1 SAMMENDRAG OG BAKGRUNN

I henhold til kgl. res. av 16. juni 1995 ble både Kornhandelkonvensjonen av 1995 og Matvarehjelpkonvensjonen av 1995, med forbehold av ratifikasjon, undertegnet av ambassadør Lian 21. juni 1995 i New York. Disse to konvensjoner utgjør Den internasjonale kornavtalen av 1995. Denne avtalen erstatter Den internasjonale hveteavtalen av 1986. Mens Matvarehjelpkonvensjonen allerede er ratifisert (Statsråd 3. mai 1996 - St prp nr. 53) ved deponering av dokumenter hos FNs generalsekretær 30.8.1996, er dette ikke tilfelle med Kornhandelkonvensjonen. Kornhandelkonvensjonen har gyldighet til og med 30. juni 1998. Den kan imidlertid forlenges.

Kornhandelkonvensjonen er en administrativ råvareavtale og har ingen økonomiske implikasjoner for Norge utover den årlige bevilgning til Kornrådets administrasjonsbudsjett. For 1996-97 utgjør dette ca. kroner 70.000. Fra og med budsjettåret 1997 er Norges pliktige bidrag til Kornrådet overført fra Utenriksdepartementet til Landbruksdepartementet som fra samme tidspunkt vil administrere Kornhandelkonvensjonen fra norsk side.

Kornhandelkonvensjonens formål er å fremme internasjonalt samarbeid om kornhandel, å fremme vekst i internasjonal kornhandel, å bidra til stabilitet i kornmarkedene, å øke den globale matvaresikkerhet og å etablere et forum for informasjonsutveksling og konsultasjoner mellom medlemslandene.

Norsk ratifikasjon av Kornhandelkonvensjonen av 1995 vurderes å være i tråd med norsk bistandspolitikk. Selv om Kornhandelkonvensjonen og Matvarehjelpkonvensjonen er to separate rettslige instrumenter er det en nær sammenheng mellom konvensjonene. En ratifikasjon av Matvarehjelpkonvensjonen tilsier også, av politiske årsaker, en ratifikasjon av Kornhandelkonvensjonen.