Post 21 [uttab]Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Statsminister Bondevik har sammen med tidligere fredsprisvinner Elie Wiesel tatt initiativet til en konferanse om internasjonal terrorisme i New York i forbindelse med FNs generalforsamling til høsten. Konferansen vil finne sted 22. september 2003, og det planlegges deltakelse fra flere stats- og regjeringssjefer. Konferansen vil hovedsakelig fokusere på de underliggende årsakene til terrorisme, bl.a. intoleranse, ekstremisme, religiøs fanatisme og hat. Hovedsiktemålet med konferansen er at den skal gi viktige bidrag til kampen mot internasjonal terrorisme.

Det foreslås bevilget 4,1 mill. kroner under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter til dekning av utgifter i forbindelse med konferansen.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med oppfølging av handlingsplanen mot fattigdom, arbeidet med næringsutvikling i tilknytning til primærnæringene, samt hiv/aids-arbeidet og arbeidet overfor frivillige organisasjoner i utviklingsarbeidet. Samlet foreslås en styrking av ovennevnte arbeidsområder med tre årsverk, i sum kostnadsberegnet til 2 mill. kroner i 2003. Tiltakene foreslås gjennomført ved at kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen, post 01 Driftsutgifter økes med 2 mill. kroner, mens kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak, post 70 Ymse tilskudd, reduseres med tilsvarende beløp.

Post 71 [uttab]Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres

Bistand til Irak

Det internasjonale samfunn er opptatt av å avhjelpe de humanitære behovene i Irak og vil også aktivt ta del i gjenoppbyggingsarbeidet. Regjeringen har varslet en ekstra innsats overfor landet på 250 mill. kroner. Av disse midlene foreslår Regjeringen nå å øke bevilgningen under kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter, post 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter med 100 mill. kroner, hvorav 40 mill. kroner går til humanitært hjelpearbeid i regi av FN og humanitære organisasjoner.

For å sikre den humanitære innsatsen og gjennomføringen av de omfattende gjenoppbyggingsoppgavene legges det opp til at det vil bli etablert en internasjonal stabiliseringsstyrke i Irak i juni-juli i år. Fra norsk side er det signalisert vilje til å delta i stabiliseringsstyrken under forutsetning av at de norske bidragene er i overensstemmelse med folkeretten, og at Norge ikke får status som okkupasjonsmakt i henhold til 4. Genevekonvensjon.

Det norske bidraget vil være knyttet til humanitære formål og bestå av et ingeniørkompani som bl.a. vil utføre minerydding og eksplosivrydding. Videre tas det sikte på å bidra på sanitetssiden og med personell med spesialkompetanse på masseødeleggelsesvåpen. Det vil også bli gitt ytterligere humanitær bistand knyttet særlig til helsesektoren, minerydding og distribusjon av matvarer i FN-regi. Disse utgiftene er ODA-godkjente.

Behovet for og innretning på annen bistand til Irak er vanskelig å anslå på det nåværende tidspunkt. I tillegg til ovennevnte bevilgningsforslag foreslår Regjeringen derfor en fullmakt til å overskride bevilgningene under kap. 162 Overgangsbistand (gap), post 70 Overgangsbistand (gap), kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter, post 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, og kap. 164 Fred, forsoning og demokrati, post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, med til sammen inntil 80 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Regjeringen vil til høsten komme tilbake til Stortinget når det gjelder bruken av fullmakten, og eventuelt fremme forslag om ytterligere bevilgninger til bistand til Irak på inntil 70 mill. kroner dersom dette viser seg nødvendig.

Post 71 [uttab]ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

Etter en samlet vurdering foreslås bevilgningen under kap. 164 Fred, forsoning og demokrati, post 71 ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land, redusert med til sammen 100 mill. kroner. Dette gjøres ved å redusere aktiviteter og gjennomføringstakt både på tematiske og geografiske satsingsområder.

Bevilgningen foreslås redusert med 100 mill. kroner.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

Posten foreslås redusert med 5 mill. kroner. Midlene er ikke bundet opp i inngåtte avtaler, og forslaget vil således ikke være til hinder for utviklingssamarbeidet inneværende år.

Post 70 [uttab]Ymse tilskudd, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 24,5 mill. kroner. Etter dette gjenstår 20,6 mill. kroner på posten.

Post 21 [uttab]Spesielle driftsutgifter

Anslaget over utgifter til flyktninger i Norge har økt betraktelig siden budsjettet for 2003 ble vedtatt. Enkelte utgifter knyttet til flyktningers opphold i Norge det første året er godkjent som offisiell utviklingshjelp (ODA) og blir dekket under kap. 167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA), post 21 Spesielle driftsutgifter. Dette gjelder bl.a. oppholdsutgifter, utgifter til opplæring av barn i mottak og andre opplæringsformål. Merutgiftene til slike formål er beregnet til 437,9 mill. kroner i 2003. Av dette foreslås 237,4 mill. kroner dekket gjennom å øke bistandsrammen med samme beløp. Resterende beløp foreslås dekket ved omdisponeringer innenfor bistandsrammen. Det vises for øvrig til omtale under Kommunal- og regionaldepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementets kapitler.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 437,9 mill. kroner.

Post 76 [uttab]Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 20 mill. kroner. Samlet bevilgning på posten er på 1,340 mrd. kroner, og går til tiltak innenfor prioriterte utviklingsformål gjennom det multilaterale systemet, bl.a. FN-organisasjoner og WTO. Kursutviklingen, spesielt for USD, har bidratt til å gjøre det mulig å foreta slike omdisponeringer.

Post 70 [uttab]Verdensbanken, kan overføres

Under IDA 13-forhandlingene forpliktet Norge seg til å bidra med til sammen kr 1 751 270 000 over treårsperioden 2002-2004. I budsjettet for 2003 er det bevilget kr 584 000 000 til dette formål. Det foreslås at en mindre del av bidraget skyves til et senere tidspunkt, slik at utbetalingen av 40 mill. kroner utsettes til primo 2004.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 40 mill. kroner.

Post 70 [uttab]Gjeldslettetiltak, kan overføres

Fond for multilaterale gjeldsoperasjoner (Gjeldsfondet), foreslås redusert med 13 mill. kroner fra 350 til 337 mill. kroner. Det meste av støtten over denne budsjettposten blir gitt på grunnlag av beslutninger tatt fra år til år. Reduksjonen vil således ikke gå ut over tidligere inngåtte forpliktelser. Det er så langt i år ikke inngått nye forpliktelser som vil bli rammet av den foreslåtte reduksjonen. Kursutviklingen, spesielt for USD, har også bidratt til å gjøre det mulig å foreta slike omdisponeringer.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 13 mill. kroner.

Andre saker

Post 63 [uttab]Tilskudd til skolefritidsordninger

Aktiviteten i skolefritidsordningen er høyere enn det som ble lagt til grunn for saldert budsjett. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på posten med 6,5 mill. kroner. Økningen gjelder for våren 2003. Ordningen er vedtatt innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra høsten 2003.

Post 70 [uttab]Tilskudd

I tilskuddssatsene til private skoler for 2003 er det ikke tatt høyde for økte pensjonspremier i Statens Pensjonskasse (SPK) for lærere i private grunnskoler og i private skoler for funksjonshemmede. Pensjonspremien i SPK ble økt fra 10 pst. til 15 pst. fra 1. januar 2003. For private grunnskoler ble det heller ikke tatt budsjettmessig høyde for at pensjonsutgifter i sin helhet skal dekkes av staten. I satsene for 2003 dekkes kun 85 pst. av pensjonsutgiftene av staten ved denne typen skoler. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på posten med 33,7 mill. kroner.

Tilskuddssatser for salg- og service og medier og kommunikasjonsfag ved private videregående skoler

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) heter det i merknad fra flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen at

«... satsene for salg- og servicefag og media og kommunikasjonsfag i videregående skoler kan være for lave. Dette skyldes at fylkeskommunene nylig har startet opp studieretningene og at det i 2001 i KOSTRA derfor delvis ligger halvårsvirkning av utgiftene, mens elevtallet per 1. oktober er regnet på årsbasis. Flertallet ber departementet korrigere for dette slik at tallene samsvarer, og endre satsene innenfor den ramme som foreligger».

Regjeringen viser til at en økning av satsene vil medføre økte utgifter i 2003 og kan således ikke gjennomføres innenfor den rammen som foreligger.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

Det har i de siste årene vært overføringer av midler fra ett budsjettår til påfølgende budsjettår på denne posten. Det foreslås på bakgrunn av dette å redusere bevilgningen på posten med 20 mill. kroner.

Post 72 [uttab]Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo

Ved behandlingen av St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001 ble det bevilget 5 mill. kroner i tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo. Skolene har fått utbetalt 5 mill. kroner i tilskudd for hvert av skoleårene 2001-2002 og 2002-2003. For at utbetaling av tilskuddene til skolene skal følge budsjettåret og ikke tildeles på forskudd, foreslås det at bevilgningen i 2003 nedjusteres med 2,5 mill. kroner i 2003.

Post 70 [uttab]Tilskudd til andre folkehøgskoler

Østerdal folkehøgskole vil ikke bli startet opp i 2003. Skolen ble godkjent for tilskudd fra 1. august 2001. Etter søknad ble oppstart først utsatt til 2002 og senere til 2003. I saldert budsjett 2003 er det satt av 2 mill. kroner til oppstart av Østerdal folkehøgskole. Det foreslås på bakgrunn av dette å redusere bevilgningen på posten med 2 mill. kroner.

Post 60 [uttab]Tilskudd til norskopplæring for innvandrere

Mange kommuner har tatt i bruk introduksjonsprogram for innvandrere som en frivillig ordning, noe som har medført at norskopplæringen for voksne innvandrere er blitt intensivert. På bakgrunn av aktivitetsvekst foreslås det å øke bevilgningen på posten med 275 mill. kroner. Det er knyttet usikkerhet til anslaget for aktivitetsvekst. Regjeringen vil derfor måtte vurdere å komme tilbake til Stortinget med ytterligere endringsforslag ifm. nysalderingen.

Post 21 [uttab]Spesielle driftsutgifter

Av hensyn til det samlede budsjettopplegget foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 20 mill. kroner. Tiltaket vil ikke få konsekvenser for allerede igangsatte prosjekter.

Post 50 [uttab]Statstilskudd

Stiftelsen Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge (HL senteret) ble opprettet ved Universitetet i Oslo våren 2001. Virksomheten ved HL senteret er knyttet til formidling, forskning og undervisning på områdene holocaust, folkemord, menneskerettigheter og minoritetsspørsmål. Stiftelsen holder til i midlertidige lokaler ved Universitetet i Oslo fram til restaureringen av Villa Grande er gjennomført. I forbindelse med St.prp. nr. 1 (2002 -2003) sa Regjeringen at den ville gå inn for en gradvis økning av driftstilskuddet til HL senteret frem til stiftelsen kan flytte inn i Villa Grande. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner.

Post 74 [uttab]Tilskudd til velferdsarbeid

I forbindelse med at stiftelsen Studentbygg Bodø innlemmes i Studentsamskipnaden i Bodø påløper det utgifter på 2,8 mill. kroner til dokumentavgift og tinglysingsgebyr.

Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på posten med 2,8 mill. kroner.

Studentboliger

I budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002 het det at studentboliger legges inn under Husbank-finansieringen, men at de fortsatt skal være en del av utdanningspolitikken. Det foreslås en endring av forvaltningen av dagens tilskuddsordning som i større grad enn i dag involverer Husbanken i arbeidet med å realisere studentboligprosjekter. For å bevare studentboligbyggingens utdanningspolitiske funksjon vil det fortsatt være Utdannings- og forskningsdepartementet som fordeler tilsagn om støtte til studentboligbygging. Bevilgningen vil deretter bli tildelt Husbanken som vil foreta den videre rådgiving, kvalitetssikring, godkjenning og utbetaling av statstilskudd til studentsamskipnadenes boligprosjekter etter retningslinjer fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet. Det vil på denne måten i større grad være mulig å ta i bruk Husbankens kompetanse ved bygging av studentboliger. Den foreslåtte løsning innebærer at funksjonene til Rådgivende organ for studentboligbygging (ROS) overtas av Husbanken, og organet foreslås dermed avviklet. Det tas sikte på at ROS sin rådgivende funksjon overfor Utdannings- og forskningsdepartementet overtas av Husbanken fra 1. oktober 2003. Videre legges det til grunn at Husbankens funksjon som rådgiver og tilskuddsforvalter er operativ med virkning fra 1. januar 2004. Den nye organiseringen av tilskuddsordningen vil bli evaluert når en har opparbeidet tilstrekkelig med erfaringer.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

Det er overført budsjettmidler på kap. 274, post 01 fra 2002 til 2003. Av hensyn til budsjettsituasjonen foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 30 mill. kroner i 2003.

Endring i rutiner knyttet til omlegging til nettobudsjettering ved statlige og vitenskapelige høgskoler

22 høgskoler (se tabell 3.1) ble nettobudsjetterte institusjoner fra 1. januar 2003. Dette innebærer at rutinene for innbetalinger knyttet til arbeidsgiveravgift og avsetning til feriepenger blir endret. I tråd med tidligere praksis fremmer Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 forslag om en engangsbevilgning knyttet til disse forholdene.

Arbeidsgiveravgiften for siste termin 2002 posteres i 2003, samtidig som høgskolene må avsette midler til arbeidsgiveravgift for 2003. Dette innebærer at det må bevilges midler til betaling av arbeidsgiveravgift for en ekstra termin i 2003. Videre skal høgskolene i 2003 utbetale feriepenger opptjent i 2002 og samtidig avsette midler for å dekke feriepenger som utbetales i 2004. Feriepenger opptjent i 2002 og arbeidsgiveravgift 6. termin 2002 foreslås derfor etterbevilget i 2003.

Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningene med 328,7 mill. kroner.

Post 50 [uttab]Overføring til Norges forskningsråd

Den faktiske avkastningen som ble opptjent i 2002 og som kommer til utbetaling i 2003 ble noe lavere enn det som ble lagt til grunn for saldert budsjett 2003. Dette skyldes at innskuddet på 3 mrd. kroner i 2002 først ble gjort rentebærende 2. januar, slik at avkastningen er beregnet for 364 og ikke 365 dager. Det foreslås på bakgrunn av dette å redusere bevilgningen på posten med 423 000 kroner, jf. også omtale under kap. 3286, post 80.

Post 90 [uttab]Fondskapital

Regjeringen har som mål at norsk innsats innenfor forskning og utvikling (FoU) minst skal være på nivå med OECD-gjennomsnittet innen 2005. For å bidra til opptrappingen av forskningsinnsatsen foreslår Regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 800 mill. kroner fra 1. juli 2003. Med dagens rentenivå vil dette gi om lag 20,8 mill. kroner i økt avkastning i 2004 og 41,6 mill. kroner i 2005.

Post 91 [uttab](Ny) Ludvig Holbergs minnefond

Regjeringen foreslår å opprette et fond for utdeling av en ny nordisk pris for fremragende forskning innen samfunnsvitenskap og humaniora. Ludvig Holberg regnes som grunnlegger av moderne statsvitenskap i Norden, og han bidro til faglig utvikling på en rekke felt innen samfunnsvitenskap og humaniora. Den nye Holberg-prisen vil skape økt oppmerksomhet om betydningen av samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning og bidra til kvalitetsheving og internasjonalisering av forskningen på disse områdene. Det foreslås å bevilge en fondskapital på 200 mill. kroner fra 1. juli 2003. Den årlige avkastningen fra fondet skal gå til å dekke prisbeløpet, seremonien i forbindelse med prisutdelingen og andre relaterte tiltak. Den første prisen deles ut i 2004, 250 år etter Holbergs død.

Post 72 [uttab]Internasjonale kontingenter

Posten dekker Norges kontingent til ulike internasjonale forskningsorganisasjoner. Medlemskontingentene vil variere som følge av endringer i valutakurser, og som følge av at kontingentene fastsettes ut fra medlemslandenes bruttonasjonalprodukt. Det ligger an til et merbehov på posten på 7,8 mill. kroner. Merbehovet skyldes at kontingentkravene for 2003 ble høyere enn antatt. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 7,8 mill. kroner.

Post 70 [uttab]Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003 ble det vedtatt å innføre ny støtteordning for unge med rett til videregående opplæring fra undervisningsåret 2003-2004. Samtidig ble Utdannings- og forskningsdepartementet bedt om å legge fram en egen stortingsmelding om utdanningsstøtte til elever i videregående opplæring i løpet av mars 2003, der spesielt forholdet til borteboerstipendet skulle ivaretas. I St.meld nr. 21 (2002-2003) Kilder til kunnskap ble det foreslått å øke borteboerstipendet fra kr. 2 215 per måned til kr. 3 450 per måned. Endringen av borteboerstipendet medfører økt bevilgningsbehov på 148 mill. kroner i 2003.

Det foreslås på denne bakgrunnen å øke kap. 2410, post 70 med 148 mill. kroner.

Post 72 [uttab]Rentestøtte, overslagsbevilgning

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 187 mill. kroner. Reduksjonen skyldes endrede renteforutsetninger.

Post 73 [uttab]Avskrivninger, overslagsbevilgning

Kommunal- og regionaldepartementet startet et forsøk med nedskriving av studielån for låntakere i Indre Namdal fra 1. januar 1999. Ordningen var et treårig prøveprosjekt som ble avsluttet i 2002. Det foreslås på bakgrunn av dette å redusere bevilgningen på posten med 4 mill. kroner.

Post 80 [uttab]Avkastning

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med kr. 423 000, jf. omtale under kap. 286, post 50.

Post 80 [uttab]Renter

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 550 mill. kroner. Reduksjonen skyldes endrede renteforutsetninger.

Fornyelse av den statlige utdanningsadministrasjonen

Innledning

Regjeringen arbeider kontinuerlig med å videreutvikle norsk grunnopplæring. I Ot.prp. nr. 67 (2002-2003) beskrives en samlet strategi for kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Viktige elementer i arbeidet er etablering av et nasjonalt system for kvalitetsvurdering i grunnopplæringen og endring av opplæringsloven for å sikre skoleeier større lokalt handlingsrom og ansvar. I tillegg vurderes finansieringsordningene.

Organiseringen av den statlige utdanningsadministrasjonen er et sentralt virkemiddel for gjennomføring av utdanningspolitikken. Som en del av den samlede strategien for grunnopplæringen ønsker Utdannings- og forskningsdepartementet derfor å forbedre organiseringen av den statlige utdanningsadministrasjonen.

Den statlige styringen av skolesektoren er i dag for lite mål- og resultatorientert, og ansvars- og oppgavefordelingen er uklar. Den nye organiseringen skal bidra til at det nye nasjonale systemet for kvalitetsvurdering medvirker til kvalitetsutvikling, og legge opp til en rolledeling mellom stat og skoleeier som i større grad enn i dag synliggjør skoleeiers ansvar for kvalitetsutvikling. Et nasjonalt system for kvalitetsvurdering vil sette skoleeier bedre i stand til å ivareta sitt ansvar for grunnopplæringen. Det vil også sette staten bedre i stand til å ivareta sitt systemansvar, ved å gi systematisk informasjon om utviklingen og behovene i grunnopplæringen. Dermed får staten et bedre grunnlag for å innrette sine styringsvirkemidler for å oppnå bedre kvalitet og læringsutbytte.

Utdannings- og forskningsdepartementet tar utgangspunkt i dagens hovedstruktur for organisering av den statlige utdanningsadministrasjonen, med tre statlige nivåer. Det nasjonale nivået under Utdannings- og forskningsdepartementet styrkes ved at Læringssenteret får ansvar for oppgaver knyttet til det nye nasjonale systemet for kvalitetsvurdering. Forvaltningen av det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering ses i sammenheng med nasjonale oppgaver knyttet til tilsyn og annen statlig oppfølging, som også legges til et omdannet Læringssenter. Den sentrale administrasjonen av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet integreres i det nye organet. Læringssenteret vil også få delegert faglige oppgaver og forvaltningsoppgaver fra Utdannings- og forskningsdepartementet, som for eksempel godkjenninger i henhold til lov om frittstående skoler. Samlet sett innebærer disse endringene at Læringssenteret omdannes til et direktorat. De regionale leddene av statlig utdanningsadministrasjon videreføres med hovedfokus på tilsyn og tilsynsrelaterte oppgaver. For å sikre mer entydige styringslinjer, legges embetsstyringen av fylkesmennene til direktoratet.

Bakgrunn

Som oppfølging av St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling ble de statlige utdanningskontorene integrert i fylkesmannsembetene fra 1. januar 2003. Det ble i den forbindelse ikke tatt stilling til oppgavefordeling og budsjettvirkning. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) varslet Utdannings- og forskningsdepartementet at en ville komme nærmere tilbake til organisering av den statlige utdanningsadministrasjonen i forbindelse med RNB for 2003.

Utdannings- og forskningsdepartementet har vurdert den statlige utdanningsadministrasjonen i lys av den samlede satsingen for forbedring av grunnopplæringen. I denne sammenheng er særlig følgende utredninger vektlagt:

• Helhet og sammenheng, rapport høsten 2001 fra arbeidsgruppe nedsatt av daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om fornyelse av den statlige utdanningsadministrasjonen.

• NOU 2002: 10 Førsteklasses fra første klasse, delinnstilling fra Kvalitetsutvalget med forslag til rammeverk for et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem av norsk grunnopplæring.

• Organisasjonsgjennomgang av Læringssenteret, konsulentrapport november 2002.

I rapporten Helhet og sammenheng foreslås det en ny rolle- og oppgavefordeling i den statlige utdanningsadministrasjonen basert på et klarere skille mellom politikkutforming og politikkgjennomføring. Det anbefales å opprette en ny nasjonal institusjon under Utdannings- og forskningsdepartementet tilført Læringssenterets oppgaver og betydelige forvaltningsoppgaver fra Utdannings- og forskningsdepartementet, herunder styring av det regionale leddet og etatstyring av enkeltinstitusjoner. Rapporten ble sendt på bred høring. Flertallet av høringsinstansene som hadde synspunkter på etablering av en ny nasjonal institusjon under Utdannings- og forskningsdepartementet, støttet i hovedsak arbeidsgruppens anbefaling.

Et flertall av medlemmene i Kvalitetsutvalget anbefalte i NOU 2002: 10 Førsteklasses fra første klasse et organisatorisk skille mellom statens oppgaver knyttet til kvalitetsvurdering og -utvikling for å sikre faglig uavhengighet i vurderingsarbeidet. Videre foreslo flertallet at oppgavene i det regionale leddet av statlig utdanningsadministrasjon skulle avgrenses til tilsynsrelaterte saker, mens oppfølgingen av skoleeiers kvalitetsutviklingsarbeid skulle legges til andre organer. Fem utvalgte universiteter/høgskoler med lærerutdanning var tenkt tildelt ressurser og ansvar for tidsbegrensede utviklingsprogrammer i grunnopplæringen.

Mindretallet i utvalget ønsket ikke et organisatorisk skille mellom oppgaver knyttet til vurdering og utvikling, og foreslo at enheten for kvalitetsvurdering skulle legges til Læringssenteret og gis en faglig autonom stilling. På denne måten ønsket mindretallet å sikre oppfølging av vurderingsresultatene og viste til at Læringssenteret allerede i dag har dette ansvaret og denne kompetansen. I tillegg fremholdt mindretallet at opprettelse av et frittstående kvalitetsvurderingsorgan utenfor den forvaltningsmessige styringslinjen vil svekke den politiske styringen av utdanningssektoren. Høringsuttalelsene til delinnstillingen var i stor grad positive til de foreslåtte faglige tiltakene, men hovedtyngden av høringsinstansene var negative til utvalgets organisatoriske forslag. Flere sentrale høringsinstanser, bl.a. Utdanningsforbundet, de daværende statlige utdanningskontorene og et klart flertall av de kommunene som uttalte seg om saken, støttet mindretallets tilråding om å legge enheten for kvalitetsvurdering til Læringssenteret.

Organisasjonsgjennomgangen av Læringssenteret viser at det bør gjøres endringer i styringsrelasjonene mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og institusjonen. I rapporten anbefales det at Læringssenteret gis større faglig frihet i oppgaveløsningen, samtidig som institusjonen bør styrke sin strategiske kompetanse for bedre å kunne bidra til gjennomføring av den nasjonale utdanningspolitikken. Rapporten konkluderer med at Læringssenterets rolle i dag er uklar. For øvrig viser gjennomgangen at brukerne på skole- og kommunenivå gjennomgående har en positiv vurdering av Læringssenteret.

Etablering av et nasjonalt system for kvalitetsvurdering

Det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering skal medvirke til kvalitetsutvikling i opplæringen og legge til rette for informerte avgjørelser på alle nivåer i opplæringssystemet. Med utgangspunkt i de nasjonale målene for opplæringen skal det utvikles verktøy for bedre å kunne vurdere om og i hvilken grad målene nås. Kvalitetsvurderingene vil først og fremst være et viktig verktøy for den enkelte lærer, skole og skoleeier i arbeidet med kvalitetsvurdering og -utvikling.

Samtidig er det nødvendig at staten fører tilsyn med skoleeiere som ikke oppnår tilfredsstillende resultater i kvalitetsvurderingene, og som ikke setter i verk adekvate tiltak for å møte utfordringene som avdekkes. I det videre arbeidet med å utvikle det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering, vil Utdannings- og forskningsdepartementet derfor vurdere å legge fram et lovforslag med sikte på at også skoleeiers oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene blir gjenstand for tilsyn. Det vil gi tilsynsmyndigheten mulighet til å påse at skoleeier faktisk følger opp resultatene av kvalitetsvurderingene. En slik oppfølging bør være et systemtilsyn der skoleeiers eget ansvar for kvalitetsutvikling understrekes. Oppgaven for tilsynsmyndigheten vil i denne sammenhengen bli å påse at skoleeier har en systematisk tilnærming til oppfølgings- og utviklingsarbeidet, men normalt ikke å legge føringer for hvilke tiltak som skal settes i verk. Det kan i den sammenheng for eksempel være aktuelt å pålegge skoleeier å legge frem en plan for oppfølging av resultatene fra kvalitetsvurderingene.

Utdannings- og forskningsdepartementet vil gjennom internettbasert og allment tilgjengelig informasjon, innenfor de rammene som personvernhensyn setter, sikre åpenhet om resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene. Dette vil synliggjøre skoleeieransvaret i en lokalpolitisk sammenheng, og vil gi lokalsamfunn, elever og foresatte kunnskap om de lokale forholdene. Samspillet mellom et statlig tilsyn og et vitalt lokaldemokrati gir gode muligheter for å følge opp skoleeiere som ikke i tilstrekkelig grad prioriterer kvalitetsutvikling i skolen.

I tillegg til kvalitetsvurderinger og tilsyn må det eksistere et godt utviklet apparat som kan gi oppfølging av og faglig støtte til skoleeier. Ved å legge de statlige oppgavene knyttet til kvalitetsvurdering til direktoratet vil man, slik mindretallet i Kvalitetsutvalget også påpeker, vektlegge utviklingsformålet til systemet for kvalitetsvurdering. Direktoratet får på den ene siden ansvaret for innhenting og vurdering av informasjon om sektoren, og på den annen side ansvaret for oppgaver knyttet til de statlige strategiene for oppfølging. Oppfølgingen vil skje ved tilsyn, metode- og verktøyutvikling, nasjonale satsinger, veiledning og informasjon, samt i form av løpende vurderinger av eksisterende rammebetingelser.

For å sikre troverdighet og tillit til vurderingssystemet, er det avgjørende at direktoratet i sitt daglige virke har nødvendig faglig handlefrihet i forhold til Utdannings- og forskningsdepartementet. I vedtektene for direktoratet vil Utdannings- og forskningsdepartementet derfor understreke at det skal være faglig frittstående i sitt arbeid med kvalitetsvurdering.

Universitetene og høgskolene har viktige oppgaver knyttet til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Forskningsmiljøene vil bidra i videreutvikling av det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering gjennom oppdrag knyttet til utvikling av indikatorer for kvalitetsvurdering og gjennom forskning og analyse på grunnopplæringsfeltet. Den nye kunnskapen som de nasjonale kvalitetsvurderingene vil gi om tilstanden i grunnopplæringen vil også gi utdanningsinstitusjonene grunnlag for en mer erfaringsbasert og praksisorientert utvikling av lærerutdanningene.

Tilsyn

Med økt handlefrihet for skoleeier må statens tilsynsapparat bli bedre og mer målrettet. Opplæringsloven § 14-1 forutsetter at staten som en del av sitt tilsynsarbeid skal gi råd og rettledning om hvordan bestemmelser i lov og forskrift skal forstås. Også i den videre utviklingen av statens tilsynsrolle skal det legges vekt på en tilsynsmetodikk som er basert på dialog og partnerskap. Gjennom dialogen vil tilsynsmyndigheten informere om innhold i plikter og rettigheter, klarlegge de faktiske forhold, formidle faglig støtte og oppfordre skoleeier til å sette i verk tiltak. Et dialogbasert og støttende tilsyn vil anspore skoleeier til å styrke sitt utviklingsarbeid i grunnopplæringen og vil kunne redusere antall klage- og konfliktsaker.

Tilsynsoppgavene overfor skoleeier skal fortsatt utføres av fylkesmannen. Regional nærhet sikrer kjennskap til lokale forhold og legger til rette for at tilsynet kan baseres på dialog med skoleeier. Samtidig ivaretas kommunesektorens behov for en enhetlig regional statsforvaltning. Tilsynets uavhengighet ivaretas ved at tilsynet utføres av en annen instans enn den som har ansvaret for tilbudet. Fylkesmennene skal også være tilsynsmyndighet i forhold til frittstående skoler.

Tilsynsmyndigheten skal i større grad enn i dag konsentrere ressursene der behovet er størst. Resultater fra nasjonale kvalitetsvurderinger, innsamlet informasjon om ressursbruk, tidligere tilsyn, klager, medieomtale etc. vil gi grunnlag for en mer målrettet oppfølging av skoleeier ved at det synliggjøres hvor det er behov for ekstra innsats. Dette vil igjen styrke grunnlaget for «rettede» tilsyn, dvs. særskilte nasjonalt fastsatte tilsynsområder knyttet til enkelttemaer, enkeltområder eller overfor enkelte skoleeiere.

Et bedre og mer målrettet tilsyn regionalt forutsetter en sterkere vektlegging og bedre organisering av tilsynsfunksjonene også på sentralt nivå. De nasjonale oppgavene vil blant annet være systematisering av innhold og metodikk for tilsyn, veiledning overfor regional tilsynsmyndighet, innsamling og videreformidling av resultater fra tilsynsarbeidet og utpeking av særskilte innsatsområder for rettet tilsyn. Utdannings- og forskningsdepartementet vil legge disse oppgavene til direktoratet slik at disse ses i sammenheng med oppgavene knyttet til det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet.

Opplæringsloven § 14-1 tredje ledd gir tilsynsmyndigheten hjemmel for å gi pålegg til skoleeier om å rette på forhold som er i strid med loven. Dette er juridisk forpliktende vedtak for skoleeier. Hvilke pålegg som gis, vil avhenge av hvilken bestemmelse som er overtrådt, om det er en hastesak og om skoleeier har unnlatt å følge opp tidligere pålegg. Tilsynsmyndigheten kan om nødvendig gi konkrete pålegg om hva skoleeier må gjøre for å handle i samsvar med loven. I tilfeller der lovbestemmelsene i stor grad gir rom for faglig skjønn, bør tilsynsmyndigheten imidlertid være tilbakeholden med å angi slike konkrete løsninger. Tilsynsmyndigheten vil i særskilte tilfeller ha adgang til å pålegge stansing eller flytting av undervisningen dersom dette er nødvendig for å bringe forholdene i samsvar med opplæringslovens krav, jf. omtalen i Ot.prp. nr. 72 (2001-2002).

Tilsynsbestemmelsene i opplæringsloven § 14-1 gjelder også for lovens kapittel 9a om skolemiljøet. Fylkesmannen vil være et uavhengig tilsynsorgan i forhold til alle skoleeiere, jf. Stortingets anmodning 19. november 2002 (vedtak nr. 34). Bestemmelsene om skolemiljøet trådte i kraft 1. april 2003. Ut fra de erfaringene som vil bli gjort med disse bestemmelsene i tiden framover, vil Utdannings- og forskningsdepartementet vurdere om det er behov for andre sanksjonsmidler enn det som følger av opplæringsloven § 14-1.

Flere fylkeskommuner, kommuner og skoler har etablert egne ordninger med skole- eller elevombud, som blant annet skal arbeide særskilt i forhold til elevers og lærlingers rettigheter og elevdemokrati på skolene. Slike ombud kan fungere som et nyttig supplement til det statlige tilsynet, gjennom å drive informasjonsvirksomhet og ha en pådriverrolle i forhold til beslutningstagere i skole, kommune og fylkeskommune. Utdannings- og forskningsdepartementet ser positivt på at kommuner og fylkeskommuner alene eller i fellesskap utprøver alternative løsninger på dette området.

Beskrivelse av ny organisasjonsmodell for statlig utdanningsadministrasjon

Den beskrevne modellen vil sikre et effektivt statlig gjennomføringsapparat med stor faglig tyngde. Dette medfører ingen endringer i Utdannings- og forskningsdepartementets rolle i forhold til fastsetting av hovedprioriteringer og rammevilkår for utdanningssektoren. Utdannings- og forskningsdepartementet skal fremdeles legge til rette for effektiv mål- og resultatstyring både på nasjonalt og regionalt nivå.

Sentrale oppgaver for direktoratet vil være forvaltning av systemet for kvalitetsvurdering og de overordnede faglige oppgavene knyttet til tilsyn, i tillegg til faglige oppgaver og forvaltningsoppgaver av nasjonal karakter som vil bli delegert fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Direktoratet gis også oppgaver knyttet til gjennomføringen av nasjonale satsinger på grunnopplæringsområdet, som et viktig element i oppfølgingen av kvalitetsvurderingene. Direktoratet vil dermed få et bredt spekter av oppgaver knyttet til vurdering og oppfølging av sektoren. Som en naturlig konsekvens av dette vil også embetsstyringen av fylkesmennenes sektoroppgaver innenfor utdanning bli lagt til direktoratet. Dette vil sikre entydige styringslinjer mellom de ulike leddene i den statlige utdanningsadministrasjonen.

Med de viktige myndighetsutøvende oppgaver som nå forutsettes lagt til direktoratet, er det ikke naturlig at dette har et eget styre. Selv om direktoratet vil være underlagt statsrådens generelle instruksjonsmyndighet, vil det i sitt daglige virke ha stort faglig handlingsrom i forhold til Utdannings- og forskningsdepartementet. Direktoratet blir et av de viktigste virkemidlene Utdannings- og forskningsdepartementet har for iverksetting av utdanningspolitikken. Det skal ikke være politikkutformer, men premissleverandør for Utdannings- og forskningsdepartementet i politikkutformingen. Dette krever hensiktsmessige kontaktformer og klare ansvarsforhold mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og direktoratet. En direkte styringslinje mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og direktoratet tydeliggjør statsrådens politiske og konstitusjonelle ansvar for senterets virksomhet. Behovet for uavhengighet, brukermedvirkning og bred faglig kompetanse må ivaretas på andre måter enn gjennom dagens styrefunksjon. Videre kan direktoratet selv få anledning til å oppnevne fagråd eller et lignende forum for å ivareta brukernes interesser og sikre bredden i de faglige vurderingene.

Den sentrale administrasjonen av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) integreres i direktoratet. Dette er en viktig organisatorisk endring for å styrke den inkluderende skole, som understreker at også spesialpedagogikk skal være en integrert del av den alminnelige opplæringen. Nåværende styringsordning for Statped avvikles. Ved bortfall av styringsordningen vil direktoratet og Utdannings- og forskningsdepartementet sikre kontakt og dialog med brukerne gjennom andre kanaler enn dagens styrerepresentasjon, for eksempel gjennom Sentralt brukerforum.

Hovedtyngden i oppgaveporteføljen hos fylkesmennene skal være tilsyn og tilsynsrelaterte saker som klagebehandling og lovlighetskontroll. Staten har et overordnet ansvar for å legge til rette for gode og hensiktsmessige rammebetingelser når det gjelder kvalitetsutvikling. Fylkesmennene skal imidlertid ikke selv delta i det lokale utviklingsarbeidet, ettersom dette er oppgaver som tilligger skoleeier. Omfanget og innholdet av fylkesmannens oppfølging må tilpasses at kommunene har ulike forutsetninger for å fylle sin rolle som skoleeier. En slik differensiering av statlig virkemiddelbruk innebærer imidlertid ikke at det rokkes ved den overordnede rollefordelingen mellom stat og skoleeier. Skoleeier har ansvar for egne strategier for kvalitetsutvikling og oppfølging av disse, og må selv ha eller hente inn den kompetanse som er nødvendig for å ivareta dette ansvaret. Fylkesmennene skal fremdeles bidra til å bygge nettverk mellom skoleeier, universitets- og høgskolemiljø og andre relevante faginstanser. Fylkesmennenes rolle i denne sammenhengen skal være å legge til rette for at skoleeier/skole etablerer en direkte kontakt inn mot disse fagmiljøene.

VOX - Voksenopplæringsinstituttet

VOX driver i dag forsknings- og utviklingsarbeid og legger til rette for kontakt og samarbeid mellom aktørene innen voksenopplæringsfeltet. Instituttet har et særskilt ansvar for voksne med mangelfull grunnutdanning og for voksne med spesielle behov. Instituttet skal være en samarbeidspart og ressurs for alle aktører innenfor voksenopplæringsfeltet, og samhandler med institusjoner og organisasjoner som tilbyr opplæring for voksne også utover grunnopplæringsnivået. Hovedfokus i arbeidet er læring i arbeidslivet.

I et langsiktig perspektiv bør det vurderes om det nye direktoratet også bør ha ansvar for deler av den virksomheten som i dag drives av VOX. Dette gjelder spesielt innenfor grunnopplæringen, der voksne nå har rettigheter på lik linje med barn og ungdom. Erfaringer viser imidlertid at det kan være nødvendig å opprettholde egne organer med ansvar for oppgaver på voksenopplæringsområdet for å sikre tilstrekkelig fokus.

VOX har virket i kort tid, og institusjonen har gjennomgått en krevende omorganisering for å tilpasse seg de nye kravene og målsetningene for voksenopplæringen. Virksomheten er fortsatt i en oppbyggingsfase, og er ikke evaluert etter opprettelsen. Utdannings- og forskningsdepartementet vil med det første foreta en organisasjonsgjennomgang av VOX. En slik organisasjonsgjennomgang vil legge nødvendig grunnlag for vurdering av organisatorisk plassering av de oppgavene som i dag ivaretas av VOX. Organisasjonsgjennomgangen foretas på bakgrunn av de øvrige endringene i den statlige utdanningsadministrasjonen. Gjennomgangen vil innbefatte en analyse av nåværende rolle og fremtidige utfordringer for instituttet, vurdert i forhold til rollen og oppgavene til direktoratet. Det vil bli vurdert hvorvidt det er hensiktsmessig å integrere hele eller deler av virksomheten ved VOX i den nye institusjonen.

Prosessen videre, økonomiske og administrative konsekvenser

Omdanningen av Læringssenteret gjennomføres med sikte på at det nye direktoratet skal være operativt i løpet av 2004. Utdannings- og forskningsdepartementet vil i løpet av kort tid sette i gang nødvendige formelle prosesser, som avvikling av styret og utlysing av aktuelle lederstilinger. På bakgrunn av hovedlinjene som er beskrevet ovenfor, vil Utdannings- og forskningsdepartementet arbeide videre med konkretisering av oppgaveportefølje og ansvarsdeling mellom Utdannings- og forskningsdepartementet, direktoratet og fylkesmannsembetene i 2003. Gjennomgang av de statlige utdanningsadministrative oppgavene på regionalt nivå skjer i sammenheng med dette. De forvaltningsoppgavene som utdanningskontorene brakte med seg inn i fylkesmannsembetene videreføres i påvente av denne oppgavegjennomgangen. Dette gjelder også de nasjonale oppgavene som i dag er lagt til enkelte av fylkesmennene. I prosessen videre vil Utdannings- og forskningsdepartementet legge vekt på et godt samarbeid med berørte tjenestemannsorganisasjoner, berørte virksomheter og ansatte.

Tilsyn med skolemiljøet kommer i tillegg til de tilsynsoppgavene som fylkesmannen tidligere har hatt ansvaret for og vil isolert sett kreve økt ressursinnsats. Imidlertid vil informasjonen fra de nasjonale kvalitetsvurderingene gi grunnlag for å konsentrere tilsynsvirksomheten om de temaene og overfor de skoleeierne der behovet er størst, noe som vil innebære en rasjonaliseringsgevinst og gi grunnlag for å videreutvikle tilsynsmyndigheten på utvalgte områder.

Utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til gjennomføring og budsjettmessige konsekvenser av omorganiseringen og etableringen av et nasjonalt system for kvalitetsvurdering i statsbudsjettet for 2004. I forbindelse med oppgavegjennomgangen vil det bli foretatt en nærmere vurdering av ressurssituasjonen og behovet for en eventuell omfordeling av midler.

Post 71 [uttab]Tilskudd til Det Mosaiske Trossamfund

Det Mosaiske Trossamfund i Oslo planlegger rehabilitering og utbygging av sitt samfunnshus, samt rehabilitering av synagogen. I forbindelse med dette arbeidet vil det også bli foretatt investeringer i ulike typer sikkerhetstiltak.

Historiske erfaringer viser at det er behov for å beskytte jødiske institusjoner mot overgrep. Det er derfor nødvendig å etablere fysiske sikkerhetstiltak i tilknytning til trossamfunnets eiendommer beregnet til 6,5 mill. kroner. Regjeringen mener at disse utgiftene bør dekkes av staten gjennom et engangstilskudd. På denne bakgrunn foreslås det en bevilgning i 2003 på 6,5 mill. kroner under kap. 310, ny post 71 Tilskudd til Det Mosaiske Trossamfund.

Post 75 [uttab]Tilskudd til private kirkebygg

Kultur- og kirkedepartementet overtok 1. januar 2002 ansvaret for arealtilskudd til private kirkebygg fra tidligere Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Tilskuddsordningen var opprinnelig basert på prinsippet om at alle kvalifiserte søkere skulle motta et tilskudd basert på en fast sats pr. kvadratmeter.

I 2002 ble det bevilget 14,1 mill. kroner, hvorav 3,7 mill. kroner gikk til innfrielse av tidligere gitte tilsagn fra daværende kap. 210, post 75, 5,4 mill. kroner til imøtekommelse av klager på tidligere vedtak og 5 mill. kroner til nye byggeprosjekter i 2002. Beløpet på 5 mill. kroner ble fordelt forholdsmessig mellom de kvalifiserte søkerne. For 2003 har Stortinget vedtatt en bevilgning på 5 mill. kroner til private kirkebygg. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det imidlertid varslet at Regjeringen ville komme tilbake til saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett dersom det var behov for det.

Tilskudd til private kirkebygg ble i flere år, og senest i 2001 da forvaltningsansvaret for ordningen var tillagt det tidligere Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, gitt etter en sats på kr 825 per kvm. Størrelsen på bevilgningen i 2002 innebar at tilskuddet i 2002 ble kr 441 per kvm.

Gitt samme søkermasse i 2003 som i 2002 og et tilskudd på 825 kr/kvm, er det behov for 8,6 mill. kroner i inneværende år til tilskudd til nye private kirkebygg. Kultur- og kirkedepartementet ønsker å etterbetale tilskudd til de kirkebyggene som fikk tilskudd i 2002 slik at disse får 825 kr/kvm. Dette vil i inneværende år fordre om lag 3,6 mill. kroner. Dette gir et samlet bevilgningsbehov på 12,2 mill. kroner i 2003 og innebærer at det er behov for 7,2 mill. kroner utover den vedtatte bevilgningen i 2003. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 310, post 75 Tilskudd til private kirkebygg, økes med 7,2 mill. kroner.

Post 60 [uttab]Lokale og regionale kulturbygg, kan overføres

Lokale og regionale kulturbygg er i 2003 tilført 45 mill. kroner av spillemidlene til kulturformål utenom statsbudsjettet. Dette er en økning på 2,7 mill. kroner i forhold til bevilgningen i statsbudsjettet for 2002 til dette formålet. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å avvikle bevilgningen i 2003 på 8 mill. kroner under kap. 320, post 60 Lokale og regionale kulturbygg.

Post 73 [uttab]Nasjonale kulturbygg, kan overføres

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen i 2003 under kap. 320, post 73 Nasjonale kulturbygg med 2,5 mill. kroner, som følge av forsinket framdrift under enkelte investeringsprosjekter.

Tilsagn om tilskudd til nybygg for Hålogaland Teater

For å utvikle Hålogaland Teater er det prosjektert et nytt teaterbygg på 5 097 kvm. Styringsrammen for prosjektet er 249,2 mill. kroner (prisnivå februar 2003). Staten skal dekke 70 pst. av prosjektkostnaden. Resten dekkes med tilskudd fra Troms fylkeskommune og Tromsø kommune. Statsbygg er byggherre.

Den statlige finansieringsandelen utgjør 174,4 mill. kroner. Kultur- og kirkedepartementet har tidligere gitt 2 mill. kroner i tilskudd til prosjekteringen, slik at det gjenstår å bevilge 172,4 mill. kroner. Det er avtalt at Troms fylkeskommunes og Tromsø kommunes finansieringsandel skal utbetales før ytterligere tilskudd utbetales fra staten. Likviditetsbehovet i 2003 og halvparten av behovet i 2004 til prosjektet finansieres derfor av kommunen og fylkeskommunen. Det gjenstående statlige tilskuddet vil ha følgende periodisering:

2004: 31,4 mill. kroner

2005: 121,0 mill. kroner

2006: 20,0 mill. kroner

I inneværende år har Stortinget gitt Kultur- og kirkedepartementet fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til nasjonale kulturbygg på til sammen 112,9 mill. kroner. Fullmakten inkluderer ikke Hålogaland Teater. Statsbygg kan ikke inngå entreprisekontrakter før det foreligger et vedtak om at Kultur- og kirkedepartementet kan gi tilsagn om et resttilskudd på 172,4 mill. kroner. Statsbygg har anslått at prosjektet vil bli 25-30 mill. kroner dyrere dersom byggestart blir utsatt fra 2003 til 2004. For å sikre byggestart for nytt bygg til Hålogaland Teater i 2003 og unngå at prosjektet blir dyrere på grunn av utsettelse, må Kultur- og kirkedepartementet i 2003 kunne gi tilsagn om tilskudd til dette prosjektet med i alt 172,4 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at Kultur- og kirkedepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning under kap. 320, post 73, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 285,3 mill. kroner.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

Riksteatret og Rikskonsertene skal samlokaliseres i nye lokaler i 2003. Virksomhetene må i 2003 dekke engangsutgiftene i forbindelse med flyttingen til de nye lokalene.

Riksteatrets utgifter til flytting og etablering i nye lokaler kan ikke dekkes innenfor den vedtatte driftsbevilgningen for 2003 under kap. 324, post 01. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen i 2003 under kap. 324, post 01 Driftsutgifter økes med 2,5 mill. kroner.

Post 21 [uttab](Ny) Spesielle driftsutgifter

Det er aktuelt for ABM-utvikling å påta seg ulike former for oppdragsvirksomhet. Som følge av dette har ABM-utvikling inngått en treårs kontrakt med Nordisk ministerråd om å ivareta sekretariatsfunksjonen for den nordiske litteratur- og bibliotekkomiteen NORDBOK. Kontraktsperioden løper fra 1. januar 2003.

Nordisk ministerråd stiller midler til disposisjon for NORDBOK. Midlene blir disponert til ulike prosjekter, bl.a. til oversettelse av litteratur, kurs og seminarer. Utgiftene ved en del prosjekter vil ofte påløpe i en senere budsjettermin enn den terminen der midlene ble utbetalt fra Nordisk ministerråd. Dette innebærer at NORDBOK vil ha udisponerte inntekter ved utgangen av en budsjettermin. Inntektene skal dekke utgifter i senere budsjetterminer. Ut fra dette er det behov for å organisere denne virksomheten som oppdragsvirksomhet. NORDBOKs ordinære inntekter kan i 2003 anslås til om lag 5 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det i 2003 en bevilgning på 5 mill. kroner under kap. 325, ny post 21 Spesielle driftsutgifter og en bevilgning på 5 mill. kroner under kap. 3325, ny post 02 Inntekter ved oppdrag.

Samtlige utgifter ved oppdragsvirksomheten forutsettes dekket ved inntekter. For at ordningen skal kunne fungere i tråd med denne forutsetningen foreslås det at Kultur- og kirkedepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 325, ny post 21 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3325, ny post 02 Inntekter ved oppdrag.

Post 02 [uttab](Ny) Inntekter ved oppdrag

Det vises til omtalen under kap. 325 ovenfor.

Post 71 [uttab]Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen i 2003 under kap. 334, post 71 Filmtiltak m.m. med 1,8 mill. kroner. Dette vil medføre noe redusert aktivitet i 2. halvår 2003.

Post 78 [uttab]Ymse faste tiltak

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen i 2003 under kap. 334, post 78 Ymse faste tiltak med 1,0 mill. kroner. Dette vil føre til at enkelte film- og medietiltak vil få et noe redusert tilskudd i forhold til de opprinnelige planene.

Post 79 [uttab]Til disposisjon

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen i 2003 under kap. 334, post 79 Til disposisjon med 1,0 mill. kroner. Dette vil medføre at engangstiltak på film- og medieområdet reduseres i omfang.

Post 71 [uttab]Produksjonstilskudd

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen i 2003 under kap. 335, post 71 Produksjonstilskudd med 6,4 mill. kroner. Dette vil medføre at samtlige tilskuddsberettigede aviser vil få noe lavere tilskudd i 2003 enn tidligere forutsatt.

Post 72 [uttab]Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene

Det finansielle ansvaret for driften og vedlikeholdet av landets kirker og kirkegårder er lagt til kommunene. Ved kirkeloven av 1996 ble den kirkelige virksomheten skilt ut fra kommunesektoren. Det forvaltningsmessige ansvaret for drift av kirker og kirkegårder ligger nå til et valgt kirkelig organ i kommunen - det kirkelige fellesrådet - som disponerer de kommunale overføringene til kirken.

De seneste månedene er det kommet meldinger om at flere fellesråd har gjort vedtak om stenging av kirker, om nedbemanning og andre innstrammingstiltak. Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon gjennomførte i januar 2003 en økonomiundersøkelse blant alle fellesråd. Undersøkelsen kartla fellesrådenes aktuelle økonomiske situasjon ut fra indikatorer som nedbemanning, stenging av kirker, redusert vedlikehold av kirker og kirkegårder og redusert aktivitet for øvrig. Undersøkelsen viste blant annet at 10 fellesråd hadde gjennomført stenging av kirker for kortere eller lengre tid, mens 30 fellesråd forberedte stenging. 69 fellesråd hadde gjennomført nedbemanning, mens 87 fellesråd forberedte det samme. I henhold til undersøkelsen hadde nær 250 fellesråd, eller ca. 70 pst. av de fellesrådene som inngikk i undersøkelsen, gjennomført ett eller flere innstrammingstiltak.

Kultur- og kirkedepartementet viser til at økonomiundersøkelsen bekrefter en stram budsjettsituasjon for flertallet av de kirkelige fellesrådene. Kultur- og kirkedepartementet viser videre til at kirkeregnskapene de seneste årene viser at kirkeøkonomien totalt sett er svekket over tid. Det samlede resultatet for fellesrådene var i 2001 på 7,8 mill. kroner, noe som er svakt sammenlignet med tidligere år. 50 pst. av fellesrådene hadde et negativt resultat i 2001.

Det foreslås å øke tilskuddet til fellesrådene i 2003 under kap. 340, post 72 Tilskudd til kirkelige fellesråd i kommunene med 25 mill. kroner. Økningen i tilskuddet fra staten innebærer ingen endring i det særskilte og lovfestede ansvaret kommunene har for å ivareta driften av kirkene og kirkegårdene.

Fordelingen av den foreslåtte bevilgingen forutsettes skje i forståelse med kirkelige organer, bl.a. Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon. En del av det økte statstilskuddet til fellesrådene bør avsettes til forsøk og andre typer tiltak som kan gi en mer rasjonell og kostnadsbesparende kirkelig drift.

Post 01 [uttab]Driftsutgifer

Dekning av utgifter til mekling

Mange prester utfører offentlig mekling i forbindelse med mulige samlivsbrudd. Honorar til prestene for utført mekling utbetales av bispedømmerådene under kap. 341, post 01 mot refusjon fra Barne- og familiedepartementet. Refusjonen, som føres til inntekt under kap. 3341, post 05 Mekling, skal dekke bispedømmerådenes merutgifter til meklingshonorarer under kap. 341, post 01. Det foreslås derfor at Kultur- og kirkedepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 341, post 01 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3341, post 05 Mekling.

Post 05 [uttab]Mekling

Det vises til omtalen under kap. 341 ovenfor.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

Riksregaliene

Tilsynet med riksregaliene har inntil nylig vært underlagt regaliekommisjonen i Trondheim. Ved kongelig resolusjon 14. februar 2003 er kommisjonen avviklet og ansvaret for regaliene lagt til Kultur- og kirkedepartementet. Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider har det daglige tilsynet med regaliene, med blant annet ansvar for regalienes sikkerhet og visning. Riksregaliene har til nå vært oppbevart i et kjellerrom i Nidaros domkirke, hvorfra de har vært vist for publikum i sommersesongen gjennom en heisanordning fra oppbevaringsrommet i kjelleren til kirkegulvet. Den tekniske visningsløsningen er utilfredsstillende og har et provisorisk preg. For å kunne gjennomføre forbedringer av de oppbevarings- og visningsløsningene som regaliene til nå ha vært underlagt er det behov for 2,0 mill. kroner i 2003. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen i 2003 under kap. 342, post 01 Driftsutgifter økes med 2 mill. kroner.

Opplysningsvesenets fond

Regnskapet for Opplysningsvesenets fond for 2002 er nylig avsluttet. Realiserte tap ved salg av verdipapirer var 21 mill. kroner i 2002. Verdien av verdipapirene ble nedskrevet med 222 mill. kroner per 31. desember 2002. Det samlede tapet på verdipapirene i fondets resultatregnskap for 2002 beløp seg dermed til 243 mill. kroner. Overføringene til kirkelige formål i 2002 utgjorde 76 mill. kroner, hvorav 47 mill. kroner var finansielle overføringer (tilskudd til felleskirkelige tiltak og kommunale presteboliger). Inntekter ved salg av eiendom, som skal avsettes til kapitalfondet i henhold til fondslovens § 5, utgjorde nær 53 mill. kroner i 2002. Fondets underskudd i 2002, etter avsetninger av salgssummer til kapitalfondet og overføringer til kirkelige formål, var etter dette på 251,5 mill. kroner. Beløpet er dekket av den frie egenkapitalen med 10,1 mill. kroner, som dermed ble disponert fullt ut, og av kapitalfondet med 241,4 mill. kroner. Inndekningen fra kapitalfondet må ses i sammenheng med at tapet på verdipapirene i 2002 utgjorde 243 mill. kroner. Av forarbeidene til fondsloven, jf. Ot.prp. nr. 68 (1994-95), framgår det at tap på verdipapirer kan dekkes av kapitalfondet. Den bokførte verdien av kapitalfondet per 31. desember 2002 var 1 283 mill. kroner.

Kirkelig utdanningssenter i nord

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) ba kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om en vurdering av behovet for å styrke bemanningen ved Kirkelig utdanningssenter i nord i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2003.

Det er lagt opp til å endre styringsstrukturen for Kirkelig utdanningssenter i nord etter at det nå er bestemt at senteret skal gjøres permanent. Fortsatt vil senteret være en del av Det praktisk-teologiske seminar, men det er lagt opp til en annen representasjon i de styrende organer enn tidligere. Endringen øker ikke i seg selv bemanningsbehovet ved senteret. Fordelingen av de samlede personell- og stillingsressursene mellom utdanningstilbudet i henholdsvis Tromsø og Oslo avgjøres av styret for seminaret. Seminaret disponerer 13 årsverk i 2003. Kultur- og kirkedepartementet legger ikke opp til en økning av den samlede bemanningen i 2003, men vil på vanlig måte vurdere dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

Lønnsøkningen i 2002 for dommere i Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene ble fastsatt for sent til at helårsvirkningen kunne innarbeides i budsjettforslaget for 2003. Regjeringen meddelte derfor i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2002-2003) at den ville komme tilbake til helårsvirkningen i 2003 av lønnsøkningen for dommerne i 2002 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003. Helårsvirkningen av dommerlønnsøkningen fra 1. oktober 2002 i Høyesterett er beregnet til 1,092 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 61, post 01 med 1,092 mill. kroner.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)

Det administrative ansvaret for KRÅD ble fra 1. mars 2002 overført fra Justisdepartementet til Politidirektoratet. KRÅD var samlokalisert med Justisdepartementet ut 2002, men har nå flyttet inn i nye lokaler. Flyttingen medfører at KRÅDs årlige utgifter til porto og husleie har økt med 0,971 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 400 Justisdepartementet, post 01 Driftsutgifter reduseres med 0,971 mill. kroner og at bevilgningen på kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten, post 01 Driftsutgifter økes tilsvarende.

Nytt direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap

Justisdepartementet vil overta administrative oppgaver fra flere departementer i forbindelse med etableringen av det nye direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fra 1. september 2003. Det økte ressursbehovet til Justisdepartementet i 2003 som følge av dette vil budsjetteknisk løses ved at de berørte departementer betaler Justisdepartementets merutgifter ut året. Helårsvirkningen av endringene vil bli innarbeidet i budsjettsforslag for 2004.

Økt straffenivå for gjengangere

Justisdepartementet har i Ot.prp. nr. 62 (2002-2003) foreslått å skjerpe straffen for gjengangerkriminalitet. Departementet foreslår en ny generell straffskjerpingsregel i straffeloven § 61. Regelen medfører at strafferammen skjerpes med inntil det dobbelte dersom en tidligere domfelt person på ny begår en straffbar handling av samme art som han tidligere er domfelt for. Selv om endringen er generell, er formålet særlig å skjerpe straffen for gjentatte vinnings-, volds- og seksualforbrytelser. Etter Justisdepartementets syn bør straffskjerpingen først og fremst skje i form av en betydelig betinget fengselsstraff.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

Helårsvirkningen av dommerlønnsøkningen per 1. oktober 2002 i tingrettene og lagmannsrettene er beregnet til 19,207 mill. kroner. Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen på kap. 410, post 01 med 19,207 mill. kroner, jf. omtale under kap. 61, post 01.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

Tiltak for å øke varetektkapasiteten

På grunn av den meget pressede varetektsituasjonen, særlig på Vestlandet og i østlandsområdet, er det iverksatt strakstiltak for å utvide varetektkapasiteten ved Bergen fengsel og Ullersmo fengsel. Ved Ullersmo fengsel er varetektkapasiteten økt med 15 plasser fra 1. mars 2003, og ved Bergen fengsel med 6 plasser (dublering) fra 1. april 2003. Foruten nevnte tiltak foreslås det å øke kapasiteten med ytterligere 11 plasser (dublering) i Bergen fengsel fra 1. juli 2003.

De nevnte tiltakene har en samlet kostnadsramme på 9,1 mill. kroner i 2003, fordelt med 6,5 mill. kroner i økte driftsutgifter og 2,6 mill. kroner i engangsinvesteringer (ved Bergen fengsel).

Merutgiftene til drift foreslås finansiert med 3,5 mill. kroner som følge av forventede merinntekter fra boligsalg, og ved å overføre 1,5 mill. kroner fra kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter, post 01 Driftsutgifter. I tillegg foreslås det å omdisponere 1,5 mill. kroner innenfor kriminalomsorgens budsjettramme, blant annet ved å benytte innsparing på 1 mill. kroner i forbindelse med prosjektering av nytt fengsel i Fauske/Sørfold, som Justisdepartementet legger til grunn kan gjennomføres for 1 mill. kroner. Justisdepartementet har også lagt til grunn at 2,6 mill. kroner i investeringsutgifter ved Bergen fengsel kan skaffes til veie ved bruk av midler fra kap. 430, post 45, som i sin tid var bevilget til Vardåsen leir (nå nye Kongsvinger fengsel), jf. omtale under post 45.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 430, post 01 med 5 mill. kroner.

Arendal fengsel, Kleivgrend avdeling

I Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001) vedtok Stortinget en omlegging av skogsforlegningsdriften, samt en opprettholdelse av skogsforlegningen i Arendal. Justisdepartementet ble bedt om å foreta en evaluering og vurdering av oppnådde resultater i skogsforlegningen i Arendal, Kleivgrend, som ligger i Fyresdal kommune.

På bakgrunn av dette overførte Justisdepartementet ressurser fra den nedlagte skogsforlegningen i Skien til Kleivgrend. Virksomheten i Kleivgrend ble oppgradert og kapasiteten ble økt med 100 pst. Aktivitetene i Kleivgrend ble i større grad enn tidligere rettet mot programvirksomhet og opplæring. Blant annet er kontaktbetjentordningen innført, og kriminalomsorgens kurs «Trafikk og rus» skal startes opp i løpet av siste halvår 2003.

Justisdepartementet mener at det arbeidet som drives i Kleivgrend i dag fungerer godt, og vil opprettholde driften av skogsforlegningen.

Post 21 [uttab]Spesielle driftsutgifter

Posten omfatter i hovedsak arbeidsdriftens utgifter og arbeidspenger til de innsatte. Justisdepartementet foreslår at benevnelsen på post 21 gis stikkordet «kan nyttes under kap. 430, post 01» for å øke fleksibiliteten i kriminalomsorgens budsjett, jf. forslag til romertallsvedtak.

Videre foreslås det at Justisdepartementet i 2003 gis fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 430, post 21 mot tilsvarende merinntekt på kap. 3430, post 02, jf. omtale under kap. 3430, post 02.

Post 45 [uttab]Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

I revidert nasjonalbudsjett for 2002 ble det bevilget 30 mill. kroner til ombygging av Vardåsen leir til fengsel. I 2002 ble 15,05 mill. kroner av bevilgningen benyttet til kjøp, engangsinvesteringer og ombygging. Den resterende ubrukte bevilgningen i 2002 på 14,55 mill. kroner er overført til 2003. For å kunne foreta helt nødvendige utvidelser av varetektskapasiteten har Regjeringen lagt til grunn at 2,6 mill. kroner av den overførte bevilgningen kan benyttes til engangsinvesteringer ved Bergen fengsel, jf. omtale under post 01.

Det nye Kongsvinger fengsel (Vardåsen leir) er nå innlemmet i Statsbyggs husleieordning. Det foreslås å overføre den resterende ubrukte bevilgningen på 11,95 mill. kroner til Statsbygg, ettersom nye Kongsvinger fengsel fra 2003 er innlemmet i husleieordningen og Statsbygg skal foreta ombyggingen. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 430, post 45 med 11,95 mill. kroner og å øke bevilgningen tilsvarende på kap. 2445 Statsbygg, post 31 Videreføring av byggeprosjekter, jf. omtale under kap. 2445, post 31.

Bruk av nedlagte forsvarsanlegg til fengselsformål

Følgende forsvarsanlegg er i følge Forsvarsbygg ledige eller vil i løpet av kort tid bli ledige: Skarsteindalen leir (Andøya), Rødbergodden fort (Lenvik), Nes fort (Lødingen), Åsegården leir (Harstad), Setnesmoen leir (Åndalsnes), Hysnes fort (Rissa), Rinnleiret leir (Levanger), Herdla fort (Askøy), Hvalsmoen leir (Hønefoss), Haslemoen leir (Solør), Rauøy fort (Engelsviken) og Skar leir (Maridalen).

Av disse vurderer Justisdepartementet Skarsteindalen leir, Åsegården leir, Setnesmoen leir, Herdla fort, Haslemoen leir, Rauøy fort og Skar leir som uaktuelle ut fra blant annet fengselsfaglige vurderinger.

Kriminalomsorgen har i samarbeid med Statsbygg foretatt befaring av Rødbergodden fort, Hysnes fort, Rinnleiret leir og Hvalsmoen leir. I tillegg er det planlagt befaring av Nes fort. Det er lagt opp til videre vurderinger av enkelte av disse forsvarsanleggenes beskaffenhet og egnethet i forhold til de krav kriminalomsorgen stiller. Dette er et omfattende arbeid som krever noe tid.

Justisdepartementet vil derfor komme tilbake til mulig bruk av nedlagte forsvarsanlegg til fengselsformål i St. prp. nr. 1 (2003-2004). Samtidig vil departementet legge frem en vurdering av muligheten for etablering av fengsel i Sørfold/Fauske. Departementet gjennomgår i tillegg prosjekter i egen regi. De ulike alternativene vil bli vurdert i en helhetlig sammenheng, for å sikre best mulig utnyttelse av de samlede ressursene.

Tromsø fengsel - kapasitet i ombyggingsperioden og elementbygg

På grunn av ombyggingen i Tromsø fengsel vil kapasiteten i fengslet variere i løpet av 2003 og den gjennomsnittlige kapasiteten vil være noe lavere enn normalt. I en kort periode vil det ikke være varetektskapasitet i fengslet. For i størst mulig grad å opprettholde kapasiteten, vil det tas i bruk et elementbygg. Elementbygget vil tas i bruk primo juni og fra dette tidspunkt vil varetektskapasiteten i Tromsø fengsel tilsvare dagens kapasitet. Etter at ombyggingen av Tromsø fengsel er ferdig, kan elementbygget flyttes og benyttes under ombygging og rehabilitering av andre fengsler.

Halden fengsel og utvidelse av varetektskapasiteten i Bergen fengsel

Regjeringen kommer tilbake med en redegjørelse for fengselsprosjektene i Halden og Bergen i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Post 02 [uttab]Arbeidsdriftens inntekter

Posten omfatter inntekter fra salg av arbeidsdriftens produksjon. Inntektsøkninger på kap. 3430, post 02 er et resultat av økt aktivitet eller etterspørsel i forhold til det budsjetterte. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 430, post 21 i 2003 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3430, post 02, jf. forslag til vedtak.

Post 03 [uttab]Andre inntekter

Som følge av usikkerhet knyttet til inntekter av salg av eiendom har Justisdepartementet fått fullmakt til i 2003 å overskride bevilgningen under kap. 430, post 01 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3430, post 01.

Inntektene fra salg av boliger forventes å bli høyere enn det som ble lagt til grunn i budsjettforslaget for 2003. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 3430, post 03 med 3,5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 430, post 01, jf. omtale under kap. 430, post 01.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

Utvidet varetektskapasitet i Bergen og Ullersmo fengsler

Det foreslås å overføre 1,5 mill. kroner fra kap. 432, post 01 til kap. 430, post 01, jf. omtale under kap. 430, post 01.

Undervisningsopplegg ved det nye Kongsvinger fengsel fra høsten 2003

Det foreslås å legge en del av Kriminalomsorgens utdanningssenters (KRUS) virksomhet til det nye Kongsvinger fengsel fra høsten 2003. Dette innebærer at det nye Kongsvinger fengsel opprettes som et opplæringsfengsel i etaten. Arbeidet med å tilrettelegge det nye Kongsvinger fengsel som et opplæringsfengsel vil starte høsten 2003, slik at de første aspirantene kan begynne i det ordinære opptaket fra 1. januar 2004. En slik løsning vil gi en årlig stabil tilførsel av om lag 15 fengselsbetjentaspiranter som vil gjennomgå den praktisk/teoretiske opplæringen ved fengslet. Ved å etablere det nye Kongsvinger fengsel som et opplæringsfengsel, vil fengslet måtte være opptatt av kompetanse og utviklingsarbeid for å kunne tilfredsstille faglige og organisatoriske krav. Det er naturlig at det trekkes veksler på de fagmiljøer som finnes i området, og at det etableres nettverk sammen med for eksempel Høgskolestiftelsen i Kongsvinger.

I tillegg til å opprette det nye Kongsvinger fengsel som et opplæringsfengsel, foreslås det å inngå et samarbeid med Høgskolestiftelsen i Kongsvinger om kompetanseutviklingstiltak i kriminalomsorgen. Det er dialog mellom KRUS og Høgskolestiftelsen vedrørende et slikt samarbeid om etterutdanning. Dette kan bli aktuelt allerede fra høsten 2003.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440, post 01 med 59,817 mill. kroner. Justisdepartementet mener ellers at det gjennom strenge prioriteringer og forskyvning av enkelte utviklingstiltak er mulig å opprettholde et forsvarlig aktivitetsnivå i politi- og lensmannsetaten i 2003.

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten, post 01 med 0,971 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 400 Justisdepartementet, post 01, jf. omtale under kap. 400.

Asyl- og utlendingsområdet

Regjeringen legger stor vekt på å sikre god saksflyt og få til en mer effektiv utnyttelse av ressursene i alle leddene i behandlingen av utlendingssaker, samtidig som de totale kostnader på utlendingsområdet holdes på et forsvarlig nivå.

Politiets arbeidsoppgaver på utlendingsområdet er i hovedsak knyttet til registrering av nyankomne asylsøkere, etterforskning av identitet, samt uttransportering av søkere som har fått avslag på asylsøknaden eller av utlendinger som på annet grunnlag ikke får bli i Norge, men som ikke forlater landet frivillig.

I perioden 1996 til 2002 har antallet årlige asylsøkere økt fra om lag 2 000 til om lag 17 500. Det ble i 2002 uttransportert om lag 8000 personer, herunder om lag 6000 asylsøkere som har fått avslag, og som enten forlot landet frivillig for eksempel via International Organisation Migration (IOM) eller med ledsagelse fra politiet, samt personer i andre utlendingssaker, som for eksempel bortvisning og utvisning. Mange av søkerne har ikke noe beskyttelsesbehov eller annet grunnlag for opphold, og har dermed ikke krav på asyl eller oppholdstillatelse i Norge. Hele 80 - 90 pst. av søkerne kommer uten reisedokumenter, dvs. at det kan være svært vanskelig og arbeidskrevende å få bekreftet deres identitet og nasjonalitet.

En tverrdepartemental arbeidsgruppe har gjennomgått organisering og prioriteringer på utlendingsområdet. Rapporten dokumenterer at det har utviklet seg en vesentlig skjevhet mellom de ulike leddene i kjeden, som bl.a. har ført til at svært mange personer med negativt vedtak ikke blir uttransportert raskt nok. Disse blir i stor grad ventende i asylmottak. Manglende uttransporteringskapasitet vil kunne ha store samfunnsøkonomiske og menneskelige omkostninger.

Justisdepartementet vil i samarbeid med bl.a. Kommunal- og regionaldepartementet, Utlendingsdirektoratet og Utenriksdepartementet sette i verk omfattende tiltak for at politiet skal ha mulighet for å håndtere de økte asylankomsttallene, nedarbeide restansene og øke antall uttransporter. Departementet har nå bedt Politidirektoratet iverksette en rekke tiltak for å effektivisere virksomheten. Dette omfatter organisatoriske tiltak som har betydning for styring, prioritering og kontroll på feltet, samt tiltak for å styrke kostnadseffektiviteten. Ett meget viktig organisatorisk tiltak vil være å etablere en ny nasjonal registrerings- og effektueringsenhet under Politidirektoratet. I arbeidet man nå går inn i vil også oppfølging av Politidirektoratets rapport om å ta i bruk sivilt ansatte under politiets ledelse ved transportoppdrag bli vurdert.

Det tas sikte på å dekke mange av tiltakene som skal effektivisere virksomheten og redusere gjennomsnittskostnadene ved utreise innenfor politiets eksisterende budsjettrammer. Tiltakene forutsettes også å ha en forebyggende effekt, slik at den fremtidige tilstrømmingen av asylsøkere med antatt grunnløse søknader kan reduseres.

Stigende uttransporteringskostnader

Politidirektoratet og Justisdepartementet har nå gjennomført nye analyser av utgiftene på asyl- og utlendingsfeltet basert på regnskapet for 2002 og for 1. kvartal 2003. Forbruksutviklingen tilsier at de gjennomsnittstall som Justisdepartementet tidligere har lagt til grunn for uttransporteringer i asyl- og utlendingssaker har vært vesentlig lavere enn de reelle utgiftene.

Selv om det iverksettes tiltak som forventes å gi innsparinger allerede i 2003, er det derfor nødvendig å øke bevilgningen til politiets arbeid på asyl- og utlendingsfeltet. Merbehovet i 2003 anslås til 103,1 mill. kroner, og består av følgende elementer:

1. oppjustering av kostnadsanslagene ifm uttransporter i asylsakene

2. økning av totalantallet for uttransporter fra om lag 8000 i 2002 til om lag 10500 i 2003 (inkludert asylsøkere som har fått avslag, og som enten forlot landet frivillig via IOM eller med ledsagelse fra politiet, samt andre utlendingssaker som bortvisning, utvisning)

3. personellmessige styrkinger på utlendingsområdet

Årsaken til merbehovet som har oppstått er blant annet at sammensetningen av de gjenværende asylsøkerne som skal returneres, er betydelig endret. I første halvdel av 2002 var en vesentlig andel av uttransporteringene til land i Øst-Europa og på Balkan. I siste kvartal 2002 og første kvartal 2003 var uttransporteringene i større grad til mer fjerntliggende land og med en større spredning på antall land. Dette skyldes delvis at politiet tidligere har prioritert de enkleste og billigste uttransporteringene og delvis endringene i asylsøkergruppen. Dette innebærer at de samlede reisekostnadene har blitt vesentlig høyere enn tidligere antatt, både på grunn av lengre reiseavstander og at færre uttransporteringer per destinasjon reduserer muligheten for bruk av kostnadsbesparende charterfly. Billettkostnadene for asylsøkere og politieskorte utgjør en vesentlig andel av de totale kostnadene ved uttransportering.

En annen årsak til merbehovet er at en langt større andel av asylsøkerne nå bor i mottak spredt over hele landet. Sammenlignet med situasjonen i 2002 medfører dette økte utgifter til innenlands transport, før transportering ut av Norge.Effektiviseringstiltakene som nå iverksettes, forventes å gi en kostnadsbesparelse allerede i 2003. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til politiets samlede bevilgningsbehov på asyl- og utlendingsfeltet. Justisdepartementet vil derfor følge utviklingen på området med særskilt oppmerksomhet, og om nødvendig komme tilbake med nye forslag senere i budsjetterminen.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440 med totalt 103,1 mill. kroner, fordelt med 70,1 mill. kroner på post 01 og 33 mill. kroner på post 21, jf. omtale under post 21.

Økt trafikkinnsats

Justisdepartementet vil sommeren og høsten 2003 øke politiets innsats mot trafikkriminalitet som et ledd i arbeidet med å redusere antallet drepte og skadde i trafikken. Den økte innsatsen skal bl.a. rette seg mot saker knyttet til automatisk trafikkontroll (ATK). Det er i den forbindelse behov for å styrke politiets administrative kapasitet med midlertidige stillinger/engasjementer, for å unngå at dette går på bekostning av annen virksomhet i politiet. Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte å øke bevilgningen på kap. 440, post 01 med 9 mill. kroner.

Den økte innsatsen fra politiets side forventes å øke bøteinntektene i 2003 i trafikksaker med om lag 59 mill. kroner. Disse inntektene føres på kap. 4634 Statens innkrevingssentral, post 81 Bøter, inndragninger, jf. omtale under kap. 4634, post 81.

Endring i budsjettrutiner vedrørende salg av utstyr i politiet

Departementet foreslår, som en ren teknisk endring, å nedjustere bevilgningen på kap. 440, post 01 med 7,754 mill kroner, mot tilsvarende nedjustering av inntektskravet under kap. 3440, post 03 Salgsinntekter. Inntekstposten blir da av praktiske grunner satt til 0 kroner. Dette innebærer ingen realitetsendring i politiets budsjett, men vil forenkle administrative ordninger knyttet til inntektsføring og salg av utrangert materiell, slik at det blir enklere for politidistriktene å nyttiggjøre seg inntektene fra salget. Gjeldende merinntektsfullmakt på området videreføres uten endringer.

Styrking av Den høyere påtalemyndighet

Departementet foreslår å redusere bevilgningen på kap. 440, post 01 med 2,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen på kap. 445 Den høyere påtalemyndighet, post 01, jf. omtale under kap. 445.

Innsynsloven

Departementet foreslår å redusere bevilgningen på kap. 440, post 01 med 1,4 mill. kroner, og å øke bevilgningen tilsvarende under kap. 443 Innsynsloven, post 01 Driftsutgifter, jf. omtale under kap 443.

Felles radiosamband for nødetatene (TETRA)

Departementet foreslår å redusere bevilgningen på kap. 440, post 01 med 3 mill. kroner, og å øke bevilgningen tilsvarende under kap. 456, post 01, jf. nærmere omtale under kap. 456.

Erstatning for uberettiget straffeforfølging

Departementet foreslår å redusere bevilgningen på kap. 440, post 01 med 2,3 mill. kroner, og å øke bevilgningen under kap. 471 Statens erstatningsansvar, post 71 tilsvarende, jf. omtale under kap 471.

Nukleær detektor

Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 54 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 252 (2001-2002), å bevilge 3 mill. kroner på kap. 440, post 01 til anskaffelse av nukleær detektor ved grenseoverganger. Midlene ble ikke benyttet i 2002, og er overført til 2003. Det er tollvesenet som har ansvaret for kontroll av personer og gods ved grensene. Ansvaret for oppfølging av tiltaket er derfor overført til Finansdepartementet ved Toll- og avgiftsdirektoratet. På denne bakgrunn foreslås det å rammeoverføre 3 mill. kroner fra kap. 440, post 01 til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 01, jf. omtale under kap. 1610.

Saker til orientering

Investeringer til kommunikasjonskontroll i Politiets sikkerhetstjeneste

Kommunikasjonskontroll er et sentralt virkemiddel for å bekjempe og forebygge terrorrelaterte handlinger. Dette er ytterligere understreket i den aktuelle internasjonale situasjonen. Det ble i 2002 bevilget 10 mill. kroner på kap 440, post 01 til investeringer knyttet til kommunikasjonskontroll. Den teknologiske utviklingen på området har ikke gått så raskt som man tidligere antok. Departementet foreslår derfor etter en ny vurdering at det ikke iverksettes vesentlige investeringer nå, bl.a. fordi det fortsatt vil være mulig å utnytte eksisterende utstyr med mindre modifikasjoner. I stedet vil Politiets sikkerhetstjeneste foreta mindre investeringer i eksisterende utstyr, og benytte de resterende midlene til å dekke andre utgifter innenfor kommunikasjonskontroll. Dette vil samlet gi en bedre utnyttelse av de 10 mill. kroner som Stortinget har bevilget.

Politireformen

Fase I av politireformen er gjennomført som planlagt. Det er frigjort politiutdannet personell i tråd med de forutsetninger som tidligere er lagt til grunn. Justisdepartementet vil komme tilbake med en nærmere omtale av arbeidet med politireformen i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Fangetransporter

Politidirektoratet har utredet muligheten for å benytte sivilt personell til å gjennomføre fangetransporter, enten i form av offentlig sivilt tilsatte eller ved å inngå avtale med private aktører etter anbudskonkurranse. For begge modeller vil målet være å frigjøre politiutdannet personell, som i dag bruker mye tid på fangetransporter, til andre oppgaver innen kriminalitetsbekjempelsen.

Modellene for innenlandske fangetransporter som er utredet av Politidirektoratet krever økt ressursinnsats, forutsatt omdisponering av frigjort politipersonell. På bakgrunn av de økonomiske rammer politiet arbeider innenfor i 2003, sammenholdt med betydelige utfordringer politiet har når det gjelder å effektivisere og reorganisere de utenlandske asyltransporter, bortvisninger mv, vil departementet i St.prp. nr. 1 (2003-2004) komme nærmere tilbake til en helhetlig presentasjon av transportkonsepter - innenlands og utenlands, med og uten bruk av sivilt ansatte mv. I forhold til antagelsene i St.prp. nr. 1 for 2003 har arbeidet med nye organisasjonskonsept for transporter (fangetransport innenlands og asyl/bortvisning utenlands) tatt noe lenger tid enn forutsatt. Dessuten viser det seg at de økonomiske, praktiske og personalpolitiske virkningene av forslagene er mer komplekse enn tidligere antatt. Departementet regner imidlertid med at det kan legges fram et konsept (prøveprosjekt) for fangetransporter innenlands som vil bli iverksatt sent i 2003.

Bruk av utdannings-, kurs- og øvingssentre i politiet - Stavern og Nord-Odalen m.fl.

Justisdepartementet arbeider med å utvikle tilbudet i justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern. En tar sikte på å etablere innendørs skytebane på senteret og benytte øvingsfelt med øvingsbane på Torp flystasjon. Videre skal kapasiteten på enkeltrom økes. Dette vil på sikt gi en gunstig løsning på justissektorens behov for kurs- og øvingssenter.

For å kunne utnytte den kapasitet som etableres i Stavern, er det nødvendig å avvikle Politihøgskolens eksisterende kurs- og øvingsaktivitet i Nord-Odal. Dette vil også gi en bedre kapasitetsutnyttelse av politiets kurs- og øvingsanlegg på Sæter gård (utenfor Kongsvinger). Politiets behov for ulike typer operativ ferdighetstrening, herunder økt samarbeid og samtrening med andre nødetater, vil bli bedre ivaretatt ved kurs- og øvingssenteret i Stavern enn det som er tilfelle ved dagens ordning.

Politiets arbeid mot illegal innvandring

I Innst. S. nr. 255 (2001-2002) har Stortinget bedt om en rapport om politiets arbeid og prioriteringer innen arbeidet mot ulovlig innvandring, under henvisning til EUs handlingsplan.

En av de største utfordringene for politiet er bekjempelsen av den organiserte, grenseoverskridende kriminaliteten. Denne type kriminalitet er i hovedsak knyttet til kriminelle nettverk og baserer seg på hvilke aktiviteter og områder som gir størst profitt. De kriminelle avstår bl.a. ikke fra å utnytte andre mennesker gjennom for eksempel handel med kvinner til prostitusjon eller menneskesmugling.

Politiet står overfor store utfordringer for å kunne forebygge, avdekke og etterforske ulovlig innvandring. Politidirektoratet har derfor iverksatt flere tiltak for å møte denne utfordringen, bl.a. har man i både 2001 og 2002 initiert ekstraordinær kontrollinnsats hvor fokus har vært rettet mot den grenseoverskridende kriminaliteten. Disse tiltakene, som vil bli videreført i 2003 og 2004, innebærer kompetanseoppbygging, økt kontrollaktivitet og tverretatlig samarbeid. Antall etterforskede saker relatert til menneskesmugling økte fra 38 i 2001 til 61 i 2002 (dvs. en økning på om lag 60 pst).

Et forhold som vies oppmerksomhet er asylsøkere som kommer til Norge ved hjelp av menneskesmuglere som har forledet dem til å tro at de vil kunne få opphold eller arbeid i landet. Et typisk tegn på dette er den store andelen utlendinger som ikke kan fremvise identitetsdokumenter i det øyeblikk de melder seg for politiet. Dette medfører en stor arbeidsbelastning for både politiet og utlendingsforvaltningen knyttet til kartlegging av identitet og grunnlag for beskyttelse, og til arbeidet med å utstede reisedokumenter som er nødvendig for å kunne foreta uttransporteringer. Sentralt her er også arbeidet for å få opprinnelsesland til å utstede reisedokumenter. De ubegrunnede søknadene som ikke fyller vilkårene for beskyttelse er med på å undergrave asylinstituttet.

I EUs handlingsplan mot ulovlig innvandring og menneskehandel fremholdes en reduksjon av migrasjonsdrivende faktorer i både opprinnelses- og bestemmelsesland, sammen med fokus på innreisekontroll, visumutstedelse og utstedelse av tillatelser, som effektive tiltak mot ulovlig innvandring og menneskehandel. Det vises i denne forbindelse til at Regjeringen har fremmet Ot.prp. nr. 62 (2002-2003) Om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv (lovtiltak mot organisert kriminalitet og menneskehandel, gjengangerstraff mv), og til Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn. Politidirektoratet vil i løpet av 2003 utarbeide en nasjonal handlingsplan for bekjempelse av grensekryssende kriminalitet. Handlingsplanen vil, ved siden av å komme med retningslinjer for nasjonale tiltak, bygge på de samme intensjoner som EUs handlingsplan.

Avgifter på politiets utrykningskjøretøyer

Det vises til Budsjett-innst. S. nr 4 (2001-2002) hvor justiskomiteen bl.a. skriver følgende:

«Komiteen vil vise til at politi- og lensmannsetatens biler ikke har avgiftsfritak slik andre utrykningskjøretøy har. Dessuten er mange av bilene på leasing. Komiteen ber departementet vurdere avgiftsfritak samt ressursbruken ved bruk av leasing isteden for innkjøp av biler.»

Per 1. januar 2002 disponerte politi- og lensmannsetaten 1 546 statseide biler og 644 leiebiler. I tillegg kommer motorsykler, snøscootere m.m. og leie av kjøretøy i kortere perioder i tilfeller hvor det er behov for anonymisering av kjøretøyene.

Antall kjøretøy som skiftes ut hvert år varierer. Fra og med 2003 er midler til anskaffelse av kjøretøy inkludert i den ordinære bevilgningen til politidistriktene. Etter denne omleggingen må politidistriktene nå vurdere anskaffelse av nye biler i forhold til en helhetlig vurdering av sin samlede ressursbruk.

Avgifter

Ambulanser og brannbiler er fritatt fra å betale engangsavgifter og årsavgifter på motorvogner. Politiet betaler imidlertid alle pålagte avgifter, herunder engangsavgifter og merverdiavgifter, ved anskaffelse av nye statseide biler, motorsykler, snøscootere m.m. Det anslås at avgiftene i gjennomsnitt utgjør om lag 60 pst. av anskaffelsesprisen ved kjøp av personbil eller stasjonsvogn. Politiets kjøretøyer består av utryknings- og spesialkjøretøy, og sivile kjøretøy.

I den grad det er aktuelt å innføre unntaksbestemmelser for politiet, bør det i så fall kun omfatte utryknings- og spesialkjøretøy, ikke gruppen andre kjøretøy. For den siste gruppen er det naturlig at de samme regler gjelder som for andre offentlige etater som anskaffer kjøretøy. Et eventuelt bortfall av avgifter på utrykningskjøretøy vil kunne føre til en annen fordeling mellom uniformerte og sivile kjøretøy i politiet.

Fra Regjeringens side er det ønskelig å ha minst mulig unntak fra hovedregelen for avgiftsberegning. Avgiftsspørsmålet vil evt. bli vurdert i de årlige budsjettforslagene.

Leiebiler istedenfor statseide biler

Ordningen med leasing istedenfor innkjøp av biler ble innført i 1993, da Justisdepartementet besluttet å avskaffe bruken av privatbiler i lensmannsetaten. Politidistriktene er oppfordret til å se hele distriktets kjøretøybehov under ett og balansere fordelingen av statseide biler og leiebiler for å unngå en for stor andel av uniformerte leiebiler.

Leiebiler kan i enkelte tilfeller prismessig være gunstigere enn statseide biler. Dette varierer med utkjørt distanse per år. Krysningspunktet vil kunne variere, men antas å ligge rundt 25 000 km i årlig utkjørt distanse. Det er da ikke tatt hensyn til den statseide bilens eventuelle restverdi.

Justisdepartementet mener ordningen som ble innført i 1993 med leiebiler fungerer tilfredsstillende. Det kan imidlertid være kostnadseffektivt å erstatte noen av de uniformerte leiebilene som kjører mest i løpet av perioden, med statseide kjøretøy. Departementet mener det enkelte politidistrikt selv må vurdere ressursbruken mellom statseide og leide kjøretøy, og vurdere investeringer ved kjøp opp mot de årlige leieutgiftene.

Sprøyterom for narkomane

Justisdepartementet, Helsedepartementet og Sosialdepartementet samarbeider om spørsmål knyttet til sprøyterom for narkomane. Det vises til nærmere omtale i den generelle omtalen under Sosialdepartementets område.

Usikkerhet knyttet til den internasjonale situasjonen og krigen i Irak

Justisdepartementet viser til den uoversiktlige internasjonale situasjonen og til krigen i Irak, som har påført politiet økte utgifter. Det er ikke mulig på det nåværende tidspunkt å si noe om hvor store ekstrautgifter dette endrede trusselbildet vil medføre ut over de ekstrabevilgninger som er lagt inn i politibudsjettet etter 11. september 2001. Det er spesielt utgifter til økt ambassadevakthold og livvakttjeneste som omfattes. Departementet vil følge utviklingen nøye og om nødvendig komme tilbake til saken i høstsesjonen.

Post 21 [uttab]Spesielle driftsutgifter

Posten dekker deler av politiets utgifter i forbindelse med asyl- og utlendingsforvaltningen. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 33 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 440, post 01.

Post 70 [uttab]Tilskudd

Det vises til omtale under Helsedepartementets budsjettkapittel 743 vedrørende styrking av nasjonal forskning og kompetanse om vold og traumer.

Post 03 [uttab]Salgsinntekter

På bakgrunn av forslaget om å endre budsjettrutiner vedrørende salg av utstyr i politiet, foreslås det å redusere bevilgningen på post 03 med 7,754 mill. kroner, til 0 kroner, jf. omtale under kap. 440, post 01.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

Fristen for å be om innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre gikk ut 31. desember 2002. Det kom inn et uventet høyt antall søknader om innsyn de siste ukene før fristen gikk ut som det ikke var tatt høyde for i budsjettforslaget for 2003. For å kunne opprettholde en forsvarlig saksbehandlingstid er det behov for å styrke Innsynsutvalgets kapasitet mht. personell og lokaler. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bistår Innsynsutvalget i betydelig grad og vil også påføres økt belastning pga. alle de innkomne søknadene. Merutgiftene i 2003 til Innsynsutvalget anslås til 1,4 mill. kroner og til PST 1 mill. kroner.

Justisdepartementet anser at merutgiftene for PST kan dekkes innenfor PSTs gjeldende ramme. Justisdepartementet vil avvente forbruksutviklingen før det eventuelt foreslås noen bevilgningsendring på post 70 Erstatninger, overslagsbevilgning.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 443, post 01 med 1,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 440, post 01.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

I 2003 stilles det nye krav til straffesaksbehandlingen ved statsadvokatembetene, herunder frister for når hovedforhandling eller ankeforhandling skal være påbegynt i saker der tiltalte er varetektsfengslet nå saken berammes og i saker hvor tiltalte var under 18 år da handlingen ble begått. Sammen med en generell økning i saksmengden medfører dette et behov for å styrke bevilgningen til statsadvokatembetene i 2003. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 445, post 01 med 2,8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 440, post 01, jf. omtale under kap. 440, post 01. Vi viser for øvrig til egen redegjørelse nedenfor om situasjonen ved Den høyere påtalemyndighet.

Situasjonen ved Den høyere påtalemyndighet

I Budsjett-innst. S. nr. 4 (2002-2003) har Justiskomiteen bedt departementet om å redegjøre for situasjonen ved statsadvokatembetene og gi en vurdering av Fosheim-utvalgets rapport.

Hovedmålet for påtalemyndighetens virksomhet er å bidra til å redusere kriminaliteten i Norge. Riksadvokaten og statsadvokatene skal gjennom egen straffesaksbehandling og sin fagledelse bidra til dette. Statsadvokatenes oppgaver kan deles inn i hovedområdene straffesaksbehandling, fagledelse og intern administrasjon og utadrettet virksomhet, hvor straffesaksbehandlingen utgjør hovedtyngden av oppgavene.

Justisdepartementet har besluttet at det administrative ansvaret for statsadvokatembetene skal overføres fra departementet til riksadvokaten fra 1. januar 2004.

I 2002 ble det i tillegg til de faste statsadvokatstillingene gitt midler til engasjementer tilsvarende fem årsverk som følge av økt arbeidsmengde etter særreaksjonsreformen. De fem årsverkene er i 2003 omgjort til faste embeter.

Tabell 3.3 viser en nedgang i antall innkomne straffesaker fra 2001 til 2002. Det er for tidlig å si om dette er en varig trend, men Justisdepartementet og Riksadvokaten legger til grunn at 2001-nivået er representativt, og antar at årlig sakstall vil ligge på om lag 18 500 saker.

Antall rettsdager utført av statsadvokat økte fra 2001 til 2002, mens antall aktorater utført av statsadvokat for landet som helhet gikk ned i samme periode. Dette skyldes at statsadvokataktoratene i gjennomsnitt er blitt mer langvarige.

Fristreglene i 2003 har ført til en stor økning i antall rettsdager utført av statsadvokat, selv om politiaktor oppnevnes i betydelig utstrekning. Straffesaksbehandlingen, inkludert aktoratene, vil således kreve en enda større andel av totalressursene i 2003 enn i 2002. Selv om 2003 må betraktes som et overgangsår, synes det likevel som om arbeidsmengden også på lengre sikt vil være noe større enn tidligere lagt til grunn.

Som følge av det merarbeid knyttet til de nye fristreglene er det i tillegg til de nye faste stillingene som ble opprettet i 2003, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003), opprettet to ettårige statsadvokatkonstitusjoner ved Oslo statsadvokatembeter og seks hospitantstillinger tilsvarende totalt fire årsverk for politijurister. Til dekning av utgiftene til konstitusjonene, foreslås midler overført fra kap. 440, jf. omtale under kap. 440, post 01. Hospiteringsordningen innebærer at politijurister konstitueres som statsadvokater for en periode på 6 eller 9 måneder, og får utbetalt lønn fra hjemmehørende politidistrikt. Det er avsatt midler i Politidirektoratet til å dekke utgiftene. Ordningen vil gi verdifull kompetanseoppbygging for politijuristene, samtidig som den avlaster statsadvokatembetene i en presset arbeidssituasjon.

Økt bruk av politiaktor, der dette i det enkelte tilfelle er forsvarlig, er en av mulighetene statsadvokatene har til å frigjøre tid fra straffesaksbehandlingen til fordel for fagledelse og utadrettet virksomhet. Det er store forskjeller i hvor stor grad statsadvokatembetene benytter denne muligheten. I 2002 ble i gjennomsnitt 29 pst. av aktoratene utført av politiaktorer. Det varierte fra 50 pst. til 14 pst. mellom de forskjellige embetene.

Regjeringen vil i løpet av våren fremme forslag til endring i straffeprosessloven som skal gi økt påtalekompetanse for politijurister i visse typer saker. Det er for tidlig å si hvilken effekt dette vil få for statsadvokatenes arbeidssituasjon.

Fristreglene innebærer at embetene må organiseres annerledes for å sikre at det er ledig aktorkapasitet når fristsakene skal opp for retten. Videre vil det, selv med gode rutiner, være nødvendig med bytte av aktor i noe større grad enn tidligere. Statsadvokatene har foreløpig anslått at fristreformen gir et varig behov utover de fem nye stillingene som ble opprettet i 2003 på minst ni statsadvokatårsverk, hvorav fire i Oslo. Et aktuelt tiltak for å balansere embetenes oppgaver på en best mulig måte, er å sørge for at aktoratene som ikke er fristsaker blir berammet med slik avstand at det både blir plass til fristaktorater, annen straffesaksbehandling og forhåndsplanlagt fagledelse. Dette vil i praksis medføre at de sakene som ikke er fristbundet blir iretteført til et senere tidspunkt enn det som ellers kunne vært mulig.

I tillegg til straffesaksbehandlingen, skal statsadvokatene også ivareta fagledelsen, utadrettet virksomhet og intern administrasjon.

Viktige elementer i statsadvokatenes fagledelse er deltakelse i beslutningsprosessen når prioriteringer og resultatmål for straffesaksbehandlingen fastsettes for politidistriktene, å gi retningslinjer for og følge opp politiets straffesaksbehandling, samt bidra til at påtalemyndigheten i politiet har den nødvendige kompetanse.

Den utadrettede virksomheten omfatter samarbeid med andre etater i strafferettspleien, høringsuttalelser og utredninger, informasjon til media og allmennheten og internasjonalt arbeid.

Embetsleder har totalansvar for embetets virksomhet. Selv om straffesaksbehandlingen må prioriteres i tider med ressursknapphet, er det viktig at også de andre oppgavene kan utføres. For at det enkelte statsadvokatembete skal fungere bra, må embetsleder derfor legge vekt på å ivareta administrative oppgaver.

Fosheim-utvalgets rapport

I samråd med riksadvokaten oppnevnte Justisdepartementet 15. desember 1999 et utvalg med mandat til å gjennomgå den høyere påtalemyndighets organisasjon og arbeidsoppgaver, herunder statsadvokatembetenes jurisdiksjonsområde, ressursspørsmål og spørsmål knyttet til de ansattes arbeidsforhold (Fosheim-utvalget).

Justisdepartementet har besluttet å opprettholde dagens ordning med 10 statsadvokatdistrikter, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Utvalget mener at statsadvokatenes innsats som fagleder for politiets straffesaksbehandling bør styrkes. Det er de senere årene lagt større vekt på tydelig angivelse av mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen, og på oppfølgingen av denne. Riksadvokaten og Politidirektoratet har etablert et nært samarbeid. Både Justisdepartementets tildelingsbrev og riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv for straffesaksbehandlingen fastsetter at statsadvokatene skal delta i beslutningsprosessen når prioriteringer og resultatmål for straffesaksbehandlingen fastsettes for politidistriktene, gi retningslinjer for og følge opp straffesaksbehandlingen i politiet og bidra til å heve kompetansen i politiet. Justisdepartementet understreker betydningen av at statsadvokatene fører tilsyn med straffesaksbehandlingen i politidistriktene, og på den måten bidrar til økt effektivitet og rettssikkerhet.

Utvalget foreslår en del lønns- og personalpolitiske tiltak, som for eksempel større lønnsspenn, stipend, spesialisering og studiepermisjon. Som et ledd i forberedelsen av at riksadvokaten skal overta det administrative ansvaret for statsadvokatembetene fra 1. januar 2004, vil det bli utarbeidet lønnspolitikk for den høyere påtalemyndighet. Videre vil det som en del av tilretteleggingen ved overføringen av det administrative ansvaret bli utarbeidet personalpolitikk, der kompetanseheving og etterutdanning, karriereutvikling og studiepermisjon vil bli omhandlet. De ansattes organisasjoner vil bli trukket inn i arbeidet i henhold til hovedavtalen.

Utvalget peker også på at den høyere påtalemyndighet i dag bl.a. ikke har tilfredsstillende IKT-systemer. Inntil det blir etablert et nytt felles straffesakssystem for politiet og den høyere påtalemyndighet, legges det opp til at statsadvokatene knyttes opp mot politiets straffesakssystemer, Strasak og BL. Politidirektoratet har ansvaret for arbeidet, og kravspesifikasjon og kostnadsberegning for slik tilknytning vil foreligge medio 2003. Det vil deretter bli tatt stilling til den videre fremdrift.

Fosheim-utvalget foreslår en veiledende norm på 50 retts- og reisedager per statsadvokat per år. Hensikten er å lette arbeidspresset på statsadvokatene og jevne ut ulikheter mellom embetene, samt å skape rom for andre viktige arbeidsoppgaver, så som aktiv fagledelse overfor politiet og enkeltsaksbehandling. Justisdepartementet mener 50 retts- og reisedager per år er en gunstig norm ut fra nevnte forutsetninger. I 2001 var det i gjennomsnitt 57 rettsdager per statsadvokat, mens tallet i 2002 var på 54 rettsdager. Det er i gjennomsnitt ca 4 reisedager per statsadvokat. Justisdepartementet finner det vanskelig å gi en tilslutning til at en slik norm på 50 skal brukes. Arbeidsmengden kan variere fra år til år. I tillegg kan statsadvokatene i noen grad påvirke antall retts- og reisedager ved delegering til politiet. Justisdepartementet vil følge utviklingen i arbeids- og ressurssituasjonen ved Den høyere påtalemyndighet nøye.

Post 45 [uttab]Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

I forbindelse med St.prp. nr. 54 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 252 (2001-2002), ble det bevilget 5,55 mill. kroner til anskaffelse av utstyr for deteksjon av biologiske stridsmidler i 2002.

I proposisjonen fremgår det at utstyr til dette formål var under uttesting ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på tidspunktet for fremleggelse av proposisjonen, og at utstyret ble foreslått anskaffet til Sivilforsvarets mobile dekontamineringsenheter dersom det viste seg egnet.

Både FFI og et samlet norsk ekspertmiljø innen fagfeltet er kommet til at mobilt deteksjonsutstyr som tilbys, ikke er egnet til sikker deteksjon for bruk på skadested/åsted av personell fra nødetatene/sivilforsvaret. På bakgrunn av dette foreslår departementet at den ubrukte bevilgningen på 5,55 mill. kroner som er overført fra 2002 til 2003 ikke benyttes til anskaffelse av slikt deteksjonsutstyr. Departementet foreslår at de bevilgede midlene istedenfor benyttes til andre tiltak knyttet til styrking av samfunnets bio-beredskap, herunder fortsettelse av arbeidet med markedsovervåkning og utprøving av systemer for identifikasjon av biologiske våpen, kartlegging av innholdet av mikroorganismer i luftprøver og styrking av renseberedskapen.

Avhending av sivilforsvarsanlegg

Med bakgrunn i en kost-/nyttevurdering av eksisterende sivilforsvarsanlegg, er det ønskelig å avhende enkelte sivilforsvarsanlegg som det ikke lenger er behov for å beholde. Justisdepartementet foreslår derfor at det gis en særskilt fullmakt til å avhende slike anlegg. Etter at anleggene er taksert, vil de bli søkt avhendet i markedet til høyest mulig pris.

Erfaringer viser imidlertid at det er vanskelig å avhende gamle sivilforsvarsanlegg mot vederlag i det åpne markedet. Det er flere forhold som gjør avhendingssituasjonen spesiell, herunder at flere av anleggene er plassert på kommunal eller privat grunn, samt at anleggene kan være i dårlig forfatning. Det vil derfor kunne bli nødvendig å avhende anlegg uten vederlag. Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte at Justisdepartementet i 2003 på visse vilkår gis anledning til å avhende sivilforsvarsanlegg vederlagsfritt, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

Det ble i Ot.prp. nr. 77 (2001-2002) foreslått å endre reglene om erstatning etter straffeforfølgning, slik at det ikke lenger skal tas hensyn til hvor sannsynlig det er at den siktede har foretatt handlingen. Forslaget ble vedtatt ved lov 10. januar 2002 nr. 3, men lovendringen er ikke satt i kraft.

På bakgrunn av Den europeiske menneskerettighetsdomstols avgjørelser 11. februar 2003 i flere saker mot Norge, har Høyesterett begynt å praktisere lovendringen som Stortinget har vedtatt, men som ennå ikke formelt er satt i kraft. Som følge av Høyesteretts praktisering forventes økte erstatningsutbetalinger på om lag 2 mill. kroner i 2003. Justisdepartementet foreslår at loven trer i kraft i løpet av siste kvartal 2003. Det forventes i den forbindelse å påløpe administrative merutgifter på om lag 0,3 mill. kroner i 2003.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 471, post 01 med 0,3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 440, post 01, jf. omtale under kap. 440, post 01.

Post 71 [uttab]Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning

Erstatning etter straffeforfølgning

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 471, post 71 med 2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 440, post 01, jf. omtale under kap. 471, post 01.

Erstatningsutbetalinger etter Åstaulykken

Det er inngått forlik i forbindelse med Åstaulykken. Erstatningsutbetalingen beløper seg til 44 mill. kroner og vil komme til utbetaling i 2003. Det var ikke tatt hensyn til en slik utbetaling i budsjettforslaget for 2003. Det foreslås derfor å oppjustere bevilgningen på kap. 471, post 71 med 44 mill. kroner.

Post 21 [uttab]Spesielle driftsutgifter

Tilsagn til fortsatt bobehandling er gitt i St.prp. nr. 1, romertallsvedtak nr. IV, hvor Justisdepartementet kan pådra staten forpliktelser utover gitt bevilgning med inntil 7 mill. kroner. I 2002 måtte Justisdepartementet gi sine siste tilsagn allerede i oktober, fordi grensen på 7 mill. kroner var nådd. For at ordningen skal ha tilsiktet effekt, foreslås det at Justisdepartementet kan bestemme at det under ordningen med utgifter til fortsatt bobehandling pådras forpliktelser utover gitt bevilgning under kap. 475 Bobehandling, post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 10 mill. kroner, men slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 33 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Det antas at en slik økning ikke har betydning for bevilgningsbehovet på posten.

Svalbardbudsjettet

Det er i Svalbardbudsjettet 2003, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003), bevilget 2,2 mill. kroner til brannsikring av kullkraftverkets bygning. Forslaget baserte seg på en rapport om energiverket fra et konsulentselskap, som anbefalte at brennbar isolasjon i yttervegger i energiverket burde skiftes ut med ikke brennbar isolasjon. Etter en ny vurdering sent høsten 2002, har imidlertid Svalbard samfunnsdrift kommet frem til at et slikt tiltak i liten grad bidrar til sikring av energileveransen. Longyearbyen lokalstyre er enig i Svalbard samfunnsdrift sin konklusjon, og ber i denne sammenheng om at den foreslåtte bevilgning benyttes til å delfinansiere et nytt styringssystem i energiverket. Justisdepartementet sier seg enig i dette, og mener behovet for et nytt styringsanlegg av energiverket er reelt og viktig. Restfinansiering av tiltaket vil Longyearbyen lokalstyre søke å løse ved omprioriteringer innenfor den tildelte budsjettrammen for 2003.

Post 1 Driftsutgifter

Endringer i gruppesammensetning av asylsøkere

UDI oppgir at andelen saker som er tidkrevende å behandle øker, mens antall enkle saker med kort behandlingstid minker. En slik fordeling mellom asylsaker påvirker saksbehandlingstiden for asylsaker sett under ett og dermed også samlet produktivitet. Det anslås nå følgende gruppefordeling i 2003: gruppe 1 antatt grunnløse søknader; 15 pst., gruppe 2 antatt godt begrunnede søknader; 10 pst. og gruppe 3 søknader der det er nødvendig med mer informasjon og mulig utredning før saken viderebehandles; 75 pst. Den endrede sammensetningen medfører en vesentlig økning av behovet for ressurser til saksbehandling. Søknadene er delt inn i grupper etter hvor kostnadskrevende de er å behandle. Nye anslag viser at det er nødvendig med en tilleggsbevilgning på 34,7 mill. kroner for å unngå at restansene vokser.

Administrasjon av mottakssystemet

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) er det forutsatt et gjennomsnittlig belegg i mottak på 9 730 personer i 2003. Nye anslag viser at gjennomsnittlig belegg vil bli 16 200 jf. post 21. Dette gir et merbehov til administrasjon av disse plassene på anslagsvis 4,8 mill. kroner i 2003.

Økte utgifter til IT-relaterte prosjekter

I inneværende år vil det påløpe uforutsette utgifter på UDIs driftsbudsjett bl.a. som følge av norsk tilknytning til EUs system for elektronisk utveksling av opplysninger, DubliNet. DubliNet vil håndtere anmodninger fra politiet om tilbaketakelse av personer som er kjent i et annet land og overføring og svar på disse anmodningene, som UDI i neste rekke håndterer. Systemet skal være operativt samtidig med at Dublin II-forordningen trer i kraft. Dublin II-forordningen vil fastsette kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandling av en asylsøknad som fremlegges i en medlemsstat av en borger av et tredjeland. Dublin II-forordningen utgjør en videreutvikling av Dublin-konvensjonen, jf. St.prp. nr. 57 (2002-2003).

Videre påløper det utgifter i forbindelse med oppgradering og nye krav til Vision, som er en felles visumdatabase for Schengen-landene. I forbindelse med Schengen-samarbeidet må også nye oppholdsetiketter produseres pga. nye sikkerhetskrav. Oppholdsetiketter angir oppholdsgrunnlag og varighet, og klistres inn i passet til utlendinger som har fått oppholdstillatelse i Norge.

I tillegg har UDI opplyst at det er et merbehov i forbindelse med avslutning av innføringen av fase 1 i Datasystem for utlendings- og flyktningesaker (DUF). Regjeringen foreslår at bevilgningen på posten økes med 7,2 mill. kroner til dekning av økte utgifter til DUF og andre IT-relaterte prosjekter i UDI.

Retur og tilbakevending til Irak

Det vises til omtale av tiltaket over. I forbindelse med retur og tilbakevending til Irak vil det være behov for å styrke UDI i forhold til administrasjon av returprogrammet, slik at UDI kan stimulere til og tilrettelegge for rask tilbakevending og retur. Det foreslås at det settes av 5 mill. kroner til dette.

Samlet merbehov

Samlet foreslås det at bevilgningen på posten settes opp med 51,7 mill. kroner fra 372,98 mill. kroner til 424,68 mill. kroner.

Post 21 [uttab]Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Høyere belegg i mottak

Bevilgningen på kap. 520, post 21 er basert på et gjennomsnittlig belegg i mottakene på 9 730 personer. Nye prognoser tilsier nå et gjennomsnittlig belegg i mottak på 16 200 personer. Belegget i mottak avhenger bl.a. av ankomststall, produksjonskapasitet i asylsaksbehandlingen, bosetting og retur. Økningen i det gjennomsnittlige belegget skyldes i hovedsak lavere bosetting og færre uttransporteringer enn forventet i 2002. En forventet økning av gjennomsnittlig belegg i mottak i 2003 med 6 470 personer tilsier behov for en tilleggsbevilgning på posten på 699 mill. kroner.

Merbehovet på kap. 520, post 21 må ses i sammenheng med Justisdepartementets forslag om bevilgningsendringer på asyl- og utlendingsfeltet på politibudsjettet, jf. nærmere omtale under kap. 440, post 1 og post 21.

Investering i røntgenapparat

Gjennomføring av tuberkuloseundersøkelse av asylsøkere og flyktninger innen 14 dager etter ankomst til Norge er forskriftspålagt som en del av førstegangs helseundersøkelse. Undersøkelsen gjennomføres som regel på Tanum transittmottak. Ved høye ankomster av asylsøkere disponerer helsekontoret på Tanum transittmottak også en skjermbildebuss fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. Røntgenutstyret på Tanum transittmottak og skjermbildebussene til Nasjonalt folkehelseinstitutt er i ferd med å bli utdatert og må erstattes av nytt materiell. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges 9 mill. kroner til innkjøp av røntgenapparat og utstyr til fremkalling og tyding av røntgenbilder.

Utgifter til særskilte tiltak for spesielt krevende beboere i mottak

Av hensyn til mottaksdriften, de ansatte og beboere på mottaket, foruten til beboeren selv, er det nødvendig med en tilleggsbevilgning til dekning av utgifter til vakthold og andre sikringstiltak i forhold til spesielt krevende beboere i mottak. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges 10 mill. kroner til dekning av utgifter til ressurskrevende beboere i mottak.

Reduksjon i reiseutgifter

I budsjettet for 2003 ble tilskuddet til norskopplæring for asylsøkere fjernet, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003), kap. 254, post 60. I tilknytning til undervisningen har beboerne som bor mer enn 6 kilometer fra undervisningsstedet fått månedskort med offentlig transport. Bortfall av norskundervisning betyr at reiseutgifter ikke lenger dekkes for asylsøkere. Regjeringen foreslår derfor at kap. 520, post 21 settes ned med 15 mill. kroner.

Retur og tilbakevending til Irak

Det vises til omtale av tiltaket over. Det antas at om lag 1 000 irakere vil reise fra mottak i 2003, og at hovedtyngden av disse vil reise før 1. september 2003. Det vil gi en innsparing på mottaksbudsjettet på anslagsvis 43,2 mill. kroner i 2003. Innsparingen vil dekke utgiftene både til administrasjon av og informasjon om returprogrammet, økonomisk støtte, reise og transport av bagasje. Innsparingen omdisponeres til de aktuelle budsjettpostene.

Dublin II-forordningen

Dublin II-forordningen stiller strengere krav til de andre Dublinstatene og antas dermed å bidra til å redusere gjennomsnittlig oppholdstid i mottak for asylsøkere. Regjeringen foreslår at bevilgningen på posten settes ned med 3,6 mill. kroner som følge av dette.

Samlet merbehov

Samlet foreslås det at bevilgningen på posten settes opp med 656,2 mill. kroner fra 1 051,2 mill. kroner til 1 707,42 mill. kroner.

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Dette gjelder utgifter knyttet til asylsøkere og flyktninger som kommer fra såkalte ODA-land, og som har vært i landet i mindre enn ett år. På bakgrunn av den foreslåtte økningen i utgiftene til drift av statlige mottak, samt endrede prognoser for asylsøkere fra ODA-land som har vært i landet i mindre enn ett år, foreslår Regjeringen en økning på 383,27 mill. kroner i de såkalte ODA-godkjente inntektene på kap. 3520, post 4.

Post 72 [uttab]Tilbakevending for flyktninger, kan overføres

Dersom retur og tilbakevending til Irak blir gjennomført som forutsatt, medfører dette et økt bevilgningsbehov i forhold til tilbakevendingsstøtte i 2003 på anslagsvis 25,5 mill. kroner. Det foreslås derfor at bevilgningen økes med 25,5 mill. kroner.

Post 75 [uttab]Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet

Dersom retur og tilbakevending til Irak blir gjennomført som forutsatt, medfører dette et økt bevilgningsbehov i forhold til reisestøtte på anslagsvis 9,2 mill. kroner i 2003. Det foreslås derfor at bevilgningen økes med 9,2 mill. kroner.

Post 1 Tilbakevending for flyktninger

Utgifter til tilrettelegging for at flyktninger skal kunne vende tilbake til hjemlandet kan i samsvar med OECD/DACs statistikkdirektiv godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Som følge av tiltaket for å stimulere til økt retur og tilbakevending til Irak foreslår Regjeringen en økning på 25,5 mill. kroner i de såkalte ODA-godkjente inntektene på kap. 3521, post 1.

Post 3 Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet

Utgifter til transport av flyktninger til og fra Norge kan i samsvar med OECD/DACs statistikkdirektiv godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Som følge av tiltaket for å stimulere til økt retur og tilbakevending til Irak foreslår Regjeringen en økning på 9,2 mill. kroner i de såkalte ODA-godkjente inntektene på kap. 3521, post 3.

Post 21 [uttab]Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling

Basert på erfaringer fra 2002 er prognosen for andelen saker som behandles i nemndmøte redusert fra 15 pst. i vedtatt budsjett til 10 pst. På bakgrunn av dette er bevilgningsbehovet i 2003 beregnet til 9,62 mill. kroner. Det foreslås derfor at posten reduseres med 3,75 mill. kroner.

Programkategori 13.40 Samiske formål

Post 54 [uttab]Avkastning av Samefolkets fond

Det er i 2003 bevilget 4,65 mill. kroner i avkastning på Samefolkets fond for 2002 jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003). Faktisk godskrevet avkastning på Samefolkets fond i Norges Bank for 2002 er imidlertid om lag 5,07 mill. kroner.

Den budsjetterte avkastningen er beregnet ut fra en rente på 6,2 pst. av den opprinnelige fondskapitalen på 75 mill. kroner. Årsaken til at avkastningen er høyere enn budsjettert er at avkastningen for 2000 og 2001 ikke ble utbetalt før i desember 2002, og har inngått i beregningsgrunnlaget for avkastningen i 2003.

På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen at bevilgningen på kap. 540, post 54 oppjusteres med 422 000 kroner til 5,07 mill. kroner.

Post 51 [uttab]Avkastning av Samefolkets fond

Det vises til omtale under kap. 540 Sametinget, post 54 Avkastning av Samefolkets fond. Regjeringen foreslår at kap. 3540, post 51 oppjusteres med 422 000 kroner fra 4,65 mill. kroner 5,07 mill. kroner.

Programkategori 13.50 Regional- og distriktspolitikk

Post 60 [uttab]Tilskudd til utkantkommuner, kan overføres

Kap. 550, post 60 Tilskudd til utkantkommuner ble i perioden 1998-2001 bevilget med tilføyelsen «kan overføres». Stikkordet innebærer at ubrukt bevilgning kan overføres til de to følgende budsjetterminer. For tilsagn gitt i årene 1999 og 2000 ble det ved en feil gitt forlengelse av tilsagnene til et tredje år. Dette er ikke i tråd med regelverket for poster med stikkordet "kan overføres". For tilsagn gitt i 2001 er det ikke gitt forlengelse til et tredje år, slik at de siste utbetalingene i 2003 vil være i tråd med forutsetningene gitt ved satsingen. Praktiseringen av et ekstra utbetalingsår for rammer og tilsagn gitt i 1999 og 2000 medfører ikke behov for tilleggsbevilgninger.

Post 60 [uttab]Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Vedtatt budsjett for 2003 på posten er på 1 116,5 mill. kroner. Målet med bevilgningen på posten er å bidra til og tilrettelegge for regional utvikling, tilpasset regionenes forutsetninger. For å skaffe inndekning for nødvendige utgiftsøkninger foreslås det at bevilgningen reduseres med 50 mill. kroner til 1 066,5 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 4,5 pst. Ved fordeling av reduksjonen mellom fylkeskommunene vil de objektive fordelingskriteriene bli lagt til grunn.

Kommunal- og regionaldepartementet vil i tillegg orientere om at teksten under posten i St.prp. nr. 1 (2002-2003) ikke er fullstendig. Teksten kan tolkes som om fylkeskommunene ikke kan tildele midler til kommunale næringsfond i sone D av virkeområdet. Kommunal- og regionaldepartementet vil understreke at fylkeskommunen kan viderefordele midler til kommunale næringsfond i alle kommuner innenfor sone A - D av det geografiske virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene.

Post 21 [uttab]Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres

Posten benyttes til tiltak som ofte strekker seg over flere år. Det foreslås derfor at posten får stikkordet «kan overføres», jf. forslag til romertallsvedtak.

Det vises til at bevilgningen ble gjort overførbar fra 2002 til 2003 i nysalderingen 2002 jf. St.prp. nr. 22 (2002-2003) og Innst. S. nr. 78 (2001-2002).

Post 72 [uttab]Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

Vedtatt budsjett for 2003 på posten er på 287 mill. kroner. Målet med bevilgningen på posten er å fremme regional næringsutvikling og verdiskaping.

For å skaffe inndekning for nødvendige utgiftsøkninger foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 5 mill. kroner til 282 mill. kroner. I Budsjettinnst. S. nr. 8 (2002-2003) har flertallet i næringskomiteen bedt Regjeringen sikre tiltak for utkantbutikker i de mest marginale samfunn, innenfor budsjettrammene for 2003. Det settes derfor av 5 mill. kroner til formålet på kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling. For å få støtte må butikkene være villige til å påta seg tilleggsoppgaver som øker butikkenes servicenivå i små lokalsamfunn. Viktige kriterier for tildeling av tilskudd vil være avstand til nærmeste alternative butikk og antall husstander knyttet til butikkene. Midlene kan brukes både til kompetansehevende tiltak og som kompensasjon for at butikkene utfører tilleggsfunksjoner av betydning for lokalsamfunnet. Ansvaret for forvaltning og gjennomføring av ordningen legges til Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikker (MERKUR).

På posten bevilges det midler til en rekke prosjekter som varer over flere år. Det foreslås derfor at posten får stikkordet «kan overføres».

Programkategori 13.70 Overføringer til kommuner og fylkeskommuner gjennom inntektssystemet

Avtale om endringer i lærernes arbeidsbetingelser (Skolepakke II)

I oktober 2001 ble det inngått en tariffavtale mellom staten og lærerorganisasjonene som blant annet innebar at alle lærere og skoleledere fikk ett lønnstrinn per 1. januar 2002 og ytterligere to lønnstrinn per 1. august 2002. Avtalen er omtalt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2001-2002). På grunnlag av nye data har Utdannings- og forskningsdepartementet høsten 2002 etterberegnet de økonomiske virkningene av avtalen. Utdannings- og forskningsdepartementet har beregnet en merkostnad av avtalen på 137 mill. kroner, med henholdsvis 96 mill. kroner på primærkommuner og 41 mill. kroner på fylkeskommuner.

Tilskudd til seniortiltak ble innlemmet i rammetilskuddet fra 1. januar 2003. Seniortiltakene innebærer at leseplikten for lærere som er 58 år og eldre ble redusert med 6 pst., hvorav 1 pst. fra 1. januar 2002 og 5 pst. fra 1. august 2002. På grunnlag av statistikk fra Statens tjenestemannsregister for skoleverket per 1. oktober 2000 ble kostnader som følge av seniortiltakene i 2003 opprinnelig beregnet til om lag 185 mill. kroner. På bakgrunn av ny statistikk fra Statens tjenestemannsregister for skoleverket per 1. oktober 2002 har Utdannings- og forskningsdepartementet beregnet merkostnadene til ytterligere 103,6 mill. kroner, fordelt med 67,3 mill. kroner for kommunene og 36,3 mill. kroner for fylkeskommunene.

Regjeringen legger opp til å kompensere for de beregnede merkostnadene på totalt 240,6 mill. kroner for kommunesektoren i 2004. Saken er omtalt i St.prp. nr. 66 (2002-2003) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2004 (kommuneproposisjonen).

Post 60 [uttab]Innbyggertilskudd

Aktiviteten i skolefritidsordningen er høyere enn det som ble lagt til grunn for saldert budsjett. Tilskuddet er vedtatt innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra 1. august 2003. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på posten med 5,7 mill. kroner.

Forsøk med kommunal oppgavedifferensiering

Regjeringen foreslo i St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå at det skulle gjennomføres forsøk med kommunal oppgavedifferensiering. Kommunal- og regionaldepartementet inviterte kommunene og fylkeskommunene til å søke om forsøk, og har bl.a. mottatt søknad fra Båtsfjord kommune om å overta ansvaret for videregående opplæring fra Finnmark fylkeskommune for innbyggere med rett til videregående opplæring bosatt i Båtsfjord kommune. Planlagt oppstart for forsøket er 1.8.2003. Kommunal- og regionaldepartementet har godkjent søknaden om forsøk fra Båtsfjord kommune.

En kommune eller fylkeskommune som skal overta en fylkeskommunal eller statlig oppgave, må overta midler for å finansiere oppgaven, jf. St.meld. nr. 19 (2001-2002). Det må foretas en omfordeling av midler mellom den aktuelle kommunen og det forvaltningsorgan som har ansvar for oppgaven per i dag. For forsøk med fylkeskommunale tjenester som finansieres gjennom frie inntekter, vil det måtte foretas et uttrekk fra fylkeskommunens rammetilskudd. Basis for uttrekk vil være siste tilgjengelige regnskapstall for den oppgaven som skal overføres. Beløpet vil framskrives til kroneverdi for det året forsøket starter. Beløpet framskrives det enkelte år i forsøksperioden med den veksten den aktuelle fylkeskommunen får i sine frie inntekter. Det er i utgangspunktet forutsatt at den som gir fra seg en oppgave og den som mottar en oppgave blir enige om uttrekksbeløp.

På bakgrunn av antall elever i inneværende skoleår hjemmehørende i Båtsfjord kommune, anslår kommunen kostnadene knyttet til oppgaven til 9,3 mill. kroner på årsbasis. Uttrekket i 2003 blir 5/12 av dette. Beløpet er i 2001-kroner, og må derfor fremskrives til 2003-kroner. Anslaget for uttrekket i 2003 blir på denne bakgrunn 4,2 mill. kroner. Beløpet trekkes ut av kap. 572, post 60 og legges inn på kap. 571, post 60.

Kommunal- og regionaldepartementet vil komme tilbake med en eventuell justering av tallgrunnlaget i forbindelse med nysalderingen for 2003.

Post 64 [uttab]Skjønnstilskudd

Virkninger av økte kraftpriser

Ved behandling av St.prp. nr. 41 (2002-2003) fattet Stortinget 20. februar 2003 følgende vedtak:

«Regjeringen bes i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 legge fram en vurdering av hvordan kommunenes økonomiske situasjon påvirkes av de økte strømprisene, og herunder av økte kostnader til sosialhjelp.»

Stortinget bevilget i forbindelse med behandling av St.prp. nr. 41 (2002-2003) 130 mill. kroner over kap. 571, post 64 for å dekke opp for kommunenes økte sosialhjelpsutgifter.

Kommunal- og regionaldepartementet har våren 2003 foretatt en kartlegging av hvordan strømprisene påvirker kommuneøkonomien, herunder økte utgifter til økonomisk sosialhjelp. Ved hjelp av fylkesmennene er det samlet inn tall for merutgifter i kommunene som følge av økte strømpriser og økt energiforbruk, samt for merutgifter til økonomisk sosialhjelp som direkte kan knyttes til utviklingen i strømprisene. Tallene gjelder for 1. kvartal 2003. En del kommuner har av ulike årsaker ikke kunnet besvare undersøkelsen. Undersøkelsen omfatter samlet sett 78 pst. av befolkningen. Undersøkelsen er nærmere omtalt i kommuneproposisjonen 2004 pkt. 4.2, jf. St.prp. nr. 66 (2002-2003).

Rundt 75 pst. av de 281 kommunene som svarte, hadde tatt skritt for å sikre strømprisene gjennom avtaler med leverandøren o.l. Beregninger foretatt på bakgrunn av innrapporteringen fra kommunene tyder på at kommunenes energiutgifter samlet sett økte fra 792 mill. kroner i 1. kvartal i fjor til 949 mill. kroner i 1. kvartal inneværende år, dvs. med 157 mill. kroner eller knapt 20 pst. Basert på de innsamlede opplysningene, anslås forbruket å ha steget med rundt 4 pst. Følgelig skyldes 35 mill. kroner av merutgiftene økt forbruk, mens de resterende 122 mill. kroner kan føres tilbake til oppgangen i strømprisene. Selv om økte strømpriser isolert sett bidrar til økt prisvekst for kommunale utgifter, er anslaget for deflatoren ikke justert opp i Revidert nasjonalbudsjett 2003. Dette har sammenheng med at andre forhold trekker i motsatt retning, bl.a. lønnsoppgjøret.

På bakgrunn av innrapportering fra kommunene kan økningen i utbetalinger av økonomisk sosialhjelp fra 1. kvartal 2002 til 1. kvartal 2003 anslås til 81 mill. kroner. Om lag 30 pst. av økningen kan forklares med nye mottakere, mens resten av veksten er knyttet til eksisterende brukere. Beløpet indikerer at et betydelig antall personer har fått hjelp med strømregningen i sin kommune.

Økte strømpriser påvirker også kommunenes inntekter, først og fremst gjennom økte inntekter fra eiendomsskatt og mulighet for økte utbytter fra kommunalt eide kraftselskaper. Eiendomsskatten fra kraftverk avhenger blant annet av markedsprisen på strøm. Det er svært vanskelig å anslå hvordan en endring i kraftprisene faktisk vil påvirke fremtidig eiendomsskatt. Beregninger foretatt på et utvalg kraftproduksjonsanlegg, tyder på at en gjennomsnittlig pris på i underkant av 15 øre/kWh over tid kan gi kraftkommunene i overkant av 1 mrd. kroner i eiendomsskatteinntekter fra kraftverk. I 2002 var til sammenlikning inntekten på anslagvsis 900 mill. kroner.

Årsresultatene fra kraftselskapene vil ha betydning for kommunenes inntekter gjennom utbyttet, som utbetales i det påfølgende år. Andelen avsatt til utbytte kan riktignok variere på kort sikt, men over tid vil resultatene være det avgjørende for avkastningen, derunder størrelsen på utbyttet. Et utvalg kraftselskaper, som samlet står for 60-70 pst. av omsetningen i kraftmarkedet når Statkraft holdes utenfor, hadde i 2001 og 2002 et samlet overskudd på henholdsvis 785 mill. kroner og 2 566 mill. kroner.

Samlet utbytte til kommunene har sunket jevnt som følge av kommunalt nedsalg i bransjen og konvertering av egenkapital til ansvarlige lån. En økning i utbyttet fra kraftselskapene i 2003 på 1 pst. vil øke kommunenes inntekter med anslagsvis rundt 15 mill. kroner.

Denne gjennomgangen indikerer at kommunene totalt sett har fått økt sine utgifter som følge av høyere strømpriser. Økte strømpriser vil imidlertid også kunne generere betydelige merinntekter for kommunesektoren sett under ett. Ut fra en samlet vurdering finner Regjeringen grunnlag for å redusere bevilgningen over kap. 571 post 64 med 30 mill. kroner.

Post 68 [uttab]Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd

Tilskudd til skolefritidsordninger inngår i forsøksordningen med rammefinansiering av øremerkede tilskudd. Aktiviteten i skolefritidsordningene er høyere enn det som ble lagt til grunn for saldert budsjett. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på posten med 500 000 kroner. Økningen gjelder for våren 2003. Ordningen er vedtatt innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra høsten 2003.

Post 60 [uttab]Innbyggertilskudd

I forbindelse med kommunal oppgavedifferensiering foreslås det å trekke ut 4,2 mill. kroner på posten. Det samme beløpet legges inn i rammetilskuddet til kommunene på kap. 571, post 60. Det vises til nærmere omtale under kap. 571, post 60.

Post 90 [uttab]Tilbakeføring av forskudd

Ved behandling av St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det anslått at det i 2002 ville utbetales 46,4 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd. Faktiske utbetalte forskudd i 2002 utgjorde ca. 65,5 mill. kroner. Utbetalte forskudd tilbakebetales i løpet av 2003. Det foreslås derfor at kap. 3571, post 90 oppjusteres tilsvarende utbetalte forskudd med 19,1 mill. kroner fra 46,4 mill. kroner til 65,5 mill. kroner.

Programkategori 14.10 Bolig og bomiljø

Post 70 [uttab]Bostøtte, overslagsbevilgning

Stortinget vedtok endringer i bostøtteordningen i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 41 (2002-2003) Om tilleggsbevilgning til dekning av utgifter knyttet til økte strømpriser for bostøttemottakere, jf. Innst. S. nr. 126 (2002-2003) og vedtak nr. 284 og nr. 290. Endringene i bostøtteordningen innebærer for det første at det skal utbetales et engangsbeløp på kroner 2 500 til alle bostøttemottakere som kompensasjon for økte strømpriser. Videre ble det vedtatt at alle i bostøtteordningen skal motta tillegget for lys og varme som et engangsbeløp. I tillegg vedtok Stortinget at inntektsgrensen for barnefamilier i bostøtteordningen fra 2. tertial 2003 økes med kroner 30 000 i forhold til inntektsgrensene per 31. desember 2002.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 41 (2002-2003) ble det bevilget 265 mill. kroner på en nyopprettet post 71 Tilskudd til dekning av utgifter knyttet til økte strømpriser. Bevilgningen på post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning ble økt med 151,5 mill. kroner. Kap. 2412, post 1 Driftsutgifter ble økt med 1 mill. kroner.

Av økningen på 151,5 mill. kroner på post 70 Bostøtte, er 120 mill. kroner knyttet til heving av inntektsgrensene for barnefamilier. Det ville være tilstrekkelig med 60 mill. kroner for å gjennomføre denne regelverksforbedringen for én termin. Søknadsfristen for bostøtte for 2. termin er 10. juni, altså før Revidert nasjonalbudsjett er vedtatt. Helårsvirkningen av Stortingets vedtak er 180 mill. kroner. Regjeringen viser til at Stortinget har vedtatt heving av inntektsgrensen uten budsjettmessing inndekning. I lys av den stramme budsjettsituasjonen foreslår Regjeringen å redusere bostøtten med 120 mill. kroner ved at heving av inntektsgrensen for barnefamilier reverseres. Det må gis forbehold til søkerne om Stortingets endelige behandling.

Kommunal- og regionaldepartementet legger opp til månedlig utbetaling av bostøtte fra september i år. Det legges opp til en overgangsordning slik at overgangen til månedlige utbetalinger ikke blir så stor for den enkelte. Dette medfører at terminbeløpet som normalt vil komme til utbetaling i september, blir fordelt på de fire påfølgende måneder. Månedlig utbetaling av bostøttebevilgningen er innført for å lette kommunale bostøtteordninger og sosialhjelp til å dekke boutgifter, og for at bostøtten skal være mer tilpasset mottakernes behov. Månedlige utbetalinger medfører ikke endring i bevilgningen til bostøtte.

Post 60 [uttab]Rentekompensasjon

Rentekompensasjon for kommuner og fylkeskommuner skal stimulere kommunene til oppføring av nye skoleanlegg og til rehabilitering, opprusting og tilrettelegging av eksisterende skoleanlegg. Det har vært meget stor interesse i kommunene for ordningen siden den ble etablert i 2002.

Vedtatt bevilgning er på 192 mill. kroner. Hele årets investeringsramme på 2 mrd. kroner er disponert ved utgangen av 1. kvartal. Regjeringen foreslår å øke investeringsrammen med 1 mrd. kroner i 2003. En økning i investeringsrammen vil kunne bidra til økt sysselsetting i byggebransjen i en situasjon med økende antall arbeidsledige. Søknadene skal godkjennes og håndteres slik at budsjetteffekten av rentekompensasjon knyttet til økningen i investeringsrammen vil være en halvårseffekt i 2003. På bakgrunn av dette, samt endrede renteforutsetninger, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 39 mill. kroner, fra 192 mill. kroner til 231 mill. kroner.

Det vises forøvrig til at bevilgningen på posten ble gjort overførbar fra 2002 til 2003 i nysalderingen 2002, jf. St.prp. nr. 22 (2002-2003) og Innst. S. nr. 78 (2002-2003). Det foreslås at posten får stikkordet «kan overføres» også i 2003.

Post 60 [uttab]Oppstartingstilskudd, kan overføres

Stortinget vedtok i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2003 å utvide Handlingsplan for eldreomsorgen med 2 000 boenheter i 2002, jf. Innst. S. nr. 253 (2001-2002). Utvidelsen ble budsjettert med en 70/30-fordeling på hhv. sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Den faktiske fordelingen basert på fylkesmennenes og fylkeslegenes innstillinger, som ble klar høsten 2002, viser imidlertid en høyere andel omsorgsboliger enn forutsatt. Dette innebærer et redusert bevilgningsbehov på post 60 i 2003, da omsorgsboliger utløser lavere tilskudd enn sykehjemsplasser. Bevilgningsreduksjonen er utelukkende knyttet til aktivitet satt i gang i 2002 og påvirker ikke aktiviteten i 2003. Bevilgningen til post 60 kan derfor reduseres med 76,2 mill. kroner.

På grunn av en beregningsfeil ble tilsagnsfullmakten for post 60 undervurdert i statsbudsjettet for 2002. Da fullmakten for 2002 ble lagt til grunn for beregningen av fullmakten for 2003, innebærer det at også vedtatt tilsagnsfullmakt for 2003 er vurdert for lavt. Beregningsfeilen har ingen konsekvenser for tilsagnsrammen og bevilgningen til ordningen i 2003 og hadde det heller ikke for ramme og bevilgning i 2002. Som følge av feilen må tilsagnsfullmakten for 2003 økes. Dersom det samtidig legges til grunn at andelen omsorgsboliger knyttet til utvidelsen på 2 000 enheter i 2002 ble høyere enn forutsatt, må tilsagnsfullmakten for 2003 økes med 287,6 mill. kroner.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på post 60 Oppstartingstilskudd reduseres med 76,2 mill. kroner fra 1 943,9 mill. kroner til 1 867,7 mill. kroner og at tilsagnsfullmakten økes med 287,6 mill. kroner fra 3 161,5 mill. kroner til 3 449,1 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 63 [uttab]Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

Som følge av endringen i fordelingen mellom omsorgsboliger og sykehjemsplasser når det gjelder utvidelsen på 2 000 boenheter i 2002, jf. omtale under kap. 586, post 60, må kap. 586, post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag justeres. Dette kommer av at omsorgsboliger utløser høyere kompensasjonstilskudd per enhet enn sykehjemsplasser. Når også ny renteforutsetning for 2003 legges til grunn, medfører dette et merbehov på 39,2 mill. kroner i 2003. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten økes med 39,2 mill. kroner fra 1 266,4 mill. kroner til 1 305,6 mill. kroner.

Post 72 [uttab]Rentestøtte

Ny renteforutsetning for 2003 gjør at posten kan reduseres med 2 mill. kroner fra 32 mill. kroner i vedtatt budsjett 2003 til 30 mill. kroner.

Post 90 [uttab]Lån til Husbanken

Som en følge av at lån utbetales raskere enn det som var forutsatt ved budsjettering av posten i 2002, ble bevilgningen på post 90 økt ved nysalderingen av statsbudsjettet for 2002, jf. St.prp. nr. 22 (2002-2003) og Innst. S. nr. 78 (2002-2003). Lånene kommer raskere til utbetaling fordi antallet selektive lån blant annet til kjøp av brukte boliger har økt og disse kommer raskere til utbetaling enn lån til nybygging. Den raskere utbetalingstakten får konsekvenser også for 2003-budsjettet. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 2412, post 90 Lån til Husbanken økes med 959 mill. kroner fra 12 671 mill. kroner i vedtatt budsjett for 2003 til 13 630 mill. kroner. Utbetalingsprofilen som ligger til grunn for budsjettering av posten er nå justert slik at den i større grad enn tidligere tar høyde for at flere lån kommer til utbetaling samme år som tilsagn blir gitt.

Post 90 [uttab]Avdrag

Det foreslås at kap. 5312, post 90 Avdrag økes med 396 mill. kroner fra 6 679 mill. kroner i vedtatt budsjett for 2003 til 7 075 mill. kroner som en følge av nye anslag over ekstraordinære innbetalinger og innfrielser, og endring av retningslinjer for godkjenning av overdragelse av husbanklån.

Post 80 [uttab]Renter

I 2002 ble bevilgningen på denne posten redusert som en følge av at det var lagt til grunn for høye rentesatser i tillegg til at andre premisser i beregningsmodellen hadde avvik fra det som ble forutsatt i budsjetteringen, jf. St.prp. nr. 22 (2002-2003) og Innst. S. nr.78 (2002-2003). Som en følge av disse endringene og nye renteforutsetninger foreslås det at kap. 5615, post 80 Renter reduseres med 992 mill. kroner fra 7 341 mill. kroner i vedtatt budsjett for 2003 til 6 349 mill. kroner.

Oppfølging av budsjettvedtak - sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land

Det vises til Stortingets vedtak om å øke Husbankens låneramme for 2003 med 0,5 mrd. kroner, som er øremerket kommuner som ønsker å bygge sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land, jf. B.innst. S. nr. I T1 (2002-2003). Regjeringen ble bedt om å komme tilbake med endelig forslag til ordning i Revidert nasjonalbudsjett for 2003. I den forbindelse skal det også vurderes hvordan private aktører kan trekkes med.

Forslag til ordning

Regjeringen foreslår følgende ordning:

• Da det er kommunen som er pålagt ansvaret for eldreomsorgen, forutsettes det at kommunen enten selv er låntaker og eier av prosjekter, eller at kommunen garanterer fullt ut for lånet til prosjektet. Det legges også opp til at flere kommuner kan samarbeide om felles prosjekter.

• Private aktører kan delta gjennom eventuelt ansvar og/eller medvirkning for så vel bygging som drift.

• Det forutsettes at kommunene trenger et slikt botilbud, og at tilbudet skal gjelde kommunenes egne innbyggere.

• Med «sydlige land» har regjeringen forstått det slik at dette ikke nødvendigvis bare er begrenset til Spania.

• Som sikkerhet for lånet kreves kommunal garanti, bankgaranti, pant i eiendom i Norge, eller en kombinasjon av disse tre sikkerhetsformene.

• Det pågår avklaringer om norsk myndighetsområde for og adgang til å utføre tilsyns- og kontrollfunksjoner i tilknytning til tjenester som ytes ved norske spesialboliger i utlandet. Dette forslaget er begrenset til primært å gjelde de fysiske funksjonskrav som legges til grunn ved oppføring av slike boliger. Det kan ikke stilles like store krav når det gis lån, som det gjør når det gis tilskudd.

• Begrepene sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser faller innenfor begrepene som er brukt i gjeldende forskrift om lån til omsorgsboliger, sykehjemsplasser og lokaler om omsorgsboliger fra Den Norske Stats Husbank av 29. januar 1998, samt Husbankens retningslinjer.

• Lånene gis i norske kroner.

Forholdet til EØS-regelverket

Etter Regjeringens vurdering antas det at EØS-retten ikke er til hinder for at husbankmidler øremerkes bygging av omsorgboliger i sydlige land. Ordningen kan settes i verk 1.august 2003, under forutsetning av at den godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan ESA.

Forskriftsendringer

Det arbeides med forskriftsendringer. For ikke å miste tid, sendes disse ut på høring parallelt med behandlingen i Revidert nasjonalbudsjett under forutsetning av Stortingets godkjennelse av Regjeringens forslag.

Evaluering

Det legges opp til en evaluering av ordningens virkning/effekt etter en viss tid.

Finansiering av studentboliger

I budsjettavtalen i forbindelse med Revidert budsjett for 2002 het det at studentboliger legges inn under husbankfinansieringen, men at de fortsatt skal være en del av utdanningspolitikken. Det foreslås på denne bakgrunn en endring av forvaltningen av dagens tilskuddsordning som i større grad involverer Husbanken i arbeidet med å realisere studentboligprosjekter. Nærmere omtale av forslaget gis under kap. 270, post 75 på Utdannings- og forskningsdepartementets område.

Svar på anmodningsvedtak fra Stortinget

A. Innledning

Det vises til Stortingets anmodningsvedtak nr. 257 jf. Innst. S. nr. 118 (2002-2003):

«Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en sak for Stortinget som belyser problematikken knyttet til reiser tilbake fra det landet en har flyktet fra.»

Det vises videre til henstilling nr. 258 jf. Innst. S. nr. 118 (2002-2003):

«Det henstilles til Regjeringen å sikre at regelverket er i samsvar med intensjonene og eventuelt fremme forslag til lovendring hvor hovedregelen må være at opphold i hjemlandet fører til tilbakekall av asylstatus.»

B. Generelt om redegjørelsen

I forbindelse med behandlingen av den såkalte Mullah Krekar-saken ble det i media fokusert på at Krekar hadde foretatt reiser til hjemlandet (Nord-Irak) etter at han var innvilget flyktningstatus i Norge. Det har vært stilt spørsmål ved hvorvidt personer som har fått opphold i Norge har lov til å foreta slike reiser, og hvilke konsekvenser slik reisevirksomhet bør få. Mulla Krekars sak er også bakgrunnen for anmodningsvedtaket fra Stortinget.

I overensstemmelse med anmodningsvedtaket vil denne redegjørelsen belyse ulike problemstillinger knyttet til at enkelte personer som har fått beskyttelse i Norge reiser til hjemlandet på ferie/besøk. Redegjørelsen vil innledningsvis sortere ut i hvilke tilfeller hjemreiser kan være problematisk i forhold til oppholdsgrunnlaget i Norge. Videre vil redegjørelsen gi en gjennomgang av gjeldende regelverk på området, hvilke muligheter som ligger i regelverket, og hvordan regelverket blir praktisert. Avslutningsvis vil Regjeringens vurdering av gjeldende regelverk, og ønskeligheten av endringer og tiltak på området bli berørt.

C. I hvilke tilfeller er reisevirksomhet uproblematisk

Det bor i dag nesten 330 000 mennesker i Norge med innvandrerbakgrunn. En stor del av disse er født og oppvokst i Norge og er norske statsborgere. Når en person med utenlandsk bakgrunn har oppnådd norsk statsborgerskap, er dette en tillatelse som innebærer at vedkommende har de samme rettigheter som alle nordmenn, også når det gjelder reisevirksomhet. Regjeringen anser det som uproblematisk at personer som har oppnådd norsk statsborgerskap reiser til sitt opprinnelsesland på ferie/besøk.

Videre er det viktig å presisere at mange personer med innvandrerbakgrunn har kommet til Norge i familiegjenforening, som arbeidstakere eller har fått opphold i Norge fordi de har en særlig tilknytning hit eller fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn som ikke relaterer seg til et beskyttelsesbehov. Felles for disse sakene er at oppholdsgrunnlaget i Norge ikke er knyttet til beskyttelsesgrunner. Når tillatelsen er gitt uavhengig av et beskyttelsesbehov, ser Regjeringen ingen problemer knyttet til at det foretas reiser til hjemlandet.

For øvrig må det presiseres at det har vært bred politisk enighet om at tilbakevending blant flyktninger er ønskelig. Det er derfor i utgangspunktet ikke grunn til å reagere negativt mot at personer som har fått beskyttelse i Norge reiser hjem med sikte på å bosette seg i hjemlandet.

Ut fra redegjørelsen over kan man konkludere med at det i de fleste tilfeller er uproblematisk at personer med innvandrerbakgrunn reiser til sitt opprinnelsesland på besøk eller feriereiser.

D. I hvilke tilfeller og hvorfor er reisevirksomhet et problem

En asylsøker som reiser til hjemlandet vil som regel anses for å ha trukket sin søknad om asyl. Det følger av loven at søknader om asyl må fremsettes fra riket, og som en avledet følge av dette er det også en forutsetning at søkeren oppholder seg i riket når søknaden behandles. Søkeren skal for øvrig på ethvert tidspunkt være tilgjengelig for utlendingsmyndighetene dersom det er behov for ytterligere opplysninger som kan belyse asylsøknaden. Dersom søkeren ikke er tilgjengelig for slik informasjon, legges det til grunn at vedkommende ikke lenger er interessert i å opprettholde asylsøknaden. Videre vil en asylsøker som reiser frivillig tilbake til hjemlandet, normalt signalisere at vedkommende ikke har et beskyttelsesbehov, og hjemreisen må derfor kunne tolkes som et faktisk tilbakekall av beskyttelsessøknaden. På denne bakgrunn anses asylsøkeres reisevirksomhet i utgangspunktet som uproblematisk og til det beste for asylsøkeren dersom vedkommende betrakter dette som trygt.

Mer problematisk er det imidlertid dersom asylsøkeren etter hjemreisen kommer tilbake til Norge og fremmer en ny søknad, eller ønsker å opprettholde tidligere søknad. Verken utlendingsloven eller Flyktningkonvensjonen gir adgang til å innskrenke retten til å søke asyl på ny. Realiteten vil imidlertid være at søknaden (normalt) kan hurtigbehandles fordi søkerens tidligere hjemreise (normalt) kan tillegges avgjørende betydning som argument for at søkeren ikke har beskyttelsesbehov.

Slik Regjeringen ser det, er hovedproblemet rundt reisevirksomhet knyttet til de tilfeller der følgende forhold foreligger:

• når utlendingen allerede er gitt opphold i Norge ut i fra en beskyttelsesvurdering

• når hjemreisen finner sted kort tid etter at opphold er innvilget

• når hjemreisen finner sted på tross av at situasjonen i hjemlandet ikke er endret etter at vedkommende ble innrømmet et behov for beskyttelse

Når personer med en slik bakgrunn reiser til hjemlandet på besøk, gir dette indikasjoner på at det er innvilget asyl/vern uten at det faktisk har vært et behov for beskyttelse, og at asylsøkeren har forklart seg uriktig om sin bakgrunn. Dette undergraver asylsinstituttet, og gir signaler som kan medføre økt tilstrømning av asylsøkere uten beskyttelsesbehov. Videre vil de aktuelle personer ha opptrådt i strid med forutsetningene for tillatelsen de har fått og de vilkår som settes i reisedokumentene som norske myndigheter utsteder. Reisevirksomheten til hjemlandet vil derfor i mange tilfeller indikere både et misbruk av asylinstituttet og av de utstedte reisedokumenter.

E. Omfanget av reisevirksomhet til hjemlandet

Det er vanskelig å anslå omfanget av hjemreiser for personer som har fått asyl eller annen beskyttelse i Norge. Det beror ofte på tilfeldigheter hvorvidt norske myndigheter blir kjent med slik reisevirksomhet. UDI har heller ikke statistikk over i hvor mange enkeltsaker de faktisk får melding om slik reisevirksomhet.

Direktoratet blir imidlertid i flere saker kjent med reisevirksomhet. Omfanget er av en slik grad at man ikke kan si at det bare skjer unntaksvis. Reisevirksomheten blir for en stor del oppdaget av politiets grensekontroll på Gardermoen. Videre mottar direktoratet rapporter fra politiets sambandsmenn i utlandet og fra polititjenestemenn i distriktene. Det forekommer også at direktoratet selv oppdager slike forhold i forbindelse med den ordinære saksbehandlingen.

Myndighetene har for øvrig blitt kjent med mer generell reisevirksomhet blant enkelte grupper utlendinger. I år 2000 fikk norske myndigheter informasjon om at over 1500 nord-irakere med norske reisedokumenter hadde krysset den syrisk-irakiske grensen. Disse opplysningene bidro til at norske myndigheter la om sin praksis i forhold til søkere fra Nord-Irak, og begynte å avslå tillatelse til de nord-irakere som ikke hadde et individuelt beskyttelsesbehov. Myndighetene har også innhentet tall for grensepasseringer for denne gruppen i 2002, og disse viser at over 1600 nord-irakere med norske reisedokumenter krysset grensen i fjor.

Norske myndigheter legger til grunn at tallene fra Irak ikke er enestående, og at de indikerer at et ikke ubetydelig antall personer som er gitt beskyttelse i Norge foretar reiser til hjemlandet.

I saker om reisevirksomhet vil det ofte være betydelige problemer knyttet til bevisførselen. Som tilstrekkelige bevis er for eksempel stempel fra hjemlandet i utlendingens reisedokument, at politiet ved kontroll konstaterer direkte innreise fra hjemlandet eller at utlendingen i avhør hos politiet erkjenner å ha vært der på besøk. Ren mistanke eller et tips om at utlendingen kan ha vært tilbake i hjemlandet er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig bevis, men kan gi grunnlag for at nærmere undersøkelser gjennomføres av politiet.

Politiet skal varsle UDI der de blir kjent med at utlendinger som innehar norske reisebevis for flyktninger eller utlendingspass med geografiske begrensninger, har gjennomført reiser til hjemlandet eller andre land det er begrenset for.

F. Konsekvenser av reisevirksomhet etter gjeldende regelverk

Personer som er innvilget asyl og flyktningstatus

Innvilget asyl kan tilbakekalles når en person ikke lenger fyller vilkårene i flyktningkonvensjonen. Flyktningkonvensjonen art. 1 regulerer hvilke forhold som kan medføre bortfall av status. Kort oppsummert omhandler denne de tilfeller der flyktningen gjennom sine handlinger har indikert at han ikke lenger har behov for beskyttelse.

For øvrig kan asylstatus kalles tilbake dersom alminnelige forvaltningsrettslige regler tilsier det. Dette vil være tilfellet dersom en person er blitt innvilget asyl og flyktningstatus i Norge på bakgrunn av å ha gitt uriktige opplysninger om sitt beskyttelsesbehov.

Ved tilbakekall av asylstatus foretas det alltid en konkret og individuell vurdering av den aktuelle sak. I denne vurdering vil omstendighetene rundt reisen til hjemlandet være et viktig tema, samt om reisen indikerer at vedkommende ikke har et beskyttelsesbehov.

Rene feriebesøk i hjemlandet vil klart indikere at vedkommende ikke har noe å frykte i hjemlandet, og kan også indikere at utlendingen, da han søkte asyl, ga uriktige opplysninger om sitt beskyttelsesbehov. Viser undersøkelser at dette er tilfellet, skal asylstatus som hovedregel tilbakekalles.

Også flyktninger som har bosettingstillatelse i Norge vil kunne få tilbakekalt sin asylsstatus og eventuell oppholds- og arbeidstillatelse dersom man finner det bevist at den opprinnelige tillatelse ble gitt på uriktige forutsetninger. I Mullah Krekars sak ble det tilstrekkelig dokumentert at han ikke hadde behov for beskyttelse da han fikk asylstatus i Norge, og heller ikke på noe senere tidspunkt. Det ble vist til at han hadde oppholdt seg i hjemlandet, og at hans aktivitet der viste at han ikke har hatt noe å frykte i Nord-Irak.

Dersom sikkerhetssituasjonen i hjemlandet endres etter at asylstatus er innvilget, kan vurderingen av hvorvidt en reise til hjemlandet skal medføre tilbakekall bli komplisert. I henhold til flyktningkonvensjonen er en person ikke lenger flyktning dersom forholdene som førte til anerkjennelse som flyktning ikke lenger er til stede. I følge UNHCRs «Handbook on procedures and criteria for determining refugee status» fremgår det imidlertid at det her må dreie seg om fundamentale forandringer i forholdene i hjemlandet og at en forbigående forandring ikke er tilstrekkelig. Dersom en person som har fått flyktningstatus har hatt lengre opphold i Norge, har norske myndigheter sjelden kalt tilbake flyktningstatusen på grunn av hjemreiser etter en endret sikkerhetssituasjon i hjemlandet.

Etter tilbakekall av asylstatus følger det av utlendingsforskriften at man samtidig må vurdere om utlendingen bør gis fortsatt tillatelse til opphold uten asylstatus. Slik fortsatt tillatelse bør ikke gis dersom man legger til grunn at utlendingen i forbindelse med søknaden om asyl ga uriktige opplysninger. For utlendinger fra land/områder der sikkerhetssituasjonen er slik at Norge på generelt grunnlag innvilger vern, vil man måtte vurdere om den som får tilbakekalt sin status er trygg i andre deler av hjemlandet, såkalt internflukt. De områder vedkommende har besøkt vil typisk være slike trygge områder.

Personer som er gitt tillatelser av beskyttelsesgrunner

Personer som ikke fyller vilkårene i flyktningkonvensjonen, og derfor ikke kan få asyl i Norge, kan innvilges beskyttelse dersom det foreligger flyktninglignende grunner. Tilbakekall av slik tillatelse behandles etter de samme prinsippene som ved tilbakekall av asylstatus.

Irakere som har reist hjem for å delta i krigen mot USA

I forbindelse med krigen i Irak er det gjennom media blitt kjent at enkelte irakere som har fått asyl/oppholdstillatelse i Norge reiste tilbake til Irak for å kjempe i krigen mot USA. Det reiser seg på denne bakgrunn et spørsmål om dette bør få konsekvenser for disses oppholdsstatus ved en eventuell retur til Norge.

Som redegjort for over må direktoratet i en slik sak, dersom de blir kjent med reisevirksomheten, foreta en konkret vurdering av om det er grunnlag for å tilbakekalle tidligere gitte tillatelser. I denne vurderingen vil det være av avgjørende betydning om reisen til Irak og deltakelsen i krigshandlinger mot USA indikerer at tidligere tillatelse er gitt på uriktig grunnlag og at utlendingen i sin tid har gitt uriktige opplysninger om sitt beskyttelsesbehov i forhold til hjemlandets myndigheter.

Konsekvenser i forhold til reisedokument

Utlending som har fått asyl i Norge har som utgangspunkt rett til reisebevis for flyktning. Utlending som har fått arbeids/oppholdstillatelse på grunnlag av et beskyttelsesbehov får utstedt utlendingspass. Det følger av utlendingsforskriften at reisedokumenters geografiske gyldighetsområde skalbegrenses for utlendingens hjemland. Utlendingsforskriften gir også hjemmel for å gjøre unntak for hjemlandets naboland når det gjelder reisebevis for flyktning og utlendingspass. Dette beror imidlertid i stor grad på et skjønn.

Praksis i UDI og UNE tyder på at det i dag i utgangspunktet utstedes reisebevis og utlendingspass uten andre reisebegrensninger enn reiser til hjemlandet. Dette innebærer at grupper som man har klare indikasjoner på at driver utstrakt reisevirksomhet til hjemlandet, eks. irakere og somaliere, i dag ikke får begrensninger i sine dokumenter for hjemlandets naboland. Begrunnelsen for dette fra direktoratets side har vært at det er vanskelig å dokumentere at slik reisevirksomhet faktisk har funnet sted for disse gruppene, og at man uansett ikke har kunnet bevise at alle i denne gruppen har vært tilbake i hjemlandet.

Regjeringen er bekymret over en slik praksis, og ønsker å sette i verk tiltak for at det for enkelte grupper i større grad gjøres landbegrensninger i reisedokumentene, jf. pkt. 8.

Dersom det i en konkret sak blir kjent at en utlending har benyttet et norsk reisedokument i strid med de geografiske begrensinger, kan reisedokumentet begrenses til ikke å gjelde reiser til noe land, eller inndras. UDI har lagt seg på en praksis der begrensningen eller inndragelsen gjelder for 2 år.

G. Faktisk gjennomførte tilbakekall

Det føres ingen egen statistikk over gjennomførte tilbakekall av asylstatus og/eller oppholdstillatelser på grunnlag av besøk i hjemlandet. Dette gjør det vanskelig å gi konkrete opplysninger om hvor mange som har fått tilbakekalt sine tillatelser eller under hvilke omstendigheter dette faktisk er blitt gjort av direktoratet.

Direktoratet har imidlertid opplyst at det over en periode på flere år er gjennomført tilbakekall av asylstatus for flere nasjonaliteter, blant annet i en del saker der vietnamesiske overføringsflyktninger hadde vært på besøk i hjemlandet. Direktoratet anså her besøket i hjemlandet som et bevis for at de aktuelle personer ikke lenger gikk inn under flyktningdefinisjonen, slik at asylstatus ble tilbakekalt og reisebevis for flyktninger inndratt. På grunn av problemer med gjennomføringen av tvangsmessige returer til hjemlandet fikk flere av disse imidlertid beholde sin oppholdstillatelse uten asylstatus. Asylstatus har også blitt tilbakekalt på dette grunnlaget for andre nasjonaliteter, som for eksempel iranske og irakiske borgere. Sør-irakere har imidlertid, på grunn av den generelle sikkerhetssituasjonen i hjemlandet, fått beholde sine oppholdstillatelser.

H. Regjeringens vurderinger av behovet for tiltak

Som redegjørelsen viser, er reisevirksomhet til hjemlandet problematisk i bestemte situasjoner og for bestemte grupper. De personer dette gjelder utgjør imidlertid i dag en relativ liten del av innvandrerbefolkningen i Norge.

Etter Regjeringens oppfatning er det like fullt uakseptabelt at personer forklarer seg uriktig om sitt beskyttelsesbehov, og oppnår asyl og vern i Norge på grunnlag av dette, og at de i tillegg misbruker de reisedokumenter de får utstedt av norske myndigheter. Slikt misbruk av asylinstituttet krever reaksjoner.

Gjennomgangen ovenfor viser at man innenfor gjeldende regelverk allerede har gode muligheter til å reagere når personer foretar hjemreiser til tross for at de har påberopt seg et beskyttelsesbehov. Slik oppfølging er imidlertid ressurskrevende, og mye kan tyde på at dette ikke har vært en oppgave som UDI har gitt høy prioritet. Regjeringen ønsker ut fra nåværende situasjon å se nærmere på rutiner som følges i slike saker, om de er tilstrekkelige eller om de bør forbedres. Det er også viktig at politiet er bevisst på misbruk av reisedokumenter, forfalskninger mv. og at de holder UDI godt orientert om sine erfaringer, slik at de nødvendige reaksjoner kan settes i kraft.

For øvrig ser Regjeringen behov for en bedret kontroll for å avsløre reisevirksomhet i strid med asylanførsler om et beskyttelsesbehov. Regjeringen vil arbeide videre med tiltak for dette.

Regjeringen vurderer videre å gjennomføre regleverksendringer som innebærer at når UDI og UNE får kjennskap til ulike gruppers reisevirksomhet til hjemlandet, så skal dette innebære konsekvenser for praksis når det gjelder å gjøre landbegrensninger i reisedokumentene.

Problematikken rundt reisevirksomhet er et av flere forhold som gir grunnlag for å ta nærmere stilling til en styrking av utlendingsmyndighetenes kompetanse omkring forholdene i «asylproduserende» land. Dette er et spørsmål som Regjeringen vil komme tilbake til.

Post 21 [uttab]Spesielle driftsutgifter

A. Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten (SATS)

I St.meld. nr. 14 (2002-2003) Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten, har Regjeringen foreslått en omfattende omorganisering av velferdsforvaltningen. Forslaget innebærer at det opprettes en enhetlig førstelinje basert på samarbeid mellom stat og kommune og en reorganisert statlig velferdsforvaltning med én etat for arbeid og relaterte ytelser og én etat for pensjoner og familieytelser. Kommunenes ansvar for sosialtjenesten videreføres.

Stortingsmeldingen skal behandles i Stortinget 13. mai 2003. I Innst. S. nr. 189 (2002-2003) tilrår flertallet i Sosialkomiteen at meldingen sendes tilbake til Regjeringen, og at Regjeringen utreder ulike modeller for én felles velferdsetat bestående av dagens Aetat, trygdeetaten og sosialetaten.

Til planlegging og utredning knyttet til reform av velferdstjenestene i 2003 foreslår Regjeringen en økning i bevilgningen på 7,4 mill. kroner. Dette beløp kommer i tillegg til 2,6 mill. kroner som allerede er avsatt til prosjektet i 2003. Bevilgningen skal dekke utgifter knyttet til etableringen av et sekretariat i Sosialdepartementet og utgifter knyttet til etablering av flere delprosjekter med deltakelse fra berørte parter.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 7,4 mill. kroner mot tilsvarende innsparing under kap. 2600 Trygdeetaten, post 01 Driftsutgifter.

B. Kommunal overtakelse av deler av fylkeskommunenes ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere (Rusreform II)

Sosialdepartementet har lagt frem Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) våren 2003, med forslag om at kommunene overtar fylkeskommunenes ansvar for institusjoner som tilbyr spesialiserte sosiale tjenester og døgninstitusjoner for omsorg for rusmiddelmisbrukere. Forslaget i proposisjonen omfatter mellom 25 og 40 institusjoner som driver spesialiserte sosiale tjenester og/eller omsorgstjenester. Det endelige antallet institusjoner som omfattes av forslaget vil avhenge av avklaringer om hvilke institusjoner som skal overføres til staten som følge av Rusreform I, jf. Ot.prp. nr. 3 og Innst. O. nr. 51 (2002-2003).

Forslaget omfatter overføring av verdier og virksomheter fra fylkeskommunene til kommunene. I tillegg er det forutsatt at staten skal tre inn i eksisterende avtaler med private institusjoner som yter spesialiserte sosiale tjenester og døgninstitusjoner for rusmiddelmisbrukere. Det legges opp til at overføringen skal skje fra 1. januar 2004.

Det må påregnes et ressursbehov knyttet til omorganiseringen og eierskiftene både i 2003 og 2004. Det vil bli satt i gang et arbeid med å kartlegge omfanget av overtakelsen og fastsette verdier av eiendommer og åpningsbalanser. Det vil bli gjennomført drøftingsmøter med fylkeskommunene og overtakende kommuner. Departementet vil ha behov for å få dekket engangskostnader knyttet til prosjektbistand. Videre foreslår Sosialdepartementet å sette av prosjektmidler som kan overføres til de kommunene som overtar eierskapet til de fylkeskommunalt eide institusjonene. Bevilgningen foreslås forhøyet med 5 mill. kroner, mot at bevilgningen under kap. 621, post 60 og post 63, reduseres med henholdsvis 2 mill. kroner og 3 mill. kroner.

C. Klagesaksbehandling

Fylkesmennene har ansvaret for klagesaksbehandlingen som følger av alkoholloven. Sosial- og helsedirektoratet har fra 2003 overtatt ansvaret for tildeling av midler til fylkesmennene. Det foreslås derfor overført 3 mill. kroner til kap. 621, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 3 mill. kroner.

D. Sammendrag kap. 620, post 21

Samlet foreslås bevilgningen forhøyet med 9,4 mill. kroner fra 56,87 mill. kroner til 66,27 mill. kroner.

Post 60 [uttab]Prøveløslatelse, kan overføres

Ordningen gjelder tilskudd til kommunenes utgifter i forbindelse med prøveløslatelse fra forvaring, varetektssurrogat og sikring (psykisk utviklingshemmede). Det er bevilget 89,7 mill. kroner for 2003. I tillegg er det overført 3,8 mill. kroner fra 2002 til 2003. Regnskapet for 2002 viste utgifter på 48,4 mill. kroner.

Innen søknadsfristens utløp, som var satt til 1. mars 2003, er det kommet inn refusjonskrav på til sammen 41,6 mill. kroner. Erfaringsmessig kommer det inn søknader etter dette tidspunkt. Det er derfor vanskelig å gi eksakt omfang av bevilgningsbehovet, men det antas å være grunnlag for å sette ned bevilgningen med 20 mill. kroner.

Det er besluttet at Justisdepartementet skal overta ansvaret for ordningen fra 1. juli 2003 og budsjettansvaret fra 2004.

Bevilgningen foreslås redusert med 20 mill. kroner fra 89,7 mill. kroner til 69,7 mill. kroner.

Post 21 [uttab]Spesielle driftsutgifter

Fylkesmennene har ansvaret for klagesaksbehandlingen som følger av alkoholloven. Sosial- og helsedirektoratet har fra 2003 overtatt ansvaret for tildeling av midler til fylkesmennene. Det foreslås derfor overført 3 mill. kroner fra kap. 620, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Videre foreslås bevilgningen redusert med 5 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet til dekning av engangskostnader i forbindelse med flytting og etablering av datasystemer m.m., jf. omtale under kap. 706, Sosial- og helsedirektoratet.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 2 mill. kroner fra 94,9 mill. kroner til 92,9 mill. kroner.

Post 60 [uttab]Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres

Det er overført 3,4 mill. kroner fra 2002 til 2003. Sosialdepartementet foreslår at 2 mill. kroner nyttes i forbindelse med kommunal overtakelse av deler av fylkeskommunenes ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere (Rusreform II), jf. omtalen under kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m., post 21 Spesielle driftsutgifter. Videre foreslås det at 1 mill. kroner nyttes til oppheving av taket for tolketimer i arbeidslivet for hørselshemmede og døvblinde, jf. omtale under kap. 2600, post 01 Driftsutgifter.

Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner fra 41,4 mill. kroner til 38,4 mill. kroner.

Post 61 [uttab]Tilskudd til vertskommunene m.v.

Under posten er det avsatt 5,3 mill. kroner til å løse overgangsproblemer m.v. knyttet til systemet for registrering og kontroll av antall utviklingshemmede i kommunene til bruk i inntektssystemet, jf. St.prp. nr. 1 (2002 - 2003) og Innst. S. nr. 11 (2002 - 2003).

Antall eldre personer med psykisk utviklingshemming er økende og stiller kommunene ovenfor nye utfordringer med hensyn til å fremskaffe et kvalitativt godt tjenestetilbud. For å kunne utvikle kvalitativt gode tjenester for denne brukergruppen, foreslås det at inntil 2 mill. kroner innenfor denne rammen nyttes til kompetansehevende tiltak.

Post 63 [uttab]Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres

Det er overført 12,1 mill. kroner fra 2002 til 2003. Sosialdepartementet foreslår at 3 mill. kroner nyttes i forbindelse med kommunal overtakelse av deler av fylkeskommunenes ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere (Rusreform II), jf. omtalen under kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m., post 21 Spesielle driftsutgifter.

Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner fra 171,2 mill. kroner til 168,2 mill. kroner.

Post 76 [uttab]Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov

Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk Bo- og Seniorsenter, og dermed stimulere kommunene til å kjøpe plasser ved disse institusjonene. Bevilgningen skal i hovedsak nyttes til å subsidiere den kommunale kostnaden for nye beboere som enten tilhører Det mosaiske trossamfunn eller Syvendedags adventistsamfunn. Bevilgningen er for 2003 på 6 mill. kroner.

I Innst. S. nr. 11 (2002 - 2003) viser et flertall i Sosialkomiteen til at det også er andre enn adventister og jøder som har spesielle behov. Dette flertallet ber Regjeringen om å utrede innlemming av institusjonsopphold for eldre døve i tilskuddsordningen i Revidert nasjonalbudsjett 2003. Et annet flertall mener at tilbudet til eldre døve er et kommunalt ansvar og at tilskuddsordningene til kommunene må legge til rette for at kommunene kan realisere sitt ansvar overfor denne brukergruppen.

Det er vanskelig å fastslå et sikkert antall hørselshemmede i Norge. Det regnes med at om lag 10 pst. av befolkningen har et hørselsproblem. Døve derimot, utgjør tallmessig en liten del av befolkningen. I en rapport utgitt av Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens anslås det at det finnes om lag 4 000 døve i Norge. Hvor mange av disse som har behov for heldøgns pleie- og omsorg er det vanskelig å anslå.

Det finnes i dag institusjoner for eldre døve i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Disse finansieres i det vesentlige av kommunene.

Døvhet gir et kommunikasjonshandikap med omverdenen. Derfor er det viktig at kommunene legger til rette for at eldre døve får et godt tilbud enten i eller utenfor institusjon. Kommunene har ansvaret for å vurdere den enkelte brukers behov for tjenester, herunder behovet for spesielle kommunikasjonsløsninger. Det er viktig at brukere kan gis et tjenestetilbud i egen kommune, og så langt som mulig i eget hjem. Derfor bør den enkelte kommune sikre nødvendig kompetanse i forhold til å gi eldre døve et individuelt tilrettelagt tjenestetilbud.

Sosialdepartementet har vurdert det slik at institusjoner for eldre døve ikke bør innlemmes i tilskuddsordningen. En slik løsning vil bidra til å sentralisere tjenestetilbudet til enkelte steder i landet. Dekning av spesielt høye kommunale utgifter knyttet til denne gruppen bør løses gjennom finansieringsordningen for ressurskrevende brukere. Det vises til at Regjeringen i Kommuneproposisjonen for 2004 (St.prp. nr. 66 (2002-2003)) har fremmet forslag om forbedringer i finansieringsordningen for ressurskrevende brukere. En toppfinansieringsordning foreslås innført fra 1. januar 2004 og tilskuddsrammen foreslås økt med 300 mill. kroner. Ordningen vil dekke (deler av) kommunenes utgifter når tilbudet overskrider et bestemt utgiftsnivå per innbygger.

Post 70 [uttab]Tilskudd

Tilskuddet til Pensjonstrygden for sjømenn skal dekke deler av pensjonsutbetalingene i henhold til sjømannspensjonstrygdloven §15 samt underskudd i Pensjonstrygden etter at reguleringsfondet er brukt opp.

Etter sjømannspensjonstrygdloven § 8 er trygden garantert av staten. I de siste årene er det i budsjettforslagene i St.prp. nr. 1 og i Ot.prp. nr. 20 (1999-2000), varslet at staten gjennom sin garanti vil måtte dekke en forventet underbalanse på 3-4 mrd. kroner gjennom en periode på om lag 15 år. Dette skyldes at reguleringsfondet vil være oppbrukt i løpet av 1. kvartal i 2003 og statens garanti må innfris fra da av.

Det er i stor grad tatt hensyn til dette i bevilgningen for 2003. Anslagene for opptjente pensjonsrettigheter kan variere betydelig. Dette skyldes at registeret for Pensjonstrygden for sjømenn ikke gir tilstrekkelige opplysninger for å kunne foreta eksakte beregninger for fartstid før 1975, slik at man må basere seg på usikre anslag. Nye beregninger viser at opptjente pensjonsrettigheter og virkningen av grunnbeløpsreguleringen er større enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Av likviditetsmessige årsaker beregnes det en «buffer» på 10 mill. kroner, dvs. at garantiansvaret skal innfris når reguleringsfondet er nede i 10 mill. kroner. I saldert budsjett 2003 er det ikke lagt inn en slik buffer.

1. januar 2003 var kapitalen på reguleringsfondet 35 mill. kroner, og kapitalen på grunnfondet 186 mill. kroner. Statens garantiansvar skal som nevnt dekke underskuddet i Pensjonstrygden for sjømenn etter at reguleringsfondet er oppbrukt. Finansinntektene fra grunnfondet går med til finansiering av trygden, men etter loven skal ikke grunnfondskapitalen brukes til å dekke underskudd i trygden.

Det foreslås at bevilgningen forhøyes med 68 mill. kroner fra 388,6 mill. kroner til 456,6 mill. kroner.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

A. Oppheving av taket for tolketimer i arbeidslivet for hørselshemmede og døvblinde

Stortinget har ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 bedt Regjeringen vurdere å oppheve taket på tolketimer i arbeidslivet for døve og døvblinde i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003, jf. Innst. S. nr. 11 (2002-2003), romertallsvedtak VI.

Sosialdepartementet foreslår at taket på tolketimer oppheves fra 1. juli 2003 når det gjelder ordningen med individuell rettighet til tolk i arbeidslivet.

Ordningen med individuell rettighet til tolk i arbeidslivet, gir arbeidstakere mulighet til å leie inn tolk for kortere eller lengre tid for å løse enkeltoppgaver, eller å bidra i spesielle tilfeller som krever tolkehjelp. I tillegg til denne finnes også ordningen «tolk på arbeidsplass» som fungerer slik at det anskaffes tolker på heltidsbasis i bedriften til disposisjon for ansatte som har behov for dette. Det kan også fungere slik at flere bedrifter går sammen om å dele på en tolk. Dersom ordningen «tolk på arbeidsplass» er til stede på arbeidsplassen har den ansatte ikke krav på tolk til individuelt bruk i arbeidslivet.

Merutgiftene for folketrygden i 2003 er anslått til 2,6 mill. kroner. Utgifter til lønn, overtid og reisekostnader for ansatte tolker på 1,2 mill. kroner vil bli dekket innen trygdeetatens driftsbudsjett under kap. 2600, post 01. Utgifter til frilanstolker over stønadsbudsjettet anslås til 1,4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2661, post 76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål. 1 mill. kroner av utgiftene foreslås dekket ved reduksjon av bevilgningen under kap. 620, post 60 Tilskudd til omsorgstjenester og 0,4 mill. kroner ved reduksjon av bevilgningen under kap. 2600, post 01 Driftsutgifter. Bevilgningen foreslås redusert med 0,4 mill. kroner.

B. Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. (SATS)

Til planlegging og utredning knyttet til reform av velferdstjenester i 2003 foreslås en økning i bevilgningen på 7,4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m., post 21 Spesielle driftsutgifter.

Det foreslås at beløpet på 7,4 mill kroner dekkes inn ved reduksjon av bevilgningen under kap. 2600 Trygdeetaten, post 01 Driftsutgifter.

C. Funksjonshemmede og transport - landsdekkende forsøksordninger

Fra 1. august 2001 ble det iverksatt et forsøk med tilrettelagt transport for funksjonshemmede arbeidstakere og studenter, med den hensikt å vinne erfaringer med ulike organisasjonsmodeller før det eventuelt igangsettes en permanent transportordning, og å kartlegge hvordan et bedret transporttilbud for funksjonshemmede vil påvirke tilgangen til uførepensjon og overgangen fra uførhet til arbeid/utdanning. Forsøket er et samarbeidsprosjekt mellom Sosialdepartementet, Helsedepartementet og Samferdselsdepartementet, og skal primært fange opp funksjonshemmede som faller utenfor dagens ordninger (bilstønad, grunnstønad, TT til arbeid og utdanning mv.).

Forsøkene baserer seg på utprøving av to modeller for organisering av en rasjonell transportordning. Den ene modellen er knyttet opp mot trygdeetaten og kjørekontorene. Den andre ordningen er knyttet til den fylkeskommunale transporttjenesten for funksjonshemmede (TT).

Basert på grove anslag tok forsøkene utgangspunkt i et antatt omfang på om lag 450 personer med behov for arbeidsreiser og om lag 200 personer med behov for utdanningsreiser. Erfaringene så langt viser at det kun er til sammen 177 (pr. 17. januar 2003) som benytter eller har benyttet seg av de to ordningene. Av disse gjelder 85 pst. arbeidsreiser og 15 pst. utdanningsreiser. Utgiftene per bruker er i gjennomsnitt om lag 32 000 kroner.

Evalueringen av forsøksordningen skal utføres av Nordlandsforskning. Regjeringen vil etter at evalueringen av forsøket foreligger ta stilling til om det skal foreslås etablert en permanent ordning med arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede. I samsvar med forutsetningene for forsøket vil de funksjonshemmede være sikret overgangsordninger fram til en avklaring av eventuelle nye regler. Det foreslås derfor at forsøksordningen forlenges ut 2003. En forlengelse av forsøksordningen vil ikke innebære behov for ytterligere bevilgninger i 2003. Regjeringen vil komme tilbake med nærmere vurdering av erfaringene fra forsøket og eventuelle forslag til regelendringer i statsbudsjettet for 2004.

D. Merkostnad som følge av økt pensjonsinnskudd i Statens Pensjonskasse

Statens Pensjonskasse har fra 1. januar 2003 økt premien med 3,5 prosentpoeng fra 8 pst. til 11,5 pst., inklusiv medlemsinnskudd på 2 pst. Bakgrunnen for premieøkningen, er at det er flere forhold som tilsier at det tidligere premienivået har vært for lavt til å dekke pensjonsopptjeningen. Pensjonskassen viser bl.a. til de siste års utvikling i lønnsvekst og pensjonsreguleringene og at tidligpensjonering (AFP, uførepensjon) har økt dramatisk de senere år, slik at den gjennomsnittlige premiebetalende perioden er blitt kortere og tiden med pensjon har økt. Merutgiftene for trygdeetaten er beregnet til 84 mill. kroner for 2003. Denne økningen motsvares av redusert bevilgningsbehov til Statens Pensjonskasse, jf. omtale under kap. 1542.

Bevilgningen for 2003 foreslås forhøyet med 84 mill. kroner.

E. Kjøp av helsetjenester - CatoSenteret

Sosialdepartementet har videreført en avtale med CatoSenteret om kjøp av helsetjenester for sykmeldte i 2003. Det er satt av 10,5 mill. kroner til CatoSenteret av bevilgningen til kjøp av helsetjenester for sykmeldte under kap. 2600, post 01 Driftsutgifter. Helsedepartementet har inngått avtale med CatoSenteret om kjøp av tjenester for 8,3 mill. kroner av bevilgningen under kap. 2711, post 78, Opptreningsinstitusjoner.

Dette er en videreføring av et prøveprosjekt som ble startet i 2002. Prosjektet var basert på en avtale mellom Sosial- og helsedepartementet og CatoSenteret om kjøp av 30 plasser eller maksimalt 10 400 kurdøgn. Kostnadene for 2002 ble fordelt med 9,5 mill. kroner under kap. 2600, post 01 Driftsutgifter til kjøp av helsetjenester for sykmeldte og 8 mill. kroner under kap. 2711, post 78 Opptreningsinstitusjoner.

Bevilgningen for 2003 foreslås ikke endret.

F. Sammendrag under kap. 2600, post 01

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 2600, post 01, Trygdeetaten, Driftsutgifter forhøyet med 76,2 mill. kroner fra 4 707,2 mill. kroner til 4 783,4 mill. kroner.

Post 70 [uttab]Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Endring av bevilgningen

Bevilgningen for 2003 under posten er på 25 780 mill. kroner. Anslagene som lå til grunn for bevilgningen i 2003 ble foretatt i august 2002 på bakgrunn av regnskapstall til og med juli samme år. Til grunn for anslaget lå på det tidspunktet forutsetninger om en sysselsettingsvekst i 2003 på 0,5 pst., vekst i sykepengegrunnlaget (lønnsnivå for sykmeldte) på 5 pst. og vekst i sykefraværstilbøyeligheten (prosentvis utvikling i antall sykepengedager betalt av folketrygden pr. arbeidstaker) på 3 pst. Det har i ettertid vist seg at både sysselsettingsutviklingen og veksten i sykefraværstilbøyeligheten ble svakere mot slutten av fjoråret enn anslagene tidlig på høsten skulle tilsi. Dette medfører at også prognosen for utgiftene og bevilgningen for 2003 ble satt for høyt.

Siste anslag basert bl.a. på regnskapstall til og med februar 2003, gir grunnlag for å sette ned bevilgningen til 24 740 mill. kroner for 2003; det vil si en nedgang på 1 040 mill. kroner. Til grunn for det nye anslaget ligger nå forutsetninger om en nedgang i sysselsettingen på 0,6 pst., vekst i sykepengegrunnlaget på 5,5 pst. og vekst i sykefraværstilbøyeligheten på 2 pst. I tillegg til disse endrede forutsetninger, er det nå anslått at utgiftene til svangerskapsrelatert sykefravær i arbeidsgiverperioden - som arbeidsgiverne etter regelendringen i 2002 kan få refundert fra folketrygden - vil komme på om lag 50 mill. kroner mot tidligere anslag på 170 mill. kroner for 2003.

Bevilgningen under kap. 2650, post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv. foreslås redusert med 1 040 mill kroner til 24 740 mill. kroner.

Oppfølging av Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv

Stoltenberg-regjeringen og partene i arbeidslivet inngikk i 2001 en intensjonsavtale om å samarbeide for å styrke arbeidslinjen i arbeidslivet. Intensjonsavtalen skal bidra til:

• at en får et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og for samfunnet

• reduksjon i bruken av uføretrygd og i sykefraværet

• å ta bedre i bruk eldre arbeidstakeres ressurser og arbeidskraft for å motvirke tidlig avgang blant eldre i arbeidslivet.

De operative mål er:

• å redusere sykefraværet med minst 20 pst. for hele avtaleperioden sammenlignet med sykefraværsnivået for 2. kvartal 2001 i henhold til den sentrale sykefraværsstatistikken fra Rikstrygdeverket og Statistisk sentralbyrå.

• å få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne (yrkeshemmede arbeidstakere, arbeidstakere på attføringstiltak, reaktiviserte uføretrygdede) enn i dag. Partene i denne avtalen fastsetter etter nærmere drøftinger måltall.

• å øke den reelle pensjoneringsalder (dvs. den gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet).

Varighet

Intensjonsavtalen ble inngått for en prøveperiode på 4 år med virkning fra 03.10.01 og til 31.12.05. Det ble avtalt at partene møtes hvert halvår etter at sykefraværsstatistikken for henholdsvis 2. og 4. kvartal foreligger. Partene har forpliktet seg til å drøfte justeringer av de enkelte elementene i avtalen på bakgrunn av resultatoppnåelsen. Avtalen skal evalueres grundig etter 2. kvartal 2003. Partene har oppnevnt en representant hver til en arbeidsgruppe som skal utarbeide evalueringsrapporten. Evalueringsrapporten skal ta hensyn til eventuelle demografiske endringer i den yrkesaktive befolkningen.

Dersom evalueringen viser at det åpenbart ikke er mulig å nå de operative målene for avtaleperioden med avtalte virkemidler, opphører avtalen, med mindre partene blir enige om noe annet.

Status IA-virksomheter

Pr. 19. april 2003 hadde vel 3 500 virksomheter inngått avtale med Trygdeetatens arbeidslivssenter og blitt inkluderende arbeidslivs- (IA) virksomheter, noe som totalt omfatter om lag 705 000 ansatte. Dette utgjør om lag 37 pst. av den totale arbeidsstyrken. Det er flest IA-virksomheter i privat sektor, men målt i antall ansatte er det kommunal sektor som har flest ansatte i IA-virksomheter. Det er fortsatt vekst i antall virksomheter som inngår IA-avtale.

Status bruk av virkemidler

Regjeringen har fulgt opp sine forpliktelser som ligger i avtalen med en rekke tiltak som skal bidra til å fremme et mer inkluderende arbeidsliv. Samlet har de ulike tiltakene som er iverksatt en årlig budsjettvirkning på mer enn 1,2 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Sosialdepartementet.

Av tiltakene kan for det første nevnes at det er opprettet Trygdeetatens arbeidslivssenter og kontaktpersonordning for IA-virksomhetene i alle landets fylker. Brukerundersøkelsen som ECON har gjort, samt NHO sin undersøkelse, viser at virksomhetene stort sett er fornøyd med innsatsen fra arbeidslivssentrene. Trygdeetaten satser videre på kompetanseprogram for ansatte ved arbeidslivssentrene.

Det er innført en ordning med tilretteleggingstilskudd. Tilretteleggingstilskuddet skal kompensere for virksomhetenes merutgifter i forbindelse med konkrete bedriftsinterne attføringstiltak. Bruken av tilretteleggingstilskuddet er økende. Særlig blir tilretteleggingstilskuddet brukt i IA-virksomhetene.

Videre er ordningen med kjøp av helsetjenester blitt betydelig utvidet som følge av Intensjonsavtalen, både i forhold til nye pasientgrupper og til å dekke kjøp av utredninger og større operasjoner. Om lag 13 000 sykmeldte fikk tilbud gjennom ordningen i 2002 mot 7 100 i 2001.

Reaktivisering av uførepensjonister er et viktig innsatsområde i IA-arbeidet, spesielt med tanke på delmål 2 i Intensjonsavtalen. Ved utgangen av 2002 hadde trygdeetaten hatt samtaler med om lag 12 500 uførepensjonister med sikte på å avklare muligheten for reaktivisering. Over 4 000 uførepensjonister har uttrykt ønske om å forsøke å komme tilbake i arbeid, og om lag 1 900 er tilbake i arbeid eller har økt arbeidsinnsatsen som resultat av reaktiviseringsarbeidet.

I forbindelse med Intensjonsavtalen ble arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år redusert med 4 prosentpoeng med sikte på å styrke eldre arbeidstakeres stilling på arbeidsmarkedet. Budsjettvirkningen av dette tiltaket alene var over 700 mill. kroner på årsbasis. Av andre tiltak fra statens side kan nevnes at folketrygden nå dekker utgifter til sykepenger i arbeidsgiverperioden i forbindelse med svangerskapsrelatert fravær, samt at bedriftshelsetjenesten kan få honorar for arbeid med oppfølging og tilrettelegging i IA-virksomheter.

På bakgrunn av de omfattende tiltakene og betydelige økonomiske ressursene som er satt i verk fra statens side i forbindelse med Intensjonsavtalen, er det viktig for Regjeringen at avtalen gir resultater i form av redusert sykefravær, lavere avgangsalder og økt sysselsetting av yrkeshemmede slik målene er formulert i avtalen.

Status måloppnåelse 1. delmål

I Intensjonsavtalen er det satt som mål at sykefraværet skal reduseres med 20 pst. sammenlignet med nivået for 2. kvartal 2001.

Etter at Intensjonsavtalen ble inngått har sykefraværet fortsatt å øke. I 2002 økte fraværet i trygdeperioden med vel 4,5 pst. sammenliknet med året før. I henhold til den sentrale sykefraværsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå og Rikstrygdeverket var det totale sykefraværet i fjerde kvartal 2002 om lag 4,5 pst. høyere enn samme periode året før. Det er særlig det egenmeldte fraværet som har økt betydelig i den senere tiden, noe som kan skyldes at flere arbeidstakere har mulighet til utvidet egenmelding som følge av avtalen, men også det legemeldte fraværet viser fortsatt økning. Veksten har flatet noe ut, og anslås nå å bli på 2 pst. i 2003.

Avtalen skal evalueres høsten 2003 på grunnlag av data om sykefraværsutviklingen t.o.m. 2. kvartal 2003 på grunnlag av den sentrale sykefraværsstatistikken fra Rikstrygdeverket og Statistisk sentralbyrå. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Sosialdepartementet uttalte Regjeringen at hvis den bekymringsfulle utviklingen i sykefraværet varer ved, vil en måtte vurdere innstramninger i regelverket.

Rikstrygdeverket har nå for første gang sett systematisk på utviklingen i de virksomheter som har vært IA-virksomheter lenge nok til at det kan forventes resultater. Virksomhetene som hadde tegnet avtale allerede i løpet av 1. halvår 2002 viser en svak nedgang i sykefraværet (i underkant av 0,1 prosentpoeng). Tallene for andre bedrifter viser en økning på 0,2 prosentpoeng fra 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2002. Det kan imidlertid være problematisk å knytte denne utviklingstendensen ensidig til Intensjonsavtalen. Dette må avklares nærmere gjennom evalueringen som skal gjennomføres. Målet for sykefraværsreduksjon i henhold til Intensjonsavtalen gjelder dessuten for arbeidslivet som helhet, ikke IA-virksomhetene isolert.

Status delmål 2 og delmål 3

En har ikke tilsvarende statistikk for å måle løpende utvikling i henhold til delmål 2 og delmål 3. Det arbeides med å utvikle gode data for å måle resultatene av arbeidet fram mot evalueringen av avtalen høsten 2003. Evaluering av utviklingen i forhold til delmål 2, måles ut fra andelen personer med redusert funksjonsevne. Det er lagt til grunn en evaluering både i forhold til at færre skal bli uføretrygdet, og i forhold til at flere uføretrygdede og yrkeshemmede skal komme inn i og/eller tilbake i jobb. Evalueringen i 2003 vil bl.a. bygge på en tilleggsundersøkelse til arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) som Statistisk sentralbyrå gjennomfører. Denne tilleggsundersøkelse ser spesielt på funksjonshemmedes situasjon på arbeidsmarkedet i 2. kvartal 2003 og vil bli supplert med registerdata fra Rikstrygdeverket og Aetat.

Når det gjelder delmål 3, vil evalueringene basere seg på Rikstrygdeverkets statistikk for forventet pensjoneringsalder.

Post 72 [uttab]Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning

Endring av kriterier for rett til pleiepenger ved barns sykehusopphold ved mindre alvorlig sykdom

Stortinget vedtok høsten 2002 å endre reglene for rett til pleiepenger ved barns sykdom, med virkning fra 1. juli 2003. Etter denne regelendringen har foreldre rett til pleiepenger etter at barn har vært til behandling i helseinstitusjon, uten hensyn til oppholdets varighet og også etter poliklinisk behandling, dersom pleiebehovet strekker seg over mer enn sju kalenderdager, jf. dok. 8:123 (2001-2002) og Innst. O. nr. 17 (2002-2003). Etter dagens regelverk er det et vilkår for rett til pleiepenger at barnet har vært innlagt i mer enn sju kalenderdager. For alvorlig syke barn gjelder egne regler. Moderne behandlingsprinsipper innebærer stadig kortere liggetid på sykehus og utstrakt bruk av poliklinisk behandling. Med stadig kortere tid innlagt ved sykehus faller flere og flere utenfor den nåværende ordningen med pleiepenger. Dette var utgangspunktet for Stortingets endringsvedtak. På et noe usikkert grunnlag antas årlige merkostnader, som en følge av Stortingets vedtak, å ligge på minst 170 mill. kroner.

Regjeringen har fulgt opp Stortingets anmodning om utarbeidelse av kriterier for ordningen i form av et lovforslag hvor det settes som krav at institusjonsoppholdet må ha vart i minst tre dager før pleiepengeretten utløses, jf. Ot.prp. nr 56 (2002-2003). Dette vil gi merkostnader som er beregnet til om lag 70-75 mill. kroner på årsbasis, altså en mindreutgift på rundt 100 mill. kroner årlig i forhold til Stortingets regelendringsvedtak. Med ikrafttredelse 1. juli 2003 gir Regjeringens forslag merutgifter på om lag 37 mill. kroner i år.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 37 mill. kroner fra 280 mill. kroner til 317 mill. kroner.

Post 70 [uttab]Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning

Nye anslag for utgiftene

I 2003 antas utgiftene til rehabiliteringspenger å bli på omlag 7 340 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 220 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. Til saldert budsjett ble det forutsatt en volumvekst på 11 prosent i 2003. Denne vekstraten er opprettholdt i det siste anslaget. Det er samtidig tatt hensyn til at nye beregningsregler gir en noe høyere gjennomsnittlig ytelse enn ytelsen under overgangsreglene, og det er regnet med en merutgift på 218 mill. kroner som en konsekvens av dette. At prognosen for 2003 likevel er 220 mill. kroner lavere enn saldert budsjett, skyldes at veksten i antall rehabiliteringsdager i 2002 ble lavere enn forutsatt ved beregningstidspunktet for saldert budsjett for 2003. Utviklingen under posten framover er noe usikker, og vil blant annet avhenge av utviklingen under sykepenger, attføringspenger og uførepensjon.

Bevilgningen foreslås redusert med 220 mill. kroner fra 7 560 mill. kroner til 7 340 mill. kroner.

Post 76 [uttab]Bedring av funksjonsevnen, andre formål

Oppheving av taket for tolketimer i arbeidslivet for hørselshemmede og døvblinde

Stortinget har ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 bedt Regjeringen vurdere å oppheve taket på tolketimer i arbeidslivet for døve og døvblinde i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003, jf. Innst. S. nr. 11 (2002-2003), romertallsvedtak VI.

Sosialdepartementet foreslår at taket på tolketimer oppheves når det gjelder ordningen med individuell rettighet til tolk i arbeidslivet. Samlede merutgifter i 2003 er anslått til 2,6 mill. kroner, hvorav 1,2 mill. kroner dekkes over trygdeetatens driftsbudsjett, jf. omtale under kap. 2600 Trygdeetaten, post 01 Driftsutgifter. 1,4 mill. kroner vil dekke utgifter til frilanstolker over stønadsbudsjettet.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 1,4 mill. kroner fra 59,0 mill kroner til 60,4 mill. kroner.

Post 70 [uttab]Overgangsstønad, overslagsbevilgning, post 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning og post 73 Utdanningsstønad

Saldert budsjett på kapitlet er på 4 618 mill kroner for 2003, mens siste prognose viser et utgiftsnivå på 4 511 mill. kroner. Dette innebærer en reduksjon på 107 mill. kroner. Hovedårsaken til at utgiftene antas å bli lavere enn bevilgningen, er en nedgang i antall mottakere både av overgangsstønad og stønad til barnetilsyn.

Bevilgningene under kap. 2683 foreslås redusert med til sammen 107 mill. kroner, fordelt på ulike poster på følgende måte:

• Bevilgningen under post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, foreslås redusert med 45 mill. kroner.

• Bevilgningen under post 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning, foreslås redusert med 42 mill. kroner.

• Bevilgningen under post 73 Utdanningsstønad, foreslås redusert med 20 mill. kroner.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

Tilskuddsforvaltningssystemet Pandora

Det vises til omtale under kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet, post 01 Driftsutgifter.

Bevilgningen foreslås redusert med 300 000 kroner.

Post 21 [uttab]Spesielle driftsutgifter

Aksjeoverdragelse i KITH

KITH er et kompetanse- og informasjonssenter for helsevesenet innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Senteret har som en av sine hovedoppgaver å bidra til standardisering av IT i helsevesenet, og samordne utviklingen og anvendelsen av IT. KITH er organisert som aksjeselskap, med en aksjekapitalandel fordelt på Helsedepartementet, 40 pst., Kommunenes Sentralforbund, 30 pst. og Sør-Trøndelag fylkeskommune, 30 pst. Både Sør-Trøndelag fylkeskommune og Kommunenes Sentralforbund ønsker å trekke seg ut som medeiere i KITH. Bakgrunn for dette er eieroverdragelsen av fylkeskommunale sykehus til staten.

Helsedepartementet vil gjøre forkjøpsretten gjeldende ved å overdra aksjene fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Forhandlingene er ikke sluttført og beløpet vil utgjøre i størrelsesorden 2 til 3 mill. kroner. Utgiftene foreslås dekket ved omdisponering innenfor rammen av kap. 701, post 21. Kommunenes Sentralforbund bekreftet 30. april 2003 ønske om å selge sine aksjer i KITH. Helsedepartementet vil vurdere å gjøre bruk av forkjøpsretten også for KS sin aksjeandel og kommer nærmere tilbake til Stortinget med en orientering i forbindelse med høstens omgrupperingsproposisjon.

Hepatitt C fra blodoverføring

Sosial- og helsedirektoratet anslår at et sted mellom 100 og 1000 mennesker kan ha blitt smittet av hepatitt C-virus fra blodoverføring eller blodprodukter i norske sykehus før 1993 uten å vite om det. Siden 1993 har testene for å avsløre hepatitt C-viruset hos blodgivere vært sikre, og det har ikke vært fare for smitte gjennom blodoverføring.

Helsedepartementet vil iverksette en uavhengig gjennomgang av helsetjenestens og helsemyndighetenes håndtering av saken, spesielt i forhold til oppsporing og oppfølging av potensielt smittede etter at det ble mulig å gjennomføre tester også på mottakere av blod, og det var mulig å gi disse behandling mot viruset.

Bevilgningen foreslås økt drøyt 500 000 kroner til å gjennomføre en slik uavhengig gjennomgang.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

For 2003 er vedtatt bevilgning 60 mill. kroner. Bevilgningen foreslås økt med 8,2 mill. kroner som dekkes av økte inntekter fra overføringer fra fondet. De økte utgiftene skyldes blant annet at advokathonorarer nå foreslås dekket over NPEs driftsbudsjett og ikke gjennom fondet som tidligere forutsatt.

Det foreslås at bevilgningen økes med 8,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 3704, post 50 Overføring fra NPE som statlig fond.

Post 50 [uttab]Overføring fra Norsk pasientskadeerstatning som statlig fond

Styrking av driften av NPEs sekretariat

Det vises til omtale under kap. 704, post 01. Det foreslås at det bevilges ytterligere 8,2 mill. kroner til å dekke driften til Norsk pasientskadeerstatning i 2003.

Fondsmidler

Det er overført 30 mill. kroner mer til NPE som statlig fond fra tidligere fondsmidler, som er økt fra 350 mill. kroner til 380 mill. kroner.

Innbetalingen til fondet er således 30 mill. kroner større enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Det foreslås at fondets beholdning reduseres med samme beløp 30 mill. kroner.

Egenbetaling for skader fra helseforetakene

I vedtatt budsjett for 2003 er det ikke budsjettert med inntekter som følge av egenbetaling for skade fra helseforetakene. Det er et viktig prinsipp for å gi økonomiske incitamenter til redusert skadefrekvens at skadevolder betaler en egenandel. De regionale helseforetak skal betale egenandeler for 2003. Det ligger i instruksen at egenandelen skal videreføres på samme nivå som i 2002. Samlet sum for egenandeler var i 2002 22,5 mill. kroner. Helsedepartementet har lagt til grunn en innbetaling på 22,5 mill. kroner også i 2003. Av disse budsjetteres 18,1 mill. kroner på NPEs inntektspost og 4,4 mill. kroner på Pasientskadenemndas inntektspost, jf. kap. 3709, post 50.

Samlet forslag

Post 50 dekker overføringen fra NPE som statlig fond. Bevilgningen på posten foreslås økt med 48,1 mill. kroner, slik at samlet bevilgning for 2003 blir 442,1 mill. kroner.

Post 04 [uttab]Gebyrinntekter

Endringer i gebyrinntekter

Det foreslås at bevilgningen under kap. 3706 Sosial- og helsedirektoratet, post 04 Gebyrinntekter reduseres med 1,1 mill kroner til 7,108 mill. kroner, jf. omtale under kap. 706 post 01.

Det foreslås at merinntektsfullmakten under kap. 3706, post 04 fjernes, jf. forslag til romertallsvedtak. Eventuelle merinntekter av denne ordningen skal ikke kunne inngå i Sosial- og helsedirektoratets driftsbevilgning.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

På grunn av manglende budsjettbalanse må Folkehelseinstituttet vurdere sin oppgaveportefølje og gjennomføre en bemanningsreduksjon. Folkehelseinstituttet har i tråd med statens regelverk tilbudt sluttpakker for å redusere bemanningen i tillegg til den reduksjon som oppnås gjennom naturlig avgang og interne utlysninger. Instituttet omdisponerer sine ressurser slik at de viktigste funksjonene har tilstrekkelig personell. De tiltakene Folkehelseinstituttet planlegger å iverksette vil ha som konsekvens at prosjekter på instituttet vil strekkes ut i tid. For å opprettholde instituttets virksomhet på et nivå slik at kompetansen på sikt ikke bygges ned, foreslås en tilleggsbevilgning på 2 mill. kroner.

Mammografiprogrammet

Det vises til omtale under kap. 716, post 70.

Post 45 [uttab]Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Folkehelseinstituttets evne til å utføre oppgaver i forhold til myndigheter, helsepersonell og publikum er helt avhengig av et effektivt og fungerende IT-nettverk i forbindelse med økt beredskapsnivå og kriselignende tilstander. Dette er også blitt særlig tydelig i forbindelse med SARS-epidemien. I løpet av de siste årene er Folkehelseinstituttets hjemmesider og muligheten til å sende e-post, blitt den dominerende informasjonskilden for virksomheten. I kriser og kriselignende tilstander er informasjon et avgjørende virkemiddel. Det betyr at sikkerheten for at samfunnet skal få de tjenestene Folkehelseinstituttet skal yte i beredskapssammenheng er alvorlig truet hvis instituttets IT-systemer skulle svikte.

For å oppnå nødvendig driftssikkerhet med akseptabel risiko for avbrudd er det nødvendig med en investering på 6 mill. kroner i 2003.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

For 2003 er vedtatt bevilgning 10 mill. kroner. Bevilgningen foreslås økt med 4,4 mill. kroner som dekkes av økte inntekter fra overføringer fra fondet. Begrunnelsen for økt bevilgning er i hovedsak at ved fremleggelsen og behandlingen av budsjettet for 2003 var ikke alle forutsetninger for Pasientskadenemda tilstrekkelig klarlagt, herunder kostnader i forbindelse med etableringen av nemnda (IKT-utstyr).

Det foreslås at bevilgningen økes med 4,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 3709, post 50 overføring fra NPE som statlig fond.

Post 50 [uttab]Overføring fra NPE som statlig fond

Det vises til omtale under kap. 709, post 01. Det foreslås at det bevilges ytterligere 4,4 mill. kroner til å dekke driften av Pasientskadenemnda i 2003.

Det vises for øvrig til omtale under kap. 3704, post 50.

Post 70 [uttab]Tilskudd

Mammografiprogrammet

Som en oppfølging av utredningen om et Nasjonalt screeningsenter ble det vurdert å overføre de oppgaver Nasjonalt folkehelseinstitutt har innenfor mammografiprogrammet, herunder drift av mobile enheter og utsending av invitasjoner, purringer og svarbrev, og oppgaver innen masseundersøkelsen mot livmorhalskreft til Kreftregisteret i 2003. En slik vurdering ble varslet i St.prp. nr. 1 (2002-2003), og de budsjettmessige implikasjonene skulle man komme tilbake til i forslaget til revidert nasjonalbudsjett. I tråd med forslag fra Folkehelseinstituttet og Kreftregisteret foreslås det at invitasjonsdelen av mammografiprogrammet overføres med organisatorisk virkning fra 1.7.2003. 2 årsverk direkte knyttet til denne aktiviteten foreslås overført til Kreftregisteret. Mammografibussene skal inntil videre eies av Folkehelseinstituttet. For 2003 fakturerer Kreftregisteret Folkehelseinstituttet for utgifter knyttet til lønnskostnader for overførte personer, overhead og andre direkte kostnader. I budsjettforslaget for 2004 vil Helsedepartementet komme tilbake til de nærmere budsjettmessige overføringer fra kap. 707, post 01 til kap. 716, post 70.

Post 70 [uttab]Forebygging av HIV og seksuelt overførbare sykdommer - smittevern, kan overføres

Posten foreslås redusert med 900 000 kroner som overføres til Sosial- og helsedirektoratet, jf. omtale under kap. 706, post 01.

Post 76 [uttab]Innsatsstyrt finansiering av sykehus

Helsedepartementet er i ferd med å gjennomgå tallene for ISF for 2002, og denne gjennomgangen skal gi grunnlag for avsluttende vurderinger og godkjennelse av ISF-utbetalingene for aktivitetsåret 2002.

Aktivitetsvekst 2002

Aktiviteten målt i antall sykehusopphold viser en vekst på om lag 2 ¹/ ₂ pst. fra 2001 til 2002. Dette er om lag 1 prosentenhet høyere enn forutsatt i budsjettet for 2002, jf. St.prp. nr. 59 (2001-2002) og Innst. S. nr. 243 (2001-2002) og tilsvarer en merutbetaling over ISF-ordningen på om lag 150 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen til innsatsstyrt finansiering med 150 mill. kroner for aktivitetsåret 2002.

Indeksvekst 2002

Gjennom ISF-ordningen mottar de regionale helseforetakene betaling for hver pasientbehandling. I tillegg ble det for 2002 budsjettert med at pasientene gjennomsnittlig ville være noe mer ressurskrevende å behandle, svarende til 100 mill. kroner. Dette vil medføre økt DRG-indeks og økt utbetaling gjennom ISF-ordningen. DRG-indeksen vil også øke som følge av mer komplett registrering av behandling. Dette vil ikke ha sitt motstykke i økte kostnader, og skal derfor heller ikke medføre økte utbetalinger gjennom ISF-ordningen. Det tidligere kryptaket sikret at det ikke ble utbetalt ISF-refusjon som følge av bedre koding. I 2002 ble kryptaket fjernet. For å unngå at det utilsiktet skulle bli utbetalt ISF-refusjon for bedre og mer komplett registrering, ble det i budsjettet for 2002 lagt til grunn et anslag for hvor mye DRG-indeksen ville øke som følge av kodeforbedring, og enhetsprisen ble tilsvarende redusert. Dette var ment å gi samme utbetaling for samme reelle aktivitet.

I 2002-budsjettet ble enhetsprisen på denne bakgrunn underregulert med 330 mill. kroner, svarende til antatt registreringsmessig forbedring. Som omtalt over ble det budsjettert med 100 mill. kroner i økt reell indeksvekst, til sammen (330 + 100 =) 430 mill. kroner. Foreløpige tall for 2002 indikerer en indeksvekst tilsvarende 630 mill. kroner, eller ca. 200 mill. kroner utover 430 mill. kroner som var forutsatt i budsjettet. Dette indikerer at enhetsprisen ble fastsatt noe for høyt i budsjettet for 2002.

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det varslet at endelig enhetspris for 2003 ville bli fastsatt etter at aktivitetstallene for 2. tertial forelå. Enhetsprisen ble fastsatt i prislisten for 2003. Tallene for 2. tertial var godt i samsvar med budsjettforutsetningene. Etterregistreringen i 3. tertial var imidlertid vesentlig mer omfattende enn tidligere år. Dette forklarer avviket i forhold til budsjett i 2002. Det har hele tiden vær en forutsetning at utbetalingene gjennom ISF-ordningen skal avspeile reell aktivitet. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er dette prinsippet understreket i forbindelse med forslaget om å fjerne kryptaket, der det står:

«Utbetalingene skal imidlertid ikke øke som følge av at sykehusene registrerer den samme pasientbehandlingen på en annen måte enn tidligere uten at pasientene er blitt mer ressurskrevende. Til grunn for løsningsforslaget er det forutsatt budsjettnøytralitet. «

Helsedepartementet gjennomgår nå grunnlaget for ISF-utbetalinger for 2002 ut fra disse retningslinjene.

Helsedepartementet vil avvente endelig beslutning om eventuelle merutbetalinger til det enkelte regionale helseforetak for den uforutsette høyere indeksveksten til etter at avregningsutvalget har gått gjennom fjorårets oppgjør og kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen til høsten.

Aktivitet 2003

I budsjettet for 2003 er ISF-bevilgningen fastsatt med utgangspunkt i at aktiviteten skal kunne være på samme reelle nivå som i 2002. Regjeringen opprettholder denne forutsetningen, men for å kunne videreføre den høyere reelle aktiviteten i 2002 inn i 2003, foreslås bevilgningen til innsatsstyrt finansiering økt med 150 mill. kroner. Regjeringen understreker at de regionale helseforetakene skal innrette sitt aktivitetsnivå ut fra denne forutsetningen. Det er i denne proposisjonen samlet foreslått tilleggsbevilgninger på 300 mill. kroner til helseforetakene.

Indeksvekst 2003

DRG-indeksens utvikling i 2003 vil kunne påvirke enhetsprisen for 2003. For 2003 er det fastsatt en foreløpig enhetspris på ca. 30 000 kroner. I budsjettopplegget for 2003 er det i likhet med for 2002 foretatt en nedjustering av enhetsprisen tilsvarende forventet registreringsendring. Dersom indeksen vokser like mye i 2003 som i 2002, vil enhetsprisen måtte reduseres med om lag 1000 kroner og utbetalingene over ISF-bevilgningen avkortes tilsvarende med 450 mill. kroner i 2003. Faktisk indeksvekst i 2003 er imidlertid svært usikker, og vil kunne påvirkes av flere forhold. Årsaken til at det ikke foreslås en nedjustering av enhetsprisen i 2003 allerede nå, er usikkerhet omkring den faktiske veksten i DRG-indeks i 2003. Enhetsprisen for 2003 vil derfor bli fastsatt i ettertid når den faktiske indeksveksten er kjent, dvs. i forbindelse med årsoppgjøret for 2003. Det vil bli vurdert regionsspesifikke tiltak på bakgrunn av faktisk utvikling i DRG-indeks.

Gjennomgang av kontrollstrategien for ISF-ordningen

Det er en forutsetning at kodingen skal være medisinsk korrekt i forhold til retningslinjene for diagnose- og prosedyreregistrering og i forhold til intensjonene i ISF-ordningen.

Helsedepartementet gjennomgår og videreutvikler nå den samlede kontrollstrategien for utbetalinger gjennom Innsatsstyrt finansiering. Det er i denne forbindelse etablert et samarbeid med SINTEF Unimed, KITH og Den norske lægeforening. I dette arbeidet trekkes de medisinske fagmiljøene inn. Det arbeides for å etablere bedre rutiner for standardiseringsarbeid i sykehusene og etablere en felles forståelse for intensjonene i ISF-ordningen. Helsedepartementet vil også avholde møter med de valgte revisorene for foretakene for å klargjøre hvilke kontroller som utføres med sikte på at kodingen skjer i tråd med retningslinjene.

Helsedepartementet vil i det videre arbeidet med å utvikle kontrollstrategien bl.a. foreslå å utvide kontrollen av registreringspraksisen i sykehusene. Slike kontroller kan avdekke evt. avvik mellom informasjon i journalen og i de pasientadministrative systemene. Videre tas det sikte på å sette i gang et arbeid for å kunne vurdere avvikende koding. Det settes også i gang et arbeid med oftere endelige avregninger (lukke bøkene for registreringsendringer). Dette vil føre til større forutsigbarhet og bedre budsjettstyring.

Det nasjonale programmet for ledelsesutvikling i helseforetakene skal være et gjennomgående tiltak for å sikre et felles sett av holdningsmessige og kulturelle verdier i foretakene. Forholdet mellom god faglig praksis og økonomiske insentiver vil inngå i dette arbeidet.

Det foreslås til sammen en tilleggsbevilgning på 300 mill. kroner i 2003, hvorav 150 mill. kroner gjelder etterbetaling for 2002 og 150 mill. kroner skal dekke videreføring av et reelt høyere aktivitetsnivå i 2003.

Post 77 [uttab]Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv.

Det er for 2003 bevilget 3 830 mill. kroner til poliklinisk virksomhet ved sykehusene. Det er forutsatt en nedgang på 1,5 pst. i aktiviteten på poliklinikkene fra 2002 til 2003. Nye tall for aktiviteten i de tre første måneder i 2003 indikerer en vekst på 11,1 pst. over samme periode i 2002. Anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet, men dersom utviklingen fortsetter i 2003, vil dette medføre en merutgift på omlag 490 mill. kroner utover vedtatt budsjett.

SINTEF Unimed gjennomførte i 2002 en analyse av årsakene til den sterke økningen i utbetalingene til røntgenvirksomhet, både offentlig og privat, i første halvår av 2002. Med bakgrunn i rapportens konklusjoner ble takstene for røntgenvirksomhet redusert med 13 pst. fra 8. oktober 2002. I tillegg ble takstene nedjustert med ytterligere 8 pst. fra 1.1.2003. SINTEF Unimed har også analysert økningen i refusjonsutgiftene til psykiatri. Analysen er gjennomført i 2003 med utgangspunkt i data fra 2002. Denne rapporten er under oppfølging i Helsedepartementet.

Etter Helsedepartementets vurdering har det vært en kraftig og uforutsatt vekst i utgiftene til poliklinikk og laboratorie- og røntgenvirksomhet, både offentlig og privat. Denne veksten må begrenses slik at også denne type tjenesteyting inngår i den overordnede prioriteringen av ressurser til helsetjenesten. Helsedepartementet vil derfor nøye følge utviklingen fremover og iverksette tiltak dersom utviklingen i årets tre første måneder fortsetter og aktiviteten overstiger det som er lagt til grunn for vedtatt budsjett for 2003.

Helsedepartementet gjennomfører nå ekstraordinære kontrolltiltak for tilskuddene til poliklinikk og privat og offentlig laboratorie- og røntgenvirksomhet. Undersøkelsen koordineres av et uavhengig miljø. RTV og SINTEF Unimed trekkes inn i dette arbeidet. Disse kontrolltiltakene vil også avgjøre om og i så fall hvilke type virkemidler som vil bli tatt i bruk for å begrense veksten i utgiftene, herunder å redusere takstene fra 01.07.03.

Regjeringen vil om nødvendig komme tilbake til saken i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen til høsten.

Økt egenbetaling

Det vises til nærmere omtale under programområde 30 Helsevern (folketrygden).

Bevilgningen foreslås redusert med 35 mill. kroner.

Post 91 [uttab](Ny) Opptrekksrenter

Opptrekksrenter er renter av byggelån som påløper i byggefasen frem til fullt lån er etablert. Det er bevilget 1 mrd. kroner til lån til investeringsformål i helseforetakene i 2002 og 2 mrd. kroner i 2003, jf. kap. 732, post 90, St.prp. nr. 59 (2001-2002), St.prp. nr. 1 (2002-2003) og Stortingets behandling. Foretakene skal ikke betale renter av lån i opptrekksåret. For å håndtere opptrekksrenter i statsbudsjettet må det opprettes en egen post med bevilgning på 125 mill. kroner. Forslaget er en teknisk løsning for håndtering av opptrekksrenter, og tilsvarende inntekter vil budsjetteres på kap. 5605 post 88 Av utlån under opptrekk (ny).

Post 21 [uttab]Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 75

Erstatningsoppgjør for pasienter med stråleskader etter behandling ved Rikshospitalet

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003) Tillegg nr. 7 vedtok Stortinget at det skal gjennomføres et erstatningsoppgjør for barn som har fått skader etter strålebehandling ved Rikshospitalet i perioden 1971-1978, jf. Budsjettinnst. S. nr. 11 (2002-2003).

14 personer vil omfattes av erstatningsoppgjøret. Tallet er høyere enn det som tidligere ble varslet i statsbudsjettet for 2003. Dette skyldes at ikke bare de pasienter som var innkalt til etterundersøkelse bør omfattes, men samtlige pasienter som var omfattet av det uaktsomme forhold.

Helsedepartementet anslår bevilgningsbehovet til 15 mill. kroner. Endelig beregning kan ikke fastsettes uten en vurdering av den enkelte skadelidte. Sosial- og helsedirektoratet er i ferd med å utrede skadeomfang og årsakssammenheng mellom skaden og det uaktsomme forhold for hver enkelt av de skadelidte. En samlet rapport er ventet å foreligge i juni 2003.

Helsedepartementet tilrår at bevilgningen kan overføres til 2004. Dette har sin begrunnelse i at enkelte av sakene har et stort omfang og således kan ta noe tid å utrede.

Det foreslås bevilget 15 mill. kroner for 2003. Posten foreslås tilført stikkordet «kan overføres».

Svangerskaps-, fødsels- og nyfødtomsorg

Det fødes for tiden ca. 55 000 barn i året i Norge. Regjeringen vil opprettholde en desentralisert og differensiert fødselsomsorg, og arbeider for å styrke kvaliteten i svangerskapsomsorgen. Følgende tiltak er den senere tid iverksatt eller planlagt.

Lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor

Stortinget har bedt Regjeringen om å fremme forslag til lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor i privat så vel som offentlig virksomhet (Innst. S. nr. 300 (2000-2001) romertallsvedtak nr. VI). Helsedepartementet sendte i februar 2003 ut høringsnotat om refusjon for svangerskapskontroll utført av privatpraktiserende jordmødre. Høringsvarene er oppsummert og Helsedepartementet vil legge frem forslag til lovendring i en odelstingsproposisjon i løpet av vårsesjonen.

Nye faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen/gjennomgang av jordmortjenesten og følgetjenesten

Sosial- og helsedirektoratet er i gang med å utarbeide forslag til nye faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen i kommunehelsetjenesten. Det skal utarbeides en veileder, samt metode og plan for implementering, evaluering og oppdatering av veilederen. De faglige retningslinjene skal bl.a. baseres på resultatene fra en brukerundersøkelse som planlegges denne våren. Resultatene fra brukerundersøkelse skal også være med på å danne grunnlag for en gjennomgang av jordmortjenesten og følgetjenesten, som Sosialkomiteen ba om i Innst. S. nr. 300 (2000-2001).

Ny forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon- og skolehelsetjenesten

Den 3. april 2003 ble det fastsatt forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Ikrafttredelse er 1. juli 2003. Forskriften omfatter bl.a. at det skal være tilbud om svangerskapskontroll ved helsestasjon for gravide som ønsker det.

Nasjonalt råd for fødselsomsorgen

Som ledd i Stortingets vedtak om å gjøre Statens helsetilsyns nivåinndeling gjeldende for planleggingen og organiseringen av fødselsomsorgen (jf. Innst. S. nr. 300 (2000-2001), romertallsvedtak nr. IV) er det etablert et nasjonalt råd for fødselsomsorgen (jf. romertallsvedtak nr. V).

Rådets mandat er bl.a. å bistå i omstillingsprosesser, kvalitetssikring og evaluering av drift ved en desentralisert og differensiert fødselsomsorg. Status for rådets virksomhet er så langt:

• Det tilbys rådgivning og informasjon til de regionale helseforetakene, fagmiljø og befolkning.

• Det er igangsatt et arbeid for å utforme et registreringsverktøy for dokumentasjon av hver enkelt fødsel og overflyttinger mellom avdelinger. Det skal også utvikles et evalueringsverktøy for lavrisikofødsler, noe som er sentralt for å kunne bygge opp et differensiert tilbud ved store fødeavdelinger.

• Det planlegges et prosjekt med utprøving av en interessant modell for organisering av svangerskaps- og fødselsomsorg med vekt på kontinuitet og samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten (Skjeby-modellen).

Ansvarsforholdene for fødestuene

Mens fødselsomsorgen er en del av spesialisthelsetjenesten, er mange fødestuer eid og drevet av kommunene. Sosialkomiteen har bedt Helsedepartementet klargjøre ansvarsforholdene når det gjelder fødestuene, jf. Innst. S. nr. 300 (2000-2001). Stortinget har også bedt Regjeringen foreta en gjennomgang av fødestuenes finansiering og komme tilbake til Stortinget med dette, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003), romertallsvedtak nr. XII. I samme vedtak ble det framholdt at drift av de godkjente offentlige fødestuene skal være foretakenes ansvar, faglig og finansielt. Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2003- 2004) legge fram et samlet forslag vedrørende ansvar og drift av fødestuene.

Nyfødtmedisin

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003 fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legge frem en helhetlig vurdering av de fremtidige retningslinjene for utvikling av nyfødtmedisin i Norge» (jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003)).

Videre viste komiteen til at nyfødtavdelingene i Bodø og Ålesund har meget gode resultater, og la til grunn at de videreføres.

Statens helsetilsyn fikk i 2000 oppdrag av Helsedepartementet å nedsette et fagutvalg som skulle oppsummere eksisterende nasjonal og internasjonal dokumentasjon om fagområdet nyfødtmedisin, samt utarbeide forslag til organisering av fagområdet og retningslinjer for faglige krav. Utvalget avleverte sin rapport «Nasjonal plan for nyfødtmedisin» i desember 2001. Helsedepartementet har, med utgangspunkt i fagutvalgsrapporten og Sosial- og helsedirektoratets faglige anbefalinger, foretatt en helhetlig vurdering av nyfødtomsorgen. Vurderingen omfatter bl.a. kapasitet, lege- og sykepleierbemanning, kompetanse, organisering av nyfødtintensivtilbudet, transport, og oppfølging av premature barn.

Definisjon, omfang og dagens praksis

Nyfødtmedisin er det fagområdet som tar seg av diagnostikk og behandling av sykdommer hos nyfødte, fullbårne så vel som premature barn. Sykdomspanoramaet omfatter alt fra enklere tilstander som kun krever kortere overvåkning etter fødsel, til kompliserte og livstruende tilstander der det bl.a. er behov for pustehjelp i form av respirator.

Hvert år behandles 7-8000 barn ved barneavdelingenes nyfødtseksjoner, dvs. 12 pst. av alle nyfødte i Norge. De ekstremt premature, dvs. de som fødes før 28. svangerskapsuke, utgjør årlig ca. 180 barn. Av disse fødes igjen ca. 75 barn før 26. svangerskapsuke.

I dag er intensivbehandling av premature definert som en regionsfunksjon, men i praksis utføres den - i tillegg til ved de fem regionsykehusene - også ved fem av sentralsykehusene (Stavanger, Bodø, Ålesund, Drammen og Fredrikstad).

Kapasitet

Ifølge Sosial- og helsedirektoratet er det innen nyfødtmedisinen behov for ca. 5 senger per 1000 fødsler i Norge, dvs. ca. 275 senger på landsbasis. En gjennomgang utført av direktoratet viser at sengebehovet synes å være relativt godt dekket i helseregionene, med unntak av Helse Vest RHF som mangler 0,3 senger per 1000 fødsler (tilsvarende 4 senger).

Kapasitetsmangelen innenfor nyfødtmedisinen er dermed betydelig mindre enn anslått av fagutvalget. En årsak er at fødselstallet har sunket fra ca. 60 000 i året på slutten av 90-tallet til ca. 55 000 i 2001, noe som har redusert belastningen på nyfødtavdelingene. Periodevise kapasitetsproblemer kan imidlertid oppstå som følge av uforutsette svingninger i pasientbelegg. Vanskeligheter med å organisere døgnkontinuerlige turnusordninger med god nok bemanning og velkvalifiserte medarbeidere i helger og ferier gir også konsekvenser for behandlingskapasiteten. Sykepleierforbundet og Legeforeningen har nylig inngått produktivitet/intensjonsavtaler med NAVO som kan være et verktøy for å løse dette problemet.

Kompetanse

I Norge stilles ingen formelle krav til leger som skal drive en nyfødtmedisinsk seksjon eller ha bakvakttjeneste på slik seksjon, utover at vedkommende skal være spesialist i barnesykdommer. Mange norske barneleger har gjennom år opparbeidet seg betydelig erfaring og realkompetanse i nyfødtmedisin, men kompetansen er ujevn. Økning i antallet assistentleger og reduksjon i antall respiratorpasienter har ført til at det ikke lenger er mulig å gi tilstrekkelig tilbud om praktisk opplæring i intensivbehandling av nyfødte til alle leger som er utdanningskandidater i barnesykdommer. En ferdig spesialist i barnesykdommer vil dermed oftest ikke ha tilstrekkelig kompetanse i nyfødt-intensivmedisin til å delta i en bakvaktsordning. Som konsekvens er det ved mange avdelinger for få erfarne nyfødtmedisinere til å dekke egen nyfødtmedisinsk bakvaktsordning. De minste avdelingene må dermed basere seg på sårbare beredskapsordninger og tilkallingsrutiner.

Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR) behandlet høsten 2002 et forslag om å etablere ny grenspesialitet i nyfødtmedisin, men gikk ikke inn for dette. I stedet har NR bedt Legeforeningen vurdere spesialistreglene i barnesykdommer med sikte på å styrke kompetansen i nyfødtmedisin. Helsedepartementet støtter denne vurderingen. I tillegg har Helsedepartementet i styringsdokumentene for 2003 bedt de regionale helseforetakene sette krav til realkompetanse til leger som inngår i vaktordningene. Helsedepartementet vil påse at dette følges opp av de regionale helseforetakene.

Det finnes ingen godkjent spesialutdanning for sykepleiere i nyfødt-intensiv medisin i Norge, men mange sykepleiere har spesialutdanning i voksen-intensivmedisin eller barnesykepleie. Det landsomfattende prosjektet for videreopplæring av sykepleiere som ble igangsatt etter kapasitet- og kompetanseproblemene på Sør- og Østlandet i 1999, har vært et verdifullt bidrag til kompetanseheving. Prosjektet er videreført i 2003, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) kap. 705, post 60. Helsedepartementet har også bedt Utdannings- og forskningsdepartementet vurdere om pediatrisk sykepleie kan styrkes i grunnutdanningen for sykepleiere. I tillegg er de regionale helseforetakene i styringsdokumentene for 2003 bedt om å legge vekt på adekvat kompetanse i styrkingen av sykepleierbemanningen. Helsedepartementet vil påse at dette følges opp av de regionale helseforetakene.

Hovedmodell for organiseringen av tilbudet til nyfødte

I organiseringen av spesialisthelsetjenestetilbudet skal det tas hensyn til at vi lever i et vidstrakt land, der alle har krav på et faglig godt helsetilbud. Dette gjelder ikke minst for de nyfødte med behandlingsbehov. Helsedepartementet vil derfor understreke at det fortsatt skal være et desentralisert tilbud til nyfødte, med velfungerende føde- og barneavdelinger og kompetent personale. Det er ikke ønskelig å endre organiseringen av nyfødtmedisintilbudet generelt. De aller fleste nyfødte kan og bør behandles på fødeavdeling eller barneavdeling så nær hjemstedet som mulig. Unødvendig atskillelse mellom den nyfødte og mor/far/pårørende skal i det lengste unngås.

De aller fleste ekstremt premature barn forløses planlagt, etter selektering og transport av mor til valgt fødested før fødsel. Men noen få barn fødes hvert år et annet sted enn der de kan behandles, og må transporteres i kuvøse, som oftest med luftambulansetjenesten. Ifølge Sosial- og helsedirektoratet må derfor alle barneavdelinger kunne stabilisere syke nyfødte for transport og drive kortvarig respiratorbehandling (1-2 døgn). Direktoratet er videre i gang med å utarbeide faglige retningslinjer for nyfødttransporter, med kompetansekrav til de som skal utføre transportene, systemer for videreutdanning mv. Direktoratet planlegger også å sette av midler til utskiftning av kuvøser i luftambulansetjenesten fra 2004.

Departementet anser det som helt avgjørende at transportsystemet har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta disse kuvøsetransportene. Helsedepartementet vil påse at dette følges opp av de regionale helseforetakene.

Organisering av nyfødt- intensivtilbudet

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) under kap. 739, post 21 heter det:

«Helsedepartementet ønsker å ivareta et best mulig behandlingstilbud for disse ekstremt små nyfødte og deres familier. De regionale helseforetakene har selv myndighet til å beslutte hvordan regionsfunksjon organiseres og utøves innad i regionen, jf. forskrift om godkjenning av sykehus og om lands- og flerregionale funksjoner ved sykehus. Helsedepartementet legger likevel til grunn at de faglige anbefalingene står sentralt i de regionale vurderingene.»

Det vises til at flertallet i et fagutvalg og Sosial- og helsedirektoratet har anbefalt en samling av nyfødt-intensivtilbudet ved regionsykehusene.

Departementet har nå foretatt en ny gjennomgang av saken, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003). Gjennomgangen tar utgangspunkt i en grundig faglig vurdering fra Sosial- og helsedirektoratet, med vekt på kompetansemessige og ressursmessige konsekvenser av å på sikt beholde dagens desentraliserte nyfødt-intensivtilbud.

Direktoratet opprettholder sin anbefaling om at nyfødt-intensivtilbudet bør samles ved færre behandlingsenheter, nærmere bestemt til nyfødtavdelinger som dekker en fødepopulasjon på minst 5000 fødsler, og som har de nødvendige medisinske støttefunksjonene. Som nevnt er behandlingen av disse mest ressurskrevende nyfødte i dag spredt på 5 regionsykehus og 5 sentralsykehus. Til sammenligning behandles denne pasientgruppen ved 5 behandlingsenheter i Finland (ca. 5 mill. innbyggere) og ved 7 behandlingsenheter i Sverige (ca. 9 mill. innbyggere).

Direktoratet legger i sin vurdering hovedvekt på kompetansemessige forhold. Antallet intensivpasienter per lege/sykepleier nærmer seg en kritisk grense, særlig ved de små avdelingene. Hver av de fem sentralsykehusene behandler for eksempel årlig kun 3-6 barn født før 26. svangerskapsuke, og kun 4-12 barn født mellom 26. og 28. svangerskapsuke. Det lave pasientvolumet gjør det vanskelig for personellet å opprettholde den faktiske kompetansen i hele teamet, noe som igjen vil kunne gå utover beredskap, kvalitet og faglig forsvarlighet.

Dersom dagens desentraliserte nyfødtintensivtilbud opprettholdes, må antallet lege- og sykepleierstillinger i nyfødtmedisin økes vesentlig for at vaktordningene skal være forsvarlige. Dette kommer av at det er større svingninger i pasientbelegget og lavere utnyttelsesgrad av intensivsengene enn ved et mer samlet behandlingstilbud. Direktoratet har beregnet behovet til ca. 10 nye overlegestillinger og 105 nye sykepleierstillinger (65 sykepleierstillinger uansett organisering), jf. eget punkt om lege- og sykepleierbemanning. Direktoratet understreker imidlertid at økning i antall stillinger vil føre til negative følger som enda færre intensivpasienter per stilling enn i dag. Som konsekvens vil det bli behov for omfattende systemer for kompetanseoppbygging og etterutdanning.

En samling av intensivtilbudet for nyfødte vil derimot, ifølge direktoratet, øke antall pasienter per lege/sykepleier og føre til bedre muligheter for å opprettholde og videreutvikle personellets samlede realkompetanse. I tillegg vil det gi mer robuste fagmiljøer, mer rasjonelle vaktordninger og mer hensiktsmessig utnyttelse av senger, personale og støttefunksjoner i sykehus.

Helsedepartementet viser til at det er de regionale helseforetakenes ansvar å sørge for å utvikle tilbudet til nyfødte. Det sentrale utgangspunktet i planleggingen av tilbudet må være hvordan man kan gi størst mulig trygghet for foreldre og barn. I en helhetsvurdering vil både geografiske avstander og krav til faglig kvalitet i tjenesten bli tillagt betydelig vekt. I et langsiktig perspektiv vil forandringer i medisinskfaglige løsninger, transportsystemer og befolkningssammensetning gi konsekvenser for hvordan tilbudet til de nyfødte, herunder intensivbarna, bør organiseres. De faglige retningslinjene må danne grunnlag for de løsninger som følges lokalt og regionalt. Helsedepartementet vil følge opp arbeidet i styringsdokumentene til de regionale helseforetakene, og gjennom rapporteringen i de årlige meldingene fra de regionale helseforetakene.

Lege- og sykepleierbemanning

Ifølge direktoratet er det ikke behov for vesentlig økning i antall overlegestillinger, dersom nyfødt-intensivtilbudet samles ved færre behandlingsenheter. Det vil imidlertid uansett organisering være behov for ca. 65 nye sykepleierstillinger på landsbasis. Fordelt på regionsnivå mangler Helse Øst RHF ca. 28 stillinger og Helse Vest RHF ca. 37 stillinger, mens de øvrige helseregionene synes adekvat bemannet. Et fortsatt desentralisert nyfødt-intensivtilbud øker stillingsbehovet med minst 10 nye overlegestillinger og ytterligere 40 nye sykepleierstillinger, jf. punkt om organisering av intensivtilbudet for de nyfødte.

Helsedepartementet har i styringsdokumentene for 2003 bedt de regionale helseforetakene om å styrke sykepleierbemanningen og vaktordningene ved avdelinger med stort intensivtilbud til nyfødte. Helsedepartementet vil påse at dette følges opp av de regionale helseforetakene.

Standardisert oppfølgingsprogram for premature barn

Det er faglig enighet om at oppfølgingen av premature barn bør styrkes. Helsedepartementet har derfor bedt Sosial- og helsedirektoratet om å følge opp fagutvalgets forslag til standardisert oppfølgingsprogram, og i den sammenheng utarbeide forslag til faglige retningslinjer på dette området. Direktoratet er i gang med dette arbeidet.

Perinatalkomiteene

Perinatalkomiteene er fylkesvise faglige komiteer som foretar en rutinemessig gjennomgang av dødfødsler/perinatale dødsfall, og bidrar til opplæring/erfaringsoverføring. Fagutvalget og direktoratet er enige om at komiteenes virksomhet må sikres. Helsedepartementet har derfor i styringsdokumentene for 2003 bedt de regionale helseforetakene om å videreføre perinatalkomiteene som regionale utvalg.

Nasjonal perinatal database

Fagutvalget og direktoratet er enige om at det bør etableres en nasjonal perinatal database basert på eksisterende «Nasjonalt nyfødtmedisinsk nettverk» ved Rikshospitalet. Databasen vil kunne brukes til kvalitetssikring, aktivitetsregistrering og klinisk forskning. Det standardiserte oppfølgingsprogrammet for premature barn vil kunne legges inn i basen.

Det foreslås bevilget 1 mill. kroner til etablering av en nasjonal nyfødtmedisinsk database.

Sikring av damanlegg ved Glittreklinikken

Ved avtale av 22. november 1990 overdro staten ved Sosialdepartementet deler av eiendommen Glittre Sanatorium til Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL). I forbindelse med overdragelsen overtok LHL driftsansvaret for et privat damanlegg så lenge det var i bruk. I avtalen har staten påtatt seg ansvaret for dammen når den ikke lenger er i bruk.

Damanlegget er nå tatt ut av bruk, og av sikkerhetsmessige årsaker foreslås anlegget sanert. Statsbygg har på oppdrag fra Helsedepartementet beregnet kostnadene til om lag 2,5 mill. kroner. Inkludert i dette er kostnader som Statsbygg har hatt i forbindelse med forprosjektet.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 2,5 mill. kroner.

Forprosjekt for ny intensiv observasjonspost ved spesialsykehuset for epilepsi

Det ble i 2001 bevilget 2 mill. kroner til forprosjekt for ny intensiv observasjonspost ved Statens senter for epilepsi under kap. 735, jf. St.prp. nr. 1 (2001 - 2002) og Stortingets behandling. Sosial- og helsedepartementet ga Statsbygg oppdraget. Forprosjektet er nå sluttført, men midlene er ennå ikke overført til Statsbygg. Det foreslås derfor at bevilgningen settes ned med 2 mill. kroner og at kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, post 32 Prosjektering av bygg økes tilsvarende.

Samlet forslag

Samlet foreslås bevilgningen styrket med 16,5 mill. kroner. Av hensyn til usikkerhet rundt utbetalingsforløpet knyttet til erstatningsoppgjøret for barn som har fått skader etter strålebehandling ved Rikshospitalet i perioden 1971-81, foreslås bevilgningen tilført stikkordet «kan overføres».

Post 70 [uttab]Behandlingsreiser til utlandet

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til tilbud i Norge og omfatter tilbud til pasienter med revmatiske lidelser, pasienter med psoriasis, barn og unge med astma og lungesykdommer og barn med atopisk eksem. Staten dekker utgiftene til behandling for barn og voksne. For voksne og ledsagere betales en egenandel, jf. kap. 3739 behandlingsreiser til utlandet, post 02 Egenandeler og refusjon. Ordningen administreres av Rikshospitalet HF.

Det er i 2003 bevilget 73,95 mill. kroner over kap. 739 post 70 og 10,7 mill. kroner over inntektskapitlet 3739 post 02. I henhold til Helsedepartementets styringsdokument til Helse Sør RHF, utbetales midlene kvartalsvis til Helse Sør RHF som et nettobeløp, hvor egenandelene er fratrukket. Det vil således være hensiktsmessig å legge om tilskuddsordningen, slik at ordningen nettobudsjetteres allerede fra inneværende år. Dette er en teknisk omlegging og endrer ikke på samlet bevilgning til dette tiltaket.

Det foreslås derfor at kap. 739, post 70 reduseres med 10,7 mill. kroner

Post 02 [uttab]Egenandeler og refusjon

Det vises til omtale under kap. 739, post 70. Bevilgningen foreslås redusert med 10,7 mill. kroner.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

Gjennom EØS-avtalen er Statens legemiddelverk med i EMEA-samarbeidet, og Norge er forpliktet til å betale en årlig kontingent til EMEA. Fra EMEA er det varslet at Norges kontingent i 2003 vil bli på totalt 3,9 mill kroner. Dette er 2 mill kroner høyere enn Legemiddelverket har budsjettert med for 2003. Økningen skyldes flere ulike forhold:

• EMEA opplever sviktende inntekter fra industrien,

• EMEA vil ha økte utgifter til informasjons- og kommunikasjonsteknologi,

• EØS-komiteen går inn for at EØS-landene slutter seg til EUs samarbeid om utvikling av legemiddel mot sjeldne sykdommer, jf. St.prp. nr. 45 (2002-2003) «Om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 140/2002 av 8. november 2002 om endring av protokoll 37 i og vedlegg II til EØS-avtalen ved tilpassing til forordning (EF) nr. 141/2000 om lækjemiddel mot sjeldne sjukdommar».

Det foreslås på denne bakgrunn en økning av kap. 750, post 01 på 2 mill kroner. Det foreslås videre at denne økte bevilgningen over kap. 750 finansieres gjennom en tilsvarende økning i inntektskravet over kap. 5578, post 71 Kontrollavgift.

Post 71 [uttab]Kontrollavgift

Det vises til omtale under kap. 750, post 01. Kontrollavgiften foreslås økt slik at inntekten økes med 2 mill. kroner.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

Gjenbevilgning i 2003 av ubrukte beredskapsmidler fra 2002

Som følge av terroraksjonene i september 2001 og de påfølgende endringene i trusselbildet, bevilget Stortinget i 2001 62 mill. kroner til å styrke den helsemessige beredskapen mot biologiske og kjemiske midler jf. St.prp. nr. 3, (2001-2002) og Innst. S. nr. 23 (2001-2002). Bevilgningen ble gitt stikkordet «kan overføres» (i henhold til bevilgningsreglementet overførbar til 2002) med bakgrunn i at det ville ta noe tid å få utstyret på plass og i operativ stand. Fra 2001 til 2002 ble det overført 52,7 mill. kroner. Det er videre et mindreforbruk i 2002 på 35 mill. kroner som ikke er overførbare til 2003. Til og med 2002 er det således av denne bevilgningen, jf. St.prp. nr 3 (2001-2002), nyttet 27 mill. kroner. Det er foretatt anskaffelse av renseutstyr, verneutstyr og gjennomført kompetansetiltak.

For 2003 er det behov for midler til å vedlikeholde, rullere og drifte en beredskapslagring av legemidler, anskaffe laboratorieutstyr, samt gjennomføre kompetansehevende tiltak mot atom-, biologiske og kjemiske midler (ABC-midler).

Nasjonalt folkehelseinstitutt og Sosial- og helsedirektoratet forestår oppfølgingen. I forbindelse med styrking av beredskapen har det vært nødvendig først å foreta utredning av hvilke tiltak man skulle satse på, samt omfanget av de enkelte tiltak. Dette arbeidet har vært tidkrevende og en forsvarlig bruk av de bevilgede midlene lot seg derfor ikke gjennomføre i løpet av 2002.

Det er derfor behov for å gjenbevilge midler til tiltak i 2003. Bevilgningen foreslås nå forhøyet med 10,5 mill. kroner til videreføring av vedtatte planer i 2003. Helsedepartementet vil komme tilbake til videre oppfølging i senere budsjettforslag.

Det vises også til omtale under kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt om tilleggsbevilgning på 6 mill. kroner i investeringer til instituttets IT-systemer for å bedre informasjonssiden i forhold til kriser og kriselignende tilstander. Denne satsingen må også sees i sammenheng med at Nasjonalt folkehelseinstitutt er en vesentlig aktør i den nasjonale beredskap mot biologiske hendelser og mot hendelser med kjemiske midler.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 10,5 mill. kroner.

Post 70 [uttab]Refusjon spesialisthjelp

Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås satt ned med 10 mill. kroner.

Post 71 [uttab]Refusjon psykologhjelp

Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås satt ned med 5 mill. kroner.

Post 72 [uttab]Refusjon tannlegehjelp

Rehabilitering tannsett

Fra 1. mai 2002 ble refusjonsordningen for periodontitt utvidet ved at takster for refusjon av utgifter til slik behandling ble hevet. Det ble avsatt 25 mill. kroner til formålet. I St.prp. nr. 63 (2001-2002) ble det gitt en orientering om at stønad til rehabilitering av tannsett som følge av tenner tapt ved periodontitt, ville bli vurdert etter at det er innhentet mer dokumentasjon om behandlingsbehov og økonomiske konsekvenser ved dette. På dette tidspunkt forelå ingen dokumentasjon verken i Norge eller i andre nordiske land som kunne danne grunnlag for å utarbeide en slik stønadsordning. Helsedepartementet ga derfor sommeren 2002 Rikstrygdeverket i oppdrag å utarbeide slik dokumentasjon.

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det foreslått innført et egenandelstak 2, som også omfattet refusjonsberettiget tannbehandling (unntatt tannregulering). Egenandelstaket ble foreslått satt til 4 500 kroner for 2003, og det ble samtidig foreslått en vesentlig reduksjon i egenbetalingen for bl.a. tannbehandling for å oppnå et mer rimelig forhold mellom nivået på egenandelene og egenandelstaket. Det ble i denne forbindelse foreslått bevilget 140 mill. kroner til økt refusjon til tannbehandling.

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) ba komiteen om at det blir en avklaring med hensyn til rehabiliterende behandling som følge av tenner tapt på grunn av periodontitt. Stortinget vedtok å øremerke 50 mill. kroner av de foreslåtte 140 mill. kroner til rehabilitering av tannsett etter gjennomgått periodontittbehandling. Under budsjettbehandlingen i Stortinget 11. desember 2002 opplyste helseministeren at han ville komme tilbake med et opplegg for gjennomføring av en refusjonsordning i revidert nasjonalbudsjett 2003. Det ble fastsatt nye honorartakster og nye refusjonsbeløp for tannbehandling fra henholdsvis 1. januar 2003 og 1. mars 2003.

Helsedepartementet har nylig mottatt en dokumentasjon om behandlingsbehov og økonomiske konsekvenser for rehabilitering av tannsett etter periodontittbehandling fra Rikstrygdeverket. Beregningene er basert på en spørreundersøkelse til i alt 1084 tannleger i Norge, hvorav 84 spesialister i periodonti. Opplysningene er basert på pasientbehandling som tannlegene har gjennomført det siste året. Svarprosenten var 67 prosent. De tannlegene som svarte, utgjorde ca. 18 pst. av landets yrkesaktive tannleger. Det innsamlede materiale må dermed kunne sies å gi et rimelig godt bilde av systematisk periodontittbehandling i Norge.

Basert på resultatene i undersøkelsen er det beregnet at over 11 000 personer på landsbasis får systematisk periodontittbehandling i løpet av et kalenderår. Av disse har over 4 000 behov for rehabilitering av tannsettet for å erstatte tapte tenner. Behandlingskostnadene består av tannlegens honorar og utgifter til de tanntekniske arbeider (individuelt fremstilte broer, tannproteser etc.). Beregningen av behandlingskostnadene er basert på de offentlige tannlegehonorartakstene fastsatt av Helsedepartementet og på innhentede priser fra 27 tannteknikere. Prisene fra tannteknikerne viser stor variasjon. Det er medianprisen som er lagt til grunn for beregningen.

Gitt disse forutsetningene er de årlige behandlingskostnadene beregnet til i gjennomsnitt ca. 30 000 kroner per pasient, til sammen ca. 125 mill. kroner. Kostnadene varierer fra noen få tusen kroner til over 150 000 kroner for dem med mest omfattende behov. Trygderefusjon for periodontittbehandling er økt betydelig det siste året. Sammen med innføring av refusjon for rehabilitering etter systematisk periodontittbehandling, må det antas at dette vil kunne føre til en viss økning i etterspørselen etter slik behandling. Det betyr at anslaget på 125 mill. kroner kan være lavt.

Før refusjonsordningen for rehabilitering kan tre i kraft gjenstår en rekke avklaringer, utforming og fastsetting av nødvendige forskriftsbestemmelser og honorartakster med refusjonsbeløp. Helsedepartementets erfaring er at et samarbeid med berørte fagmiljøer i utformingen av systemet er den beste garanti for å få til et takst- og refusjonssystem som er så enkelt som mulig og samtidig lett å praktisere for både tannlegene og for trygden. I tillegg er det av stor betydning før iverksettingen å få utarbeidet nødvendig informasjon til offentligheten og ikke minst til tannlegene og til Rikstrygdeverket som skal praktisere ordningen. Refusjonsordningen må være fastsatt og formidlet til disse i god tid før den trer i kraft. Rehabiliterende behandling er omfattende, krever grundig planlegging og gjennomføres oftest over flere måneder. Det vil også kreves at forslag til behandling må forhåndsgodkjennes for at refusjon skal gis.

Helsedepartementet har gitt dette arbeidet høy prioritet med sikte på innføring av refusjonsordningen fra 1. oktober 2003. Det vil bli lagt til grunn at årsvirkningen av tiltaket skal ligge innenfor en ramme på 50 mill. kroner. Utgiftene for 2003 vil bli 12,5 mill. kroner og bevilgningen foreslås redusert med 37,5 mill. kroner.

Post 76 [uttab]Private laboratorier og røntgeninstitutt

Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås satt ned med 5 mill. kroner.

Post 70 [uttab]Legemidler

Singulair

Ved behandlingen av budsjettet for 2003, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003), fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at astmalegemiddelet Singulair kan forskrives på blå resept selv om det forskrives sammen med andre blåreseptmedisiner.»

Vedtak om utvidet refusjonsadgang ble fattet 24. februar og gitt tilbakevirkende kraft fra 1. januar, i tråd med Stortingets vedtak. Budsjettbehovet knyttet til oppfølgingen av vedtaket er beregnet til ca. 3 mill kroner i 2003, og 10 mill kroner i 2004, og er innarbeidet i budsjettforslaget.

Informasjon om refusjonsvilkår

Praksis de senere år i refusjonssaker har vært i større grad å knytte vilkår til forskrivning på blå resept i forbindelse med at legemidlene godkjennes for pliktmessing refusjon i medhold av blåreseptforskriften § 9. Slike vilkår innebærer at legene kun kan forskrive legemidlene på blå resept innenfor refusjonsvilkårenes rammer. Vilkårene fastsettes med basis i legemidlets medisinske og legemiddeløkonomiske dokumentasjon. Formålet med vilkårene er å definere pasientgruppen som legemidlet fremstår som kostnadseffektivt for. Helsedepartementet har imidlertid klare signaler på at legene ikke etterlever refusjonsvilkårene i tilstrekkelig grad. Helsedepartementet ser behov for å iverksette tiltak som kan øke legenes kunnskap om refusjonsvilkårene og bedre etterlevelsen av disse. Ved å øke legenes kunnskap om refusjonsvilkårene vil faktisk forskrivning på blå resept samsvare bedre med refusjonsvilkårene. Slik kunnskap kan formidles blant annet ved å pålegge markedsførere av aktuelle legemidler med refusjonsvilkår å informere om refusjonsvilkårene i alt sitt reklamemateriell. Refusjonsvilkår kan også formidles via legenes journalsystemer, gitt at journalleverandørene finner at denne type informasjon etterspørres av legene. Helsedepartementet vil vurdere ulike tiltak som kan bidra til dette. Helsedepartementet vil også utvikle en særskilt tilsynsmetodikk på dette området som vil bli gradvis implementert i forhold til legene mot slutten av året. Helsedepartementet legger til grunn at tiltakene samlet sett gir en innsparing på 10 mill. kroner i 2003.

Rikstrygdeverket vil kunne få noe økte utgifter til tilsyn. Helsedepartementet vil eventuelt komme tilbake til dette i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen høsten 2003.

Sammenfatning

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 7 mill. kroner.

Post 70 [uttab]Refusjon av egenbetaling, frikortordningen

Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås økt med 45 mill. kroner.

Post 62 [uttab]Tilskudd til fastlønnsordning, fysioterapeuter, kan nyttes under post 71

Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås satt ned med 5 mill. kroner.

Post 70 [uttab]Refusjon allmennlegehjelp

Økt egenbetaling

Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås satt ned med 45 mill. kroner.

Legeerklæringer

Utgiftene i forbindelse med utskriving av legeerklæringer til bruk for trygdeetaten i forbindelse med sykepenger, uføretrygd mv. har steget sterkt i de senere årene. Ifølge takstbruksundersøkelsene har utgiftene utviklet seg slik i mill. kroner:

1997-1998: 90

1998-1999: 119

1999-2000: 140

2000-2001: 168

2001-2002: 272

Særlig i forbindelse med en omlegging i 2001 da flere legeerklæringsblanketter ble slått sammen til én, skjedde det et sprang i utgiftene. Dette kan delvis være saklig begrunnet ved at omfanget av vurderingene legene skal foreta er blitt utvidet i forbindelse med «inkluderende arbeidsliv». Men legene har fått større inntekter ved å skrive ut legeerklæringer i 2002 enn det som var forutsatt.

Takstene fastsettes av Rikstrygdeverket og er knyttet til salærforskriften. Neste regulering skal foretas per 1. juli 2003.

Regjeringen foreslår at satsene løsrives fra salærforskriftene. Samtidig foreslås at takstene reduseres med 15 pst. Dette tilsvarer en innsparing på 20 mill. kroner for 2003.

Bevilgningen foreslås redusert med 20 mill. kroner.

Sammenfatning

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 65 mill. kroner.

Post 71 [uttab]Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62

Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås satt ned med 15 mill. kroner.

Post 70 [uttab]Bidrag, lokalt

Det foreslås at det fra 1. juli 2003 kan gis bidrag fra folketrygden, jf. § 5-22 i folketrygdloven, til full dekning av utgifter ved leie av brystpumpe til barn med leppe/kjeve/ganespalte. Utgiftene anslås til i underkant av 1 mill. kroner på årsbasis. Det foreslås bevilget 500 000 kroner for 2003.

Post 72 [uttab]Sykebehandling i utlandet

I St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer på statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002, varslet Regjeringen at man i statsbudsjettet for 2003 ville fremme forslag om nødvendig gjenbevilgning til Prosjekt - kjøp av helsetjenester i utlandet ved et eventuelt regnskapsmessig mindreforbruk i 2002. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble dette gjentatt. Bakgrunnen er at hoveddelen av kostnadene for behandling av pasienter i siste halvdel av 2002 først har kommet til utbetaling i 2003. Erfaringsmessig tar det opp til fire måneder fra pasienten får tilbud om behandling i utlandet til utgiftene er regnskapsført i Rikstrygdeverket. Prosjektets mindreforbruk i 2002 er vel 60 mill. kroner.

Prosjektet er i 2003 begrenset til videreføring av kompetanseprosjekter på områdene spiseforstyrrelser, prostatakreft, kompliserte rygg/nakkelidelser, cochlea, Parkinson, hjertelidelser og behandlingsreiser til utlandet (administreres av Rikshospitalet).

For 2003 foreslås det gjenbevilget 60 mill. kroner til Prosjekt - kjøp av helsetjenester i utlandet.

Post 60 [uttab]Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning

Regjeringen viser til Stortingets vedtak nr. 93 av 3.12.02 om strakstiltak for krisesentre som er i en vanskelig økonomisk situasjon:

«Stortinget ber Regjeringen se på strakstiltak, med tanke på den vanskelige økonomiske situasjon mange krisesenter er i i dag. Stortinget ber også om at Regjeringen finner en løsning for de krisesentrene som har mistet fylkeskommunal støtte pga. uttrekk av fylkeskommunale midler som en konsekvens av statlig overtakelse av sykehusene.»

Barne- og familiedepartementet har sett nærmere på budsjettet til det enkelte krisesenter. Søknadsbehandlingen for 2003 viser at de aller fleste krisesentre har kommunal og/eller fylkeskommunal støtte på samme eller høyere nivå enn i 2002. Dette tilsier at krisesentrenes rammer ikke er svekket i forhold til tidligere år. Stortingets vedtak forutsettes derfor oppfylt innenfor gjeldende tilskuddsordning.

Post 70 [uttab]Tilskudd, overslagbevilgning, kan nyttes under kap. 856, post 60

Utgiftsutviklingen i årets to første måneder tyder på at bevilgningen for 2003 ikke er i tråd med utgiftsbehovet. Dette skyldes hovedsakelig at det ikke er blitt etablert så mange nye barnehageplasser for barn under tre år som lagt til grunn i måltallene for 2002. Foreløpige tall viser at det ble etablert netto 2 400 nye barnehageplasser for barn under 3 år i 2002. Barne- og familiedepartementet vil imidlertid understreke at de foreløpig tallene er usikre og at endelig statistikk for utbygging i 2002 først vil være klar i juni. På bakgrunn av ovennevnte anslås merbehovet til kontantstøtte å utgjøre 105 mill. kroner. Det er da forutsatt at måltallet om etablering av 8 000 nye barnehageplasser for barn under 3 år i 2003 nås.

I tillegg vil det påløpe merutgifter som følge av at Regjeringen har vedtatt å gjøre kontantstøtten eksportabel innen EØS-området i henhold til reglene i EUs trygdeforordning (forordning 1408/71). Søknadsbehandling og utbetaling av støtte påregnes å starte opp i august/september 2003. Rikstrygdeverket har anslått at eksport av kontantstøtte vil medføre merutgifter på om lag 6 mill. kroner per år. I tillegg til dette kommer etterbetaling av kontantstøtten med virkning fra 1.8.1998 som anslås til 19 mill. kroner.

Bevilgninger til barnehager skal ses i sammenheng med bevilgninger til kontantstøtte, jf. bruken av stikkordet «kan nyttes under». Ved nysalderingen for 2002 vedtok Stortinget en ekstra bevilgning til barnehagene på 135 mill. kroner. Vedtaket ble gjort så sent på året at det ikke lot seg gjøre å utbetale bevilgningen før i januar 2003. Utbetalingen belaster dermed 2003-bevilgningen under kap. 856 Barnehager, post 60 Driftstilskudd til barnehager. Det er således ikke rom for inndekning over kap. 856, post 60 av merbehovet på kap. 844, post 70.

På bakgrunn av ovennevnte, foreslås det å øke bevilgningen på kap. 844, post 70 med 130 mill. kroner.

Post 21 [uttab]Spesielle driftsutgifter

Prosjekt for statlig overtakelse av barne- og familievernet

I Ot.prp. nr. 9 (2002-2003) ble det foreslått at fylkeskommunenes ansvar for barne- og familievernet skulle overføres til staten. Bakgrunnen for reformen er behovet for å samordne tilbudet til klientene og behovet for å øke kvaliteten i tjenestetilbudet.

Odelstinget fattet sitt vedtak 11. februar 2003 og Barne- og familiedepartementet etablerte da en prosjektgruppe som fikk i oppdrag å utrede tiltak og kostnader knyttet til forberedelser og gjennomføring av reformen. Da man ville avvente Stortingets vedtak ble prosjektkostnadene knyttet til overtakelsen ikke lagt inn i statsbudsjettet for 2003. Kostnadene ved prosjektet vil i 2003 delvis dekkes over Barne- og familiedepartementets eksisterende budsjettramme, samt gjennom en tilleggsbevilgning på 25 mill. kroner.

På bakgrunn av ovennevnte, foreslås det å øke bevilgningen på kap. 854, post 21 med 25 mill. kroner.

Post 60 [uttab]Driftstilskudd til barnehager og post 61 Stimuleringstilskudd

Regjeringen la 11. april i år fram en egen stortingsmelding om barnehagepolitikken (St.meld. nr. 24 (2002-2003) Barnehagetilbud til alle - økonomi, mangfold og valgfrihet), og en odelstingsproposisjon om endringer i barnehageloven (Ot.prp. nr. 76 (2002-2003)). Meldingen og proposisjonen hadde to formål: Legge fram Regjeringens mål for barnehagesektoren og forslag til framtidig finansiering og styring, samt følge opp Stortingets vedtak i forbindelse med statsbudsjettet for 2003, jf. Innst. S. nr. 2 (2002-2003):

«Stortinget ber om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak om barnehagepolitikken, basert på barnehageavtalen, og merknader fra komiteens flertall under kap. 856 i Innst. S. nr. 2 (2002-2003) innen medio mars 2003, slik at saken kan behandles av Stortinget».

Regjeringens overordnede mål for barnehagesektoren er:

• Barnehageplass til alle som ønsker det

• Økonomisk likebehandling av private og offentlige barnehager

• Lavere foreldrebetaling

• Mangfold og kvalitet i tilbudet

Barnehageplass til alle er Regjeringens mål nummer én. Full behovsdekning er en forutsetning for å sikre foreldrene valgfrihet m.h.t. omsorgsform. Gode barnehager med høy kvalitet er en viktig del av Regjeringens oppvekstpolitikk. Regjeringen ønsker at de samlede midler i sektoren brukes på en måte som sikrer full utbygging, god kvalitet og mangfold.

Det er Regjeringens syn at den beste løsningen for barnehagesektoren er å samle ansvaret for barnehagene hos kommunene som barnehagemyndighet. Barnehager er en tjeneste som hører til i nærmiljøet, og dette tilsier at ansvar og styring legges nærmest mulig brukerne. Regjeringen foreslår derfor en stegvis innføring av rammefinansiering for hele barnehagesektoren. Kommunal forvaltning av tjenestetilbud overfor barnefamilier gir gode vilkår for brukerne til å øve innflytelse. Rammefinansiering bidrar også til effektiv bruk av offentlige ressurser og at brukerne får et best mulig tilbud innen gitte økonomiske rammer. Rammefinansiering styrker det lokale selvstyret. Et sterkt lokaldemokrati vil bidra til at kommunene gjør riktige prioriteringer, i tråd med innbyggernes ønsker og behov.

Regjeringen fraråder å innføre en maksimalpris for foreldrebetalingen. Regjeringen ser en slik regulering som et hinder for å nå målet om full utbygging, og en trussel mot det mangfoldet og den kvaliteten som er ønskelig i sektoren. Det vises til drøftingen i stortingsmeldingen. Regjeringen vil sikre redusert foreldrebetaling gjennom økt offentlig finansiering, aktiv dialog med kommunene og gjennom en plikt til å likebehandle private og offentlige barnehager. Ved å legge ansvaret for barnehagene til det kommunalt folkevalgte nivået, økes muligheten for brukernes innflytelse også når det gjelder foreldrebetalingen.

Hovedpunktene i Regjeringens forslag til nye virkemidler kan oppsummeres slik:

• Innlemming av det øremerkede statstilskuddet til eksisterende barnehageplasser fra 1.1.2004.

• I en overgangsfase fram mot full behovsdekning gis det øremerket, statlig driftstilskudd til nye barnehageplasser.

• Det innføres et investeringstilskudd fra 1. august 2003 for å sørge for økt utbygging. Dette tilskuddet skal erstatte dagens ordning med stimuleringstilskudd. Barnehager som har fått utbetalt stimuleringstilskudd for nye plasser i perioden 1.1.2003-31.7.2003, vil få etterbetalt differansen mellom nytt og gammelt tilskudd.

• Det lovfestes en plikt for kommunene til å sørge for full behovsdekning.

• Det lovfestes plikt for kommunene til økonomisk likebehandling av private og offentlige barnehager. Det kan gis forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling.

• Det lovfestes en plikt for kommunene til å legge til rette for en samordnet opptaksprosess.

• Forenklinger i barnehageregelverket utredes med sikte på å gjøre det enklere å etablere og å drive barnehager.

Det vises for øvrig til nærmere omtale av Regjeringens forslag i stortingsmeldingen, odelstingsproposisjonen og i Kommuneproposisjonen for 2004.

Post 60 [uttab]Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844, post 70

Vedtatt budsjett for 2003 er 7 578 mill. kroner. I tillegg er det bevilget 508,3 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets kap. 571, post 68 til de 20 kommunene som deltar i forsøket med rammefinansiering av øremerkede tilskudd.

Anslagsendringer og endringer knyttet til stortingsvedtak

Foreløpige anslag over barnehageutbyggingen i 2002, viser en netto økning i antall barn med barnehageplass på om lag 5 600 barn, hvorav 2 400 barn under tre år og 3 200 barn over tre år. Dette gir en etablering av nye barnehageplasser i 2002 som er 4 400 færre en det måltallene for 2002 skulle tilsi. Isolert sett innebærer dette et mindrebehov på barnehagekapitlet på om lag 210 mill. kroner. Den foreløpige statistikken for 2002 viser imidlertid en dreining mot en større andel heltidsplasser. Barne- og familiedepartementet har anslått merbehovet av effekten av strukturendringen til om lag 80 mill. kroner. Isolert sett utgjør disse endringene et mindrebehov på barnehagekapitlet på om lag 130 mill. kroner. I tillegg kommer Stortingets ekstrabevilgning på 135 mill. kroner, som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av nysalderingen for 2002. Ettersom det ikke var praktisk mulig å utbetale disse midlene i 2002, belastes disse regnskapet for 2003. Samlet innebærer dette at forventet forbruk i 2003 er i samsvar med bevilgningen på barnehagekapitlet i 2003. Det foreslås på denne bakgrunn at det ikke foretas justeringer i bevilgningen på barnehagekapitlet, ut over de omdisponeringer som er foreslått i forbindelse med etablering av nytt investeringstilskudd, jf. nærmere omtale av dette nedenfor.

Satsene ble prisjustert med 3,75 prosent fra 1. januar 2003. I budsjettforslaget for 2003 foreslo Regjeringen å legge inn 750 mill. kroner til økt statstilskudd fra 1. august 2003. Denne økningen ville legge til rette for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på 2 500 kroner per måned for en heltidsplass i alle barnehager, proporsjonal reduksjon i betalingen for alle barn med deltidsplass samt en styrking av dagens moderasjonsordninger. Dette forutsetter at kommunene opprettholder sin egenfinansiering av sektoren på samme nivå som i dag.

I budsjettforliket med Fremskrittspartiet, ble posten økt med ytterligere 280 mill. kroner slik at den totale økningen av driftstilskuddet ble på 1 030 mill. kroner.

I forbindelse med oppfølging av barnehageavtalen, ble det høsten 2002 og våren 2003 gjennomført en rekke utredninger. Blant annet gjorde ECON Senter for økonomisk analyse en bred kartlegging av foreldrebetalingen i alle barnehagene. På bakgrunn av denne har Barne- og familiedepartementet gjort nye beregninger av kostnadene for å legge til rette for en gjennomsnittpris som nevnt ovenfor. Beregningen viser at behovet stemmer godt overens med de beregninger som lå til grunn for Regjeringens budsjettforslag for 2003.

Dagens foreldrebetaling er gjennomgående høyere i private enn i kommunale barnehager. For å legge til rette for en gjennomsnittspris på 2 500 kroner fra høsten 2003, er det derfor behov for en større økning i statstilskuddet til de private barnehagene enn til de offentlige. I Regjeringens budsjettforslag for 2003 ble det antydet en økning i statstilskuddet på 20 prosent for offentlige barnehager og 30 prosent for private (jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003)). På bakgrunn av nye utredninger, er nødvendig økning beregnet til 19,1 prosent for offentlige barnehager og 33,7 prosent for de private. I kronebeløp utgjør økningen 338 mill. kroner for de kommunale barnehagene og 412 mill. kroner for de private. Med en slik skjevdelt økning legges det til rette for at både offentlige og private barnehager kan tilby en gjennomsnittpris på 2 500 kroner, proporsjonal reduksjon i satsene for barn med deltidsplass, samt en styrking av dagens moderasjonsordninger. Dagens tilskudd til barn med funksjonshemming, som utgjør 10 prosent av driftstilskuddet, videreføres som i dag.

Gjennomsnittsprisen er beregnet på landsnivå. Det betyr at alle kan forvente en vesentlig reduksjon i foreldrebetalingen. Hva foreldrebetalingen vil bli i den enkelte barnehage fra høsten avhenger av utgangspunktet, dvs. dagens nivå. Beregningen av gjennomsnittspris forutsetter også at kommunene bruker like mye av sine egne frie midler i sektoren som de gjør i dag. Regjeringen forutsetter at det økte statstilskuddet utelukkende skal bidra til redusert foreldrebetaling. De kommunale driftstilskuddene må derfor minst opprettholdes på dagens nivå. Regjeringen har et overordnet mål om desentralisering og styrking av lokaldemokratiet. Gjennom de endringene som foreslås på barnehageområdet viser Regjeringen at den har tillit til at kommunene tar det helhetlige ansvaret for sektoren.

For mer informasjon om departementets beregninger, vises det til kapittel 5 i St.meld. nr. 24 (2002-2003) Barnehagetilbud til alle - økonomi, mangfold og valgfrihet.

På bakgrunn av ovennevnte foreslår Regjeringen satser for det statlige driftstilskuddet til ordinære barnehager og familiebarnehager som fremgår av tabell 3.7 og 3.8, gjeldende fra 1. august 2003.

Som vist ovenfor er behovet for bevilgningsøkning for å nå Regjeringens mål for reduksjon i foreldrebetaling i samsvar med Regjeringens tidligere anslag om en samlet økning i det statlige driftstilskuddet på 750 mill. kroner fra 1. august 2003. I tråd med Regjeringens prioritering av målet om full behovsdekning, foreslår Regjeringen at resten av den samlede økningen på 1 030 mill kroner på kap. 856 post 60, blir brukt til tiltak direkte rettet mot økt utbygging.

På bakgrunn av ovennevnte, foreslås det at post 60 nedjusteres med 280 mill. kroner. Nedjusteringen må ses i sammenheng med forslaget om en tilsvarende økning på post 61.

Post 61 [uttab]Investeringstilskudd, overslagsbevilgning

Vedtatt budsjett for 2003 er 193 mill. kroner. Stimuleringstilskuddet er et engangstilskudd til nye barnehageplasser som tas i bruk i 2003. Tilskuddsenheten er antall barn, og tilskuddet gis etter satser som fremgår av tabell 3.9.

Dersom et slikt tilskudd skal ha tilstrekkelig effekt for å fremme utbygging av barnehageplasser i henhold til måltallet i sektoren, må tilskuddet være av en viss størrelse. Regjeringen mener at dagens tilskudd ikke er tilstrekkelig til å sikre den utbyggingstakten som er nødvendig for å nå målet om full behovsdekning i løpet av 2005. Flere av de utredningene som er gjennomført i forbindelse med oppfølging av barnehageavtalen har pekt på at dagens stimuleringstilskudd er for lavt. I dag mottar de som etablerer nye barnehager eller bygger ut eksisterende barnehager et statlig stimuleringstilskudd på 20 740 kroner for barn under tre år og 16 590 kroner for barn over tre år, jf. tabellen ovenfor. Deltidsplasser får halvparten av disse tilskuddssatsene.

Gjennomsnittlig kapitalkostnader (kostnader knyttet til husleie, avskrivnings- og rentekostnader) per heldags barnehageplass per år i en ordinær barnehage er anslått til 5 100 kroner jf. St.meld. nr. 24 (2002-2003). Disse kostnadene blir i dag finansiert gjennom det ordinære statlige driftstilskuddet, foreldrebetaling og evt. kommunal finansiering. I 2002 godkjente Husbanken lånetilsagn til bygging av nye barnehager med gjennomsnittlige kostnader på om lag 110 000 kroner per plass (Husbanken godkjenner nybygg til barnehager med kostnader opp til 133 000 kroner per plass). Med dagens rente- og avdragsvilkår i Husbanken, som er fast rente på 5,5 prosent fra 1.5.2003 og nedbetaling over 25 år, vil utgiftene til betjening av et lån på 110 000 kroner utgjøre om lag 8 300 kroner per år. Dette innebærer at en ny barnehageplass, som er lånefinansiert gjennom Husbanken, vil få en merkostnad på om lag 3 200 kroner per år per heldags barnehageplass i forhold til gjennomsnittlig kapitalkostnader i barnehagesektoren. Dagens stimuleringstilskudd for en heldagsplass for barn under 3 år på 20 740 kroner dekker om lag 50 prosent av merkostnadene en ny etablert barnehageplass har i forhold til de gjennomsnittlige kapitalkostnadene som er i sektoren (redusert lån på 20 740 kroner utgjør reduserte lånekostnader på om lag 1 600 kroner per år). Dagens stimuleringstilskudd er derfor ikke tilstrekkelig for fullt ut å kompensere for de merkostnader en får ved å etablere en ny barnehageplass.

Regjeringen foreslår at det allerede fra 1. august 2003 innføres et nytt statlig investeringstilskudd, jf. tabellen nedenfor. Med utgangspunkt i Husbankens veiledende normer for finansiering av nye barnehageplasser vil det nye investeringstilskuddet dekke gjennomsnittlige merkostnader en har ved å opprette en ny barnehageplass. Regjeringen foreslår videre at de som har fått utbetalt stimuleringstilskudd etter gjeldende satser for perioden 1.1.-31.7.2003 vil få økningen etterbetalt.

Regjeringen ser det mest hensiktsmessig at et nytt investeringstilskudd tar utgangspunkt i dagens ordning. Med et så høyt tilskudd som det legges opp til, må det imidlertid sikres at barnehager ikke overfinansieres i forhold til faktiske etableringskostnader. Selv med dagens satser kan dette i enkelte tilfeller innebære et problem. Den største endringen i forhold til dagens ordning blir derfor en egen skjønnsregel som gir fylkesmennene, som administrerer ordningen, mulighet til å avkorte tilskuddsbeløpet i tilfeller der det vil være urimelig å anvende de faste satsene for tilskuddet. Barnehager som for eksempel har en driftsform som tilsier begrensede etableringskostnader, vil dermed måtte dokumentere sine faktiske kostnader og få tilskuddet utmålt på grunnlag av disse. Nærmere regler vil bli gitt i eget rundskriv. Regjeringen ser grunn til å presisere at et stimuleringstilskudd er en engangsutbetaling som skal kompensere for deler av kostnadene ved å etablere et barnehagetilbud. Tilskuddet er m.a.o. ikke et driftstilskudd.

Tabell 3.10 viser Regjeringens forslag til satser for nytt investeringstilskudd i 2003. De nye satsene vil også gjelde for de barnehagene som har fått utbetalt stimuleringstilskudd etter gamle satser for nye plasser som er tatt i bruk i perioden 1.1.-31.7.2003. Disse vil få økningen etterbetalt.

Basert på ovennevnte, fremmes det forslag om å øke kap. 856, post 61 med 280 mill.kroner. Dette må ses i sammenheng med tilsvarende reduksjon av kap. 856, post 60. Det fremmes også forslag om å endre betegnelsen på post 61 fra Stimuleringstilskudd til Investeringstilskudd.

Post 04 [uttab](Ny) Refusjon av ODA-godkjente utgifter

I henhold til regelverket for OECD/DAC kan visse innenlandske utgifter til flyktninger og asylsøkere rapporteres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Dette gjelder utgifter til livsopphold (mat, boutgifter og utdanning) de første 12 månedene av oppholdet i mottakerlandet for flyktninger som kommer fra ODA-godkjente land. Deler av flyktningeutgifter knyttet til Kommunal- og regionaldepartementets og Utdannings- og forskningsdepartementets områder dekkes i tråd med dette over bistandsrammen. Rent budsjetteknisk føres slike utgifter på Utenriksdepartementets budsjett over kap. 167, post 21, samtidig som midlene inntekts- og utgiftsføres på budsjettene til Kommunal- og regionaldepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. På bakgrunn av ovennevnte, foreslår Barne- og familiedepartementet at tilskuddet til enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere fra ODA-godkjente land, som har vært i Norge i mindre enn ett år, dekkes over bistandsrammen og rapporteres som ODA til OECD/ DAC.

Det fremmes forslag om at 20 mill. kroner av utgiftene på kap. 854, post 64 innrapporteres som ODA-godkjente utgifter, samt at tilsvarende beløp inntektsføres over Barne- og familiedepartementets budsjett.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 900, post 01 med 1 mill. kroner, fra 149,025 til 148,025 mill. kroner.

Opprettelse av merinntektsfullmakt

Det foreslås opprettet en fullmakt til å overskride kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 01 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet, post 02 Ymse inntekter. Begrunnelsen for forslaget er at departementet trenger beredskap for å dekke økte administrative utgifter ved eventuell overtakelse av selskaper fra andre departementer og et økende antall klagebehandlinger til Klagenemnda for offentlige anskaffelser, jf. forslag til vedtak og omtale under kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet, post 02 Ymse inntekter.

Post 21 [uttab]Spesielle driftsutgifter, kan overføres

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 900, post 21 med 1,5 mill. kroner, fra 25,5 til 24,0 mill. kroner.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

Brønnøysundregistrene har i 2003 fullmakt fra Stortinget til å overskride bevilgningen under kap. 904 Brønnøysundregistrene, post 01 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 3904 Brønnøysundregistrene, post 01 Gebyrinntekter, og post 02 Oppdragsinntekter og andre inntekter.

Nærings- og handelsdepartementet har i ettertid sett at inntektene under kap. 3904, post 01 ikke er av en slik karakter at de tilfredsstiller kravene til å overskride utgiftsbevilgningen mot merinntekt. Det forutsettes bl.a. at virksomheten selv bør kunne påvirke inntektene ved økt ressursinnsats. Inntektene under kap. 3904, post 01 er i stor grad tilknyttet tinglysingsgebyrer i Løsøreregistret og registreringsgebyrer i Foretaksregisteret. I tillegg er Brønnøysundregistrene pålagt oppgaver som ikke genererer inntekter.

På denne bakgrunn foreslås det at fullmakten til å overskride bevilgningen under kap. 904, post 01 innskrenkes til kun å gjelde mot tilsvarende merinntekt under kap. 3904, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 30 [uttab]Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

Nærings- og handelsdepartementet forslår en tilleggsbevilgning på 2,5 mill. kroner for å kunne fortsette tiltakene med å forbedre avrenningssituasjonen fra gruvene i Sulitjelma. Tiltakene er en oppfølging av pålegg fra Statens forurensningstilsyn (SFT).

Statens forurensningstilsyn ga i 1990 pålegg om at kobberinnholdet i vannet ikke skulle overstige 10 milligram pr. liter. Det ble iverksatt tiltak med en betydelig forbedring av avrenningen, hvilket bidro til gjenoppretting av fiske- og plantelivet i Langvann. Målinger for de senere årene har vist at kopperinnholdet i vannet igjen har oversteget SFTs grenseverdi. SFT har derfor krevd nye tiltak for å unngå en reversering av den positive miljøutviklingen i Langvann. Bergvesenet har lagt frem forslag til en tiltakspakke som SFT har gitt sin tilslutning til. Uten tilleggsbevilgning vil Bergvesenet bli nødt til å avbryte tiltakene, og tiden med forhøyet utslipp av metaller til Sulitjelmavassdraget vil bli forlenget.

Tilleggsbevilgningen skal brukes til å fortsette arbeidet med riving av gamle betongpropper og støping av nye propper for å lede vannet til særskilte dype gruveganger og dermed oppnå en renseeffekt.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 906, post 30 med 2,5 mill. kroner, fra 4,4 til 6,9 mill. kroner.

Post 50 [uttab]Tilskudd

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningene til Norges forskningsråd med 53,5 mill. kroner. Det forutsettes en nærmere dialog med Norges forskningsråd om omdisponering av midler i forhold til føringer gitt i St.prp. nr. 1 for 2002-2003.

På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 920, post 50 med 53,5 mill. kroner, fra 844,535 til 791,035 mill.kroner.

Post 70 [uttab]Tilskudd, kan overføres

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 924, post 70 med 1 mill. kroner, fra 25,5 til 24,5 mill. kroner.

Post 71 [uttab]EUs rammeprogram for forskning og teknologi, kan overføres

Det er bevilget 310 mill. kroner til dekning av norsk kontingent til disse programmene i 2003. Som det går fram av omtalen i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon for 2003, er det innført et revidert budsjetteringssystem for kontingent til disse programmene fra og med 2003 for å få bedre samsvar mellom de årlige bevilgningene over kap. 924, post 71 og innbetalingen av kontingent. Det ble lagt til grunn at kontingenten ville bli ca. 500 mill. kroner og at 190 mill. kroner av dette kunne dekkes av akkumulerte overførte midler fra tidligere års bevilgninger.

Utbetalingene til EUs rammeprogram i 2003 vil bli lavere enn tidligere anslått. Det anslås at utbetalingene vil bli om lag 40 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2003. Dette innebærer forskyvning av noe av kontingent-innbetalingene til programmene til seinere år.

I lys av dette foreslås bevilgningen til EUs rammeprogram for forskning og teknologi under kap. 924, post 71 redusert med 40 mill. kroner, fra 310 mill. kroner til 270 mill. kroner.

Post 21 [uttab]Spesielle driftsutgifter, kan overføres

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 950, post 21 med 1,5 mill. kroner, fra 12,5 til 11,0 mill. kroner.

Post 70 [uttab]Tilskudd til avskriving av garantiansvar

I brev av 19.04.01 ga Nærings- og handelsdepartementet, på vegne av staten og i medhold av Stortingets vedtak av 05.04.01, en garantierklæring til Den norske Bank (DnB) pålydende 30 mill. kroner som sikkerhet for driftskreditt gitt til Moxy Trucks AS, jf. St.prp. nr. 46 Moxy Trucks AS - egenkapitaltilførsel, og Innst. S. nr. 192 for 2000-2001.

I proposisjonen framgår det blant annet:

«De største kreditorene til Moxy Trucks i dag er SND og DnB. SNDs låneengasjement beløp seg til ca. 62 mill. kroner ved utgangen av 2000. Hos DnB har Moxy Trucks en fast driftskreditt på 60 mill. kroner, sikret med pant i kundefordringer og varelager. Videre har DnB ydet Moxy Trucks en tilleggskreditt på 30 mill. kroner, som er sikret med tidsbegrenset garanti fra det tidligere morselskapet A/S Olivin.»

Garantien utløp 31.12.01. Det framgår av erklæringen at det er en forutsetning at kassakreditten sikres med pant i selskapets varelager og fordringer.

Nærings- og handelsdepartementet har ved brev av 11.04.02 til DnB forlenget garantien i medhold av Stortingets vedtak av 28.02.02, jf. St.prp. nr. 37 Moxy Trucks AS - forlengelse av statlig garanti og Innst. S. nr. 90 for 2001-2002. Garantien utløp 31.12.02.

Av DnBs brev av 24.12.02 til NHD framgår at den del av driftskreditten som omfattes av statsgarantien, er konvertert til et separat lån pålydende 30 mill. kroner. I brevet gjør DnB ansvar under garantien gjeldende overfor staten med et beløp på 30 mill. kroner med tillegg av renter.

Ved kjennelse av Romsdal tingsrett den 11.02.03 ble det etter begjæring av debitor åpnet konkurs i Moxy Trucks AS. På grunnlag av et tilbud av 02.03.03 ble det den 05.03.03 inngått avtale mellom The Thomson-Group og konkursboet til Moxy Trucks AS om salg av konkursboets eiendeler. Panthaverne, DnB, SND og Sparebanken Møre samtykket til salget. Nærings- og handelsdepartementet hadde som garantist ingen merknader til salget.

På grunnlag av ovenstående er boets faste eiendom med driftstilbehør, varelager, fordringer og aksjer solgt for til sammen 100,1 mill. kroner. Boets eiendeler er realisert med en dekning til pantekreditorene på 100 mill. kroner. Dette innebærer at DnB får dekket 48,5 mill. kroner.

I følge en foreløpig innberetning til Romsdal tingrett fra bostyrer av 17.3.2003 framgår det at DnB antas å ha et pantesikret krav i boet på 83 mill. kroner. Videre framgår det av DnBs krav at de dårligste prioriterte 30 mill. kroner i tillegg er sikret ved en garanti fra Nærings- og handelsdepartementet.

Statens garanti er begrenset til 30 mill. kroner. Hvor stort beløp garantien blir effektiv for, vil være avhengig av ytterligere dokumentasjon fra DnB. Kravet vil bli vurdert av Regjeringsadvokaten. Nærings- og handelsdepartementet har meldt fordringen på 30 mill. kroner i konkursboet. Det framgår av den foreløpige innberetningen fra bostyrer at det antas ikke å bli midler i boet til dekning av dividende til prioriterte krav av andre klasse eller uprioriterte krav.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om å bevilge 30 mill. kroner under nytt kap. 959 Moxy Trucks AS, post 70 Tilskudd til avskriving av garantiansvar. Det faktiske beløp som kommer til utbetalig vil først bli klart når bobehandlingen er avsluttet.

Post 56 [uttab]Tapsfond, distriktsrettet ordning

Post 96 [uttab]Lån til distriktsrettet ordning

I henhold til Stortinget anmodningsvedtak nr. 431 av 18.06.02 ble det på inneværende års statsbudsjett bevilget 75 mill. kroner i tapsfond og 500 mill. kroner i lånemidler til en distriktsrettet ordning under SND, jf. St.prp. nr. 1 og Innst. S. nr. 8 for 2002-2003. Dette er en låneordning med formål å delfinansiere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter i distriktene. I St.prp. nr. 1 for 2002-2003 signaliserte regjeringen at den i oppfølgingen av anmodningsvedtaket ville vurdere å supplere låneordningen med en såkornordning, eventuelt med andre ordninger som kan sikre kapital til bedrifter i en tidlig fase. Ut fra dagens situasjon i norsk økonomi og for å øke tilgangen på risikovillig kapital til såkornbedrifter i distriktene, både etablerte og nystartede, foreslår regjeringen å supplere låneordningen med en såkornordning. Innenfor denne vil det bli etablert fire regionale såkornfond. Fondene organiseres etter dagens modell for såkornkapital-ordningen med statlige ansvarlige lån til fondene og private eiere. Det foreslås bevilget 100 mill. kroner til tapsfond (post 56) og 400 mill. kroner i lån (post 96).

Post 72 [uttab]Tilskudd til dekning av tap på risikolån

For 2003 er det bevilget 5 mill. kroner under kap. 2420, post 72 til å dekke underskudd på SNDs risikolåneordning i 2002. Det vises til nærmere omtale under posten i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon for 2003. Regnskapet viser at det faktiske underskuddet for 2002 ble på kr 2 558 274,16. På dette grunnlag foreslås bevilgningen redusert med 2,4 mill. kroner, fra 5,0 til 2,6 mill. kroner på statsbudsjettet for 2003.

Post 02 [uttab]Ymse inntekter

Under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 01 Driftsutgifter, er det redegjort for forslag om å opprette en merinntektsfullmakt for Nærings- og handelsdepartementet, jf. forslag til vedtak. I den anledning foreslås det visse endringer i postinndelingen under kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet. Inntektene fra salg av tungtvann til Institutt for energiteknikk (IFE) foreslås skilt ut fra post 02 Ymse inntekter, og i stedet budsjettert under ny post 03 Salgsinntekter.

For 2003 er det bevilget 1,5 mill. kroner under post 02 Ymse inntekter, hvorav 1,45 mill. kroner er knyttet til salg av tungtvann. Nærings- og handelsdepartementet foreslår at bevilgningen under post 02 Ymse inntekter, reduseres med 1,45 mill. kroner. Samtidig foreslås tilsvarende beløp bevilget under ny post 03 Salgsinntekter, jf. nedenfor. Post 02 vil etter det omfatte bl.a. bidrag for eventuelle overtakelser av eierandeler i selskaper fra andre departementer og gebyrinntekter knyttet til Klagenemda for offentlige anskaffelser.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om å redusere bevilgningen under kap. 3900, post 02 med kr 1 450 000, fra kr 1 500 000 til kr 50 000 på statsbudsjettet for 2003.

Post 03 [uttab](Ny) Salgsinntekter

Det vises til omtale under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 01 Driftsutgifter og kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet, post 02 Ymse inntekter.

På denne bakgrunn fremmes forslag om å bevilge 1,45 mill. kroner under ny post 03 Salgsinntekter på statsbudsjettet for 2003.

Post 02 [uttab]Oppdragsinntekter og andre inntekter

Det vises til nærmere omtale under kap. 904.

Post 70 [uttab]Tilbakeføring av tilskudd

Det gjenstår 8,5 mill. kroner av bevilgning for 2001 til den nå avviklede tilskuddsordningen for FoU-prosjekter i næringslivets regi. Det foreslås derfor å tilbakeføre restbeløpet til statskassa. På denne bakgrunn fremmes det forslag om å bevilge 8,5 mill. kroner under nytt kap. 3928, post 70.

Post 52 [uttab]Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

Bevilgninger til Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SNDs) innovasjonsordning overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet konto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til kontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420, post 55 i statsregnskapet. Opplegget er basert på at den del av bevilgningen for ett år som ikke er bundet opp i tilsagn ved utgangen av året, skal tilbakeføres til statskassa påfølgende år når endelig tilsagnsoversikt foreligger. Likeledes skal de tilsagn om lån, garantier og tilskudd som ikke er utbetalt innen utgangen av det tredje året etter at tilsagnet er gitt, annulleres og midlene tilbakeføres til statskassa.

Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill. kroner i 2003. Den faktiske tilbakeføringen ble i overkant av 19,6 mill. kroner, dvs. 14,6 mill. kroner høyere enn budsjettert. Inntektsbevilgningen foreslås dermed økt med 14,6 mill. kroner, fra 5,0 til 19,6 mill. kroner.

Post 50 [uttab]Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

Det er budsjettert med en tilbakeføring av tilskudd til risikoavsetningsfond på 5 mill. kroner i 2003. Tilsagnsoversikt pr. 31.12.2002 viser at det kan trekkes inn til sammen 94,7 mill. kroner knyttet til den del av bevilgningen til risikoavsetningsfond under SUS/Baltikum-ordningen for 2002 som ikke var bundet opp i garantitilsagn ved utgangen av året, og midler fra tidligere årganger knyttet til garantitilsagn som var blitt annullert. På dette grunnlag foreslås bevilgningen for 2003 økt med 89,7 mill. kroner, fra 5,0 til 94,7 mill. kroner.

Post 72 [uttab]Garantiprovisjon, Statkraft SF

Ved behandling av St.prp. nr. 63 for 2001-2002 Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2002, ble det vedtatt å innføre en garantipremie for statsforetakenes langsiktige låneopptak. Som en foreløpig ordning ble det gitt et påslag på 0,6 pst. på eksisterende låneportefølje og på nye lån med løpetid inntil 7 år. På nye lån med løpetid over 7 år ble det innført en garantipremie på 1 pst.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 for 2002-2003 ble det vedtatt at systemet skulle videreføres inntil videre. Ut fra eksisterende låneportefølje og forventet lånevekst i 2002 og 2003 ble provenyinntektene for 2003 anslått til 220 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at systemet for beregning av garantipremie endres. Det foreslås at garantipremie beregnes for hvert enkelt låneopptak foretatt til og med 31.12.02, slik at premien tilsvarer den fordelen selskapet har av at gjelden er underlagt statsgaranti i henhold til lov av 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak (statsforetaksloven). Dette medfører at premien beregnes markedsmessig ut fra hva de enkelte lånene ville ha kostet selskapet dersom gjelden ikke var underlagt statsgaranti på de tidspunkt lånene ble tatt opp.

Forslaget er en følge av endringene i statsforetaksloven som trådte i kraft 01.01.03. I endringslovens overgangsregler er det vedtatt at staten opprettholder sitt garantiansvar for låneforpliktelser pådratt fram til utgangen av 2002, og at statsforetakene skal betale en årlig provisjon for de fordeler de statsgaranterte lånene gir. Fordelen som ble oppnådd for hvert enkelt lån er beregnet av uavhengige rådgivere og viser store individuelle forskjeller alt etter tidspunktet for låneopptak. For å kompensere for en viss usikkerhet i beregningen foreslår Regjeringen å sette satsen for det enkelte lån 10 prosent høyere enn beregningsresultatet. Det øker den gjennomsnittlige satsen fra 0,62 pst. til 0,68 pst. Økningen i forhold til tidligere beregnede satser er knyttet til de store låneopptakene Statkraft SF gjennomførte høsten 2002, og hvor det ble oppnådd store fordeler av statsgarantien. Dette kompenseres gjennom endringene som her foreslås, og hvor garantipremien settes for det enkelte lån.

På denne bakgrunn fremmes forslag om å øke bevilgningen under kap. 5609, post 72 med 55 mill. kroner, fra 220 til 275 mill. kroner på statsbudsjettet for 2003.

Post 81 [uttab]Renter, Statkraft SF

Rentefastsettelsen av serielånet fra staten til Statkraft foretas med utgangspunkt i eksisterende statspapirer. Høsten 2002 ble det foretatt en renteendring på serielånet for perioden 2002-06. Dette medførte at renteinntektene fra lånet til Statkraft SF ble redusert med om lag 4,8 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 2003. Det foreslås også å korrigere for en renteberegningsfeil, som medførte at Statkraft SF innbetalte om lag 1,2 mill. kroner for mye i slutten av 2002. Beløpet er tilbakeført til Statkraft SF i 2003.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5609, post 81 med 6 mill. kroner, fra 110 til 104 mill. kroner på statsbudsjettet for 2003.

Post 82 [uttab]Renter, Entra Eiendom AS

I henhold til låneavtalen mellom Entra Eiendom AS og staten kan selskapet velge renteperiode på 1, 3, 6 eller 12 måneder og med etterskuddsvis renteinnbetaling. Entra Eiendom AS innbetalte i begynnelsen av februar 2003 ca. 62 mill. kroner i renter for perioden 1. august 2002 - 3. februar 2003. Fram til lånets innbetaling, 31. mars 2003, påløp det renter på ytterligere om lag 15 mill. kroner som ble innbetalt sammen med lånet. For 2003 er det budsjettert med 30 mill. kroner i renteinnbetalinger fra selskapet.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om å øke bevilgningen under kap. 5609, post 82 med 47 mill. kroner, fra 30 til 77 mill. kroner på statsbudsjettet for 2003.

Post 81 [uttab]Renter, risikolåneordningen

Post 86 [uttab]Renter, lavrisikolåneordningen

Som følge av nye og reduserte renteforutsetninger for 2003 er det grunnlag for å redusere renteinntekter på SNDs innlån i statskassa som finansierer SNDs utlånsvirksomhet. Renter av innlån til risikolåneordningen foreslås redusert med 37 mill. kroner, fra 187 til 150 mill. kroner, mens renter av innlån til lavrisikolåneordningen foreslås redusert med 87 mill. kroner, fra 787 til 700 mill. kroner. De reviderte anslagene er basert på kunnskap om allerede fastsatte renteforfall så langt i 2003 og anslag på rentenivå og forfall for resten av året. Det er nå økt fokus på rentebinding i markedet. Dersom dette får større omfang, vil renteanslaget for post 86 kunne bli enda lavere fordi innlånenes renteforfall skyves over til 2004. Nærings- og handelsdepartementet vil eventuelt komme tilbake til dette i høstens endringsproposisjon.

Post 80 [uttab]Utbytte

I saldert budsjett for 2003 er det ført opp 4 862 mill. kroner i samlet aksjeutbytte fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Etter de opplysninger Nærings- og handelsdepartementet har fått fra de aktuelle selskapene, kan det samlede utbytteanslaget for regnskapsåret 2002, med utbetaling i 2003, økes med 659 mill. kroner til 5 521 mill. kroner.

Økningen skyldes høyere utbytteutbetalinger fra Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, Kongsberg Gruppen ASA og Statkraft SF enn tidligere lagt til grunn. Dette motvirkes i noen grad av redusert utbytte fra Arcus AS. På dette grunnlag foreslås inntekts-bevilgningen under kap. 5656, post 80 økt med 659 mill. kroner, fra 4 862 til 5 521 mill. kroner.

Andre saker

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

Kullvirksomheten i Svea og transporttunnelprosjektet

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK) startet høsten 2001 opp produksjonsdrift i et nytt gruveområde kalt Svea Nord. Forutgående undersøkelser og prøvedrift hadde vist at Svea Nord har ressurser som ville kunne gi grunnlag for drift i 20-30 år. Ved Stortingets behandling 19. desember 2001 av prosjektet, jf. St.prp. nr. 2 og Innst. S. nr. 67 for 2001-2002, ble det lagt til grunn at gruvedriften heretter skal drives ut fra bedriftsøkonomiske forutsetninger og uavhengig av statlig støtte. Videre var det en forutsetning at det skal tas miljøhensyn ved driften.

Transporten av kull fra Svea Nord-gruva og fram til utskipningshavnen ved Svea foregår i dag med lastetrucker. Veien som benyttes, er ca. 12 km lang og går bl.a. over isbre. Sommeren 2002 ga betydelig avsmelting fra breene, noe som skapte problemer for gjennomføring av kulltransporten og som påførte selskapet ekstrakostnader i forbindelse med utbedringer og vedlikehold av veien ned til Svea. Avsmeltingen resulterte også i at vanninntrengningen i gruva ble vesentlig større enn forventet. Vanskelige værforhold vinterstid skaper også tidvis avbrudd i kulltransporten. Dette innebærer at gruveselskapets transportkostnader på land er blitt vesentlig høyere enn forutsatt.

For å redusere transportkostnadene og få et sikkert vannlenseanlegg fra Svea Nord-gruva, har SNSK foreslått at det bygges en tunnel på ca. 6 km fra gruvas laveste punkt fram til Braganzavågen ved Svea-samfunnet. Videre har selskapet foreslått at beltetransportsystemet fra dagens hovedstoll i Svea Nord flyttes, bygges om og benyttes for kulltransport gjennom den nye tunnelen i kombinasjon med et nytt belteanlegg.

De samlede investeringene er anslått til om lag 200 mill. kroner, hvorav 160 mill. kroner gjelder tunnelanlegget og 40 mill. kroner belteanlegget. Store Norske Spitsbergen Grubekompanis (SNSG) bankforbindelse har gitt tilsagn om 160 mill. kroner i lånefinansiering. Selskapet planlegger å skaffe de resterende 40 mill. kroner gjennom salg av driftsuavhengige eiendeler. Det er ikke aktuelt å be eieren om tilførsel av ytterligere risikokapital.

For å sikre lønnsom drift, vil gruveselskapet måtte ha et høyere årlig produksjons- og salgsvolum enn hittil forutsatt. SNSG går nå inn for en produksjon på 2,5 mill. tonn pr. år i perioden 2003-05 og deretter 2,0 mill. tonn pr. år. Dette innebærer at gruvas gjenværende levetid blir ca. 15 år.

Omleggingen av det landbaserte transportsystemet for kull er først og fremst begrunnet i bedriftsøkonomiske og sikkerhetsmessige forhold. Transportkostnadene vil ifølge SNSG bli redusert med ca. 55 mill. kroner pr. år ved en produksjon på 2,5 mill. tonn. Videre vil man få et vesentlig tryggere transportopplegg og et mer pålitelig og effektivt system for drenering av gruvevann. Dessuten vil tiltaket ha positive virkninger for det lokale miljøet ved at støvflukten fra kulltransporten blir betydelig redusert.

Regjeringen ga i januar 2003 sin tilslutning til at SNSG kan gjennomføre investeringen i tunnelanlegg fra Svea Nord til Braganzavågen som omtalt ovenfor. Tilslutningen er basert på at dagens utbyttepolitikk for SNSK og SNSG ikke endres, og at det skal arbeides med sikte på at det private eierskapet i gruveselskapet skal utgjøre inntil 49 pst. Dessuten er det en forutsetning at SNSGs gruvedrift må tilpasses de forutsetninger om miljøvern som Stortinget la til grunn ved behandlingen av Svea Nord prosjektet i desember 2001, jf. St.prp. nr. 2 for 2001-2002.

BaneTele AS

Ved kongelig resolusjon av 20.12.02 overtok NHD forvaltningsansvaret for statens aksjer i selskapet fra Jernbaneverket. I ekstraordinær generalforsamling 09.01.03 ble det utnevnt et nytt styre for selskapet.

BaneTele AS er inne i en krevende fase. Selskapet hadde ett årsunderskudd for 2002 på vel 142 mill. kroner. Bokført egenkapital var således ved inngangen til 2003 på 105 mill. kroner mot 248 mill. kroner for inngangen til 2002. Slik Stortinget ble orientert om ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 var likviditeten i selskapet anstrengt og slik at selskapet ikke var i stand til å betale tilbake et statslån på 209 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 2 for 2002-2003. Stortinget fattet 9.12.02 på denne bakgrunn bl.a. følgende vedtak, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13. Tillegg nr. 4 for 2002-2003:

«Kongen får fullmakt til å gjere om statslånet til ansvarleg lån.»

Det er i løpet av våren gjennomført en omfattende due diligence med støtte av eksterne rådgivere. Samtidig har styret vurdert selskapets regnskap og balanser, og utarbeidet en forretningsplan som grunnlag for videre finansiering og drift. En konvertering av statslånet til et ansvarlig lån har vært en viktig forutsetning for at BaneTele AS skulle oppnå en langsiktig finansiering gjennom bank for å gjennomføre sin forretningsplan. Etter at størrelse og vilkår for bankfinansieringen var avklart, besluttet derfor departementet å gjøre det nevnte statslånet om til et ansvarlig obligasjonslån med 5 ¹/ ₂ års løpetid. Alle låneavtaler ble undertegnet den 11.04.03 og dermed er selskapet fullt ut refinansiert. Det ansvarlige statlige obligasjonslånet er registrert i VPS.

BaneTele AS har hatt en positiv drifts- og forretningsmessig utvikling så langt i 2003. Selskapet inngikk bl.a. en 15-årig forretningsavtale med det offentlig eide Uninett AS i mars i år.

Ved behandlingen av BaneTele AS i budsjettet for 2003 fattet Stortinget 9.12.02 også følgende vedtak:

«BaneTele skal ikkje selgjast no. Dersom det er aktuelt med nye industrielle løysingar, er det ein føresetnad at dette skal leggjast fram for Stortinget som eiga sak.»

Etter Nærings- og handelsdepartementets vurdering ville det være en klar styrke for BaneTele AS å finne alliansepartnere som kan gi selskapet et bredere industrielt fundament. Det bør derfor etter departementets syn søkes å bringe nye eiere inn i selskapet, som kan tilføre industriell kompetanse og nødvendig finansielt grunnlag.

En slik reduksjon i statlig eierandel kan enten skje gjennom et salg, en rettet emisjon eller en fusjon (eller som kombinasjoner av disse). Departementet har påbegynt en slik mulig prosess og Stortinget orienteres om dette nå. En framdriftsplan må legge til grunn at statens eierandel reduseres på en måte som skal ivareta verdiene i selskapet, samtidig som selskapet drives forsvarlig. Eventuelle fusjonsløsninger kan muligens konkluderes raskere enn et salg. I samsvar med Stortingets vedtak 9.12.02 vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med et opplegg dersom det skulle vise seg mulig å komme fram til et konkret transaksjonsforslag som kan styrke selskapet industrielt og finansielt.

Post 21 [uttab]Driftsutgifter

Det har vært en økning i Havforskningsinstituttets oppdragsvirksomhet knyttet til forskningsfartøyene de siste årene uten at bevilgningene har vært økt tilsvarende. Utgiftene knyttet til oppdragsvirksomheten utgiftsføres på kap. 1021 og finansieres i sin helhet av oppdragsinntektene som inntektsføres på kap. 4021.

For å ivareta kravet om realistisk budsjettering fremmes det forslag om at bevilgningen på kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene, post 21 Spesielle driftsutgifter økes med 30 mill. kroner i 2003, mot en tilsvarende økning av kap. 4021 Drift av forskningsfartøyene, post 01 Oppdragsinntekter.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

På grunn av en feilføring på 8 mill. kroner i Fiskeridirektoratets regnskap for 2003, ble overførte midler til 2003 redusert med 7,6 mill. kroner.

Det fremmes derfor forslag om at bevilgningen på kap. 1030 Fiskeridirektoratet, post 01 Driftsutgifter økes med 7,6 mill. kroner på i 2003 for å erstatte manglende overførte midler fra 2002.

Post 70 [uttab](Ny) Tilbakebetaling av innbetalte vederlag

Fiskeridirektoratet har i forbindelse med klagebehandlingen av nye oppdrettskonsesjoner for laks høsten 2002 besluttet å omgjøre tre tilsagn hvor søkerne allerede har betalt inn til sammen 15 mill. kroner i vederlag. Disse vederlagene foreslås nå refundert med renter. Samtidig vil vederlag fra søkere som etter klagebehandlingen har fått tildelt disse konsesjonene bli innbetalt til Fiskeridirektoratet.

Det fremmes derfor forslag om at det i 2003 bevilges 15,4 mill. kroner på kap. 1030 post 70 (Ny) Tilbakebetaling av innbetalte vederlag, samtidig som det bevilges 15 mill. kroner på kap. 4030 Fiskeridirektoratet, post 13 (Ny) Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner.

Post 71 [uttab](Ny) Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning av fiskeflåten, kan overføres

Forslag til avgiftssats

Regjeringen har foreslått å innføre en strukturavgift på flåteleddet til finansiering av et eget fond for kondemnering av fiskefartøy. Forslaget er en del av de strukturtiltakene som planlegges innført i kystflåten.

Hjemmel for innføring av strukturavgift ble lagt frem i Ot.prp. nr. 76 (2001-2002) Om lov om endring i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. (strukturfond for kapasitetstilpassing av fiskeflåten). Proposisjonen ble behandlet av Stortinget i desember 2002. Hjemmelen ble godkjent i Stortinget 12. desember 2002 og bifalt ved kgl.res. 28. mars 2003. Lovhjemmelen trer i kraft 1. juli 2003.

Den årlige avgiftssatsen for strukturavgiften skal vedtas av Stortinget ved den årlige budsjettbehandlingen.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 12 (2002-2003) Om støttetiltak for fiskerinæringa for 2003 vises det til at Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om strukturfond og forslag til avgiftssats i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2003. Næringskomiteen viser til dette i sin innstilling til Ot.prp. nr. 76. (Innst. O. nr. 34 (2002-2003)). Dette varsles også i St.meld. nr. 20 (2002-2003) Strukturtiltak i kystfiskeflåten, som ligger til behandling i Stortinget. I meldingen tilrår Regjeringen at Strukturfondet reserveres for fartøy under 15 meter, og at forslag til avgiftssats og statlig medfinansiering fremmes for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2003.

Det trekkes allerede i dag en del avgifter av fangstverdien før utbetaling til fisker. Ved fastsettingen av nivået på strukturavgiften, må det derfor tas hensyn til at den totale avgiftsbelastningen ikke blir for høy. Samtidig er det også slik at det fremtidige resultatet for det enkelte fartøy må forutsettes å bli forbedret etter hvert som flåten tilpasses ressursgrunnlaget. Strukturavgiften vil dermed ikke bare gi en samfunnsøkonomisk gevinst, men også en direkte driftsøkonomisk gevinst for hvert enkelt fartøy innenfor de gruppene som omfattes av ordningen.

Avgiftssatsen må likevel settes så vidt høyt at fondet blir tilført tilstrekkelige midler, da avgiftens berettigelse ligger i at det skal kunne kjøpes ut et tilstrekkelig antall fartøy til at det får betydning for situasjonen for den gjenværende flåten.

Beregninger viser at en kondemneringsordning for fartøy under 15 meter vil kreve et Strukturfond på rundt 385 mill. kroner over fem år, dersom fondet skal ha reell effekt for kvotegrunnlaget til den gjenværende flåten i de ulike reguleringsgruppene. Det vil gi ca. 77 mill. kroner årlig, som innebærer at en vil kunne ta ut om lag 70 fartøy fra en fartøymasse på rundt 2.500 fartøy. Dette tilsvarer en andel på om lag 3 pst. første året. Over fem år vil det bety rundt 350 fartøy, noe som tilsvarer nærmere 15 pst. av dagens fartøy under 15 meter som fisker innenfor adgangsbegrensede fiskerier.

For å finansiere et fond av denne størrelsen kreves det en avgiftssats på 0,7 pst. av anslått førstehåndsverdi av landet fisk i 2003 på 11 mrd. kroner. Dette er samme sats som Fiskeridepartementets foreslo i høringsnotatet av 7. august 2002.

Det har fra fiskerinæringens organisasjoner blitt fremsatt krav om at fondet skal medfinansieres av staten med 50 pst., og at avgiften flåten skal belastes således bør ligge på 0,35 pst. Dersom staten går inn med 50 pst., vil en avgiftssats på 0,35 pst. for flåten innebære om lag 39 mill. kroner årlig med utgangspunkt i en førstehåndsverdi på 11 mrd. kroner. Ved lavere andel statlig medfinansiering, eller lavere førstehåndsverdi, vil avgiftssatsen måtte settes tilsvarende høyere for å oppnå en innbetaling til fondet på 300-400 mill. kroner.

Når det gjelder statlig medfinansiering, har Regjeringen lagt til grunn at overførte, ubrukte midler fra tidligere strukturordninger for fiskeflåten over kap. 2415 post 72 Tilskudd til kapasitetstilpasning og fornyelse i fiskeflåten på 16,5 mill. kroner skal utbetales til Strukturfondet i 2003. Dette skal imidlertid ikke legge bindinger på fremtidig statlig medfinansiering.

Utfra en helhetsvurdering er Fiskeridepartementet kommet til at avgiftssatsen for andre halvår i 2003 bør settes til 0,35 pst., jf. forslag til romertallsvedtak.

Budsjetteknisk håndtering av strukturavgift og -fond

En avgiftssats på 0,35 pst. for 2. halvår 2003 vil som nevnt gi en innbetaling fra næringen på 19,2 mill. kroner i 2003 basert på forventet førstehåndsverdi på 11 mrd. kroner. Når det tas hensyn til at overførte, frigjorte midler på 16,5 mill. kroner under SND på kap. 2415 post 72 Tilskudd til flåtefornyelse og strukturtiltak, skal utbetales til strukturfondet, vil dette gi en samlet anslått innbetaling til Strukturfondet på 35,7 mill. kroner i 2003.

Det foreslås at Strukturfondet håndteres budsjetteknisk ved at det opprettes en ny utgiftspost på kap. 1040, post 71 (Ny) Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning, som tilføyes stikkordet «kan overføres». Benevnelsen på kap. 1040 foreslås samtidig endret til «Fiskeristøtte og strukturtiltak». Det foreslås samtidig opprettet et nytt tilhørende inntektskapittel, kap. 4040, hvor det opprettes en post 01 (Ny) Strukturavgift for kapasitetstilpasning av fiskeflåten. I 2003 vil de statlige midlene som utbetales fra SND fra tidligere overførte midler bli inntektsført på denne inntektsposten. For å sikre fleksibiliteten mht. bruken av midlene er det behov for en merinntektsfullmakt knyttet til postene.

Konklusjon

Det fremmes forslag om at Stortinget fastsetter avgiftssatsen for strukturavgiften til 0,35 pst. for 2. halvår 2003. Det fremmes videre forslag om at det i 2003 bevilges 35,7 mill. kroner på kap. 1040 Fiskeristøtte og strukturtiltak, post 71 (Ny) Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning, mot en tilsvarende bevilgning på kap. 4040 post 01 (Ny) Strukturavgift for kapasitetstilpasning av fiskeflåten. Det fremmes i tillegg forslag om merinnteksfullmakt knyttet til posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 30 [uttab]Maritim infrastruktur

I 2000 og 2001 benyttet Kystdirektoratet sine fullmakter til å omdisponere midlertidig henholdsvis 12,1 og 1 mill. kroner fra kap. 1062 Kystverket, post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg (daværende kap. 1064 post 60) til post 30 Maritim infrastruktur (daværende kap. 1064 post 30 Fiskerihavneanlegg). Siden det ikke lenger er knyttet stikkordet «kan nyttes under» mellom disse postene, må en reversering av denne omdisponeringen i 2003 gjøres ved å redusere post 30 mot en tilsvarende økning av post 60.

Det fremmes derfor forslag om at kap. 1062 Kystverket, post 30 Maritim infrastruktur reduseres med 13,1 mill. kroner i 2003.

Post 60 [uttab]Tilskudd til fiskerihavneanlegg

Det vises til omtale under post 30 Maritim infrastruktur. Det fremmes forslag om at bevilgningen på kap. 1062 Kystverket, post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg økes med 13,1 mill. kroner i 2003.

Post 01 [uttab]Oppdragsinntekter

Det vises til omtale under kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Det fremmes forslag om at bevilgningen på kap. 4021 post 01 Oppdragsinntekter økes med 30 mill. kroner i 2003.

Post 13 [uttab](Ny) Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner

Det vises til omtale under kap. 1030 Post 70 (Ny) Tilbakebetaling av innbetalte vederlag.

Det fremmes forslag om at det i 2003 bevilges 15 mill. kroner på kap. 4030 Fiskeridirektoratet, post 13 (Ny) Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner.

Post 01 [uttab](Ny) Strukturavgift for kapasitetstilpasning av fiskeflåten.

Det vises til omtale under kap. 1040 Fiskeristøtte og strukturtiltak, post 71 (Ny) Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning av fiskeflåten.

Det fremmes forslag om at det bevilges 35,7 mill. kroner på kap. 4040 (Ny) Fiskeristøtte og strukturtiltak, post 01 (Ny) Strukturavgift for kapasitetstilpasning av fiskeflåten i 2003.

Orienteringssaker til Stortinget

Etablering av trafikksentral for Nord-Norge

I St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav orienteres det om Regjeringens arbeid knyttet til sikkerhet og beredskap langs kysten. Det fremholdes at Kystverket er ansvarlig for sivil maritim trafikkontroll og overvåking. Gjennom denne virksomheten og etatens øvrige virksomhet er Kystverket et nasjonalt kontaktpunkt for informasjon til og fra skipstrafikken og besitter betydelig informasjon om skipstrafikken langs kysten. Den maritime trafikkontrollen ved Kystverkets trafikksentraler har vært konsentrert om farvann i Sør-Norge hvor det er dokumentert en særlig høy risiko. Det er etablert trafikksentraler for Rogaland (Kvitsøy), Oslofjorden (Horten), Grenlandsområdet (Brevik) og Nord-Hordaland (Fedje).

I St.meld. nr. 12 (2001-2002) ble det videre orientert om arbeidet knyttet til trafikkontroll i Nord-Norge. Utviklingen i Nordvest-Russland og i Barentshavet medfører økt skipstrafikk. De klimatiske forholdene og mørketiden er særlige risikomoment. Som varslet i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Fiskeridepartementet har Kystdirektoratet på oppdrag fra Fiskeridepartementet utredet en trafikksentral for Nord-Norge. Det er lagt til grunn at sentralen skal føre kontroll med skip som går i transitt langs kysten, og i de mest risikoutsatte områder i indre farvann. Transportøkonomisk Institutt har vurdert den samfunnsøkonomiske lønnsomhet. Beregningene viser at trafikksentralen har en netto nyttekostnadsbrøk på 1,2. Dette innebærer at trafikksentralen er lønnsom med god margin under de forutsetninger Transportøkonomisk Institutt legger til grunn.

Regjeringen foreslår derfor at det bygges en slik trafikksentral. I forhold til lokalisering av trafikksentralen har det vært lagt til grunn en vurdering av strategisk beliggenhet og distriktspolitiske hensyn. Regjeringen foreslår derfor at sentralen legges til Vardø, som har en strategisk beliggenhet i forhold til Barentshavet. Videre kan man vurdere en samlokalisering av trafikksentralen med Vardø Radio. Også distriktspolitiske hensyn tilsier at sentralen legges til Vardø.

Kostnadsrammen for bygging av en trafikksentral er anslått til å ligge rundt 134 mill. kroner. Detaljprosjekteringen vil beløpe seg til om lag 4 mill. kroner fordelt med 1,5 mill. kroner i 2003 og 2,5 mill. kroner i 2004. Fiskeridepartementet vil for 2003 omdisponere 1,5 mill. kroner til oppstart av detaljprosjekteringen. Det tas sikte på å legge frem en bindende kostnadsramme og startbevilgning for ny trafikksentral for Nord-Norge i forbindelse med statsbudsjettet for 2004, med sikte på byggestart i 2005.

Årlige driftsutgifter er anslått til å ligge rundt 12 mill. kroner. Sentralen vil i stor grad overvåke skip i transitt. Denne gruppen kan ikke gebyrlegges av hensynet til folkerettens prinsipp om uskyldig gjennomfart. Dette innebærer i utgangspunktet at driften må dekkes over statsbudsjettet.

Orientering om status for utredning av slepebåtkapasiteten i nordområdene

I St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav orienteres det om at Regjeringen vil foreta en nærmere vurdering av slepebåtkapasiteten i Nord-Norge. Kystdirektoratet har på oppdrag av Fiskeridepartementet foretatt en gjennomgang av situasjonen, som også har vært sendt på høring våren 2003.

Høringsrapporten foreslår at det leies inn en havgående slepebåt for å dekke østlige deler av Finnmark, videre at det leies et fartøy for å dekke Vest-Finnmark og Nord-Troms inntil Melkøya er ferdig etablert i 2006, at det inngås en avtale med Kystvakten om tilstedeværelse i Vesterålen og Troms, samt at det kjøpes inn nødslepeutstyr. Høringsrunden viste at høringsinstansene i hovedsak sluttet seg til disse vurderinger. Rapporten ble oversendt departementet 29. april 2003.

Fiskeridepartementet vil på denne bakgrunn vurdere rapporten nærmere, og komme tilbake til saken i forbindelse med budsjettforslaget for 2004.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

Som ledd i Regjeringens reviderte budsjettopplegg for 2003 foreslås det at bevilgningen til investeringer i bygninger ifm. etableringen av nytt mattilsyn reduseres med 10,0 mill. kroner. Forslaget gir samlet sett en reduksjon på kap. 1115 post 01 på 11,2 mill. kroner, jf. nærmere omtale av redusert driftsbevilgning.

Post 50 [uttab]Forskningsprogrammer

Som ledd i Regjeringens reviderte budsjettopplegg for 2003 foreslås bevilgningen redusert med 9,0 mill. kroner. Forslaget innebærer at planlagt aktivitet må reduseres eller utsettes.

Post 51 [uttab]Basisbevilgninger til forskningsinstitutt m.m.

Som ledd i Regjeringens reviderte budsjettopplegg for 2003 foreslås bevilgningen redusert med 1,0 mill. kroner.

Post 76 [uttab]Ressurs- og miljøtiltak i skogbruket

Som ledd i Regjeringens reviderte budsjettopplegg for 2003 foreslås bevilgningen redusert med 3,0 mill. kroner. Bevilgningen over denne posten blir i hovedsak brukt til tiltak for å bedre miljøtilpasningene i skogbruket, til tiltak som sikrer frø- og planteforsyningen og til ulike opplærings- og informasjonstiltak. Forslaget vil medføre redusert aktivitet innenfor disse områdene.

Post 72 [uttab]Erstatninger

Bevilgningen på posten skal dekke erstatninger ved ekspropriasjon av rett til reinbeite i Trollheimen. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,3 mill. kroner. Årsaken til dette er at en i februar 2003 har foretatt en utbetaling på 112 670 kroner til en grunneier som påviste feil i arealgrunnlaget for hans erstatning. Sistnevnte utbetaling medfører at hele årets bevilgning allerede er disponert før de årlige utbetalingene foretas. Beregninger viser at de årlige utbetalingene vil beløpe seg til i underkant av 0,3 mill. kroner. Det er derfor behov for en tilleggsbevilgning i 2003 på 0,3 mill. kroner for å dekke forpliktelsene for inneværende år.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

Den pågående omorganiseringen av jordskifterettene innebærer blant annet at 7 jordskifteretter skal legges ned. Dette medfører høyere kostnader enn budsjettert både til dekning av nødvendige overgangsordninger og til ekstra husleie. For å følge opp vedtatte endringer i organiseringen av jordskifterettene foreslår Regjeringen at bevilgningen over kap. 1145 økes med 3,0 mill. kroner.

Post 45 [uttab]Store utstyrskjøp og vedlikehold

Høyesterett avsa 24. oktober 1997 dom i Aursundensaken. Høyesterett kom til at det på et område innenfor forvaltningsgrensene for det samiske reinbeiteområde ikke var etablert reindriftsrett. I forbindelse med reindriftsforhandlingene for avtalen 1998/99 framsatte Norske Reindriftssamers Landsforbund krav om at myndighetene måtte avklare nærmere hvordan de vil følge opp situasjonen som har oppstått i de sørsamiske områdene etter Høyesteretts dom i Aursundensaken. Det ble utrykt en klar vilje fra Regjeringen side til å sikre næringsgrunnlaget for den sørsamiske reindriften, og det ble forutsatt at en slik sikring primært skulle skje gjennom leieavtaler. Videre ble det fastsatt at utgiftene med leieavtaler og/eller ekspropriasjon av beiterett skal dekkes av Staten. Det vises til St.prp. nr. 49 (1997-1998) og St.meld. nr. 18 (1997-1998). Den 6. april 1998 krevde Riast Hylling reinbeitedistrikt med hjemmel i reindriftsloven § 31, ekspropriasjon av beiteretten for rein i de områder som er omfattet av Høyesteretts avgjørelser fra 1897 og 1997, et areal på om lag 121 kvadratkilometer.

Det foreligger nå gode muligheter for at Landbruksdepartementet skal lykkes i å inngå avtaler med grunneierne om leie av beiterett for rein. Dette medfører at man unngår en eventuell ekspropriasjon av beiteretten. Posten foreslås derfor økt med 4,4 mill. kroner for å dekke statens utgifter ved inngåelse av en reinbeiteavtale med grunneierne nord og nordvest for Aursunden i Røros kommune. Utgiftene er i all hovedsak knyttet til oppføring av reingjerder.

Post 71 [uttab]Omstillingstiltak i Indre Finnmark

For Vest-Finnmark reinbeiteområde fastsatte Reindriftsstyret 30. januar 2002 høyeste reintall for sommerbeitedistriktene til 63 700 rein. Høyeste reintall for distriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde ble fastsatt på bakgrunn av føringene Stortinget ga i Innst. S. nr. 216 (1999-2000) der: «Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med reindriftsutøverne å fastsette øvre reintall for hvert distrikt». Næringskomiteen presiserer, jf. Budsjettinnst. S. nr. 8 (2001-2002), at det er svært viktig å få tilpasset antall rein i forhold til beitegrunnlaget. Komiteen uttaler videre at omstillingstiltakene i indre Finnmark må følges opp nøye, og om nødvendig må det stilles flere midler til disposisjon til disse tiltakene.

For å følge opp Stortingets føring om at prosessen skal skje i samarbeid med reindriftsutøverne, er det satt i gang en prosess der man etablerer en dialog med de ulike reinbeitedistriktene omkring ønskelige og aktuelle tiltak for å nå målet om det fastsatte høyeste reintallet. På bakgrunn av disse drøftingene inngås det en driftsavtale mellom Reindriftsforvaltningen og hvert enkelt distrikt/siida, der det skisseres hvordan man skal nå målet om det fastsatte høyeste reintallet. Denne prosessen styres av et prosjektkontor tilknyttet Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark. Både staten og næringen har en gjensidig forpliktelse for å sørge for at de tiltakene man blir enige om gjennomføres. Tilpasningen av reintallet til det fastsatte høyeste reintall skal være gjennomført innen 1. april 2005.

For å få et tilstrekkelig antall reindriftsutøvere med på en frivillig avvikling og en reduksjon av reintallet til det fastsatte, suppleres de eksisterende virkemidlene over reindriftsavtalen ved at det etableres en bonusordning for slakting av rein. Landbruksdepartementet foreslår at deler av de tilgjengelige midlene over posten omdisponeres til dette formålet for å dekke utgiftene i 2003.

For at man skal kunne overholde fristen som er satt for gjennomføringen av tilpassingen av reintallet, er det nødvendig at reduksjonen iverksettes i slaktesesongen 2003/2004. Dette innebærer at avtalene med reindriftsutøverne må inngås i forkant av slaktesesongen 2003/2004. Ved at utgiftene til gjennomføringen av avtalene hovedsakelig kommer til utbetaling i 2004 er det nødvendig med Stortingets samtykke i at Landbruksdepartementet kan inngå bindende avtaler med reindriftsutøverne om en reduksjon av reintallet. Videre er det nødvendig at den enkelte utøver gis tilsagn om utbetaling i samsvar med inngått avtale. På bakgrunn av de nevnte forhold foreslår Landbruksdepartementet at Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet gis fullmakt til å inngå avtaler om reduksjon i reintallet med reindriftsutøverne i Vest-Finnmark innenfor en ramme på 15,0 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 50 [uttab](Ny) Lån til landbruksformål

Det foreslås en bevilgning på 1,6 mill. kroner på kap. 2411 post 50 Tapsfond, lån til landbruksformål. Beløpet gjelder en underdekning hos Statens nærings- og distriktsutviklingsfond mellom spesifiserte tap på lån til landbruksformål fram til 31.12.01 og bevilgning over statsbudsjettet. Lån til landbruksformål har fra og med 2002 samme vilkår som andre næringslån slik at utgiftene til administrasjon, låneprovisjon til staten og tapsavsetninger blir dekket innenfor rentemarginen og ikke over statsbudsjettet.

Det var ikke bevilget midler på posten i budsjettet for 2002, og ansvaret for lån til landbruksformål er overført til Nærings- og handelsdepartementet. Behovet som nå meldes knytter seg til forhold påløpt i tidsrommet der Landbruksdepartementet fremdeles hadde ansvaret.

Post 40 [uttab](Ny) Salg av eiendom

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 63 (2001-2002) gav Stortinget Landbruksdepartementet fullmakt til å selge Kjeller gård og overføre inntektene av salget til Jordfondet. Landbruksdepartementet fikk samtidig fullmakt til å fastsette nødvendige endringer i vedtektene for Jordfondet slik at fondets midler også kan nyttes til vern av skog.

Landbruksdepartementet har startet en prosess med sikte på salg av hele eller deler av eiendommen. Gjennom denne prosessen er det kommet indikasjoner om at salgsinntektene kan bli høyere enn tidligere antatt. Landbruksdepartementet foreslår derfor at 20,0 mill. kroner av salgsinntektene fra Kjeller gård bevilges på post 40 Salg av eiendom.

Det foreslås at salgsinntekter fra Kjeller gård ut over dette vil gå til Jordfondet slik at Jordfondet vil bli tilført midler til skogvern slik det ble forutsatt i Stortingets behandling av St.prp. nr. 63 (2001-2002). Da det er usikkert om Landbruksdepartementet vil selge hele arealet på Kjeller gård inneværende år forslås det at tidsavgrensningen til 2003 i fullmakten til salg av Kjeller gård gitt i behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) oppheves, jf. forslag til romertallsvedtak. Landbruksdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med de bevilgningsmessige konsekvensene av dette.

Post 01 [uttab]Gebyr og analyseinntekter m.m.

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det i vesentlig omfang lagt opp til at inntekter under kap. 4114, som i hovedsak er inntekter fra næringsmiddelavgiften, skulle gi dekning for tiltak under kap. 1107, i tillegg til å dekke kostnader under kap. 1114. Dette var gjort under forutsetning av at forskrift 27. november 1992 nr. 875 om næringsmiddelavgift (næringsmiddelavgiftsforskriften) sin formålsparagraf skulle endres.

Under høringen av utkastet til ny forskrift kom det flere merknader mot den foreslåtte endringen. Merknadene var fra flere høringsinstanser særlig grunngitt i manglende hjemmelsgrunnlag for den tilrådde avgiftsøkningen. Helsedepartementet og Landbruksdepartementet vurderte saken på nytt, og kom til at en ikke ville endre forskriften og avgiftssatsene med den hjemmelen loven hadde. For å kunne følge opp Stortingets budsjettvedtak, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) fant Helsedepartementet og Landbruksdepartementet det derfor riktig å endre hjemmelen i næringsmiddelloven og har lagt fram forslag om dette i Ot.prp. nr. 75 (2002-2003).

I det næringsmiddelavgiften først kan økes fra 1.7.2003, blir det nødvendig å øke satsen til 1,92 pst. for norskproduserte og importerte råvarer og til 1,52 pst. for importerte ferdigvarer. Dette vil beregningsmessig gi en inntekt på 70 mill. kroner i 2003 i samsvar med vedtak i tilknytning til St.prp. nr. 1 (2002-2003). Det bes om at Stortinget ser økningen av næringsmiddelavgiften i sammenheng med behandlingen av Ot.prp. nr. 75 (2002-2003).

Post 80 [uttab]Utbytte

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) er det budsjettert med et utbytte på 0,75 mill. kroner fra Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS (VESO). Dette ble budsjettert under forutsetning av at VESO oppnådde et ordinært resultat etter skatt på 3 mill. kroner. VESOs resultat i 2002 ble på minus 2,9 mill. kroner. Det foreslås derfor at det ikke tas utbytte fra selskapet i 2003. Landbruksdepartementet foreslår derfor at kap. 5651 post 80 reduseres med 0,75 mill. kroner i 2003.

Oppretting av differanse i mellomværende i regnskapet for 2001

Det er avdekket en differanse i mellomværende mellom Finansdepartementet og Statens landbruksforvaltning. Ved innlesing av filer fra Leveranseregisteret for slakt mot reskontro og utligning av disse, oppdateres kontantregnskapet med transaksjoner på bl.a. konto 9997. Transaksjonene omposteres deretter mot resultatkonti knyttet til bevilgningsregnskapet kap. 1150, post 73. Ved etterkontroll av regnskapet for 2002 ble det i regnskapet for 2001 oppdaget at transaksjoner knyttet til reskontroføringer i 2000 som ikke er utlignet i 2001, ikke er ompostert.

På bakgrunn av dette ber Regjeringen om Stortingets samtykke til at gjenstående uavklarte differanser på 1 357 501,82 kroner på mellomregnskapskonti i Statens landbruksforvaltnings regnskap kan korrigeres i det sentrale statsregnskapet ved postering over konto for forskyvninger i balansen, jf. forslag til romertallsvedtak.

Statskog SF

Innledning

Statskog SF forvalter 1/3 av landarealet, i alt om lag 110.000 km ². Statskog er også landets største skogeier, men skogen dekker likevel mindre enn 5 pst. av Statskog sitt totale areal. Resten er fjell- og utmarksareal, for det meste i de tre nordligste fylkene. I Sør-Norge er en omfattende del av arealet (om lag 27.000 km 2) statsallmenning hvor lokalbefolkningen har ulike bruksretter (tømmer, ved, beite, fiske m.m.).

Stortinget behandlet våren 2002 et Dok. nr. 8 forslag om salg av statlige eierandeler i Statskog SF. Forslaget og Stortingets behandling omhandlet Statskogs rolle i forhold til vern og makeskifte, salg av statlige skog- og utmarksarealer samt eierskap og forvaltning i statsallmenning m.v. Det skal i det etterfølgende redegjøres for Landbruksdepartementets oppfølging av Stortingets innstilling i saken.

Barskogvern

Stortingets flertall gikk ved behandlingen av Innst. S. nr. 150 (2001-2002) inn for at Statskogs arealer skal brukes aktivt for å øke barskogvernet i Norge, enten gjennom vern, makeskifte eller salg av arealer for å finansiere vern på privat grunn. Først når dette er gjort er det aktuelt å selge ut deler av Statskogs eiendommer.

Landbruksdepartementet mener at dette er en effektiv måte å få til en vesentlig økning i barskogvernet. Det er etter departementets vurdering også sannsynlig at dette vil bli en langt raskere prosess enn tilsvarende på arealer i privat eie.

Landbruksdepartementet ser for seg at Statskog først og fremst kan bidra til å supplere eksisterende vernearealer, som ofte er forholdsvis små (64 pst. av disse er mindre enn en kvadratkilometer), med større, sammenhengende skogområder på 50 til 100 kvadratkilometer. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) sin evalueringsrapport av barskogvernet peker på at det bør vernes slike store og relativt intakte, sammenhengende skogområder. Statskog forvalter en del slike større sammenhengende områder som kan være aktuelle for vern. Spesielt gjelder dette produktiv naturskog i fjellnære områder og/ eller naturskog i vanskelig tilgjengelig terreng som for en stor del er økonomiske nullområder.

Landbruksdepartementet mener at vern av økonomiske marginalområder (»nullområder») på foretakets grunn normalt vil kunne gjennomføres uten at det vil bli fremmet krav om økonomisk erstatning. Vern av skog som er økonomisk nyttbar må gis en økonomisk kompensasjon, da det i Statskogs formålsparagraf heter at «Eiendommene skal drives effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat.» Dette gjenspeiles også i den utbyttepolitikken som gjelder for Statskog SF.

Statskog har startet arbeidet med å vurdere de skogbruksøkonomiske forhold i 60 til 70 områder som kan være aktuelle å stille til disposisjon for vern.

Arronderingsmessig salg

Statskog SF har på oppdrag fra Landbruksdepartementet utarbeidet en plan for arronderingsmessig salg av foretakets eiendommer. Det er ved utarbeidelse av planen tatt utgangspunkt i Stortingets forutsetninger for et slikt salg, beskrevet i Innst. S. nr. 150 (2001-2002). På bakgrunn av disse forutsetningene har Statskog foretatt presiseringer og definisjoner av forutsetningene for å få så konkrete kriterier som mulig. Med utgangspunkt i Statskogs totale eiendomsmasse og Stortingets forutsetninger, har eiendommene som foreslås solgt kommet fram ved at følgende forutsetninger virker ekskluderende:

• Statsallmenninger

• Samerettsutvalgets arbeidsområde

• Eiendommer over ca. 3000 daa

• Eiendomskomplekser som utgjør en rasjonell driftsmessig enhet

• Eiendommer som er helt eller delvis vernet

• Eiendommer som har registrert verneverdier for barskogvern

• Eiendommer som ligger inntil 5 km fra arealer registrert verneverdige i barskogvernsammenheng (makeskifte) samt konkrete eiendommer som er spilt inn i makeskiftesammenheng

Statskogs eiendommer fyller flere funksjoner. Enkelte av eiendommene som foreslås solgt kan være av betydning for friluftsliv og allmennhetens adgang til jakt og fiske. For enkelte eiendommer er det samarbeidsavtaler med lokale jeger- og fiskeforeninger eller avtaler om skytebaner. Eiendommene kan også ha andre heftelser som festekontrakter og arealleiekontrakter. Disse momentene er ikke vurdert ved utvelgelse av eiendommer som foreslås solgt.

Med de begrensninger som er gjort og de føringer som følger av Stortingets innstilling foreslår Landbruksdepartementet at Statskog SF selger 35 eiendommer med et samlet areal på ca. 35.000 daa.

Statskog SF selger årlig eiendommer for ca. 5 mill. kroner. Foretaket vil uavhengig av det arronderingsmessige salget fortsette å selge eiendommer.

Landbruksdepartementet tar sikte på å endre vedtektene og utvide Statskog SF sine fullmakter til å kjøpe og selge eiendommer slik at Statskog SF gis fullmakt til å selge innkjøpt eller opprinnelig statseiendom for inntil 30 mill. kroner, og utover dette selge eiendommer etter fjellovens § 13 annet og tredje ledd. Videre vil det bli foreslått at Statskog gis fullmakt til å kjøpe skogeiendommer for inntil 30 mill. kroner pr. år, samt at forslag om kjøp og salg av grunneiendommer ut over 30 mill. kroner skal forelegges Landbruksdepartementet.

Øvrig oppfølging

Regjeringen har foreslått at det skal opprettes et nytt grunnforvaltningsorgan for det som i dag er statseid grunn i Finnmark, jf. Ot.prp. nr. 53 (2002-2003). Dette vil innebære at Statskog SF ikke lenger har oppgaver knyttet til forvaltningen i Finnmark, noe som vil få konsekvenser for både sysselsetting og økonomiske resultater i foretaket. Statskog SF vil på ordinær måte bli bedt om å tilpasse sin drift i henhold til den nye situasjonen.

Miljøverndepartementet legger opp til å overføre forvaltningen av storvilt på statsallmenningsgrunn fra Statskog SF til de lokale fjellstyrene.

Landbruksdepartementet vil i St.prp. nr. 1 (2003-2004) komme tilbake med en nærmere redegjørelse av de samlede konsekvensene for Statskog SF, og hvilke tiltak som må gjennomføres for å møte disse endringene.

Forenklet modell for finansieringen av matforvaltningen

Bakgrunn

Gjeldende finansieringssystem knyttet til matforvaltningen omfatter om lag 45 gebyr- og avgiftsordninger som innkreves langs hele matproduksjonskjeden.

De samlede inntektene fra gebyrer og avgifter utgjør i 2003 om lag 590 mill. kr, mens den samlede ressursbruken knyttet til oppgavene som vil inngå i Mattilsynet anslås til i størrelsesorden 1000 mill. kroner. Inntektene fra avgifter og gebyrer tilsvarer således om lag 60 pst. av den samlede tilsynsvirksomheten. Hovedtyngden av inntektene fra disse ordningene kommer fra næringsmiddelavgift og kjøttkontrollavgift.

Dagens system er fragmentert og uoversiktlig, og vurderes som lite egnet til å understøtte målene om et enhetlig, samordnet og kostnadseffektivt tilsyn langs hele matproduksjonskjeden.

De tre matdepartementene har på denne bakgrunn vurdert målene og prinsippene for finansieringen av matforvaltningen slik at denne kan gjøres konsistent med de øvrige elementene i matforvaltningsreformen. En har i den forbindelse også vurdert bestemmelsen om gebyrer og avgifter i den nye matloven. De tre matdepartementene har lagt fram disse spørsmålene og et forslag til forenklet finansieringsmodell i et notat som har vært gjenstand for bred høring.

De tre matdepartementene legger nedenfor fram mål, prinsipper og hovedtilnærming for en forenklet finansieringsmodell med sikte på at Stortingets behandling kan danne grunnlag for arbeidet med statsbudsjettet for 2004 og arbeidet med å forberede forskrifter for de enkelte gebyr- og avgiftsordninger.

Bestemmelsene som hjemler bruk av gebyrer og avgifter i matforvaltningen, fordeler seg på 13 ulike lover. Hovedtyngden av disse bestemmelsene faller inn under matlovens virkeområde og vil bli erstattet med bestemmelser i denne. Helsedepartementet vil senere i vår legge fram forslag til ny matlov. Bestemmelsene om gebyrer og avgifter i det kommende lovforslaget vil ta utgangspunkt i den prinsipielle drøftingen som er gitt nedenfor.

Forslagene i høringsnotatet

Målene som ble framlagt i høringsnotatet, kan oppsummeres i følgende hovedpunkter:

• En finansiering som innebærer forenklinger

• En finansiering som gir lave administrative kostnader

• En finansiering som gir mulighet for å se hele matproduksjonskjeden i sammenheng

• En finansiering som ikke legger utilsiktede bindinger på matforvaltningens valg av prioriteringer

Finansieringsmodellen skal støtte opp under de sentrale mål og strategier som er lagt for organiseringen av matforvaltningen. Det har videre vært et utgangspunkt for de tre matdepartementene at en også i fremtiden skal ha et system som er basert på at deler av matforvaltningens virksomhet blir finansiert gjennom gebyrer og avgifter.

På dette grunnlag ble det i høringsnotatet framlagt følgende hovedprinsipper for den framtidige finansieringen av matforvaltningen:

• Det skal være en logisk sammenheng mellom de oppgavene som matforvaltningen utfører og måten de finansieres på. Oppgaver som ikke kan knyttes til brukere eller brukergrupper, bør finansieres over statsbudsjettet uten bruk av gebyrer eller avgifter.

• Finansieringsmodellen må utformes slik at forvaltningen kan rette innsatsen mot de områder hvor behovet til enhver tid er størst. Dette forutsetter at finansieringsmodellen utformes slik at den ikke virker bestemmende for tilsynets valg av prioriteringer og bruk av midler langs matproduksjonskjeden.

• Ved bruk av gebyrer bør det være et grunnleggende prinsipp at bruker bare betaler for den faktiske tjenesten som mottas og at dette gjenspeiles i det grunnlaget som benyttes for å fastsette gebyret.

I høringsnotatet ble det drøftet nærmere i hvilken grad prinsippet om «bruker betaler» kan legges til grunn for alle brukerrettede oppgaver i matforvaltningen. Det var matdepartementenes oppfatning at prinsippet kan anvendes for de oppgavene i matforvaltningen som oppstår som følge av konkrete behov hos enkeltbrukere samt for de tilsyns- og kontrolloppgavene som entydig og over tid retter seg mot bestemte brukere eller brukergrupper og som klart kan avgrenses i forhold til andre tilsyns- og kontrolloppgaver i matforvaltningen. Prinsippet kan imidlertid vanskelig legges til grunn for alle tilsyns- og kontrolloppgavene i matforvaltningen. I den sammenhengen ble det i høringsnotatet foretatt en nærmere vurdering av forholdet mellom ressursinnsats og brukerfinansiering ut fra strategiene om et samordnet og enhetlig tilsyn i hele matproduksjonskjeden og et tilsyn basert på risikovurderinger.

Et samordnet og enhetlig tilsyn tilsier at det må være en nær sammenheng mellom de ulike virkemidlene som tilsynet setter inn gjennom hele matproduksjonskjeden. I mange tilfeller vil en derfor ikke uten videre kunne spore tilsynets innsats til en enkelt bruker eller brukergruppe. Det vil i disse tilfellene være vanskelig å fastsette gebyrer som gir en riktig prising av hver av disse oppgavene. Departementene vil i slike tilfeller derfor vurdere å benytte øremerkede avgifter og legge innkrevingen til ett eller et fåtall ledd i matproduksjonskjeden ut fra hensynet til lave administrative kostnader i innkrevingen.

Et risikobasert tilsyn innebærer at tilsynet må kunne være i stand til raskt å endre sin tilsynsinnsats og omprioritere sin ressursbruk. Konsekvensen av dette vil være at det i perioder vil kunne oppstå et misforhold mellom den ressursinnsats som rettes inn mot enkelte brukere eller brukergrupper i matproduksjonskjeden og de kostnader disse aktørene påføres i form av gebyrer og avgifter. Det vurderes ikke som aktuelt å etablere finansieringsordninger som til enhver tid søker å utligne slike misforhold. De bør imidlertid være et siktemål at det over tid skal være rimelig grad av samsvar mellom innsats og kostnad innenfor ulike produktgrupper. En vil i den sammenheng legge til grunn at Mattilsynet etablerer rapporteringssystemer som gir grunnlag for å vurdere og rette opp systematiske avvik over tid innenfor nærmere definerte produktgrupper.

Med bakgrunn i prinsippene ovenfor ble det i høringsnotatet foretatt en gjennomgang av oppgavetypene i matforvaltningen med sikte på å avgrense hvilke oppgaver som bør kunne finansieres med bruk av gebyrer og avgifter.

Det ble her lagt til grunn at de særskilte ytelser som forvaltningen gir basert på særskilte behov hos bruker, kan finansieres med gebyrer. Det ble videre lagt til grunn at tilsyn- og kontrolloppgavene i matforvaltningen bør kunne finansieres med bruk av gebyrer eller avgifter. Med tilsyn og kontroll forstås for det første den konkrete kontrollen av pliktsubjektenes etterlevelse av en norm som allerede er fastsatt i regelverk eller enkeltvedtak, samt reaksjoner ved avvik. Innenfor begrepet «kontroll» forstås også kartlegging og overvåking, eksempelvis overvåkning av den epidemiologiske utviklingen på matområdet og andre såkalte kontroll- og overvåkningsprogrammer. Beredskapsoppgaver for å opprettholde nødvendig kapasitet og kompetanse slik at tilsynet til enhver tid kan håndtere krisesituasjoner på en adekvat måte, ble også vurdert dekket av tilsyns- og kontrollbegrepet. Det samme gjelder tilsynets faglige støttefunksjoner, kompetanseutviklingstiltak, administrasjon og kommunikasjons- og informasjonsvirksomhet i den grad denne virksomheten er knyttet til gjennomføring av oppgavene som nevnt ovenfor.

De oppgaver i matforvaltningen som etter dette ikke dekkes av tilsyns- og kontrollbegrepet, er regelverksutvikling og internasjonalt rettede arbeid for øvrig. Det samme gjelder tilsynets faglige støttefunksjoner, kompetanseutviklingstiltak, administrasjon og kommunikasjons- og informasjonsvirksomhet i den grad denne virksomheten er knyttet til gjennomføring av disse oppgavene.

Basert på vurderinger av dagens ressursbruk i tilsynene vil en slik avgrensning innebære at om lag 90 pst. av utgiftene i matforvaltningen vil kunne dekkes gjennom inntekter fra gebyrer og avgifter. Denne andelen vil imidlertid kunne endre seg dersom oppgavesammensetningen i matforvaltningen endrer seg.

Med utgangspunkt i de framlagte prinsippene og drøftingen av de ulike oppgavetypene i matforvaltningen samt bransjemessige ulikheter knyttet til produksjon og marked ble det i høringsnotatet lagt fram forslag til en forenklet finansieringsmodell. I modellen følges forpliktelsene i EØS-avtalen opp med hensyn til bruk av gebyrer og avgifter. I modellen er det videre lagt opp til at de oppgavene som oppstår i matforvaltningen som følge av særskilte behov hos bruker, blir gebyrlagt. Med basis i dette ble det lagt opp til følgende hovedtilnærming for bruk av gebyrer og avgifter i matforvaltningen:

• Innsatsvarer: Antall ordninger som legges på innsatsvarer begrenses til et fåtall. Ordningene ses i sammenheng med gebyrer/avgifter i senere ledd i matproduksjonskjeden.

• Den sjøbaserte matproduksjonen: Gebyrer eller øremerkede avgifter innkreves i hovedregelen tidlig i matproduksjonskjeden.

• Den landbaserte matproduksjonen og import av råvarer og ferdigvarer: Gebyrer/avgifter innkreves i hovedregelen sent i matproduksjonskjeden.

• Oppgaveområder i Mattilsynet som ikke kan knyttes til matproduksjon: Det vurderes inntil én gebyr- eller avgiftsordning per oppgaveområde.

I høringsnotatet ble denne hovedtilnærmingen konkretisert i en skisse med vel 20 gebyr- og avgiftsordninger, hvorav de fleste ordningene var knyttet til brukerinitierte oppgaver eller oppfølging av forpliktelser etter EØS-avtalen.

I modellen legges det bl.a. opp til bruk av gebyrer i de tilfeller hvor kontroll- og tilsynsoppgavene entydig og over tid kan spores til en bruker eller brukergruppe i matproduksjonskjeden. Dette innebærer at hovedelementene i dagens gebyr- og avgiftsordninger knyttet til tilsyn og kontroll med fôr, sjømat og slakting kan videreføres, samtidig som det vurderes etablert en gebyrordning for tilsyn og kontroll med vann.

For andre tilsyns- og kontrolloppgaver i matproduksjonen som ikke uten videre kan spores til én bruker eller brukergruppe, men hvor oppgaven like fullt er brukerrettet, legges det opp til å etablere en kontrollavgift. Dagens næringsmiddelavgift vil samtidig bli fjernet. Det vil bli vurdert om kontrollavgiften skal differensieres etter varesorter med bakgrunn i produktenes ulike risiki med hensyn til forhold som har betydning for helsemessig trygg mat og matvarekvalitet. Det vil videre bli tatt hensyn til at enkelte produkter vil bli belastet med gebyrer i andre ledd i produksjonen samt at importerte ferdigvarer i utgangspunktet vil kreve en mindre tilsynsinnsats i Norge enn norskproduserte varer da tilsyn i leddene fram til import er utført i opprinnelseslandet.

Gebyrer eller avgifter som har andre politiske målsetninger enn de matpolitiske, vil bli videreført uten endringer. Dette gjelder forskningsavgift på landbruksprodukter, miljøavgift på plantevernmidler og foredleravgift på formeringsvare av såvare, planter og plantedeler.

Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene har i stor grad sluttet opp om de fremlagte målene for en forenklet finansieringsmodell. Det er videre i liten grad uttrykt innvendinger til prinsippene som er lagt til grunn om at det skal være en logisk sammenheng mellom oppgaver og finansiering samt at finansieringsmodellen ikke skal innvirke på tilsynets prioriteringer.

Høringsinstansene har imidlertid tatt opp enkelte problemstillinger knyttet til prinsippene for bruk av gebyrer og avgifter. Enkelte høringsinstanser, bl.a. HSH og Forbrukerrådet, har fremholdt at bruk av gebyrer og avgifter kan være uheldig sett ut fra habilitetsmessige hensyn og mener derfor at finansieringen av mattilsynet bør sikres over statsbudsjettet uten bruk av gebyrer og øremerkede avgifter. Enkelte høringsinstanser som representerer mindre næringsmiddelvirksomheter har uttrykt bekymring for at prinsippet om «bruker betaler» i praksis vil kunne innebære at produsenter med små produksjonsvolumer vil få store kostnader pr. produsert enhet. Andre høringsinstanser har fremholdt at bruk av gebyrer og avgifter bør ha som mål å gi insentiver til tilsynsobjektene og tilsynet om hhv. etterlevelse av regelverket og et kvalitativt godt og kostnadseffektivt tilsyn.

Når det gjelder spørsmålet om avgrensning av oppgavene i matforvaltningen i forhold til bruk av gebyrer og avgifter, har mange høringsinstanser, først og fremst i næringene, sagt seg uenig i departementenes forslag. Flere av disse høringsinstansene har som sitt primære standpunkt at lovforvaltning er en offentlig oppgave som bør finansieres gjennom ordinære skatter og avgifter over statsbudsjettet. Flere av disse høringsinstansene har vist til NHOs høringsuttalelse hvor bl.a. følgende blir uttrykt:

«NHO mener forslaget har utløst et sterkt behov for en avklaring av hvor grensen mellom virksomhetenes finansieringsansvar og statens ansvar faktisk skal gå. NHO ber derfor departementene om å foreslå hjemmel for tilsynsfinansiering som

• hovedsakelig er forankret i bevilgninger over statsbudsjettet, med unntak av gebyrer og avgifter basert på spesifikke tjenester

• i den grad en virksomhet avgiftsbelastes for utførelse av tilsyn skal den kun belastes kostnader tilknyttet det konkrete tilsyn av denne virksomhet og ikke inneholde noen administrative eller andre kostnader som eksempelvis:

  • generell beredskap mot mat/helse-kriser, herunder gjennom å etablere fonds.

  • generell kartlegging/overvåking

  • administrative støttefunksjoner og kompetanseutvikling

  • laboratorietjenester

  • vitenskapelige vurderinger

  • FOU-basert forvaltningsstøtte

  • kommunikasjon og samfunnskontakt

  • regelverksutvikling

  • møter, forhandlinger, nasjonalt og internasjonalt

• i den grad felles avgifter for bransjer, næringer etc. etableres skal det bare omfatte kostnader tilknyttet tilsynsutøvelse mot denne bransje, næring etc. og ikke inneholde administrative eller andre kostnader som nevnt i foregående punkt.»

Mange av høringsinstansene i næringene uttrykker dessuten stor bekymring for at det gjennom forslaget åpnes for at næringslivet kan påføres økte kostnader. Enkelte høringsinstanser i matforvaltningen har på den annen side påpekt at en situasjon med lavere brukerfinansiering vil kunne svekke forvaltningens arbeid for å sikre helsemessig trygg mat og en god matvarekvalitet.

Høringsinstansene har ut over dette i liten grad uttrykt innvendinger til det framlagte forslaget til hovedtilnærming for en forenklet finansieringsmodell. Enkelte høringsinstanser har imidlertid gitt uttrykk for at høringsforslaget ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for å ha synspunkter på den konkrete utformingen av modellen. NORVAR, som representerer interessene innen drikkevannsproduksjon, er dessuten skeptisk til at det foreslås innført et gebyr knyttet til kontroll og tilsyn med vann. Enkelte høringsinstanser innen landbasert matproduksjon har fremholdt at også landbasert matproduksjon møter sterkere internasjonal konkurranse, og er uenig i at det i modellen blir åpnet for at gebyr- og avgiftstrykket kan differensieres mellom sjømat og landmat ut fra markeds- og konkurransemessige forhold.

Matdepartementenes vurdering

De tre matdepartementene viser til at høringsinstansene i stor grad slutter seg til de mål og hovedprinsipper som ble framlagt i høringsnotatet, og vil legge disse til grunn for det videre arbeidet med utformingen av en forenklet finansieringsmodell.

Når det gjelder synspunktene som er fremholdt om habilitetsmessige forhold og insentiver, vil departementene understreke at finansieringsmodellen, herunder den framtidige modellen for budsjettering av matforvaltningens utgifter og inntekter på statsbudsjettet, skal utformes slik at den ikke virker bestemmende på tilsynets valg av prioriteringer. Dette er etter departementenes oppfatning viktig ut fra så vel habilitetsmessige som faglige og styringsmessige hensyn. Samtidig gir dette bedre forutsetninger for å gjennomføre de ønskede forenklinger. Det er departementenes oppfatning at disse hensynene, herunder hensynet til tilsynets habilitet, vil kunne ivaretas i den forenklede finansieringsmodellen.

De habilitetsmessige, faglige og styringsmessige hensynene vil imidlertid begrense muligheten for å benytte finansieringsmodellen som et virkemiddel for å stimulere tilsynsobjektene og forvaltningen til hhv. etterlevelse av regelverket og et kvalitativt godt og kostnadseffektivt tilsyn. Departementene vil innenfor hovedelementene i en forenklet modell likevel vurdere mulighetene for å gi slike insentiver gjennom utformingen av bestemmelsene for den enkelte gebyr- og avgiftsordning. Departementene antar imidlertid at slike insentiver først og fremst vil måtte etableres gjennom de virkemidler tilsynet får til disposisjon etter den nye matloven og gjennom de generelle prinsipper som er lagt til grunn for styring av statlige virksomheter.

I relasjon til de synspunkter som ble fremholdt i høringen knyttet til prinsippene for brukerfinansiering, vil departementene peke på at prinsippet om «bruker betaler» har vært et viktig utgangspunkt for å drøfte hovedelementene i en forenklet finansieringsmodell. Prinsippet gir dessuten en prinsipiell avklaring av hva som vil kunne være øvre grense for fastsettelse av gebyrer. Departementene vil innenfor denne prinsipielle rammen vurdere i hvilken grad en oppgave skal gebyrfinansieres. Departementene legger her til grunn at det skal være rimelig grad av samsvar mellom innsats i tilsynet og de kostnader som ulike produktgrupper påføres i form av gebyrer og avgifter. Dette er viktig for å unngå former for kryssubsidiering hvor innsats i tilsynet rettet mot én produktgruppe blir helt eller delvis finansiert med gebyrer og avgifter som systematisk og over tid belastes andre produktgrupper.

Dette er etter departementenes oppfatning ikke til hinder for at det bl.a. ut fra næringspolitiske hensyn kan åpnes opp for variasjoner i gebyr- og avgiftstrykket mellom produktgrupper.

Departementene har merket seg at mange høringsinstanser er kritiske til den avgrensning av oppgavene som er foreslått i forhold til bruk av gebyrer og avgifter. Departementene har som utgangspunkt for sin drøfting lagt vekt på at det skal være en logisk sammenheng mellom de oppgavene som matforvaltningen utfører og måten de finansieres på. Det er etter departementenes oppfatning derfor viktig at det foretas en prinsipiell avgrensning slik at bare de oppgavene som kan knyttes til brukere, dvs. pliktsubjektene, kan finansieres med bruk av gebyrer eller avgifter. Departementene vil her påpeke at næringene vil være tjent med at Mattilsynet kan ha en helhetlig tilnærming til sin virkemiddelbruk for å sikre et kvalitativt godt og kostnadseffektivt tilsyn med pliktsubjektene. Det er eksempelvis nær sammenheng mellom tilsynet som utføres og tilsynets kontroll- og overvåkingsvirksomhet, som i enkelte sammenhenger blir vurdert som et mer effektivt virkemiddel enn tradisjonelt tilsyn. Departementene mener på denne bakgrunn at de forslag til avgrensninger som er fremholdt av høringsinstanser i næringene, ikke gir et tilfredsstillende uttrykk for matforvaltningens brukerrettede virksomhet. Etter en samlet vurdering hvor en både har lagt vekt på prinsipielle og budsjettmessige forhold knyttet til ulike aktuelle avgrensningsalternativer, har departementene kommet til at den avgrensningen som ble lagt til grunn i høringsnotatet bør videreføres. Tilsyns- og kontrollbegrepet, slik det er beskrevet ovenfor, vil bli lagt til grunn for bestemmelsen om gebyr og avgifter i forslag til ny matlov.

Departementene har merket seg at det i høringen har framkommet få innvendinger til hovedelementene i forslaget til forenklet finansieringsmodell, og vil legge disse til grunn for det videre arbeidet med de enkelte ordninger. Departementene vil her peke på at høringsinstansene også vil ha anledning til å ha synspunkter på den mer detaljerte utforming i forbindelse med at departementene sender ut forslag til forskrifter for de enkelte gebyr- og avgiftsordningene. Departementene har ikke endelig vurdert spørsmålet om en gebyrordning for tilsyn og kontroll med vann, men mener prinsipielt at vann innenfor rammen av en ny matforvaltning ikke bør behandles på annen måte enn øvrige næringsmidler.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forenklet finansieringsmodell vil først og fremst ha effekt gjennom en enklere og mer oversiktlig finansiering av matforvaltningen. Dette vil gi kostnadsbesparelser for så vel forvaltning som næring. I tillegg vil det forhold at ordninger etableres eller fjernes ha en direkte kostnadsmessig effekt for de aktører i matproduksjonen som disse gebyrene eller avgiftene kreves inn fra. Dette vil også kunne ha effekt i tilliggende ledd i kjeden avhengig av hvordan overveltningsmekanismene fungerer. Samtidig vil matforvaltningsreformen gi effektiviseringsgevinster som over tid vil ha betydning for nivået på de enkelte gebyrene og avgiftene.

Forenklet finansieringsmodell vil som nevnt innebære færre ordninger, særlig i tidlige ledd i kjeden. Avvikling av ordninger vil kunne gi besparelser for næringsaktører i disse leddene på anslagsvis 50 mill. kroner. Med en provenynøytral gjennomføring må dette inntektsbortfallet dekkes inn med tilsvarende økte inntekter fra gebyrer og avgifter som kreves inn i senere ledd i kjeden. En viss omfordeling av gebyr- og avgiftstrykket vil derfor trolig finne sted. Hvilke økonomiske konsekvenser dette reelt sett vil ha for de ulike næringene og leddene, vil avhenge av hvordan overveltningsmekanismene fungerer i de ulike markedene.

Framtidig organisering av laboratorietjenestene på matområdet

Bakgrunn

Stortinget har gjennom behandlingen av St. prp. nr. 63 (2001-2002) og St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) tatt stilling til hovedprinsippene for den framtidige organiseringen av matforvaltningen og i den sammenheng også behandlet viktige forhold vedrørende framtidig organisering av laboratorietjenestene på matområdet.

I St.prp. nr. 63 (2001-2002) ble det foreslått at disse tjenestene skal organiseres uavhengig av Mattilsynet. I tillegg ble det sagt at staten, uavhengig av framtidig eierskap til tjenestene, skal ha et overordnet ansvar for å sikre at

• tilsynet har tilfredsstillende tilgang på likeverdige laboratorietjenester over hele landet

• tilsynsobjektene (næringene og kommunene) har nødvendig tilgang på analysekapasitet til å tilfredsstille kravene til dokumentasjon av sin internkontroll

• kommunene har nødvendig tilgang på analysekapasitet til å gjennomføre sine oppgaver innenfor miljørettet helsevern

• laboratorietjenestene har en infrastruktur som gjør at hensynet til geografisk nærhet mellom laboratorier og brukere blir tilbørlig ivaretatt

• det til enhver tid finnes kompetanse og kapasitet til å utrede nye problemområder som måtte komme på matområdet og at det utvikles og implementeres ny metodikk etter hvert som behovet for dette utvikler seg

• det finnes laboratorier med nødvendig kompetanse og uavhengighet til å forestå referansefunksjoner for den øvrige laboratorietjenesten

I tillegg ble det sagt at når det gjelder små kommuner med svakt næringsgrunnlag og begrensede muligheter til selvstendig etablering av tilfredsstillende infrastruktur for næringslivet, vil det være et statlig ansvar å sikre at næringsutøvere som er etablert i slike områder, har tilgang på laboratorietjenester til bruk i sin internkontroll.

Et flertall på Stortinget sluttet seg til disse prinsippene. Det ble dermed også klart at det personellet i de kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynene (KNT) som i dag hovedsakelig arbeider med laboratorieoppgaver, ikke automatisk skulle overføres til staten i forbindelse med opprettelsen av Mattilsynet.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) ble i tillegg følgende tre prinsipper for statens engasjement på laboratorieområdet presentert:

• statens innsats på feltet skal rettes mot å sikre en tilfredsstillende måloppnåelse i forhold til de punktene som er skissert ovenfor,

• statlig engasjement på eiersiden skal begrenses til de former for laboratorievirksomhet som av faglige eller økonomiske årsaker ikke kan ivaretas av andre aktører,

• staten skal bidra til å sikre like konkurransevilkår for privat og offentlig tjenesteyting i laboratoriemarkedet.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) ble det videre gitt signal om at en var i ferd med å gjennomføre en nærmere utredning av visse spørsmål knyttet til organiseringen av laboratorietjenestene, og at en ville komme tilbake til Stortinget med dette i løpet av våren 2003.

Landbruksdepartementet har nå, med utgangspunkt i de føringer Stortinget allerede har gitt for dette området, og i nært samarbeid med de andre matdepartementene Fiskeridepartementet og Helsedepartementet, sett nærmere på følgende forhold:

• Omstillingsbehov for dagens laboratorier innenfor kommunesektoren.

• Statens bruk av virkemidler for å styre utviklingen av laboratorietjenestene på matområdet i ønsket retning.

• Særlige forhold knyttet til spørsmålet om nødvendig nærhet mellom laboratoriene, tilsynet, næringsutøverne og kommunene.

Landbruksdepartementet har benyttet Agenda Utredning og Utvikling AS til å foreta viktige deler av dette arbeidet. Agenda har ut fra et mandat fastsatt av departementet gjennomført kartlegging av dagens aktører i markedet, foretatt en vurdering av det framtidige behovet for laboratorieanalyser og gjennomført en scenarieanalyse av mulige utviklingstrekk i et framtidig marked basert på ulik bruk av statlige virkemidler. Agendas vurderinger og konklusjoner ble nedfelt i en egen rapport, «Laboratorietjenestene for Mattilsynet - fremtidig statlig politikk». Denne rapporten ble så sammen med departementenes foreløpige vurderinger av statens tilnærming til disse spørsmålene, sent på høring til relevante instanser. Samlet danner dette grunnlaget for de prinsipper matdepartementene vil legge til grunn for sin bruk av virkemidler på disse områdene.

En vil i det følgende orientere Stortinget om disse prinsippene.

Prinsipielle forutsetninger for ny organisering

Laboratorietjenestene på matområdet blir i dag i hovedsak levert av laboratorier som eies og drives av kommuner (67 laboratorier) og staten (9 laboratorier). I deler av landet finnes det også private laboratorier som betjener markedet, inkludert tilsynene. Felles for dagens tjenester er at struktur og prissetting i hovedsak er styrt via offentlige budsjetter.

De føringer som Stortinget allerede har gitt vil innebære at de framtidige tjenestene må organiseres forskjellig fra i dag. Tjenestene vil i betydelig større grad bli markedsstyrt og forholdet mellom tilbud og etterspørsel vil derfor i hovedsak bli avgjørende for prissetting og strukturutvikling.

En modell basert på disse premissene forutsetter at det kan etableres et marked som fungerer godt og som har tilstrekkelig dynamikk til at de målsettinger som Stortinget har gitt sin tilslutning til, kan ivaretas på en tilfredsstillende måte. Generelt krever dette at følgende forutsetninger blir oppfylt:

• Markedet for laboratorietjenester må ha et volum i form av antall analyser og tilgjengelige økonomiske midler som er så stort at det er interessant å gå inn i for aktører som vil drive slik virksomhet for å tjene penger.

• Markedet må ha konkurransenøytralitet. Produksjonen av de tjenester som skal hentes inn etter anbudsprinsippet, må ikke være delfinansiert av andre offentlige midler. Prissettingen av tjenestene må kunne reflektere reelle produksjonskostnader.

• Aktørene i markedet må kunne opptre profesjonelt. De som etterspør tjenester må være i stand til å definere sine behov på en klar og entydig måte - tilbyderne må kunne prissette sine tjenester etter de prinsipper som legges til grunn i et fritt, kommersielt marked. Aktørene må beherske anbudsmekanismene og det regelverk og de prinsipper som gjelder i den sammenheng.

Statens bruk av virkemidler

I tråd med det Stortinget tidligere har sagt, legger matdepartementene til grunn at staten skal ha et overordnet ansvar for å sikre at det også i framtida blir tilgang på høyt kvalifiserte laboratorietjenester over hele landet. Dette er viktig både for at Mattilsynet skal kunne fylle sin rolle som fullverdig og kompetent tilsynsorgan og at næringsutøverne og kommunene skal kunne ivareta sitt ansvar som produsenter av trygge og kvalitetsmessig gode matvarer og drikkevann.

Som følge av at den framtidige markedesorienteringen av tjenestene, må også statens bruk av virkemidler innrettes i tråd med dette. Departementenes utredning har klarlagt at markedet i dag har en rekke mangler i forhold til å kunne fungere etter forutsetningene. Et sentralt formål med virkemiddelbruken må derfor være å sørge for at dette markedet kan fungere godt og at markedsmekanismene kan bli et redskap for å bidra til å nå de mål som er satt for tjenestene.

Samtidig må staten sikre at de funksjoner og kompetansebehov som ikke kan løses av et fritt marked, også blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. For at Mattilsynet i tråd med Stortingets forutsetninger skal være i stand til å ivareta sine oppgaver fra 1. januar 2004, må det videre legges til grunn at en har et oppegående system for laboratorietjenester fra samme dato.

Departementene har i det nevnte høringsnotatet skissert at staten, ut fra de forutsetningene som nå er gitt, har tre typer virkemidler til disposisjon - statens rolle som laboratorieeier, Mattilsynet som markedsaktør og ulike tilskuddsordninger. Nedenfor drøftes disse nærmere sett i lys av høringsuttalelsene.

En utvikling i tråd med den skissen som nå presenteres, vil også skape et behov for omstilling av en del av det personellet som arbeider i dagens laboratorier. En vesentlig del av denne omstillingen forventes å skje i laboratorier som eies og drives av kommunene. Det er et klart mål for Regjeringen at det personellet i kommunene som blir berørt av nødvendige omstillingstiltak som følge av denne reformen, blir behandlet på en ansvarlig måte. En vil legge til grunn at staten har et medansvar i så måte. Virkemidler for å ivareta dette blir også drøftet nedenfor.

Staten som laboratorieeier

De viktigste statlig eide laboratoriene på matområdet er de vitenskapelige institusjonene Veterinærinstituttet med tilhørende landsdelslaboratorier, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Nasjonalt Institutt for ernærings- og sjømatforskning. I tillegg kommer Fiskeridirektoratets tre distriktslaboratorier og Såvarelaboratoriet ved Statens landbrukstilsyn. Institusjoner som Norges Veterinærhøgskole og Planteforsk leverer også vitenskapelig baserte tjenester til matforvaltningen.

Disse institusjonene er i dag betydelige leverandører av tjenester til matforvaltningen. Tjenestene dekker fagområdene langs hele kjeden fra fjord/jord til bord, og kan i prinsippet deles i følgende kategorier:

1. Forskningsbasert forvaltningsstøtte, som omfatter risikovurderinger, formidling av kunnskap om risikofaktorer (epidemiologiske analyser) og rådgivning overfor tilsyn og departement som grunnlag for hvordan ulike risikoer skal handteres. Slike kunnskaper om risikofaktorer vil bl.a. også være grunnlag for de risikovurderinger, som i framtida naturlig vil høre hjemme i den nye vitenskapskomiteen.

2. Beredskapsfunksjoner, som i tillegg til å være i stand til å betjene forvaltningen til alle døgnets tider, omfatter beredskap i forhold til alvorlige krisesituasjoner, alvorlige sykdommer/forgiftninger hos planter, dyr og fisk og diagnostisk kompetanse i forhold til sykdommer som i det daglige er lite aktuelle i Norge - herunder evne til å utvikle diagnostiske og analytiske metoder.

3. Referansefunksjoner som omfatter oppgaver bestemt av regelverk nedfelt i EØS-avtalen og i henhold til nasjonalt regelverk. Dette omfatter bl.a. å utføre referanseanalyser for mikroorganismer og kjemiske parametere, arrangere sammenlignende laboratorie-prøvinger, gi faglige råd og veiledning om prøvetaking og drive opplæring av laboratoriepersonell og følge opp forpliktelsene som følger av internasjonale avtaler - særlig EØS-avtalen.

4. Diagnostikk, som innebærer å beherske et komplekst sett av metoder og kunnskap som må anvendes for å påvise en gitt sykdom og dens årsaker.

5. Metodeutvikling, som i hovedsak innebærer videreutvikling av eksisterende metoder eller utvikling av ny metodikk for påvisning av kjente organismer eller substanser.

6. Rutineanalyser, som i hovedsak utføres etter vel etablerte og standardiserte metoder, som gjennomføres relativt regelmessig og i tillegg har et visst omfang. Dette kan være mikrobiologiske, serologiske og kjemisk/fysikalske analyser, bl.a. som bidrag til diagnostikk.

Innenfor enkelte av disse kategoriene er de statlige laboratoriene eneste leverandør av tjenester. På andre områder leveres analyser som er parallelle til det som utføres av andre aktører. I tillegg utfører flere av de statlige institusjonene en rekke oppgaver som finansieres av staten gjennom andre midler enn det som er avsatt til formål knyttet til matforvaltningen. Dette kan være ren forskningsaktivitet, FOU-virksomhet på andre områder, undervisningsoppgaver og mer generelle beredskapsoppgaver. De fleste av institusjonene har i dag uklare skiller mellom de ulike aktivitetene både hva angår bruk av personell og hvilke midler som går med til å dekke kostnader. Krav om rasjonell utnyttelse av utstyr og personell tilsier at dette kan være hensiktsmessig. I et fritt marked hvor det forutsettes at statlig eide institusjoner skal opptre konkurransenøytralt, vil dette imidlertid være uheldig fordi det kan skape grunnlag for mistanke om at det foregår kryssubsidiering av de tjenestene som leveres i konkurranse med andre aktører.

Forslagene i høringsnotatet

For både å skape konkurransenøytralitet i et framtidig marked og for å sikre at et tilstrekkelig volum av analyser er tilgjengelig for andre aktører, ble det i høringsnotatet lagt til grunn at det må foretas en nærmere vurdering av virksomheten til de statlige institusjonene med sikte på å avklare hvilken rolle disse skal spille, og hvor stor del av de oppgavene disse løser i dag som i overskuelig framtid kan overtas av andre. En forutsatte at en slik gjennomgang skulle baseres på følgende forutsetninger:

1. Veterinærinstituttet, Planteforsk, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning og de deler av Nasjonalt Folkehelseinstitutt som utfører oppgaver for Mattilsynet, skal videreutvikles som kompetanseinstitusjoner på matområdet. Disse institusjonene har i dag et hovedansvar for forskningsbasert forvaltningsstøtte, og det forventes at deres forskning er forvaltningsrettet. Det er et mål å opprettholde høy kompetanse på matforvaltningens fagområder innenfor landets grenser. Det vil derfor være naturlig at disse institusjonene fortsatt blir hovedaktører innenfor kategoriene forvaltningsstøtte, referansefunksjoner, metodeutvikling, diagnostikk og mer overordnede beredskapsfunksjoner. Dette er funksjoner som krever høy kompetanse, og for enkelte funksjoners vedkommende også at utføreren kan opptre uavhengig av de andre aktørene i markedet. Fortsatt statlig eierskap anses å være et viktig redskap for å sikre de målsettinger disse institusjonene skal arbeidet etter.

2. Det finnes allerede i dag kompetanse hos andre aktører til å utføre deler av de rutineanalysene som leveres av de statlige laboratoriene. Analyser som kan utføres av andre, bør konkurranseutsettes for å sikre tilgjengelig analysevolum i markedet. Under forutsetning av at nødvendig kvalitet og leveringssikkerhet kan opprettholdes, bør slik konkurranseutsetting skje så snart som mulig.

3. De vitenskapelige institusjonene vil også i framtida måtte utføre en viss mengde rutineanalyser for å kunne vedlikeholde sin kompetanse og ivareta sine funksjoner som referanselaboratorier mv. For å sikre nødvendig konkurransenøytralitet må det derfor etableres et klart regelverk for prissetting slik at også takstene på de tjenestene som leveres av de vitenskapelige institusjonene reflekterer reelle kostnader.

Det kan ikke forventes at laboratorier som eies av andre enn staten vil være i stand til å sikre tilgangen på fullverdige analyser og tjenester over hele landet allerede fra 1.1.2004. For å sikre at det eksisterer fullverdige tjenester også i omstillingsperioden og at det så raskt som mulig legges til rette for mest mulig like konkurransevilkår i markedet, ble det i høringsnotatet skissert to alternative tilnærminger.

1. Å skille ut de delene av de statlige institusjonenes virksomhet som er innrettet mot rutine/masseanalyser i ett eller flere statlige aksjeselskaper som skal drive etter ordinære forretningsmessige prinsipper. Selskapets(enes) oppgave skal først og fremst være å bidra til at oppgaver som i første omgang ikke kan løses på en tilfredsstillende måte av andre blir ivaretatt, samtidig som dette skjer på en konkurransenøytral måte. En har derfor ingen intensjon om at selskapet(ene) skal bli dominerende i markedet. På bakgrunn av det som er fastslått tidligere om at statlig eierskap på dette området ikke er et mål i seg selv, ble det også forutsatt at det løpende vurderes om det på et gitt tidspunkt kan være aktuelt å åpne for helt eller delvis privat eierskap.

2. Å stimulere til hurtig oppbygging av «privat» kapasitet gjennom å nekte de vitenskapelige institusjonene å delta i de årlige anbudsinnbydelsene fra Mattilsynet og samtidig nekte dem å tilby slike analyser og tjenester i markedet som i utgangspunktet andre aktører kan levere like bra. De vitenskapelige institusjonenes salg av analyser og tjenester ville dermed bli en følge av mangel på gode alternativ, og som forutsatt ovenfor, et salg gjennomført i samsvar med et klart regelverk for prissetting.

Høringsinstansenes syn

Så å si samtlige høringsinstanser som har omtalt dette spørsmålet er enige i at de nevnte vitenskapelige institusjonene må styrkes og videreutvikles som kompetanseinstitusjoner og at disse bør spille en viktig rolle som referanselaboratorier og leverandører av forvaltningsstøtte. De fleste instansene inkludert de statlige institusjonene selv er enige i at det vil være nødvendig med en nærmere gjennomgang av analyse- og tjenesteporteføljen til de vitenskapelige institusjonene med sikte på en rolleavklaring og eventuell konkurranseutsetting av rutineanalyser. Det er videre enighet om at disse institusjonene må ha anledning til å utføre et minimum av rutineanalyser for å kunne opprettholde kompetanse og ferdigheter i laboratoriene, men at dette begrenses mest mulig og at det skjer til priser som er beregnet på samme grunnlag som hos andre aktører i markedet.

På spørsmålene knyttet til statens rolle som laboratorieeier i en eventuell omstillingsperiode, hadde høringsinstansene ulike syn. En samstemt kommunesektor mener at opprettelse av ett eller flere statlige laboratorier vil skape blandede og uoversiktlige forhold og være til hinder for at markedet kan utvikle seg. Disse fraråder derfor dette på det sterkeste. De statlige laboratoriene peker på den annen side på at det vil være svært uheldig å stenge disse ute fra anbudsmarkedet. Det vises her til at det samfunnsmessig sett er svært lønnsomt å utnytte merverdien av den kompetansen som de vitenskapelige institusjonene skaper. Krav til rasjonell utnyttelse av så vel personell som utstyr tilsier at det kan være svært hensiktsmessig å kombinere utførelse av rutinemessige oppdrag med generell forskning og ulike utviklingsoppdrag. Det vises også til generelle konkurransehensyn med referanse til blant annet Sverige hvor ensidig satsning på private aktører har ført til monopolisering av markedet med et generelt sett dårligere tjenestetilbud som følge. Dette synet støttes av flere, blant annet Forbrukerrådet, som også uttrykker bekymring for hva som vil skje med så vel kvaliteten på tjenestene som hensynet til beredskap dersom de statlige laboratorienes rolle reduseres i tråd med det skisserte opplegget. Det skal også nevnes at Konkurransetilsynet stiller seg generelt positiv til de forslagene som er skissert i høringsnotatet, inklusive det å skille ut rutinemessig virksomhet i egne statlige aksjeselskaper.

Matdepartementenes kommentar

Etter en samlet vurdering av de innspill som har kommet, er det departementenes vurdering at kompetansen som de statlige vitenskapelige institusjonene besitter fortsatt vil være viktig for å sikre nødvendig tilgang på tilfredsstillende laboratorietjenester i hele landet. Deres rolle vil være særlig betydningsfull i omstillingsfasen, men vil også være viktige på sikt som leverandører av tjenester som krever høy kompetanse. Av hensyn til å bevare og videreutvikle den kompetansen som disse representerer, og for å unngå at en mister den synergieffekten som grensesnittet mellom vitenskapelig kompetanse og arbeid med rutinemessige laboratorieanalyser skaper, mener departementene at det vil være riktig at disse fortsatt gis anledning til å delta som aktører i et fritt marked. Det vil imidlertid være helt nødvendig at disse institusjonene kan opptre på en konkurransenøytral måte. En vil derfor legge til grunn at statlige laboratorier i utgangspunktet bare kan tilby tjenester i konkurranse med private gjennom egne juridiske enheter utskilt fra den statlig finansierte virksomheten. Dersom det viser seg at den tjenesteproduserende delen av den statlige virksomheten er så liten at utskilling i egen juridisk enhet ikke er hensiktsmessig, vil de tre matdepartementene forutsette at det gjennomføres et klart regnskapsmessig skille mellom institusjonenes produksjon av konkurranseutsatte tjenester og virksomhet finansiert av andre statlige midler, der også felleskostnader fordeles, som ivaretar hensynet til effektiv konkurranse. Uavhengig av de organisatoriske løsninger som en kommer fram til innenfor disse prinsippene, legges det til grunn at det etableres et klart og entydig regelverk for prissetting av de tjenestene som statlige laboratorier skal levere.

En er nå i ferd med å foreta en nærmere gjennomgang av de statlige institusjonenes analyse- og tjenesteportefølje med sikte på konkurranseutsetting. I tillegg skal Mattilsynet i løpet av sommeren 2003 foreta en kartlegging av det øvrige markedets evne og kapasitet til å ta unna konkurranseutsatte analyser og tjenester. Dette vil gi et viktig grunnlag for departementenes videre arbeid med å finne organisatoriske løsninger for de statlige laboratoriene.

Mattilsynet som markedsaktør

I henhold til Agendas vurderinger vil Mattilsynet være den største etterspørreren av tjenester i et framtidig laboratoriemarked. Agenda anslår at Mattilsynets behov vil utgjøre i størrelsesorden 40-50 pst. av den samlede produksjonen av laboratorietjenester. Gjennom sin innkjøpspolitikk og sin handtering av anbud vil Mattilsynet kunne ha avgjørende innflytelse på hvordan markedet utvikler seg på kort og lang sikt. I høringsnotatet ble det derfor lagt opp til at Mattilsynet skal spille en viktig rolle som redskap for å sikre måloppnåelse og styre utviklingen i ønsket retning. Denne rollen var tenkt basert på følgende forutsetninger:

• Mattilsynet skal utforme en innkjøpspolitikk som tar opp i seg de strategiske mål staten har satt for laboratorietjenestene.

• Mattilsynet skal etablere en god ballanse mellom sentrale, regionale og lokale innkjøp.

• Mattilsynet skal utvikle et godt anbuds- og innkjøpssystem hvor spesifikke krav til tjenesteleverandørene bygges inn. Dette kan eksempelvis være krav til kvalitet og kvalitetssikring, leveringssikkerhet og beredskap, rapportering og eventuell geografisk nærhet til tilsyn og tilsynsobjekter. Det må sikres at leverandørenes prissetning av laboratorietjenester reflekterer de reelle produksjonskostnadene for så vel offentlige som private tjenesteytere for å unngå en utilsiktet konkurransevridning.

• Mattilsynet skal gjennom en overgangsperiode på 3-5 år gradvis legge større og større deler av sitt tjenestebehov ut på anbud i et fritt marked. Dette betinger bl.a. at Mattilsynet i en startfase skal gjennomføre en del strategisk betingede innkjøp både for å sikre god geografisk dekning på tjenestene og for å sikre at det blir nok aktører til å skape en reell konkurransesituasjon i markedet.

I høringsnotatet ble det videre skissert at Mattilsynet vil kunne benyttes til også å ivareta deler av de statlige målsettingene for laboratorietjenestene som ligger utenfor tilsynets primære behov. Som eksempel på dette ble nevnt særlige ønsker fra kommunesektoren om nærhet til et laboratorium for å lette enkelte kommuners arbeid med miljørettet helsevern. En forutsetning for en slik tilnærming vil måtte være at kostnadene med å ivareta slike hensyn blir utredet av andre enn Mattilsynet.

Høringsinstansene gir uttrykk for en viss grad av usikkerhet når det gjelder hvorvidt Mattilsynet vil være i stand til å styre laboratoriemarkedet på en tjenlig måte. Både Mattilsynet, KNT-Forum og Kommunenes Sentralforbund peker på at dette markedet endres raskt og at såkalte «non-foodoppdrag» allerede i dag er viktigere for de største kommunale laboratoriene enn oppdrag for tilsynet. I tillegg peker flere av høringsinstanser, inkludert representanter for næringene, på at den relative andelen av analyser for å tilfredsstille virksomhetenes intern-kontroll vil øke i tida framover og at Mattilsynets markedsmakt gradvis vil bli redusert. De fleste instansene er imidlertid enige om at Mattilsynets rolle som Markedsaktør vil være et viktig styringsredskap. Representantene for kommunesektoren understreker i den sammenheng at det spesielt i overgangsfasen vil være viktig at Mattilsynet foretar innkjøp med det mål for øye å skape et grunnlag for at flest mulig av dagens KNT-laboratorier kan drives videre.

Med et samlet innkjøpsbehov på i størrelsesorden 250 millioner kroner etter dagens behov og analysepriser vil Mattilsynet være den klart største kjøperen av tjenester i markedet i lang tid framover. Selv om tjenestebehovet reduseres noe over tid, er det fortsatt departementenes oppfatning at Mattilsynet gjennom å bruke sin samlede markedsmakt på en målrettet måte kan påvirke utviklingen av markedet i betydelig grad. Departementene vil derfor legge til grunn at Mattilsynet skal utøve sin rolle som markedsaktør i tråd med de prinsippene som ble skissert i høringsnotatet.

Bruk av andre virkemidler

I høringsnotatet beskrives også tre andre virkemidler som staten kan benytte for å påvirke utviklingen og sikre at statens målsettinger ivaretas. Dette er:

• Tilskudd per analyse

• Driftstilskudd til utførende laboratorier

• Utlysning av definerte anbud, også kalt samfunnsoppdrag.

Et tilskudd per analyse kan gis til enkelte utførende laboratorier for å sikre tilstedeværelse av analysekompetanse og kapasitet i nærmere definerte deler av landet. Dette virkemidlet ble vurdert til å ha dårlig effekt fordi det kan føre til unødvendig bruk av penger. Dette gjelder særlig dersom en tar inn for store områder i støtteordningene eller velger for høye tilskuddsbeløp. Bruk av dette virkemidlet kan også forstyrre konkurransenøytraliteten fordi subsidieelementet vil slå ulikt ut i ulike områder.

Driftsstøtte kan gis i form av et årlig tilskudd til laboratorier innenfor et bestemt geografisk område ut fra samme motivasjon som i punktet ovenfor. Dette virkemidlet ble vurdert som aktuelt å kunne bruke i en omstillingsfase for å sørge for at det finnes tilgjengelige tilbydere på kort sikt. Det vil i utgangspunktet ikke være konkurranse om et slikt virkemiddel og utstrakt bruk av dette kan derfor bidra til en uhensiktsmessig driftsøkonomisk struktur.

Samfunnsoppdrag på anbud er brukt av staten tidligere blant annet innenfor luftfarten og jernbanesektoren, og ble vurdert til også å kunne være et aktuelt virkemiddel på laboratorieområdet. Det ble forutsatt at et slikt oppdrag vil måtte beskrives på en måte som sikrer at alle aktuelle tilbydere får et tilbud som er i tråd med spesifikasjonene. Samtidig må laboratoriene ha anledning til å foreslå ulike måter å løse oppdraget på, for eksempel gjennom transport av prøver eller på et stedlig laboratorium. Oppdrag av denne typen vil kunne administreres av Mattilsynet.

Spørsmålet om bruk av andre virkemidler er relativt lite omtalt i høringsuttalelsene. Enkelte instanser, og da særlig representanter for kommunesektoren, ser det imidlertid som ønskelig at staten i omstillingsfasen bruker økonomiske virkemidler i form av etableringsstøtte eller driftsstøtte for å legge til rette for at flest mulig av dagens KNT-laboratorier kan opprettholde sin virksomhet. Disse tar også til orde for at det må gis aksept for at kommuner som ønsker det kan bidra omstillingsmidler til «sine» laboratorier i en omstillingsperiode uten at dette blir oppfattet å være konkurransevridene. Representanter for de private laboratoriene mener på den annen side at i den grad staten skal benytte andre virkemidler, må det skje i form av samfunnsoppdrag som legges ut på anbud blant samtlige aktører.

I tråd med det som tidligere er sagt er det departementenes oppfatning viktig at en nå får en nødvendig markedstilpasning av laboratorietjenestene. Statens bruk av virkemidler må derfor i første rekke rettes inn mot å legge til rette for dette. I tillegg vil det kunne bli nødvendig å iverksette tiltak for å sikre at det er nødvendig tilgang på fullverdige tjenester også i omstillingsperioden. Hovedvirkemidlene for å sikre dette vil være statens rolle som laboratorieeier og Mattilsynet som markedsaktør. Hvorvidt det vil være behov for bruk av andre virkemidler vil i første rekke avhenge av hvordan de ulike aktørene i markedet responderer på de signaler som nå gis for statens politikk på dette området. Den refererte kartleggingen av framtidige aktørers evne og kapasitet til å løse forventede oppgaver som Mattilsynet skal gjennomføre i løpet av sommeren 2003, vil kunne gi et bedre grunnlag for å vurdere dette behovet. Dersom bruk av andre virkemidler skulle bli aktuelt, er det departementenes oppfatning at dette først og fremst bør skje gjennom å legge ut ulike former for «samfunnsoppdrag» på anbud.

Omstillingsbehov - handtering av overtallig personell

Generelt vil de prinsippene som nå presenteres legge til rette for en restrukturering av laboratorietjenestene med færre enheter og en reduksjon i antall årsverk. Departementenes utredning har brakt på det rene at det i dag er en betydelig overkapasitet i dette markedet, og at hovedtyngden av denne er knyttet til laboratoriene i de kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynene. Det er derfor forventet at det vesentligste behovet for omstilling vil komme innenfor kommunesektoren.

Stortingets tidligere beslutning om at laboratorietjenestene skal organiseres uavhengig av Mattilsynet, innebærer at det personellet i de kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynene (KNT) som i dag hovedsakelig arbeider med laboratorieoppgaver, ikke skal overføres til Mattilsynet. Deler av dette personalet vil naturlig bli fanget opp av de selskaper som vil bli etablert på tuftene av dagens KNT-laboratorier. Imidlertid må en ut fra det som er sagt ovenfor, anta at en god del av laboratoriene ikke blir gjort til gjenstand for reetablering og at det som følge av dette vil bli overtallig personell.

Kommunesektoren og de ansatte i KNT har gjennom hele prosessen vært opptatt av laboratoriepersonellets status i matforvaltningsreformen. De har hatt som standpunkt at dette personellet i sin helhet skulle overtas av staten. Stortingets tidligere behandling av saken har ikke gitt støtte for dette synet og departementene vil derfor legge til grunn at dette personellet fortsatt vil ha sitt ansettelsesforhold i kommunene. Etter departementenes oppfatning bør det derfor være kommunenes ansvar som arbeidsgivere å sørge for at ansatte som eventuelt blir overtallige, gis tilfredsstillende muligheter for videre deltakelse i arbeidslivet. Departementene vil imidlertid understreke at det er et klart mål for matforvaltningsreformen at alt berørt personell, uavhengig av om de skal overføres til Mattilsynet eller ikke, skal behandles på en ansvarlig måte. Departementene ønsker derfor at staten av rimelighetshensyn tar et økonomisk medansvar for de personalpolitiske omstillingstiltak som kommunene både bør og må gjennomføre på laboratorieområdet. I tråd med dette ble det i høringsnotatet skissert et opplegg basert på følgende forutsetninger:

• Kommunene skal ha det udelte arbeidsgiveransvaret for laboratoriepersonell i dagens KNT.

• Arbeidstakere på laboratorieområdet skal bli tilbudt om lag de samme vilkår for omstilling som de ansatte som blir overført til det nye mattilsynet.

• Staten skal dekke deler av kommunenes kostnader med omstillingstiltak rettet mot laboratoriepersonellet. Det vil her bli lagt vekt på at kommunene gis insentiver for en hensiktsmessig omstilling.

Det ble videre angitt at det finnes flere metoder for hvordan dette kan gjennomføres i praksis. I høringsnotatet la en således til grunn at utforming og omfang av statens kompensasjon drøftes nærmere med Kommunenes Sentralforbund (KS) innenfor rammen av den konsultasjonsordningen som er etablert mellom KS og Regjeringen.

Det er i alt vesentlig høringsinstansene på kommunesektoren som har behandlet dette spørsmålet. Synspunktene synes å være relativt samstemte og entydige, og kan oppsummeres med at de ønsker at

• Staten skal påta seg det økonomiske hovedansvaret for de omstillinger i kommunene som følger av matforvaltningsreformen.

• Staten også må påta seg et overordnet ansvar for gjennomføring av omstillingstiltak for de laboratorieansatte som ikke får noen arbeidsgiver å forholde seg til etter statliggjøringen av tilsynsdelen. I den sammenheng siktes det til personell ansatt i interkommunale selskaper (IKS) som eventuelt besluttes avviklet som følge av reformen. I henhold til KS har dette personellet et dårligere rettsvern enn øvrige kommuneansatte.

• Laboratoriepersonell som blir overflødige i omstillingsprosessen må få fortrinnsrett til nye stillinger i Mattilsynet hvor laboratoriekompetanse etterspørres. Staten bør også bidra aktivt til at overflødig laboratoriepersonell tilbys kompetansehevning for å gå inn i ledige stillinger i Mattilsynet.

Etter en nærmere vurdering av disse spørsmålene, er det departementenes oppfatning at kostnadene forbundet med en eventuell omstilling av de laboratorieansatte bør deles likt mellom kommunene og staten etter de prinsipper som ble lagt til grunn for statlig økonomisk medvirkning i høringsnotatet. Det legges videre til grunn at statlig medfinansiering av kostnader ved omstilling dekkes innenfor effektiviseringsgevinsten en vil oppnå gjennom sammenslåing av flere virksomheter til ett Mattilsyn.

Hva angår personell ansatt i IKS, er en klar over at disse i utgangspunktet har et noe dårligere rettsvern enn øvrig personell ansatt i kommunene. En mener imidlertid at kommunene som etablerere og eiere av disse selskapene har et overordnet ansvar for personellet i IKS dersom kommunene finner at et slikt selskap bør avvikles eller nedskaleres. Departementene mener i utgangspunktet derfor at det ikke bør foretas noe prinsipielt skille mellom dette personellet og de som har ordinære kommunale ansettelsesvilkår når det gjelder statens medvirkning.

I tråd med det som tidligere er sagt vedrørende Regjeringens mål om ansvarlig behandling av det personellet som blir berørt av matforvaltningsreformen, er det imidlertid departementenes oppfatning at i de tilfeller arbeidstakere blir stående uten arbeidsgiver etter 1. januar 2004, skal staten påta seg et ansvar for å i samarbeid med de impliserte kommunene finne løsninger som innebærer at også dette personellet blir gitt om lag de samme vilkår for omstilling som ansatte som blir overført til tilsynet.

Når det gjelder spørsmålet om fortrinnsrett til stillinger i Mattilsynet, er situasjonen den at overtallig laboratoriepersonell i kommunene ikke har slik fortrinnsrett etter dagens regelverk. Departementene anser heller ikke at slik fortrinnsrett vil være et hensiktsmessig virkemiddel for å sikre Mattilsynet nødvendig kompetanse.

Særlig vurdering av spørsmålet om nærhet

Forutsatt at markedet fungerer etter intensjonene og at de infrastrukturelle kravene som måtte komme fra aktørene blir tatt inn i tilsynets anbudsvilkår, vil spørsmålet om nødvendig nærhet til laboratoriene kunne bestemmes av markedet. Mattilsynet vil dermed som den største markedsaktøren kunne få betydelig innflytelse på utviklingen. Nærhet vil i denne sammenhengen også omfatte Mattilsynets eventuelle behov for nærhet på regionalt nivå til mer helhetlig vitenskapelig kompetanse fra fjord/jord til bord.

Som redegjort for tidligere er det mye som taler for at markedet ikke vil fungere like godt på alle områder allerede fra 2004. Det vil ta tid å bygge opp så vel det analysevolumet som gjøres tilgjengelig for fri konkurranse som aktørenes profesjonalitet. I tillegg er spørsmålet om hva som kan betraktes som nødvendig nærhet mellom laboratoriene og de andre aktørene, noe som har betydelig interesse så vel faglig som politisk og som derfor bør drøftes videre. Med utgangspunkt i dette ble det i høringsnotatet sagt at en ønsker å presentere en skisse til minimumsstruktur for laboratorietjenestene på landsbasis som Mattilsynet kan legge til grunn for sin anbuds/innkjøpsrunde med tilbyderne i 2003.

En slik skisse må ta utgangspunkt i de faglige kvalitetskrav som beskrives i de standarder og analysemetoder som skal benyttes. Spesifikke krav om tidsfrister mellom prøveuttak og analyse, samt for oppbevaring og forsendelse av prøvene, vil være viktige premisser i så måte.

Et annet moment som vil måtte tillegges vekt i vurderingen av nærhet mellom tilsyn og laboratorier, er tilsynets løpende behov for forvaltningsstøttetjenester. Som tidligere nevnt vil vitenskapelige institusjoner som Veterinærinstituttet, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning også i framtida være hovedleverandører av forvaltningsstøtte til Mattilsynet. Lokale og regionale enheter i Mattilsynet vil likevel ha behov for å kunne samhandle med og hente forvaltningsstøttetjenester fra andre aktører i sitt daglige arbeid. Det må kunne anses som en fordel at slik kompetanse forefinnes i rimelig geografisk nærhet til disse enhetene.

Med dette som utgangspunkt ble det i høringsnotatet lagt til grunn at det i framtida minst bør finnes kompetanse og kapasitet til å utføre de fleste rutinemessige kjemiske og mikrobiologiske analyser i hver av Mattilsynets åtte regioner. I tillegg bør det være egne mikrobiologiske laboratorier i samtlige fylker hvor kommunikasjonsforholdene tilsier at eventuell transport av prøvemateriale til andre deler av landet innenfor de tidsrammer som metoder og standarder krever, vil være vanskelig. Dette kan særlig være tilfelle i Nord-Norge og på deler av Vestlandet.

Høringsinstansene er delte i sitt syn på dette punktet. Enkelte, og da i særlig grad kommuner, interkommunale næringsmiddeltilsyn og enkelte representanter for næringene peker på behovet for en mer finmasket infrastruktur enn foreslått i høringsnotatet. I den sammenheng pekes det spesielt på behov for mikrobiologisk analysekapasitet i nærheten av slakterier for å raskt å kunne handtere prøvemateriale fra kjøttkontrollen. På den annen side understreker både de private laboratoriene og de statlige vitenskapelige institusjonene at det i de fleste tilfellene ikke vil være et tilstrekkelig faglig grunnlag for å hevde at det er nødvendig med så vidt spredt infrastruktur som foreslått i notatet. I henhold til disse vil en godt organisert logistikk med hensyn til prøveuttak og forsendelse i de fleste tilfeller kunne betinge at prøvemateriale kan sendes over store avstander uten at en går på akkord med de faglige krav som angis i beskrivelsene til de godkjente analysemetodene.

Det kan synes både ut fra det grunnlagsmaterialet som matdepartementene har innhentet og de innspill som høringsinstansene har kommet med, å være vanskelig å trekke en entydig konklusjon om hva som er nødvendig og hensiktsmessig nærhet mellom laboratorium, tilsyn og tilsynsobjekter. Med en godt organisert logistikk vil det på den ene side ut fra et rent analysefaglig ståsted å være både mulig og forsvarlig å betjene relativt store geografiske områder fra et sentralt plassert laboratorium. På den annen side tilsier dagens erfaringer at det ligger betydelige synergieffekter med tanke på kompetanseutnyttelse og samhandling mellom ulike institusjoner i at disse er nært plassert i forhold til hverandre geografisk. Hensynet til Mattilsynets behov for løpende forvaltningsstøtte både lokalt og regionalt samt næringslivets behov for service og rådgivning tilsier derfor at en viss grad av geografisk nærhet vil være en fordel.

Departementene har tro på at markedet på sikt også på dette området vil være i stand til å finne en hensiktsmessig balanse. For å sikre et visst minimum av geografisk fordeling av tjenestene, vil departementene imidlertid legge til grunn at Mattilsynet i sin innkjøpspolitikk for de første to-tre årene skal ha en tilnærming som er i tråd med de prinsipper som er skissert i høringsnotatet.

Administrative og økonomiske konsekvenser

De prinsipper som nå legges til grunn for den framtidige organiseringen av laboratorietjenestene på matområdet vil legge til rette for en større grad av markedsbasert styring av tjenestene. Et velfungerende marked på dette området vil medvirke til økt konkurranse og en mer effektiv utnyttelse av offentlige ressurser. Dette vil etter departementenes oppfatning legge til rette for økt kostnadseffektivitet og bedre kvalitet i tjenesteproduksjonen. Det er i dag en betydelig overkapasitet i laboratoriemarkedet. Hovedtyngden av denne overkapasiteten er knyttet til laboratoriene i de kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynene. Agenda har i sin rapport til Landbruksdepartementet anslått denne overkapasiteten til å være i størrelsesorden 80-100 årsverk. Det er på dette grunnlag departementenes oppfatning at en omorganisering i tråd med de skisserte prinsippene kan gi betydelige samfunnsmessige gevinster.

Det er ovenfor pekt på at det kan være aktuelt å foreta en utskillelse av de delene av den statlige virksomheten som er rettet mot rutine-/masseanalyser i et eller flere statlige aksjeselskaper. De administrative og økonomiske konsekvensene knyttet til en slik omorganisering vil bli vurdert i forbindelse med at det foretas en nærmere gjennomgang av det faglige og økonomiske grunnlaget for en slik utskillelse.

Som vist til i avsnittet ovenfor om bruk av andre virkemidler, kan det bli aktuelt å benytte andre virkemidler enn Mattilsynet for å påvirke utviklingen i tjenestetilbudet på laboratorieområdet. Disse virkemidlene vil bli vurdert fortløpende. Ved anvendelse vil de økonomiske konsekvensene bli tatt hensyn til ved utarbeidelsen av de årlige budsjettene.

Når det gjelder statens økonomiske medvirkning overfor laboratoriepersonellet i kommunesektoren er det lagt opp til at kommunene skal ha hovedansvar for gjennomføringen av omstillingen og at staten yter kompensasjon i etterkant gjennom ordningen med skjønnsmidler. Dette vil sannsynligvis innebære at statlig medvirkning vil få budsjettmessige konsekvenser i 2005. Rammen for skjønnsmidler vil bli tilpasset dette forholdet. Det vil videre bli lagt til grunn at statlige bidrag til omstilling av laboratoriepersonell vil bli søkt dekket innenfor effektiviseringsgevinsten forbundet med matforvaltningsreformen.

Et annet forhold vil være at en vesentlig større andel av analysebehovet i offentlige virksomheter vil bli dekket gjennom kjøp av tjenester i stedet for egen tjenesteproduksjon. Disse virksomhetene vil dermed få økte utgifter som følge av at en større andel av analysetjenestene blir merverdiavgiftspliktige.

Tilskudd til beredskap i kornsektoren

Det er i St.prp. nr. 1 (2002-2003) sagt at Landbruksdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med de bevilgningsmessige konsekvensene av avvikling av nåværende beredskapsordning i revidert nasjonalbudsjett. Det er beregnet at kostnadene til drift i oppsigelsestiden og avvikling av ordningen vil kunne gjennomføres innenfor den nåværende bevilgningen under kap. 1143 Statens landbruksforvaltning, post 70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren.

Post 50 [uttab]Samferdselsforskning

Bevilgningen omfatter midler til transportforskning og telekommunikasjonsforskning. Hoveddelen av bevilgningen går til programforskning under Norges forskningsråd. Bevilgningen i 2003 er på 104,8 mill. kroner, noe som er 20,8 mill. kroner høyere enn i 2002. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 10 mill. kroner. Forslaget innebærer at Norges forskningsråd får en lavere tildeling enn tidligere forutsatt.

Post 23 [uttab]Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m.

Av budsjettmessige hensyn foreslås en reduksjon på post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. på 40 mill. kroner. Samferdselsdepartementet vil vise til at fra 2003 skal alle nye drifts- og vedlikeholdsoppdrag konkurranseutsettes. Samferdselsdepartementet legger til grunn at konkurranseutsettingen vil gi effektivitetsgevinster.

Post 03 [uttab](Ny) Innbetaling fra Mesta AS

I statsbudsjettet for 2002 ble det for kap. 1320 Statens vegvesen, post 24 Statens vegvesens produksjon budsjettert med et overskudd på 160 mill. kroner, mens resultatet ble 241,7 mill. kroner lavere enn budsjettert. Underskuddet skyldes i stor grad regnskapsavslutningen for post 24 i forbindelse med at produksjonsvirksomheten ble gjort om til aksjeselskap. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003) ble det lagt til grunn at det skulle skje en avregning mellom post 24 og postene 23 og 30 i 2002. Stortinget hadde ikke merknader til dette.

I prosessen knyttet til utskillelsen av produksjonsvirksomheten og opprettelsen Mesta AS ble det i Statens vegvesen foretatt disponeringer som hadde stor betydning for det negative resultatet på post 24 Statens vegvesens produksjon i 2002, og som ikke ville blitt foretatt i en normal driftssituasjon. Det ble blant annet gjort innkjøp av forbruksvarer som ikke var knyttet til produksjonsaktivitet i 2002, og som dermed medførte oppbygging av lager. Mesta AS vil kompensere Statens vegvesen for denne type merutgifter fra 2002, i den grad dette er knyttet til innkjøp som Mesta AS kan nyttiggjøre seg i sin forretningssituasjon. Det er dermed grunnlag for et oppgjør mellom Mesta AS og Statens vegvesen. Endelig oppgjør er foreløpig ikke sluttført.

Vegdirektoratet har opplyst at uten etableringen av Mesta AS ville det i 2002 blitt et overskudd utover resultatkravet på post 24 på 110-120 mill. kroner. Dette ville i en normalsituasjon blitt tilbakeført til post 23 og 30. Ut fra dette vil det kunne hevdes at tilbakebetalingen burde beholdes og disponeres av Statens vegvesen. Samferdselsdepartementet foreslår etter en totalvurdering at innbetalingen bevilges på inntektskapitlet, slik at den ikke vil bli disponert av Statens vegvesen.

Samferdselsdepartementet har lagt til grunn at oppgjøret mellom Mesta AS og Statens vegvesen vil kunne være i størrelsesorden 75 mill. kroner. Det foreslås derfor en inntektsbevilgning på 75 mill. kroner på kap. 4320 Statens vegvesen, ny post 03 Innbetaling fra Mesta AS.

Post 71 [uttab]Tilskudd til restrukturering

Det er i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003) lagt til grunn samlede restruktureringsforpliktelser for Mesta AS på 1 468 mill. kroner, og at tilskudd til dette bevilges over tre år. Ved Stortingets behandling ble det bevilget 442 mill. kroner for 2003. Av budsjettmessige hensyn foreslås en reduksjon i tilskudd til restrukturering i 2003 på 85 mill. kroner.

Post 91 [uttab]Lån

Det er opprettet et bompengeselskap, Svinesundsforbindelsen AS, som skal oppta statlige lån for å finansiere den norske delen av ny Svinesundsforbindelse. Selskapet skal videre stå for innkreving av bompenger på norsk side. Det er i St.prp. nr. 68 (2001-2002) oppgitt en styringsramme på 730 mill. kroner og en kostnadsramme på 830 mill. kroner for den norske delen av prosjektet (2002-kroner). Av St.prp. nr. 3 (2002-2003) går det fram at disse kostnadstallene er foreløpige. Dette skyldes at kostnader for etablering og nedlegging av bomstasjoner og driftsutgifter for selskapet fram til bompengeinnkrevingen starter kommer i tillegg.

Anleggsarbeidene er startet, både på vegprosjektet på norsk side og på bruprosjektet. Statsbygg har startet planleggingen av ny statlig kontrollplass på Svinesund. Bompenger fra bompengeinnkrevingen på Svinesund skal bidra til finansieringen av kontrollplassen i form av et engangstilskudd på 7 mill. kroner (2002-kroner). Midlene skal bidra til opparbeidelse av de utearealene som Statens vegvesen skal benytte til vekt- og kjøretøykontroll. Lånebehovet til drift av Svinesundsforbindelsen AS er anslått til årlig om lag 0,5-1 mill. kroner.

Det pågår drøftinger mellom Statens vegvesen og det svenske vegdirektoratet Vägverket, for å sikre best mulig samordning av bompengeinnkrevingen og utformingen av bomstasjonene. Videre pågår det reguleringsplanarbeid for begge bomstasjonene på norsk side av grensen. Arbeidet skjer i nært samarbeid med Halden kommune. Det er ventet at planvedtak for begge bomstasjonene vil foreligge i løpet av høsten 2003. Kostnadsoverslaget for bomstasjonene er derfor ikke endelig avklart. Meget foreløpige beregninger antyder imidlertid at disse kostnadene vil ligge i størrelsesorden 60 mill. kroner.

Det pågår drøftinger mellom norske og svenske finansmyndigheter med sikte på å etablere praktiske løsninger som sikrer likebehandling av skatt, toll og merverdiavgift, i samsvar med statsavtalen mellom de to lands regjeringer om ny Svinesundsforbindelse.

Det er for 2003 bevilget et lån på 250 mill. kroner til selskapet. Vägverket har utarbeidet en revidert betalingsplan for bruentreprisen. Lånebehovet for den norske delen av prosjektet er av denne grunn økt med 100 mill. kroner i 2003, fra 250 mill. kroner til 350 mill. kroner. Dette inkluderer 20 mill. kroner i usikkerhetsavsetning og utgifter til drift av bompengeselskapet. Det foreslås derfor en økning av posten med 100 mill. kroner. Forslaget innebærer kun en forskyvning av utbetalingene og dermed ingen endring av styrings- og kostnadsrammene. I tillegg forslås det at posten får stikkordet «kan overføres», slik at et eventuelt lavere trekk enn den årlige bevilgningen kan overføres til påfølgende år.

Post 92 [uttab](Ny) Kapitaliserte renter

Renter av lånet til Svinesundsforbindelsen AS skal bli kapitalisert og tillagt lånestolen. Bevilgning til kapitaliserte renter det enkelte år vil være et anslag, basert på anslått rente i henhold til lånevilkårene og trekk på lånerammen med like store beløp hver måned. Det foreslås derfor en overslagsbevilgning på 12 mill. kroner på ny post 92 Kapitaliserte renter.

Post 71 [uttab]Refusjon av dieselavgift ekspressbusser

Det er bevilget 30 mill. kroner til refusjon av dieselavgift for ekspressbusser i 2003. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har stilt spørsmål ved om ordningen med kompensasjon for autodieselavgift for ekspressbusser er i konflikt med statsstøtteregelverket. Det foreslås at ordningen avvikles fra og med andre halvår 2003. Forslaget innebærer en reduksjon av bevilgningen med 15 mill. kroner.

Post 23 [uttab]Drift og vedlikehold

Vedlikeholdsbudsjettet for 2003 er på 1 149,2 mill. kroner. Dette er 149,2 mill. kroner, eller 14,9 pst., høyere enn bevilgningen for 2002. Av budsjettmessige hensyn foreslås en reduksjon på post 23 Drift og vedlikehold på 25 mill. kroner.

Post 25 [uttab]Drift og vedlikehold av Gardermobanen

Utgiftene til drift og vedlikehold av Gardermobanen skal være lik innbetalinger for bruk av Gardermobanen. Posten foreslås redusert med 20 mill. kroner, jf. omtale under kap. 4350, post 07.

Post 30 [uttab]Investeringer i linjen

I 2003 er det behov for 200 mill. kroner til oppstart av utbygging av GSM-R på Nordlandsbanen for å holde vedtatte tidsfrister. Dette vil sikre kommunikasjon på strekningen Bodø-Rognan innen de frister Jernbanetilsynet har fastsatt. Det foreslås en økt bevilgning på posten med 155 mill. kroner. I tillegg foreslås det omdisponert 45 mill. kroner innenfor posten. Omdisponeringen fordeles som følger: Planlegging av Lysaker Stasjon reduseres med 10 mill. kroner, programområdet for sikkerhet reduseres med 25 mill. kroner (planoverganger, utvikling av framtidige signalanlegg, sikringsanlegg), programområdet for stasjons- og knutepunktsutvikling reduseres med 10 mill. kroner (utsettelse av sidespor på Halden stasjon).

GSM-R var sist omtalt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003). Ved behandlingen av Budsjett-innst. nr. 13 Tillegg nr. 4 (2002-2003) fattet Stortinget vedtak om tidsfrister for en GSM-R-utbygging med utgangspunkt i Statens jernbanetilsyns dispensasjonsvedtak. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) la Samferdselsdepartementet til grunn at Jernbanetilsynets krav om nødkommunikasjon mellom lokfører og togledersentral på strekningen Bodø-Rognan i første omgang kunne imøtekommes med kompenserende tiltak ved tilpasning av eksisterende kommersielt tilgjengelige mobiltelefonisystemer. Da dette har vist seg å gi små besparelser med hensyn til både tid og økonomi sammenliknet med en utbygging av GSM-R langs de samme strekningene, er planene for slike tiltak lagt til side.

GSM-R er et lukket mobiltelefonisystem som er spesialutviklet til bruk av jernbanene i Europa. GSM-R er en videreutvikling av vanlig kommersiell GSM, med funksjonelle og tekniske tilpasninger i forhold til jernbanedrift og nødkommunikasjon. GSM-R-prosjektet omfatter utbygging av ny togradio langs det nasjonale jernbanenettet på om lag 4 000 km. Prosjektet er planlagt slik at det i størst mulig grad legges opp til gjenbruk av eksisterende infrastruktur (basestasjoner, tekniske rom/hytter, transmisjonssystemer/fiberkabel m.m.) som inngår i dagens analoge togradio, SCANET, samt installasjoner for de kommersielle radio- og mobiltelefonisystemene som er installert langs jernbanelinjene. GSM-R skal bygges ut slik at det legges til rette for en eventuell senere utbygging av TETRA, der dette er hensiktsmessig. Dagens togradiosystem, SCANET, er utbygd langs de elektrifiserte og fjernstyrte strekninger, og dekker om lag 2 400 km av jernbanenettet. Jernbaneverket regner med at dagens analoge togradio vil måtte utfases innen 2007, da systemet er gått ut av produksjon, og det vil bli vanskeligere og dyrere å holde systemet i drift.

Statens jernbanetilsyn har 27. februar 2002 gitt Jernbaneverket dispensasjon fra kravforskriftens bestemmelser om nødkommunikasjon mellom tog og togledersentral til 1. oktober 2004, med unntak av strekningen Bodø-Rognan på Nordlandsbanen hvor dispensasjonen varer til 1. januar 2004. Dispensasjonen gjelder for alle strekninger som i dag ikke har analog togradio SCANET, og disse strekninger vil bli bygd ut først med GSM-R. Dette gjelder i hovedsak Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen.

GSM-R-prosjektet er nå ferdig kvalitetssikret i henhold til opplegget for kvalitetssikring av statlige investeringer over 500 mill. kroner. Kvalitetssikringen har gitt en anbefalt kostnadsramme for GSM-R-prosjektet (utbygd langs det nasjonale jernbanenettet) på 1 700 mill. kroner (eks. mva.) innenfor 85 pst. sannsynlighet. Anbefalt styringsramme er 1 500 mill. kroner (eks. mva), som er forventningsverdien for hele GSM-R-prosjektet. Kvalitetssikringens anbefalte kostnadsramme er om lag 160 mill. kroner lavere enn Jernbaneverkets egen kostnadsberegning. GSM-R planlegges utbygd i perioden 2003-2006, hvor fase 1 (jernbanestrekninger som er omfattet av Statens jernbanetilsyns dispensasjon) skal ferdigstilles innen 1. januar 2005 (med unntak av delstrekningen Bodø-Rognan som skal ferdigstilles innen 1. januar 2004). GSM-R langs det øvrige jernbanenettet planlegges ferdigstilt innen utløpet av 2006.

For å overholde GSM-R-prosjektets vedtatte tidsfrister har det vært nødvendig for Jernbaneverket å sette i gang tilbudskonkurranser for leveransene til systemet før GSM-R-prosjektet er tatt opp til bevilgning, med forbehold om Regjeringens og Stortingets samtykke. De mottatte tilbudene legger til grunn at de vedtatte tidsrammene for GSM-R-utbyggingen skal overholdes, under forutsetning av at det kan inngås kontrakt om utbygging og systemleveranser innen utløpet av juni 2003.

Post 07 [uttab]Betaling for bruk av Gardermobanen

Jernbaneverket har fremmetforslag om justering av posten, basert på fastsatt avgiftsnivå for betaling for bruk av Gardermobanen, nå 16,30 kroner per togkilometer, og forventet trafikkutvikling. Det foreslås en reduksjon av posten med 20 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1350, post 25.

Post 21 [uttab]Spesielle driftsutgifter

Posten foreslås redusert med 3,0 mill. kroner mot tilsvarende økning i bevilgningen under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 77 Tilskudd til naturinformasjonssentra, jf. omtale under kap. 1427 post 77.

Post 79 [uttab](Ny) Den nordiske verndensarvstiftelsen

Det foreslås å opprette en ny post for tilskudd til Den nordiske verdensarvstiftelsen (Nordic World Heritage Foundation) med en bevilgning på 3,0 mill. kroner.

I statsbudsjettet for 2003 er tilskuddet til stiftelsen bevilget over kap. 1429 Riksantikvaren, post 75 Internasjonalt samarbeid. Denne posten foreslås redusert tilsvarende bevilgningsforslaget under kap. 1400 post 79.

Post 70 [uttab]Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres

Tilførslene av sur nedbør har avtatt de seneste årene, og dette har ført til en forbedret forsuringssituasjon i mange områder. Berggrunn og jordsmonn i de mest forsuringsskadde områdene i Norge er imidlertid svært kalkfattige, og i akkurat disse områdene vil det ta noen år før de skadde økosystemene er restituert.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiske formål, foreslås redusert med 20,0 mill. kroner. Reduksjonen vil bli fordelt på alle hovedaktivitetene innen vassdragskalkingen. Dette innebærer at noen større elveprosjekter og om lag 30 pst. av de lokale prosjektene vil bli avviklet. I den forbindelse vil nåværende og forventet utvikling av forsuringstilstanden og vannkvaliteten på lakseførende strekning bli særlig vektlagt. Omfanget av resultatkontroll og forskning vil bli noe redusert, samtidig som de aktivitetene som videreføres skal drives på en faglig forsvarlig måte. Det er aktuelt å trekke tilbake tildelinger som er gitt tidligere i år til fylkesmennene for å sikre at kalkingsmidlene blir riktig prioritert innenfor den nye bevilgningsrammen.

Post 77 [uttab]Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres

Posten foreslås styrket med 3,0 mill. kroner.

Det er i dag autorisert 10 nasjonalparksentre i tilknytning til flere av våre mest besøkte nasjonalparker. Disse sentrene har viktige oppgaver bl.a. knyttet til å gi informasjon om nasjonalparkene. Det er statens ansvar å gi informasjon om nasjonalparkene og forvaltningen av dem. Sentrene er viktige leverandører av ulike naturopplevelser til turister og lokalbefolkningen og er viktige besøkspunkter for reiselivsnæringen. Det gjenstår etablering av 5 nasjonalparksentre. Det er store forventninger i de aktuelle distriktene om økt statlig medvirkning.

Bevilgningsøkningen er primært bidrag i en etableringsfase for nye sentre, men vil også nyttes til å styrke informasjonsarbeidet generelt ved etablerte sentre. Tilskudd til en ny utstilling ved Bremuseet er særlig aktuelt. Forslaget om bevilgningsøkning under denne posten må ses i sammenheng med forslaget om en tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 1400 Miljøverndepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Post 75 [uttab]Internasjonalt samarbeid, kan overføres

Det fremmes forslag om at det opprettes en ny post 79 under kap. 1400 for tilskudd til Den nordiske verdensarvstiftelsen (Nordic World Heritage Foundation), jf. omtalen under kap. 1400 post 79 ovenfor. I tråd med dette foreslås bevilgningen under kap. 1429 Riksantikvaren, post 75 Internasjonalt samarbeid redusert med 3,0 mill. kroner.

Post 01 [uttab]Driftutgifter

Bevilgningen på posten er 1,5 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen i sin helhet overføres til kap. 1432, post 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak, jf. omtale under kap. 1432, post 50.

Post 50 [uttab]Til disposisjon for kulturminnetiltak

I vedtektene for Norsk kulturminnefond er det fastsatt følgende: «Den årlige avkastningen av fondets kapital brukes etter styrets nærmere beslutning til tilskudd til kulturminnetiltak i samsvar med fondets formål, jf. § 2, og til dekning av utgifter til forvaltning av fondet, herunder midler til fondets styre og administrasjon.»

På bakgrunn av dette er det lite hensiktsmessig å bevilge bruken av fondets avkastning på to ulike poster, henholdsvis post 01 Driftsutgiter og post 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak, fordi dette vil begrense styrets handlefrihet mer enn vedtektene legger opp til. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 1432 Norsk kulturminnefond, post 01 Driftsutgifter på 1,5 mill. kroner i sin helhet overføres til post 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak. Den samlede bevilgningen på post 50 blir da 6,5 mill. kroner.

Post 76 [uttab]Refusjonsordninger

Stortinget vedtok i Statsbudsjettet for 2003 å innføre avgift på klimagassene HFK/PFK fra 1. januar 2003. Avgiften forventes å redusere bruken av gassene til de mest nødvendige områdene, bl.a. ved å stimulere til produktutvikling, samt minimalisering av lekkasjer. Avgiften er på 180 kroner pr. tonn CO ₂-ekvivalenter, og innkreves ved bulkimport og import i produkter hvor gassene eller blandinger av gassene er brukt.

Etter anmodning fra Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen i 2002 (jf. Budsjett-innst.S. nr. 9 (2002-2003) vil Regjeringen innføre en refusjonsordning hjemlet i forskrift for brukt HFK. Refusjonsordningen må ses i sammenheng med avgiften. For å nå de miljømessige målene på en best mulig måte, mente Stortinget at det var nødvendig med en refusjonsordning. Ordningen forventes å stimulere til gjenvinning eller destruksjon av HFK, styrke arbeidet med å forhindre lekkasjer og bidra til å styrke bransjens etablerte pante- og retursystem.

Ordningen vil dekkes innenfor den vedtatte bevilgningen på 50,0 mill. kroner under post 76 Refusjonsordninger og medfører derfor ingen bevilgningsøkning i 2003. Av praktiske årsaker kunne ikke forskriften for refusjonsordningen innføres samtidig med avgiften. Refusjonsordningen vil imidlertid bli innført i løpet av 2003 gjennom egen forskrift.

Post 78 [uttab]Tilskudd til energiutnyttelse fra avgiftspliktige sluttbehandlingsanlegg for avfall, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 40,0 mill. kroner som følge av forslag om utsettelse av tidspunktet for innføringen av den omlagte sluttbehandlingsavgiften og tilskuddsordningen for energiproduksjon til 1. januar 2004. Se nærmere omtale av denne saken under Andre saker.

Post 21 [uttab]Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1471 Norsk Polarinstitutt, post 21 Spesielle driftsutgifter med 4,0 mill. kroner mot en tilsvarende innsparing på posten i 2004. Det er videre behov for en bestillingsfullmakt på 6,0 mill. kroner under posten i 2003, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det arbeides i disse dager med en flystripe i nærheten av den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud land, Antarktis. Arbeidet ble påbegynt av Norsk Polarinstitutt i slutten av 2002 og er videreført i 2003. Det er 11 land som har inngått samarbeid om denne flystripen og prosjektet samfinansieres. Norge finansierer sin andel gjennom den ordinære Antarktis-bevilgningen til Norsk Polarinstitutt.

Åpningen av denne flystripen medfører behov for at man fra norsk side foretar noe oppgradering av maskinparken, bygninger ved Trollstasjonen og annen infrastruktur. Dette må gjøres bl.a. for å ha mulighet til å ta passasjerer og last inn i hus i tilfellet dårlig vær osv. Utleggene for Norge skal tas innenfor ordinær Antarktis-bevilgning, men det foreslås at 4,0 mill. kroner av bevilgningen i 2004 fremskyndes til 2003 og at det gis en bestillingsfullmakt på 6,0 mill. kroner i 2003.

Post 90 [uttab]Statens miljøfond, lån, kan overføres

Det fremmes forslag om at bevilgningen under kap. 2422 Statens miljøfond, post 90 Statens Miljøfond, lån økes med 29,1 mill. kroner til utbetaling av allerede gitte tilsagn. Statens miljøfond ble etablert i 1998 som en låneordning med formål å sikre finansiering av prosjekter som medvirker til å redusere utslipp av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp. Det er gitt tilsagn for hele den totale utlånsrammen på 250,0 mill. kroner. Utestående gitte tilsagn er på 48,4 mill. kroner. Siste år for utbetaling av tilsagn er 2003. Bevilgningen i saldert budsjett for 2003 er på 15,5 mill. kroner. Det er overført 3,8 mill. kroner fra 2002. For å dekke de resterende utestående tilsagnene er det behov for å øke bevilgningen med 29,1 mill. kroner. Miljøverndepartementet vil foreta en evaluering av Statens miljøfond.

Post 24 [uttab]Driftsresultat

Under behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Miljøverndepartementet vedtok Stortinget en reduksjon i aktiviteten i Statens Kartverks statsoppdrag på 33 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Det ble startet opp en rekke tiltak i 2002, som også er videreført i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for å tilpasse virksomheten til budsjettrammen. For at Statens kartverk skal kunne gjennomføre sin virksomhet innenfor den vedtatte rammer, viser det seg nødvendig at Kartverkets mulighet til å skarpstille organisasjonen ikke begrenses.

Under behandlingen av Miljøverndepartementets budsjett for 2003 gjorde Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber Regjeringen fremme en egen stortingsmelding om kart og geodata innen vårsesjonen 2003. Inntil en slik melding er behandlet av Stortinget, endres ikke Statens kartverks organisering og drift.» Dette har medført at de ovennevnte tiltak som ble foreslått i St.prp. nr. 1 (2002-2003), ikke har kunnet iverksettes. Regjeringen har nå fremlagt kartmeldingen, St.meld. nr. 30 (2002-2003), og hvis vedtatte innsparinger skal oppnås, er det helt nødvendig at disse tiltakene iverksettes så snart som mulig. Det foreslås derfor at Stortinget slutter seg til en slik skarpstilling av Kartverkets organisasjon. Dette vil gi en reduksjon i lønnsutgiftene og økt mulighet for tjenestekjøp fra private aktører for viktige områder innen landkartleggingen. Full effekt av en nedbemanning vil først gi uttelling i løpet av 2004. For 2003 må derfor den reduserte budsjettrammen til Statens kartverk i tillegg forsøkes løst ved reduserte tjenestekjøp og reduserte investeringer.

Regjeringen foreslår at Stortinget fatter et nytt romertallsvedtak som gjør det mulig å iverksette de nødvendige tiltak for å til tilpasse aktiviteten til det vedtatte budsjettet for 2003, jf. forslag til romertallsvedtak.

Som følge av Stortingets vedtak om at det ikke skal gjennomføres omorganiseringer i Statens kartverk før Stortinget har behandlet stortingsmeldingen om kart og geodata har tidligere planlagte organisasjonsendringer ikke blitt gjennomført i 2003. Siden Statens kartverk ikke har kunnet gjennomføre planlagte innsparinger, har det oppstått behov for å benytte deler av bevilgningen over kap. 1465 post 21 Betaling for statsoppdraget til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Des bes derfor om at rammen for omdisponering mellom kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk, post 21 Betaling for statsoppdraget og kap. 2465 Statens kartverk, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, økes til 7,0 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 01 [uttab]Salg av anleggsmidler

Regjeringen har i St.meld. nr. 30 (2002-2003) foreslått salg av Statens kartverks konkurranserettede virksomhet. Eksempler på slik virksomhet er turkart, båtsportkart, gjenfinningstjenester m.v. Virksomheten sysselsetter rundt 30 årsverk og omsetningen er på om lag 50 mill. kroner per år. Salget vil bli gjennomført så snart som mulig, og 15 mill. kroner av inntektene ved salget foreslås inntektsført i 2003 på kap. 5465 post 01.

Andre saker

Omlegging av avgiften på sluttbehandling av avfall

Nåværende avgift på sluttbehandling av avfall ble innført 1. januar 1999. For bedre å stimulere til energiutnyttelse, og for at avgiften mest mulig skal samsvare med utslippenes miljøkostnader, er ordningen vedtatt endret, jf. Stortingets vedtak om dette i Statsbudsjettet for 2003. Det legges opp til at omlegging av avgiften for deponier iverksettes fra 1. juli 2003 som forutsatt, mens avgiften knyttet til forbrenningsanlegg samt tilskuddsordningen for energiutnyttelse foreslås utsatt til 1. januar 2004. Dette grunnet manglende avklaringer av tilskuddsordningen med EFTAs overvåkningsorgan - ESA.

Med dagens avgiftsordning betales en avgift per vektenhet avfall levert til deponering og forbrenning. Avgiften på forbrenning av avfall er i tillegg differensiert etter graden av energiutnyttelse.

I tråd med Stortingets vedtak vil avgiften omfatte avfall innlevert til sluttbehandling ved deponi og bli beregnet på grunnlag av mengden avfall målt i tonn. Avgiften får satser avhengig av deponienes miljøstandard. Deponier som tilfredsstiller kravene til bunn- og sidetetting, eller som etter en miljø-risikovurdering har fått lempet på disse kravene, oppnår lav sats.

Det er Statens forurensningstilsyn som avgjør om det enkelte deponi tilfredsstiller kravene for å oppnå lav sats. Slike vurderinger krever et sett med kriterier, som nå er i ferd med å ferdigstilles. Dette arbeidet har imidlertid vært tidkrevende, og det vil ikke foreligge et tilstrekkelig grunnlag for å gjøre avklaringer i forhold til slike miljørisikovurderinger innen 1. juli 2003.

Regjeringen anser at omlegging av avgiften på deponi kan iverksettes som planlagt, med virkning fra 1. juli. Deponier som tilfredsstiller kravene til bunn- og sidetetting oppnår lav sats. Deponier som senere viser seg å være berettiget lav sats, etter en miljørisikovurdering, vil få refundert differansen mellom høy og lav sats for hele perioden.

Utformingen av avgiften på forbrenning av avfall vil i tråd med vedtaket i statsbudsjettet for 2003 baseres på de faktiske utslippene av støv, HF, HCl, NO _x, SO ₂, dioksiner, kvikksølv, kadmium, bly, krom, kobber, mangan, arsen og nikkel og CO ₂. Grunnlaget for avgiften på disse stoffene vil etter forutsetningene være faktiske utslipp per vektenhet. I tillegg er det vedtatt en avgift på CO ₂, som vil fastsettes på grunnlag av innlevert mengde avfall målt i tonn.

Som med dagens ordning vil energianlegg i industrien som benytter avfallsbaserte brensler i produksjonen være å anse som gjenvinningsanlegg og omfattes ikke av avgiftsplikten. Anlegg som forbrenner avfall som ikke inneholder fossilt materiale skal ikke betale for utslipp av CO ₂.

Grunnet manglende avklaringer av tilskuddsordningen med EFTAs overvåkingsorgan ESA, foreslår Regjeringen at omleggingen av avgiften på forbrenningsanlegg utsettes til 1. januar 2004, som omtalt nedenfor.

Den vedtatte tilskuddsordningen skal erstatte dagens differensierte avgift, og vil mer presist stimulere til produksjon og utnyttelse av energi fra anlegg som sluttbehandler avfall. Tilskuddsordningen skal gjelde for forbrenningsanlegg og deponier som omfattes av sluttbehandlingsavgiften på avfall.

Tilskuddsordningen er planlagt utformet slik at ved energi, som leveres som varmeenergi, vil det gis tilskudd for det antall kWt som kan dokumenteres levert. For energi som omdannes til elektrisk kraft vil det gis tilskudd for den mengde energi, målt i kWh, som leveres som faktisk elektrisk kraft til spesifikk kunde eller til kraftnett.

Etter planen skal tilskuddssatsene fastsettes ved enkeltvedtak med utgangspunkt i Stortingets årlige bevilgninger til tilskuddsposten og forventet mengde tilskuddsberettiget energi. Satsene vil om nødvendig kunne endres i løpet av året. Tilskudd fastsettes etter to satser, anslagsvis 0,10 og 0,06 kroner per kWh produsert og levert energi. Høy sats vil gjelde for forbrenningsanlegg som kan dokumentere at de kun forbrenner utsorterte avfallsfraksjoner og at disse ikke består av plast eller andre fossile materialer. Høy sats vil også innvilges deponier som utnytter energien i oppsamlet deponigass. Lav sats vil gå til forbrenningsanlegg som forbrenner avfall som kan inneholde fossilt materiale. Bakgrunnen for å innføre to satser er å sikre at man kun støtter produksjon av bioenergi basert på fornybare ressurser.

Tilskuddsordningen skulle etter Stortingets vedtak tre i kraft 1. juli 2003, parallelt med omleggingen av sluttbehandlingsavgiften, med en bevilgning på 40 mill. kroner for 2003 (halvårsvirkning). Tilskuddsordningen omfattes imidlertid av EØS-avtalens regler om statsstøtte. Ordningen må derfor notifiseres til og godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan - ESA - før ikrafttredelse. Ordningen ble notifisert i januar 2003, men det har ikke vært mulig å få avklart ordningen med ESA i tide slik som forutsatt, og den vil derfor ikke kunne tre i kraft 1. juli.

Regjeringen legger til grunn at iverksettelsen av utslippsavgiften på forbrenningsanlegg forutsetter at det etableres en tilskuddsordning som er godkjent av ESA. Siden tilskuddsordningen ikke er avklart med ESA, fremmer Regjeringen forslag for Stortinget om å utsette iverksettelsen av utslippsavgiften og tilskuddsordningen til 1. januar 2004. Den utsatte iverksettelsen innebærer at bevilgningen på 40 mill. kroner i 2003 til tilskuddsordningen fjernes og de budsjetterte inntektene fra sluttbehandlingsavgiften reduseres med 30 mill. kroner.

Den utsatte iverksettelsen forutsetter en endring av Stortingets vedtak av 2. desember 2002 når det gjelder avgiften på forbrenningsanleggene. Det foreslås derfor en endring av vedtaket som innebærer at avgiften som i dag gjelder for forbrenningsanleggene videreføres ut året. Det vises til forslag til vedtak og nærmere omtale av dette i kapittel 2 om endrede skatte- og avgiftsregler.

I forbindelse med omleggingen av avgiften er et utkast til endringer i særavgiftsforskriften sendt på høring. Som følge av utsettelsen av omleggingen av avgiften for forbrenningsanleggene, vil endringer i forskriften bare bli gjennomført i den grad de har betydning for avgiften på avfall som leveres til deponier.

Fond til fremme av fiske i Mjøsa

Fond til fremme av fisket i Mjøsa ble opprettet ved kgl. res. av 8. august 1947 i forbindelse med en konsesjon til Glommens og Laagens Brukseierforening om en varig utvidet regulering av Mjøsa. I henhold til reguleringsvilkårenes pkt. 15 ble fondet opprettet ved at regulantene avsatte 75 000 kroner som fondsmidler. Fondets midler skulle anvendes etter bestemmelse av vedkommende departement, som nå er Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementet har delegert til Direktoratet for naturforvaltning å forvalte fondet. Fondet er registrert som et statlig fond og er ført i statens kapitalregnskap. Avkastningen av fondsmidlene skal nyttes til tiltak som fremmer fisket i Mjøsa. Direktoratet for naturforvaltning har fastsatt vedtektene for fondene.

Det er ikke naturlig at et reguleringsfond av denne typen forvaltes av sentrale statlige myndigheter. Forvaltningen av tilsvarende fond knyttet til vassdragsreguleringer, er overført til kommunene som er berørt av de enkelte reguleringene.

I tråd med dette finner Miljøverndepartementet det naturlig at fondet overføres til Mjøsa Fiskeforvaltning (MF). MF er et organ bestående av strandeiere (grunneiere) og fiskeforeninger ved Mjøsa. Styret for MF består av tre medlemmer fra fiskeforeningene og tre fra strandeierne. Kommunene rundt Mjøsa er store strandeiere, og deres interesser forutsettes å bli ivaretatt gjennom strandeiernes representasjon i styret.

På bakgrunn av det som er nevnt ovenfor, foreslår Miljøverndepartementet at Fond til fremme av fisket i Mjøsa føres ut av statens kapitalregnskap og overføres til MF for videre forvaltning. Miljøverndepartementet vil fastsette vedtekter for fondet i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning og MF. Etter overføring til MF vil fondet bli omgjort til en stiftelse og bli underlagt fylkesmannens kontroll.

Fondets kapital var ved utgangen av 2002 kr 564 211,44. Inntil overføringen til MF finner sted ca. 01.07.2003 vil det påløpe renteinntekter på anslagsvis 20 000 kroner. Miljøverndepartementet foreslår at 500 000 kroner avsettes som grunnkapital i stiftelsen. Den øvrige del av fondets midler vil kunne nyttes friere av MF til tiltak innenfor fondet formål. Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Fjellområdene - bruk, vern og verdiskaping

A. Innledning og rammebetingelser

I forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 2002 vedtok Stortinget 02.12.2002 etter innstilling fra Finanskomiteen følgende henstilling til Regjeringen:

«Stortinget ber Regjeringen innen 1. oktober 2003 komme tilbake til Stortinget med en sak om bærekraftig bruk av utmark og fjellområdene i Norge. I den forbindelse skal bl.a. spørsmålet om nærmere retningslinjer for økt turistmessig bruk av disse områdene utredes nærmere, både på arealer utenfor og innenfor større verneområder opprettet etter naturvernloven. Initiativ som bidrar til utvikling av kvalitetsturisme, med respekt for det naturlige, økonomiske, sosiale og kulturelle miljøet i fjellregioner, bør dyrkes frem og støttes.»

Regjeringen legger til grunn at «fjellområder» i denne sammenheng omfatter områder hvor verdier og særpreg i fjellet har betydning for næringsutvikling og lokalisering av bebyggelse. Regjeringen mener at en slik funksjonell avgrensing av «fjellområder» er det mest hensiktsmessige for å besvare Stortingets oppdrag.

I samsvar med Stortingets henstilling vil hovedfokus ligge på å synliggjøre potensialet for økt turistmessig bruk av fjellområdene både innenfor og utenfor verneområdene, uten at natur- og kulturhistoriske verdier ødelegges. Begrepene turisme og reiseliv brukes ofte om hverandre. I Norge benyttes begrepet reiseliv normalt om de tre elementene ferie- og fritidsreisende, ordinære forretningsreisende og kurs-, konferanse- og kongressdeltagere, mens begrepet turisme kun omfatter elementet ferie- og fritidsreisende. Begge begrep vil bli brukt i teksten nedenfor.

Videre vil følgende to begreper bli brukt: miljøbasert reiseliv og miljøtilpasset reiseliv. Begrepet miljøbasert reiseliv brukes om det substansorienterte og har utspring i de produktene reiselivet tilbyr med utgangspunkt i miljøet (natur og kulturminner), mens det miljøtilpassete reiselivet er konsekvensorientert og vektlegger ønsket om minst mulig negative konsekvenser for det ytre miljø.

Norge har unike natur- og kulturhistoriske ressurser i fjellområdene. Viktige elementer er større sammenhengende områder med villmark, mulighet for å oppleve stillhet og ro og naturens egne lyder og lukter og arter av planter og dyr som er sjeldne eller ikke finnes i andre land i Europa. Fjellandskapet er også rikt på viktige kulturminner knyttet til ressursutnytting, ferdsel og bosetting. I fjellskogen finner vi et særegent kulturlandskap - fjellsetrene - som har utviklet seg gjennom flere hundre år.

Undersøkelser tyder på at interessen for natur- og kulturopplevelser - ikke minst i fjellet - er økende. Dette skyldes bl. a. at stadig flere mennesker bor i byer. Produkter som gir spesielle opplevelser, og rekreasjon og friluftsliv i tilnærmet urørt natur etterspørres i stadig større grad ettersom slike områder blir mangelvare ellers i Europa.

Med dette utgangspunktet ser regjeringen et potensial for økt miljøtilpasset turistmessig bruk av våre fjellområder. De natur- og kulturhistoriske verdiene er de to viktigste innsatsfaktorene for turisme i fjellområdene. Nasjonalparker og andre verneområder i fjellområdene har mye av den mest storslåtte og mangfoldige naturen i Norge. Det særegne ved nasjonalparker og andre verneområder gjør at disse områdene vil kunne fungere som «trekkplaster» for turister og dermed gi nasjonalpark-kommunene et ekstra fortrinn i reiselivssammenheng.

Regjeringen legger følgende rammer til grunn for en overordnet politikk for økt miljøtilpasset turistmessig bruk av fjellområdene:

• Vår unike fjellnatur skal bevares som kilde til friluftsliv, rekreasjon og natur- og kulturopplevelser, samtidig som disse ressursene skal gi grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i fjellbygdene.

• Forvaltningen av fjellområdene skal ta utgangspunkt i de rammebetingelsene som den sårbare fjellnaturen setter, dvs. en økosystemtilnærming.

• Norsk fjellnatur og kulturhistoriske verdier i fjellet skal utvikles som merkevare for økt turistmessig bruk av fjellområdene.

For å kunne øke den turistmessige bruken av våre verneområder og den lokale verdiskaping vil regjeringen:

• Oppheve forbudet mot kommersiell turisme slik det er formulert i vernebestemmelsene for Saltfjellet/Svartisen, Jotunheimen og Reisa nasjonalparker.

• Sørge for at det særlig innenfor landskapsvernområder legges til rette for mindre, miljøtilpasset turistvirksomhet innenfor rammen av verneformålet.

• Prioritere og forsere arbeidet med nye, og justere eldre forvaltningsplaner for verneområdene i fjellet.

• Legge til rette for at vern av områder og utvikling av nærliggende lokalsamfunn i større grad sees i sammenheng i forbindelse med verneprosesser.

• Så langt som mulig legge til rette for økt lokalpolitisk medvirkning og innflytelse i verneprosesser.

Regjeringen vil følge opp den vedtatte nasjonalparkplanen, og har satt i gang arbeid på en rekke områder hvor beslutninger og påfølgende prosesser og tiltak vil få betydning for en videreutvikling av fjellpolitikken. Regjeringen tar bl a sikte på å legge frem:

• En stortingsproposisjon om supplering av Verneplan for vassdrag og stortingsmelding om omlegging av Samlet plan for vassdrag ved årsskiftet 2003/2004. Retningslinjene for bærekraftig bruk som presenteres der vil også gjelde vann og vassdrag i fjellområdene.

• En stortingsmelding om rovviltpolitikken innen utgangen av 2003

• En stortingsmelding om kulturminnepolitikken i løpet av 2003.

Forslag til ny Finnmarkslov (Ot. prp. nr. 53 (2002-2003) om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke) ble fremmet 4. april 2003, og ligger nå til behandling i Stortinget. Videre vil det regjeringsoppnevnte Planlovutvalget som har arbeidet med forslag til revisjon av plan- og bygningsloven levere sin avsluttende innstilling i midten av mai 2003. Det regjeringsoppnevnte Biomangfoldlovutvalget skal utrede et nytt lovgrunnlag for en samordnet forvaltning av biologisk mangfold. Utgangspunktet for arbeidet er bl.a. de utfordringene vi står overfor med hensyn til interessen for økt bruk av naturressurser, og økt fokus på sammenhengen mellom vern og bruk. De forskjellige sektorlovene skal ses i sammenheng, og utvalget skal vurdere naturvernloven, herunder vernekategoriene. Regjeringens politikk for samordning av statlig virkemiddelbruk er for øvrig omtalt i St. meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand som ble lagt frem 25. april 2003.

Samerettsutvalget 2 og Distriktskommisjonen vil også arbeide med problemstillinger og komme med forslag til løsninger som vil være viktige i forhold til bruk av fjellområdene.

Som bidrag til grunnlaget for å svare på Stortingets oppdrag, er det gjennomført utredninger som belyser potensialet for miljøbasert turisme og turismerelatert næringsaktivitet i og rundt nasjonalparker, både i Norge og andre land 12. Det er avholdt møter med reiselivsorganisasjoner, naturvern-, friluftsliv- og kulturminneorganisasjoner og organisasjoner som representerer rettighetshavere og utmarkskommunene. De fleste av organisasjonene har også kommet med verdifulle skriftlige innspill.

B. Økt turistmessig bruk - muligheter og utfordringer

Stadig flere turister, både norske og utenlandske, vil ha produkter som gir spesielle opplevelser, og rekreasjon og fri natur er attraktivt for stadig flere. De unike natur- og kulturressursene i den norske fjellheimen representerer et stort potensial for fortsatt sysselsetting og bosetting i fjellbygdene. Ved i større grad å satse på temareiser, natur- og kulturbasert turisme og unike reiseopplevelser vil verdiskapingen innen reiselivet trolig kunne bli mye høyere enn i dag.

Mange nordmenn bruker fjellet, og friluftslivet står sterkt i Norge. På spørsmål om hva som er vesentlig med tanke på «det gode liv» nevner 19 av 20 nordmenn naturen (forskningsprogrammet «Miljøbetinget livskvalitet»). Siden 1970-tallet er antallet fotturer i fjellet, både sommer og vinter, økt sterkt for. (spesielt i sommersesongen prosentandelen for en dagstur til fots i fjellet er mer enn fordoblet fra 1980 og frem til i dag. Undersøkelser gjennom forskningsprogrammet «Bruk og forvaltning av utmark» viser at mellom 80 og 90 pst. av de spurte mener at friluftsliv fører til positive verdier.

Men det er plass til flere i fjellet, og det er ønskelig at flere får anledning til å oppleve fjellnaturen, både av hensyn til helse og velferd hos den enkelte, av hensyn til næringsutvikling i fjellbygdene og for å skape økt legitimitet for tiltak som er nødvendige for å ta vare på disse verdiene. Friluftsliv gir folk mulighet til å bli glad i naturen, og opplevelser og erfaringer med natur og kultur gir grunnlag for økt kunnskap om og forståelse for betydningen av å ta vare på disse ressursene.

Undersøkelser tyder på at interessen for natur- og kulturopplevelser - ikke minst i fjellet - er hovedårsaken til at turister kommer til Norge. En undersøkelse 13 gjennomført av MarkUp Consulting i 2000 for Norges Turistråd og 20 norske reiselivsbedrifter viser at 73 pst. av de spurte oppfatter Norge som et attraktivt ferieland. Fjordene, fjellene og den uberørte naturen ble oppgitt som hovedgrunner til dette. Undersøkelser Østlandsforskning (Vistad og Vorkinn) gjorde i 1995 viser at turistene, både nordmenn og utlendinger, legger stor vekt på natur og friluftsliv i ferie- og fritidssammenheng. I en undersøkelse av Nordkapp-turisten (bilturister på veg til Nordkapp) i 1993 oppgav 49 pst. naturen som den viktigste årsaken til å dra til Nord-Norge, og 90 pst. oppgav at de skulle utøve friluftsliv under oppholdet. Korte fotturer var den dominerende aktiviteten blant turistene. Andre undersøkelser foretatt av NORTRA, bl.a. i Tyskland, viser at «vakkert landskap» er en svært viktig faktor ved ferien i Norge. Når det gjelder "intakte omgivelser" viser tallene at betydningen av dette er betraktelig høyere i 1995 enn i 1988. Ettersom tilgangen til villmark ute i Europa blir stadig mer begrenset, forventer vi økende etterspørsel etter slik natur blant turistene som kommer til Norge.

Reiselivsnæringene er i dag Norges tredje største næring, og er verdens største og raskest voksende. Reiselivsnæringene gir verdiskaping og sysselsetting, og bidrar med viktige service-tilbud i lokalsamfunnene. Næringen har en klar distriktsprofil og gir grunnlag for bosettingen i mange utkantstrøk.

Det er natur- og kulturhistoriske verdier som er de to viktigste innsatsfaktorene for turisme i fjellområdene. De er attraksjoner i seg selv, og utgangspunktet for produksjon av de aktiviteter, opplevelser, varer og tjenester som reiselivet tilbyr og som markedet i økende grad etterspør. Å bevare natur- og kulturverdiene i fjellområdene er derfor en forutsetning, både for dagens turisme og for fremtidig økt turistmessig bruk av fjellområdene. Når merkevaren er norsk natur og naturbaserte ferieopplevelser, ligger det store utfordringer i å ta vare på naturen på en slik måte at merkevaren ikke ødelegges, eller får redusert kvalitet.

Nasjonalparker og andre verneområder i fjellområdene har mye av den mest storslåtte og mangfoldige naturen i Norge og omfatter slik sett "juvelene" i norsk natur. Nasjonalparkene representerer store ressurser og mangfoldige muligheter for opplevelser, samtidig som de er sårbare og spesielle. Her ligger en del viktige veivalg og innebygde utfordringer med langsiktige konsekvenser. Formålet med vernet har nettopp vært å sikre natur- og kulturminneverdier for å bevare områdenes funksjon som leveområde for planter og dyr og som opplevelsesområder for mennesker. Det er imidlertid nødvendig å fokusere sterkere på koplingen mellom verneområdene og omkringliggende lokalsamfunn og bosetting, og sette søkelyset på de samfunnsøkonomiske fordelene ved å opprette et verneområde. Regjeringen mener at det særegne ved nasjonalparker og andre verneområder representerer store muligheter for lokalsamfunnene i fjellbygdene til å markedsføre seg i reiselivssammenheng.

For reiselivsnæringene generelt vil nasjonalparker og andre verneområder være et viktig element for markeringen av norsk særpreg og som ledd i markedsføringen av bredden i det opplevelsesspekter besøkende kan tilbys. Informantene i undersøkelsen til Vestlandsforsking anser generelt sett potensialet for økt turisme og verdiskaping i tilknytning til verneområdene som stort. Også i undersøkelsen til Norsk institutt for naturforskning (NINA) oppgir bedriftsledere at de oppfatter status som nasjonalpark som positivt for markedsføringen.

For å kunne ta ut det potensialet for næringsutvikling og verdiskaping som ligger i økt turistmessig bruk av fjellområdene uten å redusere de natur- og kulturminneverdiene som den samme næringsutviklingen er avhengig av, står vi overfor en del viktige utfordringer.

Økt turistmessig bruk av verneområder kan føre til en viss forringelse av det vernede området fordi det normalt ikke vil være mulig å utøve en aktivitet uten at noe natur blir påvirket. På den annen side resulterer denne bruken i økonomisk aktivitet som gir økt velferd og mulighet for bosetting i fjellbygdene. Dette gir igjen grunnlag for skjøtsel av kulturlandskapet som er viktige elementer både i en verne- og reiselivsstrategi. Utfordringen ligger i å finne nivået hvor velferden faktisk øker slik som ønsket, samtidig som bruken ikke får utilsiktede eller uheldige konsekvenser for de natur- og kulturkvaliteter som danner grunnlag for velferdsøkningen. Dette innebærer å få til en balanse mellom vern og bruk på en slik måte at natur- og kulturverdiene bevares, samtidig som potensialet for verdiskapning blir utnyttet bedre enn i dag.

Det er videre en utfordring å skape større legitimitet og lokal oppslutning om vern av områder som grunnlag for verdiskaping i lokalsamfunnet. Det blir i den sammenheng viktig å øke bevisstheten om nasjonalparkene som unike områder som kan tiltrekke seg turister, samtidig som natur- og kulturverdiene bevares. Det økte presset på arealene i fjellområdene setter store krav til god arealplanlegging basert på kunnskap om natur- og kulturminneverdiene, samt gode samarbeidsprosesser både lokalt, regionalt og på statlig nivå mellom landbruk, reiseliv og natur- og kulturminneforvaltning.

C. Dagens bruk av fjellområdene

Fjellområdene har vært utnyttet av mennesker i årtusener, og mange fjellområder er svært rike på kulturminner. En viktig basis for dagens bruk er retten til fri ferdsel i utmark, også i verneområdene. Restriksjoner på allemannsretten i verneområdene skal bare innføres når hensynet til natur- og kulturverdier gjør det nødvendig.

Jakt, fangst og fiske og andre høstingsaktiviteter er de viktigste formene for tradisjonell bruk av utmark i Norge. Jakt og fiske har utviklet seg fra å omfatte matauk og fritidsaktivitet for grunneiere og lokalbefolkning til å bli en mulighet for ny næringsvirksomhet for grunneiere og andre rettighetshavere. Ifølge SSB's jaktstatistikk ble det i gjennomsnitt for årene 1999, 2000 og 2001 felt i underkant av 8000 villrein per år. I omsetningsverdi tilsvarer dette ca 18 mill. kroner per år.

Friluftsliv har lange tradisjoner i Norge, og har delvis sine røtter i jakt, fangst, fiske og andre matauk-aktiviteter. Det storslagne i urørt natur og landskap, naturens egne lyder og lukter, fred og ro, frihet og mystikk er noen av de opplevelsesdimensjonene som oftest nevnes i forbindelse med friluftsliv. Opplevelse av kulturminner og tidligere tiders bruk av naturen er også viktige sider ved friluftslivet. Opplevelsesverdien er lagt til grunn ved opprettelse av en rekke verneområder.

Tall fra Den norske turistforening (DNT) viser at også friluftsliv i form av fotturisme bidrar til verdiskaping og sysselsetting i fjellbygdene. I løpet av et år er det ca 300 000 overnattinger på DNT's hytter. Dette har ringvirkninger i form av et betydelig mersalg i butikkene i bygdene opp mot fjellet. Eksempelvis er de lokale økonomiske ringvirkningene av 126 000 overnattinger på DNT Oslo og omegns hytter i 2001 beregnet til 100-110 mill. kroner.

DNT forvalter et landsdekkende rute- og løypenett med sommerruter (20 000 km) og kvistede vinterløyper (6 500 km) både i og utenfor vernede områder. Norsk sti- og løypeplan fra 1990 og Mål og retningslinjer for stier og løyper i fjellet (DN-notat 1994-10) danner den nasjonale rammen for utviklingen av tilrettelegging i fjellet. Ferdselsregistreringer i regi av DNT viser at 90-95 pst. av fotturistene følger merket sti. Dette innebærer at dette nettet av stier og løyper bidrar til å kanalisere ferdselen til bestemte områder, slik at mer sårbare områder i stor grad kan beskyttes.

Blant brukergruppene er det ulike holdninger til tilrettelegging. Briksdalsbreen er ved siden av Nordkapp og Geirangerfjorden blant de best besøkte naturattraksjonene i Norge. Vi finner en forholdsvis omfattende tilrettelegging i form av serviceanlegg med kafeteria, souvenirbutikk m m, men dette er plassert ved parkeringsplassen, 2 km fra selve breen. Det tar ca 1 time å gå inn til breen. En undersøkelse i regi av Østlandsforskning i 1990 viste at kun 4 pst. av de spurte ønsket at det skulle bygges bilvei helt inn til breen 14. En guidet fottur og gondolbane til toppen av breen fikk oppslutning fra ca halvparten av de spurte. De som var negative til bygging av bilvei og gondolbane begrunnet dette i hovedsak med at inngrepene ville ødelegge naturen og/eller naturopplevelsen.

En undersøkelse rundt Jostedalsbreen i regi av Østlandsforskning viser at over halvparten av de intervjuede holdt seg på hovedveiene uten å kjøre noen av sideveiene inn mot breen. Den andre halvparten hadde friluftsliv i området rundt breen som motiv for å ta av fra hovedvegen. Blant disse var korte fotturer og fiske mest populært. Bare 14 pst. gikk en tur som var lengre enn fire timer. Hele 70 pst. var på dagsbesøk i Jostedalen, og nesten tre fjerdedeler oppga at formålet med turen var å se Jostedalsbreen. Undersøkelsen viser at mange bruker forholdsvis kort tid i området, og at den fysiske utfoldelsen er relativt begrenset.

I mange fjellbygder er landbruksbasert turisme et viktig satsingsområde for å sikre inntektsgrunnlag og fortsatt bosetting. Gårds- og stølsturisme, nye typer produksjon basert på gårdens ressurser, bygging og utleie av hytter og nye aktivitetstilbud som f eks guidete rideturer er i dag grunnlag for miljøbasert næringsutvikling på mange fjellgårder.

Reiselivsnæringens bruk av natur- og kulturminneverdier i fjellområdene og den landbruksbaserte turismen utgjør i dag den største verdiskapingen i mange fjellbygder. Både reiselivsmyndigheter og næringen selv har gjennom flere år framhevet natur- og kulturminneverdier som turistnasjonen Norges viktigste salgsvare.

Norges Turistråd har ved en rekke anledninger påpekt at turistindustrien er avhengig av bærekraftig turisme for å opprettholde sine merkevarer. En undersøkelse gjort av SNF ( Skalpe og Nysveen Markedsføring av norsk reiseliv, et naturvernproblem? SNF/SiR, 1995) viser at 86 pst. av det brosjyrematerialet som norsk reiseliv benytter profilerte norsk natur med aktivitetsmuligheter. Fjell, som var mest brukt, fremgikk i vel 60 pst. av materialet. Naturbaserte aktivitetstilbud var markedsført i 71 pst. av materialet, og fjelltur, båttur og fiske var mest brukt.

Både gamle og nye måter å bruke fjellområdene på har hatt, og vil fortsatt ha, effekter på natur- og kulturminneverdiene i disse områdene. De siste 50 årene har ulike former for inngrep og motorferdsel forandret fjellets karakter i mange områder. Det mest synlige tegnet på dette er reduksjonen i villmarkspregete områder. Rundt 1900 kunne ca halvparten av Norges areal betegnes som villmarkspregete områder (områder mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep), mot 12 pst. i 1994 og 11,7 pst. i 1998. I Sør-Norge bestod kun 5 pst. av arealet av villmarkspregete områder i 1998. I dag finner vi de fleste gjenværende villmarkspregete områdene nettopp i fjellet. For områder som defineres som inngrepsfrie (områder mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep) var det samlede arealtapet ca 4500 km ² i perioden 1988-1998. Reduksjonen av inngrepsfrie områder skyldes i hovedsak bygging av landbruksveier, hvorav det aller meste er skogsveier. Også kraftproduksjon og bygging av overføringslinjer har ført til vesentlig reduksjon av inngrepsfri natur i denne perioden.

Det er et ønske om økt bruk av ulike motorkjøretøy i fritidssammenheng fra reiselivsnæringen og fastboende. Også transport i forbindelse med jakt og fiske har i stigende grad blitt motorisert. Dette har ført til at bruken av snøscootere, traktorer og andre terrenggående motorkjøretøy har økt sterkt de siste årene. I et utvalg kommuner med stor andel av fjellnatur har antall innvilgede dispensasjoner for snøscooter økt med 21 pst. fra vintersesongen 1994/95 til sesongen 2001/02. Motorisert ferdsel er i ulik grad strengt regulert innenfor våre nasjonalparker med åpning for dispensasjoner knyttet til næringsmessig transport.

For mange dreier konflikter i forhold til motorferdsel seg om støy og fravær av stillhet og ro. Fravær av støy, mulighet til å oppleve naturens egne lyder og stillhet og ro er et av de viktigste karaktertrekkene ved urørt natur og en viktig grunn til at nordmenn og utenlandske turister oppsøker områder i fjellet. Barmarkskjøring fører også til slitasje og kjørespor som ødelegger vegetasjon.

For mange nordmenn er utøvelse av friluftsliv og tilgang til naturopplevelser den viktigste grunnen til å eie en hytte. Hytteliv er et positivt velferdsgode som er dypt forankret i den norske folkesjelen. Det er også et godt grunnlag for å få folk til å bli glad i naturen, og dermed øke bevisstheten om og viljen til å støtte tiltak for å bevare viktige natur- og kulturminneverdier. Tilveksten de siste tiårene har i gjennomsnitt vært ca 3000 hytter årlig.

Den lokaløkonomiske effekten av hyttebygging og hytteturisme er betydelig for mange kommuner. Det foreligger ikke landsdekkende undersøkelser av ringvirkningene, men flere regionale undersøkelser er gjennomført. En undersøkelse fra Valdres-regionen (J.R. Onshus 1994) viser en beregnet etterspørsel fra hytteturismen på totalt 359 mill. kroner, hvorav 60 pst. beregnes dekket i Valdres. Sysselsettingseffekten av hyttene beregnes til 771 årsverk, eller nesten 11 pst. av total sysselsetting i Valdres.

De konfliktene som hyttebygging skaper er sammensatte og går mellom mange ulike interessegrupper som f eks lokalbefolkning, rettighetshavere, grunneiere, andre næringsinteresser, korttidsturister, natur- og kulturminnevern og etablerte hytteeiere. Det er økende bevissthet om miljøkonsekvenser av hyttebygging i kommunene. Gjennom kommuneplanen har de fleste kommunene innført restriksjoner mot nye hytteområder i snaufjellet. Hoveddelen av hyttebyggingen skjer i felt, og det er en tendens til at nye hytter får en høyere teknisk standard med større behov for tilknytning til moderne infrastruktur (helårsvei, vann, avløp, elektrisitet) og som følge av det trekkes nedover mot bygda eller bygges ut i sammenheng med annen reiselivsutbygging som f eks alpinanlegg eller i etablerte reiselivsområder.

Turistrelatert næringsaktivitet i og rundt nasjonalparkene

NINA har kartlagt næringsaktiviteter knyttet til Dovrefjell-Sunndalsfjella, Femundsmarka og Reisa nasjonalpark (i verneområdet og i en 5 km sone utenfor verneområdene) i 2002.

Turismerelaterte aktiviteter i de tre nasjonalparkene omfatter hovedsakelig arealleie/festeavgifter/salg av hyttetomter, hytteutleie, overnatting, servering, jakt og fiske og andre opplevelsesbaserte aktiviteter som guiding/fjellføring, padling, klatring, ridning, hundekjøring, leirskole/undervisning og leiekjøring med snøskuter. Omsetning i forbindelse med planlegging og oppføring av hytter, turistenes bruk av penger utover overnatting, servering og kjøp av aktiviteter er ikke inkludert i undersøkelsen. Det er heller ikke råvareverdien av viltkjøtt og fisk. Med utgangspunkt i nasjonale beregninger (SND 2002) og det arealet undersøkelsesområdene utgjør, ville verdien for vilt og fisk være i størrelsesorden 5-6 millioner kroner for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og omkring 1 million kroner for Femundsmarka nasjonalpark og Reisa nasjonalpark.

Brutto omsetning knyttet til turisme er på ca 40 mill. kroner i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Her utgjør overnatting sammen med servering den største omsetningsposten (ca 15 mill. kroner). Jakt, fiske og fotturisme er også grunnlag for en stor del av omsetningen (ca 7 mill. kroner). I tillegg står ridning og guidete turer, spesielt moskus- og toppturer, for en viktig del av omsetningen (ca 3,5 mill. kroner). De guidete turene er, sammen med jakt, fiske og fotturisme, de næringsaktivitetene som helt eller delvis foregår inne i verneområdene. En stor del av de andre aktivitetene foregår i randsonene, hovedsakelig langs E6.

I Femundsmarka nasjonalpark er brutto omsetning knyttet til turisme beregnet til ca 5 mill. kroner. Her kommer nesten all omsetning fra tradisjonelle aktiviteter som jakt, fiske og fotturisme i form av kjøp av kort, overnatting, leie av hytter og båttransport på Femunden. I Reisa nasjonalpark er det liten aktivitet knyttet til turisme, beregnet til i overkant av 1 mill. kroner, og nesten alt foregår i randsonen utenfor nasjonalparken. Av dette utgjør elvebåt-trafikken ca 300 000 kroner. Ved å regne om brutto omsetning til omsetning per areal får vi for beite 21, 185 og 102 kroner per hektar for henholdsvis Dovrefjell-Sunndalsfjella, Femundsmarka og Reisa nasjonalpark. Tilsvarende tall for turisme blir 59, 67 og 11 kroner pr hektar. Tilsvarende brutto omsetning for utmarksarealer i Norge basert på tall fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) i 2002 gir en gjennomsnittsverdi på 33 koner per hektar for beite og 68 kroner per hektar for turisme. Dette viser at brutto omsetning fra turisme i Dovre-Sunndalsfjella nasjonalpark og Femundsmarka nasjonalpark er i samme størrelsesorden som gjennomsnittet for utmark generelt i Norge. Brutto omsetning i Reisa nasjonalpark er en god del lavere enn landsgjennomsnittet.

I disse tre nasjonalparkene består turismen både av nye og etablerte bedrifter, og det er klare indikasjoner på at turismeaktiviteten har økt ved alle parkene, særlig såkalte aktivitetsbaserte tilbud og bedrifter. For mange typer turisme er det ofte et samspill mellom bruken av verneområdene og randområdene, og det er vanskelig å betrakte turisme innenfor og utenfor parkene hver for seg.

Fra undersøkelsen til Vestlandsforsking går det frem at det er de naturbaserte attraksjonene i Sogn og Fjordane som har klart størst besøkstall. I forhold til samlet besøkstall for alle attraksjonene utgjør de naturbaserte attraksjonene som har direkte tilknytning til verneområder ca 60 pst. Naturinformasjonssentra har langt høyere besøkstall enn de tradisjonelle museene.

I Jotunheimen nasjonalpark har fjellføring knyttet til turisthytter som Glitterheim, Spiterstulen og Juvasshytta vært en viktig aktivitet i mange år. På første del av 1990-tallet økte interessen for å starte opp med organisert fjellføring og opplevelsesturisme fra selskap som ikke var tilknyttet turisthyttene. I 1994 ble det gitt 12 tillatelser, i 1999 ble det gitt 18 tillatelser til kommersiell fjellføring til enkeltpersoner eller virksomheter, og i 2002 var tallet på tillatelser til kommersielle aktører 28. Av disse er det 19 som har rapportert om aktivitet i 2002.

Totalt antall brukerdøgn i Jotunheimen nasjonalpark knyttet til kommersiell aktivitet var i 2002 ca 20 000 innenfor selve parken, føring til Galdhøpiggen utgjør mer enn halvparten av dette. Med en beregnet snittpris på 180 kr per person per døgn blir omsetningen knyttet til kommersiell aktivitet innenfor nasjonalparken på 3,6 mill. kroner. Mange av aktørene har også stor aktivitet utenfor nasjonalparken.

Offentlig forvaltning skaper også aktivitet og arbeidsplasser i fjellområdene. De ansatte i fjellstyrene utfører totalt ca 50 årsverk. Fjellstyrene får dekket 50 pst. av lønnsutgiftene til fjelloppsyn fra staten. De viktigste inntektskildene for fjellstyrene er salg av jakt- og fiskekort, inntekter fra storviltjakt, festeinntekter (50 pst. av inntektene som staten har av tomtefester for hytter og hotell går til fjellstyrene), beiteleie, hytteutleie og salg av tjenester til andre. Det meste av midlene går tilbake til lokalsamfunnet i form av tilretteleggingstiltak for allmennheten og lokal næringsutvikling.

Statens naturoppsyn (SNO) har pr i dag 26 oppsynsstillinger lokalt knyttet til tilsynet med verneområder, roviltviltforvaltningen og artsmangfoldet i fjellet. I tillegg kjøper SNO oppsyns- og skjøtselstjenester fra fjellstyrene for ca 3,5 mill. i året i Sør-Norge. I Nord-Norge kjøper SNO oppsyns-, registrerings- og skjøtselstjenester fra Statskogs fjelltjeneste for ca 7 mill. kroner årlig. Flere av våre store nasjonalparker og verneområder har fortsatt ikke statlig naturoppsyn, og det er behov for økt kjøp av oppsynstjenester fra fjellstyrene og Fjelltjenesten, samt fra bygdeallmenninger og andre lokale tilsynsordninger.

D. Dagens forvaltning - rammebetingelser for bruk Forvaltning utenfor verneområdene

Plan- og bygningsloven er det viktigste verktøyet for arealplanlegging i fjellområdene, og denne loven er også viktig for styring av bruk av randsonene til områder vernet etter naturvernloven. Kommuneplanens arealdel er den viktigste arealplanen for å sikre store, sammenhengende og inngrepsfrie naturområder. Fylkesdelplan for Dovrefjellområdet er et eksempel på samordning av prosesser etter plan- og bygningsloven og naturvernloven. Parallelt med verneplanprosessen ble det gjennomført en fylkesdelplanprosess i samarbeid mellom fire fylker som hadde til hensikt å avklare planstrategier og utfordringer i tilknytning til dette store verneområdet. Erfaringene fra arbeidet er at fylkesdelplanen engasjerte kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn til grundigere prosesser også rundt verneplanen, og konfliktnivået ble redusert. I stedet for å fokusere på konfliktene ved vernet, ble fokus mer rettet mot hvordan vernet kan brukes til å få til bærekraftig utvikling. Et viktig resultat av planprosessen er opprettelsen av Dovrefjellrådet, som både skal ha ansvar for koordinering av forvaltningsplaner i verneplanområdet og for tilrettelegging for samarbeid og samordning av næringsutvikling, kommunal planlegging osv.

Motorferdsel i utmark og vassdrag reguleres ved lov av 10. juni 1977 og nasjonal forskrift av 15. mai 1988. Lovens hovedregel er at nyttekjøring er tillatt, mens kjøring uten nytteformål i utgangspunktet er forbudt. I Nord-Troms og Finnmark er det åpnet adgang for å fastsette løyper for «rekreasjonskjøring». Det er også fastsatt en særskilt forskrift med forbud mot helikopterskiing og lignende. Forskriften innebærer at det ikke er adgang til å legge ut landingsplasser på fjelltopper, utsiktspunkter, breer og andre liknende steder som bare har interesse i forbindelse med helikopterskiing, for kortvarig opphold, som utgangspunkt for dagsturer eller for liknende formål.

Forvaltning av verneområder etter naturvernloven

Vi har per i dag 19 nasjonalparker i fastlands-Norge og tre nasjonalparker på Svalbard. Alle disse inneholder en stor andel av fjellområder. Nasjonalparkene faller grovt sett i to hovedkategorier. Den ene er de nasjonalparkene som har som siktemål både å sikre store leveområder for planter og dyr og samtidig sikre allmennhetens mulighet til å drive friluftsliv og rekreasjon. I disse områdene var det allerede ved opprettelsen et omfattende nett av hytter og merkete stier, foruten et begrenset antall private hytter for jakt og fiske. Den andre kategorien består av nasjonalparker hvor hensynet til å bevare biologisk mangfold, og spesielt truete og sårbare arter, er høyere prioritert. Her er det i dag få eller ingen hytter, få merkete stier og ingen større, tekniske anlegg. Noen av nasjonalparkene har også vern av kulturminner som delformål. I tilknytning til nasjonalparkene er det flere steder etablert nasjonalparksenter. Nasjonalparksentrene har fokus på informasjon om nasjonalparken og sammenhenger mellom mennesker, natur og landskap (jf. Nasjonalparksentre, retningslinjer og prioriteringer, DN mars 1997).

I tillegg til aktiviteter som i liten grad er avhengig av fysisk tilrettelegging, som for eksempel ski- og fotturer, er tradisjonell bruk knyttet til setring, slått, beiting, jakt, fiske og bærplukking tillatt i de fleste nasjonalparkene. Ved opprettelsen av nasjonalparker har det vært forutsatt at denne ekstensive bruken skal kunne fortsette i den utstrekning den ikke er i strid med verneformålet. I tre verneområder; Jotunheimen nasjonalpark, Reisa nasjonalpark og Saltfjellet/Svartisen nasjonalpark, er det i verneforskriftene fastsatt forbud mot kommersiell turisme. Bestemmelsen ble i sin tid innført for at vernemyndigheten skal ha kontroll med slik virksomhet innenfor nasjonalparken. Bestemmelsen har imidlertid av mange blitt oppfattet som en unødvendig hindring for utøvelsen av bærekraftig næringsutøvelse innenfor rammen av verneforskriftens formål.

De fleste av våre tidligste nasjonalparker ligger i sin helhet på statsgrunn. Vår største nasjonalpark, Hardangervidda nasjonalpark, omfatter imidlertid mer enn 50 pst. privat grunn, mens Jostedalsbreen nasjonalpark har ca 23 pst. privat grunn.

Det er betydelig variasjon i brukerintensiteten mellom nasjonalparkene. Hardangervidda nasjonalpark utgjør det ene ytterpunkt. Her gjenspeiles bruksrettene i vernebestemmelsene, og motorisert transport for en rekke næringsformål er direkte hjemlet i vernebestemmelsene. Som en følge av dette og et høyt antall innvilgede dispensasjoner for barmarkskjøring er omfanget av motorisert ferdsel i denne nasjonalparken så stor at det har ført til betydelig terrengslitasje flere steder innenfor nasjonalparken.

Rago nasjonalpark i Nordland representerer den andre enden av brukerskalaen. Dette er en typisk «villmarkspark» der de eneste brukergruppene er reindriftsutøvere, fotturister og fiskere. Nærmeste vei ligger 4 km fra nasjonalparkgrensen, og de eneste kjente naturinngrep i nasjonalparken er et par mindre hytter og bruer.

Stortingsmelding nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge åpnet for en viss turistmessig bruk av de nasjonalparkene som tåler det under den forutsetning at de nasjonale rammene ble fulgt opp i forvaltningsplaner for det enkelte område. En forvaltningsplan skal være et praktisk hjelpemiddel for å opprettholde og fremme verneformålet ved å gi konkrete retningslinjer om bl.a. bruk, informasjon, skjøtsel og eventuell tilrettelegging. En forvaltningsplan utarbeides av miljøvernmyndighetene i nær dialog med eiere og brukere av verneområdet. Gjennom en slik prosess skal en avklare og ta stilling til hvordan ulike verne- og bruksinteresser skal håndteres. For å avveie ulike brukerinteresser har det innenfor flere verneområder vært behov for en inndeling i soner med ulik målsetting for bruk, skjøtsel og tilrettelegging. De vanligste sonekategoriene har vært «vernesone», «brukssone» og «soner med spesiell tilrettelegging og tiltak». I vernesonen er naturvernhensyn overordnet andre hensyn. Brukssonen omfatter områder der forsiktige tiltak og inngrep for friluftsliv kan tillates, som f eks merking av stier og bygging av selvbetjente/ubetjente turlagshytter innenfor et planlagt rutenett. Hytter og setre med og uten drift kan ligge i denne sonen, og noen områder kan være åpnet for hogst og enkle tiltak i tilknytning til reindrift og husdyrbeite. Den siste sonekategorien gjelder områder hvor en kan legge forholdene spesielt til rette for ferdsel og kan åpne for spesielle tiltak knyttet til reiseliv, reindrift m.v. Dette er ofte mindre områder.

Det er i dag utarbeidet forvaltningsplan for nasjonalparkene Jostedalsbreen, Saltfjellet/Svartisen, Reisa, Jotunheimen, Øvre Dividal og Hardangervidda (godkjennes av DN vår 2003). For Forollhogna, Rondane, Dovre-Sunndalsfjella og Femundsmarka er forvaltningsplaner under utarbeidelse.

Fylkesmannen i det enkelte fylke (i flere fylker der verneområdet ligger i flere fylker) har som hovedregel forvaltningsmyndigheten for områder vernet etter naturvernloven, mens Direktoratet for naturforvaltning er tillagt det overordnete forvaltningsansvaret og er klageinstans for alle saker som angår verneområdene. Statens naturoppsyn) er opprettet med hjemmel i naturoppsynsloven for å ivareta nasjonale miljøverdier og å forebygge miljøkriminalitet. SNO skal samordne og styrke det totale oppsynsarbeidet i Norge, og utvikle et mer helhetlig naturoppsyn. Det er i dag tilsatt 26 naturoppsyn ved lokalkontor i distriktskommuner, i hovedsak knyttet til nasjonalparker og store verneområder i Sør-Norge. SNOs viktigste oppgaver er kontroll i forhold til lover, forskrifter og annet regelverk, i tillegg til veiledning og informasjon. Ellers kan SNO utføre praktiske skjøtselsoppgaver i verneområder, foruten registrerings- og dokumentasjonsarbeid.

SNO kjøper oppsynstjenester av fjellstyrene. Over halvparten av det heltidsansatte personellet i fjellstyrene utfører i dag nasjonalparkoppsyn eller oppsyn i mindre verneområder, og utfører oppgaver både for SNO og Statskog SF.

I løpet av de siste 10-15 årene har det vært økende fokus på at berørte lokalsamfunn i større grad bør få innflytelse i forvaltningen av verneområder. I dag har 60 kommuner takket ja til delegert forvaltningsmyndighet for naturreservater og mindre landskapsvernområder, og forvaltningsmyndigheten er i ferd med å bli overført. I noen av de største verneområdene er det etablert egne rådgivende utvalg som skal bistå fylkesmannen i forvaltningen. Dette gjelder verneområder i Jotunheimen, Jostedalsbreen, Trollheimen, Øvre Dividalen og Reisa. I Hardangervidda nasjonalpark er forvaltningsmyndigheten delt mellom berørte fylkesmenn og fylkesvise tilsynsutvalg som er satt sammen av folkevalgte representanter for berørte kommuner.

I 2001 ble det startet et 5-årig prøveprosjekt med delegasjon av forvaltningsmyndigheten for verneområdene i Setesdal-Vesthei-Ryfylkeheiane til berørte kommuner. I 2003 vil det bli startet forsøk med ulike modeller for lokal forvaltning for nasjonalparkene med tilhørende verneområder i Forollhogna og Dovrefjell-Sunndalsfjella, og senere for Verdal-Snåsa-Lierne. Dette er en oppfølging av Stortingets anmodning i forbindelse med behandlingen av lov om statlig naturoppsyn.

Hvordan bedrifter og næringsaktører oppfatter rammebetingelsene for næringsutøvelse

NINA-undersøkelsen fra Dovre og Oppdal kommuner viser at statusen som nasjonalpark i Dovrefjell-Sunndalsfjella oppfattes som positiv for markedsføringen av disse bedriftene så vel som for hele reiselivsnæringen i området 15. Alle ga uttrykk for synspunkter om at naturvern er viktig og at de mener de innretter sin egen virksomhet etter dette. De fleste mener at restriksjonene i for liten grad er basert på kunnskaper om og forståelse for lokale forhold.

I Vestlandsforskings undersøkelse 16 blir det presisert at det er naturen, enten den er vernet eller ikke, som trekker folk til Norge, mens fjord, bre, og fjell trekker turister til Vestlandet. Samtidig er det en generell oppfatning om at vernet gir området et kvalitetsstempel, og at dette gir produktene deres en merverdi. Vernet gir også et signal til omverdenen om at området blir ivaretatt for framtiden. Samlet sett mener informantene at dette har en positiv markedsføringsverdi. Enkelte av informantene mener at utlendinger i langt høyere grad enn nordmenn er bevisste på den merverdi vernet gir. De fleste av informantene benytter områdenes vernestatus i sin markedsføring bl.a. på internett og i brosjyremateriell, spesielt i forhold til utenlandske turister. Flere av informantene peker på at balansegangen mellom vern og utnytting av området til næringsaktivitet er vanskelig. Vern påpekes som viktig, men i den grad vernet ikke står i motsetning til forretningsdrift, bør kommersiell aktivitet tillates. Flere av informantene peker på at verneforskriftene legger hindringer i veien for omsetning og verdiskaping rundt og innenfor verneområdet. Forbudet mot kommersiell turisme innenfor Jotunheimen nasjonalpark ble bl.a. nevnt som eksempel.

Kort om dagens støtteordninger som er relevante for naturbasert næringsutvikling

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) er myndighetenes sentrale organ for finansiering og iverksetting av tiltak innenfor nærings- og distriktspolitikken. SND yter landsdekkende og distriktsrettede tilskudd til prosjekter og tiltak som ikke er tilstrekkelig bedriftsøkonomisk lønnsomme på selvstendig basis, men som forutsetter å ha positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Fondet er administrativt underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Midler til de ulike ordningene bevilges over følgende departementers budsjett:

• Nærings- og handelesdepartementet: Landsdekkende virkemidler og administrasjonstilskudd

• Kommunal- og regionaldepartementet: Distriktsrettede ordninger

• Landbruksdepartementet: Landbruksrettede ordninger

• Fiskeridepartementet: Fiskerirettede ordninger

Innenfor regional- og distriktspolitikken er det fra 2003 innført en ny ansvarsdeling for virkemiddelbruken ved at fylkeskommunene i kraft av å være regionale utviklingsaktører nå fordeler det vesentligste av de økonomiske virkemidlene innenfor dette feltet. Fylkeskommunene trekker opp mål og utvikler strategier for regional utvikling i sitt område. I samråd med regionalt partnerskap fordeler de rammer til innsatsområder og operative aktører som bl.a. SNDs distriktskontor. Det er dermed opp til fylkeskommunene om de vil prioritere en særskilt innsats for naturbasert næringsutvikling.

Utvikling av turisme i tilknytning til landbruk har de siste årene vært et eget innsatsområde. En del av de økonomiske virkemidlene i landbrukspolitikken har derfor relevans i et arbeid for økt turistmessig bruk av utmark og fjellområder. De relevante ordningene omfatter særlig tilskudd over jordbruksavtalen, herunder bygdeutviklingsmidler (BU-midler), tilskudd til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap (STILK- midler), ordningen med områdetiltak for organisering av større prosjekter med flere interessenter og et eget setertilskudd som skal stimulere aktiv seterdrift. Videre hjemler fjelloven § 12 innvinning av grunneierinntekter til grunneierfondet, som etter gitte retningslinjer kan benyttes til næringsutvikling med grunnlag i naturressurser i statsallmenninger. Tilskudd til andre landbrukstiltak som landbruksveier kan også ha betydning i forhold til å understøtte utbygging av infrastruktur som gjør økt turistmessig satsing mulig.

E. Politikk for økt miljøbasert turistmessig bruk av våre verneområder

Reiselivsnæringen har gjennom en rekke år markedsført Norge som turistobjekt med utgangspunkt bl.a. i de store natur- og kulturhistoriske verdiene vi finner i fjellområdene. Turistene oppgir fjordene, fjellene og den uberørte naturen som hovedgrunner til å komme til Norge. Etter hvert som andelen av villmark reduseres ellers i Europa, har særpreg ved norske fjellområder som store sammenhengende områder med tilnærmet urørt natur og fravær av støy fått økt oppmerksomhet fra utenlandske turister.

Hvis vi klarer å ta vare på de natur- og kulturhistoriske kvalitetene som preger den norske fjellheimen, ikke minst i verneområdene, ser Regjeringen store muligheter for økt miljøbasert og miljøtilpasset næringsutvikling og turisme i våre fjellområder. Miljøtilpasset turisme knyttet til utnytting av våre fjellområder der større verneområder inngår kan, dersom den utvikles på riktig måte, både ivareta ønsker fra turistene om opplevelser av høy kvalitet og ønsker om verdiskaping i lokalsamfunn, samtidig som verdiene innenfor og utenfor verneområdene ivaretas og videreutvikles. Internasjonal erfaring viser at et sted eller en regions sjanse til å hevde seg i en stadig mer global utvikling er å dyrke frem det som er spesifikt stedsbestemt, med vekt på det som gjør den annerledes og særpreget. Nøkkelen ligger i samspillet mellom natur, kultur og næringsliv.

Verneområder som grunnlag for merkevarebygging

Våre nasjonalparker og andre verneområder er opprettet for å ta vare på de mest verdifulle og flotteste naturområdene for oss og kommende generasjoner. De fleste av disse områdene har nettopp de særpreg som mange turister ønsker å oppleve, og har i mange år vært viktige reisemål og områder for friluftsliv og naturopplevelse både for nordmenn og utenlandske turister. Undersøkelser viser at nasjonalparkene bidrar til at turister ønsker å komme til Norge, og at de dermed er et viktig element i markeringen av norsk særpreg og som ledd i markedsføringen av bredden i det opplevelsesspekter besøkende kan tilbys.

Avhengig av verneformålet setter vern etter naturvernloven en del rammer for bruk av verneområdene. I tillegg til vanlige friluftslivsaktiviteter som ski- og fotturer, er tradisjonell bruk knyttet til setring, slått, beiting, jakt, fiske og bærplukking tillatt i de fleste verneområdene. Landbruksdrift som innebærer f eks flatehogst, gjødsling, veibygging og andre varige inngrep er i utgangspunktet ikke tillatt.

Undersøkelser i et utvalg norske nasjonalparker viser at det foregår omfattende næringsvirksomhet knyttet til turisme i de fleste av disse parkene. Aktivitetene omfatter hovedsakelig ulike former for utleie, overnatting, servering, jakt og fiske og opplevelsesbaserte aktiviteter som for eksempel guiding/fjellføring, ridning, elvepadling og leirskole/undervisning. Regjeringen mener det er potensial for enda mer av denne typen aktiviteter så lenge de holdes innenfor rammen av verneformålet.

Økt turistmessig bruk av verneområdene

Regjeringen vil åpne for økt verdiskaping i fjellbygdene ved å legge til rette for økt aktivitet innenfor og rundt en del av nasjonalparkene, herunder bidra til

• at et utvalg av nasjonalparkene brukes i markedsføringen av reiselivstilbudet generelt i Norge

• tilrettelegging for flere og mer langvarige besøk i og nær et utvalg av nasjonalparkene

• tilrettelegging for varierte opplevelser ved nasjonalparkbesøk i et utvalg av nasjonalparkene

De verdiene som er grunnlag for vernet, vil også være en forutsetning for økt turistmessig bruk og verdiskaping i fjellbygdene. Geografisk avgrensing og verneforskrifter for nasjonalparkene skal fortsatt regulere hvordan disse områdene kan brukes. Disse grensene er satt med utgangspunkt i kunnskap om biologiske og økologiske forhold i området og bør ikke overskrides hvis naturverdiene som finnes i området skal bevares. Samtidig skal vernet gi et kvalitetsstempel på området som gjør det attraktivt i turistsammenheng. Slik blir naturkvaliteten selve grunnlaget for næringsutvikling og verdiskaping.

Ved utforming av reiselivspolitikken i årene som kommer må det legges til grunn at nødvendige, tyngre infrastrukturelle tekniske tiltak så som større reiselivsanlegg med tilhørende aktiviteter, skal være lokalisert utenfor verneområdene. Verneområder skal være arena for bruk og opplevelser innenfor rammen av det enkelte verneområdets verneformål.

Reiselivstiltak som forutsetter betydelige infrastrukturelle tiltak og bruk av motorisert transport innenfor nasjonalparker og andre verneområder bryter med den tradisjon som Norge til nå har hatt som reiselivsnasjon, og er i strid med gjeldende nasjonalparkpolitikk. Slike tiltak vil forringe nettopp de kvaliteter som gjør disse områdene attraktive.

Regjeringen mener likevel at det er potensial for mer turistmessig bruk av våre verneområder, og vil åpne for økt miljøtilpasset turismevirksomhet som ikke kommer i konflikt med verneformålet i nasjonalparkene. Tilrettelegging skal skje på naturens premisser, men med forvaltningstiltak som samtidig åpner for flerbruk. Regjeringen vil oppheve forbudet mot kommersiell turisme slik det er formulert i vernebestemmelsene for tre av våre nasjonalparker (Saltfjellet/Svartisen, Jotunheimen og Reisa). Tiltak innenfor nasjonalparker og landskapsvernområder i forbindelse med turisme skal selvsagt vurderes på samme måte enten tiltaket er av kommersiell eller ikke-kommersiell karakter. Det er tiltakets innvirkning i forhold til vernformålet som skal være avgjørende, ikke om tiltaket har næringsmessig betydning.

Også innenfor landskapsvernområder skal det foreligge mulighet for tilrettelegging for mindre, miljøtilpasset turistvirksomhet innenfor rammen av verneformålet. Det vil som regel være lettere å få adgang til å gjennomføre nødvendige tilretteleggingstiltak for slik virksomhet innenfor landskapsvernområder enn i nasjonalparker.

Forvaltningsplaner som grunnlag for tilrettelegging

Grad og lokalisering av bruk innenfor verneområdene skal skje med utgangspunkt i en egen forvaltningsplan for området. Forvaltningsplanen skal gi retningslinjer for vern og bruk. Planer om ulike tiltak, tilrettelegging og dispensasjonspraksis skal klarlegges i forvaltningsplanen. Arbeidet med slike planer skal gjøres i samarbeid med lokale myndigheter og grunneiere/bruksberettigede.

Arbeidet med nye og justering av eldre forvaltningsplaner for verneområdene i fjellet, skal prioriteres og forseres for å kunne øke den bærekraftige turismen i våre fjellområder. I dette arbeidet vil en legge til grunn en soneringsmetodikk som innebærer at verneområdene deles inn i ulike bruks- og ferdselssoner. For de enkelte soner skal det settes mest mulig konkrete mål for miljøtilstand som bruksformer og omfang skal tilpasses. All tilrettelegging skal baseres på god kunnskap om natur- og kulturverdier. Gjennom forvaltningsplanlegging og soneinndeling av verneområdene vil en kunne sikre en variert tilrettelegging for friluftsliv, landbruksbasert reiseliv og turisme tilpasset verneformålet og innenfor de grensene som er nødvendige for å ta vare på natur- og kulturverdiene.

Opparbeiding av stier og løyper, samt god naturinformasjon bidrar til å sikre viktige kvaliteter ved at stor ferdsel og aktivitet kanaliseres til bestemte områder, mens omkringliggende områder skånes mot uheldige miljøbelastninger. Samtidig blir naturen lettere tilgjengelig for brukerne, og dermed bedres også grunnlaget for lønnsomme reiselivsaktiviteter. Som en oppfølging av Stortingets behandling av friluftslivmeldingen har Miljøverndepartementet oppnevnt et utvalg som skal vurdere de funksjonshemmedes tilgjengelighet til verneområdene, og komme med forslag til tiltak.

For Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde ble det i 2002 satt i gang et arbeid med en «Handlingsplan for bærekraftig turisme» i regi av fylkesmannen. Her legges det vekt på verneområdet som ressurs for lokal verdiskaping innen reiseliv bl.a. ved at området omkring nasjonalparken utvikles, men med stor vekt på å bruke verneområdet som trekkplaster. Det er aktuelt å vurdere utarbeidelse av lignende handlingsplaner for bærekraftig turisme for flere andre verneområder.

Helhetlig arealplanlegging som grunnlag for økt miljøtilpasset turisme utenfor verneområdene

Fjellområdene utenfor verneområdene har også store naturkvaliteter, både i randsonen til vernområdene og i resten av fjellheimen. Det er tradisjon for at både lokalbefolkning og tilreisende kan nyte godt av disse områdene gjennom allemannsretten.

Lokaliseringen av tyngre kommersiell aktivitet bør skje i disse områdene - utenfor verneområdene, men hvor verneområdene kan fungere som trekkplaster. Også her er det viktig at anlegg lokaliseres slik at gjenværende naturområder uten tyngre tekniske inngrep og leveområder for truete og sårbare plante- og dyrearter bevares, og grunnlaget for friluftsliv og verdiskaping opprettholdes. Det er viktig at reiselivsanlegg utenfor verneområder lokaliseres slik at press mot sårbare deler av nasjonalparkene unngås.

Planlegging etter plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for å finne faglig gode og omforente løsninger i områdene utenfor verneområdene. Praktisering av plan- og bygningslovens bestemmelser kan også understøtte utvikling av infrastrukturelle tiltak i områder som ligger nært til nasjonalparker og andre større verneområder, innenfor de rammer natur- og kulturhistoriske verdier setter. Det er viktig at kommunene benytter det handlingsrommet som plan- og bygningsloven gir når det gjelder bruk av arealene inntil verneområdene, slik at disse kommunene i større grad utnytter den muligheten til økt turistmessig bruk som et verneområde kan gi.

For å få til en mer helhetlig politikk for forvaltning av fjellområdene er det nødvendig at lokal planlegging og utnytting samordnes over større regioner. Mange kommuner har utarbeidet kommunedelplaner for større, sammenhengende områder med turist- og hytteutbygging. Det er ønskelig at slike områder i større grad blir planlagt i sammenheng, uavhengig av om områdene går over flere kommuner eller fylker. Det er flere eksempler på slikt plansamarbeid i dag.

De gjenværende naturområdene i Norge uten tyngre tekniske inngrep finnes i stor grad i fjellet. Bevaring av disse områdenes kvaliteter mot irreversible inngrep er å sikre den viktigste kapitalen for en fremtidig naturbasert turistnæring i Norge.

Mange kommuner har planer for økt hyttebygging, og med de store utmarksarealene vi har i Norge bør det ved gode prosesser være mulig å finne egnede områder for økt hyttebygging, uten å ødelegge viktige natur- og kulturverdier. Hyttebygging skal ikke svekke kvalitetene i et område, men heller bidra til å sikre dem, og tilføre nye kvaliteter. Ved lokalisering av hyttefelt må det legges vekt på natur- og kulturminneverdier.

Fravær av støy - en viktig del av merkevaren

Økende motorferdsel er i ferd med å redusere fjellområdenes kvalitet som turistobjekter, både innenfor og utenfor verneområdene. Undersøkelser viser at stillheten for mange fjellbrukere, ikke minst for utenlandske turister, er noe av det som er unikt ved norsk natur. Det er derfor nødvendig å skjerme viktige friluftslivsområder mot støy fra kjøretøy på bakken, småfly og helikoptre.

Det pågår nå et forsøk i 8 kommuner for å prøve ut en ny modell for motorferdselforvaltning med det formål å få bedre styring og kontroll med kjøringen. Forsøket avsluttes våren 2004. Regjeringen vil så evaluere forsøket.

Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag regulerer start og landing med luftfartøy i utmark og vassdrag. Loven gjelder ikke landingsplass for luftfartøy når det er gitt konsesjon etter luftfartlovens § 7-5 eller når landingsplassen er anlagt eller drives av staten. Det kreves ikke konsesjon for landingsplass der det er eller vil bli foretatt ubetydelig rydnings-, anleggs- eller bygningsvirksomhet og antall flybevegelser er av et ubetydelig omfang, med mindre flysikkerhetsmessige eller støymessige hensyn tilsier at første ledd kommer til anvendelse. Luftfartstilsynet har lagt til grunn at det er nødvendig med konsesjon dersom antallet flybevegelser er mer enn 10-12 per uke. Konsesjonen til landingsplass må bare gis når det finnes forenlig med allmenne hensyn. I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om friluftsliv (jf. Innst. S. nr. 114 (2001-2002)) ba Stortingets flertall regjeringen vurdere å foreslå nødvendige lovendringer slik at regelverket for motorisert luftferdsel, herunder helikopter, omfatter selve flygingen - i tillegg til start og landing. Regjeringen legger til grunn at allmenne hensyn taler imot å gi konsesjon i nasjonalparker og andre viktige verneområder.

Større oppslutning lokalt om vern og miljøtilpasset bruk - grunnlag for verdiskaping

Det er en utfordring å skape større legitimitet og lokal oppslutning om vern av områder som grunnlag for verdiskaping i lokalsamfunnet. Et element i dette er å sette søkelyset på koplingen mellom verneområdene og omkringliggende lokalsamfunn og bosetting, og i større grad synliggjøre de samfunnsøkonomiske fordelene ved at nasjonalparkene som særpregete områder kan tiltrekke seg turister, samtidig som natur- og kulturverdiene bevares. Regjeringen vil legge til rette for at vern av områder i fjellet og utvikling av nærliggende lokalsamfunn i større grad sees i sammenheng i forbindelse med nye verneprosesser. Det er allerede gjennomført samordnede planprosesser for Setesdal/Vesthei/ Ryfylkeheiene, Dovrefjell - Sunndalsfjella og Naustdal/Gjengedal der det parallellt med verneplanarbeidet er utarbeidet fylkesdelplaner som også omfatter de omkringliggende områdene. På en slik måte har man fått fram opplysninger og planer om framtidig arealutnytting, herunder potensial for næringsutvikling og verdiskaping i områdene opp mot verneområdene. Regjeringen vil i forbindelse med oppstart av nye verneplanprosesser for større sammenhengende naturområder vurdere om det også bør settes i gang parallell planlegging av tilliggende områder, slik at hele området kan få en helhetlig vurdering med hensyn til vern og bruk.

Manglende dialog og medvirkning kan føre til svekket legitimitet for verneområdene lokalt, og kan også føre til liten kunnskap og bevissthet om hvilke muligheter og begrensninger vernet gir for reiselivet. Konsekvensen kan være at reelle muligheter for næringsutvikling ikke blir utnyttet, og konflikter og motstand mot vernet blir unødvendig forsterket. Prosjektet «Landbruk og verneområder i Møre og Romsdal» som kom i stand i 2002 i regi av Norges Bondelag, er eksempel på et prosjekt hvor målet bl.a. er å skape bedre samhandling mellom vernemyndigheter og grunneiere i forvaltningen av et verneområde. Prosjektet er knyttet til etableringen av Geiranger-Herdalen landskapsvernområde og Reinheimen nasjonalpark, og finansieres av Landbruksdepartementet og SND. Erfaringer så langt viser bl.a. et stort behov for kunnskap om hva vern vil innebære for de berørte og lokalsamfunnet, og hvilke begrensninger og muligheter vern gir for framtidig næringsvirksomhet. Tilsvarende prosjekter foregår også i Hordaland og Sogn og Fjordane i regi av fylkesmannen. Slike prosjekter gir verdifulle erfaringer med organisering av verneprosesser og næringsutvikling i forbindelse med verneområder.

Prosjekter som er gjennomført under Norges forskningsråds program «Bruk og forvaltning av utmark» har gitt en del kunnskap som gir grunnlag for bedre forståelse av konflikter og konfliktårsaker i forvaltning av utmark. Data herfra viser bl.a. at selv om enkelte konflikter i forvaltning av utmark er av fundamental karakter, så bør de kunne løses gjennom bedre plan- og utviklingsprosesser og bedre kommunikasjon mellom involverte aktører. For å få til en helhetlig forvaltning av fjellområdene er det nødvendig med arenaer for samarbeid mellom lokalsamfunn, rettighetshavere, miljøvern, landbruk- og reiselivet. De fylkesvise tilsynsutvalgene og de rådgivende utvalgene som er etablert for noen av de større verneområdene fungerer i dag som slike arenaer. Dette samarbeidet skal videreutvikles.

Kommunene står i en særstilling når det gjelder å kunne legge til rette for økt næringsutvikling og turistmessig bruk av fjellområdene. Kommunene forvalter gjennom plan- og bygningsloven størsteparten av landets arealer, og har myndighet på områder som påvirker fjellområdene etter ulike særlover. Kommunene har dessuten som lokalpolitisk aktør mulighet til å ta initiativ til samarbeid om næringsutvikling i forhold til fjellstyrene, lokale organisasjoner, næringsliv, grunneiere/rettighetshavere og statlige myndigheter.

Kommunen har i den siste tiden fått økt myndighet på miljøvernområdet. I tillegg til å ha fått delegert forvaltningsmyndighet for naturreservater og mindre landskapsvernområder, har kommunene fått myndighet til å foreta lokale tilpasninger i jakttidene for en del arter, og det vil også bli gjennomført forsøk i enkelte kommuner med ytterligere mulighet til å fastsette lokalt tilpassede jakttider. Videre tas det sikte på å overføre administrasjonen av jakt på bl.a. hjortevilt i statsallmenninger fra Statsskog SF til fjellstyrene. Dette, sammen med forsøk med delegasjon av forvaltningsmyndigheten i fire nasjonalparker, vil i sum gi økt lokalpolitisk handlingsrom for miljøbasert næringsutvikling.

Ulike organisasjoner som frilufts-, naturvern- og kulturminneorganisasjonene, Reiselivsbedriftenes landsforening, Norges Turistråd, Utmarkskommunenes Sammenslutning og organisasjoner innenfor landbruket er viktige aktører og samarbeidspartnere i arbeidet med å møte utfordringene knyttet til å utvikle en helhetlig politikk for forvaltning av fjellområdene.

Behov for økt kunnskap og informasjon

Kunnskap om utmarksressursene, kunnskap om bruk og brukere av utmarksressursene, kunnskap om forvaltnings- og reguleringsregimer, kunnskap om nærings- og rettighetsforhold og kunnskap om kulturelle forhold (verdisyn og meningssystemer) er viktige elementer som må ligge til grunn for arbeidet med å utvikle en helhetlig politikk for fjellområdene.

Kartleggingen av biologisk mangfold i kommunene bidrar til kunnskap om utmarksressursene. Miljøverndepartementet har dessuten gjennomført et fireårig program for å bedre dokumentasjonen av arealbruk og arealverdier i Norge. AREALIS, som er et nasjonalt prosjekt for å gjøre areal-, miljø- og planinformasjon tilgjengelig i kommuner og fylker, er det største prosjektet i programmet. Miljøstatus på nett gir både eiere/rettightshavere, befolkning, kommunale myndigheter og andre beslutningstagere bedre oversikt over og informasjon om miljøtilstand og naturkvaliteter. Vegetasjonskartlegging og data for beitebruk gir også et viktig grunnlag for forvaltning av utmarksområdene, og kan bidra til å unngå eller dempe arealkonflikter.

Utvikling av reiseliv innenfor rammen av miljøbasert turisme/kvalitetsturisme forutsetter at den enkelte reiselivsvirksomhet utøves forsvarlig. Det er behov for økt kunnskap om utfordringene, samt utvikling av holdninger og operative strategier på miljøområdet i den enkelte bedrift. Reiselivsbedriftene må kjenne krav som stilles både av markedet og av myndighetene. Det er nødvendig at næringen har kunnskap om naturkvaliteter og attraksjoners betydning for markedet.

Det er viktig at myndighetene, både nasjonalt og lokalt, gir god informasjon om miljøkrav og hvilke mål som settes. Ansvaret for å implementere må være bedriftenes eget. Stiftelsen GRIP - for bærekraftig produksjon og forbruk har utviklet en rekke veiledningsverktøy som gir nyttige innspill til dette.

I Nordisk sammenheng er det i dag voksende interesse for å miljøsertifisere ulike typer virksomheter som opererer i naturområder. Dette skjer enten ved å ta i bruk systemer for miljøledelse eller gjennom miljømerking av produkter og tjenester. Regjeringen utvidet i mars 2003 EUs system for miljøledelse (EMAS) slik at alle bedrifter og organisasjoner nå omfattes av ordningen. Regjeringen ønsker å fremme et miljøtilpasset reiseliv gjennom å øke andelen miljøsertifiserte virksomheter som opererer i norske fjellområder, og ser det som viktig at dette frivillige verktøyet nå tas i bruk også for å gjøre det naturbaserte reiselivet mer miljøvennlig.

I nasjonalparkmeldingen ble en utbygging av informasjons- og veiledningsapparatet sammen med utbygging av det mer organiserte opplevelsestilbudet framhevet som en forutsetning for å oppnå økt turistmessig bruk. Nasjonalparksentrene har en meget viktig rolle i det informasjons- og veiledningsarbeidet som er nødvendig allerede i dag, og som blir enda viktigere etter hvert som bruken av fjellområdene øker.

Post 21 [uttab]Spesielle driftsutgifter

På bakgrunn av den stramme budsjettsituasjonen foreslår Regjeringen å sette ned bevilgningen på kap. 1500, post 21 med 5 mill. kroner.

Post 05 [uttab]Inntekter for sentral opplæring

Post 06 [uttab]Inntekter fra rådgivning

Det foreslås å øke bevilgningen under post 06 Inntekter fra rådgivning med 5 mill. kroner mot en tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under post 05 Inntekter fra sentral opplæring.

Post 04 [uttab]Inntekter - Norsk lysingsblad

Informasjonen som formidles gjennom Norsk lysingsblad er tilgjengelig både via elektroniske tjenester og abonnement i papirutgave. Inntektsgrunnlaget utgjøres av avgiftene for å kunngjøre i Norsk lysingsblad og av salg/abonnement av bladet. Papirversjonene av informasjonen er priset, mens den elektronisk tilgjengelige informasjonen er gratis. Fra 1996 til 2003 sank antallet abonnenter av Norsk lysingsblad fra 10 000 til 6 500. Årsaken til dette antas å være at mange av opplysningene i Norsk lysingsblad også finnes på Internett via Norsk lysingsblads hjemmesider og andre av Norsk lysingsblads elektroniske tjenester. Antallet kunder som kunngjør gjennom Norsk lysingsblad eller står som abonnent, har sunket mer enn man hadde lagt til grunn i budsjettet for 2003. På tross av prisøkningene foretatt i 2002 har en ikke fått høyere samlede inntekter.

På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen under kap. 4522, post 04 satt ned med 8,0 mill. kroner til 48,5 mill. kroner.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Post 70 [uttab]For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning

Ved en feil er enkelte premieøkninger ikke medtatt i budsjettforslaget for 2003. Dette gjelder premieøkninger for Rikstrygdeverket, statlige sykehus, ideelle organisasjoner og private grunn- og videregående skoler.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 1542 satt ned med 184,2 mill. kroner, fordelt med 120,702 mill. kroner under post 01 og 63,498 mill. kroner under post 70.

Premiefinansiering

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble Stortinget orientert om at det var igangsatt et utredningsarbeid med sikte på å innføre aktuarielt beregnet premie for alle medlemsvirksomheter i Statens Pensjonskasse. Det ble videre opplyst at Arbeids- og administrasjonsdepartementet ville komme tilbake med en helhetlig vurdering av en eventuell omlegging i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2003. Departementet vurderer saken som omfattende. Administrative og økonomiske konsekvenser vil bli nærmere vurdert før en eventuelt fremmer forslag om omlegging i forbindelse med fremleggelsen av St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Post 70 [uttab](Ny) Tilskudd til avskriving av lån

Statens Pensjonskasse - forsikring har uavklarte differanser i inngående balanse for 2003. Differansene skyldes at SPK-forsikrings økonomisystem frem til 2000 hadde betydelige svakheter både på system- og rutinesiden. Det var svakheter i tilknytning til det tidligere pensjonssystemet og lånesystemet i SPK, som ble faset ut i 1999 og 2000. Innføring av konsernkontoordningen og det nye regnskapssystemet Agresso i 1997 ble gjort med utilstrekkelig planlegging og kapasitet. Regnskapet for 1997 inneholdt såpass vesentlige mangler at det ikke ble godkjent av Riksrevisjonen.

De uavklarte differansene utgjør netto 42 764 kroner i inngående balanse for 2003. Differansene er ført på interims- og gjennomgangskonti som del av mellomværende med statskassen. Differansene er i tilknytning til avvik mellom internregnskapet og kontantregnskapet, på bankkonti, på mellomværende med Rikstrygdeverket (RTV) og boliglån. Departementet er ikke kjent med at det er andre uavklarte avvik eller at det har oppstått nye uoppklarte avvik etter 2000 i regnskapet til Statens Pensjonskasse - forsikring.

Ved konverteringen av internregnskapet til kontantregnskapet i 1999, foretok SPK gjennomgang og opprydding mellom internregnskapet og kontantregnskapet. I denne forbindelse ble det avdekket avvik som sannsynligvis oppstod i 1997, da regnskapet ikke ble godkjent av Riksrevisjonen. Det uavklarte avviket utgjorde 121 361 kroner.

Ved SPKs innføring av konsernkontoordningen og regnskapssystemet Agresso i 1997, var regnskapsføringen og avstemningene av bankkontiene mangelfulle. Det oppstod avvik mellom regnskapsførte saldi på bankkonti og bankenes registrerte saldi. SPK søkte senere å analysere de uavklarte differansene. Til tross for at SPK gjorde et omfattende arbeid i 1998 og 1999, hvor SPK også engasjerte eksterne konsulenter i arbeidet, har det vært en gjenværende uavklart differanse på 429 311 kroner.

SPK hadde tidligere et pensjonssystem som ikke kunne spesifisere det bokførte mellomværendet med RTV pr pensjonist. Ved innføring av det nye pensjonssystemet i 1999 valgte SPK å regnskapsføre samme saldobeløp som RTV hadde på mellomværendet, fordi RTV kunne spesifisere saldoen pr pensjonist. Den omforente saldoen var grunnlag for fremtidige avstemninger og oppfølging av mellomværendet. Denne saldoen avvek fra tidligere saldo i SPK, slik at det oppstod en uavklart differanse på 1 306 459 kroner.

SPK-forsikring administrerer boliglånsordningen for statsansatte, hvor utlån og avdrag rapporteres over kap.1544 post 90. Utlånene er aktivert i kapitalregnskapet. I 1999 konstaterte SPK at det hadde oppstått en rekke uavklarte differanser mellom regnskapssystemet og lånesystemet. I løpet av 2000 og 2001 foretok SPK avstemning av alle utbetalinger for årene 1998, 1999 og 1. halvår 2000. Avstemningen i tilknytning til 1997 innebar store problemer pga. manglene i regnskapet, og det er en gjenværende uavklart differanse på 798 551 kroner, som er interimsført. I tillegg er det et gjenværende avvik på 2 809 987 kroner mellom bokført saldo i kapitalregnskapet og saldo utlån ifølge lånesystemet i SPK.

Det bes om Stortingets samtykke til korrigering i det sentrale statsregnskapet på 42 764 kroner med postering over konto for forskyvninger i balansen. Videre foreslås det en bevilgning på kap. 1544 post 70 (ny post) Tilskudd til avskriving av lån med 2 810 000 kroner samtidig som dette beløpet inntektsføres på kap. 1544 post 90 Lån.

Post 90 [uttab]Lån, overslagsbevilgning

I vedtatt budsjett for 2003 ble det lagt til grunn et bevilgningsbehov på 4,78 mrd. kroner. SPKs lånerente ble i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2002-2003) økt med et halvt prosentpoeng, fra 6,5 prosent til 7,0 prosent med virkning fra 1. januar 2003. Som en følge av at lånerentene i markedet etter vedtaket om renteøkning gikk betydelig ned, var anslått etterspørsel etter boliglånene trolig noe overvurdert. Regjeringens forslag i denne proposisjonen om en reduksjon av normalrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold med 1,5 prosentpoeng medfører at lånerenten i SPK vil bli satt ned med 1,5 prosentpoeng med virkning fra 1. juli 2003 (jf. omtale av kap. 5607, post 80). Dette antas å trekke i motsatt retning. Samlet anslås imidlertid nå bevilgningsbehovet på kapitlet å være om lag 1,02 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Med bakgrunn i ovennevnte forhold foreslås det at kapittel 1544, post 90 samlet reduseres med 1,02 mrd. kroner, til 3,76 mrd. kroner for 2003.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter, overslagsbevilgning

I vedtatt budsjett for 2003 er det lagt til grunn et bevilgningsbehov på 40 mill. kroner. Oppdaterte estimater, bl.a. på grunnlag av regnskapstall for 2002, tyder på et større omfang av yrkesskadesaker enn tidligere forventet. I anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2003 var det ikke tatt hensyn til den betydelige økningen i yrkesskadesaker i 2002. Bevilgningen under kapittel 1546, post 01 foreslås derfor økt med 47 mill. kroner.

Post 01 [uttab]Premie yrkesskadeforsikring

I vedtatt budsjett for 2003 er det lagt til grunn et bevilgningsbehov på 56,405 mill. kroner. Posten Norge, som er Statens Pensjonskasses største kunde når det gjelder yrkesskadeforsikring, har valgt å forlenge avtalen som gikk ut første kvartal 2003. Dette medfører at kapittel 4546, post 01 foreslås økt med 17,5 mill. kroner.

Post 80 [uttab]Renter

Renten for boliglån fra SPK har siden 1997 blitt fastsatt lik normalrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold med et påslag på et halvt prosentpoeng. Regjeringen foreslår å sette normalrentesatsen ned med 1,5 prosentpoeng fra 1. juli 2003. Dette medfører at renten på boliglån i Statens Pensjonskasse blir satt ned med 1,5 prosentpoeng til 5,5 pst. med virkning fra samme dato.

Den utestående låneporteføljen var ved årets begynnelse om lag 2,3 mrd. kroner høyere enn forutsatt i saldert budsjett. Dette medfører i utgangspunktet en oppjustering av anslaget for renteinntekter. På den annen side bidrar lavere utlånsrente og lavere utlånsvekst enn lagt til grunn i saldert budsjett, jf. omtale av kap. 1544, post 90, til lavere renteinntekter. Samlet anslås disse virkningene å redusere renteinntektene under kapittel 5607 post 80 med 36 mill. kroner i forhold til saldert budsjett.

De økte utlånene gjennom Statens Pensjonskasse finansieres ved at staten låner i markedet. Dette gir renteutgifter for staten budsjettert på kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. Dette er en overslagsbevilgning, og i tråd med etablert praksis foreslås det ikke endringer på denne bevilgningen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Samlet anslås inntektene på kapittel 5607 post 80 å øke med 2,56 mill. kroner ift. vedtatt budsjett, noe som innebærer en bevilgning på 998,0 mill. kroner for 2003.

Post 31 [uttab]Videreføring av byggeprosjekter

Grunnet faseforskyvninger foreslås det å sette ned bevilgningen med 60 mill. kroner.

Post 32 [uttab]Prosjektering av bygg, kan overføres

Det er tidligere bevilget 2 mill. kroner på kap. 735 til forprosjekt for ny intensiv observasjonspost ved Statens senter for epilepsi, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001). Helsedepartementet har tidligere gitt Statsbygg i oppdrag å utarbeide forprosjekt for bygget. Utbetalingene på til sammen 2 mill. kroner i forbindelse med Statsbyggs arbeid med forprosjektet ble foretatt i 2001 og 2002. Prosjektet ble sluttført i 2002, men utgiftene ble ved en feil likevel ikke ført til utgift i statsregnskapet i fjor.

På grunn av beløpets størrelse foreslås 2 mill. kroner gjenbevilget på Statsbyggs kapittel 1580, post 32, slik at saken regnskapsmessig kan avsluttes ved utgiftsføring i statsregnskapet for 2003. Det vises til omtale under kap. 739.

Post 70 [uttab](Ny) Tilskudd til hovedstadsaksjonen

Hovedstadsaksjonen er et samarbeidsprosjekt for å ruste opp Oslo sentrum frem mot markeringen av unionsoppløsningen i 2005. Midlene skal benyttes som tilskudd til private tiltak som bidrar til en opprustning av hovedstaden, jf. omtale av saken i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Ved en feil ble tilskuddet foreslått under kap. 2445 Statsbygg, post 45, hvor utbetaling forutsetter aktivering i balansen.

På bakgrunn av dette foreslås det at 15 mill. kroner bevilges på kap. 1580, på ny post 70, og at bevilgningen på kap. 2445, post 45 reduseres tilsvarende.

Post 30 [uttab]Investeringer på Fornebu, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen under denne posten med 19 mill. kroner.

På planleggingstidspunktet var det knyttet usikkerhet til behandlingsmetodene for forurensingen på Fornebu. Det er i senere tid gjort funn av PCB i asfalten, og det er også funnet økte mengder av miljøgiften PAH. Kostnadene forbundet med dette er 45 mill. kroner høyere enn tidligere anslått. I tråd med prinsippet om at forurenser betaler, må Oslo Kommune og Avinor AS dekke sine forholdsmessige andeler av oppryddingsarbeidet, jf. kap. 5446, post 02, som gjelder tilsvarende refusjonsinntekter for opprydding på Fornebu.

Statsbygg har videre ansvaret for statens investeringer på Fornebu, og bevilgingsbehovet knyttet til investeringer for 2003, ser ut til å være 26 mill. kroner lavere enn tidligere lagt til grunn.

Post 02 [uttab]Refusjon og innbetalinger - Fornebu

Bevilgningen på posten foreslås økt med 45 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 1582, post 30.

Post 24 [uttab]Driftsresultat

Kravet til driftsresultat foreslås økt med 24,5 mill. kroner.

Bakgrunnen for forslaget er at en rekke eiendommer ble overført fra Statsbygg til helseforetakene ved iverksettelsen av sykehusreformen i 2002. Dette medførte bortfall av leieinntekter for Statsbygg og dermed en svekkelse av driftsresultatet.

I forbindelse med utformingen av statsbudsjettet 2003 ble svekkelsen av driftsresultatet anslått 24,5 mill. kroner for høyt.

Post 30 [uttab]Igangsetting av byggeprosjekter

Etablering av Nobels Fredssenter

Stortinget besluttet 1. desember 2000 å be den daværende regjeringen i samarbeid med Den Norske Nobelkomité legge til rette for at et fredsprissenter kan etableres i den gamle stasjonsbygningen på Vestbanen, med sikte på åpning 7. juni 2005.

På denne bakgrunn har Arbeids- og administrasjonsdepartementet gitt Statsbygg i oppdrag å utarbeide et forprosjekt for etablering av Nobels Fredssenter på Vestbanen. Arbeidet med forprosjektet har vært ledet av en kontaktgruppe med representasjon fra Nobelinstituttet, Kultur- og kirkedepartementet (observatør), Statsbygg og Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Forprosjektet er nå avsluttet. Det legges opp til å sette i stand både stasjonsbygningen og den bakenforliggende godshallen, og tilpasse disse for bruk til Nobels Fredssenter. Arbeidene vil bli gjennomført i nært samarbeid med antikvarisk myndighet. Det foreslås en kostnadsramme på 87 mill. kroner per 1. juli 2003. Inkludert verdien på eksisterende bygningsmasse, vil dette gi en årlig kostnadsdekkende husleie for Nobels Fredssenter på 11,4 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at 1,5 pst. av kostnadsrammen, tilsvarende 1,29 mill. kroner, avsettes til kunstnerisk utsmykking. Regjeringen kommer tilbake til saken i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2003-2004). Bevilgning til kunstnerisk utsmykking kommer i tillegg til kostnadsrammen.

Husleiemodellen innebærer at staten står som eier av bygningsmassen, og tar ansvar for forvaltning, bygningsmessig drift og ytre vedlikehold. Nobelkomitéen har som målsetting å samle inn 100 mill. kroner til etablering av senterets innhold, ulike installasjoner og utstillinger. De første avtaler om private bidrag til Nobels Fredssenter er allerede inngått. Regjeringen legger opp til at Fredssenterets husleieutgifter kompenseres med et tilsvarende statlig tilskudd over Kultur- og kirkedepartementets budsjett. I tillegg til husleietilskudd, legger Regjeringen opp til at det fra og med 2005 bevilges driftstilskudd til senteret.

For å kunne stå ferdig til 7. juni 2005 som forutsatt, må midler til oppstart prioriteres innenfor Statsbyggs bevilgning i inneværende år. Startbevilgningen vil således bli dekket innenfor rammene av eksisterende bevilgning på kapittel 2445 Statsbygg, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.

Post 31 [uttab]Videreføring av byggeprosjekter

Gamle Vardåsen leir er overtatt av Justisdepartementet for ombygging til nytt fengsel i Kongsvinger. Nye Kongsvinger fengsel er i 2003 innlemmet i husleieordningen under Statsbygg. Statsbygg har i denne forbindelse fått i oppdrag å gjennomføre ombyggingsarbeider for 11,95 mill. kroner i 2003.

På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen under kap. 2445, post 31, økt med 11,95 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 430, post 45. Det vises til nærmere omtale under kap. 430.

Villa Grande

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2000-2001) ble det lagt til grunn at Holocaustsenteret (HL-senteret) skulle være ett av flere bruksområder for Villa Grande på Bygdøy. I forbindelse med St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ble Stortinget orientert av den daværende regjeringen om at HL-senteret hadde lagt frem en skisse for bruk av hele Villa Grande, og at en ville komme tilbake til dette spørsmålet. Regjeringen foreslår at HL-senteret får undervisning og formidling knyttet til områdene holocaust, folkemord, menneskerettigheter og minoritetsspørsmål. Utstillingsaktiviteter vil være en sentral del av virksomheten ved Villa Grande.

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 63 (2001-2002) ble det gitt en startbevilgning på 3 mill. kroner i 2002, for å kunne igangsette detaljprosjektering umiddelbart etter endt forprosjekt. Prosjektets styringsramme er satt til 63,1 mill. kroner. Kostnadsrammen er satt til 67,4 mill. kroner, i kroneverdi per 15. august 2002. Begge tall inkluderer utgifter til kunstnerisk utsmykning. Det tas sikte på å komme tilbake til spørsmålet om videreføringsbevilgning i forslaget til statsbudsjett for 2004.

Post 45 [uttab]Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås å sette ned bevilgningen med 15 mill. kroner, jf. tilsvarende økning og omtale under kap. 1580 (ny) post 70 Tilskudd til Hovedstadsaksjonen.

Post 71 [uttab]Spesielle arbeidsmarkedstiltak

Det overføres om lag 230 mill. kroner i ubrukt bevilgning fra 2002 til 2003. En gjennomgang viser at disponibel bevilgning for 2003 er høyere enn det som ventes å bli faktisk utbetalt til spesielle arbeidsmarkedstiltak inneværende år. Mindreutgiften i regnskapet for 2002 har akkumulert seg fra tidligere år og har sammenheng med en lavere tiltaksgjennomføring. Dette gir grunnlag for å sette ned bevilgningen til tiltak for yrkeshemmede med 150 mill. kroner uten at planlagt tiltaksnivå for 2003 reduseres.

I Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) ba Kommunalkomitéen om en vurdering av den økonomiske situasjonen i VTA-bedriftene (Varig tilrettelagt arbeid) i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett for 2003. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har igangsatt en ekstern evaluering. Evalueringen planlegges ferdigstilt innen utgangen av 2003.

Post 60 [uttab]Refusjon fra Verdal kommune

Forsøk med dagpengebasert livsoppholdsytelse til deltakere i prosjekt Arbeid i sikte i Verdal iverksettes fra 1. juli 2003. I tillegg til en noe senere oppstart for forsøket er også enkelte av forutsetningene endret siden fremleggelsen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9. Omfanget av forsøket er redusert fra 100 deltakere til 75 deltakere. I tillegg foreslås refusjonen fra kommunen for deltakelse på arbeidsmarkedstiltak satt noe ned. Alt i alt gir dette grunnlag for å sette ned utgiftsanslaget for dagpengeutbetalinger under kap. 2541 Dagpenger, post 70 Dagpenger med 8,4 mill. kroner, samt sette ned inntektsanslaget for refusjon fra kommunen for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak (kap. 4594, post 60) med 8,1 mill. kroner til 1,5 mill. kroner.

Post 70 [uttab]Dagpenger

Bevilgningen til dagpenger for inneværende år er 8 023,5 mill. kroner. Arbeidsledigheten har hittil i år økt vesentlig mer enn det som ble lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet for 2003, og som dagepengebevilgningen er basert på. Ved utgangen av april var det registrert i alt 91 600 helt arbeidsledige.

I forhold til tidligere har en høyere andel av de som nå melder seg ledig rett til dagpenger, og disse har i tillegg relativt høyere gjennomsnittlige dagpengerettigheter. Alt i alt gir dette grunnlag for å øke bevilgningen til dagpenger med 2 476,5 mill. kroner til 10 500 mill. kroner. For en nærmere vurdering av situasjonen på arbeidsmarkedet og omtale av arbeidsmarkedspolitikken, vises til omtalen av de økonomiske utsiktene og sysselsettingspolitikken i Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Endring i retningslinjene for årlig regulering av grunnbeløpet i folketrygden

Det vises til omtale i St.meld. nr. 2 (2002-2003), avsnitt 3.8.

Regjeringen foreslår her at følgende nye tekst innarbeides i retningslinjene for årlig regulering av grunnbeløpet i folketrygden:

«Til grunn for reguleringa skal ligge venta inntektsutvikling i reguleringsåret, saman med ei vurdering av inntektsutviklinga dei seinaste åra.»

De nye retningslinjene blir som følger:

«Etter drøftingar på førehand med organisasjonar for pensjonistane gjer Regjeringa framlegg for Stortinget om regulering av grunnbeløpet i folketrygda.

Reguleringa av grunnbeløpet skjer normalt 1. mai kvart år.

Siktemålet for reguleringa skal vere å gi pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling om lag på linje med utviklinga for yrkesaktive og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles. Til grunn for reguleringa skal ligge venta inntektsutvikling i reguleringsåret, saman med ei vurdering av inntektsutviklinga dei seinaste åra.

Venta inntektsutvikling for yrkesaktive blir fastsett med utgangspunkt i inntektsoppgjera for offentlege tilsette og LO/NHO-oppgjeret. Det skal følgje med eit bakgrunnsmateriale som viser kva tala for venta inntektsutvikling for yrkesaktive er basert på og andre tilhøve som har hatt innverknad på fastlegginga av grunnbeløpet. Materialet skal også vise korleis inntektsutviklinga har vore for yrkesaktive og pensjonistar i dei seinare åra.

Oversikt over utviklinga for yrkesaktive i LO/NHO-området og for offentlege tilsette og for gruppa lønnstakarar i alt baserast mellom anna på materiale om lønnsutviklinga frå Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjera.»

Det foreslås at retningslinjene gjøres gjeldende fra årets trygdeoppgjør. Det vises til forslag til vedtak.

Overføring av bruksretten for deler av Bygdø Kongsgård til Norsk Folkemuseum

Bygdø Kongsgård ble tatt i bruk som fyrsteresidens på begynnelsen av 1800-tallet, og Christian Fredrik bodde her den korte perioden han var konge i 1814. I 1837 kjøpte kong Carl Johan Bygdø Kongsgård av staten. Stedet var kongefamilienes eiendom frem til 1863, da Carl IV solgte den til staten. Ved særskilt vedtak i Stortinget i 1906, jf. Innst. S. nr. 180 (1905-1906) ble Bygdø Kongsgård stilt til disposisjon for H.M. Kongen. Etter dette tidspunkt har Kongsgården stått for jordbruksdrift, og området er delvis åpent for allmennheten.

H.M. Kongen ønsker nå å frasi seg bruksretten til deler av arealene ved Bygdø kongsgård. Selve hovedhuset med omliggende park skal fortsatt være under Slottets forvaltningsansvar. Disposisjonsretten til øvrige arealer vil bli tilbakeført til staten. Forvaltningsansvaret for eiendommen Oscarshall med tilhørende park skal utredes nærmere.

Regjeringen ønsker å sikre at jordbruksdriften ved Kongsgården kan videreføres. Regjeringen ønsker videre å sikre tilgjengeligheten for allmennheten til arealene ved Kongsgården, som utgjør store deler av halvøya Bygdøy. Disse forholdene sammenholdt med den historisk nære tilknytningen mellom Bygdø Kongsgård og Norsk Folkemuseum er bakgrunnen for at Regjeringen vil be Stortinget om fullmakt til å inngå avtale med Norsk Folkemuseum om disponering av de deler av Bygdø Kongsgård som H.M. Kongen ikke lenger disponerer, jf. forslag til romertallsvedtak. Staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil beholde eiendomsretten.

Bygdø Kongsgård og Norsk Folkemuseum har helt siden slutten av 1800-tallet hatt et nært forhold til hverandre. Museet ble i sin tid plassert i tilknytning til kong Oscar IIs bygningssamling. Denne samlingen ble etablert på Kongsgårdens grunn allerede i 1881, og blir av mange regnet som verdens første friluftsmuseum. Bygningssamlingen må sees som et uttrykk for de svensk-norske kongenes ønske om å utvikle Bygdøy til et parkområde til glede for Christianias befolkning, etter mønster fra andre hovedsteder i Europa. Etableringen av Norsk Folkemuseum på Bygdøy i 1898 var en styrking av dette arbeidet. Oscar IIs bygningssamling ble innlemmet i museet i 1907, to år etter unionsoppløsningen.

Norsk Folkemuseum er en stiftelse, som mottar tilskudd fra staten ved Kultur- og kirkedepartementet fastsatt gjennom de årlige statsbudsjetter. Det vil bli satt i gang et arbeid med å utarbeide nødvendige avtaler som skal regulere overføringen av bruksretten til deler av Bygdø Kongsgård til Norsk Folkemuseum. Det vil i denne forbindelse bli foretatt en gjennomgang av privatrettslige avtaler knyttet til bygninger og utnyttelse av arealer for å klargjøre hvilke rettigheter og forpliktelser som skal overføres til Norsk Folkemuseum. I den utstrekning det skulle vise seg å være nødvendig med stortingsvedtak, vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget. Det tas sikte på at overføring kan skje innen 1. januar 2004.

Bygdø Kongsgård har betydelige kultur- og naturhistoriske verdier, og her er sterke interesser knyttet til rekreasjon og friluftsliv. Det legges til grunn at det skal utarbeides en plan for hele området for å sikre best mulig ivaretakelse av ulike interesser i området og også belyse de positive muligheter endringen åpner for museet.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 54 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 252 (2001-2002), å bevilge 3 mill. kroner under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten, post 01 Driftsutgifter, til anskaffelse av nukleær detektor ved grenseoverganger. Midlene ble ikke benyttet i 2002, og er overført til 2003. Toll- og avgiftsetaten har fått ansvaret for anskaffelse, drift og vedlikehold av en deteksjonsportal ved Storskog grensestasjon. Det foreslås på denne bakgrunn å overføre 3 mill. kroner fra kap. 440 Politi- og lensmannsetaten, post 01 Driftsutgifter til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 01 Driftsutgifter, jf. også omtale under kap. 440, post 01.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen under post 01 Driftsutgifter med 20 mill. kroner som følge av omdisponering fra kap. 1618 Skatteetaten, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Omdisponeringen skyldes at enkelte utgifter under post 45 var feilpostert i saldert budsjett for 2003.

Post 45 [uttab]Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Det foreslås å redusere bevilgningen under post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med 20 mill. kroner som følge av omdisponering til post 01 Driftsutgifter.

Post 70 [uttab]Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2001 ba et flertall i finanskomiteen Regjeringen komme tilbake med en ordning for å kompensere frivillige organisasjoner fullt ut som følge av merverdiavgiftsreformen. I Revidert nasjonalbudsjett 2002 ble det foreslått en søknadsbasert refusjonsordning i form av en tilskuddsordning. Ordningen ble nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet. Ved behandlingen av nasjonalbudsjettet for 2003 uttalte finanskomiteen i B.innst.S.nr.1 (2002-2003) Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2003 mv. blant annet følgende:

«Komiteen vil derfor understreke at Finansdepartementet må sørge for at de 195 mill. kroner, som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002, utbetales til de frivillige organisasjonene, og vil understreke viktigheten av at de organisasjonene som søker og dokumenterer utgifter må få utbetalt de penger de har krav på.

Komiteen mener Finansdepartementet må innføre en sjablongordning for restbeløpet utover det som er tildelt etter søknad der paraply-/sentralorganisasjonene får utbetalt sine rettmessige beløp, som disse igjen fordeler videre til sine regionale og lokale ledd. En slik ordning bør utarbeides i samarbeid mellom Finansdepartementet, en uavhengig forskningsinstitusjon og FRISAM.

Komiteen viser til at alle de frivillige organisasjonene støtter en slik ordning og ber om en varig ordning for momskompensasjon til frivillige organisasjoner som legges fram for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.»

Skatteetaten arbeider nå med å fordele midler knyttet til siste søknadsrunde i forbindelse med 195 mill. kroner som er bevilget i 2002 og 2003 for merverdiavgiftsutgifter pådratt i perioden 1. juli 2001 til 31. desember 2002. Etter at denne runden er ferdigbehandlet vil det gjenstå en ikke ubetydelig restsum til fordeling. Fordi søknadene er under behandling er det vanskelig å anslå hva restsummen vil være. Ut fra foreløpige anslag, antas restbeløpet å være om lag 50 mill. kroner. Det er stor usikkerhet knyttet til dette beløpet.

Sosial- og helsedirektoratets avdeling for frivillighet og samarbeid er sekretariat for FRISAM. FRISAMs styre ligger under sosialministeren. Finansdepartementet har i samarbeid med blant annet Sosialdepartementet kommet til at ansvaret for administrasjon og gjennomføring av en utbetaling av restsummen av de bevilgede midlene bør ligge hos FRISAM. Den praktiske administrasjonen vil da ligge i Sosial- og helsedirektoratets avdeling for frivillighet og samarbeid som er sekretariat for FRISAM og FRISAMs styre. Det legges opp til at utbetalingen av restsummen skal skje i 2003. Fordelingen vil bli foretatt på grunnlag av foreløpige bestemmelser fastsatt av Finansdepartementet.

FRISAM har gitt Institutt for Samfunnsforskning (ISF) i oppdrag å utrede mulige fordelingsmodeller. ISF har utarbeidet flere slike modeller. FRISAM har opplyst at det er enighet mellom medlemsorganisasjonene i FRISAMs kontaktforum, om at restbeløpet kan fordeles på bakgrunn av en av disse modellene. Det gjenstår imidlertid noe arbeid med valg av modell. Blant annet må forholdet til statens økonomireglement avklares, og det må vurderes hvordan en eventuell fordeling i tråd med modellene administrativt kan gjennomføres. Det forutsettes at interessene til frivillige organisasjoner som ikke er medlemmer i FRISAMs kontaktforum også vil bli ivaretatt.

Regjeringen vil arbeide videre med utformingen av en varig ordning med regelverk og nødvendige organisatoriske tilpasninger. Dette opplegget vil bli presentert i budsjettet for 2004.

Post 01 [uttab]Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen)

Posten omfatter gebyrinntekter ved utpantinger som utføres av de ordinære namsmenn for skattefogdkontorene. På grunn av færre antall utleggsbegjæringer enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2003, foreslås bevilgningen under posten redusert med 8,4 mill. kroner til 17,5 mill. kroner.

Post 07 [uttab]Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

Posten omfatter inntekter fra gebyr for utstedelse av bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker. På grunn av færre antall saker enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2003, foreslås bevilgningen under posten redusert med 1,1 mill. kroner til 1 mill. kroner.

Post 10 [uttab](Ny) Tilbakebetaling

Det vises til omtalen av nytt forvaltningssystem for skatteinnkreving (SKARP-prosjektet) i denne stortingsproposisjonen. I forbindelse med heving av avtalen med hovedleverandøren av basisløsningen til nytt skatteregnskap, har Skattedirektoratet mottatt en netto erstatning på 115 mill. kroner. I tillegg har Skattedirektoratet mottatt en restitusjon på 5 mill. kroner. Det foreslås å bevilge 120 mill. kroner under kap. 4618, (ny) post 10 Tilbakebetaling.

Post 81 [uttab]Bøter, inndragninger

Posten omfatter bl.a. inntekter fra bøter og forelegg i trafikksaker. I saldert budsjett for 2003 er det lagt til grunn økt aktivitets- og inntektsnivå på dette området. Regjeringen ønsker å øke politiets innsats ytterligere for å redusere antall trafikkulykker, og foreslår å øke aktiviteten knyttet til automatisk trafikkontroll (ATK) mv. Det antas at aktivitetsøkningen vil medføre en inntektsøkning på 59 mill. kroner i 2003.

Videre forslås det å innføre nye områder for forenklede forelegg i forbindelse med reglene om avstand til forankjørende kjøretøy og ulovlig transport av sykkel uten lysbjelke. Tiltaket vil innebære økte inntekter på Statens innkrevingssentrals budsjett på 6 mill. kroner i 2003, og 17 mill. kroner (helårsvirkning) i 2004.

Totalt foreslås det å øke bevilgningen under kap. 4634 Statens innkrevingssentral, post 81 Bøter, inndragninger med 65 mill. kroner. Se også omtale under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten, post 01 Driftsutgifter.

Post 72 [uttab]Fellesskatt

Det vises til omtale i kapittel 2 om økt fradrag for fagforeningskontingent, eget inntektsfradrag for reindriftsnæringen og inntektsfradrag for skifernæringen i Finnmark og Nord-Troms. Bokført gir disse forslagene en skattelette på om lag 110 mill. kroner i 2003, mens budsjettvirkningen av tiltakene på statsbudsjettets inntekter er beregnet til om lag 46 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5501 foreslås derfor redusert med 46 mill. kroner. Anslagsendringer på kapittelet er ikke inkludert i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2003 til høsten.

Post 70 [uttab]Avgift

Det vises til omtale i kapittel 2 om Postens omsetning av masseforsendelser av brev til utlandet. Det foreslås fritak for merverdiavgift fra 1. juli 2003. Bokført virkning av tiltaket er beregnet til om lag 2 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5521 foreslås derfor redusert med 2 mill. kroner. Anslagsendringer på kapitlet er ikke inkludert i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2003 til høsten.

Post 70 [uttab]Avgift på sluttbehandling av avfall

Det vises til omtale i kapittel 2 om omlegging av avgiften for forbrenning av avfall til en utslippsavgift som foreslås utsatt. Bokført virkning av utsettelsen er beregnet til 30 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5546 foreslås på den bakgrunn redusert med 30 mill. kroner. Anslagsendringer på kapittelet er ikke inkludert i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2003 til høsten.

Post 88 [uttab](Ny) Av utlån under opptrekk

I 2002 ble det opprettet en ordning for de regionale helseforetakene for opptak av lån i statskassen til investeringsformål. En liknende ordning ble opprettet for Svinesundsforbindelsen AS. Felles for begge ordninger er at foretakene ikke skal betale renter i den perioden lånene trekkes opp. Renter i denne perioden skal i stedet kapitaliseres og tillegges lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter under de respektive fagdepartementene, jf. kap. 732, post 91 og kap. 1322, post 92. Skal statens renteinntekter bli riktig reflektert i budsjett og regnskap, må de kapitaliserte rentene motsvares av en tilsvarende inntektspost. Det foreslås bevilget 137 mill. kroner under (ny) post 88 for å ivareta dette. Renter på lånene etter opptrekksperioden skal innbetales fra foretakene og inntektsføres på egen post under de respektive fagdepartementene.

Øvrige saker

Fullmakt til å ta opp statslån - økning av rammen for utestående i kortsiktige markedslån

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003, jf. St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 14 (2002-2003), vedtok Stortinget å holde Finansdepartementets fullmakt til å ha utestående kortsiktige markedslån uendret på 80 mrd. kroner. Fullmakten omfatter statskasseveksler og Folketrygdfondets kortsiktige kontolån til statskassen. Departementet fikk videre fullmakt til å opp ta 60 mrd. kroner i nye, langsiktige lån i 2003. Langsiktige kontolån fra Folketrygdfondet regnes inn under denne rammen.

Utnyttelsen av rammen for kortsiktige markedslån er blitt større enn departementet forutså i høst. Dette skyldes dels større opplåning i statskasseveksler enn forventet og dels at Folketrygdfondet har omplassert fra langsiktige til kortsiktige kontolån. Økningen i vekselopplåningen skyldes et større behov for å bistå Norges Bank i å trekke inn overskuddslikviditet fra pengemarkedet. Til sammen medførte dette at rammen for utestående kortsiktige markedslån ble overskredet med 5-7 mrd. kroner i perioden 5.-19. mars i år. I samme periode var det imidlertid betydelig rom under rammen for langsiktige lån. Ved utgangen av april var utestående i kortsiktige markedslån vel 75 mrd. kroner.

Belastningen på rammen for kortsiktige markedslån er blitt noe redusert de siste månedene som følge av at Folketrygdfondet, for å redusere rentebindingen i sin kontolånsportefølje, har inngått terminforretninger med statskassen i stedet for å omplassere fra langsiktige til kortsiktige lån. Disse terminforretningene gjøres opp gjennom en kontanttransaksjon ved forfall og er således å likne med rentebytteavtaler. Slike derivatavtaler innebærer ikke trekk på fullmaktsrammene for langsiktig eller kortsiktig opplåning, men dekkes av Finansdepartementets generelle fullmakt til å inngå rente- og valutabytteavtaler eller tilsvarende derivatavtaler.

Utestående kortsiktige markedslån er nå innenfor rammen på 80 mrd. kroner. Utestående beløp er imidlertid på et slikt nivå at frihetsgraden til å øke dette er begrenset. Både hensynet til Folketrygdfondets plasseringsbehov og bruken av statspapirer i den likviditetspolitiske styringen tilsier at rammen bør være romslig.

I tillegg er det behov for å øke utestående i kortsiktige markedslån i forbindelse med etableringen av et primærhandlersystem for statskasseveksler. Et slikt system vil innebære at Norges Bank på vegne av departementet inngår avtaler med et visst antall meglerforetak (primærhandlere). Disse påtar seg å stille toveis priser i andrehåndsmarkedet til enhver tid, mot å få rett til å gjøre gjenkjøpsavtaler mot banken for å avlaste sin risiko. I dag forestår Norges Bank markedspleien i vekslemarkedet direkte ved selv å stille toveis priser over Oslo Børs. Et primærhandlersystem ventes å øke likviditeten og pristransparensen, og dermed bidra til et bedre fungerende marked. Når interessen blant aktuelle meglerforetak nå er til stede, er det ønskelig at systemet opprettes så raskt som mulig. Norges Bank har foreslått å etablere dette med virkning fra august i år. Gjenkjøpsavtalene vil ifølge Norges Bank kreve at bankens beholdning av statskasseveksler økes med mellom 12 og 15 mrd. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at Finansdepartementets fullmakt til å ha utestående kortsiktige kontolån økes fra 80 mrd. kroner til 120 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Nytt forvaltningssystem for skatteinnkreving (SKARP-prosjektet)

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) er det redegjort for SKARP-prosjektet, herunder usikkerhet knyttet til prosjektets framdrift og kostnader. Kostnadsrammen er fastsatt til 905 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).

SKARP-prosjektet utvikler en ny systemløsning for et samlet regnskap for all skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Løsningen vil i tillegg bidra til en mer effektiv innfordring, bedre informasjonstilgang og bedre tjenester overfor næringsliv og øvrige brukere. Utviklingsprosjektet er delt opp i to deler:

Skattedirektoratet (SKD) har valgt å benytte ekstern leverandør for utvikling av basisløsning til nytt skatteregnskap. På grunn av vesentlig forsinkelse av leveransen hevet SKD i februar 2003 kontrakten med hovedleverandøren, som aksepterte hevingen. I den forbindelse har SKD mottatt en erstatning på 115 mill. kroner, i tillegg til en restitusjon på 5 mill. kroner. Beløpet på totalt 120 mill. kroner foreslås ført på kap. 4618 Skatteetaten, (ny) post 10 Tilbakebetaling, jf. omtale under kap. 4618, post 10.

SKD gjennomgår prosjektet med sikte på at det kan realiseres innenfor fastsatte rammer. SKD har i denne sammenheng gjennomført en ny vurdering av kravspesifikasjonen med sikte på å inngå avtale med ny leverandør. Planlagt tidspunkt for pilotdrift annet halvår 2003, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003), vil måtte utsettes. Tidspunkt for planlagt innføring av systemet på landsbasis, vil også måtte forskyves. Det vil bli gitt en nærmere orientering om framdrift i prosjektet i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Det er fortsatt knyttet risiko til prosjektets framdrift, kostnader og funksjonalitet.

Organisering av toll- og avgiftetatens ytre forvaltning

A. Bakgrunn

Toll- og avgiftsdirektoratet fremmet våren 2002 forslag til ny regional og lokal organisering av etatens ytre forvaltning. Basert på en bred høring besluttet Regjeringen høsten 2002 en inndeling av etatens ytre forvaltning i seks regioner og lokalisering av seks regiontollsteder (jf. nedenfor).

For en utdypende omtale av saken vises det til St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Finansdepartementet. Det fremgikk der at den lokale organiseringen for øvrig (tollsteder mv.) skulle legges frem for Regjeringen senere etter en forutgående prosess mellom Finansdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Justisdepartementet. Stortingets flertall sluttet seg til Regjeringens opplegg, jf. Budsjett-Innst. S. nr. 6 (2002-2003). Denne prosessen er nå gjennomført.

B. Omorganisering av etatens ytre forvaltning

Etter en samlet vurdering vil Regjeringen organisere etatens seks tollregioner som følger (endringer i forhold til dagens struktur nevnes i parentes):

• Region Oslo og Akershus: Oslo og Akershus regiontollsted inklusive Gardermoen: Ingen underliggende struktur (ingen endring).

• Region Øst: Fredrikstad regiontollsted inklusive Svinesund, med denne underliggende struktur: Hamar tollsted, Kongsvinger tollsted, Ørje tollsted, Åsnes tollsted, Østby tollsted (Kongsvinger omgjøres fra distriktstollsted, tollstedene i Gjøvik og Moss legges ned).

• Region Sør: Kristiansand regiontollsted, med denne underliggende struktur: Drammen tollsted, Skien tollsted, Sandefjord tollsted (Drammen omgjøres fra distriktstollsted, tollstedene i Tønsberg, Sandefjord og Larvik slås sammen, Arendal tollsted legges ned).

• Region Vest: Bergen regiontollsted, med denne underliggende struktur: Stavanger tollsted, Haugesund tollsted, Ålesund tollsted, Egersund ekspedisjons- og kontrollenhet, Måløy ekspedisjonsenhet (Stavanger omgjøres fra distriktstollsted, Måløy omgjøres fra tollsted, tollstedene i Molde, Kristiansund, Florø, Odda, og Stord legges ned).

• Region Midt-Norge: Trondheim regiontollsted, med denne underliggende struktur: Bodø tollsted, Narvik/Bjørnfjell tollsted, Mo tollsted, Vauldalen tollsted, Junkerdalen tollsted, Steinkjer kontrollenhet (Bodø omgjøres fra distriktstollsted, Steinkjer omgjøres fra tollsted, Narvik tollsted slås sammen med Bjørnfjell ekspedisjons- og kontrollenhet, Sortland tollsted legges ned, Mosjøen tollsted legges ned).

• Region Nord: Tromsø regiontollsted, med denne underliggende struktur: Harstad tollsted, Hammerfest tollsted, Kirkenes tollsted, Helligskogen tollsted, Polmak tollsted, Vadsø kontrollenhet (Vadsø omgjøres fra tollsted, Alta tollsted legges ned, kontrollenhetene i Honningsvåg, Båtsfjord og Vardø legges ned).

I St.prp. nr. 1 for Finansdepartementet ble det bl.a. gitt en nærmere omtale av behovet for denne omorganiseringen. Regjeringen har i sine vurderinger av hva som er hensiktsmessig organisering av tollregionene i tillegg lagt vekt på følgende forhold knyttet til etatens oppgaveutføring:

Om ekspedisjonsoppgavene

Ekspedisjonsfunksjonen består av å behandle mottatte deklarasjoner om import og eksport gjennom fastsettelse, kontroll og eventuell avgiftsinnkreving. Den teknologiske utviklingen har gjort at brukerne nå kan deklarere over linje slik at man ikke er avhengig av etatens lokalisering. I dag behandles 97 pst. av alle deklarasjonene via det såkalte TVINN- systemet, som er et system for elektronisk utveksling av dokumenter mellom etaten og næringslivet. Kostnadene for næringslivet knyttet til ekspedisjonsfunksjonen er dermed lite avhengig av etatens lokalisering.

Om kontrolloppgavene

Kontrollfunksjonen (i tillegg til fastsettelseskontrollen) består dels av å kontrollere personer, varer og transportmidler ved grensepassering og dels av å kontrollere import- og eksportvirksomheters regnskaper. Kontrolloppgavene har således en viss betydning for hvor etaten bør være lokalisert. Det anses imidlertid verken nødvendig eller hensiktsmessig å opprettholde mange stasjonære enheter for å utøve denne funksjonen. Bruk av mobile enheter vurderes i stedet som svært hensiktsmessig og er samtidig tilpasset det faktum at omgivelsene er i stadig endring. For toll- og avgiftsetaten vil dette bl.a. si endring av smuglerruter, trafikkmønstre osv. Mobile enheter er et viktig virkemiddel for å oppnå fleksibilitet i etatens organisasjon, ressursbruk og oppgaveutføring.

Om informasjons- og veiledningsoppgavene

Informasjons- og veiledningsoppgaver utføres i all hovedsak pr. post, telefon og over internett, og skjer ofte i tilknytning til ekspedisjonsarbeidet eller virksomhetskontroller. Tilgangen til informasjon og veiledning er slik sett uavhengig av etatens lokalisering. Eventuelle behov for utdypende og mer spesialisert veiledning, for eksempel i forbindelse med bedriftsetablering, dekkes av større fagmiljøer, dvs. primært av Toll- og avgiftsdirektoratet og regiontollstedene.

C. Konsekvenser av omorganiseringen

Den nye løsningen vil etter Regjeringens mening gi klare gevinster i forhold til dagens organisering. Den nye strukturen, kombinert med omdisponering av ansatte og opprettelse av mobile kontrollgrupper, vil bidra til høyere kvalitet og økt effektivitet i arbeidet, samt til bedre ressursutnyttelse. Det legges til grunn at etatens tjenestetilbud vil bli like godt eller bedre enn i dag, både for de reisende og næringslivet. I tillegg vil omorganiseringen medføre riktigere toll- og avgiftsinngang.

Regionene har knapt 1500 ansatte, og ingen er forutsatt oppsagt som følge av omorganiseringen. Det er beregnet at i underkant av 5 prosent av de ansatte vil bli direkte berørt av endringen gjennom bytte av tjenestested. Anslagsvis halvparten av de som blir berørt på den måten, må påregne flytting eller pendling.

Arbeidet med denne omorganiseringen vil starte så snart som mulig og i hovedsak være gjennomført innen utgangen av neste år. De budsjettmessige konsekvensene for 2004 vil bli behandlet i forbindelse med 2004-budsjettet.

Regjeringen vil følge opp virkningene av omorganiseringen, spesielt med fokus på konsekvensene for næringslivet.

Tiltak for å styrke økonomistyringen i staten

Som omtalt i Gul bok 2003, avsnitt 7.1, tar Finansdepartementet sikte på å samordne eksisterende funksjoner innenfor statlig økonomistyring i én virksomhet under Finansdepartementet. Formålet med samordningen er å styrke den statlige økonomistyringen og forbedre ressursutnyttelsen på området. Som ledd i dette arbeidet planlegger Finansdepartementet å etablere Senter for statlig økonomistyring.

Senter for statlig økonomistyring vil være et forvaltningsorgan med funksjoner og oppgaver som i dag utføres av Finansdepartementet, Skattedirektoratet og 18 skattefogdkontorer. Samordningen vil etter planen skje fra 1.1.2004 og berører om lag 280 personer i de nevnte virksomhetene.

Senter for statlig økonomistyring planlegges etablert med én sentral enhet samlokalisert med Skattedirektoratet, og seks regionkontor lokalisert på steder der det i dag er skattefogdkontorer. Det legges opp til å etablere regionkontorer i Tromsø, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen og Hamar. I tillegg vil det bli opprettholdt et kontor i Vadsø som skal utføre spesialfunksjoner under regionkontoret i Tromsø.

Ved valg av lokalisering av virksomheten er det lagt vekt på å videreføre den økonomifaglige kompetansen ved skattefogdkontorene og Skattedirektoratet, ivareta hensynet til en regional balanse og begrense de økonomiske og administrative konsekvensene av reorganiseringen. Det er også i noen grad lagt vekt på dagens lokalisering av kunder.

Den sentrale enheten skal være et relativt lite ekspertorgan for økonomistyring og vil primært ivareta forvaltningsoppgaver. I tillegg til virksomheten knyttet til statlig økonomistyring som i dag utføres i Skattedirektoratet, er det aktuelt å overføre en begrenset del av virksomheten i Finansdepartementet til den sentrale enheten.

De seks regionkontorene vil rendyrke den operative rollen som leverandør av fellestjenester til statlige virksomheter (lønns- og regnskapstjenester, systemtjenester og driftstjenester). Regionaliseringen av de operative fellestjenestene vil bli gjennomført over en toårsperiode.

Virksomhet innenfor statlig økonomistyring er ikke en naturlig del av skatteetatens virksomhet. En samordning av ressursene på overordnet nivå vil bidra til en mer hensiktsmessig oppgave- og ansvarsdeling mellom Finansdepartementet og underliggende virksomheter. Samordningen vil styrke økonomistyringen i staten ved økt vektlegging av veilednings- og rådgivningsoppgaver, standardsetting, informasjonsformidling og andre forvaltningsoppgaver innenfor statlig økonomistyring. Felles standarder og fellesorganisering av funksjoner for staten vil kunne gi lavere kostnader for statlige virksomheter.

Som ledd i arbeidet med å styrke den statlige økonomistyringen vil Finansdepartementet gjennomføre en forenkling av økonomiregelverket for staten, der regelverket konsentreres om grunnleggende og absolutte krav. På relevante områder harmoniseres bestemmelsene i økonomiregelverket med det som gjelder for privat sektor. Forenklingen av økonomiregelverket legger bedre til rette for å utnytte elektronisk saksgang i økonomitjenestefunksjonen. Finansdepartementet tar sikte på å sende på høring et forslag til endringer i økonomiregelverket til departementene før sommeren 2003, med sikte på ikrafttredelse fra 1.1.2004.

Omstillingskostnadene knyttet til samordningen av virksomheten innen statlig økonomistyring vil bli begrensede med den planlagte organisasjonsmodellen. Dette skyldes bl.a. at det tas utgangspunkt i skatteetatens nåværende organisasjon. Det legges til grunn at tiltaket etter få år vil føre til en varig årlig innsparing som samlet overstiger omstillingskostnadene.

Den planlagte samordningen av ressurser innen statlig økonomistyring vil bli nærmere omtalt, og de budsjettmessige konsekvensene av forslaget vil bli lagt frem, i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2004.

Post 01 [uttab]Ymse utgifter

Stortinget ga i forbindelse med salderingen av 2003-budsjettet Regjeringen en fullmakt til å redusere departementenes driftsutgifter med 150 mill. kroner. Innsparingen ble foreløpig lagt som en reduksjon av bevilgningen på kap. 2309. Denne innsparingen er nå fordelt på departementene, jf. omtale i avsnitt 1.4. Midlene er på denne bakgrunn tilbakeført til kap. 2309 som dermed er økt med 150 mill. kroner.

I saldert budsjett var det avsatt reserver for å dekke inntektsoppgjør innenfor en ramme på 5 pst. inntektsvekst fra 2002 til 2003. I Revidert nasjonalbudsjett 2003 er anslaget for den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2002 til 2003 nedjustert med 1/2 prosentpoeng, fra 5 pst. i Nasjonalbudsjettet 2003 til 4 1/2 pst. Det må på denne bakgrunn påregnes lavere utgifter til lønn og trygdeytelser mv. enn lagt til grunn da Stortinget behandlet statsbudsjettet i fjor høst. En reduksjon av lønnsveksten med 1/2 prosentpoeng reduserer statens utgifter i forbindelse med stats- og trygdeoppgjørene med om lag 1 mrd. kroner. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen settes ned med 1 206 mill. kroner.

Post 45 [uttab]Store nyanskaffelser og vedlikehold

Regjeringen foreslår at forsvarsbudsjettet reduseres med 170 mill. kroner. Reduksjonen legges på kapittel 1760, post 45. Ved iverksettelsen av reduksjonen vil omleggingen til ny forsvarsstruktur bli skjermet. Det vil i forbindelse med fremleggelsen av Forsvarsdepartementets omgrupperingsproposisjon til høsten eventuelt bli fremmet forslag til annen inndekning.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Oppfølging av innstillingen til gassmeldingen - St.meld. nr. 9 (2002-2003)

Stortinget gjorde i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 9 (2002-2003) Om innenlands bruk av naturgass mv., en rekke vedtak, jf. Innst. S. nr. 167 (2002-2003). I tilknytning til oppfølgingen av flere av disse vedtakene vil det være nødvendig med et omfattende utredningsarbeid. Dette gjelder blant annet følgende vedtak:

• vurdering av opprettelsen av en garantiordning for vannbåren varme

• utrede alternative løsninger for hvordan gass kan føres frem til aktuelle innenlandske brukere

• opprette et bredt sammensatt nasjonalt hydrogenutvalg

• legge frem et konkret forslag til - fortrinnsvis - et felles norsk/svensk pliktig grønt sertifikatmarked som eventuelt kan samordnes med et internasjonalt marked

• opprette et statlig innovasjonsselskap for miljøvennlig gassteknologi og i denne forbindelse blant annet legge frem en plan med forslag til kapitalisering og utvidet funksjonsområde for selskapet, herunder hydrogen og eventuelt petrokjemi.

Oppfølgingen av ovennevnte vedtak medfører merutgifter over departementets budsjett. Til dels vil det være nødvendig med nye utredninger i forhold til opplegget i St.meld. nr. 9 (2002-2003). På andre områder vil det kreve mer omfattende utredninger enn det som fulgte av opplegget i meldingen. Det er i tillegg satt relativt korte frister for når Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget. Dette gjør at en del planlagte utredninger må forseres frem i tid.

Videre har Stortinget bedt Regjeringen opprette et bredt sammensatt nasjonalt hydrogenutvalg som skal formulere nasjonale mål og nødvendige tiltak for å utvikle hydrogen som energibærer og virkemiddel for innenlands verdiskaping.

Det budsjetteres med driftsutgifter knyttet til utvalgsgodtgjørelse, reiser, sekretariatet og møter i 2003. Videre budsjetteres det med utgifter knyttet til utredninger. For å sikre et hensiktsmessig grunnlag for utvalgets drøftelser og anbefalinger, vil det være nødvendig å gjennomføre ulike eksterne utredninger.

Ovennevnte gjør det nødvendig i større grad enn normalt å basere arbeidet med oppfølgingen av Stortingets vedtak på eksterne utredninger og konsulentbistand. Totalt anslås merutgiftene til 7 mill. kroner for 2003. Av dette gjelder 1 mill. kroner post 01 og 6 mill. kroner post 21.

Opprettelse av offentlig utvalg som skal vurdere hjemfallsinstituttet

Det er besluttet å nedsette et bredt sammensatt utredningsutvalg for hjemfall. For å oppnå denne bredden er utvalget nedsatt med 12 utvalgsmedlemmer inkludert utvalgslederen. På den måten har de mest sentrale interesseorganisasjonene blitt representert i tillegg til de tre mest involverte departementene. For å sikre nødvendig interesseuavhengighet, er det oppnevnt en uavhengig økonom og en uavhengig jurist i utvalget.

Utvalget vil ha en meget stram fremdrift for sitt arbeid. Det tas sikte på å legge frem en NOU høsten 2004. Dette innebærer hyppige møter gjennom 2003 og 2004. Den stramme fremdriftsplanen fordrer et effektivt og godt sammensatt sekretariat.

Det budsjetteres i 2003 med totalt 2,5 mill. kroner i utredninger og driftsutgifter for utvalget, herunder utvalgsgodtgjørelse, reiser, sekretariat og møter. Videre budsjetteres det med utgifter knyttet til utredninger. For å sikre et hensiktsmessig grunnlag for utvalgets drøftelser og anbefalinger, vil det være nødvendig å innhente analyser og utredninger fra frittstående forskningsinstitusjoner. Beløpet på 2,5 mill. kroner er fordelt på post 01 og 21 med henholdsvis 1,5 og 1 mill. kroner.

Konsekvensutredning i Barentshavet (ULB)

For å sikre at petroleumsvirksomheten i de nordlige havområdene skjer innenfor forsvarlige miljørammer, har Regjeringen satt i gang et arbeid med en utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet (ULB). Utredningen har som formål å presentere de mest sentrale problemstillingene knyttet til miljømessige, fiskerimessige og samfunnsmessige konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området.

Det tas sikte på at konsekvensutredning ferdigstilles i løpet av høsten 2003. Konsekvensutredningen er budsjettert til totalt 10 mill. kroner, som innebærer en merutgift på 4 mill. kroner under post 21 i forhold til det som er avsatt over budsjettet for 2002 og 2003. Merutgiftene har hovedsakelig sammenheng med økte utgifter til sekretariatsfunksjonen som opprinnelig var tenkt lagt til Oljeindustriens Landsforening.

Opprettele av sekretariat i Riyadh

På energiministermøtet i Osaka ( ^8th International Energy Forum - IEF) i september 2002 ble det besluttet å opprette et permanent sekretariat i Riyadh for dialogprosessen mellom produsenter og konsumenter.

Finansieringen vil skje ved bidrag fra deltakerlandene som beregnes ut i fra landenes andel av totalt eksport- og importvolum av olje og gass til landene. Norges andel på 3,4 pst. utgjør 137 000 USD, hvorav OEDs andel er på 91 333 USD. Resterende beløp dekkes over UDs budsjett. I tillegg vil det i 2003 påløpe utgifter knyttet til norsk deltagelse i sekretariatets organer, arrangement av en eller to møter i Norge for disse organer, samt andre mulige bidrag til sekretariatet i den etableringsfase som det nå befinner seg i. Det budsjetteres med totalt 1,2 mill. kroner i norsk bidrag til IEF-sekretariatet i 2003 over OEDs budsjett. Av dette gjelder 0,2 mill. kroner post 01 og 1 mill. kroner post 21.

Sammendrag

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1800, post 01 Driftsutgifter med totalt 2,7 mill. kroner for 2003. Videre foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1800, post 21 Spesielle driftsutgifter med totalt 12 mill. kroner for 2003.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

I St.meld. nr. 7 (2001-2002) Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten ble det lagt opp til at det skulle gjennomføres en gjennomgang av Oljedirektoratets organisering på bakgrunn av den reorganisering direktoratet hadde gjennomført. Det ble nevnt at denne gjennomgangen kunne skje i løpet av 2002 etter at man hadde høstet erfaring med den nye organiseringen. I Innst. S. nr. 169 (2001-2002) uttrykte kommunalkomiteen seg positivt til en slik gjennomgang.

I St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn, legger Regjeringen opp til å skille ut sikkerhet og arbeidsmiljødelen fra Oljedirektoratet i et eget petroleumstilsyn underlagt Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Ressursdelen av Oljedirektoratet forblir et direktorat underlagt Olje- og energidepartementet. Det tas sikte på at ovennevnte deling skal være virksom fra 1. januar 2004. I lys av dette er det ikke lenger hensiktsmessig å gjennomføre den planlagte gjennomgangen av Oljedirektoratets organisering.

Det legges opp til at virksomhetene samlokaliseres i Oljedirektoratets lokaler. For å bidra til rolleklarhet og for å gjøre bygget hensiktsmessig for to etater, er det nødvendig å foreta enkelte bygningsmessige tilpasninger/endringer og gjøre om administrasjons-, informasjons-, og IKT-systemer. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1810, post 01 med 1,3 mill. kroner i 2003 for å dekke nødvendige utgifter for at begge skal være virksomme som selvstendige etater fra 1. januar 2004.

Post 01 [uttab]Driftsutgifter

Internkontrollforskriften vedrørende miljøtilsynet i henhold til vannressursloven ble vedtatt 21. februar 2003. Dette innebærer styrking av miljøtilsynet ved innføring av internkontrollsystemer hos anleggseierne, men også ved økt oppfølging fra vassdragsmyndigheten for å sikre at anlegg bygges, drives og vedlikeholdes i tråd med bestemmelser i lov og konsesjonsvilkår.

NVE anslår merutgiftene i forbindelse med miljøtilsynet til 1,5 mill. kroner for 2003. Dette har sin bakgrunn i at lønnskostnadene har økt mer enn forutsatt, og at økning i nødvendig oppfølging fra myndighetenes side resulterer i økt aktivitet og reiseutgifter. Videre er det medtatt for lite midler til utviklingsoppgaver for miljørevisjon, oppfølging av internkontrollsystemer og etableringen av gebyrfinansieringssystemet. NVE skal etter ikrafttreden av internkontrollforskriften øke gebyrfinansieringen av miljøtilsynet.

Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1820, post 01 Driftsutgifter med 1,5 mill. kroner. Utgiftsøkningen dekkes inn ved tilsvarende økning i inntektene, jf. kap. 4820, post 01 Gebyr- og avgiftsinntekter.

Post 22 [uttab]Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 21 (2002-03) ble det bevilget 4 mill. kroner til ekstraordinære forbygningsarbeider i Meråker under kap. 1820, post 22.

I tillegg til sikringsbehovet i Meråker kommune er det også andre områder med akutt fare for ras, blant annet i Skaun i Sør-Trøndelag og i Skiens- og Porsgrunnsområdet.

Det er behov for å utføre sikringstiltak i form av erosjonssikring og motfyllinger i bunnen og langs breddene i Skienselva for å øke sikkerheten mot skred som kan ha svært alvorlige konsekvenser, da disse områdene er tett bebygd. Det er svært viktig at man kommer i gang med fysiske tiltak på de mest utsatte parsellene så raskt som mulig. Området Stadion/Tollnes anses for å være det mest kritiske. Det er nødvendig å starte opp arbeidene i løpet av sommeren 2003.

Behovet for sikringstiltak i Skaun kan sidestilles med Skiens- og Porsgrunnsområdet. Det gjelder spesielt sentrumsområdene i Skaun med relativt tett bebyggelse. I Skaun er det videre mulig å spare betydelige beløp vedrørende utgifter til masse hvis prosjektet blir igangsatt i sommer, da europaveien (E-39) skal legges om, og det blant annet skal sprenges en del tunneler. Massen fra tunnelene kan brukes i rassikringsprosjektet.

For 2003 er det samlet bevilget nær 55 mill. kroner til sikrings- og miljøtiltak i vassdrag. På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 1820, post 22 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag økt med 12 mill. kroner for 2003.

Post 74 [uttab](Ny) Tilskudd til Haldenvassdragets Kanalselskap

Haldenvassdragets Kanalselskap AS ble i 1998 slettet fra avgiftsregisteret, og i 1999 fikk selskapet et etterberegnet avgiftskrav på om lag 1,2 mill. kroner.

Haldenvassdragets Kanalselskap har søkt om ettergivelse av avgiften i medhold av merverdiavgiftsloven § 69 på bakgrunn av sakens spesielle omstendigheter. Det foreligger imidlertid ikke tilstrekkelige forhold i denne saken som gir grunnlag for ettergivelse av det etterberegnede beløpet.

Kanalselskapet er satt i en meget vanskelig situasjon med bakgrunn i avgiftskravet. Innkreving vil sette hele virksomheten i vassdraget fremover i fare. Det foreslås derfor å bevilge 1,2 mill. kroner for 2003 for å avhjelpe de skadevirkninger innkrevning av avgiften vil påføre selskapet.

Post 50 [uttab]Overføring til Energifondet

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen under kap. 1825, post 50 med 20 mill. kroner, fra 279 til 259 mill. kroner. Det vises for øvrig til omtalen under kap. 1825, post 70 nedenfor, hvor det foreslås å øke tilskuddet til elektrisitetssparing i private husholdninger med 25 mill. kroner.

Post 70 [uttab]Tilskudd til elektrisitetssparing i private husholdninger

Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 42 (2002-2003) å innføre en tilskuddsordning til elektrisitetssparing i private husholdninger.

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 133 (2002-2003) sluttet Stortinget seg til innføringen av en slik ordning og vedtok å bevilge 50 mill. kroner over kap. 1825, post 70 Tilskudd til elektrisitetssparing i private husholdninger. I komiteens tilrådning heter det videre:

«Søknadsfristen for husholdningene til å søke om støtte til elektrisitetssparing fastsettes til 15. mars 2003. Stortinget ber Regjeringen foreslå eventuelle tilleggsbevilgninger til elektrisitetssparing når det foreligger en avklaring på finansieringsbehovet.»

Enova SF administrerer denne ordningen. Gjennom ordningen kunne husholdninger søke om tilskudd til investeringer i varmepumper, pelletskaminer og styringssystemer. Tilskuddet er på 20 pst. av investeringen, oppad begrenset til kr 5 000 for varmepumper og pelletskaminer og kr 2 000 for styringssystemer. Dette er et strakstiltak som Enova forvalter på siden av den langsiktige satsingen på en miljøvennlig energiomlegging gjennom Energifondet.

Ved søknadsfristens utløp hadde Enova mottatt 50 421 søknader. Av disse søker 86,3 pst. om tilskudd til å installere varmepumpe, 4 pst. om tilskudd til styringsenhet for panelovner mv. og 9,7 pst. om tilskudd til pelletskaminer.

Den samlede kostnaden for ordningen kan med dette bli på mer enn 200 mill. kroner. Hvor mange som faktisk vil gjennomføre investeringen og dermed få utbetalt støtte, er imidlertid uvisst. Søker har en frist på fire måneder fra tilsagn er gitt til regning for kjøp og ferdig montering må forevises og støtten kan utbetales.

På bakgrunn av den informasjon en har i dag, foreslås bevilgningen under kap. 1825, post 70 økt med 25 mill. kroner, fra 50 til 75 mill. kroner. Videre foreslås det en fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1825, post 70 med inntil 150 mill. kroner i 2003, jf. forslag til romertallsvedtak. Totalramme for ordningen i 2003 vil med dette forslaget være på 225 mill. kroner. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med nysalderingen av budsjettet for 2003 med en oppsummering og endelig forslag til bevilgning under ordningen.

Post 70 [uttab]Tilskudd, overslagsbevilgning

Statens andel av kostnadene knyttet til disponering av innretninger på kontinentalsokkelen er regulert av Fjerningstilskuddsloven. Forventet utbetaling av fjerningstilskudd for 2003 er nå på om lag 230 mill. kroner, en økning på 100 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2003. Tidspunktet fra fjerningsutgifter påløper og til selskapene fremmer sine krav varierer. Noen selskaper fremmer sine krav kvartalsvis det året de påløper, andre selskaper fremmer sine krav på et senere tidspunkt. Det er også usikkerhet i forbindelse med størrelsen på faktisk fjerningsutgift. Alt dette gjør at anslaget for utbetalt fjerningstilskudd er usikkert.

Post 01 [uttab]Gebyr- og avgiftsinntekter

Økte utgifter i forbindelse med miljøtilsynet under kap. 1820, post 01 øker beregningsgrunnlaget for innkreving av gebyr- og avgiftsinntekter tilsvarende. På bakgrunn av dette oppjusteres anslaget på gebyr- og avgiftsinntekter med 1,5 mill. kroner, fra 19,6 til 21,1 mill. kroner, jf. kap. 1820, post 01.

Post 70 [uttab]Garantiprovisjon, Statnett SF

Ved behandling av St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2002, ble det vedtatt å innføre en garantipremie for statsforetakenes langsiktige låneopptak. Som en foreløpig ordning ble det gitt et påslag på 0,6 pst. på eksisterende låneportefølje og på nye lån med løpetid inntil 7 år. På nye lån med løpetid over 7 år ble det innført en garantipremie på 1 pst.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 for 2002-2003 ble det vedtatt at systemet skulle videreføres inntil videre. Ut fra eksisterende låneportefølje og forventet lånevekst i 2002 og 2003 ble provenyinntektene for 2003 anslått til 30 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at systemet for beregning av garantipremie endres. Det foreslås at garantipremie beregnes for hvert enkelt låneopptak foretatt til og med 31.12.2002, slik at premien tilsvarer den fordelen selskapet har av at gjelden er underlagt statsgaranti i henhold til lov av 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak (statsforetaksloven). Dette medfører at premien beregnes markedsmessig ut fra hva de enkelte lånene ville ha kostet selskapet dersom gjelden ikke var underlagt statsgaranti på de tidspunkt lånene ble tatt opp.

Forslaget er en følge av endringene i statsforetaksloven som trådte i kraft 01.01.2003. I endringslovens overgangsregler er det vedtatt at staten opprettholder sitt garantiansvar for låneforpliktelser pådratt fram til utgangen av 2002, og at statsforetakene skal betale en årlig provisjon for de fordeler de statsgaranterte lånene gir. Fordelen som ble oppnådd for hvert enkelt lån er beregnet av uavhengige rådgivere og viser store individuelle forskjeller alt etter tidspunktet for låneopptak. For å kompensere for en viss usikkerhet i beregningen foreslår Regjeringen å sette satsen for det enkelte lån 10 posent høyere enn beregningsresultatet. Det øker den gjennomsnittlige satsen fra 0,20 pst. til 0,22 pst.

På denne bakgrunn fremmes forslag om å redusere bevilgningen under kap. 4860, post 70 med 16,7 mill. kroner, fra 30 til 13,3 mill. kroner på statsbudsjettet for 2003.

Post 80 [uttab]Renter, Statnett SF

I St.prp. nr. 1 (2002-03) ble det budsjettert med 52 mill. kroner i renteinntekter fra Statnett SF i 2003. Renteinntektene under denne posten er knyttet til Statnetts serielån, som pr. 1.1.2003 hadde en saldo på 800,4 mill. kroner. Renteinntektene knyttet til dette lånet beregnes med utgangspunkt i renten på ulike statspapirer.

Lånet er delt opp i flere transjer/avdrag som hver for seg knyttes opp mot et statspapir med en bestemt løpetid og kupongrente. Det er opp til Statnett å avgjøre hvilket statspapir den enkelte transjen skal knyttes til.

Usikkerhet rundt Statnetts valg av statspapir og størrelsen på den tilhørende kupongrenten, gjør det vanskelig å gi gode anslag ved budsjetteringstidspunktet. Pr. i dag anslås renteinntektene for 2003 til 48,5 mill. kroner, det vil si 3,5 mill. kroner lavere enn tidligere budsjettert.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen for 2003 med 3,5 mill. kroner, fra 52 til 48,5 mill. kroner.

Post 80 [uttab]Utbytte, Statnett SF

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det budsjettert med 450 mill. kroner i utbytte fra Statnett SF til utbetaling i 2003 for regnskapsåret 2002.

Konsernets realiserte overskudd etter skatt for 2002 ble 445 mill. kroner. For regnskapsåret 2002 settes utbyttet til 90 pst. av konsernets årsresultat etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003). På denne bakgrunn nedjusteres utbyttet fra Statnett SF for regnskapsåret 2002 med 49,5 mill. kroner, fra 450 til 400,5 mill. kroner som utgjør om lag 90 pst. av konsernets årsresultat etter skatt. Endelig vedtak om utbytte fattes i Statnetts foretaksmøte juni 2003.

Post 80 [uttab]Utbytte

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det budsjettert med 5 045 mill. kroner i utbytte fra Statoil til utbetaling i 2003 for regnskapsåret 2002. Det ble understreket at endelig vedtak om utbytte fattes av ordinær generalforsamling 2003 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 2002.

Konsernets årsoverskudd for 2002 korrigert for engangseffekter ble 16 700 mill. kroner. I prospektet for børsnoteringen av Statoil står det at styret har til hensikt å foreslå et årlig utbytte i størrelsesorden 45-50 pst. av konsernets årsoverskudd i henhold til USGAAP. I et enkelt år kan hensynet til å bevare selskapets finansielle handlefrihet medføre at utbyttet utgjør en høyere eller lavere andel av årsoverskuddet enn 45 pst. og 50 pst. Et eventuelt avvik vil være basert på en vurdering av olje- og gassprisenes sykliske karakter, selskapets kontantstrøm, finansieringsbehov og investeringsplaner. På denne bakgrunn foreslo styret i Statoil et utbytte på kr 2,9 pr. aksje for regnskapsåret 2002, mot kr 2,85 pr. aksje for regnskapsåret 2001. Dette utgjør om lag 38 pst. av årsoverskuddet før korrigering for engangseffekter. Vedtak om utbytte ble fattet på selskapets generalforsamling 8. mai 2003. Den norske stat eier 1 770 168 598 aksjer i Statoil. Utbyttet fra Statens aksjer i Statoil beløper seg dermed til 5 133 mill. kroner.

På denne bakgrunn oppjusteres utbytte fra Statoil ASA for regnskapsåret 2002 med 88 mill. kroner, fra 5 045 til 5 133 mill. kroner.

Andre saker

Økt utvinning

Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003):

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert budsjett for 2003 komme tilbake til Stortinget med tiltak for økt utvinningsgrad på norsk sokkel.»

Utvinningsgraden for det enkelte felt er i stor grad bestemt av utbyggingsløsningen. Valg av utbyggingsløsning og produksjonsmetode foretas på bakgrunn av økonomiske, ressurs-, miljø- og sikkerhetsmessige kriterier. Beslutning om bruk av ulike produksjonsmetoder, som injeksjon av gass eller vann i et oljefelt for å opprettholde trykket, vil ha stor betydning for hvor høy utvinningsgraden blir. Både utbyggingsløsning og produksjonsmetode inngår i plan for utbygging og drift av et funn, som må godkjennes av Stortinget eller Kongen i Statsråd, avhengig av størrelsen på investeringen. Utvinningsgrad beregnes ut fra mengden olje og gass som kan produseres sett i forhold til tilstedeværende olje og gass i et felt.

For å øke utvinningsgraden fra felt som allerede er i drift må det settes i verk tiltak på en rekke områder. I sluttfasen av et felts levetid vil produksjonen, og dermed inntektene, falle. På et tidspunkt vil inntektene falle til et nivå som er lik driftskostnadene for feltet, og produksjonen må stenges ned. For å forlenge levetiden og dermed øke utvinningsgraden for et felt, må man derfor foreta tiltak både for å øke produksjonen og for å senke driftskostnadene. Det første innebærer tiltak i de produserende formasjonene, samt utbedringer/vedlikehold av brønner og teknisk utstyr. Den andre utfordringen innebærer tiltak for å effektivisere driften av de tekniske innretningene, herunder omlegging av arbeidsprosesser og flytting av arbeidsplasser til land. Bruk av ny og mer effektiv teknologi og metoder spiller en viktig rolle både i forhold til å oppnå økt produksjon og mer effektiv drift. Innfasing av omkringliggende funn til eksisterende innretninger vil kunne forlenge levetiden på disse innretningene og derigjennom bidra til økt utvinningsgrad fra feltene de opprinnelig var bygget for å produsere.

Generelt gjelder at de enkleste reservoarmessige tiltakene for økt utvinning allerede er foretatt, og at nye tiltak vil være teknologisk mer risikofylt å gjennomføre. Ressursmessig vil prosjektene også gi forholdsvis mindre utbytte, fordi den gjennomsnittlige størrelsen på feltene i drift vil være fallende. Dette til sammen gjør at det kan være krevende å få lønnsomhet i mange fremtidige prosjekter som omfatter tiltak i reservoarene.

Etter dagens godkjente planer i lisensene er den forventede gjennomsnittlige utvinningsgraden for olje på norsk sokkel 44 pst. Potensialet for økt utvinning er imidlertid fremdeles stort i de største feltene, og verdiskapingen kan bli betydelig dersom vi greier å få ut mer av disse feltenes restvolum.

Gjennomføring av tiltak for å øke utvinningsgraden på felt i produksjon er først og fremst operatørenes og rettighetshavernes ansvar. Myndighetenes viktigste rolle er å påse at rammebetingelsene gir tilstrekkelige insentiver til at gode prosjekter for økt utvinning gjennomføres. Videre må myndighetene være pådriver og utøve kontroll av operatørenes og rettighetshavernes arbeid med økt utvinning på det enkelte felt og i det enkelte område. I tillegg er det viktig at myndighetene bidrar til at det satses på forskning og utvikling.

Innenfor denne rammen vil Regjeringen arbeide for å oppnå en samlet gjennomsnittlig utvinningsgrad på 50 pst. for olje og 75 pst. for gass. Dersom dette nås, vil det medføre ca. 900 mill. Sm ³ oljeekvivalenter i økt produksjon utover dagens planer. Som tidligere nevnt, innebærer målsettingen om økt utvinning at det må gjennomføres et vidt spekter av tiltak. Målsettingen om å oppnå en samlet utvinningsgrad på 50 pst. for olje og 75 pst. for gass er derfor krevende å realisere, og vil blant annet være avhengig av utvikling og anvendelse av kompetanse og teknologi i et langsiktig perspektiv.

I det følgende gis en status over Olje- og energidepartementets arbeid med økt utvinning på norsk sokkel. Forskning og utvikling omtales som et viktig element, og det gis en kort redegjørelse for noen eksempler på tiltak fra myndighetenes side for å øke utvinningen på konkrete felter. Regjeringen tar for øvrig sikte på å utarbeide en ny stortingsmelding om petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, som planlegges oversendt Stortinget våren 2004. Denne meldingen vil blant annet omtale Regjeringens arbeid og tiltak for å sikre en økonomisk optimal utvinning fra felt og funn på norsk sokkel.

Status i myndighetenes arbeid for økt utvinning

I brev av 31. januar 2003 ba Olje og energidepartementet de største operatørene på norsk sokkel om å gi en oversikt over selskapenes aktiviteter knyttet til økt verdiskaping på sine felt i drift, herunder arbeidet med økt utvinning. Departementet har siden hatt en tett dialog med operatørene om blant annet tiltak for økt utvinning. Arbeidet med økt utvinning i Tampen, Oseberg-området og Sørlige Nordsjø er nærmere beskrevet nedenfor.

Tiltak for økt utvinning er av spesielt stor betydning i Tampen-området. Her ligger blant annet de store feltene Statfjord og Gullfaks, som nå nærmer seg sluttfasen av sin produksjon. Statoil overtok som operatør for feltene Snorre, Visund, Vigdis og Tordis per 1. januar 2003, og ble med det operatør for alle feltene i Tampen. Sommeren 2002 lanserte Statoil Tampen 2020-prosjektet, som har som formål å maksimere verdiskapingen i området. Olje- og energidepartementet var aktivt involvert i initieringen av dette prosjektet 17, som gjennomføres i samarbeid med alle rettighetshaverne i området.

Fokus er rettet mot tiltak for å øke produksjonen fra eksisterende felter gjennom økt kapasitet for eksisterende vann- og gassinjeksjon, samt innfasing av funn og prospekter i området. I tillegg er det etter aktiv påvirkning fra Oljedirektoratet satt igang et arbeid for å se på mulighetene for å øke oljeutvinningen i Tampen gjennom såkalte blandbare metoder 18, herunder injeksjon av CO ₂. På Statfjord arbeider Statoil blant annet med prosjektet Statfjord senfase, som vil kunne gi økt gass- og oljeproduksjon gjennom styrt trykkavlasting.

Valg av infrastrukturløsning for området som helhet, effektivisering av driften og tidsriktig leting og innfasing av tilleggsressurser påvirker også hvor høy utvinningsgraden kan bli i området. En stor del av arbeidet i Tampen 2020-prosjektet er derfor viet vurdering av ulike infrastrukturløsninger for området på mellomlang og lang sikt, dvs. vurdering av den økonomisk mest optimale måten å produsere de gjenværende ressursene i området, hensyn tatt til eksisterende innretninger og transportkapasitet. Etter gjeldende tidsplan skal Tampen 2020-prosjektet ha ferdigstilt en områdeplan i løpet av 1. kvartal 2004.

Olje- og energidepartementet følger aktivt opp Tampen 2020-prosjektet. Målsettingen med myndighetenes arbeid er å påse at løsningene som blir valgt for Tampen gir optimal ressursutvinning ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Olje- og energidepartementet arrangerte den 31. mars 2003 et seminar om modne områder der fokus var rettet spesielt mot Tampen. Seminaret var myntet på rettighetshaverne i Tampen, og hensikten var å legge til rette for prosessen som må gjennomføres for å få til en helhetlig og optimal løsning for Tampen-området. Stortinget vil bli holdt orientert om utviklingen i prosjektet.

Arbeidet med økt utvinning er også viktig i områdene Sørlige Nordsjø og Oseberg. I Sørlige Nordsjø, som domineres av Ekofisk-feltet, er operatøren i gang med prosjektet «Ekofisk Vekst», som vil øke utvinningen fra Ekofisk- og Eldfisk-feltene med til sammen 182 mill. fat oljeekvivalenter. Prosjektet innebærer bygging av en ny prosess- og brønnhodeplattform. Vanninjeksjon, som nå igangsettes på Valhall-feltet, vil øke utvinningen her med over 160 mill. fat olje. I Sørlige Nordsjø ligger også Ula-feltet, der operatøren arbeider med å øke utvinningsgraden gjennom økt vann- og gassinjeksjon. Dette prosjektet er imidlertid utfordrende å realisere, og er derfor ennå ikke besluttet gjennomført.

I Oseberg-området har eierandelene i feltene Oseberg, Oseberg Øst og Oseberg Sør blitt harmonisert gjennom salget av SDØE-andeler. Dette gjør at rettighetshaverne nå har sammenfallende interesser, noe som i betydelig grad letter arbeidet med å få til en helhetlig og optimal løsning for området. Operatøren for lisensene i Oseberg-området utarbeider nå en langtidsplan fram til 2015 for Oseberg. Denne planen vil blant annet omfatte tiltak for økt utvinning. Operatøren arbeider også med planer for utbygging og drift av en rekke mindre funn i området. Departementet vil følge opp arbeidet med langtidsplanen aktivt.

Forskning og utvikling

Forskning og utvikling samt demonstrasjon av nye metoder og ny teknologi som kan øke utvinningsgraden av olje og gass er viktig. Ifølge OG21 19 vil en økt utvinning på norsk sokkel med 6 pst. gi en bruttoverdi på ca. 700 mrd. NOK (ved en oljepris på 125 NOK/fat). Utvikling og ikke minst anvendelse av ny teknologi og nye metoder for økt utvinning er imidlertid tidskritisk da flere felt nærmer seg sluttfasen av sin produksjon. Det er derfor viktig å ha tilstrekkelig aktivitet på dette området, slik at ny teknologi for å øke utvinningsgraden kan modnes tidsnok til at den kan få kommersiell anvendelse på felter som er i sluttfasen. Eksempler på slik teknologi er kjemikalier eller gass for stimulert utvinning, nedihullsprosessering og billigere, enklere og mer effektive brønnverktøy etc.

OG21 har ansvaret for å utvikle og iverksette en nasjonal strategi for petroleumsrelatert forskning og utvikling. Økt utvinning på norsk sokkel er en viktig motivasjon for arbeidet med strategien og er reflektert i flere av de teknologiområdene som OG21 beskjeftiger seg med. Teknologiområdene omfatter blant annet stimulert utvinning, kostnadseffektiv boring og sanntids reservoarstyring. Arbeidet i OG21 vil synliggjøre behov for kompetanseheving, utvikling og implementering av metoder og teknologi som kan bety mye for arbeidet med økt utvinning på lengre sikt.

Det er imidlertid klare tegn til at den petroleumsrelaterte forskningsaktiviteten er synkende. Denne utviklingen må snus dersom man skal følge opp strategien som legges i OG21, stimulere til økt utvinning på felter i produksjon og sikre en positiv utvikling av petroleumsvirksomheten på lang sikt.

I Demo2000-programmet, som primært fokuserer på pilotutprøving og demonstrasjon av ny petroleumsrelatert teknologi, har det vist seg at det er vanskelig å få potensielle brukere av ny teknologi til å teste ut denne under virkelige forhold. Ofte blir risikoen og kostnadene ved slik uttesting ansett for å være for stor.

Dersom man ikke får til uttesting under virkelige forhold, vil imidlertid ikke potensiell ny teknologi av betydning for utviklingen av norske petroleumsressurser komme til anvendelse. Dette gjelder også teknologi for stimulert utvinning. Olje- og energidepartementet vil derfor i samarbeid med rettighetshaverne på norsk sokkel arbeide for å etablere en møteplass der forskningsaktører og operative enheter kan drøfte utplassering av piloter og utvikling av teknologi. For at dette skal fungere er det nødvendig å utvikle ordninger for hvordan en håndterer kostnader og risiko knyttet til lansering av teknologi, og ordninger der ulike lisensgrupper kan bli enige om å støtte utprøving på et konkret felt.

Eksempler på tidligere tiltak for økt utvinning

Økt utvinning har i mange år vært prioritert fra myndighetenes side. Troll var i 2002 vår største oljeprodusent. Oljeproduksjon fra Troll ble en realitet fordi Oljedirektoratet og Hydro trodde på at det ville kunne la seg gjøre å utvikle teknologi i tide slik at oljen kunne utvinnes før for mye gass ble produsert fra feltet. Oljedirektoratet var en aktiv medspiller for å få etablert en teknisk løsning basert på at gass fra Trollfeltet kunne brukes i Oseberg for å øke oljeutvinningen der. Dette demonstrerte også teknologiske løsninger som senere ble avgjørende for Troll oljeutvinning. For å realisere prosjektet ble rammevilkårene (konsesjonsperiode, samordning mv.) noe justert. Utvinningsgraden for Troll olje ligger i dag an til å bli ca. 30 pst.

På Ekofisk-feltet viste ulike studier at vanninjeksjon var den beste måten å øke utvinningen på. Også her ble rammebetingelsene (konsesjonsperiode mv.) noe justert. Etter dagens planer vil Ekofisk nå en utvinningsgrad på ca. 43 pst. Nå jobber rettighetshaverne sammen med industrien for å finne nye løsninger for å øke utvinningen ytterligere når virkningen av vanninjeksjonen avtar om noen år.

Både Ekofisk vanninjeksjon og Troll oljeutbygging er eksempler på prosjekter som ble implementert med myndighetenes medvirkning

På Statfjord-feltet har produsert gass blitt reinjisert, og dette har gitt økt utvinning og en svært høy utvinningsgrad. Utvinningsgraden ligger i dag an til å bli ca. 65 pst.

I Norskehavet var myndighetene en aktiv pådriver og tilrettelegger for å få etablert en avsetningsmulighet for gass slik at oljen kunne utvinnes på en forsvarlig måte. Dette resulterte blant annet i at flere funn ble samordnet og sammen med gassinjeksjon fikk en økt utvinningen fra området. Betydelig forskning og utvikling ble i en tiårsperiode fra midten av 1980-tallet lagt ned i metoder for å øke oljeutvinningen både ved gassinjeksjon og andre metoder som for eksempel bruk av skum/såpe for å stoppe uønsket gassproduksjon. I dag har over tjue felt på norsk sokkel gassinjeksjon i en eller annen form. Bruk av skum/såpe er tatt i bruk på Snorre-feltet, og resultatet ble økt lønnsom oljeproduksjon. Nå vil også metoden bli prøvet på Statfjordfeltet.