5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Kostnadsrammene for ERA vil anslagsvis være i størrelsesorden 13,6 millioner euro per år, eller om lag 111,3 millioner kroner. Det følger av forordningens artikkel 38 pkt. 2, jf. artikkel 36, at tredjeland som deltar i byråets arbeid skal gi bidrag til byråets inntekter. EØS/EFTA-statene forplikter seg i EØS-komitébeslutningen til å bidra med et årlig tilskudd til ERAs drift beregnet i samsvar med EØS-avtalens artikkel 82 (1) litra a og Protokoll 32. Norges bidrag til ERA vil utgjøre om lag 273 000 euro, eller om lag 2,3 millioner kroner årlig justert i forhold til andel av EFTA-budsjettet og aktuell valutakurs.

Kostnadene knyttet til deltakelse i ERA vil dekkes under Samferdselsdepartementets budsjett, kap. 1300, post 70 «Kontingentutbetaling til internasjonale organisasjoner.»

Opprettelse av ERA vil medføre økt kompetanse og kapasitet i EU og derved en intensivering av regelverksutvikling både på sikkerhets- og samtrafikkområdet. Dette vil måtte kreve økte ressurser også i Norge på grunn av økt behov for norsk oppfølging på disse fagfeltene. Videre vil ventelig også krav om økt rapportering fra nasjonalt hold til ERA, jf. omtale under pkt. 2, til bl.a. register som skal føres av ERA, herunder offentlig dokumentdatabase om lisenser, sikkerhetssertifikater m.m. samlet gi noe merarbeid i norske forvaltningsorganer, men dette forventes å kunne ivaretas innenfor den ordinære aktivitet og til de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.

På lengre sikt antas det at etableringen av ERA vil kunne medføre noe avlastning av norsk administrasjon, bl.a. på bakgrunn av økt harmonisering av regelverk.