Neste kapittel

Forrige kapittel

2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler

2.1 Innledning

Skatte- og avgiftsreglene bør i hovedtrekk ligge fast gjennom året. Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett begrenser seg til:

Det foreslås økt fradrag for fagforeningskontingent mv. fra 1100 kroner til 1450 kroner for 2003. Dette er varslet i brev av 2. april fra statsministeren til partene i arbeidslivet. Forslaget gir et provenytap på om lag 110 mill. kroner påløpt og 100 mill. kroner bokført i 2003. Regjeringen er også innstilt på å foreslå at fradraget heves ytterligere til 1800 kroner i budsjettet for 2004. Forslaget til lovendring er fremmet i Ot.prp. nr. 93 (2002-2003).
På grunn av reduserte markedsrenter foreslås det at normalrentesatsen for beregning av skattepliktig fordel av lån i arbeidsforhold reduseres med 1,5 prosentpoeng til 5 pst. med virkning fra 1. juli 2003.
Det foreslås innstramming i NOKUS-reglene (regler for beskatning av norskkontrollerte selskaper i lavskatteland) slik at underskudd i NOKUS-selskap ikke løpende kan trekkes fra i alminnelig inntekt, men kun framføres mot senere overskudd i samme selskap. Dette vil redusere mulighetene for skattemotiverte tilpasninger og gi administrative forenklinger. På svært usikkert grunnlag anslås provenyet av å stramme inn fradragsordningen til om lag 500 mill. kroner påløpt i 2003 og om lag 500 mill. kroner bokført i 2004. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 93 (2002-2003).
Det foreslås et eget inntektsfradrag for reindriftsnæringen. Fradraget vil bli tilsvarende det som gis for jordbruket. Provenytapet anslås til om lag 6 mill. kroner påløpt og bokført i 2003. For nærmere omtale vises det til Ot.prp. nr. 93 (2002-2003).
Det foreslås et eget inntektsfradrag for skifernæringen i Finnmark og Nord-Troms. Provenytapet anslås til om lag 3 mill. kroner påløpt og bokført i 2003. For nærmere omtale vises det til Ot.prp. nr. 93 (2002-2003).
Det foreslås at Postens omsetning av masseforsendelser av brev til utlandet blir fritatt fra merverdiavgift (nullsats) fra 1. juli 2003. Dette er i tråd med prinsippet om at eksport av varer og tjenester er fritatt fra merverdiavgift. Forslaget anslås å gi et provenytap på om lag 3 mill. kroner påløpt og om lag 2 mill. kroner bokført i 2003. For nærmere omtale vises det til Ot.prp. nr. 93 (2002-2003).
Det foreslås å gi lettelser i omregistreringsavgiften for tyngre kjøretøy. Det foreslås dessuten at kjøretøy med flere seterader ikke lenger blir godkjent som avgiftsfrie lastebiler. Samtidig økes vektgrensen for avgiftsfrie kombinertbiler til 7500 kg.
Omlegging av avgiften på forbrenning av avfall til en utslippsavgift foreslås utsatt i påvente av avklaring fra ESA om tilskuddsordningen for levert energi fra avfallsanlegg. En utsettelse av ordningen til 1. januar 2004 gir isolert sett et provenytap på 35 mill. kroner påløpt og 30 mill. kroner bokført. Samtidig innebærer utsettelsen at det ikke blir bevilget midler til tilskuddsordningen i 2003.
Det foreslås at korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter blir avgiftsmessig likestilt med melk og andre melkeprodukter. Dette innebærer at det gis fritak for produktavgiften på alkoholfrie drikkevarer og fritak for avgiftene på drikkevareemballasje. Den nærmere avgrensingen av fritakene vil bli gitt i forskrift.

Samlet gir de foreslåtte endringene en bokført lettelse på om lag 140 mill. kroner og en påløpt innstramming på om lag 340 mill. kroner.

Sammen med allerede vedtatte endringer, gir dette samlede skatte- og avgiftslettelser for 2003 på knapt 8,6 mrd. kroner påløpt og knapt 11,8 mrd. kroner bokført (ekskl. barnetrygd). Av dette utgjør regelendringer i 2003 en lettelse på vel 3,1 mrd. kroner påløpt og knapt 1,8 mrd. kroner bokført. Hoveddelen av lettelsene skyldes med andre ord virkninger av endringer som ble vedtatt for 2002.

Stortingsflertallet har vedtatt å utvide skattefritaket for barnehageplasser. Det er ikke anvist hvordan provenytapet skal dekkes inn. Regjeringen foreslår at vedtaket reverseres, jf. omtale av dette i St.meld. nr. 2 (2002-2003) Revidert nasjonalbudsjett 2003 og utkast til lovendring i Ot.prp. nr. 93 (2002-2003).

Enkelte av forslagene til endringer i skatte- og avgiftsreglene krever skatte- eller avgiftsvedtak som fremmes i denne proposisjonen. Disse forslagene er omtalt nedenfor.

2.2 Normalrente for beregning av fordel av rimelig lån hos arbeidsgiver

Fordelen ved rimelig lån hos arbeidsgiver beskattes ved hjelp av en normalrente som fastsettes i Stortingets skattevedtak for det enkelte år. Rentefordelen settes til differansen mellom normalrenten og den renten skattyter faktisk betaler, dersom lånet er gitt av nåværende eller tidligere arbeidsgiver. Dette gjelder også om lånet er gitt av andre, og arbeidsgiver har formidlet lånet eller lånet er foranlediget av arbeidsforholdet.

Normalrenten bør tilsvare den effektive renten arbeidstakere måtte betalt dersom de i stedet tok opp et lån til markedsbetingelser. Hensynet til lik beskatning av avlønningsformer gjør at normalrenten ikke bør ligge under markedsrenten.

Normalrenten ble gjennom Stortingets skattevedtak økt fra 6,0 pst. i 2002 til 6,5 pst. i 2003. Finansdepartementet begrunnet forslaget om økningen med at nivået på normalrenten i 2002 lå under rentenivået på markedsmessige lån det var naturlig å sammenligne med, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt 2.2.16. Norges Banks reduksjon i styringsrenten den siste tiden har redusert de markedsmessige utlånsrentene. Regjeringen foreslår derfor å redusere normalrenten fra 6,5 pst. til 5,0 pst. med virkning fra 1. juli 2003.

Normalrenten fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtaket. Usikkerhet knyttet til framtidig renteutvikling gjør det vanskelig å fastsette en normalrente som gir uttrykk for markedsmessige utlånsrenter i budsjettåret. Finansdepartementet vurderer derfor alternative metoder for fastsetting av normalrenten. Regjeringen tar sikte på å presentere en slik metode i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

Renten i Statens Pensjonskasse (SPK) fastsettes i dag med utgangspunkt i normalrentesatsen. Forslaget til endring i normalrenten vil derfor ha budsjettmessige konsekvenser, se avsnitt 3.14 Arbeids- og administrasjonsdepartementet, omtale av kap. 5607.

2.3 Endring i avgiftsleggingen av lastebiler og kombinerte biler mv.

Regjeringen fremmer forslag om endringer i avgiftsleggingen av lastebiler og kombinerte biler mv., som samlet ikke har provenyvirkning i 2003. Disse endringene er omtalt nedenfor.

Engangsavgiften

Trafikkstasjonene har den siste tiden merket økt pågang for å registrere kjøretøy med tillatt totalvekt over 3500 kg som lastebil uten engangsavgift. Dette har sammenheng med en utilsiktet virkning av omleggingen av engangsavgiften i 2001, som har gjort det mulig å registrere kjøretøy med mer enn én seterad som avgiftsfrie lastebiler. Tidligere måtte disse kjøretøyene registreres enten som personbil eller som kombinertbil.

Dette er uheldig både ut fra et avgiftsmessig og et miljømessig synspunkt. På denne bakgrunn foreslås reglene endret slik at kjøretøy med tillatt totalvekt under 7500 kg ikke kan registreres som lastebil (N2) dersom kjøretøyet har mer enn én seterad. Lastebiler med kun én seterad vil fortsatt være avgiftsfrie. Vektgrensen sammenfaller med vektgrensen for førerkort for lett lastebil (førerkort klasse C1). Endringene gjennomføres i forskrift med virkning fra 1. juli 2003.

For å unngå at kjøretøy med tillatt totalvekt mellom 6000 kg og 7500 kg i stedet registreres som avgiftsfrie kombinertbiler, foreslås også vektgrensen for avgiftsfrie kombinertbiler justert opp fra 6000 til 7500 kg, med virkning fra 1. juli 2003.

Det anslås på svært usikkert grunnlag at endringene vil gi et økt proveny fra engangsavgiften på om lag 25 mill. kroner på årsbasis. Dette utgjør om lag 10 mill. kroner bokført i 2003.

Årsavgiften

Det er også blitt vurdert å gjøre tilsvarende endringer for årsavgiften. Fordi avgiften skrives ut på årsbasis, finner Regjeringen det imidlertid ikke hensiktsmessig å gjøre dette midt i avgiftsåret, og Regjeringen vil derfor komme tilbake til dette i forbindelse med budsjettet for 2004.

Omregistreringsavgiften

Regjeringen foreslår at provenyøkningen fra innstrammingen i engangsavgiften brukes til å gi lettelser i omregistreringsavgiften for tyngre kjøretøy. Omregistreringsavgiften er en særnorsk avgift som skal erstatte merverdiavgift ved omsetning av brukte kjøretøy. Nivået på avgiften er høyt, særlig for større kjøretøy. Dette kan gi opphav til uheldige tilpasninger ved at brukte lastebiler importeres fra og eksporteres til utlandet i stedet for at de omsettes i det norske markedet. På denne bakgrunn foreslås det at satsene i omregistreringsavgiften reduseres med 20 pst. i gruppe c (lastebiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler mv.) og d (biltilhengere, semitrailere mv.), for vektklassene over 2 tonn. Endringene iverksettes med virkning fra 1. juli 2003.

Endringen vil gi en lettelse i omregistreringsavgiften på om lag 25 mill. kroner på årsbasis. Dette utgjør om lag 10 mill. kroner bokført i 2003.

2.4 Sluttbehandlingsavgiften på avfall

Bakgrunn

I forbindelse med statsbudsjettet for 2003 vedtok Stortinget å legge om sluttbehandlingsavgiften for avfall fra 1. juli 2003. Gjeldende avgift på forbrenning av avfall består av en grunnavgift, samt en tilleggsavgift som er differensiert etter graden av energiutnyttelse ved hvert anlegg. Det ble vedtatt å legge om avgiften til en utslippsavgift for forbrenningsanlegg. Avgiftsdifferensieringen ble vedtatt erstattet med en tilskuddsordning for å stimulere til økt utnyttelse av energi fra avfall.

I tillegg ble det vedtatt å differensiere avgiften på avfall levert til deponi fra 1. juli 2003. Avgiften skal differensieres etter miljøstandarden på deponiet, med en høy sats på 427 kroner pr. tonn og en lav sats på 327 kroner pr. tonn. Vedtaket la opp til at deponier kan kvalifisere for lav sats ved å oppfylle bestemte krav til bunn- og sidetetting. I tillegg kan det oppnås lav sats etter en konkret miljørisikovurdering av miljøvernmyndighetene.

Tilskuddsordningen og utslippsavgiften

Tilskuddsordningen er notifisert til EFTAs overvåkingsorgan, ESA på ordinær måte. ESA skal gi svar innen to måneder fra meldingen om notifisering er ansett å være fullstendig. Så langt anser ikke ESA informasjonen om tilskuddsordningen å være fullstendig og har derfor stilt en rekke tilleggsspørsmål vedrørende ordningen. Norge har nylig sendt svar på ESAs henvendelse. ESA kan derfor tidligst forventes å godkjenne tilskuddsordningen fra 1. juli, men det er også mulighet for at ESA vil ha flere spørsmål, eller at ordningen ikke blir godkjent.

Siden tilskuddsordningen ikke er avklart med ESA, foreslår Regjeringen at utslippsavgiften og tilskuddsordningen trer i kraft fra 1. januar 2004. Denne utsettelsen innebærer at bevilgningen på 40 mill. kroner i 2003 til tilskuddsordningen trekkes tilbake. Samtidig justeres inntektene fra sluttbehandlingsavgiften ned med om lag 35 mill. kroner påløpt og om lag 30 mill. kroner bokført i 2003.

Utsettelsen forutsetter en endring av Stortingets vedtak av 2. desember 2002 når det gjelder avgiften på forbrenningsanleggene. Det foreslås derfor en endring av vedtaket som innebærer at avgiften som i dag gjelder for forbrenningsanleggene, videreføres ut året.

I forbindelse med omleggingen av avgiften er et utkast til endringer i særavgiftsforskriften sendt på høring. Som følge av utsettelsen av omleggingen av avgiften for forbrenningsanleggene, vil endringer i forskriften bare bli gjennomført i den grad de har betydning for avgiften på avfall som leveres til deponier.

Deponi

Deponier kan kvalifisere for lav sats ved å oppfylle bestemte krav til bunn- og sidetetting. I tillegg kan det oppnås lav sats etter en konkret miljørisikovurdering av miljøvernmyndighetene.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har informert Miljøverndepartementet om at arbeidet med å utarbeide kriterier for en slik risikovurdering har tatt betydelig lengre tid enn antatt. Forurensningsmyndighetene vil dermed ikke være i stand til å uttale seg om hvilke deponier som etter en risikovurdering vil være kvalifisert for en lav avgiftssats fra 1. juli 2003.

Regjeringen legger til grunn at differensieringen etter kriteriet for dobbel bunn- og sidetetting kan iverksettes. Deponier som kan kvalifiseres for lav sats etter en risikovurdering, vil ikke kunne oppnå lav sats før risikovurderingen er gjennomført. Det legges opp til å refundere eventuelle innbetalte beløp til de deponier som etter en risikovurdering oppnår lav sats. SFT er bedt om at arbeidet med risikovurderingen prioriteres slik at dette kan gjennomføres så snart som mulig. De budsjetterte inntektsanslagene når det gjelder deponier fastholdes. Regjeringen vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2004.

2.5 Avgiftsfritak for melkeerstatningsprodukter

I forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:69 (2002-2003) har Stortinget 10. april 2003 fattet vedtak hvor det bes om at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett legger fram forslag som innebærer at korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter fritas for produktavgift på alkoholfrie drikkevarer, samt grunnavgift på drikkevareemballasje. Departementet antar at siktemålet har vært at korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter skal gis avgiftsfritak tilsvarende det som i dag gjelder for melk og melkeprodukter. Disse produktene er i dag fritatt for avgift på alkoholfrie drikkevarer samt grunnavgift og miljøavgift på drikkevareemballasje. Det foreslås derfor at korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter gis tilsvarende fritak. Det vil si at det også gis fritak for miljøavgiften på drikkevareemballasje og at dette innarbeides i de respektive avgiftsvedtak. Den nærmere avgrensningen av fritakene vil bli gitt i forskrift, og endringen iverksettes med virkning fra 1. juli 2003. Provenyvirkningene av forslaget antas å være ubetydelige.