1 Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Rammene for finanspolitikken

Statsbudsjettet for 2003 ble vedtatt med et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 30,7 mrd. kroner. Etter dette er anslagene for den økonomiske utviklingen oppdatert med utgangspunkt i reviderte nasjonalregnskapstall for årene 2000-2002, og det er innarbeidet ny informasjon om bl.a. utviklingen i internasjonal økonomi, oljemarkedet og finansmarkedene.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2002 anslås nå til 37,6 mrd. kroner, målt i 2003-priser. Dette er om lag 9 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2003. Svekkelsen har i betydelig grad sammenheng med lavere skatteinngang og høyere utgifter til dagpenger, som bare delvis kan forklares av konjunktursituasjonen. Regnskapsinformasjonen for 2002 tilsier at også skatte- og avgiftsanslagene for 2003 justeres ned. Tilsvarende må anslaget for utgifter til dagpenger i 2003 justeres opp.

Regjeringens reviderte budsjettforslag for 2003 innebærer at en ikke dekker inn anslagsendringer knyttet til skatteinntekter og dagpengeutbetalinger, og slik at nivået på det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet er uendret fra 2002 til 2003. Bruken av oljeinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, er om lag uendret fra 2002 til 2003. Budsjettpolitikken kan dermed karakteriseres som tilnærmet konjunkturnøytral og er godt tilpasset den økonomiske situasjonen. Inndekning av anslagsendringene knyttet til skatteinntekter og dagpengeutbetalinger ville ha medført en kraftig innstramming i finanspolitikken i en situasjon der arbeidsledigheten øker markert.

Tidligere i år har Stortinget vedtatt økte utgifter på til sammen 1 281,5 mill. kroner. Dette gjelder blant annet økte bevilgninger til bostøtte, kommunene og elektrisitetssparetiltak i forbindelse med høyere kraftpriser og bevilgninger til tiltak for å bedre situasjonen i arbeidsmarkedet. Det er også vedtatt økte utgifter og inntekter i forbindelse med innføring av en begrenset ordning for støtte til skipsbygging. Bevilgningsvedtakene i Stortinget etter saldert budsjett innebærer samlet sett en svekkelse av budsjettet med om lag 1 mrd. kroner.

Utenom dagpenger og bevilgningsforslag det korrigeres for ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, foreslås det i denne proposisjonen utgiftsreduksjoner på om lag 1,2 mrd. kroner, mens forslagene til bevilgningsendringer på inntektssiden medfører et tilnærmet uendret inntektsnivå.

Forslagene i denne proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på nær null fra 2002 til 2003. I Gul bok for 2003 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til om lag 1/2 pst. Nedjusteringen av anslaget for utgiftsveksten for 2003 må blant annet ses i sammenheng med at utgiftsnivået i 2002 ble høyere enn tidligere lagt til grunn.

I dette kapitlet gjøres det rede for hovedinnholdet i proposisjonen. Kapittel 2 gir en omtale av Regjeringens forslag til endrede skatte- og avgiftsregler i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003, mens det i kapittel 3 gjøres rede for forslagene til bevilgningsendringer under de enkelte departementene.

1.2 Endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett

Stortinget har tidligere i år vedtatt utgiftsøkninger på 1 281,5 mill. kroner og økte inntekter på 300 mill. kroner. Det er vedtatt økte utgifter på 617,5 mill. kroner til bostøtte, økte skjønnsmidler til kommunene og elektrisitetssparetiltak i forbindelse med økte kraftpriser. Videre er det vedtatt 349 mill. kroner til tiltak for å bedre situasjonen i arbeidsmarkedet, herunder 75 mill. kroner til styrking av Aetat og 276 mill. kroner til arbeidsmarkedstiltak. I forbindelse med innføring av en begrenset ordning for støtte til skipsbygging er det vedtatt økte utgifter og økte inntekter med 300 mill. kroner. Det er også vedtatt økte bevilgninger til Det Kongelige Hoff og granskingskommisjonen for Mehamnulykken.

I denne proposisjonen fremmer Regjeringen forslag om netto økte utgifter på 1 625,5 mill. kroner og netto økte inntekter på 68,5 mill. kroner. Av utgiftsforslagene utgjør forslag om økt bevilgning til dagpenger til arbeidsledige 2 476,5 mill. kroner, som Regjeringen foreslår at ikke dekkes inn. Ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet korrigeres det dessuten for enkelte bevilgningsforslag. Dette gjelder forslag om økte avsetninger til arbeidsgiveravgift og feriepenger i forbindelse med nettobudsjettering av statlige høyskoler med 329 mill. kroner og økte renteinntekter på 137 mill. kroner i forbindelse med utlån under opptrekk for regionale helseforetak og Svinesundsforbindelsen.

Utenom de foreslåtte bevilgningsendringene til dagpenger, samt utgifter og inntekter som det korrigeres for ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, fremmes det i denne proposisjonen bevilgningsforslag som gir reduserte utgifter på 1 180 mill. kroner og reduserte inntekter på 68,5 mill. kroner.

De største endringene på utgiftssiden som foreslås i denne proposisjonen, utenom dagpenger, omfatter bl.a. økte bevilgninger til innvandringsformål på om lag 1 mrd. kroner, 300 mill. kroner i økte bevilgninger til innsatsstyrt finansiering av helseforetakene og om lag 150 mill. kroner til økt bostipend for elever i videregående opplæring. Det fremmes også forslag om økte utgifter til bl.a. tapsavsetning i forbindelse med etablering av såkornordning, oppstart av utbygging av kommunikasjonssystem i jernbanenettet (GSM-R), pensjonstrygden for sjømenn og kontantstøtte. Regjeringen foreslår også å øke investeringsrammen til skoleanlegg med 1 mrd. kroner, mens Fondet for forskning og nyskaping foreslås økt med 800 mill. kroner.

Nye opplysninger innebærer reduserte utgifter til overslagsbevilgningene i folketrygden, utenom dagpenger, på knapt 1,4 mrd. kroner, reduserte utgifter til rentestøtte i Statens lånekasse for utdanning på 187 mill. kroner og lavere utgifter til Statens Pensjonskasse på 184 mill. kroner. I tillegg reduseres bevilgningsbehovet til spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede med 150 mill. kroner som følge av udisponert bevilgning fra tidligere år som er overført til 2003. Stortinget har vedtatt påplusninger i forhold til Regjeringens forslag når det gjelder tiltak i forbindelse med økte kraftpriser og arbeidsmarkedstiltak. Deler av de påplusningene som regjeringspartiene ikke har sluttet seg til, foreslår Regjeringen nå å reversere. Videre foreslås det reduserte utgifter til bl.a. Forsvaret, igangsatte byggeprosjekter samt enkelte økninger i egenbetalingene for helsetjenester som innebærer reduserte utgifter over folketrygden.

Reserven for tilleggsbevilgninger på kap. 2309 Tilfeldige utgifter skal dekke utgifter til gjennomføringen av inntektsoppgjør der staten er part, til regulering av folketrygdens grunnbeløp og til uforutsette utgifter. Regjeringen foreslår at bevilgningen til tilfeldige utgifter settes ned med 1,2 mrd. kroner. Dette må ses i lys av det kan legges til grunn lavere utgifter til inntektsoppgjør og regulering av folketrygdens grunnbeløp enn tidligere lagt til grunn. I Revidert nasjonalbudsjett 2003 er anslaget for den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2002 til 2003 nedjustert med 1/2 prosentpoeng, fra 5 pst. i Nasjonalbudsjettet 2003 til 4 1/2 pst. En reduksjon av lønnsveksten med 1/2 prosentpoeng reduserer statens utgifter i forbindelse med stats- og trygdeoppgjørene med om lag 1 mrd. kroner.

På inntektssiden er den største bevilgningsendringen knyttet til reduserte renteinntekter fra statsbankene på om lag 1,7 mrd. kroner. Inntekter fra utbyttebetalinger, særlig fra Telenor og Statkraft, øker med til sammen 609 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. Det fremmes også forslag om mindre justeringer i skatte- og avgiftsreglene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003, herunder økt fradrag for fagforeningskontingent. Disse endringene summerer seg til lettelser på om lag 140 mill. kroner bokført for 2003, mens budsjettkonsekvensen for statsbudsjettet utgjør knapt 80 mill. kroner.

De enkelte forslagene er nærmere omtalt i kapittel 3 i denne proposisjonen.

1.3 Statsbudsjettets stilling

Statsbudsjettets stilling etter forslagene i denne proposisjonen og endrede anslag for skatter og avgifter, samt renter på statens gjeld og kontantbeholdning fremgår av tabell 1.2 og 1.3.

I det salderte budsjettet for 2003 som Stortinget vedtok i fjor høst, var det oljekorrigerte underskuddet anslått til 34,8 mrd. kroner.

De samlede budsjettendringene hittil i år, medregnet endrede anslag for skatter og avgifter, renter på statens gjeld og kontantbeholdning, samt forslag om bevilgningsendringer i denne proposisjonen, gjør at anslag på regnskap for 2003 viser et oljekorrigert underskudd på 50,8 mrd. kroner. Av budsjettsvekkelsen på 16,0 mrd. kroner, skyldes 12,0 mrd. kroner reduserte inntekter, mens 4,0 mrd. kroner skyldes økte utgifter.

Nye anslag for skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge bidrar til å øke det oljekorrigerte underskuddet med vel 10,7 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett. Anslagene fra inntektene fra direkte skatter og avgiftene til folketrygden er redusert med 6,7 mrd. kroner, mens anslagene for avgiftsinntektene er redusert med 4,1 mrd. kroner. Nye anslag for renteinntektene på statens kontantbeholdning bidrar til å redusere inntektene med 1,6 mrd. kroner. Forslag fremmet i proposisjoner hittil i år, inkludert forslag om skatte- og avgiftslette, øker samlet sett inntektene med 0,4 mrd. kroner.

På utgiftssiden innebærer de samlede bevilgningsendringene hittil i år, medregnet forslag om tilleggsbevilgninger i denne proposisjonen, økte utgifter på 2,9 mrd. kroner. I tillegg er anslag for renteutgiftene samlet sett økt med 1,1 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er i denne proposisjonen beregnet til 158,1 mrd. kroner, som er 14,7 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Anslaget på gjennomsnittlig oljepris er oppjustert fra 180 kroner per fat i saldert budsjett, til 190 kroner per fat i denne proposisjonen. På den annen side er anslaget for betalt skatt i 2003 nedjustert basert på faktisk innbetalt skatt hittil i år. Nedjusteringen skyldes noe lavere gassproduksjon og noe lavere oljepriser i 2002 enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2003.

Netto kontantstrømmen overføres til Statens petroleumsfond. Det tilbakeføres så midler fra fondet til statsbudsjettet som dekker det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og dermed bringer statsbudsjettet i balanse. Netto avsetning i Statens petroleumsfond for 2003 anslås nå til 107,3 mrd. kroner, mot 138,0 mrd. kroner i saldert budsjett. Reduksjonen i netto avsetningen til Statens petroleumsfond skyldes svekkelsen i netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten og økningen i det oljekorrigerte underskuddet siden budsjettet ble saldert i fjor høst. Medregnet renter og utbytte på fondets kapital forventes det nå et overskudd i Statens petroleumsfond på 128,8 mrd. kroner. Fondets kapital anslås til om lag 816 mrd. kroner ved utgangen av 2003. En endelig fastsettelse av tilbakeføringen til statsbudsjettet fra Statens petroleumsfond vil bli foretatt i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2003.

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter overføring fra Statens petroleumsfond. Statskassens finansieringsbehov bestemmes dermed av statsbudsjettets lånetransaksjoner. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås nå til 26,9 mrd. kroner, som er 1,2 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Finansieringsbehovet er isolert sett økt som følge av forslag om økte utlån på om lag 1 mrd. kroner til Den Norske Stats Husbank, økt kapitaltitaltilførsel på 0,8 mrd. kroner til fondet for forskning og nyskaping og 0,4 mrd. kroner som følge av ny såkornordning under Statens nærings- og distriktsutbyggingsfond. Isolert sett reduseres imidlertid finansieringsbehovet med 1,0 mrd. kroner som følge av redusert anslag for utlånsøkning til statsansatte under boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse.

1.4 Fordeling av innsparingsfullmakt gitt av Stortinget

I forbindelse med salderingen av budsjettet for 2003 fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget samtykker i at det spares inn 150 mill. kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1-29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 150 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 150 mill. kroner til kap. 2309.»

Det er lagt vekt på å fordele innsparingen på samtlige virksomheter. I beregningsgrunnlaget for fordeling på departement er det tatt utgangspunkt i saldert budsjett for 2003, postene 01 til og med 29, unntatt post 24. Det er foretatt enkelte tekniske justeringer som innebærer at enkelte kapitler og poster er holdt utenfor beregningsgrunnlaget. Det gjelder i hovedsak enkelte overslagsbevilgninger der utgiftene følger gjeldende regelverk, blant annet refusjoner av domsutgifter, spesielle driftsutgifter til statlige flyktningmottak og pensjonsutgifter i Statens Pensjonskasse. Virksomheter som er 100 pst. selvfinansierte er også holdt utenfor beregningsgrunnlaget. I tillegg er utgifter til petroleumsvirksomheten ikke inkludert.

Departementene har fordelt innsparingen på kapittel og post, og kapittel 2309 er oppjustert med 150 mill. kroner.

Innsparingen i statsforvaltningen fordelt på kapittel og post, fremgår av vedlegg 1. Endringen som følge av fullmakten er allerede innarbeidet i «fra-beløpet» som inngår i forslag til vedtak som fremmes i denne proposisjonen. På denne bakgrunn vil forslag til vedtak også gjenspeile disponibel bevilgning på posten hvis forslaget blir vedtatt.