i byråets arbeid. Europaparlamentet bør utøve en effektiv kontroll og bør derfor ha mulighet til å høre byråets administrerende direktør. Byrået bør også anvende Fellesskapets relevante regelverk vedrørende offentlig tilgang til dokumenter.

25. Etter hvert som det er blitt opprettet stadig flere desentraliserte byråer de siste årene, har budsjettmyndigheten forsøkt å bedre innsynet i og kontrollen med forvaltningen av bevilgninger tildelt av Fellesskapet, særlig hva gjelder budsjettering av avgifter, finansiell styring, fullmakt til decharge, pensjonspremieinnbetalinger og intern budsjettbehandling (atferdsregler). På tilsvarende måte bør europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1073/1999 av 25. mai 1999 om gransking gjennomført av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF) 12 få ubegrenset anvendelse for byrået, som bør tiltre den tverrinstitusjonelle avtale av 25. mai 1999 mellom Europaparlamentet, Rådet for Den europeiske union og Kommisjonen for De europeiske fellesskap om intern gransking foretatt av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse 13 .

26. Ettersom målene for det foreslåtte tiltaket, nemlig å etablere et spesialisert organ som skal finne felles løsninger i saker som gjelder jernbanesikkerhet og samtrafikkevne, ikke kan oppnås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene, og fordi det arbeidet som skal gjøres, er av felles karakter og derfor bedre kan oppnås på fellesskapsnivå, kan Fellesskapet vedta tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel, går ikke denne forordning lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene —

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Kapittel 1

Prinsipper

Artikkel 1

Opprettelse av og mål for byrået

Denne forordning oppretter et europeisk jernbanebyrå, heretter kalt «byrået».

Byråets mål skal være å bidra i tekniske spørsmål til gjennomføring av Fellesskapets regelverk som tar sikte på å bedre jernbanesektorens konkurransedyktighet ved å øke samtrafikkevnen mellom jernbanesystemene og utvikle en felles strategi for sikkerhet i det europeiske jernbanesystemet for dermed å bidra til opprettelse av et europeisk jernbaneområde uten grenser og garantere et høyt sikkerhetsnivå.

Under arbeidet med å nå disse målene skal byrået fullt ut ta hensyn til utvidelsen av Den europeiske union og de særlige begrensninger som er knyttet til jernbaneforbindelser med tredjestater.

Byrået skal ha kompetanse alene innenfor rammen av de funksjoner og den fullmakt det blir tildelt.

Artikkel 2

Byråets dokumenttyper

Byrået kan:

1. rette anbefalinger til Kommisjonen vedrørende anvendelse av artikkel 6, 7, 12, 14, 16, 17 og 18,

2. avgi uttalelser til Kommisjonen i henhold til artikkel 8, 13 og 15, og til vedkommende myndigheter i medlemsstatene i henhold til artikkel 10.

Artikkel 3

Sammensetning av arbeidsgruppene

1. For utarbeidelse av anbefalingene fastsatt i artikkel 6, 7, 12, 14, 16, 17 og 18, skal byrået opprette et begrenset antall arbeidsgrupper. Disse arbeidsgruppene skal på den ene side bygge på den sakkunnskap som er opparbeidet av fagfolk på jernbanesektoren, særlig den erfaring som er ervervet i Den europeiske sammenslutning for samtrafikkevne i jernbanenettet (AEIF), og på den annen side den sakkunnskap som kompetente nasjonale myndigheter besitter. Byrået skal sikre at arbeidsgruppene er kompetente og representative, og at de er tilstrekkelig representative for de sektorene innenfor denne industrien og de brukerne som kommer til å bli berørt av tiltak som vil kunne bli foreslått av Kommisjonen på grunnlag av anbefalingene mottatt fra byrået. Det skal være mulighet for innsyn i arbeidsgruppenes arbeid. Når arbeidet fastsatt t i artikkel 6, 12, 16 og 17 har direkte innvirkning på arbeidsforhold, helse og sikkerhet for arbeidstakerne innenfor jernbaneindustrien, skal representanter fra arbeidstakerorganisasjonene delta i de aktuelle arbeidsgruppene.

2. Byrået skal oversende vedtatt arbeidsprogram til de representative organene på jernbanesektoren på europeisk nivå. Listen over disse organene skal settes opp av komiteen nevnt i artikkel 21 i direktiv 96/48/EF. Hvert enkelt organ og/eller hver enkelt gruppe av organer skal oversende byrået en liste over de best kvalifiserte sakkyndige som er bemyndiget til å representere dem i hver enkelt arbeidsgruppe.

3. De nasjonale sikkerhetsmyndigheter nevnt i artikkel 16 i jernbanesikkerhetsdirektivet, skal utpeke sine representanter til de arbeidsgruppene de ønsker å delta i.

4. Byrået kan om nødvendig supplere arbeidsgruppene med uavhengige sakkyndige som er anerkjent for sin kompetanse innenfor det aktuelle området.

5. Arbeidsgruppene skal ledes av en representant for byrået.

Artikkel 4

Konsultasjon med partene i arbeidslivet

Når arbeidet fastsatt i artikkel 6, 7, 12, 16 og 17 har direkte innvirkning på det sosiale miljøet eller arbeidsforholdene for arbeidstakerne i jernbaneindustrien, skal byrået konsultere partene i arbeidslivet innenfor rammen av den sektorvise dialogkomiteen opprettet i henhold til vedtak 98/500/EF 14 .

Disse konsultasjonene skal skje før byrået framlegger sine anbefalinger for Kommisjonen. Byrået skal ta behørig hensyn til disse konsultasjonene og skal til enhver tid være tilgjengelig for å gi supplerende forklaringer på anbefalingene. Byrået skal oversende Kommisjonen uttalelsene fra den sektorvise dialogkomiteen, og Kommisjonen skal oversende dem til komiteen nevnt i artikkel 21 i direktiv 96/48/EF.

Artikkel 5

Konsultasjon med godstransportkunder og passasjerer

Når arbeidet fastsatt i artikkel 6 og 12 har direkte innvirkning på godstransportkunder og passasjerer, skal byrået konsultere organisasjonene som representerer disse. Listen over organisasjoner som byrået skal konsultere, skal utarbeides av komiteen nevnt i artikkel 21 i direktiv 96/48/EF.

Disse konsultasjonene skal skje før byrået framlegger sine anbefalinger for Kommisjonen. Byrået skal ta behørig hensyn til disse konsultasjonene og skal til enhver tid være tilgjengelig for å gi supplerende forklaringer på anbefalingene. Byrået skal oversende Kommisjonen uttalelsene fra den sektorvise dialogkomiteen, og Kommisjonen skal oversende dem til komiteen nevnt i artikkel 21 i direktiv 96/48/EF.

Kapittel 2

Sikkerhet

Artikkel 6

Teknisk støtte

1. Byrået skal gi anbefalinger til Kommisjonen om de felles sikkerhetsmetoder og de felles sikkerhetsmål som er fastsatt i artikkel 6 og 7 i jernbanesikkerhetsdirektivet.

2. Byrået skal gi anbefalinger til Kommisjonen, på anmodning fra Kommisjonen eller fra komiteen nevnt i artikkel 21 i direktiv 96/48/EF, eller på eget initiativ, om andre tiltak som gjelder sikkerhet.

3. I overgangsperioden før vedtak er gjort om de felles sikkerhetsmål, de felles sikkerhetsmetoder og de tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne (TSI-er) samt for materiell og infrastruktur som ikke omfattes av TSI-er, kan byrået framlegge relevante anbefalinger for Kommisjonen. Byrået skal sikre at det er samsvar mellom disse anbefalingene og de TSI-er som allerede eksisterer eller er under utarbeiding.

4. Byrået skal framlegge en detaljert nytte- og kostnadsanalyse til støtte for de anbefalinger som det gir i henhold til denne artikkel.

5. Byrået skal organisere og fremme samarbeid mellom de nasjonale sikkerhetsmyndigheter og granskingsorganene nevnt i artikkel 16 og 21 i jernbanesikkerhetsdirektivet.

Artikkel 7

Sikkerhetssertifikater

Med henblikk på anvendelsen av artikkel 10 og 15 i jernbanesikkerhetsdirektivet om harmonisering av sikkerhetssertifikater, skal byrået utarbeide og anbefale et harmonisert format for sikkerhetssertifikater, herunder en elektronisk versjon, og et harmonisert format for søknader om sikkerhetssertifikater, herunder en liste over de viktigste opplysningene som skal oppgis.

Artikkel 8

Nasjonale sikkerhetsregler

1. På anmodning fra Kommisjonen skal byrået gjennomføre en teknisk undersøkelse av nye nasjonale sikkerhetsregler som oversendes Kommisjonen i samsvar med artikkel 8 i jernbanesikkerhetsdirektivet.

2. Byrået skal undersøke om ovennevnte regler er i samsvar med de felles sikkerhetsmetoder som er fastsatt i jernbanesikkerhetsdirektivet, og med gjeldende TSI-er. Byrået skal også undersøke om disse nye reglene gjør det mulig å oppnå de felles sikkerhetsmålene fastsatt i nevnte direktiv.

3. Dersom byrået, etter å ha tatt hensyn til den begrunnelse som er gitt av medlemsstaten, finner at noen av disse reglene enten er uforenlige med TSI-ene eller de felles sikkerhetsmetoder, eller ikke gjør det mulig å oppnå de felles sikkerhetsmål, skal det avgi en uttalelse til Kommisjonen innen to måneder etter at reglene er oversendt byrået fra Kommisjonen.

Artikkel 9

Overvåking av sikkerheten

1. Byrået skal opprette et nettverk mellom de nasjonale myndigheter som er ansvarlige for sikkerhet, og de nasjonale myndigheter som er ansvarlige for granskingen fastsatt i jernbanesikkerhetsdirektivet, for å fastsette innholdet i de felles sikkerhetsindikatorene oppført i vedlegg I til nevnte direktiv, og for å samle inn relevante opplysninger om jernbanesikkerhet.

2. På grunnlag av de felles sikkerhetsindikatorer, nasjonale rapporter om sikkerhet og ulykker og sine egne opplysninger, skal byrået annethvert år framlegge en rapport om sikkerhet, som skal offentliggjøres. Den første av disse rapportene skal offentliggjøres i byråets tredje driftsår.

3. Byrået skal basere seg på opplysninger innsamlet av Eurostat, og skal samarbeide med Eurostat for å unngå eventuelt dobbeltarbeid og sikre samsvar mellom de felles sikkerhetsindikatorer og indikatorer som brukes for andre transportmidler.

Artikkel 10

Tekniske uttalelser

1. De nasjonale reguleringsorganer nevnt i artikkel 30 i direktiv 2001/14/EF, kan be om en teknisk uttalelse fra byrået om de sikkerhetsmessige sidene av saker som de skal ta stilling til.

2. Komiteene fastsatt i artikkel 35 i direktiv 2001/14/EF og artikkel 11a i direktiv 91/440/EØF, kan be om en teknisk uttalelse fra byrået om de sikkerhetsmessige sidene ved saker innenfor deres respektive kompetanseområder.

3. Byrået skal avgi uttalelse innen to måneder. Byrået skal offentliggjøre denne uttalelsen i en versjon der alle forretningshemmeligheter er fjernet.

Artikkel 11

Offentlig dokumentdatabase

1. Byrået skal ha ansvaret for å føre en offentlig database over følgende dokumenter:

   1. lisensene utstedt i samsvar med direktiv 95/18/EF,

   2. sikkerhetssertifikatene utstedt i samsvar med artikkel 10 i jernbanesikkerhetsdirektivet,

   3. granskingsrapportene sendt til byrået i samsvar med artikkel 24 i jernbanesikkerhetsdirektivet,

   4. de nasjonale sikkerhetsreglene meldt til Kommisjonen i samsvar med artikkel 8 i jernbanesikkerhetsdirektivet.

2. De nasjonale myndigheter med ansvar for utstedelse av dokumentene nevnt i nr. 1 bokstav a) og b), skal underrette byrået innen en måned om hver enkelt beslutning om utstedelse, fornyelse, endring eller oppheving.

3. Byrået kan supplere denne offentlige databasen med alle slags offentlige dokumenter eller lenker som er nyttige med henblikk på målene for denne forordning.

Kapittel 3

Samtrafikkevne

Artikkel 12

Teknisk støtte fra byrået

Byrået skal bidra til utvikling og gjennomføring av samtrafikkevnen på jernbanesektoren i samsvar med prinsippene og definisjonene fastsatt i direktiv 96/48/EF og direktiv 2001/16/EF. For dette formål skal byrået:

1. på oppdrag fra Kommisjonen organisere og lede arbeidet i arbeidsgruppene nevnt i artikkel 3, med utarbeiding av utkast til TSI-er og oversendelse av TSI-utkastene til Kommisjonen,

2. sikre at TSI-ene tilpasses den tekniske utviklingen, markedsutviklingen og de samfunnsmessige krav, og foreslå for Kommisjonen de endringer av TSI-ene som byrået finner nødvendig,

3. sikre samordning mellom på den ene side utvikling og oppdatering av TSI-ene og på den annen side utvikling av europeiske standarder som viser seg å være nødvendige for samtrafikkevnen samt opprettholde nødvendig kontakt med de europeiske standardiseringsorganene,

4. bistå Kommisjonen med organisering og tilrettelegging av samarbeidet mellom de meldte organer som beskrevet i artikkel 20 nr. 5 i direktiv 96/48/EF og direktiv 2001/16/EF,

5. gi råd og anbefalinger til Kommisjonen om arbeidsforholdene for alt personale som utfører oppgaver av betydning for sikkerheten.

Artikkel 13

Overvåking av meldte organers arbeid

Uten at det berører medlemsstatenes ansvar for de meldte organene som de utpeker, kan byrået på anmodning fra Kommisjonen overvåke kvaliteten av de meldte organenes arbeid. Byrået skal om nødvendig avgi en uttalelse til Kommisjonen.

Artikkel 14

Overvåking av samtrafikkevne

1. Byrået skal på anmodning fra Kommisjonen anbefale framgangsmåter for gjennomføring av samtrafikkevne i jernbanesystemene ved å tilrettelegge for samordning mellom jernbaneforetak og mellom infrastrukturforvaltere, særlig for å organisere omstilling av systemene.

2. Byrået skal overvåke framgangen i samtrafikkevnen i jernbanesystemene. Annethvert år skal det framlegge og offentliggjøre en rapport om framgangen i samtrafikkevnen. Den første av disse rapportene skal offentliggjøres i byråets andre virksomhetsår.

Artikkel 15

Samtrafikkevnen i det transeuropeiske nettet

På anmodning fra Kommisjonen skal byrået undersøke, med hensyn til samtrafikkevne, alle jernbaneinfrastrukturprosjekter der det er søkt om økonomisk støtte fra Kommisjonen. Byrået skal avgi uttalelse om prosjektets samsvar med relevante TSI-er innen to måneder etter anmodningen. Denne uttalelsen skal fullt ut ta hensyn til unntakene fastsatt i artikkel 7 i direktiv 96/48/EF og i direktiv 2001/16/EF.

Artikkel 16

Sertifisering av vedlikeholdsverksteder

Innen tre år etter at byrået har startet sin virksomhet, skal det utvikle et europeisk system for sertifisering av vedlikeholdsverksteder for rullende materiell, og skal gi anbefalinger om iverksetting av systemet.

Disse anbefalingene skal særlig gjelde følgene:

• et strukturert forvaltningssystem,

• personale med nødvendig kompetanse,

• lokaler og verktøy,

• teknisk dokumentasjon og vedlikeholdsforskrifter.

Artikkel 17

Yrkeskompetanse

1. Byrået skal utarbeide anbefalinger om fastsettelse av ensartede og felles kriterier for yrkeskompetanse og evaluering av det personalet som er engasjert i drift og vedlikehold av jernbanesystemet. I denne forbindelse skal byrået prioritere lokomotivførere og de som lærer dem opp. Byrået skal konsultere representantene for partene i arbeidslivet i samsvar med artikkel 4.

2. Byrået skal utarbeide anbefalinger med sikte på å opprette en akkrediteringsordning for godkjenning av opplæringssentre.

3. Byrået skal fremme og støtte utveksling av lokomotivførere og de som lærer dem opp, mellom jernbaneselskap i forskjellige medlemsstater.

Artikkel 18

Registrering av rullende materiell

Byrået skal utarbeide og anbefale for Kommisjonen et standardformat for nasjonale kjøretøysregistre i samsvar med artikkel 14 i direktiv 96/48/EF og direktiv 2001/16/EF.

Artikkel 19

Register over dokumenter om samtrafikkevne

1. Byrået skal føre en offentlig liste over følgende dokumenter i henhold til direktiv 2001/16/EF og 96/48/EF:

   1. EF-verifiseringserklæringer om delsystemer,

   2. EF-samsvarserklæringer om komponenter,

   3. tillatelser til ibruktaking, herunder tilhørende registreringsnumre,

   4. registre over infrastruktur og rullende materiell.

2. Vedkommende organer skal framlegge disse dokumentene for byrået, som etter avtale med medlemsstatene skal fastsette de praktiske framgangsmåtene for framlegging.

3. Når vedkommende organer oversender dokumentene nevnt i nr. 1, kan de angi hvilke dokumenter som av sikkerhetsmessige grunner ikke skal offentliggjøres.

4. Byrået skal opprette en elektronisk database for dokumentene idet det tas fullt hensyn til nr. 3. Denne databasen skal være tilgjengelig for allmennheten via et nettsted.

Kapittel 4

Undersøkelser og fremme av innovasjon

Artikkel 20

Undersøkelser

Når det er nødvendig for utføring av oppgavene fastsatt ved denne forordning, skal byrået få gjennomført undersøkelser finansiert over eget budsjett.

Artikkel 21

Fremme av innovasjon

Kommisjonen kan, i samsvar med byråets arbeidsprogram og budsjett, pålegge byrået oppgaven med å fremme innovasjon med sikte på å bedre samtrafikkevnen og sikkerheten på jernbanesektoren, særlig bruk av ny informasjonsteknologi og sporings- og søkesystemer.

Kapittel 5

Intern struktur og virksomhet

Artikkel 22

Rettslig status

1. Byrået skal være et fellesskapsorgan. Det skal være en juridisk person.

2. Byrået skal i den enkelte medlemsstat ha den mest vidtgående rettsevne som en juridisk person kan ha i henhold til lovgivningen i vedkommende stat. Særlig skal byrået kunne erverve eller avhende fast eiendom og løsøre og opptre som part i rettssaker.

3. Byrået skal representeres utad ved sin administrerende direktør.

Artikkel 23

Privilegier og immunitet

Protokollen om De europeiske fellesskaps privilegier og immunitet skal gjelde for byrået og dets personale.

Artikkel 24

Personale

1. Vedtektene for De europeiske fellesskaps tjenestemenn, ansettelsesvilkårene for øvrige ansatte i De europeiske fellesskap og reglene vedtatt i fellesskap av institusjonene i De europeiske fellesskap for anvendelse av disse vedtektene og ansettelsesvilkårene, skal gjelde for byråets personale.

2. Uten at det berører artikkel 26, skal de fullmakter som tilsettingsmyndigheten og den kontraktssluttende myndighet har fått i henhold til nevnte vedtekter og ansettelsesvilkår, utøves av byrået overfor eget personale.

3. Uten at det berører artikkel 26 nr. 1, skal byråets personale bestå av:

   • midlertidig ansatte som er rekruttert av byrået for høyst fem år blant fagfolk innenfor sektoren på grunnlag av kvalifikasjoner og erfaring på området jernbanesikkerhet og samtrafikkevne,

   • tjenestemenn som er overført eller stilt til rådighet av Kommisjonen eller medlemsstater for høyst fem år, og

   • øvrige ansatte, som definert i ansettelsesvilkårene for øvrige ansatte i De europeiske fellesskap, som skal utføre iverksettings- og sekretæroppgaver.

4. De sakkyndige som deltar i arbeidsgruppene nedsatt av byrået, skal ikke tilhøre byråets personale. Deres reise- og oppholdsutgifter skal dekkes av byrået i henhold til regler og satser vedtatt av styret.

Artikkel 25

Opprettelse av styret og dets myndighet

1. Det er herved opprettet et styre.

2. Styret skal:

   1. oppnevne administrerende direktør i henhold til artikkel 31,

   2. senest 30. april hvert år vedta byråets alminnelige rapport for det foregående år og sende den til medlemsstatene, Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen,

   3. senest 31. oktober hvert år vedta arbeidsprogrammet for byrået for det kommende året, etter å ha tatt hensyn til Kommisjonens uttalelse, og sende arbeidsprogrammet til medlemsstatene, Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen. Dette arbeidsprogrammet skal vedtas uten at det berører Fellesskapets årlige budsjettbehandling. Dersom Kommisjonen sier seg uenig i arbeidsprogrammet innen 15 dager etter at programmet er vedtatt, skal styret gjennomgå programmet på nytt og vedta det, eventuelt med endringer, ved annen gangs behandling enten med to tredjedels flertall, inklusive Kommisjonens representanter, eller ved enstemmighet blant medlemsstatenes representanter,

   4. utøve sine oppgaver i forhold til byråets budsjett, i henhold til kapittel 6,

   5. opprette framgangsmåter for administrerende direktørs beslutningstaking,

   6. fastsette en politikk for de besøk som skal gjennomføres i henhold til artikkel 33,

   7. utøve disiplinær myndighet over administrerende direktør og enhetssjefene nevnt i artikkel 30 nr. 3,

   8. fastsette sin forretningsorden.

Artikkel 26

Styrets sammensetning

1. Styret skal bestå av en representant for hver medlemsstat og fire representanter for Kommisjonen samt seks representanter uten stemmerett som representerer følgende grupper på europeisk nivå:

   • jernbaneforetak,

   • infrastrukturforvaltere,

   • jernbaneindustrien,

   • fagforeninger,

   • passasjerer,

   • godskunder,

   og oppnevnes av Kommisjonen på grunnlag av en liste på tre navn som er framlagt av deres respektive europeiske organisasjoner.

   Styremedlemmene skal oppnevnes på grunnlag av relevant erfaring og sakkunnskap.

2. Den enkelte medlemsstat og Kommisjonen skal oppnevne sine medlemmer i styret samt et varamedlem.

3. Mandatperioden skal være fem år og kan fornyes en gang.

4. Når det er aktuelt, skal deltakelse fra tredjestaters representanter og vilkårene for dette fastsettes i henhold til artikkel 36 nr. 2.

Artikkel 27

Styrets leder

1. Styret skal velge en leder og en nestleder blant sine medlemmer. Nestlederen tar lederens plass dersom lederen er forhindret i å utføre sine oppgaver.

2. Lederens og nestlederens mandatperiode skal være tre år og kan fornyes en gang. Dersom en leders eller nestleders medlemskap i styret opphører i løpet av mandatperioden, skal mandatperioden imidlertid automatisk utløpe på samme tidspunkt.

Artikkel 28

Møter

1. Lederen skal innkalle til styremøter. Byråets administrerende direktør skal delta på møtene.

2. Styret skal komme sammen minst to ganger i året. Det skal også komme sammen på initiativ fra lederen, på anmodning fra Kommisjonen, på anmodning fra et flertall av medlemmene eller en tredjedel av medlemsstatenes representanter i styret.

Artikkel 29

Avstemning

Med mindre annet er angitt, skal styret treffe sine beslutninger med to tredjedels flertall av de stemmeberettigede medlemmene. Hvert av de stemmeberettigede medlemmene skal ha en stemme.

Artikkel 30

Administrerende direktørs oppgaver og fullmakter

1. Byrået skal ledes av en administrerende direktør som skal være fullstendig uavhengig i utførelsen av sine oppgaver, uten at det berører Kommisjonens og styrets fullmakter.

2. Administrerende direktør skal:

   1. utarbeide arbeidsprogrammet og framlegge det for styret etter samråd med Kommisjonen,

   2. ta nødvendige skritt for å gjennomføre arbeidsprogrammet og så langt som mulig etterkomme anmodninger om bistand fra Kommisjonen når det gjelder byråets oppgaver i samsvar med denne forordning,

   3. ta nødvendige skritt, særlig vedta interne administrative instrukser og offentliggjøre meddelelser, for å sikre at byrået fungerer i samsvar med denne forordning,

   4. opprette et effektivt overvåkingssystem for å kunne sammenligne byråets resultater med virksomhetsmålene og opprette et system for regelmessig evaluering basert på anerkjente faglige standarder. På dette grunnlag skal administrerende direktør hvert år utarbeide et utkast til en alminnelig rapport og framlegge den for styret,

   5. utøve de fullmakter som er fastsatt i artikkel 24 nr. 2, når det gjelder byråets personale,

   6. utarbeide et utkast til overslag over byråets inntekter og utgifter i henhold til artikkel 38 og gjennomføre budsjettet i henhold til artikkel 39.

3. Administrerende direktør kan bistås av en eller flere enhetssjefer. Dersom administrerende direktør er fraværende eller forhindret i å utføre sine oppgaver, skal en av enhetssjefene tre inn i hans sted.

Artikkel 31

Oppnevning av byråets personale

1. Administrerende direktør skal oppnevnes av styret på grunnlag av dyktighet og dokumenterte administrative og ledelsesmessige ferdigheter samt kompetanse og erfaring som er relevant for jernbanesektoren. Styret skal treffe sine beslutninger med fire femtedels flertall av alle stemmeberettigede medlemmer. Kommisjonen kan foreslå en eller flere kandidater. Styret skal ha fullmakt til å avskjedige administrerende direktør etter samme framgangsmåte.

2. Administrerende direktør skal oppnevne de øvrige medlemmene av byråets personale i samsvar med artikkel 24.

3. Administrerende direktørs mandatperiode skal være fem år og kan fornyes en gang.

Artikkel 32

Høring av administrerende direktør

Hvert år skal administrerende direktør framlegge for Europaparlamentet en alminnelig rapport om byråets virksomhet. Europaparlamentet eller Rådet kan også når som helst be om en høring av administrerende direktør om ethvert spørsmål som gjelder byråets virksomhet.

Artikkel 33

Besøk i medlemsstatene

1. For å kunne utføre de oppgavene som byrået er pålagt ved artikkel 8, 9, 10, 13 og 15, kan byrået gjennomføre besøk i medlemsstatene i samsvar med den politikk som styret har fastsatt. De nasjonale myndigheter i medlemsstatene skal tilrettelegge arbeidet for byråets personale.

2. Byrået skal underrette den medlemsstaten det gjelder, om det planlagte besøket, navnet på byråets bemyndigede tjenestemenn og på hvilken dato besøket skal begynne. De tjenestemennene i byrået som er bemyndiget til å foreta slike besøk, skal gjennomføre besøkene etter å ha framlagt en beslutning fra administrerende direktør som angir hensikten og målene med besøket.

3. Ved avslutningen av hvert enkelt besøk skal byrået utarbeide en rapport som sendes til Kommisjonen og den medlemsstaten det gjelder.

Artikkel 34

Ansvar

1. Byråets ansvar i kontraktsforhold skal styres av den lovgivningen som får anvendelse for den aktuelle kontrakten.

2. De europeiske fellesskaps domstol skal ha kompetanse til å treffe avgjørelser i henhold til voldgiftsbestemmelser i kontrakter inngått av byrået.

3. Når det gjelder ansvar utenfor kontraktsforhold, skal byrået, i samsvar med de alminnelige prinsipper som er felles for medlemsstatenes lovgivning, erstatte eventuell skade som er forårsaket av dets avdelinger eller personale i forbindelse med utførelsen av deres oppgaver.

4. De europeiske fellesskaps domstol skal ha kompetanse i tvister som gjelder erstatning for skade nevnt i nr. 3.

5. Personalets personlige ansvar overfor byrået skal styres av bestemmelsene fastsatt i de vedtekter eller ansettelsesvilkår som gjelder for dem.

Artikkel 35

Språk

1. Styret skal avgjøre den språklige ordningen for byrået. På anmodning fra et styremedlem skal denne avgjørelsen være enstemmig. Medlemsstatene kan henvende seg til byrået på det fellesskapsspråk de ønsker.

2. De oversettelsesarbeider som er nødvendige for byråets virksomhet, skal utføres av Oversettelsessenteret for Den europeiske unions institusjoner.

Artikkel 36

Tredjelands deltakelse

1. Byrået skal være åpent for deltakelse fra europeiske land som har inngått avtaler med Fellesskapet om å vedta og anvende fellesskapsretten på det området som omfattes av denne forordning.

2. I samsvar med de relevante bestemmelsene i ovennevnte avtaler, skal det fastsettes nærmere regler for deltakelse i byråets arbeid fra disse landene, særlig arten og omfanget av slik deltakelse. Disse reglene skal blant annet omfatte bestemmelser om økonomiske bidrag og personale. De kan også inneholde bestemmelser om representasjon, uten stemmerett, i styret.

Artikkel 37

Innsyn

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om offentlig tilgang til Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonen dokumenter 15 skal gjelde for de dokumenter som byrået har.

Styret skal vedta de praktiske tiltak for gjennomføring av forordning (EF) nr. 1049/2001 innen 1. oktober 2004.

De beslutninger som byrået treffer i henhold til artikkel 8 i forordning (EF) nr. 1049/2001, kan påklages til Ombudsmannen eller bringes inn for De europeiske fellesskaps domstol etter henholdsvis traktatens artikkel 195 og 230.

Kapittel 6

Økonomiske bestemmelser

Artikkel 38

Budsjett

1. Det skal utarbeides overslag over alle byråets inntekter og kostnader for hvert enkelt regnskapsår, som tilsvarer kalenderåret, og disse overslagene skal føres opp i byråets budsjett. Inntekter og kostnader skal balansere.

2. Byråets inntekter skal bestå av:

   • et bidrag fra Fellesskapet,

   • bidrag fra tredjestater som deltar i byråets arbeid, som fastsatt ved artikkel 36,

   • gebyrer for offentliggjøring, opplæring og andre tjenester som byrået yter.

3. Byråets kostnader skal omfatte kostnader til personale, administrasjon, infrastruktur og drift.

4. Styret skal hvert år utarbeide et overslag over byråets inntekter og kostnader for det påfølgende regnskapsåret på grunnlag av et utkast fra administrerende direktør. Styret skal senest 31. mars oversende Kommisjonen dette overslaget, som skal omfatte et utkast til stillingsplan.

5. Kommisjonen skal oversende Europaparlamentet og Rådet (heretter kalt «budsjettmyndigheten») dette overslaget sammen med det foreløpige utkastet til alminnelig budsjett for Den europeiske union.

6. På grunnlag av overslaget skal Kommisjonen oppføre i det foreløpige utkastet til alminnelig budsjett for Den europeiske union de midler den anser som nødvendige når det gjelder stillingsplanen og det tilskudd som skal belastes det alminnelige budsjettet, og skal framlegge dette for budsjettmyndigheten i samsvar med traktatens artikkel 272.

7. Budsjettmyndigheten skal godkjenne de bevilgningene som skal være tilskudd til byrået. Budsjettmyndigheten skal vedta stillingsplanen for byrået.

8. Budsjettet skal vedtas av styret. Det skal være endelig etter at det alminnelige budsjettet for Den europeiske union er endelig vedtatt. Om nødvendig skal det justeres tilsvarende.

9. Styret skal så snart som mulig underrette budsjettmyndigheten om det har til hensikt å gjennomføre prosjekter som kan ha betydelig økonomiske følger for finansieringen av budsjettet, særlig prosjekter som gjelder fast eiendom slik som leie eller kjøp av bygninger. Det skal underrette Kommisjonen om dette. Når en av budsjettmyndighetens parter har gitt underretning om at den har til hensikt å avgi en uttalelse om prosjektet, skal den sende sin uttalelse til styret innen seks uker etter underretningen om prosjektet.

Artikkel 39

Gjennomføring av og kontroll med budsjettet

1. Administrerende direktør skal gjennomføre byråets budsjett.

2. Senest 1. mars etter utgangen av hvert regnskapsår skal byråets regnskapsfører oversende Kommisjonen foreløpig regnskap sammen med en rapport om budsjett- og økonomistyringen i regnskapsåret. Kommisjonens regnskapsfører skal konsolidere de foreløpige regnskapene for institusjonene og de desentraliserte organene i samsvar med artikkel 128 i det alminnelige finansreglement.

3. Senest 31. mars etter utgangen av hvert regnskapsår skal Kommisjonens regnskapsfører oversende Revisjonsretten foreløpig regnskap sammen med en rapport om budsjett- og økonomistyringen i regnskapsåret. Rapporten om budsjett- og økonomistyringen i regnskapsåret skal også sendes til Europaparlamentet og Rådet. Revisjonsretten skal gjennomgå regnskapet i samsvar med traktatens artikkel 248. Den skal offentliggjøre en rapport om byråets virksomhet hvert år.

4. Når Revisjonsrettens bemerkninger til byråets foreløpige regnskap er mottatt, i henhold til artikkel 129 i det alminnelige finansreglement, skal administrerende direktør på eget ansvar utarbeide byråets endelige regnskap og framlegge det for styret til uttalelse.

5. Styret skal avgi uttalelse om byråets endelige regnskap.

6. Senest 1. juli etter utgangen av hvert regnskapsår skal administrerende direktør sende det endelige regnskapet og styrets uttalelse til Europaparlamentet, Rådet, Kommisjonen og Revisjonsretten

7. Det endelige regnskapet skal offentliggjøres.

8. Administrerende direktør skal sende Revisjonsretten et svar på dens bemerkninger senest 30. september. Administrerende direktør skal også sende dette svaret til styret.

9. Administrerende direktør skal på anmodning fra Europaparlamentet framlegge for Europaparlamentet alle opplysninger som er nødvendige for at dechargeprosedyren for det aktuelle regnskapsåret kan foregå på en tilfredsstillende måte, i samsvar med artikkel 146 nr. 3 i det alminnelige finansreglementet.

10. Etter anbefaling fra Rådet som skal treffe sin beslutning med kvalifisert flertall, skal Europaparlamentet før 30. april i år N + 2, gi administrerende direktør decharge når det gjelder gjennomføring av budsjettet for år N.

Artikkel 40

Finansreglement

Styret skal vedta det finansreglement som skal gjelde for byrået, etter å ha rådført seg med Kommisjonen. Det kan ikke avvike fra forordning (EF, Euratom) nr. 2343/2002 16 med mindre et slikt avvik er nødvendig på grunn av byråets virksomhet, og Kommisjonen har gitt sitt samtykke på forhånd.

Artikkel 41

Bedrageribekjempelse

1. Forordning (EF) nr. 1073/1999 får i sin helhet anvendelse for det formål å bekjempe bedrageri, korrupsjon og andre ulovlige handlinger.

2. Byrået skal tiltre den tverrinstitusjonelle avtale av 25. mai 1999 om interne granskinger foretatt av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF) og skal umiddelbart vedta nødvendige bestemmelser som skal gjelde for hele byråets personale.

3. Beslutninger vedrørende finansiering og de gjennomføringsavtaler og –instrumenter som følger av disse, skal uttrykkelig angi at Revisjonsretten og OLAF om nødvendig kan gjennomføre kontroller på stedet hos dem som mottar midler fra byrået.

Kapittel 7

Alminnelige bestemmelser og sluttbestemmelser

Artikkel 42

Igangsetting av byråets virksomhet

Byrået skal være i virksomhet innen 24 måneder etter at denne forordning trer i kraft.

Artikkel 43

Evaluering

Fem år etter igangsetting av byråets virksomhet, skal Kommisjonen foreta en evaluering av gjennomføringen av denne forordning, resultatene byrået har oppnådd, og dets arbeidsmetoder. Ved evalueringen skal det tas hensyn til synspunkter fra representantene for jernbanesektoren, partene i arbeidslivet og kundeorganisasjonene. Evalueringsresultatene skal offentliggjøres. Kommisjonen skal om nødvendig foreslå endring av denne forordning.

I den forbindelse skal Kommisjonen eventuelt framlegge et forslag til revisjon av bestemmelsene i denne forordning i lys av utviklingen for reguleringsbyråer, i samsvar med framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251. Europaparlamentet og Rådet skal gjennomgå dette forslaget og særlig vurdere om sammensetningen av styret bør endres, i samsvar med den alminnelige rammen som skal vedtas for reguleringsbyråer.

Artikkel 44

Denne forordning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 29. april 2004.