2 KORNHANDELKONVENSJONEN AV 1995
I juni 1993 nedsatte Det internasjonale hveteråd en arbeidsgruppe som fikk som mandat å fremlegge utkast til en etterfølger til Hvetehandelkonvensjonen av 1986. Etter å ha vært behandlet i Hveterådets eksekutivkomite i oktober 1994 ble teksten til den nye konvensjonen, Kornhandelkonvensjonen av 1995, vedtatt på Hveterådets sesjon 7. desember 1994. Den internasjonale kornavtalen av 1995 erstatter Den internasjonale hveteavtalen av 1986 og dens to tilhørende konvensjoner, Hvetehandelkonvensjonen av 1986 og Matvarehjelpkonvensjonen av 1986. Norge er tilsluttet de to konvensjonene av 1986. Spørsmålet om norsk deltakelse i de to konvensjonene ble forelagt Stortinget i St prp nr 81 1985-86. Stortinget sluttet seg i Innst S nr 163 til forslaget om å tiltre de to konvensjonene. Begge har senere blitt forlenget frem til 30. juni 1995. Norge har sluttet seg til forlengelsen.
Kornhandelkonvensjonen inneholder svært få endringer sammenlignet med den tidligere Hvetehandelkonvensjonen og innebærer en videreføring av sistnevnte. Navneendringen innebærer således kun en formalisering. Målsettingene i artikkel 1 skal søkes realisert gjennom ordninger som sikrer regelmessig innsamling, bearbeiding og spredning av markedsinformasjon, rapporter og studier (artikkel 3). Dersom det oppstår problemer på kornmarkedene skal situasjonen vurderes av Kornrådet og dets underliggende organer (artikkel 4). De land som er tilsluttet konvensjonen forplikter seg til å gjennomføre transaksjoner med korn på konsesjonelle vilkår på en slik måte at skadelige forstyrrelser i normale mønstre for produksjon og internasjonal kommersiell handel unngås (artikkel 6). Videre skal partene besørge regelmessig rapportering om forhold vedrørende deres handel med korn (artikkel 7).
En Markedskomite skal etableres for å foreta løpende vurderinger av og rapportering om de ovennevnte aspekter ved det internasjonale kornmarkedet og andre forhold som har betydning for utviklingen i den globale kornøkonomi (artikkel 16). Under Kornhandelkonvensjonen vil komiteen være åpen for deltakelse for alle medlemmer i Kornrådet. Tidligere var deltakelsen i komiteen begrenset oppad til seks eksporterende medlemmer og seks importerende medlemmer.
Kornhandelkonvensjonens artikler vedrørende institusjonelle, administrative og driftsmessige forhold (artiklene 8-22) er så og si identiske med tidligere bestemmelser. De administrative utgiftene dekkes ved årlige bidrag fra medlemslandene (artikkel 21). Bidragene regnes ut fra medlemslandenes andel i internasjonal kornhandel (artiklene 11 og 12). Stemmefordelingen mellom partslandene er under den nye konvensjonen basert på mer oppdaterte handelstall og tar hensyn til handel med alle kornslag, ikke bare hvete.
Den nye konvensjonen er åpen for undertegning og ratifikasjon hos FNs generalsekretær fra 1. mai til 30. juni 1995. Rådet kan imidlertid forlenge fristen for deponering av ratifikasjonsdokumentene (artiklene 24 og 25). De land som har undertegnet eller er berettiget til å undertegne Kornhandelkonvensjonen kan deponere en underretning om midlertidig anvendelse av konvensjonen (artikkel 26). Kornhandelkonvensjonens varighet er satt til tre år med mulighet for et i prinsippet ubegrenset antall forlengelser for inntil to år om gangen (artikkel 33).