1 Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Rammene for finanspolitikken

Statsbudsjettet for 2005 ble vedtatt med et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 66,4 mrd. kroner. En ny gjennomgang av budsjettet og de økonomiske utsiktene viser at det er behov for å foreta enkelte justeringer av statsbudsjettets utgifter og inntekter.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet for 2004 anslås nå til 58,8 mrd. kroner. Dette er vel 8 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2004. Økningen i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet fra saldert budsjett har i betydelig grad sammenheng med lavere skatteinngang. Den svake utviklingen i skatteinngangen i 2004 tilsier at også skatteinntektene i 2005 kan bli lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2005. Samtidig ligger pris- og lønnsveksten an til å bli lavere enn tidligere anslått, noe som også bidrar til å redusere skatte- og avgiftsinntektene. Anslaget for det strukturelle nivået på skatter og avgifter mv. fra Fastlands-Norge er på denne bakgrunn satt ned med i alt 5,8 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2005.

Statsbudsjettets inntekter utenom skatter og avgifter anslås nå å bli om lag 1,8 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett for 2005, i hovedsak som følge av høyere utbytteinntekter. Samtidig anslås det nå netto utgiftsreduksjoner på 5,1 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten er ikke medregnet i disse tallene. Utgiftene i folketrygden, utenom forslag om regelverksendringer som fremmes samtidig med denne proposisjonen, anslås å bli 5,5 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Anslagsendringene i folketrygden skyldes først og fremst lavere utgifter til sykepenger og rehabiliteringspenger, som følge av sterkere nedgang i sykefraværet enn tidligere anslått.

Med de endringene på budsjettets inntekts- og utgiftsside som tidligere er vedtatt eller som fremmes i denne proposisjonen, anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet til 65,3 mrd. kroner. Dette er en nedgang i bruken av oljepenger på 1,1 mrd. kroner fra saldert budsjett.

De langsiktige utfordringene for statens finanser tilsier at forskjellen mellom bruken av oljepenger og forventet realavkastning av Petroleumsfondet bør bygges ned. Også situasjonen i norsk økonomi tilsier dette. Veksten i norsk fastlandsøkonomi er nå sterk, arbeidsmarkedet er i bedring og vekstanslaget for 2005 er oppjustert i forhold til i fjor høst. I en slik situasjon er det viktig for balansen i økonomien og arbeidsvilkårene til det konkurranseutsatte næringslivet, at budsjettpolitikken understøtter pengepolitikken ved å begrense vekstimpulsene til fastlandsøkonomien fra bruken av oljeinntekter. Samtidig ville en brå omlegging av politikken for å redusere merbruken av oljeinntekter over statsbudsjettet være i strid med retningslinjene om en jevn innfasing av oljeinntektene. Regjeringen legger derfor stor vekt på at revisjonen av 2005-budsjettet gjennomføres innenfor rammen av et strukturelt underskudd på 65,3 mrd. kroner, jf. nærmere omtale i St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005.

Samtidig som det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres, har Regjeringen funnet rom til å prioritere viktige områder. I denne proposisjonen foreslås det bevilgningsøkninger for blant annet å styrke innsatsen mot fattigdom og rusmisbruk og tiltak for å legge forholdene bedre til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen foreslår å utvide fedrekvoten med en uke i form av en forlengelse av den samlede svangerskapspermisjonen. Det foreslås også økte bevilgninger til blant annet de regionale helseforetakene, til kriminalomsorgen og politiet, til investeringer og vedlikehold av riksveger og jernbanelinjen, til næringsutvikling og til tiltak i nordområdene og i undervisnings- og kultursektoren. Innsatsen mot fattigdom internasjonalt blir styrket.

Forslagene i denne proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 1 pst. sammenliknet med regnskap for 2004. Dette er på linje med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2005. For inneværende stortingsperiode sett under ett innebærer Regjeringens forslag en underliggende realvekst i statsbudsjettets utgifter på om lag 1,9 pst. i gjennomsnitt per år. Dette er 0,4 prosentpoeng lavere enn den gjennomsnittlige årlige realveksten i BNP for Fastlands-Norge i samme periode.

I dette kapitlet gjøres det rede for hovedinnholdet i proposisjonen. Kapittel 2 gir en omtale av Regjeringens forslag til endrede skatte- og avgiftsregler, mens det i kapittel 3 gjøres rede for forslagene til bevilgningsendringer mv. under de enkelte departementene.

1.2 Endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett

Utenom bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, fremmes det i denne proposisjonen forslag om reduserte utgifter på 6 137 mill. kroner. Lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten er da ikke medregnet. I tillegg er det vedtatt i Stortinget bevilgningsøkninger på til sammen 1 086 mill. kroner, som i sin helhet gjelder flodbølgekatastrofen i Sør-Asia. Forslag om bevilgningsøkning på 3,5 mill. kroner knyttet til reindriftsavtalen, jf. St.prp. nr. 63 (2004-2005) er da ikke medregnet. I proposisjonen fremmes det også forslag om økte inntekter på 1 847 mill. kroner. Anslagene for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge reduseres med 5,8 mrd. kroner. Det innebærer at endringene på inntekts- og utgiftssiden bidrar til å redusere det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet med 1,1 mrd. kroner.

Utover disse bevilgningsendringene foreslås det til sammen 35 mill. kroner i økte bevilgninger på utgiftsposter som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Dette gjelder økt tilskudd til sletting av gjeld i kommunesektoren på til sammen 17 mill. kroner i tilknytning til den statlige overtakelsen av rusomsorgen og spesialisthelsetjenesten, og forslag om økte avsetninger til feriepenger og arbeidsgiveravgift i forbindelse med nettobudsjettering av Meteorologisk institutt med 18 mill. kroner. På inntektssiden foreslås det reduserte renteinntekter på til sammen 1 380 mill. kroner.

Samlet foreslås det i denne proposisjonen netto reduserte utgifter på 6 102 mill. kroner og netto økte inntekter på 467 mill. kroner. Dette inkluderer ikke lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten.

Det foreslås å sette ned flere bevilgninger på utgiftssiden. Endringene på utgiftssiden i denne proposisjonen er i hovedsak knyttet til nye anslag for de regelstyrte stønadsordningene i folketrygden som settes ned med til sammen 5,5 mrd. kroner. Av dette utgjør anslagene for sykepenger alene vel 3,5 mrd. kroner. Anslagene for medisinsk rehabilitering og uførhet settes ned med henholdsvis 1,0 og 0,7 mrd. kroner.

Som følge av senere utbetaling av tilskudd enn tidligere antatt, foreslås det å sette ned bevilgningene til EØS-finansieringsordningene med til sammen 600 mill. kroner. Bevilgningene til Forsvaret foreslås satt ned med 570 mill. kroner. Dette gjelder en reduksjon på 600 mill. kroner som en delvis inndekning av budsjettoverskridelsen i 2004, og 30 mill. kroner i økte bevilgninger til andre formål.

Det foreslås at bevilgningene til Statens Pensjonskasse økes med til sammen 313 mill. kroner blant annet som følge av nye anslag for premieinntektene. For Posten Norge er det lagt til grunn en reduksjon av premieinnbetalingen i 2005 med om lag 340 mill. kroner i forhold til anslaget som lå til grunn for saldert budsjett. Dette skyldes avregning av deler av virksomhetens overdekning i pensjonsordningen.

På bakgrunn av bl.a. nye renteforutsetninger foreslås det at bevilgningene under Kommunal- og regionaldepartementet til rentekompensasjon til omsorgsboliger, sykehjem og skoleanlegg settes ned med til sammen 297 mill. kroner.

Det er også flere bevilgningsforslag som innebærer økte utgifter. Under stortingsbehandlingen av statsbudsjettet for 2005 ble det vedtatt å endre sykelønnsordningen med virkning fra 1. juli 2005, slik at det fra dette tidspunkt ble innført et økonomisk delansvar for arbeidsgiverne på 10 pst. av sykelønnsutgiftene i hele trygdeperioden. Samtidig ble den perioden arbeidsgivere dekker 100 pst. av sykepengene vedtatt redusert fra 16 til 14 dager, og selvstendig næringsdrivendes «karensperiode» ble tilsvarende nedsatt. På grunn av nedgangen i sykefraværet, foreslås det at regelverksendringen likevel ikke skal iverksettes fra 1. juli 2005. Utgiftene til sykelønn for arbeidstakere øker som følge av dette med 600 mill. kroner, mens utgiftene til sykepenger for selvstendige reduseres med 35 mill. kroner. Forslaget innebærer også at arbeidsgiveravgiften må settes ned med 75 mill. kroner. Samlet budsjettvirkning av forslaget er dermed 640 mill. kroner.

Det foreslås å bevilge 100 mill. kroner til helseforetakene for å styrke lokalsykehusene slik at de i større grad kan konsentrere tilbudet til sykdomsgrupper som trenger nærhet til tjenestene. Videre foreslås det 120 mill. kroner til etterbetaling for høyere aktivitet i ISF-ordningen i 2004 enn tidligere lagt til grunn og 18 mill. kroner til kostbar medikamentell kreftbehandling. Til sammen utgjør dette 238 mill. kroner. Medregnet forslaget om å bevilge ytterligere 50 mill. kroner til rustiltak i spesialisthelsetjenesten, øker bevilgningene til helseforetakene med 288 mill. kroner.

Det forelås bevilget 210 mill. kroner til å utvide beredskapslageret av legemidler mot virusinfeksjoner for å kunne behandle influensasyke ved en pandemisk influensa. Dette er tidligere varslet i Kongelig resolusjon av 18. mars 2005.

For å styrke innsatsen mot fattigdom og rusmiddelmisbruk, samt for å bedre situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne, foreslås det bevilget ytterligere 150 mill. kroner til nye tiltak på budsjettene til Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet. Forslaget om 50 mill. kroner til rustiltak i spesialisthelsetjenesten er medregnet i dette beløpet.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 30 (2004-2005) Muligheter og utfordringer i nord, foreslås det bevilgningsøkninger på til sammen 65 mill. kroner fordelt på budsjettene til Utenriksdepartementet, Olje- og energidepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet.

Det foreslås å tilleggsbevilge 75 mill. kroner i tilknytning til etterforskning og gjennomføring av rettssaken etter ranet av Norsk Kontantservice i Stavanger.

På Samferdselsdepartementets budsjett foreslås det blant annet å øke bevilgningen til Jernbaneverket med 200 mill. kroner på grunn av nye opplysninger om budsjettvirkningen av at virksomheten ble innlemmet i merverdiavgiftssystemet fra 1. januar 2005. Videre foreslås det å øke bevilgningene til vedlikehold og drift av riksveger og jernbanelinjen med til sammen 50 mill. kroner.

Bevilgningen til ymse utgifter skal dekke utgifter til gjennomføringen av inntektsoppgjør der staten er part, til regulering av folketrygdens grunnbeløp og til uforutsette utgifter. Bevilgningen foreslås redusert med om lag 2 mrd. kroner i forhold til bevilgningen i saldert budsjett. Dette må bl.a. ses i sammenheng med at lønnsveksten er nedjustert fra 4 pst. i Nasjonalbudsjettet 2005 til 3 pst. i Revidert nasjonalbudsjett 2005. En reduksjon i lønnsveksten med prosentpoeng vil isolert sett redusere statens utgifter i forbindelse med stats- og trygdeoppgjørene med om lag 1 mrd. kroner.

Økte utbyttebetalinger, særlig fra Hydro, Telenor og DnB NOR, gir økte inntekter på til sammen 1 952 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. I tillegg foreslås det å øke inntektene med 57,2 mill. kroner som følge av økt innlevering av bilvrak og høye skrapjernpriser. Videre foreslås det en nedjustering av inntektsbevilgningen til det statlige barnevernet på 125 mill. kroner. Nedjusteringen er knyttet til at egenandelsbetalingene fra kommunene i forbindelse med overføringen av det fylkeskommunale barnevernet til staten, nå anslås å bli lavere enn tidligere lagt til grunn.

Det foreslås å redusere gebyrene for tinglysing av pantobligasjoner og skadesløsbrev og hjemmelsoverganger med 10 pst. fra 1. juli 2005. Dette vil blant annet gjøre det billigere å flytte lån mellom banker og dermed bidra til å skjerpe konkurransen i lånemarkedet. Forslaget innebærer reduserte inntekter på 56 mill. kroner i 2005.

Det foreslås å øke kapitalen i Kulturminnefondet med 200 mill. kroner. Forslaget innebærer en fordobling av kapitalen fra dagens nivå.

De enkelte forslagene er nærmere omtalt i kapittel 3 i denne proposisjonen.

1.3 Statsbudsjettets stilling

Statsbudsjettets stilling etter forslagene i denne proposisjonen og endrede anslag for skatter, avgifter og renter på statens gjeld og kontantbeholdning fremgår av tabell 1.2 og 1.3.

I det salderte budsjettet for 2005 som Stortinget vedtok i fjor høst, var det oljekorrigerte underskuddet anslått til 74,3 mrd. kroner.

De samlede budsjettendringene hittil i år, medregnet endrede anslag for skatter og avgifter, renter på statens gjeld og kontantbeholdning, samt forslag om bevilgningsendringer i denne proposisjonen, gjør at anslag på regnskap for 2005 viser et oljekorrigert underskudd på 74,2 mrd. kroner.

Nye anslag for skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge bidrar til å redusere det oljekorrigerte underskuddet med 5,9 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett. Inntektene fra direkte skatter og avgiftene til folketrygden anslås nå 6,0 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett, mens anslagene for øvrige avgiftsinntekter er økt med 0,1 mrd. kroner. Korrigert for konjunktursituasjonen er anslaget for skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge nedjustert med 5,8 mrd. kroner siden saldert budsjett.

Inntektene utenom skatter og avgifter anslås å øke med 1,0 mrd. kroner. Utbyttebetalinger fra selskaper bidrar til å øke inntektene med 2,0 mrd. kroner. I tillegg anslås renteinntektene på statens kontantbeholdning 0,6 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett, mens renteinntektene fra statsbankene reduseres med om lag 1,4 mrd. kroner.

På utgiftssiden innebærer de samlede bevilgningsendringene hittil i år, medregnet forslag om tilleggsbevilgninger i denne proposisjonen, reduserte utgifter på 5,0 mrd. kroner. I tillegg er anslag for renteutgiftene samlet sett økt med 0,1 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er i denne proposisjonen beregnet til 260,1 mrd. kroner, som er 55,7 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Anslaget på gjennomsnittlig oljepris i 2005 er oppjustert med 70 kroner, fra 230 kroner per fat i saldert budsjett til 300 kroner per fat i denne proposisjonen.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens petroleumsfond. Det tilbakeføres så midler fra fondet til statsbudsjettet som dekker det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og dermed bringer statsbudsjettet i balanse. Netto avsetning i Statens petroleumsfond for 2005 anslås nå til 185,9 mrd. kroner, mot 130,1 mrd. kroner i saldert budsjett. Økningen i netto avsetningen til Statens petroleumsfond skyldes økningen i netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten siden budsjettet ble saldert i fjor høst. Medregnet renter og utbytte på fondets kapital forventes det nå et overskudd i Statens petroleumsfond på 229,1 mrd. kroner. Fondets kapital anslås til i underkant av 1 300 mrd. kroner ved utgangen av 2005. En endelig fastsettelse av tilbakeføringen til statsbudsjettet fra Statens petroleumsfond vil bli foretatt i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2005.

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter overføring fra Statens petroleumsfond. Statskassens finansieringsbehov bestemmes dermed av statsbudsjettets lånetransaksjoner. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås nå til 9,1 mrd. kroner, som er 7,0 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Finansieringsbehovet er isolert sett redusert som følge av sletting av et forholdsmessig antall av statens aksjer i Norsk Hydro ASA, Telenor ASA og Yara International ASA gjennom kapitalnedsettelse. Videre er tilbakebetalingene til Den norske stats husbank høyere enn tidligere lagt til grunn.

Statskassen vil i 2005 få 12,5 mrd. kroner i inntekter fra salget av 117,65 millioner aksjer i Statoil ASA. Inntektene fra denne finanstransaksjonen overføres i sin helhet til Statens petroleumsfond.

1.4 Fordeling av innsparingsfullmakt gitt av Stortinget

I forbindelse med salderingen av budsjettet for 2005 fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget samtykker i at det spares inn til sammen 112,8 mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter (postene 1-49, unntatt post 24) samt på nettobudsjetterte virksomheter. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 112,8 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 112,8 mill. kroner til kap. 2309.»

Det er lagt vekt på å fordele innsparingen på samtlige virksomheter. I beregningsgrunnlaget for fordeling per departement er det tatt utgangspunkt i saldert budsjett for 2005, postene 01 til og med 49, unntatt post 24, samt bevilgningene til nettobudsjetterte virksomheter. Det er foretatt enkelte tekniske justeringer som innebærer at enkelte kapitler og poster er holdt utenfor beregningsgrunnlaget. Det gjelder i hovedsak enkelte overslagsbevilgninger der utgiftene følger gjeldende regelverk, blant annet refusjoner av domsutgifter, spesielle driftsutgifter til statlige flyktningmottak og pensjonsutgifter i Statens pensjonskasse. Virksomheter som er selvfinansierte er også holdt utenfor beregningsgrunnlaget. I tillegg er utgifter til petroleumsvirksomheten ikke inkludert.

Departementene har fordelt innsparingen på kapittel og post, og kapittel 2309 Tilfeldige utgifter er oppjustert med 112,8 mill. kroner.

Innsparingen i statsforvaltningen fordelt på kapittel og post, fremgår av vedlegg 1. Endringen som følge av fullmakten er allerede innarbeidet i «fra-beløpet» som inngår i forslag til vedtak som fremmes i denne proposisjonen. På denne bakgrunn vil forslag til vedtak også gjenspeile disponibel bevilgning på posten hvis forslaget blir vedtatt.

1.5 Anmodningsvedtak

I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:

Vedtak nr. 217, 18. januar 2005 (Utenriksdepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan for den samlede miljøinnsatsen i norsk utviklingssamarbeid, for å sikre en mer systematisk gjennomføring av denne delen av bistandsinnsatsen.»

Vedtak nr. 218, 18. januar 2005 (Utenriksdepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen om å på en egnet måte komme tilbake til Stortinget med en vurdering av spørsmålet om en internasjonal gjeldsdomstol.»

Vedtak nr. 162, 14. desember 2004 (Finansdepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner og komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2005 med eventuelle forslag som sikrer at intensjonene med ordningen blir ivaretatt.»

Ovennevnte sak er flyttet fra Finansdepartementet til Kultur- og kirkedepartementet og er derfor omtalt under Kultur- og kirkedepartementet i proposisjonen.

Vedtak nr. 189, 16. desember 2002 (Justisdepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen utrede alternative forslag til erstatningsordninger som en kompensasjon til de krigsbarn som er påført særlige lidelser, tap og urimeligheter som følge av at de er krigsbarn. Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til erstatningsoppgjør så raskt som mulig og fortrinnsvis i løpet av 2003.»

Vedtak nr. 484, 10. juni 2003 (Justisdepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen i inneværende stortingsperiode fremme forslag om å gjennomføre tvungen merking av hunder.»

Vedtak nr. 349, 14. mai 2004 (Kommunal- og regionaldepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 redegjøre for erfaringer knyttet til bruk av norske velferdsytelser som følge av EØS-utvidelsen.»

Vedtak nr. 460, 14. juni 2004 (Kommunal- og regionaldepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen endre retningslinjene for det individrettede boligtilskuddet, slik at tilskuddet ikke lenger skal avskrives, men innfris ved overdragelse til ny eier».

Vedtak nr. 517, 17. juni 2004 (Kommunal- og regionaldepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen snarest utrede og endre regelverket slik at det er et vilkår for familiegjenforening til Norge at kvinnen er sikret lik rett til skilsmisse i ekteskapskontrakten.»

Vedtak nr. 56, 25. november 2004 (Kommunal- og regionaldepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen om å etablere gode rutiner slik at kommunene får mulighet til å diskutere etablering av asylmottak i kommunen med berørte statlige myndigheter, og for at kommunen skal få mulighet til å komme med uttalelse i forbindelse med en etablering av mottak.»

Vedtak nr. 174, 15. desember 2004 (Kommunal- og regionaldepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 fremlegge rapport og vurdering av kostnader ved å innfri tilskudd for radonoforebyggende tiltak innenfor de utlyste kriterier for de som søkte i løpet av 2003.»

Vedtak nr. 48, 25. november 2004 (Arbeids- og sosialdepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen forlenge midlertidig utvidelse av permitteringsordningen (fra 26 uker til 42 uker) for alle bransjer frem til 1. juli 2005, og foreta en ny vurdering av permitteringsperioden i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005.»

Vedtak nr. 51, 25. november 2004 (Arbeids- og sosialdepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen presentere et opplegg for evaluering av endringene i regelverket for rehabiliteringspenger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005.»

Vedtak nr. 416, 9. juni 2004 (Helse- og omsorgsdepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen om å utrede opprettelse av biobanker for navlestrengsblod og legge fram saken for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.»

Vedtak nr. 479, 14. juni 2004 (Helse- og omsorgsdepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen om å vurdere opprettelse av et organdonorregister eller andre tiltak som ledd i å oppnå økt organdonasjon, og legge fram saken for Stortinget i løpet av våren 2005.»

Vedtak nr. 60, 25. november 2004 (Helse- og omsorgsdepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 med en vurdering og forslag som sikrer kostnadskontroll, jf Hagen-utvalgets innstilling, og som sikrer at psykiatrisatsingen kan opprettholdes. I den forbindelse orienteres Stortinget om utviklingen i sykehusøkonomien.»

Vedtak nr. 121, 8. desember 2005 (Helse- og omsorgsdepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå situasjonen til private rusverninstitusjoner som ikke omfattes av spesialisthelsetjenesten, og komme tilbake til Stortinget med vurdering av tiltak for å sikre dette tilbudet til rusmiddelmisbrukere.»

Vedtak nr. 122, 8. desember 2004 (Helse- og omsorgsdepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at de legemidler som nyttes til behandling av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), og som i dag refunderes etter § 9 i blåreseptforskriften, ikke overføres til individuell refusjon etter § 10a.»

Vedtak nr. 123, 8. desember 2004 (Helse- og omsorgsdepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen om at dersom Statens legemiddelverks utredning angående legemiddelet Remicade gir grunnlag for å endre refusjonsvilkår, legges saken frem for Stortinget med sikte på en avklaring i Revidert nasjonalbudsjett våren 2005.»

Vedtak nr. 212, 27. januar 2004 (Barne- og familiedepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen vurdere ulike tiltak mot svartebørshandel, herunder en vurdering av et lovforbud, og på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Vedtak nr. 219, 5. februar 2004 (Barne- og familiedepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen på en hensiktsmessig måte orientere Stortinget om hvordan de feil og mangler ved barnevernet som Riksrevisjonen påpeker i sin rapport, er rettet opp. Det forutsettes at orienteringen gis i løpet av våren 2005.»

Vedtak nr. 471, 14. juni 2004 (Nærings- og handelsdepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå konkurransesituasjonen for norsk offshorerettet verkstedsindustri i forhold til andre EØS-land med spesiell fokus på uriktig bruk av statsstøtte i andre EØS-land.»

Vedtak nr. 495, 15. juni 2004 (Nærings- og handelsdepartementet):

«Stortinget ber Regjeringa syte for at GIEK vert brukt meir aktivt for å fremme auka aktivitet i verftsnæringa.»

Vedtak nr. 65, 25. november 2004 (Finansdepartementet/Nærings- og handelsdepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 om en rammestyrt støtteordning for ulønnet forskningsinnsats i næringsforetak, enten som en utvidelse av fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN-ordningen, eller som en særskilt tilskuddsordning som kompensasjon for at slik forskningsinnsats faller utenfor SkatteFUNN-ordningen. En eventuell særskilt tilskuddsordning forutsettes i tilfelle samordnet med foretakets rett til SkatteFUNN-fradrag.

Det settes av 70 mill. kroner til dette formålet på kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1 Driftsutgifter.»

Ovennevnte sak er omtalt under både Nærings- og handelsdepartementet og Moderniseringsdepartementet.

Vedtak nr. 297, 25. februar 2003 (Fiskeri- og kystdepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at oppdrettsanlegg som allerede befinner seg i områder hvor det ikke tillates oppdrett av anadrom matfisk flyttes til andre områder innen 1. mars 2011. Det må gis en rimelig kompensasjon til eiere av oppdrettsanlegg som må flytte ut. Forskning og utdanningsanlegg vurderes spesielt og får tillatelse til å fortsette driften der de er i dag.»

Ovennevnte sak er flyttet til Miljøverndepartementet og er derfor omtalt under dette departementet i proposisjonen.

Vedtak nr. 112, 7. desember 2004 (Finansdepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen utrede taxfreesalg på internasjonale jernbanestrekninger som delvis finansiering av transporttilbudet.»

Vedtak nr. 360, 18. mai 2004 (Olje- og energidepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig evaluering av energiloven, spesielt når det gjelder oppdekningsplikten og forsyningssikkerheten, og komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til endringer.»

Vedtak nr. 144, 9. desember 2004 (Olje- og energidepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen vurdere regelverk som kan sikre at høyspentlinjer enten graves ned eller legges i tilstrekkelig avstand til der hvor mennesker har varig opphold. Regelverket må sikre at føre-var-prinsippet ivaretas. Regjeringen må også vurdere å innføre nasjonalt regelverk for byggegrenser mot høyspentlinjer. Regjeringen bes komme tilbake med en slik vurdering i revidert budsjett våren 2005».

Vedtak nr. 145, 9. desember 2004 (Olje- og energidepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen om å finne overgangsløsninger for kraftleveranser til Rana-industrien innenfor EØS-avtalens virkeområde. Dette må gjøres før utløp av någjeldende kraftavtaler. Regjeringen bes om å melde tilbake i revidert budsjett om hvilke overgangsløsninger som er valgt. Overgangsløsningene må notifiseres i EØS-systemet.»