Post 01 Driftsutgifter

Stortinget har bevilget 1 mill. kroner på posten knyttet til flodbølgekatastrofen, jf. St.prp. nr. 37 (2004-2005) og Innst. S. nr. 157 (2004-2005). Drifts-utgiftene viser seg imidlertid å bli høyere enn tidligere beregnet. Det samlede behovet er beregnet til 3,4 mill. kroner som følge av styrket beredskap i Utenriksdepartementet, innleid hjelp til styrking av administrative funksjoner og at flere tjenestemenn har reist til Thailand og de øvrige berørte områdene. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 2,4 mill. kroner.

Innføring av europeisk visumdatabase og biometriske data i visum og reisedokumenter fører til økte utgifter for utenrikstjenesten. Utgifter til biometri i 2005 vil imidlertid hovedsakelig påløpe i forbindelse med drift av utenriksstasjonene, og ikke over Utenriksdepartementets ordinære driftsbudsjett. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 100, post 01 med 7,8 mill. kroner for omfordeling til kap. 101 og kap. 102.

Posten foreslås redusert med til sammen 5,4 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Med bakgrunn i erfaringene fra flodbølgekatastrofen har Utenriksdepartementet etablert utvidet kriseberedskap for utenrikstjenesten med ansvar for håndtering av alvorlige hendelser i utlandet som berører norske borgere. Tiltakene omfatter en styrket beredskapsorganisasjon med blant annet krisestab, feltkriseteam og utvidet og teknisk oppgradert krisesentral. Det foreslås å øke bevilgningen med 6,6 mill. kroner.

I forbindelse med behandlingen i WTO av EUs tiltak mot import av norsk oppdrettslaks, vil det påløpe utgifter i 2005 til innleid internasjonal ekspertkompetanse. I tillegg kommer utgifter til møtedeltakelse mv. Det foreslås å øke bevilgningen med 6,5 mill. kroner.

I Budsjett-innst. S. nr. 3 (2004-2005) ba Utenrikskomiteens flertall Regjeringen øremerke 2 mill. kroner til Stiftelsen Raftohuset. Midler til formålet dekkes under kap. 100, post 21.

Posten foreslås økt med til sammen 13,1 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Som følge av flodbølgekatastrofen viser det seg at ekstraordinære driftsutgifter knyttet til utenriksstasjonene blir høyere enn antatt. Merutgiftene er blant annet knyttet til høyere ekstrautgifter til drift og IKT, økt behov for ekstrahjelp og etablering av generalkonsulatet i Phuket i Thailand. Utgiftene på posten er beregnet til 7,3 mill. kroner. Stortinget har tidligere bevilget 4,3 mill. kroner til formålene nevnt ovenfor, jf. St.prp. nr. 37 (2004-2005) og Innst. S. nr. 157 (2004-2005). Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 3,0 mill. kroner.

Utgifter til innføring av europeisk visumdatabase og biometriske data i visum og reisedokumenter vil hovedsakelig påløpe i forbindelse med drift av utenriksstasjonene, jf. omtale under kap. 100, post 01. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 6,8 mill. kroner.

Bevilgningen til spesialutsendinger fra Finansdepartementet og Toll- og avgiftsdirektoratet foreslås økt med 0,6 mill. kroner.

Det foreslås å tilføre generalkonsulatet i Murmansk en næringslivsmedarbeider, jf. omtale under kap.197 Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak, post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU. Det foreslås å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner.

Posten foreslås økt med til sammen 10,9 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det vises til St.prp. nr. 37 (2004-2005) hvor Stortinget informeres om at det planlegges minnemarkeringer for de nærmeste pårørende etter flodbølgekatastrofen i katastrofeområdene. Det fremgår også at Regjeringen vil komme tilbake med nødvendig bevilgningsforslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.

I Statsråd 15. april 2005 ble det fattet vedtak om at bevilgningen under kap. 101 Utenriksstasjonene, post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overskrides i forbindelse med minnemarkeringsreiser etter flodbølgekatastrofen. Den første minnemarkeringen fant sted 2.- 8. mai 2005 og den andre vil finne sted medio oktober 2005. Utenriksdepartementet planlegger reisene i samarbeid med helsemyndighetene, politiet, norsk kirke i utlandet og Nasjonal støttegruppe etter flodbølgekatastrofen. Merutgifter for Utenriksdepartementet i forbindelse med de to minnemarkeringsreisene er beregnet til 11,7 mill. kroner.

Posten foreslås økt med 11,7 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Det vil påløpe 1 mill. kroner i særavtaleutgifter som følge av innføring av europeisk visumdatabase og biometriske data i visum og reisedokumenter, jf. omtalen under kap. 100, post 01.

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner som følge av opprettelse av en næringsmedarbeiderstilling i Murmansk, jf. omtale under kap. 101, post 01.

Posten foreslås økt med 1,5 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

I forbindelse med styrking av eksisterende operasjoner og iverksettelse av en ny stor fredsbevarende operasjon i Sudan, vil bevilgningsbehovet knyttet til fredsbevarende operasjoner i regi av FN øke. Norge er avtaleforpliktet til å yte bidrag til fredsbevarende operasjoner i FNs regi, basert på en fastlagt fordelingsnøkkel. Dette medfører at Norges bidrag øker med anslagsvis 40 mill. kroner i forhold til anslaget som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2005.

Posten foreslås økt med 40 mill. kroner.

Post 71 Finansieringsordningen under EØS-avtalen, kan overføres

På bakgrunn av oppdaterte anslag knyttet til prosjektutbetaling under ordningen, er Norges andel fastsatt til 320 mill. kroner i 2005. Overførte midler som skyldes mindreforbruk tidligere år, totalt om lag 250 mill. kroner, vil dekke deler av denne innbetalingen.

Posten foreslås redusert med 150 mill. kroner.

Post 72 Finansieringsordningen i det utvidede EØS, kan overføres

I St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Utenriksdepartementet ble det lagt til grunn at prosjektfinansieringen under de to nye EØS-finansieringsordningene ville påbegynnes første halvår 2005. Det ligger imidlertid nå an til at utbetaling av midler over ordningene blir noe forsinket. Dette har blant annet sammenheng med at forhandlingene om landvise intensjonsavtaler i enkelte tilfeller har tatt lengre tid enn forventet. Det har også vist seg at mottakerlandene har behov for lengre tid enn tidligere antatt for å lyse ut midlene. Basert på mottakerlandenes tilbakemeldinger om fremdrift, er bevilgningsbehovet under hver av finansieringsordningene anslått til 100 mill. kroner. Dette inkluderer også administrative kostnader. Det er stor usikkerhet knyttet til bevilgningsbehovet under denne posten.

Posten foreslås redusert med 225 mill. kroner.

Post 73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS, kan overføres

Posten foreslås redusert med 225 mill. kroner, jf. omtale under kap. 116, post 72.

Post 01 Driftsutgifter

Økt forvaltningsansvar som følge av tilleggsbevilgningen i forbindelse med flodbølgekatastrofen rundt Det indiske hav, jf. St.prp. nr. 36 (2004-2005) og Innst. S. nr. 94 (2004-2005) har medført behov for styrket bemanning, jf. også omtale under kap. 162 Overgangsbistand (gap), post 70 Overgangsbistand (gap).

Posten foreslås økt med 5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Den planlagte nedbemanningen i Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) har tatt lengre tid enn forventet.

Posten foreslås økt med 12 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Ambassaden i Khartoum oppgraderes i løpet av sommeren/høsten 2005. Det vil også bli etablert et norsk fagkonsulat i Sør-Sudan.

Det er nødvendig å styrke berørte utenriksstasjoner for å håndtere det økte forvaltningsansvaret som følge av tilleggsbevilgningen i forbindelse med flodbølgekatastrofen rundt Det indiske hav, jf. St.prp. nr. 36 (2004-2005) og Innst. S. nr. 94 (2004-2005), jf. også omtale under kap. 162 Overgangsbistand (gap), post 70 Overgangsbistand (gap).

Posten foreslås økt med 10 mill. kroner.

Post 73 Uganda, kan overføres

Den politiske utviklingen i Uganda gir grunn til uro. På bakgrunn av denne utviklingen vurderer Norge nivået på den planlagte budsjettstøtten til landet. Sammen med andre givere vil det bli foretatt en vurdering på grunnlag av de kriterier som er fastlagt i avtalen om budsjettstøtte. For å få fleksibilitet til å håndtere denne situasjonen, og sikre alternativ bruk av midler som eventuelt holdes tilbake, foreslås 30 mill. kroner omdisponert fra denne posten til kap. 150 Bistand til Afrika, post 78 Regionbevilgning for Afrika.

Posten foreslås redusert med 30 mill. kroner.

Post 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres

Midlene planlegges anvendt til fattigdomsbekjempende tiltak i Uganda eller i andre land i Afrika, jf. omtale under kap. 150, post 73.

Posten foreslås økt med 30 mill. kroner.

Post 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres

Signeringen av fredsavtalen for Sudan i januar 2005 og en forverret humanitær situasjon i landet, innebærer behov for betydelig økning av den internasjonale bistanden. De store og akutte behovene for økt internasjonal bistand er primært knyttet til umiddelbar og omfattende støtte til gjennomføringen av fredsavtalen, blant annet gjennom å bidra til å opprette ny regionalregjering i Sør-Sudan. Kapasitetsbygging, styresett, etablering av grunnleggende statlige funksjoner, tjenesteyting og vitalisering av den lokale økonomien er hovedutfordringer som per i dag er kraftig underfinansiert.

På bakgrunn av Norges rolle i fredsforhandlingene og som vertskap for den første giverlandskonferansen for Sudan som ble holdt i Oslo 11.-12. april 2005, foreslås det å øke norsk bistand til Sudan betydelig. Regjeringen foreslår at det over gjeldende post bevilges 110 mill. kroner til Sudan.

Arbeidet for å bidra til gjenoppbygging av landene som er rammet av flodbølgekatastrofen rundt Det indiske hav har medført økte administrative utgifter både i Utenriksdepartementet og for utenriksstasjonene i berørte land. Det er derfor behov for omdisponeringer, jf. Stortingets behandling av tilleggsbevilgningen til de flodbølgerammede områdene, jf. St.prp. nr. 36 (2004-2005) Om bistand i forbindelse med flodbølgekatastrofen rundt Det indiske hav. Med bakgrunn i dette foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 162, post 70 med 15 mill. kroner og å øke bevilgningene under kap. 140, post 01 og kap. 143, post 01 med henholdsvis 5 mill. kroner og 10 mill. kroner. Det vises for øvrig til omtale under kap. 140 og kap. 143.

Posten foreslås økt med til sammen 95 mill. kroner.

Post 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres

Den humanitære krisen i Darfur-provinsen i Sudan fortsetter i 2005. Fredsavtalen for Sudan har i tillegg ført til at mange hundre tusen internt fordrevne og flyktninger nå returnerer til Sør-Sudan uten at deres humanitære behov blir dekket. FN oppgir at behovene faktisk er enda større enn i Darfur. Lokalsamfunnene i sør har liten evne til å absorbere returnerte flyktninger og internt fordrevne uten internasjonal assistanse. Den internasjonale responsen knyttet til de umiddelbare humanitære behovene i Sør-Sudan har så langt vært minimal. Dette truer partenes evne til å gjennomføre fredsavtalen og derigjennom også stabiliteten i Sør-Sudan. I lys av behovene og vår rolle i fredsprosessen er det svært viktig at Norge er et foregangsland for økte bidrag til Sudan.

Posten foreslås økt med 35 mill. kroner.

Post 70 Forskning og høyere utdanning, kan overføres

Enkelte utgifter til utenlandsstudenters gjeld til Statens lånekasse for utdanning refunderes over kap. 165, post 70. Utdannings- og forskningsdepartementet har lagt til grunn en økning i slike utgifter på 3,5 mill. kroner. Til orientering dekker Utenriksdepartementet denne økningen innenfor ubrukte midler overført fra 2004. Det foreslås derfor ikke en økning under kap. 165, post 70.

Post 70 Ymse tilskudd, kan overføres

Posten foreslås økt med 0,7 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Enkelte utgifter til flyktninger i Norge kan dekkes over bistandsbudsjettet, kap. 167, post 21. Anslagene for utgifter til flyktninger i Norge over budsjettene til Kommunal- og regiondepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementet er redusert siden budsjettet for 2005 ble vedtatt. I tillegg er enkelte utgifter som tidligere ble dekket over denne posten ikke lenger ODA-godkjent bistand. Videre skal utgifter til refusjon av utenlandsstudenters gjeld til Statens lånekasse for utdanning og utgifter til refusjon av internasjonale samarbeidstiltak i regi av UNESCO budsjetteres over henholdsvis kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering, post 70 Forskning og høyere utdanning og kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 78 Bidrag andre FN-organisasjoner mv., og ikke over kap. 167, post 21.

Posten foreslås redusert med 104 mill. kroner.

Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres

Resultatene av forhandlingene om kapitalpåfylling under Det afrikanske utviklingsfondet og Det nordiske utviklingsfondet innebærer at de norske bidragene blir lavere enn opprinnelig budsjettert.

Posten foreslås redusert med 53,7 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU, kan overføres

Regjeringen legger stor vekt på nordområdene og de muligheter en bærekraftig utnyttelse av de rike ressursene der vil skape, til beste for nasjonen og den nordlige landsdel. I St.meld. nr. 30 (2004-2005) Muligheter og utfordringer i nord redegjør Regjeringen for nye trekk ved situasjonen og for hvordan man fra norsk side vil bidra til å sikre politisk stabilitet og bærekraftig utvikling på basis av intensivert internasjonalt samarbeid og styrket nasjonal samordning. I meldingen fremheves nødvendigheten av en helhetlig norsk politikk for nordområdene.

I meldingen understreker Regjeringen også betydningen av det vellykkede regionale samarbeidet i nord, særlig innen rammen av Barentsrådet og Arktisk råd. Regjeringen ønsker å bidra til en videreutvikling og styrking av det regionale samarbeidet, og vil derfor øke støtten til prosjektsamarbeidet med Russland. Dette vil legge til rette for en styrking av Barentssekretariatet i Kirkenes, som er blitt en drivkraft i det regionale samarbeidet i nord. Regjeringen støtter også ideen om et Barentsinstitutt i Kirkenes.

Regjeringen vil styrke innsatsen for å videreutvikle næringssamarbeidet med Russland i nord, og vil arbeide aktivt for å sikre at norske selskaper får ta del i utviklingen av russiske olje- og gassfelt. Det tas sikte på å tilføre generalkonsulatet i Murmansk en næringslivsmedarbeider, og Regjeringen ønsker å legge forholdene bedre til rette for varetransporten over den norsk-russiske grense. Det vises forøvrig til omtale under kap. 101, post 01 og kap. 102, post 01.

Regjeringen legger stor vekt på at Norge fortsatt skal stå sentralt i atomsikkerhetssamarbeidet med Russland. Det er viktig både av hensyn til det sårbare miljøet og for å hindre at materiell som kan brukes til å lage masseødeleggelsesvåpen kommer på avveier. Regjeringen vil derfor øke innsatsen også på dette området.

Posten foreslås økt med 36 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres

Arktisk råd står sentralt i det internasjonale samarbeidet om miljø- og klimaspørsmål, bærekraftig utvikling og urfolksspørsmål i nord. Som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 30 (2004-2005) og forberedelsene til det norske formannskapet i Arktisk råd fra 2006, ønsker Regjeringen å styrke det sirkumpolare samarbeidet innen rammen av Rådet. Regjeringen legger i denne sammenheng særlig vekt på oppfølgingen av Arktisk råds klimastudie, som viser at virkningene av global oppvarming allerede gjør seg gjeldende i Arktis.

Posten foreslås økt med 3 mill. kroner.

Post 70 Overgangsbistand (gap)

Den overordnede målsettingen for gjenoppbyggingen er å sørge for at så mange som mulig raskt kan vende tilbake til et hverdagsliv. Norge legger vekt på å bidra til koordineringen av den internasjonale støtten og vil vurdere å bidra med midler til flergiverfond når slike blir opprettet. Enkelte av de flodbølgerammede landene er rammet av interne konflikter, noe som fordrer at bistanden gis på en balansert og konfliktdempende måte. Etter katastrofer kan det oppstå uoversiktlige situasjoner hvor det kreves spesiell oppmerksomhet på korrupsjon og overgrep.

Post 70 Naturkatastrofer

Fra norsk side er det samlet gitt 500 mill. kroner til nødhjelpstiltak over kap. 163, post 70 Naturkatastrofer, etter flodbølgekatastrofen.

Post 02 Salgsinntekter mv.

Posten foreslås gjenopprettet med en bevilgning på 236 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 3220, post 02, jf. omtale under kap. 3220, post 02.

Post 02 Salgsinntekter mv.

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004–2005) gjenopprettet kirke-, utdannings- og forskningskomiteen bevilgningen på kap. 204 Foreldreutvalget for grunnskolen. Bevilgningen på det tilhørende inntektskapitlet ble imidlertid ikke gjenopprettet samtidig. Det foreslås på bakgrunn av dette å bevilge 236 000 kroner på kap. 3204, post 02 mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 3220, post 02.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med St.prp. nr. 63 (2003–2004) ble det i henhold til dom i Arbeidsretten bevilget 2,5 mill. kroner til etterbetaling av lønn til overtallige lærere ved nedlagte statlige videregående skoler. Helårsvirkningen av etterbetalingen som følger av Arbeidsrettens dom er beregnet til om lag 0,6 mill. kroner for de personer fra nedlagte statlige videregående skoler som fortsatt faller inn under rettsvilkårsavtalen. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 0,6 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til landslinjer

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 20,5 mill. kroner slik at ordningen med landslinjer kan videreføres med det omfanget den har i dag.

Utdannings- og forskningsdepartementet arbeider med løsninger som på en bedre måte kan ivareta det behovet landslinjer i dag dekker. Blant annet har departementet, sammen med Kommunenes Sentralforbund og arbeidslivets parter, satt i gang et arbeid for å vurdere løsninger som kan gi landslinjene mest mulig forutsigbare rammebetingelser.

Post 64 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen

Som følge av nytt anslag på gjennomsnittlig belegg i statlige asylmottak, foreslås det å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.

Post 68 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen

Soningskapasiteten i norske fengsler skal økes med 91 plasser, jf. omtale under kap. 430, post 01. For å kunne tilby opplæring til disse innsatte er det behov for å øke bevilgningen over denne posten med 1,6 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til organisasjoner

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen på kap. 227, post 70, jf. omtale under kap. 227, post 70.

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Anslaget på andel asylsøkere som har vært mindre enn ett år i mottak er justert ned. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 10,8 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Gjennomføring av reformen i grunnopplæringen krever målrettet satsing på alle nivå i utdanningssystemet. I budsjettet for 2005 er det satset betydelig på kompetanseutvikling for å realisere Kunnskapsløftet. Regjeringen ønsker imidlertid allerede nå å foreta en ytterligere prioritering av utvikling og kompetanse i grunnopplæringen. Det foreslås derfor en bevilgningsøkning på 40 mill. kroner til dette, hvorav 10 mill. kroner er knyttet til innføring av nytt KRL-fag.

Skolene har fått større handlingsrom og et bedre grunnlag for å vurdere hvor de står gjennom endringer i opplæringsloven og opprettelsen av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Mange skoler har grepet disse mulighetene for å fremme elevenes faglige og sosiale utvikling, mens andre har behov for mer kunnskap og veiledning for å forbedre seg. Regjeringen vil sette skolene i førersetet for å utvikle praktiske modeller for skoleutvikling i tråd med målsettingene for Kunnskapsløftet. Til dette vil Regjeringen sette av 30 mill. kroner i 2005 til et utviklingsprogram rettet mot skoler og skoleeiere i samarbeid med forskningsmiljøer, samt enkelte andre tiltak for kvalitetsutvikling i grunnopplæringen.

I forbindelse med det nye KRL-faget som innføres fra skolestart høsten 2005, er det behov for 10 mill. kroner til kompetanseutviklingstiltak for lærere. For at implementeringen av det nye faget skal kunne være vellykket, er det avgjørende at lærerne raskt får god innsikt i faget. Kravet om et nytt KRL-fag er knyttet til oppfølgingen av synspunkter fra FNs menneskerettskomité. Utdannings- og forskningsdepartementet har fremmet forslag om nødvendige lovendringer knyttet til dette.

Post 70 Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo

Norge har inngått avtale om utdanningssamarbeid med Tyskland, jf. Innst. S. nr. 4 (2002–2003) og St.prp. nr. 78 (2001–2002) Om samtykke til inngåelse av en avtale mellom Norge og Tyskland om tilskudd til Deutsche Schule Oslo -Max Tau (Den tyske skolen i Oslo) og praktikantplasser for norske studenter i Tyskland . Avtalen forplikter Norge til å gi et årlig tilskudd til Den tyske skolen i Oslo på 1 mill. kroner, mot at Tyskland forplikter seg til å legge til rette for 20 praktikantplasser per studieår for norske studenter ved tyske bedrifter.

I avtalen heter det:

«Ved endring i elevtallet ved Den tyske skolen i Oslo på mer enn 10 pst. vil regjeringen i Norge vurdere endringer i den årlige støtten. Elevtallet var i skoleåret 2000–2001 på 118 elever. Antall elever ved skolen telles hvert år 1. oktober.»

Elevtallet i oktober 2004 var 188, dvs. en økning på om lag 60 pst. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 227, post 70 med 0,6 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 225, post 74.

Post 70 Tilskudd til frittstående skoler, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 920 000 kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen på kap. 282, post 70, jf. omtale under kap. 282, post 70.

Post 72 Tilskudd til kapitalkostnader

Prinsipper for fordeling av tilskudd mellom frittstående skoler

Kapitaltilskuddet skal bidra til å dekke frittstående skolers husleie- og kapitalutgifter. Regjeringen legger vekt på at tilskuddet skal kunne forvaltes på en enkel måte og at tilskuddet til den enkelte skole skal kunne fastsettes på grunnlag av enkle, objektive kriterier. Det foreslås derfor at tilskuddet til kapitalkostnader fordeles til de frittstående skolene etter deres respektive andel av det totale statstilskuddet over kap. 228, post 70 Tilskudd til frittstående skoler.

I tilskuddsatsene til de ulike skoletypene/studieretningene som finansieres over kap. 228, post 70 er det allerede tatt hensyn til at noen skoler er mer kostnadskrevende enn andre. Det vil si at for eksempel små grunnskoler har høyere tilskuddsats per elev enn større grunnskoler. På videregående nivå avhenger tilskuddet per elev av studieretning. En fordeling av kapitaltilskuddet til den enkelte skole etter andel av det totale statstilskuddet innebærer at man også for kapitaltilskuddet tar hensyn til at skolene har forskjellig utgiftsbehov.

Det foreslås at elevtellingen per 1. oktober, som også vil omfatte de skolene som starter opp til høsten, brukes som grunnlag for beregningen av kapitaltilskudd til den enkelte skole.

Det foreslås videre at Sørlandet Maritime Sjøaspirantskole, Rogaland Maritime videregående skole og Norges Byggskole holdes utenfor ordningen fordi tilskuddet over kap. 228, post 70 til disse skolene allerede inkluderer kapitalkostnader.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på kap. 230, post 75 på om lag 2 mill. kroner foreslås overført til post 01, jf. omtale under post 75.

Post 75 Til disposisjon for departementet

Ved opprettelsen av Utdanningsdirektoratet ble ansvaret for oppgavene som finansieres over kap. 230, post 75 overført fra Utdannings- og forskningsdepartementet til Utdanningsdirektoratet. Det foreslås på bakgrunn av dette å overføre bevilgningen på kap. 230, post 75 til kap. 230, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det er overført 29,3 mill. kroner på posten fra 2004. Det foreslås å redusere bevilgningen med om lag 0,5 mill. kroner for å dekke økte utgifter til å utvide ordningen med utveksling i videregående opplæring og en forbedret reisestipendordning for reiser i Norge for studenter under kvoteordningen. Se omtale under kap. 2410, post 70 og post 71.

Post 50 Statstilskudd

Nybygg for informatikkmiljøene ved Universitetet i Oslo (IFI II)

Regjeringen foreslår byggestart for nybygg for informatikkmiljøene ved Universitetet i Oslo (IFI II). Lokalsituasjonen for informatikkmiljøet ved UiO er preget av underdimensjonering og spredning over mange deler av campus. Et nybygg vil samle institusjonens informatikkmiljø, og slik bedre sikkerheten, arbeidsforholdene, produktiviteten og arbeidet med Kvalitetsreformen på et viktig område. I St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning legges det vekt på at forskningen innen matematikk, naturvitenskap og teknologi skal styrkes. Nybygg for informatikkmiljøet ved Universitetet i Oslo understreker denne satsingen, da hensiktsmessige bygg utgjør en viktig del av forskningsvirkemidlene. Også kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har slått fast at situasjonen for informatikkstudiene ved Universitetet i Oslo krever snarlig byggestart, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004–2005).

Forprosjekt for IFI II er ferdigstilt, og det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av byggeprosjektet. Prosjektet har en godkjent kostnadsramme på 912,8 mill. kroner og en styringsramme på 838,8 mill. kroner (prisnivå per 1.7.2005). Regjeringen foreslår en startbevilgning på 10 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1580, post 30.

Videre foreslås bevilgningen på posten redusert med 287 000 kroner, jf. omtale under kap. 281, post 01.

Post 50 Statstilskudd

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 287 000 kroner, jf. omtale under kap. 281, post 01.

Post 50 Statstilskudd

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004–2005) hadde kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003–-2004):

«Komiteens flertall, medlemmene fra Ap, Frp, SV, Sp og representanten Simonsen, er kjent med at anleggsmassen ble oppført i 1966/1967 og at det nå er et stort og til dels akutt behov for vedlikehold og utbedringer. Flertallet ber departementet foreta en nærmere vurdering av vedlikeholdssituasjonen og gi en redegjørelse for behov.»

Dette flertallet merker seg at en slik vurdering ikke foreligger og ber om at dette blir gjort i forbindelse med Revidert budsjett for 2005.»

Statsbygg har fått i oppdrag å foreta en gjennomgang av bygningsmassen ved Norges idrettshøgskole. Denne forventes å være ferdig i løpet av 2005. Utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til saken når gjennomgangen er ferdigstilt.

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres

Ved en feil ble det utbetalt 15,9 mill. kroner utover bevilgningen på posten i 2004. Dette skyldes en ikke intendert faseforskyvning. På bakgrunn av dette foreslås det å nedjustere bevilgningen med tilsvarende beløp i 2005. Dette vil ikke påvirke samlet aktivitet i 2005. Det understrekes at merforbruket i 2004 ikke binder opp høyere aktivitet enn den tilsagnsrammen Stortinget har forutsatt.

Post 50 Statstilskudd

Utjevning av bevilgningsnivå for kunsthøyskolene i Bergen og Oslo

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004–2005) hadde kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad:

«Komiteen viser til undersøkelser som har påvist forskjeller i finansieringsgrunnlaget for de likeartede utdanningene ved Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo. Etter initiativ fra Stortinget er forskjellene søkt utlignet til fordel for Kunsthøgskolen i Bergen gjennom en opptrappingsplan de tre siste årene. Komiteen merker seg at dette ikke er omtalt i budsjettforslaget for 2005 og at det heller ikke er forslag om videre utjevning av bevilgningsnivå. Komiteen ber derfor Regjeringen i Revidert budsjett for 2005 redegjøre for status i forhold til den opptrappingsplanen som hittil er fulgt.»

En gjennomgang av økonomien ved kunsthøyskolene i 1996 avdekket en forskjell i bevilgningsnivå mellom de to kunsthøyskolene på 10,5 mill. kroner. I budsjettet for 1997 ble det lagt inn 0,9 mill. kroner til Kunsthøyskolen i Bergen. I budsjettet for 1999 ble det foretatt utjevninger mellom de to kunsthøyskolene for å redusere forskjeller i bevilgningsnivå, jf. St.prp. nr. 1 (1998–1999). Dette ble ikke beløpsfestet i proposisjonen. Til sammen ble Kunsthøyskolen i Bergen styrket med om lag 2,4 mill. kroner. Det ble videre lagt inn 0,5 mill. kroner til Kunsthøyskolen i Bergen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 med begrunnelse i samme formål, jf. St.prp. nr. 61 (1999–2000). Det ble ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000–2001) bevilget ytterligere 1,5 mill. kroner til Kunsthøyskolen i Bergen for å utjevne forskjellene mellom de to kunsthøyskolene. I budsjettet for 2002 (St.prp. nr. 1 (2001–2002)) ble det lagt inn 1 mill. kroner og i budsjettet for 2003 (St.prp. nr. 1 (2002–2003)) ble det lagt inn 1,5 mill. kroner i ekstratildelinger til Kunsthøyskolen i Bergen. Resterende differanse på 2,7 mill. kroner ble lagt inn i budsjettet for 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004). Utjevningen i bevilgningsnivå mellom de to kunsthøyskolene anses med dette fullført.

Post 50 Statstilskudd

Studieplasser ved Høgskolen i Gjøvik

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004–2005) hadde kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad:

«Komiteen har merket seg at begrunnelsen for å flytte 20 studieplasser fra Høgskolen i Gjøvik er oppgitt som sviktende rekruttering til ingeniørutdanningen. Dokumentasjonen fra skolen viser at tradisjonelle ingeniørfag har avtakende søkning, mens nyutviklede ingeniørfag har sterk økning. Samlet gir dette en økende rekruttering til den samlede ingeniørutdanningen ved høyskolen. Komiteen legger betydelig vekt på at de nye ingeniørutdanningene er utviklet i samarbeid med den sterke næringsklyngen i Raufoss Industripark. Komiteen legger til grunn at departementet i første omgang utsetter en slik flytting inntil en nærmere vurdering er foretatt og fremlagt i Revidert budsjett.»

Flyttingen av 20 studieplasser fra Høgskolen i Gjøvik er reversert. Denne reverseringen er fordelt på de tre høyskolene som fikk tilført nye ingeniørplasser i budsjettet for 2005. Dette innebærer at økningen i antall studieplasser ved Høgskolen i Bergen reduseres med seks, mens Høgskolen i Sør-Trøndelag og Universitetet i Stavanger hver får sju studieplasser mindre.

Samlokalisering av Høgskolen i Vestfold

Regjeringen foreslår byggestart for nybygg ved Høgskolen i Vestfold. Dette innebærer en samlokalisering av høyskolen ved at avdeling for lærerutdanning flyttes fra Eik til Bakkenteigen. Lokalene på Eik er i dag underdimensjonert i forhold til studenttall, og bygningsmassen som skal erstattes er av dårlig kvalitet. Også kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har vektlagt at byggeprosjektet for Høgskolen i Vestfold er ferdig prosjektert og klar for igangsetting, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004–2005).

Forprosjekt for nybygg ved Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen er ferdigstilt og det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av byggeprosjektet. Godkjent styrings- og kostnadsramme foreligger på henholdsvis 477,6 og 587,4 mill. kroner (prisnivå per 1.7.2005). Regjeringen foreslår en startbevilgning på 8,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2445, post 30. Nybygget skal innlemmes i statens husleieordning.

Arealsituasjonen ved Høgskolen i Buskerud

Utdannings- og forskningsdepartementet har merket seg kirke- utdannings- og forskningskomiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005) når det gjelder arealsituasjonen for Høgskolen i Buskerud sin virksomhet i Drammen. Utdannings- og forskningsdepartementet legger til grunn at Høyskolen i Buskerud vil ha behov for større lokaler i Drammen og at den mest hensiktsmessige måten å løse dette på er å leie i nybygg som skal oppføres. Departementet er kjent med at vertskommunen yter betydelige bidrag til husleie og til grunnlagsinvesteringer i tomtearealer og annen infrastruktur. Departementet vil komme tilbake med en vurdering av saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.

Post 50 Statstilskudd

Norum-utvalget som skulle vurdere organisering av Norges veterinærhøgskole (NVH) og Norges landbrukshøgskole (nå Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB) samt etablering av tilfredsstillende fasiliteter for stasjonær undervisning i klinisk veterinærmedisin la frem sin tilrådning i juni 2003. I forlengelsen av dette har Statsbygg på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet satt i gang en konsekvensutredning av forslagene fra både flertallet og mindretallet i Norum-utvalget når det gjelder lokalisering (Adamstuen og Ås). Første del av konsekvensutredningen, som omfatter funksjonsanalyse og økonomisk analyse, er avlevert til departementet.

Norum-utvalget gikk i liten grad inn på å vurdere en modell med sammenslåing av Universitetet i Oslo (UiO) og NVH. Utdannings- og forsk­ningsdepartementet har derfor gitt Norges forskningsråd i oppdrag å utrede faglige og organisatoriske konsekvenser av en tettere integrering både mellom NVH og UiO og mellom NVH og UMB. Forskningsrådet har nedsatt et fagpanel for å vurdere dette. Departementet har mottatt rapporten fra fagpanelet, som konkluderer med at både en samorganisering og samlokalisering mellom NVH og UMB på Ås og en sammenslåing av NVH og UiO er faglig forsvarlig. Fagpanelet gir ingen entydige konklusjoner, men flertallet i panelet mener at en sammenslåing med UiO vil være det beste alternativet.

Regjeringen mener en samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB, samt flytting av Veterinærinstituttet til Ås, vil kunne bidra til å bygge opp en samlet og integrert primærnæringsrettet virksomhet på Ås. Videre vil en samorganisering og samlokalisering kunne legge grunnlaget for at det kan etableres en unik nyskaping der UMB og NVH inngår i et tett samvirke sammen med andre relevante forskningsinstitusjoner innenfor feltet. Dette vil samtidig være en oppfølging av forskningsmeldingens tematiske satsing på Mat. En samlokalisering på Ås vil kreve betydelige investeringer i bygg og annen infrastruktur. Utdannings- og forskningsdepartementet vil derfor foreta en samlet vurdering av kostnadene. Prosjektets størrelse krever at det gjennomføres en grundig kvalitetssikring før endelig konklusjon om organisering og lokalisering treffes. Den videre oppfølgingen av saken vil bli forelagt Stortinget på egnet måte.

Det forutsettes at NVH og Veterinærinstituttets virksomhet i Rogaland videreutvikles også ved en eventuell samorganisering og flytting til Ås.

Post 01 Driftsutgifter

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004–2005) hadde kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad:

«Komiteen vil understreke betydningen av stipendprogrammet for kunstutdanning og de positive ringvirkningene dette har hatt for utviklingen av disse skolene. Videre vil komiteen påpeke at det kun er avsatt en stipendiat. Komiteen ber regjeringen utvide ordningen med to nye stipendiater innen rammen i 2005».

Stortinget har ikke gjort budsjettvedtak som følger opp dette. Regjeringen foreslår derfor å øke kap. 281, post 01 med 574 000 kroner ved omdisponering av én stilling fra Universitetet i Oslo og én stilling fra NTNU. Kap. 260, post 50 foreslås som følge av dette redusert med 287 000 kroner. Tilsvarende foreslås kap. 262, post 50 redusert med 287 000 kroner.

Post 79 Ny universitetsklinikk i Trondheim, kan overføres

Det vises til omtale av byggeprosjektet under kap. 732.

Post 70 Tilskudd

Tilskuddet til Baptistenes teologiske seminar omfatter et tilskudd til totalt 26 elever, fordelt på bibelstudium og annen utdanning utover videregående skole. NOKUT har godkjent et bachelorstudium i kristendom ved Baptistenes teologiske seminar.

Utdannings- og forskningsdepartementet har formelt gitt godkjenning for bachelorgraden. Dette innebærer at Baptistenes teologiske seminar får virksomhet på høyskolenivå. Tilskuddet til denne aktiviteten bør derfor overføres fra kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler til kap. 282 Privat høgskoleutdanning. Det foreslås derfor å omdisponere tilskuddet for andre halvår 2005 på 920 000 kroner fra kap. 228, post 70 til kap. 282, post 70.

Post 50 Meteorologisk institutt

I forbindelse med at Meteorologisk institutt ble nettobudsjettert fra 1. januar 2005 er det behov for en særskilt ekstrabevilgning som skal dekke påløpte feriepenger i 2004, knyttet til statsoppdraget og flyværtjenesten. Påløpte feriepenger i 2004 er beregnet til 17,737 mill. kroner inkludert arbeidsgiveravgift.

På grunn av overgang til lokal beregning av pensjonsutgifter skal instituttet selv sørge for innbetaling av premie til gruppelivsforsikring i Statens Pensjonskasse fra og med 2005. Det foreslås at bevilgningen på kap. 283, post 50 økes med 271 000 kroner til dette formålet. Dette medfører en tilsvarende økning av inntektene under kap. 4547, post 01 på Moderniseringsdepartementets budsjett.

Samlet foreslår Regjeringen å øke bevilgningen på posten med 18 mill. kroner.

Post 52 Forskningsformål

European Incoherent Scatter Radar Facility (EISCAT) er en internasjonal forskningsorganisasjon som driver atmosfære- og nordlysforskning ved hjelp av avanserte radarer. Norges forskningsråd er en av åtte partnere i EISCAT-samarbeidet. Organisasjonen har hovedkvarter i Kiruna, og radarinstallasjoner i Kiruna (Sverige), Sodankylä (Finland), Tromsø og Longyearbyen. Nåværende avtaleperiode løper ut 2006, og det forhandles nå om en ny avtale fra 1. januar 2007. Gjeldende avtale har en bestemmelse om at EISCAT-medlemmene i fellesskap tar ansvar for demontering av radarene ved en eventuell avvikling av samarbeidet. I forhandlingene om ny avtale har de nordiske partnerne foreslått at de vederlagsfritt kan overta eiendomsretten til installasjonene i sine respektive land, herunder forpliktelsene til å demontere installasjonene dersom det skulle bli aktuelt. Bakgrunnen for dette er at de nordiske landene har fordeler som vertsland for radarinstallasjonene. Kontingenten i en eventuell ny avtale vil trolig øke fra om lag 2,7 mill. SEK til 5,5 mill. SEK. Utdannings- og forskningsdepartementet anser en videreføring av samarbeidet som meget viktig for norsk forskning, ikke minst i lys av forskningsmeldingens fokus på Norge som vertsland for internasjonalt forskningssamarbeid.

Post 50 Overføring til Norges forskningsråd

Den faktiske avkastningen av Fondet for forskning og nyskaping i 2004, som kommer til utbetaling i 2005, ble høyere enn budsjettert. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 6,678 mill. kroner, jf. kap. 3286, post 80. Den økte avkastningen skal i hovedsak benyttes til å styrke internasjonalisering av forskningen i tråd med prioriteringene i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning . Dette inkluderer midler til bilateralt samarbeid og støtte til en avtale mellom Norge og Europauniversitet i Firenze. Europauniversitet er et anerkjent doktorgradsuniversitet, og avtalen vil bidra til økt kvalitet, rekruttering og internasjonalisering innenfor fagene statsvitenskap, rettsvitenskap, økonomi og historie.

Post 80 Avkastning

Den faktiske avkastningen av Fondet for forskning og nyskaping i 2004, som kommer til utbetaling i 2005, ble høyere enn budsjettert. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 6,678 mill. kroner, jf. kap. 286, post 50.

Post 71 Tilskudd til andre private institusjoner

Kavli-prisene

Norsk-amerikaneren Fred Kavli vil etablere tre vitenskapelige priser innenfor fagområdene nanoteknologi, astrofysikk og nevrovitenskap. Prisene skal være på nobelprisnivå både når det gjelder prisbeløp og faglig kvalitet. Hver pris vil være på 1 mill. USD, og prisene skal deles ut annet hvert år i Oslo, første gang i 2008. Utdannings- og forskningsdepartementet, the Kavli Foundation og Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) inngikk 3. mai 2005 en samarbeidsavtale for å realisere dette. The Kavli Foundation dekker prisutgifter, mens man fra norsk side skal dekke utgifter knyttet til selve prisutdelingen og sekretariat for forvaltningen av og arbeidet med prisene. Fra og med 2007 vil de årlige utgiftene på norsk side være 2–3 mill. kroner. Midlene vil bli overført DNVA, som hovedansvarlig for prisarbeidet fra norsk side. Det vil også påløpe noe kostnader til administrasjon i 2005 og 2006.

Post 73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres

På bakgrunn av valutakursutviklingen og foreløpige budsjetter for rammeprogrammet ligger det an til et mindrebehov på posten. Regjeringen foreslår derfor å redusere bevilgningen med 19,329 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Ny arbeidsdeling mellom Statens lånekasse for utdanning og Statens innkrevingssentral

Det vises til St.meld. nr. 12 (2003–2004) Om modernisering av Statens lånekasse for utdanning. Det vises også til St.prp. nr. 63 (2003–2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004 . Stortinget har tidligere sluttet seg til Regjeringens forslag om at kreditoroppgaver knyttet til innkreving av misligholdte studielån skal overføres til Statens innkrevingssentral, jf. Innst. S. nr. 250 (2003–2004). Omleggingen skal skje gradvis over flere år, med sikte på å gjennomføre første fase innen utgangen av 2005. Når Lånekassens IKT- og organisasjonsutviklingsprosjekt er gjennomført, skal overføring av de resterende oppgavene prioriteres.

Den planlagte oppgaveoverføringen til Statens innkrevingssentral har medført behov for endringer i lov om utdanningsstøtte. I Ot.prp. nr. 48 (2004–2005) Om lov om utdanningsstøtte foreslås det å lovfeste at Statens innkrevingssentral kan forvalte deler av regelverket om tilbakebetaling etter denne lov med forskrifter. For saker Statens innkrevingssentral behandler etter denne lov, har Utdannings- og forskningsdepartementet instruksjonsmyndighet. Vedtak fattet av Statens innkrevingssentral etter lov om utdanningsstøtte med forskrifter skal kunne påklages til Lånekassens klagenemnd. Stortinget har sluttet seg til Regjeringens forslag, jf. Innst. O. nr. 75 (2004–2005).

Nærmere presisering av Statens innkrevingssentrals behandlingshjemler vil bli gitt i nye forskrifter til den nye utdanningsstøtteloven. Disse forskriftene er i dag under utarbeidelse, og både Lånekassen og Statens innkrevingssentral deltar i dette arbeidet. I perioden frem til ny lov trer i kraft legges det opp til en overgangsordning der Statens innkrevingssentrals behandlingshjemler vil bli avledet av Lånekassens hjemmel i nåværende utdanningsstøttelov. Det vil også bli utarbeidet en samarbeidsavtale som skal regulere oppgavefordeling og ansvarsforhold mellom de to virksomhetene.

Det legges opp til at første fase i oppgaveoverføringen skal starte opp innen utgangen av 2005. Gjennomføringen av omstillingen vil skje i henhold til gjeldende lov- og avtaleverk for personalforvaltning i staten.

Første fase av omleggingen vil fra 2007 gi en årlig innsparing for staten på om lag 2 mill. kroner. Når resterende oppgaver er overført, anslagsvis i 2009, vil den årlige innsparingen øke med ytterligere 4 mill. kroner til om lag 6,5 mill. kroner.

Det er nødvendig med en særskilt finansiering av engangs omstillingskostnader i de to virksomhetene, samt mellomfinansiering som følge av at det vil påløpe driftskostnader hos Statens innkrevingssentral før innsparinger kan realiseres hos Lånekassen. På denne bakgrunn foreslås det en tilleggsbevilgning til dekning av omstillings- og driftskostnader. Det foreslås at kap. 2410, post 01 økes med 5,5 mill. kroner og at kap. 1634, post 01 økes med 9,4 mill kroner, jf. omtale under kap. 1634, post 01.

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Antallet støttemottakere i høyere utdanning har økt i forhold til anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2005. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 211,0 mill. kroner.

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Likningskontrollen har hatt større effekt på posten enn anslaget som lå til grunn for saldert budsjett. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 122,8 mill. kroner.

I tråd med intensjonen i St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring om at deler av videregående opplæring skal tas i utlandet, foreslås det å utvide ordningen med utveksling av elevgrupper med en elevgruppe fra Nord- og Sør-Trøndelag som skal reise til Storbritannia. Det foreslås derfor å øke kap. 2410, post 70 med 180 000 kroner og post 71 med 40 000 kroner til dette formålet i 2005. Samlet foreslås posten dermed redusert med 122,6 mill. kroner.

Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Utbetalingen av skolepengestøtte og reisestipend er lavere enn tidligere lagt til grunn. Det foreslås på bakgrunn av dette å redusere bevilgningen med 15,4 mill. kroner.

Det er etablert en forbedret reisestipendordning for reiser i Norge for studenter fra utviklingsland og land fra Sentral- og Øst-Europa og Sentral-Asia (kvoteordningen). Det foreslås derfor å øke posten med om lag 0,3 mill. kroner til dette formålet i 2005. Det foreslås også å øke bevilgningen på posten knyttet til utveksling i videregående opplæring, jf. omtale under kap. 2410, post 70. Samlet foreslås posten redusert med om lag 15 mill. kroner.

Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 125,2 mill. kroner. Reduksjonen skyldes endrede renteforutsetninger.

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 35,5 mill. kroner på grunn av økt antall støttemottakere.

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 3,5 mill. kroner. Posten dekker refusjonen av Lånekassens utgifter til ettergivelse av gjeld for låntakere fra utviklingsland som bosetter seg varig i hjemlandet.

Post 72 Gebyrer

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 2,0 mill. kroner. Innbetalte gebyrer blir lavere enn tidligere anslått.

Post 90 Avdrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 109,0 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak økt antall støttemottakere.

Post 91 Tap og avskrivninger

Det foreslås å øke bevilgningen med 30,0 mill. kroner. På posten føres kapitaldelen av kap. 2410, post 73 og 74. Økningen skyldes lavere rente og at avskrivning av hovedstolen blir en relativt større andel av de totale avskrivningene.

Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 36,0 mill. kroner. Endringen skyldes økning i antall støttemottakere.

Post 80 Renter

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 526,2 mill. kroner. Bevilgningsendringen skyldes endrede renteforutsetninger.

Post 01 Driftsutgifter

Midlertidig utsettelse av automatreformen innebærer at Lotteri- og stiftelsestilsynets utgifts- og inntektsnivå endres, jf. også omtale under kap. 3305 nedenfor. Utsettelsen innebærer at Lotteri- og stiftelsestilsynet fortsatt vil ha behov for å kjøpe tjenester fra Statens innkrevingssentral i forbindelse med innkreving av lotterigebyrer. Som følge av dette øker utgiftene i 2005. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2005 under kap. 305, post 01 Driftsutgifter økes med 3,4 mill. kroner.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 2005 fattet Stortinget følgende vedtak:

Vedtak nr. 10, 15. desember 2004 (Finansdepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner og komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2005 med eventuelle forslag som sikrer at intensjonene med ordningen blir ivaretatt.»

Ordningen ble innført for å kompensere for merutgifter for de frivillige organisasjonene ved merverdiavgiftsreformen 1. juli 2001. Utgiftene til ordningen ble dekket over Finansdepartementets budsjett for årene 2002-2004. I 2002 og 2003 foresto Finansdepartementet forvaltningen av ordningen gjennom skatteetaten (Hedmark fylkesskattekontor), mens Sosialdepartementet hadde ansvaret for forvaltningen i 2004 gjennom FRISAM. Fra 1. januar 2005 er bevilgningen overført til Kultur- og kirkedepartementets budsjett og utgjør i år 139,259 mill. kroner. Kompensasjonen tildeles i etterkant, og bevilgningen for 2005 gjelder kompensasjonen for 2004.

Ordningen er endret underveis. Den første tildelingen for 2001 og 2002 var en kombinasjon av en refusjonsordning for dokumenterte merutgifter og en sjablongordning. Finanskomiteen forutsatte i budsjettinnstillingen for 2004 at kompensasjonsordningen kun skulle utbetales etter en sjablongordning for å lette de administrative byrdene for organisasjonene. Dette ble fulgt opp ved utforming av ordningen i 2004, som gjaldt kompensasjon for 2003.

Endringen i ordningen medførte at enkelte organisasjoner fikk til dels store endringer i tildelt beløp i 2004 i forhold til året før. Institutt for samfunnsforskning (ISF) har etter oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet sett på utviklingen for enkeltorganisasjonene. I 2003 fikk i alt 397 organisasjoner tildelt midler, mens det i 2004 var 469 organisasjoner som fikk midler under ordningen. Det framgår av oversikten at 155 organisasjoner i 2004 fikk i alt 36,5 mill. kroner mindre enn året før (korrigert for helårseffekt). Tilsvarende ble 158 organisasjoner tildelt i alt 45,3 mill. kroner mer. Avvikene er til dels store i beløp, de ti største organisasjonene som kom dårligere ut har en samlet nedgang på 22 mill. kroner, mens de ti største organisasjonene som kom bedre ut viser en samlet økning på 26 mill. kroner. Blant de organisasjonene som kom dårligere ut er det et stort innslag av organisasjoner i kategoriene misjon, bistand, helse og interesseorganisasjoner for syke og funksjonshemmede. Blant organisasjonene som kom bedre ut er det et stort antall kultur- og fritidsorganisasjoner med mange lokallag, noen store velferdsprodusenter og/eller medlemsorganisasjoner innen sosiale tjenester, samt noen tros- og livssynsorganisasjoner. Det generelle bildet er imidlertid at organisasjoner som driver mye med innsamling og salg over telefon er vinnere ved en søknadsbasert ordning, mens organisasjoner med mye frivillig arbeid og lokal aktivitet er vinnere ved en sjablongbasert fordeling.

Kompensasjonsordning for 2004

Kultur- og kirkedepartementet har sett det som viktig å komme fram til en ordning som oppfattes som rettferdig av sektoren. Departementet har hatt et konstruktivt samarbeid med det nye fellesorganet for frivillige organisasjoner, Frivillighet Norge (FriNor), for å finne fram til en god løsning. FriNor har lagt fram et forslag til hovedtrekk i en ny ordning, og Kultur- og kirkedepartementet slutter seg til dette. Ordningen vil innebære en modell med to spor, dvs. en ordning som omfatter både en dokumentasjonsordning og en sjablongordning. Den enkelte organisasjon må velge ett av de to sporene. Dersom bevilgningen ikke skulle rekke til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortningen være lik for alle organisasjonene, uavhengig av hvilket spor de har valgt.

Det er viktig å få på plass ordningen slik at utbetalingen for 2004 kan skje i løpet av inneværende år, og det er derfor satt i gang et arbeid med å utforme nærmere retningslinjer for ordningen.

I budsjettproposisjonen for 2005 er det forutsatt at sekretariatet for ordningen skal legges til Norsk musikkråd. Kultur- og kirkedepartementet har imidlertid kommet fram til at forvaltningen av ordningen bør legges til et statlig organ. Forvaltningen vil derfor bli lagt til Lotteri- og stiftelsestilsynet, med Lotterinemnda som klageinstans. Ordningen med fordelingskommisjon vil således ikke bli videreført, men en tar sikte på å opprette en referansegruppe med representanter for de frivillige organisasjonene. I budsjettproposisjonen er det også forutsatt at utgifter til sekretærtjeneste, annonsering, informasjon, møteutgifter m.m. kan dekkes innenfor ordningen med inntil 0,75 mill. kroner. Disse midlene kan nyttes av Lotteritilsynet.

Forslag om tilleggsbevilgning

De samlede merutgiftene for organisasjonene i 2004 vil først bli avklart gjennom den kommende søknadsrunden. Det vil imidlertid være nødvendig å øke bevilgningen i 2005 for å unngå en sterk avkortning i forhold til organisasjonenes reelle merutgifter. Regjeringen foreslår derfor en økning av bevilgningen for kompensasjonen for 2004 med 30 mill. kroner.

Regjeringen foreslår en ytterligere økning av bevilgningen med 16,5 mill. kroner. Dette beløpet kommer som tillegg til kompensasjonen for 2003, som ble tildelt i 2004. For en rekke frivillige organisasjoner førte omleggingen av ordningen til en uventet nedgang i tildelt beløp i forhold til den tidligere ordningen, og dette har skapt problemer. Kultur- og kirkedepartementet tar sikte på at bevilgningen fordeles mellom de organisasjonene som fikk redusert sin kompensasjon med mer enn 5 000 kroner fra 2003 til 2004 (korrigert for helårseffekt). Kultur- og kirkedepartementet vil be Lotteri- og stiftelsestilsynet ta kontakt med disse organisasjonene, som vil bli invitert til å søke om ekstra tildeling for 2003.

Samlet foreslås det en økning av bevilgningen under kap. 315, post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner med 46,5 mill. kroner.

Framtidig varig ordning

Arbeidet med en varig ordning må blant annet ses i sammenheng med spørsmålet om å utrede et frivillighetsregister. Dette arbeidet vil ta noe tid, og det vil ikke være mulig å få på plass en varig ordning i 2006. Det innebærer at ordningen for 2004 (dvs. tildelingen i 2005), forlenges til 2005 (dvs. tildelingen i 2006), eventuelt med tilpasninger ut fra erfaringer med årets tildeling. Det er viktig å komme fram til en varig ordning som er enkel å administrere og samtidig er forutsigbar for de frivillige organisasjonene og gir minst mulig administrativ merbelastning.

Kultur- og kirkedepartementet har satt i gang et forberedende arbeid og vil komme tilbake til saken i budsjettet for 2006. Kultur- og kirkedepartementet tar sikte på å ha de frivillige organisasjonene med i arbeidet om en varig ordning, herunder utredningen om å opprette et frivillighetsregister.

Post 50 Norsk kulturfond

Innkjøpsordning for sakprosa

Regjeringen gikk i St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 inn for å innføre en selektiv innkjøpsordning for sakprosa. En innkjøpsordning for allmenn sakprosa med 50 titler hvert år i 1000 eksemplarer vil stimulere til økt tilvekst av sakprosa slik de eksisterende innkjøpsordningene har gjort for skjønnlitteraturen.

Innkjøp av sakprosa er viktig språkpolitisk, litteraturpolitisk og kulturpolitisk. Å stimulere produksjon av fagtekster på norsk vil redusere lekkasjen av fagspråk til engelsk. Innkjøpsordning for sakprosa er et målrettet tiltak for å styrke norsk språk på et av de mest utsatte språkområdene. Profilerte aktører på litteraturfeltet har arbeidet for ordningen over flere år. Det er viktig å kunne få etablert en slik innkjøpsordning allerede i 2005. Det foreslås bevilget 7,0 mill. kroner til dette formålet i 2005.

Tilskuddsordning for kirkemusikk

I St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 er det gitt en nærmere omtale av behovet for å opprette en egen tilskuddsordning for kirkemusikk gjennom Norsk kulturråd. Rammevilkårene for norsk kirkemusikk er lite tilfredsstillende samtidig som den kirkemusikalske virksomheten i norske menigheter representerer et viktig potensial i norsk kulturliv. Det legges opp til en ordning der det ikke gis støtte til enkeltprosjekter, men til program som går over flere år. Stortinget har sluttet seg til dette, jf. Innst. S. nr. 155 (2003-2004). Regjeringen mener det er behov for å bevilge midler i 2005 slik at det kan etableres en tilskuddsordning for kirkemusikk allerede i inneværende år. Det foreslås bevilget 3,0 mill. kroner til dette formålet i 2005.

På ovennevnte bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 320, post 50 Norsk kulturfond økes med til sammen 10,0 mill. kroner til etablering av en innkjøpsordning for sakprosa og tilskuddsordning for kirkemusikk.

Post 53 Samiske kulturformål

I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 11 (2004-2005) Om Sametingets virksomhet i 2003, ba et flertall av kommunalkomiteens medlemmer Regjeringen legge til rette for finansiering av en ny sørsamisk bokbuss.

Nordland fylkeskommune fikk i 2003 midler fra ABM-utvikling til innkjøp av ny bokbuss for det sørsamiske området, under forutsetning av at fylkeskommunen selv kunne skaffe den resterende delen av kjøpesummen innen utgangen av 2005. Fylkeskommunen har imidlertid ikke klart å skaffe til veie det aktuelle beløpet. Regjeringen mener det nå er nødvendig å få på plass finansieringen av en ny sørsamisk bokbuss.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 320, post 53 Samiske kulturformål økes med 2,0 mill. kroner til ovennevnte formål.

Post 76 Hundreårsmarkeringen1905-2005

Ansvaret for forberedelse og gjennomføring av hundreårsmarkeringen 1905–2005 er tillagt selskapet Hundreårsmarkeringen – Norge 2005 AS, et aksjeselskap heleid av staten. Selskapet ble stiftet 3. februar 1998 og hadde de første årene ansvaret for markeringen av et nytt årtusen.

Selskapets hovedinntektskilder når det gjelder hundreårsmarkeringen er statlige tilskudd, sponsorinntekter og inntekter fra salg av minnemynter. I statsbudsjettet for 2005 er det bevilget 35,0 mill. kroner til selskapet. Selskapet v/daværende styre informerte Kultur- og kirkedepartementet i møte 30. mars og ved brev av 7. april 2005 om at det anslås et samlet underskudd ved prosjektslutt beregnet til 26,9 mill. kroner. Dette ble i hovedsak forklart med reduserte sponsor- og minnemyntinntekter.

Selskapet har inngått forpliktende avtaler med et stort antall institusjoner m.m. om gjennomføringen av arrangementer og tiltak.

Regjeringen legger vekt på at den nasjonale markeringen av hundreårsminnet bør gjennomføres som planlagt, og at den økonomiske situasjonen som selskapet er kommet i, ikke skal få konsekvenser for avviklingen av planlagte arrangementer og tiltak over hele landet.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2005 under kap. 320, post 76 Hundreårsmarkeringen 1905–2005 økes med 26,9 mill. kroner.

Det er valgt nytt styre i selskapet. Styret gjennomgår selskapets virksomhet og har på foreløpig grunnlag orientert departementet om at selskapets økonomiske stilling kan være vanskeligere enn det som hittil er fremkommet. Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake til Stortinget når det foreligger en nærmere avklaring av selskapets økonomiske situasjon.

Departementet vil gi Stortinget en fullstendig redegjørelse for selskapets økonomiforvaltning når selskapets sluttregnskap foreligger.

Post 01 Driftsutgifter

Utsmykkingsfondet for offentlige bygg vil i inneværende år regnskapsføre inntekter/refusjoner fra enkelte konsulent- og utsmykkingsprosjekter under kap. 322, ny post 01, jf. omtale under kap. 3322 nedenfor. Inntektene i 2005 vil beløpe seg til om lag 0,2 mill. kroner.

Utsmykkingsfondet vil ha behov for å dekke utgifter under kap. 322, post 01 tilsvarende regnskapsførte inntekter under kap. 3322, ny post 01 Ymse inntekter. Fondet har videre behov for å kunne overskride driftsbevilgningen mot merinntekter under samme inntektspost.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 322, post 01 Driftsutgifter økes med 0,2 mill. kroner.

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst

Med virkning fra 1. juli 2005 vil den statlige virksomheten Riksutstillinger bli integrert i stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst. De ansatte vil fremdeles være medlemmer av Statens Pensjonskasse og arbeidsgiverdelen av pensjonsutgiftene skal betales av Nasjonalmuseet for kunst. Disse utgiftene har tidligere vært dekket over den generelle bevilgningen til Statens Pensjonskasse under kap. 1542, post 01. Arbeidsgiverdelen av pensjonsutgiftene for 2005 utgjør 0,6 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 322, post 73 Nasjonalmuseet for kunst økes med 0,6 mill. kroner til ovennevnte formål.

Post 75 Offentlig rom, arkitektur og design

Norsk Form er samlokalisert med Norsk Designråd i Norsk Design- og Arkitektursenter. De to institusjonene har dermed et godt utgangspunkt for et nærmere samarbeid, noe som skal utløse synergieffekter på feltet design og arkitektur, jf. omtale om dette i St. meld nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. 2005 er erklært som et nasjonalt designår, og disse institusjonene vil stå for en rekke landsomspennende arrangementer.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 322, post 75 Offentlig rom, arkitektur og design økes med 1,0 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Norsk Jazzforum er i gang med å utvikle en nasjonal jazzscene med utgangspunkt i eksisterende arenaer. Dette samsvarer godt med det behovet som er formidlet i St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. En slik scene vil være av stor betydning for musikksjangerens videre utvikling. Regjeringen foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til formålet for 2005 gjennom Norsk Jazzforum, som skal disponere midlene til å styrke eksisterende, aktive og kompetente scener i Oslo.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 323, post 78 Ymse faste tiltak økes med 1,5 mill. kroner.

Post 75 Språkteknologi, Norsk Ordbok mv.

Stortinget har forutsatt at verket Norsk ordbok skal foreligge komplett i jubileumsåret 2014. Norsk ordbok har imidlertid dokumentert ytterligere behov for midler i 2005 for å opprettholde framdriften i prosjektet.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 326, post 75 Språkteknologi, Norsk Ordbok mv. økes med 1,0 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Stortinget har tidligere understreket at det er viktig at staten i tilstrekkelig grad følger opp planene om å styrke tilskuddet til bibliotektjeneste i fengsler. Bibliotektjeneste i fengsel gir innsatte en åpning til samfunnsutviklingen og til selvinnsikt. Begge deler er viktige forutsetninger i rehabiliteringen av de innsatte. Fengslene som er med i ordningen for statlig finansierte fengselsbibliotek, omfatter i overkant av 50 pst. av soningsplassene. I 2002 var det 89 utlån pr. innsatt ved disse fengselsbibliotekene, mens gjennomsnittet pr. innbygger i Norge var 5,3 utlån. Det er et klart behov for å styrke tilbudet allerede i 2005 slik at to nye fengselsbibliotek dermed kan opprettes.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2005 under kap. 326, post 78 Ymse faste tiltak økes med 1,0 mill. kroner til ovennevnte formål.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Ansatte i stiftelsene Norsk folkemuseum og Maihaugen er medlemmer i Statens pensjonskasse. Fram til utgangen av 2004 har arbeidsgiverdelen av pensjonsutgiftene vært dekket over den generelle bevilgningen til Statens Pensjonskasse. Med virkning fra 1. januar 2005 skal arbeidsgiverdelen av pensjonsutgiftene betales av Norsk folkemuseum og Maihaugen. Arbeidsgiverdelen av pensjonsutgiftene for 2005 utgjør 6,9 mill. kroner, inkl. arbeidsgiveravgift, fordelt med 4,2 mill. kroner på Norsk folkemuseum og 2,7 mill. kroner på Maihaugen.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 328, post 70 Det nasjonale museumsnettverket økes med 6,9 mill. kroner til ovennevnte formål.

Post 78 Ymse faste tiltak

Det Norske Misjonsselskaps arkiv ved Misjonshøgskolen i Stavanger er et arkivdepot som tar vare på arkivmateriale i tilknytning til Det Norske Misjonsselskaps arbeid i Norge og på misjonsmarkene. Det eldste materialet går tilbake til 1820-årene. Depotet har en arkivbestand på om lag 2000 hyllemeter og har vært allment tilgjengelig for forskere og studenter siden 1982. Statens arkivmyndighet, Riksarkivaren, har på forespørsel åpnet for at depotfunksjonen ved Misjonshøgskolen bør kunne tilgodeses med en særskilt driftsstøtte, ettersom det vil være vanskelig for en annen depotinstitusjon å kunne overta forvaltningen av så store arkivmengder som det her er tale om.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 329, post 78 Ymse faste tiltak økes med 0,5 mill. kroner for å styrke driften ved Det Norske Misjonsselskaps arkiv ved Misjonshøgskolen i Stavanger.

Post 71 Filmtiltak m.m.

Behovet for midler under post 71 Filmtiltak m.m. viser seg nå å bli noe mindre enn tidligere forutsatt. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2005 under kap. 334, post 71 Filmtiltak m.m. reduseres med 0,75 mill. kroner.

Post 75 Medieprogram

Det vises til omtalen av EUs handlingsplan for sikker bruk av Internett i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kultur- og kirkedepartementet.

Norge har deltatt i EUs handlingsplan for sikrere bruk av Internett. Denne ble avsluttet ved utløpet av 2004. Planen skal følges opp av et nytt fireårig program, kalt Safer Internett Plus. Formålet med programmet er å fremme sikrere bruk av Internett og nye direktekoblete teknologier, spesielt for barn, og å bekjempe ulovlig og skadelig innhold, samt innhold som ikke er ønsket av forbrukeren. I forhold til det tidligere programmet er handlingsplanen nå utvidet til noen nye problemområder, teknologier og bruksmåter, og i større grad enn tidligere fokuseres det på sluttbrukere (foreldre, lærere og barn). Det nye programmet vil ha et økonomisk rammeverk på 45 mill. euro over 4 år. Programmet hadde per medio april ikke trådt i kraft, men det økonomiske rammeverket vil gjelde fra 1. januar 2005, slik at det må ytes fullt bidrag også i inneværende år. Kostnadene vil, som ved deltakelsen i det forrige programmet, bli fordelt på flere departementer. Kultur- og kirkedepartementets andel av kontingenten for deltakelse i programmet i 2005 beløper seg til om lag 0,75 mill. kroner. Økningen dekkes ved tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 334, post 71, Filmtiltak m.m., jf. omtalen ovenfor.

Det vil bli fremmet en egen proposisjon for Stortinget om deltakelse i programmet.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 334, post 75 Medieprogram økes med 0,75 mill. kroner til ovennevnte formål.

Salg av aksjer i Norsk filmstudio AS

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004 samtykket Stortinget i at Kultur- og kirkedepartementet kunne selge statens aksjer i Norsk filmstudio AS i 2004. Forberedelsene til salget har tatt lengre tid enn forutsatt slik at salget først vil bli gjennomført i år. Kultur- og kirkedepartementet legger til grunn at anlegget skal drives som filmstudio i minimum 10 år.

På denne bakgrunn foreslås det at Kultur- og kirkedepartementet får fullmakt til å selge statens aksjer i Norsk filmstudio AS i 2005, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 71 Tilskudd til kirkelige formål

Siden 1980-tallet er det opprettet om lag 155 diakonstillinger med delvis finansiering over statsbudsjettet. I tillegg til diakonstillingene gis det statstilskudd til om lag 130 kateketstillinger. I likhet med diakonstillingene er kateketstillingene organisert under de kirkelige fellesrådene. Tilskuddet er opprinnelig basert på om lag 50 pst. lønnsdekning for diakonstillingene og tilnærmet full lønnsdekning for kateketstillingene.

Tilskuddet under post 71 til diakon- og kateketstillingene er fra år til år prisomregnet på vanlig måte. De kirkelige fellesrådenes faktiske lønnskostnader til stillingene har imidlertid hatt større vekst enn statstilskuddet, bl.a. som følge av den generelle lønnsutviklingen i stillingene og økningen i pensjonsforpliktelsene. Kravene til fellesrådenes egenfinansiering av stillingene er økt tilsvarende. Den vanskelige budsjettssituasjonen for stillingene er blitt forsterket i 2005 og det er kommet meldinger om at stillinger kan bli nedlagt som følge av manglende finansiering. Disse stillingene har ellers et annet finansieringsgrunnlag enn de stillingene som nylig er opprettet med bakgrunn i trosopplæringsreformen, og som helt og fullt finansieres av midlene til reformen, jf. omtalen i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kultur- og kirkedepartementet under kap. 340, post 75.

For å bringe statstilskuddet til diakon- og kateketstillingene i samsvar med de opprinnelige forutsetningene, er det behov for å øke tilskuddet for annet halvår 2005 med 3,5 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 340, post 71 Tilskudd til kirkelige formål økes med 3,5 mill. kroner til ovennevnte formål.

Post 40 Vestfrontplassen, arkeologiske utgravninger mv.

Til kroningsjubileet i 2006 skal det ferdigstilles et publikumsbygg på Vestfrontplassen ved Nidaros domkirke. Nybygget skal finansieres av Opplysningsvesenets fond. Utgiftene til riving av eksisterende bygninger og av de arkeologiske utgravningene på tomta er finansiert med bevilgning over statsbudsjettet. Utgiftene til disse arbeidene var beregnet til 12,8 mill. kroner, som er bevilget med 9,5 mill. kroner i 2004 og 3,3 mill. kroner i 2005, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kultur- og kirkedepartementet.

Ved gjennomføringen av de arkeologiske utgravningene er det konstatert at utgravningsarealene er større enn det som ble lagt til grunn ved utarbeidelsen av kostnadsrammen for utgravningene. Arealet for nybygget er redusert, men utgravningsarealet vil likevel være større enn kostnadsrammen baserte seg på. Utgiftene for de arkeologiske utgravningene har som følge av dette økt med 1,0 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 342, post 40 Vestfrontplassen, arkeologiske utgravninger mv. økes med 1,0 mill. kroner til ovennevnte formål.

Post 41 Erkebispegården, riksregaliene

I anledning kroningsjubileet i 2006 skal det etableres en Riksregalieutstilling i Erkebispegården, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kultur- og kirkedepartementet. Regaliene vil bli permanent utstilt i et hvelvrom under bakkenivået. Kostnadsrammen for prosjektet er basert på innvendig fuktsikring av hvelvrommene. 23. september 2004 ble det målt betydelige nedbørsmengder i Trondheim. Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, som er ansvarlig for prosjekteringen og arbeidet med utstillingen, har på bakgrunn av hendelsen framholdt at det er påkrevd å foreta utvendig fuktsikring av hvelvrommene før endelig bygningskonservering kan gjennomføres. Utvendig fuktsikring er kostnadsberegnet til 1,7 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 342, post 41 Erkebispegården, riksregaliene økes med 1,7 mill. kroner til ovennevnte formål.

Post 02 Gebyr – lotterier

Post 03 Refusjon

Midlertidig utsettelse av automatreformen innebærer at Lotteri- og stiftelsestilsynets inntektsnivå endres. Ovennevnte utsettelse innebærer at hoveddelen av finansieringen av Lotteritilsynet i 2005 vil komme fra gebyrinntekter knyttet til oppstilling av automater (inntektspost 02), mens refusjoner fra Norsk Tipping og Rikstoto vil ligge på samme nivå som i 2004 (inntektspost 03). Dette innebærer videre at inntektene i 2005 samlet øker med 9 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 3305, post 02 Gebyr – lotterier økes med 42,6 mill. kroner og at bevilgningen under kap. 3305, post 03 Refusjon reduseres med 33,5 mill. kroner.

Post 01 (Ny) Ymse inntekter

Utsmykkingsfondet for offentlige bygg vil f.o.m. inneværende år ha behov for å kunne regnskapsføre inntekter/refusjoner fra enkelte konsulent- og utsmykkingsprosjekter. Inntektene i 2005 vil beløpe seg til om lag 0,2 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det bevilget 0,2 mill. kroner i 2005 under kap. 3322, ny post 01 Ymse inntekter, jf. også omtale under kap. 322 ovenfor.

Post 01 Driftsutgifter

Med virkning fra 1. oktober 2004 ble lønnen for dommerne i Høyesterett, samt embetsdommerne i lagmannsrettene og tingrettene regulert, jf. Innst. S. nr. 39 (2004-2005). Lønnsøkningen ble fastsatt for sent til at virkningen i 2004 kunne kompenseres, og til at helårsvirkningen kunne innarbeides i budsjettforslaget for 2005.

Virkningen av lønnsoppgjøret for dommerne i Høyesterett i perioden 1. oktober 2004 – 31. desember 2005 utgjør 2,632 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 61, post 01 med 2,632 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Justisdepartementets kostnader til kunngjøring av billighetserstatningsordningen for krigsbarn vil bli utgiftsført på kap. 400, post 01 i 2005, jf. omtale under kap. 472, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Dommerlønninger

Virkningen av lønnsoppgjøret for dommerne i ting­rettene og lagmannsrettene i perioden 1. oktober 2004 – 31. desember 2005 utgjør 39,277 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 410, post 01 Driftsutgifter med 39,277 mill. kroner, jf. omtale under kap. 61, post 01.

Ranet av Norsk Kontantservice AS (NOKAS) i Stavanger

NOKAS-saken er forhåndsberammet til 19. september 2005 ved Stavanger tingrett. På grunn av plassmangel vil det ikke være mulig å avvikle saken i Stavanger tinghus. Det er nylig funnet egnede lokaler til tingrettens behandling av saken, som vil påføre domstolen økte leieutgifter. Merutgiftene forbundet med leie i 2005 er foreløpig beregnet til 3,5 mill. kroner. Leien er ennå ikke endelig fastsatt. Det er usikkerhet knyttet til beløpet og det tas derfor forbehold om å komme tilbake til saken på egnet måte om nødvendig.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 410, post 01 med 3,5 mill. kroner for å dekke domstolenes merutgifter til husleie i 2005, jf. omtale under kap. 430, 440 og 445.

Narkotikaprogram med domstolskontroll

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 410, post 01 med 0,4 mill. kroner i forbindelse med igangsetting av to prøveprosjekter for narkotikaprogram med domtolskontroll, jf. mer utfyllende omtale under kap. 430, post 01.

Overføring av jordskifterettene til Domstoladministrasjonen

Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 106 (2002-2003) Endringer i domstolloven og jordskifteloven (jordskifterettenes stilling og funksjoner) vedtok Stortinget å videreføre jordskifterettene som særdomstol og overføre administrasjonen av jordskifterettene fra daværende Landbruksdepartementet til Domstoladministrasjonen. Planlagt overføringstidspunkt er 1. januar 2006.

Jordskifterettene skal i denne forbindelse over på tilsvarende IKT-plattform som de alminnelige domstolene. Merutgiftene knyttet til dette antas å bli om lag 10 mill. kroner i 2005.

Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte å øke bevilgningen under kap. 410, post 01 med 10 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1100, 1143 og 1145.

I alt foreslås det å øke bevilgningen under kap. 410, post 01 med 53,177 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten er regelstyrt. På bakgrunn av regnskapstall for 2004 og forventet utvikling foreslås det å øke bevilgningen på kap. 410, post 21 med 6 mill. kroner i 2005.

Post 01 Driftsutgifter

Investeringskostnader i forbindelse med overføringen av det administrative ansvaret for jordskifterettene til Domstoladministrasjonen fra planlagt overføringstidspunkt 1. januar 2006, vil i 2005 beløpe seg til 1,625 mill. kroner under forutsetning av overføring av 13 stillinger. I tillegg vil det påløpe merutgifter til forberedelse av mottaket av jordskifterettene.

Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte å øke bevilgningen under kap. 411, post 01 med 2,1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 410, post 01 og kap. 1100.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med at ansvaret for tinglysingen skal overføres fra domstolene til Statens kartverk, skal det overføres stillinger fra domstolene til Statens kartverk over en periode på flere år.

Det er i dag ulik praksis i domstolene og Statens kartverk med hensyn til betalingen av arbeidsgivers og arbeidstakers andel av pensjonsinnskudd til Statens Pensjonskasse. Innskuddene for domstolene budsjetteres sentralt på statsbudsjettet kap. 1542 Statens Pensjonskasse, mens innskuddene til Statens Pensjonskasse for de ansatte i Statens kartverk dekkes innenfor kartverkets budsjettramme.

Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen under kap. 412, post 01 med 1,6 mill. kroner. Forslaget medfører en tilsvarende reduksjon i nettotilskuddet til Statens Pensjonskasse (kap. 1542, post 01). Beløpet gjelder for stillinger overført i 2004 og stillinger som er planlagt overført i 2005.

Post 01 Rettsgebyr

Det foreslås å redusere tinglysingsgebyrene med 10 pst. med virkning fra 1. juli 2005. Dette vil blant annet gjøre det billigere å flytte lån mellom banker og slik bidra til å skjerpe konkurransen i lånemarkedet. Forslaget gjennomføres ved å redusere multiplikatoren i gebyret for tinglysing av pantobligasjoner fra 2,5 til 2,25 ganger grunnsatsen i rettsgebyret (R). Dette innebærer en reduksjon av gebyret med 211 kroner, fra 2 112 til 1 901 kroner.

I tillegg foreslås det å redusere multiplikatoren i gebyret for tinglysing av hjemmelsoverganger m.m. fra 2R til 1,8 R. Dette betyr at gebyret for tinglysing, registrering og anmerkninger i grunnboka senkes med 169 kroner, fra 1 690 til 1 521 kroner.

Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 3410, post 01 med 56 mill. kroner. Helårsvirkningen i 2006 er 112 mill. kroner.

Post 04 Lensmennenes gebyrinntekter

Inntektene på posten er regelstyrt. På bakgrunn av regnskapstall for 2004 og forventet utvikling, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 3410, post 04 med 25 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Utvidelse av fengselskapasiteten

I løpet av perioden fra 2002 til i dag er det etablert til sammen 292 nye fengselsplasser. I tillegg er det vedtatt at det i løpet av året skal etableres 29 nye fengselsplasser ved Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg, og Drammen fengsel. Dette gir totalt 321 nye fengselsplasser.

Det ble i 2004 gjennomført dubleringer som tilsvarer 39 fengselsplasser fullt belagt. I tillegg medførte det midlertidige tiltaket fremskutt løslatelse en innsparing i fengselsdøgn i 2004 som tilsvarer 63 plasser fullt belagt. Tiltaket ble utvidet noe fra 2005. Det forventes at bruk av fremskutt løslatelse vil gi en total virkning tilsvarende om lag 108 plasser i 2005.

Til tross for den betydelige satsingen på kriminalomsorgen de senere år, har soningskøen økt fra 2 234 ubetingede dommer per 30. juni 2004 til 2 517 per 31. mars 2005. Med bakgrunn i økningen i soningskøen, at NOKAS-ranet vil føre til redusert belegg ved Stavanger fengsel under rettssaken av sikkerhetsmessige årsaker, og at kapasitetsprognoser viser et økt behov for soningsplasser, foreslås det å øke fengselskapasiteten med til sammen ytterligere 91 plasser i løpet av andre halvår 2005. Av de 91 plassene vil 14 plasser være lukkede og 77 åpne. Det legges opp til å fordele plassene mellom følgende fengsler, jf. tabell 3.1.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 430, post 01 økes med 16 mill. kroner til dekning av økte driftsutgifter, jf. også omtale under kap. 430, post 45. Helårsvirkningen i 2006 antas å bli 38,74 mill. kroner.

Kapasitetsutvidelsene ved Indre Østfold og Drammen fengsler

Stortinget vedtok i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005) å bevilge 8,5 mill. kroner til drift av 29 nye plasser ved Indre Østfold og Drammen fengsler. Plassene var planlagt åpnet tidlig høsten 2005. Utviklingen i prosjektene viser imidlertid at oppstartstidspunkt for plassene forventes å være desember 2005. Denne forsinkelsen fører til reduserte driftskostnader i 2005. Samtidig blir etableringen av plassene dyrere enn forutsatt. Det foreslås derfor å nedjustere bevilgningen med 3,9 mill. kroner under kap. 430, post 01 mot en tilsvarende økning under kap. 430, post 45, jf. omtale under kap. 430, post 45.

Narkotikaprogram med domstolskontroll

Narkotikaprogram med domstolskontroll er et individuelt tilpasset rehabiliteringsopplegg og ledd i en strafferettslig reaksjon. Retten kan fastsette at domfelte gjennomfører programmet som vilkår for å utsette straffegjennomføring i fengsel. Programmet kan inneholde behandlingsopplegg, individuelt tilpassede skole- og arbeidstiltak, booppfølging, fritidsopplegg og tiltak som er viktig for den enkeltes rehabilitering og integrering i samfunnet.

Det vises til Ot.prp. nr. 81 (2004-2005) Om lov om endringer i straffeloven (prøveordning med narkotikaprogram med domstolskontroll). Forutsatt Stortingets tilslutning til lovendringene, planlegges det iverksatt to pilotprosjekter i andre halvår 2005 med en kostnad på til sammen 3,3 mill. kroner. Det foreslås i denne proposisjonen bevilget 2,9 mill. kroner til formålet. Det legges opp til at 0,4 mill. kroner dekkes innenfor eksisterende budsjett for Utdannings- og forskningsdepartementet.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430, post 01 med 0,92 mill. kroner. Det vises for øvrig til omtale av saken under kap. 410, post 01, kap. 440, post 01 og kap. 726, post 61.

Beregninger viser at kommunenes utgifter ikke vil bli vesentlig endret i forhold til dagens kostnader for målgruppen.

Ranet av Norsk Kontantservice AS (NOKAS) i Stavanger

Stavanger fengsel vil bli benyttet i forbindelse med rettssaken etter NOKAS-ranet. Under rettssaken vil belegget i fengslet av sikkerhetsmessige årsaker bli redusert.

Det er viktig at fengselspersonellet er godt forberedt til å kunne håndtere hendelser som kan oppstå i den spesielle saken. Det er således behov for forberedelse og øving av tjenestemenn fram mot oppstart av rettssaken.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 430, post 01 økes med 1 mill. kroner, jf. for øvrig omtale under kap. 430, post 45, kap. 410 og kap. 440.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430, post 01 med 14,02 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Utvidelse av fengselskapasiteten

Det foreslås å øke fengselskapasiteten med 91 plasser i løpet av andre halvår 2005, jf. omtale under kap. 430, post 01. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 430, post 45 med 7,5 mill. kroner til dekning av investeringsutgifter.

Kapasitetsutvidelsene i Indre Østfold og Drammen fengsler

Det vises til omtalen under kap. 430, post 01 om forsinkelser knyttet til etablering og drift av 29 nye plasser ved Indre Østfold og Drammen fengsler. Forsinkelsen fører til reduserte driftskostnader i 2005. Samtidig blir etableringen av plassene dyrere enn forutsatt. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 3,9 mill. kroner under kap. 430, post 45 mot en tilsvarende reduksjon under kap. 430, post 01.

Vedlikehold ved Ullersmo fengsel

En gjennomgang av bygningsmassen ved Ullersmo fengsel har avdekket en rekke mangler og et betydelig rehabiliteringsbehov. Rehabiliteringen av fengselet vil være tidkrevende, og det er behov for å igangsette prosjektering av erstatningsplasser mens rehabiliteringen pågår for å unngå reduksjon i fengselskapasiteten. Det foreslås at bevilgningen under kap. 430, post 45 økes med 11,3 mill. kroner til å fortsette arbeidet med nødvendig utbedring av Ullersmo fengsel i 2005.

Ranet av Norsk kontantservice AS (NOKAS) i Stavanger

Den forestående rettssaken mot de tiltalte i NOKAS-saken medfører behov for oppgradering av sikkerheten ved Stavanger fengsel.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 430, post 45 økes med 6,9 mill. kroner, jf. omtale under kap. 430, post 01, samt kapitlene 410, 440 og 445.

Samlet foreslås det at bevilgningen under kap. 430, post 45 økes med til sammen 29,6 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Ranet av Norsk kontantservice AS (NOKAS) i Stavanger

Ranet av Norsk kontantservice og drapet på en tjenestemann i Rogaland politidistrikt 5. april 2004 krever store ressurser i forbindelse med etterforsk­ning og oppfølging. I 2004 ble derfor politibudsjettet styrket med 49 mill. kroner til dette formålet, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004) og Innst. S. nr. 250 (2003-2004). I forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2004 ble det i sammenheng med NOKAS-ranet bevilget ytterligere 6 mill. kroner ekstra til politiet som følge av økt spaning, etterretning og kommunikasjonskontroll i en rekke andre alvorlig saker. Regjeringen meldte i St.prp. nr. 14 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 59 (2004-2005) at etterforskning og oppfølging også vil kreve ressurser i 2005, og at Justisdepartementet om nødvendig ville komme tilbake til saken på egnet måte.

Også i 2005 legger etterforskning og oppfølging av nevnte sak beslag på betydelige ressurser i justissektoren. Bevilgningsbehovet er størst i politiet. Foruten merutgifter til etterforskning, vil det også påløpe betydelige merutgifter til irettefør­ing og politiets sikkerhetstiltak under rettssaken. De beregnede merkostnader bygger på den trusselvurdering som gjelder i dag. Det vil fortløpende bli foretatt trusselvurderinger, som gjør at dagens trusselvurdering og kostnadsanslag kan bli endret.

Regjeringen ser meget alvorlig på en så brutal og kynisk form for kriminalitet som NOKAS-ranet. Regjeringen vil derfor prioritere å gi politiet og andre ledd i straffesakskjeden de nødvendige midler til å fullføre etterforskningen og irettefør­ingen med nødvendig kraft og styrke, og på en betryggende måte.

Til dekning av utgifter i forbindelse med etterforskningen og iretteføringen av saken foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440, post 01 med 63,1 mill. kroner.

Det vises for øvrig til omtale under kapitlene 410, 430 og 445, hvor det til sammen foreslås å øke bevilgningen med 11,9 mill. kroner i sakens anledning. Samlet foreslår Regjeringen å styrke straffesakskjeden med 75 mill. kroner i forbindelse med NOKAS-ranet, jf. tabell 3.2.

På grunn av sakens spesielle karakter vil Regjeringen komme tilbake til saken på egnet måte om nødvendig.

Flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia

I St. prp. nr. 37 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 157 (2004-2005) ble det foreslått en tilleggsbevilgning på 21,3 mill. kroner under kap. 440, post 01 til dekning av merutgifter for politiet i tilknytning til flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia.

Nye Kripos sitt arbeid med etterforskning og identifisering av omkomne i Thailand har blitt mer omfattende enn antatt i St.prp. nr. 37 (2004-2005).

Utgiftene til hjemtransport av omkomne og gjennomføring av seremonier for mottak av kister med omkomne har også blitt høyere enn antatt. De fleste av de totalt 84 savnede nordmennene er nå funnet og identifisert.

På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen med 11 mill. kroner under kap. 440, post 01. Det er fortsatt usikkert hvor lang tid etterforskning og identifisering vil pågå. Det er usikkerhet knyttet til anslaget og det tas derfor forbehold om å komme tilbake til saken på egnet måte om nødvendig.

Styrking av politiets terrorberedskap

Det foreslås å styrke bevilgningen under kap. 440, post 01 med 20 mill. kroner til tiltak for å styrke politiets terrorberedskap. Bevilgningen skal nyttes til ulike beredskapstiltak i politiet, samt supplering av utstyr.

Narkotikaprogram med domstolskontroll

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440, post 01 med 0,08 mill. kroner i forbindelse med narkotikaprogram med domtolskontroll, jf. omtale under kap. 410, post 01, kap. 430, post 01 og kap. 726, post 61.

Overføring av fem stillinger fra Oslo politidistrikt til Politiets utrykningstjeneste

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440, post 01 med 2,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 441, post 01, som følge av overføring av stillinger, jf. omtale under kap. 441, post 01.

Overføring av enkelte opplæringsaktiviteter

Det er besluttet å overføre enkelte opplæringsaktiviteter fra Politihøgskolen avdeling Bodø til Politidirektoratet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 440, post 01 med 4,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 442, post 01, jf. omtale under kap. 442, post 01.

Etablering av nytt nasjonalt statsadvokatembete – overføring av lønnsmidler til kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

Politidirektoratet har gjennom flere år finansiert en statsadvokatstilling ved Oslo statsadvokatembeter i forbindelse med spesialenheten Catch, som skal bekjempe bakmennene i organiserte grupperinger, og Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK). Det er naturlig at denne stillingen inngår i det nye nasjonale statsadvokatembetet for særskilte saker, som etableres i 2005. Justisdepartementet foreslår derfor å redusere bevilgningen med 0,6 mill. kroner under kap. 440, post 01 mot en tilsvarende økning under kap. 445, post 01, jf. omtale under kap. 445, post 01.

Uttransporteringer på utlendingsfeltet

Oppdaterte prognoser viser at antall uttransporteringer på utlendingsfeltet blir lavere enn det som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2004-2005), jf. nærmere omtale under kap. 520 under Kommunal- og regionaldepartementet. Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 440, post 01 med 18,3 mill. kroner. Reduksjonen skal ikke ramme driften i politidistriktene.

Samlet forslag om tilleggsbevilgning for kap. 440, post 01 blir etter dette 81,88 mill. kroner.

Post 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap 440, post 22 med 1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 460, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Som følge av at det er overført fem stillinger fra Oslo politidistrikt til Politiets utrykningstjeneste, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 441, post 01 med 2,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 440, post 01, jf. omtale under kap. 440, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Det er besluttet å overføre enkelte opplæringsaktiviteter fra Politihøgskolen avdeling Bodø til Politidirektoratet. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 442, post 01 med 4,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 440, post 01, jf. omtale under kap. 440, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Ranet av Norsk kontantservice AS (NOKAS) i Stavanger

Det foreslås å øke bevilgningen til etterforskning av NOKAS-saken under kap. 445, post 01 med 0,5 mill. kroner, jf. omtale under kapitlene 410, 430 og 440.

Etablering av nytt nasjonalt statsadvokatembete

Politidirektoratet har gjennom flere år finansiert en statsadvokatstilling ved Oslo statsadvokatembeter i forbindelse med Catch/ROK. Det er naturlig at denne stillingen inngår i det nye nasjonale statsadvokatembetet for særskilte saker, som etableres i 2005. Justisdepartementet foreslår derfor å øke bevilgningen med 0,6 mill. kroner under kap. 445, post 01 mot en tilsvarende reduksjon under kap. 440, post 01, jf. omtale under kap. 440, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 1,1 mill. kroner under kap. 445, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Dimisjonsgodtgjørelsen for mannskaper i 12 måneders tjeneste ble fra og med 1. januar 2005 hevet til 15 000 kroner. De sivile vernepliktige er gjennom militærnekterloven sidestilt mannskapene i Forsvaret med hensyn til godtgjørelser. Merutgifter som følge av dette foreslås delvis dekket ved å redusere antall mannskaper som avgis gratis til oppdragsgiver i 2005 fra 400 til 340. Dette anslås å gi økte inntekter med 3 mill. kroner under kap. 3450, post 01, jf. omtale under. Utgiftene under kap. 450, post 01 foreslås økt tilsvarende. De resterende merutgiftene vil bli dekket av overført bevilgning fra 2004 til 2005.

Til inndekning av merbevilgningsbehovet for sekretariatet for Billighetserstatningsutvalget under kap. 472, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 450, post 01 med 1 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 472.

Til inndekning av merbevilgningsbehovet for Nødnettprosjektet under kap. 456, foreslås det å redusere måltallet for mannskapsproduksjonen i 2005 til i underkant av 1 000. Mannskapsproduksjonen foreslås blant annet redusert ved å gi siviltjenesteforvaltningen i 2005 anledning til å avkorte siviltjenesten med inntil åtte uker for mannskaper med 13 måneders tjeneste, jf. forslag til romertallsvedtak. Som følge av den foreslåtte reduksjonen i mannskapsproduksjonen, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 450, post 01 med 16,4 mill. kroner, jf. også omtale av saken under kap. 3450 og kap. 456.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 450, post 01 med 14,4 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 3450, post 01.

Post 01 Inntekter av arbeid

Justisdepartementet foreslår å redusere antall mannskaper som avgis gratis til oppdragsgiver i 2005 fra 400 til 340. Dette anslås å gi økte inntekter med 3 mill. kroner under kap. 3450, post 01.

Basert på regnskapstall for 2004 og forventet utvikling foreslås det i tillegg å øke inntektene under kap. 3450, post 01 med 1 mill. kroner.

Det foreslås å redusere måltallet for mannskapsproduksjonen i 2005 til i underkant av 1 000, jf. omtale under kap. 450, post 01. Dette vil gi reduserte inntekter på kap. 3450, post 01 med 9,4 mill. kroner.

Samlet foreslås det å redusere inntektene under kap. 3450, post 01 med 5,4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 450, post 01 og kap. 456, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Justisdepartementet overtok driftsbudsjettet for 330-skvadronens redningshelikoptertjeneste fra Forsvarsdepartementet fra og med 2004. I forbindelse med overføringen av budsjettansvaret ble det imidlertid gjort noen feil.

Justisdepartementet viser til St.prp. nr. 14 (2004-2005) og Innst. S. nr. 59 (2004-2005), hvor det legges til grunn at selve rammeoverføringen skulle være en budsjettnøytral operasjon. Utgiftssiden ble imidlertid feilaktig satt 18,35 mill. kroner for lavt. Ved behandlingen av Innst. S. nr. 59 (2004-2005), ble bevilgningen på kap. 455, post 01 derfor økt med 18,35 mill. kroner i 2004. Hensyntatt prisjustering utgjør dette 18,63 mill. kroner for 2005. Bevilgningen på kap. 455, post 01 foreslås derfor økt med 18,63 mill. kroner.

Ved en feil ble også en regning liggende ubetalt i 2004. Regningen tilsvarer refusjonen på 18,35 mill. kroner som Justisdepartementet får fra Luftambulansen ANS i sammenheng med 330-skvadronens utførelse av luftambulansetjenester. I tillegg skal Justisdepartementet dekke ytterligere 2,334 mill. kroner i tilknytning til driften i 2004.

Justisdepartementet skulle ha betalt ovennevnte beløp på til sammen 20,684 mill. kroner til Forsvarsdepartementet som inndekning for reelt forbruk i 2004. På grunn av feilen, ble det imidlertid et mindreforbruk på posten i 2004 på 21,21 mill. kroner. Bevilgningsreglementets bestemmelser fastsetter at 5 pst. av bevilgningen kan overføres til 2005. Dette utgjorde 17,734 mill. kroner. Regjeringen foreslår at differansen mellom Justisdepartementets betalingsforpliktelse (20,684 mill. kroner) og overført beløp (17,734 mill. kroner) gjenbevilges på kap. 455, post 01 med 2,95 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 455, post 01 med 21,58 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005), jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005) fremgår det at det fremtidige nødnettet skal eies og drives av et eget forvaltningsorgan under Justisdepartementet. Regjeringen legger til grunn at forvaltningsorganet bygges opp med tilstrekkelig kompetanse til å ivareta styring og kontroll av utbyggingen. Det er videre viktig at den konkrete fagkompetansen som er opparbeidet bringes med over i utbyggingsfasen og den nye virksomheten. Organet skal være nøytralt for å bevare likeverdigheten mellom tre nødetater. Spesielle funksjoner kan legges til enkelte etater der dette er formålstjenlig.

Prosjektet er nå en del av Justisdepartementet, og personellet er ansatt direkte i Justisdepartementet. Virksomheten skal videreføres i en ny form med det samme personellet, fortsatt nært knyttet til Justisdepartementet. Tilknytningsformen for det nye organet, forvaltningsbedrift eller ordinært direktorat, er til vurdering. Justisdepartementet planlegger snarlig avklaring på dette punkt og tar sikte på etablering av organet fra 1. januar 2006. Anskaffelsesprosessen er forbi prekvalifiseringen og konkurransegrunnlaget ble sendt ut 3. mai 2005.

Arbeidet med oppfølging av nytt nødnett har vist seg å bli noe mer omfattende og ressurskrevende enn planlagt, blant annet i forhold til den eksterne kvalitetssikringsprosessen og i forhold til arbeidet med å lage en teknologinøytral spesifikasjon. Behovet for bruk av konsulenter har dessuten blitt noe høyere enn tidligere lagt til grunn. Prosjektgruppen er inne i en fase med behov for mer plass, og vil derfor flytte til Nydalen i løpet av 2005.

For å kunne gjennomføre anskaffelsesprosessen på en forsvarlig måte og i henhold til den framdriftsplanen det legges opp til i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005), foreslås det å øke bevilgningen på kap. 456, post 01 med 7 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 450, post 01 og kap. 3450, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Spesialenheten for politisaker ble opprettet fra 1. januar 2005. Det er viktig at Spesialenheten får etablert gode rutiner for registrering av straffesaker og effektiv saksbehandling. I denne forbindelse er et verktøy for elektronisk saksbehandling viktig, herunder en tilknytning til politiets saksbehandlingssystemer. Dette vil bidra til å effektivisere enhetens saksbehandling. Engangskostnadene i 2005 vil beløpe seg til 1 mill. kroner.

Justisdepartementet foreslår derfor å øke bevilgningen med 1 mill. kroner under kap. 460, post 01 mot en tilsvarende reduksjon under kap. 440, post 22, jf. omtale under kap. 440, post 22.

Post 70 Fri sakførsel, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er regelstyrt. På bakgrunn av regnskapstall for 2004 og forventet utvikling, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 470, post 70 med 8 mill. kroner.

Post 71 Fritt rettsråd, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er regelstyrt. På bakgrunn av regnskapstall for 2004 og forventet utvikling, foreslås det å øke bevilgningen på kap. 470, post 71 med 20 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til St.meld. nr. 44 (2003-2004) og Stortingets anmodningsvedtak nr. 189:

Vedtak nr. 189, 16. desember 2002

«Stortinget ber Regjeringen utrede alternative forslag til erstatningsordninger som en kompensasjon til de krigsbarn som er påført særlige lidelser, tap og urimeligheter som følge av at de er krigsbarn. Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til erstatningsoppgjør så raskt som mulig og fortrinnsvis i løpet av 2003.»

På bakgrunn av St. meld. nr. 44 (2003-2004) vedtok Stortinget 4. april 2005 endringer i billighetserstatningsordningen for krigsbarn, tatere/romanifolk og samer/kvener.

Forslaget om tilpasninger i dagens billighetserstatningsordning for krigsbarn vil medføre økt arbeidsmengde for Billighetserstatningsutvalgets sekretariat tilsvarende om lag fire årsverk. Justisdepartementet anslår fire årsverk til å koste 2 mill. kroner årlig. Det legges opp til at arbeidet vil kunne igangsettes fra annet halvår, slik at bevilgningsbehovet vil bli 1 mill. kroner i 2005. Helårseffekten i 2006 er 2 mill. kroner. Den økte arbeidsmengden antas å vare i tre år.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen med 1 mill. kroner under kap. 472, post 01, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 450, post 01, jf. omtale under kap. 450, post 01. Justisdepartementets kostnader til kunngjøring av billighetserstatningsordningen for krigsbarn foreslås utgiftsført på kap. 400, post 01, jf. omtale under kap. 400, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er regelstyrt. På bakgrunn av regnskapstall for 2004 og forventet utvikling, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 475, post 01 med 9,8 mill. kroner.

Post 50 Tilskudd

Skattedirektoratet endret i 2003 fordelingsnøkkelen mellom skatt og trygdeavgift av personskatteinntektene på Svalbard. Dette var ikke kjent for Justisdepartementet på daværende tidspunkt. Fra 2004 ble i tillegg skattesatsen på personinntekt økt fra 6 til 8 pst., jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) og Budsjett-innst. S. nr. 3 (2003-2004). Basert på regnskapstall for 2003 og 2004, som viser økte skatteinntekter på Svalbard, samt forventet utvikling på øygruppen, er det grunn til å heve skatteanslaget med 20 mill. kroner. Det er i Svalbardtraktaten fastsatt at skatte- og avgiftsinntektene på Svalbard i sin helhet skal tilfalle øysamfunnet. Som følge av dette, foreslås det å nedjustere statens tilskudd til Svalbardbudsjettet under kap. 480, post 50 med 20 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen vil fra 1. januar 2006 dele Utlendingsdirektoratet (UDI) i to direktorater, et UDI som skal ha ansvar for oppgaver knyttet til innvandringsregulering og et nytt Integrerings- og mangfoldsdirektorat (IMDI), jf. kap. 520, post 1 Driftsutgifter. For at IMDI skal være operativt innen 1. januar 2006, må nøkkelstillinger besettes så raskt som mulig. Utgiftene i forbindelse med utlysninger, konsulentbistand og lønn beløper seg til 1,5 mill. kroner i 2005.

I Norge er det over 40 000 personer med opprinnelse fra land som ble rammet av flodbølgekatastrofen. Det gjelder særlig personer fra Sri Lanka, men også fra Indonesia og Somalia. Gjennom International Organization for Migration (IOM) ble det lagt til rette for individuelle minnereiser for innvandrere som hadde mistet nære familiemedlemmer, i hovedsak innvandrere som er norske statsborgere eller som har vært i landet 3 år eller lengre. Det er bevilget 1 mill. kroner for å dekke utgiftene til individuelle minnereiser for innvandrere som følge av flodbølgekatastrofen i Sør-Asia, jf. St.prp. nr. 37 (2004-2005), Innst. S. nr. 157 (2004-2005) Endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet for 2005 under Utenriksdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Justis- og politidepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Reisene er gjennomført i tråd med forutsetningene, og om lag 130 personer har fått støtte til individuelle minnereiser.

Norge har bevilget 1,2 mill. kroner til gjenoppbygging av et barnehjem som ble ødelagt av flodbølgen på Sri Lanka. Barnehjemmet drives med støtte fra en tamilsk kvinnegruppe i Norge. Som et ledd i minnemarkeringene for innvandrere som mistet nære familiemedlemmer i flodbølgekatastrofen, vil det bli arrangert en minnemarkering ved dette barnehjemmet med representanter for norske myndigheter og innvandrergrupper. Det foreslås en bevilgning på 0,5 mill. kroner knyttet til reise og opphold i forbindelse med minnemarkeringen.

Det foreslås at formålet for midlene på kap. 521, post 72 Tilbakevending for flyktninger utvides til å omfatte returtiltak, jf. omtale under denne posten. I den forbindelse foreslås 0,5 mill. kroner omdisponert fra kap. 521, post 72 til kap. 500, post 1 til å styrke arbeidet med retur og tilbaketakelsesavtaler.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås kap. 500, post 1 Driftsutgifter økt med 2,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres

Arbeidet med den kommende hovedstadsmeldingen er i sin mest aktive fase i 2005. Det er lagt opp til at meldingen fremlegges for Stortinget våren 2006. Kommunal- og regionaldepartementet har behov for å avsette midler til dekning av utredningsarbeid, bl.a. knyttet til et samarbeidsprosjekt med Oslo-regionen. Det er også behov for midler til andre utredninger, spesielt knyttet til storbyutfordringer, og til andre FOU-relaterte tiltak/prosjekter.

På bakgrunn av dette foreslås kap. 500, post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag økt med 4 mill. kroner. Merbehovet foreslås dekket inn ved en tilsvarende nedjustering på kap. 500, post 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd.

Post 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

Det er bevilget 19,5 mill. kroner over kap. 500, post 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd (NFR). På grunn av forskjøvet oppstart i et tverrgående forskningsprogram om demokrati, styring og regionalitet, er det et mindrebehov på posten på 4 mill. kroner. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen med 4 mill. kroner. Mindrebehovet foreslås brukt til å dekke et tilsvarende merbehov på kap. 500, post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås at bevilgningen på kap. 520, post 01 Driftsutgifter netto økes med 1,95 mill. kroner i 2005. Det er nærmere redegjort for bevilgningsbehovet på posten nedenfor.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Bevilgningen på kap. 520, post 21 er i saldert budsjett 2005 basert på et gjennomsnittlig belegg i mottakene på 10 200 personer. Nye prognoser tilsier nå et gjennomsnittlig belegg på 11 300 personer i 2005. Dette skyldes et høyere belegg i mottak ved årsskiftet enn tidligere forutsatt, en nedjustering av prognosen for antall personer som skal uttransporteres av politiet og en nedjustering av prognosen for antall personer som blir bosatt fra mottak. Oppjustering av prognosen for gjennomsnittlig belegg innebærer et merbehov til drift av statlige mottak på 116 mill. kroner i 2005.

Regjeringen foreslår å opprette et utreisesenter for personer uten lovlig opphold i Norge. Utreisesenteret skal være et alternativ til den kommunale sosialtjenesten, som hittil har gitt midlertidig husvære og livsnødvendig hjelp til personer som har mistet botilbudet i mottak. Senteret vil være et åpent og frivillig tilbud til personer uten lovlig opphold i Norge i tiden fram til de kan sendes ut av landet. Målgruppen er personer med endelig avslag på asylsøknaden, det vil si de som i dag får pålegg om å forlate mottaket. Enslige mindreårige asylsøkere, barnefamilier, personer som samarbeider med International Organization for Migration (IOM) om retur og andre særskilte grupper, som for eksempel personer med alvorlige sykdommer, kan fortsatt bo i ordinære mottak inntil avreise. Fram til etablering av utreisesenteret, vil dagens praksis med bortfall av botilbud bli videreført.

Utreisesenteret skal ha en nøktern standard og kun inneholde tilbud om losji og enkel forpleining. Det vil imidlertid stilles høye krav til brannsikring av utreisesenteret og til døgnkontinuerlig bemanning, for å ivareta sikkerheten til beboere, ansatte og lokalsamfunn. Bemanningen vil derfor måtte være større i utreisesentre enn i ordinære asylmottak. Driften skal være basert på kantinedrift. Dette vil også medføre at utgiftene per plass blir høyere enn i ordinære mottak. Det legges i første omgang ikke opp til at beboerne skal pålegges meldeplikt, men behovet for dette vil bli vurdert i samråd med Justisdepartementet.

Det anslås at utgiftene til opprettelse og drift av utreisesenteret vil komme på ca. 4 mill. kroner i 2005.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at bevilgningen på kap. 520, post 21 økes med til sammen 120 mill. kroner.

Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

I saldert budsjett for 2005 er det bevilget 34 mill. kroner til å dekke UDIs utgifter til tolking og oversettelse i forbindelse med asylsaksbehandlingen. Som en følge av at prognosen for antall asylsøkere endres fra 10 000 til 8 000, foreslås det at bevilgningen på kap. 520, post 22 reduseres med 6 mill. kroner.

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Dette gjelder utgifter knyttet til asylsøkere og flyktninger som kommer fra såkalte ODA-land, og som har vært i landet i mindre enn ett år. På bakgrunn av den foreslåtte økningen i utgiftene til drift av statlige mottak, samt endrede prognoser for asylsøkere fra ODA-land som har vært i landet i mindre enn ett år, foreslås det en reduksjon på 43,06 mill. kroner i de ODA-godkjente inntektene på kap. 3520, post 04.

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Bevilgningen i 2005 er på 2 768,3 mill. kroner. I tillegg er det overført 185,3 mill. kroner fra 2004, slik at disponibel bevilgning i 2005 er på 2 953,6 mill. kroner. Mindreforbruket i 2004 skyldtes at det ble utbetalt integreringstilskudd for færre bosatte i 2004 enn forutsatt.

Bevilgningen i 2005 er basert på en forutsetning om at 4 900 personer vil bli bosatt i kommunene i 2005. I henhold til konklusjonen fra møtet i Nasjonalt bosettingsutvalg 14. februar 2005, legges det nå til grunn at til sammen 5 300 personer vil bli bosatt i kommunene i 2005.

På bakgrunn av det betydelige overførte beløpet fra 2004 og de nye bosettingsprognosene for 2005, foreslås det at bevilgningen på kap. 521, post 60 settes ned med 73 mill. kroner.

Post 61 Norskopplæring for voksne innvandrere

Ny tilskuddsordning for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

For å legge til rette for aktiv samfunnsdeltakelse for alle er det vedtatt innføring av lovfestet opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, jf. Ot.prp. nr. 50 (2003-2004) og Innst.O. nr. 18 (2004-2005). Ordningen er ment å sikre at innvandrere deltar i grunnleggende opplæring i norsk og samfunnskunnskap i løpet av deres første tid i Norge. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere blir gjort obligatorisk fra 1. september 2005. I Ot.prp. nr. 50 (2003-2004) ble det videre varslet en omlegging av tilskuddsordningen til et per capitatilskudd. Det ble også varslet at dagens tilskuddsordning skal utfases i løpet av 5 år for dem som ikke omfattes av den nye ordningen.

I dag har kommunene ansvar for å tilby norskopplæring innenfor rammen av den gjeldende særtilskuddsordningen som skal finansiere opplæringen. Det gis tilskudd per undervisningstime og per deltaker per time. Ettersom dagens tilskudd gis per gjennomført opplærings- og deltakertime, og uavhengig av hvor effektiv opplæringen er, gir dagens tilskuddsordning kommunene svake incentiver til å utvikle opplæringsmetoder som sikrer et kvalitativt godt tilbud og stimulerer til god faglig progresjon.

Regjeringen vil fra 1. september 2005 etablere en ordning med tilskudd per capita for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Tilskuddet fastsettes til 88 000 kroner for personer fra Afrika, Asia, Oseania (eksklusiv Australia og New-Zealand), Øst-Europa, Sør-Amerika og Mellom-Amerika. Tilskuddet for personer fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand settes til 33 000 kroner. Begrunnelsen for å ha to satser er at de som har morsmål som ligger nær norsk eller et annet «vestlig» språk, behersker det latinske alfabetet og lærer norsk raskere enn andre. Generelt vil dette gjelde de som kommer fra vestlige land. Tilskuddet vil bli utbetalt over fem år med hovedvekt på år 1-3. De nye tilskuddssatsene er beregnet med utgangspunkt i tilskuddssatsene i gjeldende tilskuddsordning, jf. tabell 3.3.

I tillegg vil Regjeringen innføre et resultattilskudd på 10 000 kroner til kommunene for hver deltaker som man mottar tilskudd for etter ny ordning og som avlegger en offentlig, sentralt gitt prøve med tilfredsstillende resultat. Resultattilskuddet skal bidra til at kommunene retter oppmerksomheten mot resultater, kvalitet og gjennomstrømming i opplæringen.

Kommuner med få deltakere og som ikke vil klare å ivareta brukerens behov og rettigheter innenfor rammen av tilskuddet eller løse dette gjennom interkommunalt samarbeid, kan søke Fylkesmannen om skjønnsmidler.

I og med at omfanget av skjønnstilskudd og resultattilskudd antas å bli begrenset i de første månedene, foreslås det at 6 mill. kroner i 2005 nyttes til implementeringstiltak rettet mot kommunene mv.

Den nye tilskuddsordningen vil gjelde alle som omfattes av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. § 17 i introduksjonsloven, og som har fått første gangs oppholdstillatelse etter at loven trer i kraft 1. september 2005. Andre innvandrere vil kunne få opplæring i norsk og samfunnskunnskap i samsvar med reglene som gjelder for dagens tilskuddsordning, som vil bli opprettholdt i en overgangsperiode på fem år.

Utgiftene knyttet til innføring av lovfestet opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og til omlegging av tilskuddet, anslås på sikt å bli på om lag samme nivå eller noe lavere enn dagens utgifter. I overgangsperioden på fem år før dagens tilskuddsordning er faset ut, vil det også påløpe utgifter til norskopplæring for dem som ikke kommer inn under ny lovfestet rett og plikt til norskopplæring. Utgifter til ny tilskuddsordning anslås å bli om lag 50 mill. kroner i 2005.

Et per-capita tilskudd vil være enklere å administrere enn dagens tilskuddsordning. Dette modifiseres noe av at det innføres resultattilskudd og skjønnstilskudd. I overgangsperioden på fem år, da en både skal administrere dagens ordning og den nye ordningen, vil de administrative utgiftene øke.

Nedsettelse av bevilgning

Bevilgningen til norskopplæring for voksne innvandrere er 1 275 mill. kroner i 2005. På basis av søknader fra kommunene og tilsagn til fylkesmennene, anslås bevilgningsbehovet til 1 200 mill. kroner i 2005, hvorav 1 150 mill. kroner er utgifter til dagens tilskuddsordning og 50 mill. kroner til ny tilskuddsordning. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 75 mill. kroner i 2005.

Post 72 Tilbakevending for flyktninger

Målet med bevilgningen på kap. 521, post 72 Tilbakevending for flyktninger er å motivere flyktninger til å reise tilbake til hjemlandet når forholdene gjør det mulig. Posten dekker både individuell støtte og støtte til prosjekter som fremmer tilbakevending. Bevilgningen i 2005 er 8,85 mill. kroner. I tillegg er det overført 20,4 mill. kroner fra 2004.

I Revidert nasjonalbudsjett 2003 ble det bevilget 25,5 mill. kroner for å sette i verk tiltak for å stimulere til frivillig retur og tilbakevending til Irak. Midlene er brukt til å etablere en tidsbegrenset støtte til retur for irakere som ikke hadde oppholdstillatelse i Norge, samt til individuell tilbakevendingsstøtte til irakere med oppholdstillatelse. Om lag 16 mill. kroner av denne bevilgningen er ikke benyttet.

Problemene knyttet til returer til Irak er påtakelige. Ingen tvangsmessige returer gjennomføres, få frivillige returer er gjennomført (ca. 200 totalt i 2003 og 2004), og 65 personer har vendt tilbake med tilbakevendingsstøtte. Samtidig er tilstrømmingen fra området fremdeles betydelig. I 2003 kom det mer enn 900 asylsøkere fra Irak og i 2004 nesten 400. Det er usikkert hvor mye av de overførte midlene som vil kunne bli benyttet til retur og tilbakevending til Irak i 2005.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på posten nedsettes med 8,85 mill. kroner til 0 kroner. Forutsetningen for dette er at 8,85 mill. kroner, som tilsvarer årets bevilgning, kan dekkes av den overførte bevilgningen som er knyttet til retur og tilbakevending til Irak.

Av den overførte bevilgningen er 4,5 mill. kroner ikke knyttet til Irak-tiltak. Det foreslås at formålet for disse midlene utvides til også å omfatte returtiltak, i tillegg til tilbakevendingstiltak. Manglende effektuering av negative vedtak fører til betydelige merutgifter til drift av statlige mottak. Det er grunn til å se tilstrømmingen av nye asylsøkere fra land som Somalia, Afghanistan, Etiopia, Iran og Irak i sammenheng med at det er velkjent at Norge har problemer med å gjennomføre returer til disse landene. Gjennomføring av returer, også i relativt liten målestokk, vil sannsynligvis bidra til å begrense tilstrømmingen av nye asylsøkere fra de aktuelle landene. Primært må det satses på tiltak som motiverer til frivillig retur. Samarbeid med opprinnelseslandene kan gi mulighet til også å gjennomføre tvangsmessige returer. Ved relativt begrensede økonomiske incentiver vil man dels kunne få etablert avtaler om retur og dels få gjennomført slike returer. Tiltak som kan fremme retur og tilbakevending til Etiopia, Afghanistan, Irak og Somalia vil bli prioritert.

Det legges videre opp til at 0,5 mill. kroner av de overførte midlene som ikke er knyttet til Irak-tiltak holdes udisponert. Bevilgningen på kap. 500, post 1 Driftsutgifter økes med tilsvarende beløp for å styrke arbeidet med å fremforhandle retur- og tilbaketakelsesavtaler, herunder økt reisevirksomhet, jf. kap. 500, post 1.

Omlegging av støtteordningen for tilbakevending

Regjeringen viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene i kommunalkomiteen om statsbudsjettet for 2005, der Regjeringen ble bedt om å komme tilbake med en orientering om status for gjennomgangen av tilskuddsordningen knyttet til frivillig tilbakevending av personer som har fått opphold i Norge.

Regjeringen mener det er svært viktig at en omlegging av tilbakevendingsordningen bidrar både til å bygge opp under flyktningens mulighet til å klare seg i hjemlandet og til at ordningen i liten grad kan misbrukes. Kommunal- og regionaldepartementet vurderer nå om en større omlegging av ordningen er nødvendig, og vil komme tilbake med en orientering om denne saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.

Merknader fra Riksrevisjonen

Vi viser til at Stortinget i sin behandling av Riksrevisjonens Dok. nr. 1 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 145 (2004-2005), ønsker at Kommunal- og regionaldepartementet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 gir Stortinget en ytterligere oppdatering av UDIs oppfølging i forhold til « at UDI får et tilfredsstillende system for regnskapsføring og oppfølging av krav om tilbakebetaling av tilbakevendingsstøtte ».

UDI har, og vil fortsatt ha, fokus på gjeninnvandring og har gjennomført tiltak for å rette på mangler ved rutiner og ordninger. I tillegg til det Stortinget er informert om, har UDI innført et automatisk varsel med oppfølgning i Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF) til saksbehandler ved aktuelt regionkontor. Dette varselet kommer dersom politiet, UDI eller UNE oppretter en utlendingssak på en person som har søkt fra riket og som samtidig er registrert som tilbakevendt til hjemlandet. Varselet kommer også dersom DUF mottar innvandringsmelding eller flyttemelding fra Folkeregisteret og personen samtidig er registrert som tilbakevendt til hjemlandet. Denne type data overføres daglig fra Folkeregisteret til DUF.

Som et eget tiltak tar UDI ut rapporter fra DUF over personer som er registrert tilbakevendt og samtidig har foretatt seg noe i forhold til norske myndigheter som kan tyde på at de oppholder seg i Norge. Denne rapporten kjøres månedlig av UDI og er nevnt i Stortingets innstilling.

Begge disse tiltakene gir opplysninger om mulige gjeninnvandrede. Hver enkelt sak blir så vurdert ved UDIs regionkontor. Dersom personen har gjeninnvandret, startes saken etter gjeldende rutiner og det blir, etter gjeldende regler, vurdert om utbetalt støttebeløp skal kreves tilbakebetalt.

Disse tiltakene er til dels overlappende. Det første tiltaket har sin styrke i å kunne fange opp gjeninnvandrede tilbake i tid. På denne måten kan UDI kvalitetssikre tidligere iverksatte tiltak. Det andre tiltaket har sin styrke i raskt å fange opp gjeninnvandrede slik at UDI kan kreve tilbake støttebeløpet før kravet foreldes. I tillegg har det en viktig signaleffekt overfor flyktningmiljøene om at UDI raskt følger opp gjeninnvandringer. UDI fanger ved de nevnte tiltakene opp personer som forholder seg til norske myndigheter, statlige eller kommunale. Eventuelle gjeninnvandrede, hvis opphold i Norge er ukjent for myndighetene, fanges ikke opp gjennom tiltakene.

Post 01 Tilbakevending for flyktninger

Som følge av forslaget om å redusere bevilgningen knyttet til tilbakevending for flyktninger, jf. kap. 521, post 72 Tilbakevending for flyktninger, foreslås det at inntektene på kap. 3521, post 1 reduseres med 8,8 mill. kroner.

Post 02 Norskopplæring for voksne innvandrere

I saldert budsjett for 2005 er det lagt til grunn at 17,85 mill. kroner av utgiftene på kap. 521, post 61 kan innrapporteres som bistand og føres som inntekt på kap. 3521, post 2 Norskopplæring for voksne innvandrere.

Siden norskopplæring i asylmottak fra 2003 ikke lenger gis til asylsøkere, og dermed i hovedsak er et integreringstiltak med sikte på at innvandrere skal kunne fungere i Norge, er det ikke grunnlag for å inntektsføre utgiftene som offisiell utviklingshjelp. Det foreslås derfor at utgifter til norskopplæring for voksne innvandrere ikke lenger skal innrapporteres som bistand. På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen redusert med 17,85 mill. kroner til 0.

Post 50 Sametinget

Som følge av at sameloven ble endret 15. april 2005 økes antall representanter på Sametinget fra 39 til 43 representanter fra høsten 2005. Dette vil føre til 0,4 mill. kroner i økte utgifter i 2005.

Sametingets økonomiforvaltning har stor betydning for Sametingets legitimitet. Kommunalkomiteens flertall har i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005) gitt uttrykk for at Sametingets kontrollkomité må gis muligheter til å utøve reell forvaltningsrevisjon og økonomisk kontroll. Videre forutsatte flertallet i kommunalkomiteen at Sametinget i samarbeid med Riksrevisjonen og Kommunal- og regionaldepartementet skulle foreta en gjennomgang med sikte på å forbedre kontrollordningen for Sametinget.

Dette arbeidet er nå ferdigstilt, og arbeidsgruppen som fikk i oppdrag å gjennomgå kontrollordningene i og for Sametinget, har overlevert sin rapport til Sametingspresidenten og kommunal- og regionalministeren.

Det foreslås å gi Sametinget en tilleggsbevilgning i 2005 på til sammen 0,6 mill. kroner til styrking av Sametingets kontrollordninger. Av dette skal 0,3 mill. kroner settes av til å styrke den interne kontrollen i Sametingets administrasjon fra og med 1. juli 2005. De resterende 0,3 mill. kroner foreslås til styrking av saksbehandlerkapasiteten for Sametingets kontrollkomité i inneværende år.

På bakgrunn av ovenstående foreslås det at bevilgningen på kap. 540, post 50 økes med 1 mill. kroner.

Post 70 Transportstøtte

Finansiering av transportstøtte til tidligere sone 1-kommuner

I Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2005 tok kommunalkomiteen opp spørsmålet om finansiering av transportstøtte til seks tidligere sone 1-kommuner. Et flertall i komiteen merket seg at transportstøtten til de seks kommunene finansieres innenfor den fylkesvise rammen for næringsrettede utviklingstiltak, noe de ikke kan slutte seg til.

Regjeringen presiserer at beløpet som ble satt av i statsbudsjettet for 2005 for å kompensere de områdene som er omfattet av omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften, er basert på prinsippet om provenynøytralitet. Kompensasjonsbeløpet ble ikke økt i forbindelse med at seks tidligere sone 1-kommuner ble inkludert i den nasjonale transportstøtteordningen. Finansieringen av transportstøtte til disse kommunene blir derfor tatt innenfor den eksisterende rammen.

Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling

Forsterket innsats i Nord-Norge og innlandet

I St.meld. nr. 25 (2004-2005) Om regionalpolitikken understreker Regjeringen behovet for regional omstilling gjennom økt innovasjon og nyskaping. Meldingen peker på betydningen av en regionalt tilpasset innovasjonspolitikk. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 22 mill. kroner.

Målet er å stimulere til nyetableringer, styrke miljø for innovasjon og nyskaping og bedre konkurranseevnen til eksisterende næringsliv gjennom en økt satsing på den regionale innovasjonsinfrastrukturen. Midlene skal i hovedsak finansiere en ekstrainnsats innenfor eksisterende programmer i regi av SIVA og til Innovasjonsløft Nord. Den økte bevilgningen skal dekke den statlige medfinansieringen som blant annet gjør det mulig for SIVA å realisere nye næringshager i Saltdal, Sortland og på Røros, industriinkubatorer i Mosjøen og i Moelven/Solør, inkubator i Bodø samt en særskilt inkubator for reiselivet i innlandet på Lillehammer.

Omstilling i Sogn og Fjordane

Ved behandlingen av bevilgningsendringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 vedtok Stortinget at det skulle bevilges 100 mill. kroner ekstra til omstillingsarbeidet i Årdal og Høyanger. Av dette ble 50 mill. kroner bevilget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 mens 50 mill. kroner ble bevilget over statsbudsjettet for 2005. I tillegg ble det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 bevilget 5 mill. kroner til oppstart av det ekstraordinære omstillingsarbeidet i Årdal, Høyanger og Flora kommuner. Totalt ble det således bevilget 105 mill. kroner over kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling. I statsbudsjettet for 2005 ble det også bevilget 20 mill. kroner over kap. 552, post 72, slik at Innovasjon Norge kunne vurdere planene om en aktuell bedriftsetablering i Årdal. Planene om denne bedriftsetableringen ble ikke realisert, og Regjeringen foreslår derfor at dette beløpet ikke lenger stilles til disposisjon. Regjeringen er åpen for å bidra med en eventuell tilleggsbevilgning av samme størrelsesorden dersom det kommer konkrete prosjekter som er av en slik karakter at de fordrer en ekstraordinær statlig innsats.

Av de 100 mill. kronene som ble satt av til omstillingsarbeidet i Årdal og Høyanger har partnerskapet i Sogn og Fjordane blitt enige om at 70 mill. kroner skal benyttes til omstilling i Årdal og 30 mill. kroner i Høyanger. Kommunal- og regionaldepartementet er kjent med at det arbeides for å realisere flere prosjekter både i Årdal og Høyanger.

Forsterket innsats i Nord-Norge og innlandet på 22 mill. kroner og bortfall av bevilgning til bedriftsetableringen i Årdal på 20 mill. kroner innebærer at det totalt foreslås en bevilgningsøkning på 2 mill. kroner på posten.

Post 60 Innbyggertilskudd

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 125,5 mill. kroner, fra 26 137,9 mill. kroner til 26 012,4 mill. kroner.

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64

Det foreslås at bevilgningen økes med 70 mill. kroner, fra 2 772,3 mill. kroner til 2 842,3 mill. kroner. Dette er en engangsbevilgning knyttet til etterberegning av momskompensasjonsordningen. Det settes i alt av 100 mill. kroner på skjønnstilskuddet for å kompensere kommuner/fylkeskommuner med betydelig avvik mellom uttrekk i rammetilskuddet og faktisk momskompensasjon i 2004, jf. nærmere omtale under kap. 571, post 60.

Post 60 Innbyggertilskudd

Det foreslås at bevilgningen økes med 54,6 mill. kroner, fra 9 826,16 mill. kroner til 9 880,7 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til sletting av gjeld m.v.

Det foreslås en bevilgning på 13,9 mill. kroner.

I forbindelse med overføringen av ansvaret for spesialisthelsetjenesten, har det blitt foretatt økonomisk oppgjør knyttet til at staten har overtatt formuesposisjoner fra fylkeskommunene. En kartlegging Helse- og omsorgsdepartementet gjorde ved siste årsskifte viser at det er ytterligere to saker hvor det er aktuelt å gjennomføre et slikt oppgjør. Dette gjelder statens overtakelse av Seidajok skole fra Finnmark fylkeskommune og Solvang behandlingssenter fra Vestfold fylkeskommune. Gjelden knyttet til disse to eiendommene var ved overtakelsestidspunktet henholdsvis 12,55 mill. kroner og 1,37 mill. kroner. Beløpene er bekreftet av revisor. De berørte fylkeskommunene vil med den foreslåtte bevilgningen settes i stand til å slette gjelden.

Det har etter hovedoppgjøret ved overføringen av ansvaret for spesialisthelsetjenesten i 2002 vært flere etteroppgjør mellom staten og fylkeskommunene for enkeltinstitusjoner. Etter Helse- og omsorgsdepartementets kartlegging av gjenstående saker og forslag til økonomisk oppgjør i denne proposisjonen, anses prosessen med sletting av fylkeskommunal gjeld i tilknytning til ansvarsoverføringen som avsluttet.

Tilskudd til gjeldsslette vil redusere behovet for inntekter til å dekke rentekostnader og avdrag på gjelden. Det vises til nærmere omtale under kap. 572, post 60.

Post 60 Tilskudd til sletting av gjeld

Det foreslås en bevilgning på 2,7 mill. kroner.

Forslaget er knyttet til investeringsutgifter ved påbyggingen av rusinstitusjonene Vestmo og Veksthuset. Møre og Romsdal fylkeskommune la til grunn at disse investeringsutgiftene skulle inngå i det økonomiske oppgjøret med Helse Midt-Norge i forbindelse med rusreformen. Etter en nærmere vurdering har Kommunal- og regionaldepartementet kommet til at utgiftene skulle vært ført i fylkeskommunens regnskap i 2003, og dermed vært omfattet av gjeldssletteordningen. Den foreslåtte bevilgningen vil sette fylkeskommunen i stand til å slette gjelden på de nevnte institusjonene.

Tilskudd til gjeldsslette vil redusere behovet for inntekter til å dekke rentekostnader knyttet til gjelden. Det vises til nærmere omtale under kap. 572, post 60.

Post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling

Regjeringen foreslo i Ot.prp. nr. 52 (2004-2005) om borettsregisteret og delt iverksettelse av loven at det skal opprettes et offentlig borettsregister i tilknytning til grunnboken.

Regjeringen har avgjort at det nye registeret lokaliseres til Ullensvang herad i Hordaland med 18 arbeidsplasser avhengig av Stortingets tilslutning til oppretting av et slikt register. Merkostnaden ved en etablering i Ullensvang istedenfor ved Statens kartverk på Ringeriket er anslått til 3,8 mill. kroner. Registeret foreslås å være operativt fra 1. juli 2006.

Prosjektet for etablering av borettsregisteret forutsettes integrert i Justis- og politidepartementets Tinglysingsprosjekt, der tinglysingen overføres fra tingretten til Statens kartverk.

Det foreslås å bevilge 2 mill. kroner for å tilrettelegge for det nye registeret. Bevilgningen plasseres foreløpig på kap. 581, post 21.

Post 71 Tilskudd til boligkvalitet

På bakgrunn av store overførte beløp er det ingen bevilgning på posten i 2005. En gjennomgang av tilsagn på posten viser at utbetalingsbehovet er 15 mill. kroner lavere enn tidligere beregnet. Dette skyldes tilsagn som ikke kommer til utbetaling på grunn av at forutsetningene for tilsagnene ikke er oppfylt.

Post 75 Tilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger

Bevilgningen på posten er på 591 mill. kroner i 2005. For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås bevilgningen redusert med 5 mill. kroner fra 591 mill. kroner til 586 mill. kroner.

Post 60 Rentekompensasjon til skoleanlegg

I statsbudsjettet for 2005 er det bevilget en investeringsramme for opprusting av skoleanlegg på 1 mrd. kroner for 2005, og en total bevilgning på 263,5 mill. kroner på posten. Etterspørselen etter ordningen er stor og årets investeringsramme var fulldisponert i løpet av første kvartal 2005.

Det foreslås å øke årets investeringsramme med 1 mrd. kroner til en samlet ramme for 2005 på 2 mrd. kroner. Dette medfører et økt bevilgningsbehov på 11,5 mill. kroner. Med økt investeringsramme og nye renteforutsetninger for 2005 foreslås det en samlet bevilgning på posten på 207 mill. kroner for 2005. Dette innebærer en reduksjon i bevilgningen på 56,5 mill. kroner.

Post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

På bakgrunn av nye renteforutsetninger for 2005 foreslås det at bevilgningen på posten settes ned med 240,2 mill. kroner fra 1 409 mill. kroner til 1 168,8 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

For å stimulere kommuner og næringsliv til å ta i bruk Byggsøk, foreslås det en økning i bevilgningen på posten på 2 mill. kroner. Økt bruk av nettbasert byggesaksbehandling vil kunne redusere tidsbruk, administrasjonskostnader og gjøre det enklere både for den som skal ha en byggesak behandlet og for kommunen. I siste instans kan dette bidra til å redusere byggekostnadene knyttet til det enkelte prosjekt.

Post 72 Rentestøtte

Blant annet på bakgrunn av nye renteforutsetninger foreslås det å øke bevilgningen på kap. 2412, post 72 med 2 mill. kroner fra 23 mill. kroner til 25 mill. kroner i 2005.

Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Erfaringene fra 2003 og 2004 viser at det er større frafall mellom tilsagn om lån og utbetaling av lån nå enn tidligere lagt til grunn i utbetalingsprofilen for lånebudsjetteringen. Dette kan sees i sammenheng med blant annet økt konkurranse om boliglånkunder blant finansinstitusjonene og et generelt lavt rentenivå. På bakgrunn i dette foreslås det at bevilgningen på kap. 2412, post 90 reduseres med 1 448 mill. kroner fra 13 098 mill. kroner til 11 650 mill. kroner.

Post 90 Avdrag

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 5312, post 90 med 2 306 mill. kroner fra 9 425 mill. kroner til 11 731 mill. kroner som en følge av økte anslag på ekstraordinære innbetalinger og innfrielser for 2005. Dette har blant annet bakgrunn i høye ekstraordinære innfrielser i 2004, noe som trolig vil fortsette i 2005.

Post 80 Renter

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 5615, post 80 med 695 mill. kroner fra 4437 mill. kroner til 3742 mill. kroner som følge av nye renteforutsetninger for 2005, samt en lavere gjennomsnittlig lånemasse etter høye ekstraordinære innfrielser i 2004.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med arbeidet tilknyttet pensjonsreformen, foreslås det økte administrative ressurser til Arbeids- og sosialdepartementet. I 2005 vil arbeidet konsentreres om oppfølgingen av de to utvalgene som er varslet i St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreform – trygghet for pensjonene (uførepensjon og offentlige tjenestepensjoner). Videre må departementet tilsette ytterligere utredningskapasitet og bygge opp den juridiske kompetansen. Midlene omfatter også IKT-oppfølging i departementet. Det foreslås at bevilgningen økes med 3,6 mill. kroner til disse formålene.

Det foreslås i tillegg bevilget 2,6 mill. kroner til departementets ordinære reisevirksomhet mot inndekning under kap. 620 post 21. Reisevirksomheten har tidligere blitt dekket over begge disse kapitlene. Nå samles utgiftene på ett kapittel.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 6,2 mill. kroner.

Post 45 (Ny) Store nyanskaffelser, kan overføres

I St.prp. nr. 46 (2004-2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning er det lagt til grunn at en felles første basisplattform for IKT-løsninger i en ny statlig etat og i en felles førstelinjetjeneste skal være tilgjengelig fra 1. januar 2007. I stortingsproposisjonen er det lagt opp til at det vil være etablert samlokaliserte enheter med den nye basisplattformen på dette tidspunktet i om lag 100 kommuner. Denne plattformen er en minimumsløsning som skal ivareta nødvendig informasjonsutveksling ved samlokalisering. Den omfatter i hovedsak infrastruktur og grunnleggende IKT-tjenester som også vil kunne nyttiggjøres ved implementering av mer fullverdige, langsiktige IKT-løsninger for en ny arbeids- og velferdsforvaltning.

For å nå målet om etablering av en IKT-basisplattform for samlokaliserte enheter i om lag 100 kommuner innen 1.1.2007, bør arbeidet med implementeringen av basisplattformen starte opp allerede rett over sommeren 2005. Utgiftene for 2005 er anslått til 50 mill. kroner. De omfatter hovedsakelig utgifter i forbindelse med det påbegynnende arbeid med implementering av:

• Fellesfunksjonalitet for førstelinjetjenesten

• Administrativ støtte i førstelinjetjenesten

• Lokal infrastruktur i førstelinjetjenesten

Det foreslås bevilget 50 mill. kroner under ny post 45 Store nyanskaffelser.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 2,6 mill. kroner, jf. omtale under kap. 600, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Som et ledd i forslaget om tettere individuell oppfølging av personer som trenger særlig bistand for å kunne nyttiggjøre seg arbeidsrettede tiltak foreslås bevilgningen økt med 6,6 mill. kroner, jf. omtale under kap. 621, post 63.

Som et ledd i forslaget om kompetanse- og utviklingstiltak i sosialtjenesten for å forebygge og redusere fattigdom blant barnefamilier foreslås bevilgningen økt med 3,0 mill. kroner, jf. omtale under kap. 621, post 63.

Fra 1. juli 2005 opprettes det et register som Sosial- og helsedirektoratet skal ha ansvaret for, med oversikt over innehavere av bevillinger etter alkoholloven og over dem som kan drive engrossalg. Denne oppgaven vil kreve ett årsverk. Kostnadene fra 1. juli 2005 er anslått til 300 000 kroner. For å dekke disse utgiftene foreslås en omprioritering av 300 000 kroner til kap. 720, post 01 Driftsutgifter på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettområde.

Strategiplan for familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Det er innledet samarbeid mellom Rikstrygdeverket og Lærings- og mestringssentrenes familieprosjekt om etablering av en «familieportal» som skal møte behovet for offentlig nettbasert informasjon for familier med barn med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. Tiltaket inngår i strategiplanen rettet mot familier med barn med nedsatt funksjonsevne. For å etablere «familieportalen» foreslås bevilgningen økt med 700 000 kroner.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 10,0 mill. kroner.

Post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak m.v., kan overføres

Tettere individuell oppfølging av personer som trenger særlig bistand for å kunne nyttiggjøre seg arbeidsretta tiltak

Ved utgangen av 2004 har nærmere 9 000 personer vært inkludert i de lokale prosjektene i forbindelse med satsingen på målrettede arbeidsmarkedstiltak. En evaluering utført av Arbeidsforskningsinstituttet viser at sosialtjenesten henviser kun om lag 30 prosent av det totale antallet personer i målgruppen for satsingen til Aetat, og at flere faller fra i løpet av rekrutteringsfasen og under deltakelsen i tiltaket. Så langt har statlige midler vært tildelt Aetat.

Kommunene har en viktig rolle i arbeidsmarkedssatsingen, både i forhold til kartlegging av behov og funksjonsevne og oppfølging av den enkelte. Regjeringen foreslår samlet å bevilge 20 mill. kroner til tettere individuell oppfølging av personer som trenger særlig bistand for å kunne nyttiggjøre seg arbeidsrettede tiltak, hvorav 13,4 mill. kroner på denne posten. Formålet er å øke andelen i den aktuelle målgruppen som henvises fra sosialtjenesten til Aetat og å redusere antallet personer som faller fra i løpet av rekrutteringsfasen og tiltaksdeltakelsen.

Kompetanse- og utviklingstiltak i sosialtjenesten for å forebygge og redusere fattigdom blant barnefamilier

En del barnefamilier med vedvarende lav inntekt og andre levekårsproblemer mottar økonomisk stønad og annen bistand fra sosialtjenesten. Ny kunnskap kan tyde på at barna i disse familiene faller i en gråsone mellom sosialtjenesten og barnevernet i forhold til å få dekket grunnleggende behov. Regjeringen foreslår å bevilge 8,3 mill. kroner (jf. 3 mill. kroner under post 21) til kompetanse- og utviklingstiltak i sosialtjenesten i forhold til problemer med fattigdom blant barnefamilier som er i kontakt med sosialtjenesten. Det vil bli satt i verk tiltak i forhold til det sosiale og forebyggende arbeidet overfor foreldre og barn og utvikling av samarbeidsmodeller for bedre samordning av tjenestetilbudet for barnefamilier i det lokale hjelpeapparatet. Tiltaket sees i sammenheng med de kompetanse- og utviklingstiltak som er iverksatt innenfor barneverntjenesten som et ledd i gjennomføringen av tiltaksplan mot fattigdom. Bevilgningen på post 63 foreslås økt med 5,3 mill. kroner til dette formålet.

Forsøk med «undervisnings-/universitetssosialkontor»

Det er fra flere hold blitt påpekt at avstanden er for stor mellom utdanningsinstitusjonene og sosialtjenesten, og mellom sosialtjenesten og forskningsmiljøene. På denne bakgrunn planlegges forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten gjennom forsøk med «universitets-/undervisningssosialkontor». Formålet med forsøket skal være å bidra til en styrking av kompetanse og kvalitet i sosialtjenesten. Sosial- og helsedirektoratet vil ha hovedansvaret for planleggingen. Utgifter til utredning og planlegging i 2005 dekkes innenfor de eksisterende midlene til Sosial- og helsedirektoratet over denne bevilgningen.

Samlet foreslås bevilgningen på post 63 økt med 18,7 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner

I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 ble to tilskuddsordninger for velferds-, fritids- og ferietiltak i regi av andre enn funksjonshemmedes organisasjoner lagt inn i det generelle driftstilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) og Budsjett-innst.S. nr. 11 (2004-2005).

Regjeringen ønsker å styrke tilbudet til familier med funksjonshemmede barn, jf. egen strategiplan. Bevilgningen foreslås økt med 5,0 mill. kroner som avsettes til ferie- og velferdstilbud for personer med nedsatt funksjonsevne i regi av frivillige organisasjoner.

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen foreslår å styrke Aetat med totalt opp mot 100 nye stillinger i 2. halvår 2005. Dette gir et økt bevilgningsbehov på 23,4 mill. kroner i 2005. Styrkingen har i hovedsak sammenheng med behov for flere personellressurser til å håndtere økt tilstrømming av yrkeshemmede, følge opp flere yrkeshemmede arbeidssøkere, bidra til å redusere ventetiden blant yrkeshemmede som søker attføring og som skal avklares for tiltak, samt flere tiltaksplasser for yrkeshemmede i 2. halvår 2005, jf. omtale under kap. 634, post 71. Styrkingen vil videre bidra til økt individuell oppfølging av personer som følge av utvidelsen av tiltakene mot fattigdom.

Bevilgningen foreslås økt med 23,4 mill. kroner.

Post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres

I saldert budsjett for 2005 er det lagt opp til et nivå på de ordinære arbeidsmarkedstiltakene på gjennomsnittlig 12 700 plasser i 1. halvår 2005 og 9 700 plasser i 2. halvår 2005. Dette omfatter om lag 500 plasser til forsøket med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak i enkelte bydeler i Oslo kommune.

Aetat Arbeidsdirektoratet har meddelt at innenfor tildelt ramme vil det gjennomføres anslagsvis 15 000 plasser i gjennomsnitt for 1. halvår. Gjennomføringen av flere tiltaksplasser enn planlagt har sammenheng med lavere priser på tiltakene og en mindre kostnadskrevende tiltakssammensetning enn tidligere lagt til grunn.

Regjeringen foreslår et tiltaksnivå for ordinære arbeidsmarkedstiltak på 12 700 plasser for 2. halvår 2005. Dette er 3000 flere plasser enn det som opprinnelig er planlagt for 2. halvår og gir flere tiltaksplasser for langtidsledige, innvandrere og langtidsmottakere av sosialhjelp, samt plasser til prosjektet Skole på byggeplass. Videre foreslås flere tiltaksplasser for bekjempelse og forebygging av fattigdom. Dette må ses i sammenheng med å gjøre satsingen landsomfattende fra 2006. Tiltaksnivået omfatter også om lag 500 plasser til forsøket med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak i enkelte bydeler i Oslo kommune.

Som følge av lavere priser på tiltakene og en mindre kostnadskrevende tiltakssammensetning enn tidligere lagt til grunn, vil allerede vedtatt bevilgning gi rom for om lag 2 100 plasser i 2. halvår 2005 utover de planlagte 9 700 plassene. Et tiltaksnivå i 2. halvår 2005 på 12 700 plasser tilsier et økt bevilgningsbehov på 48,5 mill. kroner tilsvarende 900 nye tiltaksplasser. Regnskapsinformasjon fra 2004 viser at 41,4 mill. kroner som er bevilget for inneværende år for å dekke regnskapsmessig etterslep i 2005, ble utbetalt i 2004.

Samlet innebærer dette at det foreslås å øke bevilgningen på post 70 med 7,1 mill. kroner.

Post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70

Post 73 Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71

Bevilgningen i saldert budsjett for 2005 gir grunnlag for et gjennomsnittlig tiltaksnivå på om lag 24 650 tiltaksplasser for yrkeshemmede, dvs. en styrking på 2 150 plasser i forhold til året før. For 2. halvår 2005 foreslås en ytterligere økning i nivået på arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede arbeidssøkere på 300 plasser. Dette vil gi om lag 24 800 tiltaksplasser i gjennomsnitt for 2005. Avklarende og integrerende tiltak vil bli prioritert. Dette gir et økt bevilgningsbehov på 18 mill. kroner i 2005 fordelt med 15 mill. kroner på post 71 og 3 mill. kroner på post 73. I tillegg innebærer dette at tilsagnsfullmakten må økes med om lag 3,6 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Flere tiltaksplasser gir grunnlag for redusert ventetid før tiltaksstart og raskere tilbakeføring til ordinært arbeid.

Forslaget om flere tiltaksplasser skyldes oppjusterte anslag for veksten i tallet på yrkeshemmede i forhold til det som ble lagt til grunn i forbindelse med statsbudsjettet for 2005. Forslaget om flere tiltaksplasser for yrkeshemmede må sees i sammenheng med foreliggende tilbud og muligheter for utdanning finansiert av attføringsstønader (kap. 2543, post 71). Erfaringer viser også at enkelte yrkeshemmede går ut i ordinært arbeidsliv uten å ha vært gjennom en periode på tiltak.

Informasjon fra regnskapet for 2004 viser en lavere utnyttelse av tilsagnsfullmakten for å dekke regnskapsmessig etterslep fra 2004 enn forutsatt. Dette gir isolert sett grunnlag for å sette ned bevilgningen med 22,4 mill. kroner.

I sum innebærer dette at bevilgningen under post 71 foreslås redusert med 7,4 mill. kroner og post 73 foreslås økt med 3 mill. kroner.

Stortinget ba Regjeringen foreta en samlet vurdering av behovet for tiltaksplasser for yrkeshemmede. Vurderingen skulle ses i sammenheng med yrkeshemmedes behov for avklaring, arbeidspraksis og opplæring, jf. anmodningsvedtak nr. 160 av 15. desember 2003 og Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004). Regjeringen omtalte arbeidet i St.prp. nr. 1 (2004-2005). Et forslag til enkelte endringer i tiltaksregelverket vil bli sendt på høring i månedsskiftet mai/juni 2005. Hensikten med endringsforslagene er å tilpasse regelverket bedre til de faktiske behov brukergruppene har, blant annet sett i lys av den sterke økningen i antall registrerte yrkeshemmede arbeidssøkere. Forslaget vil bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006). De ulike virkemidlene for å øke arbeidstilknytningen blant yrkeshemmede vil for øvrig bli grundig diskutert i den planlagte stortingsmeldingen om arbeidsretting i velferdspolitikken.

Kommunalkomiteen ba i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) om en undersøkelse av langtidsvirkningene av tiltaket Arbeid med bistand. ECON Analyse gjennomførte dette i 2004, og enkelte av resultatene er formidlet i St.prp. nr. 1 (2004-2005). I tillegg gjennomføres en kvalitativ oppfølgingsundersøkelse som ventes ferdigstilt i løpet juni måned. Dette vil bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Post 01 Driftsutgifter

Styrket innsats mot sosial dumping

Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at vilkårene for arbeidstillatelse/oppholdstillatelse følges i virksomhetene, samt at lønns- og arbeidsvilkår i allmenngjorte tariffavtaler følges.

I statsbudsjettet for 2005 ble Arbeidstilsynet tildelt ekstra midler for bl.a. å kunne ivareta de nye tilsynsoppgavene som følge av EU-utvidelsen i 2004. Overgangsordningen som ble iverksatt fra 1. mai 2004, stiller krav om norske lønns- og arbeidsvilkår, og som hovedregel fulltidsarbeid, for å få oppholdstillatelse.

Det er iverksatt flere tiltak for at Arbeidstilsynet skal kunne føre tilsyn med at vilkårene for arbeidstillatelse/oppholdstillatelse følges i virksomheten. Med bakgrunn i risikobetraktninger har Arbeidstilsynet prioritert følgende bransjer mht. tilsyn og oppfølging: bygg- og anleggsbransjen, landbruket (sesongarbeid – innhøsting), restaurantnæringen, renhold og transport.

Aktuelle tiltak mot sosial dumping vil være konsentrert innsats rettet mot virksomheter/bransjer hvor risikoen for sosial dumping er tilstede for eksempel i forbindelse med tilsynskampanjer. Det er også viktig at relevant informasjon gjøres tilgjengelig på de aktuelle språk slik at både utenlandske arbeidsgivere og arbeidstakere kan sette seg inn i de regler som gjelder og det ansvar som følger.

Omstilling og regionalisering

Behov for omstilling av Arbeidstilsynet har sin bakgrunn i Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon fra 1999 samt at Regjeringen varslet gjennomføring av ny strategi og regionalisering i St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn.

Formålet med omstillingen er å oppnå en bedre mål- og resultatorientering for arbeidsmiljømyndighetene og bygge opp den kompetansen som er nødvendig for å møte nye og skiftende arbeidsmiljøproblemer. Gjennomføring av ny strategi for Arbeidstilsynet og ny organisering i form av regionalisering skal også gi en mer effektiv utnyttelse av tilsynsressurser.

Forslaget om tilleggsbevilgning er i stor grad knyttet til opprettelse og oppstart av nytt regionskontor i Finnsnes. De øvrige regionskontorene vil legges til steder hvor det allerede eksisterer større distriktskontor i dag.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen til Arbeidstilsynet med 9 mill. kroner til økt innsats mot sosial dumping samt omstilling og regionalisering av Arbeidstilsynet. Videre foreslås det at 0,5 mill. kroner omdisponeres fra kap. 640, post 01 til kap. 642 Petroleumstilsynet, post 01 Driftsutgifter knyttet til overføring av tilsynsansvar for landanlegg, jf. kap. 642, post 01.

Samlet foreslås det en bevilgningsøkning på 8,5 mill. kroner på post 01 Driftsutgifter.

Post 01 Driftsutgifter

Nye tilsynsoppgaver som følge av endringer i utlendingsloven og allmenngjøringsloven

Petroleumstilsynets skal føre tilsyn med at vilkårene for arbeidstillatelse/oppholdstillatelse følges på offshoreinnretningene og landanleggene, samt at lønns- og arbeidsvilkår i allmenngjorte tariffavtaler følges.

Etter vedtak i Tariffnemnda av 1. desember 2004 er det nå allmenngjort tariffavtaler ved syv landanlegg. Erfaringsmessig sett er det stor grad av utenlandsk arbeidskraft i sektoren og spesielt i bygge- og anleggsvirksomhet i tilknytning til landanleggene. Endringene i arbeidsmiljølovgivningen og krav om identifikasjonsbevis og oversiktslister på byggeplassene bidrar således også til økning av Petroleumstilsynets tilsynsomfang.

De nye tilsynsoppgavene vil bl.a. kreve ny kompetanse i Petroleumstilsynet. Når det gjelder tilsyn med etterlevelse av allmenngjorte tariffavtaler må tilsynsmyndighetene ha en utstrakt og tett dialog med partene i arbeidslivet bl.a. for å sikre en korrekt forståelse av inngåtte tariffavtaler. Det er derfor behov for å styrke Petroleumstilsynets driftsbevilgning til dette arbeidet i 2005.

Intensivert tilsyn som følge av ulykker på land

Det har vært flere alvorlige hendelser etter at Petroleumstilsynet overtok ansvaret for petroleumsanleggene på land. Flere av landanleggene har utfordringer knyttet til å utvikle og innføre tiltak som forhindrer hendelser. En årsak til dette er at analysearbeid etter hendelsene ikke går tilstrekkelig i dybden slik at bakenforliggende årsaker ikke blir avdekket.

For å påvirke denne utviklingen må Petroleumstilsynet styrke sin detaljerte oppfølging overfor virksomhetene for å sikre at nødvendige tiltak utvikles, gjennomføres og følges opp. Det er derfor behov for å styrke Petroleumstilsynets driftsbevilgning til dette arbeidet i 2005.

Ved opprettelsen av Petroleumstilsynet, fikk etaten overført tilsynsansvar for enkelte landanlegg fra Arbeidstilsynet og Direktoratet for sikkerhet og beredskap. Fra Arbeidstilsynet ble det overført ressurser tilsvarende ett årsverk. Etter en ny vurdering foreslås det en overføring på ytterligere ett årsverk, 0,5 mill. kroner, fra kap. 640 Arbeidstilsynet, post 01 Driftsutgifter.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen til Petroleumstilsynet 3 mill. kroner ifm. nye tilsynsoppgaver hvorav 0,5 mill. kroner foreslås overført fra kap. 640 Arbeidstilsynet.

Overføring fra Petroleumstilsynet til Oljedirektoratet

Det foreslås å redusere posten med 1 mill. kroner som følge av overføring av personell mellom Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet i 2004. Overføringen er knyttet til delingen pr. 1. januar 2004 der det var gitt muligheter for flytting/reversering av personell fram til 1. juli 2004. Oljedirektoratets bevilgning over kap. 1810 foreslås økt tilsvarende.

Samlet sett foreslås det at bevilgningen under kap. 642, post 01 økes med 2 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres

Nedjustering av bevilgningen for 2005

Bevilgningen skal dekke utgifter til nemnda som ble etablert 1. juli 2004. Arbeidet i nemnda har imidlertid vært mindre ressurskrevende enn først antatt. I forbindelse med undersøkelse av dykkerne, har nemnda kunnet legge til grunn medisinske vurderinger fra bl.a. Haukeland sykehus for de fleste av dykkerne som har søkt. Videre har nemnda behandlet søknader som var ferdig medisinsk vurdert. Nemnda har heller ikke hatt behov for å leie permanente kontorlokaler, men har gjennomført samlinger ved leie av møtelokaler mv.

Som følge av dette foreslås det at bevilgningen for 2005 reduseres med 2 mill. kroner.

Videre foreslås det at 2,4 mill. kroner av overført beløp fra 2004 til 2005 ikke blir benyttet i 2005.

Post 70 Attføringspenger, overslagsbevilgning

Det har vært en økt tilstrømming av attføringsmottakere som blant annet skyldes innskjerpingen av kravet til å prøve attføring før innvilgelse av uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad. Samtidig viser regnskapstall at gjennomsnittlig attføringsytelse per mottaker nå er høyere enn tidligere lagt til grunn.

Det foreslås på denne bakgrunn at posten økes med 425 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

IKT-utgifter pensjonsreformen – forprosjekt

I St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreform – trygghet for pensjonene foreslår Regjeringen at det skal gjennomføres en pensjonsreform. Under forutsetning av at Stortinget vedtar en pensjonsreform i mai 2005 med en tidshorisont for gjennomføring som foreslått i Pensjonsmeldingen, er det viktig at arbeidet med å forberede de administrative tilpasningene kommer i gang raskt. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges midler til oppstart av forprosjektet sommeren 2005.

Implementeringen av en pensjonsreform vil kreve omfattende forberedelser. Trygdeetaten må blant annet utvikle nye IKT-løsninger som kan håndtere både det eksisterende og det nye regelverket samt overgangsregler mellom disse.

En viktig del av de administrative forberedelsene til pensjonsreformen er å kartlegge hvor omfattende endringer i trygdeetatens IKT-systemer som er nødvendige for å gjennomføre reformen. Dette arbeidet er planlagt gjennomført i et forprosjekt. Med forbehold om Stortingets behandling av St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreform – trygghet for pensjonene, er forprosjektet planlagt igangsatt i 2005 og avsluttet i 2006. Forprosjektet har som formål å utarbeide behovsanalyse, overordnet design og planlegging av hovedprosjektet, samt å utarbeide kostnadsoverslag og tidsplan for utvikling av nye IKT-løsninger i trygdeetaten i forbindelse med pensjonsreformen.

Regjeringen legger til grunn at investeringene i forbindelse med pensjonsreformen må sikre fleksibilitet i forhold til framtidige omfordelinger av oppgaver som følge av for eksempel den foreslåtte omorganiseringen av velferdsforvaltningen, samt eventuelle endringer i uføretrygden og andre deler av folketrygden som ikke er en del av Regjeringens forslag til pensjonsreform. Nye IKT-løsninger må også muliggjøre effektiv bruk av persondata på tvers av offentlige etater.

Når forprosjektet er gjennomført og kvalitetssikret, vil Regjeringen ha tilstrekkelig grunnlag for å kunne presentere et forslag til hovedprosjektet overfor Stortinget, herunder styringsopplegg.

Det foreslås bevilget 67 mill. kroner til forprosjektet for 2005.

Merkostnad som følge av økt pensjonsinnskudd i Statens Pensjonskasse

Statens Pensjonskasse har fra 2005 økt premien/arbeidsgiverandelen med 0,8 prosentpoeng fra 9,5 pst. til 10,3 pst., i tillegg kommer 2 pst. medlemsandel. Merutgiften for trygdeetaten er beregnet til 12,4 mill. kroner for 2005. Denne økningen motsvares av redusert bevilgningsbehov til Statens Pensjonskasse. I 2005 betales 5 av 6 terminer. Helårsvirkningen er beregnet til 15 mill. kroner.

Bevilgningen for 2005 foreslås økt med 12,4 mill. kroner.

Kjøp av helsetjenester

For 2004 og 2005 var det bevilget hhv. 114,5 og 120,0 mill. kroner til kjøp av helsetjenester. I 2004 var det et underforbruk på posten, slik at det fra 2004 til 2005 er overført 52,8 mill. kroner. Dette innebærer at det er 172,8 mill. kroner til disposisjon for 2005. Dette er over 100 mill. kroner mer enn forbruket i 2004, som var 61,3 mill. kroner.

Underforbruket i 2004 hadde i stor grad sammenheng med at det over tid har blitt et bedre tilbud i det ordinære helsevesenet, slik at behovet for supplerende ordninger er redusert. Arbeids- og sosialdepartementet mener at ventelistesituasjonen i 2005 tilsier at det ikke er behov for bevilgninger ut over det som ble brukt i 2004.

Samlet foreslås en reduksjon av bevilgningen under kjøp av helsetjenester på 107,6 mill kroner. Disponibelt beløp for 2005 blir da 65,2 mill kroner. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2005 avga Sosialkomiteen følgende merknad, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004 – 2005):

«Komiteen ber regjeringen legge til rette for å benytte denne ordningen til også å omfatte den type behandling som ivaretas av institusjoner tilsvarende Igalo.»

Arbeids- og sosialdepartementet har bedt Rikstrygdeverket sørge for at kjøp av helsetjenester til personer med muskel- og skjelettlidelser kan skje ved Igalo eller lignende institusjoner. Kjøp av helsetjenester må følge reglene for offentlige anskaffelser, og Rikstrygdeverket har derfor lagt disse kjøpene ut på anbud. Kjøpene er forutsatt å skje i tråd med de ordinære retningslinjene for kjøp av helsetjenester.

Forslag til bevilgning på post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 67 mill. kroner til IKT-utgifter i forbindelse med Pensjonsreformen og 12,4 mill. kroner som følge av økt pensjonsinnskudd i Statens Pensjonskasse. Videre foreslås bevilgningen redusert med 116,9 mill. kroner som i all hovedsak relaterer seg til overførte beløp fra 2004.

Bevilgningen foreslås i alt redusert med 37,5 mill. kroner.

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Utviklingen i sykefraværet (sykefravær pr. 4. kvartal 2004)

Sykefraværsstatistikken for 3. og 4. kvartal 2004 viste en reduksjon i sykefraværet. Det totale sykefraværet ble redusert fra 8,5 til 6,4 prosent fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004, målt som tapte dagsverk på grunn av sykefravær i prosent av avtalte dagsverk. Det legemeldte fraværet gikk ned fra 7,4 til 5,5 prosent, mens det egenmeldte fraværet var 1,0 prosent i begge periodene.

Fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004 gikk det samlede sykefraværet ned i alle næringer og i alle fylker. Størst nedgang har det vært innenfor industri og bergverksdrift, fra 8,7 til 6,3 prosent, og i bygg og anlegg, fra 8,9 til 6,5 prosent. Disse næringene hadde stor nedgang også i 3. kvartal. I helse- og sosialtjenestene gikk fraværet ned fra 11,1 til 8,5 prosent.

Det legemeldte sykefraværet blant kvinner ble redusert fra 10,3 til 7,9 prosent, mens det for menn ble redusert fra 6,9 til 5,2 prosent. Alle aldersgrupper har hatt nedgang i sykefraværet, men nedgangen er noe mindre for kvinner i aldersgruppen 25-34 år sammenlignet med andre aldersgrupper. Østfold og Finnmark er de fylker hvor nedgangen i sykefraværet er størst med en reduksjon på 2,8 prosentpoeng.

Delansvaret for arbeidsgivere i hele sykepengeperioden foreslås ikke satt i verk

Regjeringen foreslo i Ot.prp. nr. 9 (2004-2005) å innføre et begrenset delansvar for arbeidsgiver i hele sykepengeperioden med virkning fra 1. april 2005. Som en del av budsjettforliket i Stortinget ble loven vedtatt iverksatt fra 1. juli 2005. Videre ba partene i budsjettavtalen Regjeringen foreta en ny vurdering av forslaget, dersom det viser seg at sykefraværet går ned mer enn forventet.

På bakgrunn av at utgiftene til sykepenger nå forventes å bli betydelig lavere enn det ble lagt til grunn ved inngåelsen av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, foreslår Regjeringen at lovvedtaket om redusert arbeidsgiverperiode og delansvar for arbeidsgivere i hele sykepengeperioden likevel ikke settes i verk fra 1. juli 2005.

Den samlede budsjetteffekten i 2005 av at nevnte lovvedtak likevel ikke iverksettes fra 1. juli 2005 er anslått til 640 mill. kroner, hvorav 565 mill. kroner i økte utgifter til sykepenger og 75 mill. kroner i redusert arbeidsgiveravgift.

Status for Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv

Avtaleperioden for intensjonsavtalen går ut 31. desember 2005. I løpet av høsten 2005 vil evalueringen av avtalen bli sluttført. Pr. 19. februar 2004 var 1 103 163 arbeidstakere ansatt i til sammen 7 507 IA-virksomheter. Dette utgjør 57,8 prosent av det totale antall arbeidstakere.

Ny gjennomgang av de regelstyrte ordningene under folketrygden m.v.

Det er utarbeidet nye prognoser for 2005 for de regelstyrte overslagsbevilgningene til folketrygden mv. under Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet (fødsels- og adopsjonspenger).

For disse områdene anslås stønadsutgiftene til vel 219 mrd. kroner for 2005. Dette er en nedgang i folketrygdens utgifter på 5 520 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. En stor del av nedgangen skyldes at anslagene over folketrygdens utgifter til sykepenger er nedjustert med vel 3,5 mrd. kroner i forhold til hva som ble lagt til grunn i saldert budsjett.

Som følge av at Regjeringen foreslår at lovvedtaket om delansvaret for arbeidsgivere i hele sykepengeperioden likevel ikke iverksettes, blir nedgangen i folketrygdens utgifter på 4 955 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. Utgiftene til sykepenger er da anslått til å bli 3 000 mill. kroner lavere enn bevilgningen i saldert budsjett.

Andre områder hvor det er forventet lavere utgifter er medisinsk rehabilitering, grunnpensjon og tilleggspensjon til uføre, fødselspenger og legemidler. Utgiftene til attføringspenger anslås nå å bli noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Under inntektspostene er det forventet 52,2 mill. kroner i merinntekter.

I omgrupperingsproposisjonen til høsten vil det bli foretatt en gjennomgang av de konkrete endringene under hver enkelt post. På nåværende tidspunkt anses det imidlertid lite hensiktsmessig å legge fram et detaljert endringsforslag som tar for seg alle postene. Det foreslås at bevilgningene under folketrygden reduseres med totalt 4 955 mill. kroner som følge av nye anslag, inkl. effekten av ikke å iverksette endringene i sykelønnsordningen fra 1. juli. Anslagsendringene foreslås fordelt på kapitler i tråd med oppstillingen i tabell 3.4 nedenfor. På enkelte av bevilgningene under folketrygden fremmes det også forslag om endringer som ikke skyldes nye anslag, jf. nærmere omtale under de enkelte kapitler.

Det vises også til omtale under de enkelte kapitler.

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Endring av bevilgningen

Bevilgningen for 2005 er på 25 415 mill. kroner. Dette er basert på anslag som ble foretatt i oktober 2004 på bakgrunn av regnskapstall fram til september samme år. Til grunn for anslaget lå på det tidspunkt forutsetningen om en reduksjon i sykefraværstilbøyeligheten (prosentvis utvikling i antall sykepengedager betalt av folketrygden pr. arbeidstaker) på 4,5 prosent i 2004 og 1 prosent i 2005. Det har vist seg at reduksjonen i sykefraværstilbøyeligheten ble større enn det som ble lagt til grunn for vedtatt budsjett. Reduksjonen i antall dager pr. sysselsatt betalt av folketrygden i 2004 ble nærmere 10 prosent. I tillegg ble utgiftene redusert som følge av økt bruk av graderte sykepenger. Dette bidrar til at nivået på sykepengeutgiftene ved inngangen til 2005 ble lavere enn tidligere forutsatt.

Det anslås en reduksjon i sykefraværstilbøyelighet i 2005 på 7 prosent og en vekst i sysselsettingen på 0,8 prosent. Veksten i sykepengegrunnlaget anslås til 3,25 prosent, i tråd med lønnsvekstanslagene for 2005. Samlet sett innebærer de nye forutsetningene for utviklingen i sykefraværet mv. en nedjustering av anslaget for sykepengeutgifter med vel 3,5 mrd. kroner.

For 2005 vil en utsettelse av iverksettelsesdatoen for redusert arbeidsgiverperiode fra 16 til 14 dager kombinert med delfinansiering fra arbeidsgiverne i hele sykepengeperioden medføre 565 mill. kroner i økte trygdeutgifter til sykepenger.

Bevilgningen under kap. 2650, post 70 foreslås redusert med 3 000 mill. kroner.

Post 72 Pleie og omsorgspenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning

Omsorgspenger gis i dag til arbeidstakere som har tilsyn med barn under 12 år eller har barn med kronisk sykdom eller funksjonshemming opp til 18 år. Antall stønadsdager er avhengig av antall barn og om barna er kronisk syke eller funksjonshemmet og om arbeidstakeren er enslig forsørger. Antall stønadsdager kan samlet (samlet for begge foreldre eller for enslig) uansett ikke overstige 40 dager. Dette gjelder også når det er flere funksjonshemmede barn i samme familie.

Det foreslås å endre ordningen slik at den blir utvidet med 10 stønadsdager per forelder for hvert kronisk syke eller funksjonshemmede barn i tillegg til det de har krav på ut fra hvor mange barn de har (10 eller 15 dager per forelder). De som har tre eller flere barn og de som har flere funksjonshemmede barn vil få flere stønadsdager etter den nye ordningen.

Merutgifter på årsbasis anslås til mellom 0,5 og 1 mill. kroner. Ved ikrafttredelsestidspunkt 1. juli 2005 vil merutgiftene maksimalt beløpe seg til 0,5 mill. kroner.

Bevilgningen under kap. 2650, post 72 foreslås økt med 0,5 mill. kroner.

Post 73 Tilretteleggingstilskudd

Bevilgningen på posten er på 91,4 mill. kroner. I 2004 var det et forbruk på om lag 43 mill. kroner på posten. Det er derfor overført 49,8 mill. kroner fra 2004 til 2005. Det foreslås å redusere bevilgningen tilsvarende det overførte beløpet. Gjenstående bevilgning på posten vil være om lag 50 mill. kroner høyere enn forbruket i 2004.

Bevilgningen foreslås redusert med 49,8 mill. kroner.

Post 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen for 2005 er på 8 400 mill. kroner. Det er vedtatt en rekke tiltak som vil få innvirkning på antall rehabiliteringspengemottakere og på utgiftene til rehabiliteringspenger. Dette gjelder bl.a. tidsbegrensningen for hvor lenge det kan mottas rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelsene og kravet om tidligere vurdering av attføring. De iverksatte tiltakene/endringene vil ha store konsekvenser både for tilstrømmingen til, avgangen fra og gjennomsnittlig varighet under rehabiliteringspengeordningen.

Utviklingen mot slutten av 2004 og de første månedene i 2005 har vist en betydelig lavere tilstrømming av nye mottakere av rehabiliteringspenger. Dette henger sammen med både nevnte regelverksendringer og reduksjon i antall langtidssykemeldte med overgang til rehabiliteringspenger.

Det ventes at antall mottakere av rehabiliteringspenger vil bli redusert med 4 pst. i 2005. Deler av innsparingen under rehabilitering som følge av reformene nevnt foran, gir økte utgifter på andre stønadsordninger (f. eks. attføringspenger og uførestønader).

Samlet sett innebærer utviklingen mot slutten av 2004 og i de første månedene i 2005 at utgiftsprognosen og bevilgningen for 2005 til rehabiliteringspenger er satt for høyt.

Bevilgningen foreslås redusert med 970 mill. kroner.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen for 2005 er på 16 819 mill. kroner. På bakgrunn av at utgiftene ble lavere i 2004 enn tidligere antatt, foreslås bevilgningen redusert med 400 mill. kroner.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen for 2005 er på 24 543 mill. kroner. På bakgrunn av at utgiftene ble lavere i 2004 enn tidligere antatt, foreslås bevilgningen redusert med 310 mill. kroner.

Post 73 Refusjon bidragspliktige

Observert utvikling i regnskapstall pr. februar i år gir grunnlag for å oppjustere budsjettanslaget på posten med 52,2 mill. kroner.

Post 03 Refusjon av dagpenger fra EØS-land

Det foreslås å opprette en ny post for postering av refusjonene av dagpenger for personer med dagpengerettigheter fra andre EØS-land. I henhold til «Forskrift om dagpenger under arbeidsløshet ved tilpasning av EØS-avtalen» utbetaler Aetat dagpenger til EØS-borgere med dagpengerettigheter fra andre EØS-land mens de søker arbeid i Norge. Det er en forutsetning i forskriften at opparbeidede rettigheter i EØS-landet en arbeidssøker flytter fra, også gir rett til dagpenger i Norge. Aetat søker i etterkant refundert sitt utlegg fra den enkeltes hjemland. I 2004 var de faktiske refusjonene på om lag 1,6 mill. kroner. Refusjonene i 2005 anslås til 3,5 mill. kroner.

Det foreslås at benevnelsen for kap. 5705 «Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger» endres til «Refusjon av dagpenger». Det opprettes en ny post 03 «Refusjon av dagpenger fra EØS-land» hvor det foreslås bevilget 3,5 mill. kroner for 2005.

Post 01 Driftsutgifter

Overføring av midler til Sosial- og helsedirektoratet

I forbindelse med at de fleste arbeidsoppgavene knyttet til Norges medlemskap i Verdens helseorganisasjon er overført fra Helse- og omsorgsdepartementet til Sosial- og helsedirektoratet, er det behov for å overføre lønnsmidler tilsvarende ett årsverk. Kap. 700, post 01 foreslås derfor redusert med 0,36 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Tiltak mot pandemisk influensa

På grunn av faren for verdensomspennende utbrudd av fugleinfluensa hos mennesker, er det satt i verk tiltak for å begrense eventuelle skadevirkninger i Norge:

• Det er inngått avtale med grossist om å holde beredskapslager av antivirale legemidler (Tamiflu). Den første avtalen som ble inngått på ettervinteren 2004 omfatter om lag 200 000 kurer. Dette kvantumet var det som var tilgjengelig. Utgiftene knyttet til dette er 26 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 43 (2003–2004).

• Det er inngått avtale mellom norske helsemyndigheter og en vaksineprodusent om prioritert tilgang på vaksine til befolkningen. Utgiftene utgjør 6 mill. kroner i årlig premie og 0,35 mill. kroner til etablering av drift, jf. St.prp. nr. 43 (2003–2004). Foreløpige anslag tilsier at det vil ta minst fire måneder etter første utbrudd blant mennesker før en vaksine vil kunne være tilgjengelig.

Hvis en pandemi bryter ut, vil det være umulig å få tak i medikamenter fra leverandørene. Sosial- og helsedirektoratet har anbefalt å utvide lageret av antivirale legemidler. Utgiftene til dette vil ikke kunne dekkes av bevilgningene som er vedtatt for 2005. Ved kongelig resolusjon av 16. mars 2005 er det derfor, med henvisning til bevilgningsreglementets § 11, gitt samtykke til å overskride bevilgningen under kap. 702, post 01 med 210 mill. kroner til dekning av kostnader knyttet til legemiddelberedskap mot pandemisk influensa.

Fugleinfluensaen som har rammet Sørøst-Asia det siste året, smitter foreløpig kun i sjeldne tilfeller fra dyr til mennesker. Det synes å være høy dødelighet for mennesker. Det er så langt ikke registrert smitte mellom mennesker, men influensavirus kan raskt endre egenskaper. Situasjonen er blitt mer utrygg ved at det nå er flere rapporterte tilfeller av samtidig smitte av fugleinfluensa og vanlig influensa. Dette innebærer en fare for at de to virustypene kan utveksle genmateriale. Jo mer utbredt dette er og jo lengre tid som går, desto større er sannsynligheten for at det oppstår et nytt aggressivt virus som forårsaker alvorlig sykdom hos mennesker. Dersom viruset i tillegg kan smitte mellom mennesker, vil det kunne oppstå en pandemi.

Internasjonalt følges utviklingen nøye. Verdens helseorganisasjon, Verdens matvareorganisasjon og Verdens dyrehelseorganisasjon har nedsatt ekspertkomiteer som løpende vurderer situasjonen. I EU pågår det også løpende vurderinger. Sosial- og helsedirektoratet er kjent med at en rekke land har anskaffet eller har besluttet å anskaffe antivirale legemidler som ledd i sin pandemiberedskap. Så langt har blant annet Australia, Canada, Finland, Frankrike, Island, New Zealand, Storbritannia og Sveits lagt seg på en forsyningsberedskap som i størrelsesorden tilsvarer den norske.

Helse- og omsorgsdepartementet har en nasjonal beredskapsplan som regulerer ansvarsfordeling og tiltak ved pandemisk influensa. Det er oppnevnt en pandemikomite der relevante fagmiljøer i Norge er representert. Komiteen følger utviklingen og vil vurdere behov for tiltak i de ulike fasene av en pandemi.

I foreliggende situasjon har det vært nødvendig med rask iverksetting av tiltak for å ha tilstrekkelig mengde antivirale legemidler til forebygging og behandling av influensapasienter i første fase av en pandemi. Med utgangspunkt i tilrådning fra Sosial- og helsedirektoratet og Pandemikomiteen er det derfor inngått avtale med grossist om å utvide lageret av antivirale legemidler med 1,2 mill. pakninger Tamiflu (188 mill. kroner). Det er også satt i gang arbeid med å hente inn bud på 12 millioner dagsdoser amantadin. Dette vil gi et samlet lager av Tamiflu på 1,4 mill. pakninger, som dekker om lag en tredel av befolkningen. Lageret av amantadin dekker seks ukers forebyggende behandling av 300 000 brukere. Det er satt av 7 mill. kroner til logistikk og beredskapsoppbygging i regi av Sosial- og helsedirektoratet.

Det foreslås bevilget 210 mill. kroner til legemiddelberedskap mot pandemisk influensa.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Reduksjon av midler avsatt til EU-kontingent

Det foreligger ikke noen beslutning i EØS-komiteen om Norges deltakelse i EUs mattrygghetsbyrå EFSA. Kontingenten vil etter all sannsynlighet ikke forfalle til betaling i 2005. På denne bakgrunn foreslås kap. 703, post 21 redusert med 3,4 mill. kroner.

Merinntektsfullmakt

Helse- og omsorgsdepartementet mottar tilskuddsmidler fra Utenriksdepartementet over kap. 3703, post 70. Disse midlene var tidligere budsjettert under kap. 700, postene 01 og 70. Fra 2004 er midlene postert på kap. 703, under Helse- og omsorgsdepartementet. Ved overføring til nytt budsjettkapittel ble det sørget for merinntektsfullmakt for kun kap. 703, postene 60 og 70. Det foreslås tilsvarende merinntektsfullmakt for kap. 703, post 21 slik at utgifter til reiser og lønn mv. kan posteres korrekt, jf. tidligere postering på kap. 700, post 01.

Det foreslås at Helse- og omsorgsdepartementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 703, post 21 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3703, post 03, jf. forslag til vedtak II nr. 2.

Post 01 Driftsutgifter

Janusbanken

Det vises til St.prp. nr. 1 (2004–2005) der Helse- og omsorgsdepartementet varsler at det i forbindelse med behandling av Revidert nasjonalbudsjett skal presenteres en permanent løsning for statlig overtakelse av Janusbanken. Kreftforeningen har gitt Janusbanken i gave til den norske stat for å sikre at det biologiske materialet skal komme kreftforskningen og samfunnet til gode også i framtiden. Janusbanken har lagret blodprøver (serum) siden 1973 fra deltakere i helseundersøkelser og fra blodgivere. Store deler av materialet er samlet inn av tidligere Statens helseundersøkelser. Kreftforeningen har drevet Janusbanken og sørget for at den er blitt stilt til disposisjon for forskning. Kravene til drift av biobanker er skjerpet de siste årene som følge av nytt lovverk og den vitenskapelige og teknologiske utviklingen. Departementet mener at formålet best sikres ved at Janusbanken fysisk lokaliseres til og driftes av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Det biologiske materialet i Janusbanken skal fortsatt forbeholdes kreftforskningsformål. Det vil bli etablert en styringsgruppe for Janusbanken, der Kreftforeningen vil være representert sammen med blant annet Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet.

Folkehelseinstituttet er i dag ansvarlig for biobankene knyttet til de regionale helseundersøkelsene i Oslo, Oppland, Hedmark, Troms og Finnmark, Den norske mor- og barnundersøkelsen og en rekke mindre biobanker. Det betyr at instituttet allerede har mye av den infrastrukturen og kompetansen som er nødvendig.

Løsningen innebærer at ansvaret for driften overføres til Folkehelseinstituttets budsjett. Utgiftene foreslås dekket innenfor kap. 710, post 01 fra og med juli 2005. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene i forbindelse med vurdering av oppgradering og videre drift av biobanken i budsjettforslaget for 2006.

Post 21 Formidlingsvirksomhet

Utvidet bestillingsfullmakt

Det er behov for å utvide bestillingsfullmakten på post 21. I statsbudsjettet for 2001 ble fullmakten utvidet fra 45 til 70 mill. kroner. Siden den gang har omsetningen og prisene økt betydelig, i tillegg til at leveringstiden har blitt lenger. Det foreslås derfor at bestillingsfullmakten på post 21 økes til 100 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V nr. 1.

Post 01 Driftsutgifter

Avvikling av bevillingsordningen for engrossalg av alkoholholdig drikk

Det vises til omtale under kap. 3720, post 04 om avvikling av bevillingsordning for engrossalg av alkoholholdig drikk. Bevilgningen foreslås redusert med 2,8 mill. kroner.

Fra 1. juli 2005 opprettes det et register med oversikt over innehavere av bevillinger etter alkoholloven og over dem som kan drive engrossalg, som Sosial- og helsedirektoratet vil få ansvaret for. Denne oppgaven vil kreve ett årsverk. Kostnadene fra 1. juli 2005 er anslått til 300 000 kroner og foreslås dekket ved en omprioritering fra kap. 621, post 21 på Arbeids- og sosialdepartementets budsjettområde.

Metodevurdering og kunnskapsoppsummering på sosialfeltet

I St.prp. nr. 1 (2004–2005) ble det opplyst at Helse- og omsorgsdepartementet ville komme tilbake til spørsmålet om å overføre oppgavene innenfor metodevurdering og kunnskapsoppsummering på sosialtjenestefeltet fra Sosial- og helsedirektoratet til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

På bakgrunn av prosesser som Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har gjennomført med Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, er det med virkning fra 1. mars 2005 lagt opp til at arbeidet med Campbell Collaboration overføres til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. I den forbindelse foreslås det å overføre 1,45 mill. kroner fra kap. 720, post 01 til kap. 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,45 mill. kroner.

Kreftlegemidler – utarbeidelse av nasjonale standarder

Det vises til omtale under kap. 732 under overskriften «Dyre legemidler i sykehus».

Et viktig mål for arbeidet er å bidra til felles nasjonale standarder for behandling på sykehus. De første tilnærmingene, som vil være innen kreftbehandling, vil starte i løpet av 2005. Arbeidet vil bli ledet av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter. Det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til formålet.

Overføring av midler fra Helse- og omsorgsdepartementet

I forbindelse med at de fleste arbeidsoppgavene knyttet til Norges medlemskap i Verdens helseorganisasjon er overført fra Helse- og omsorgsdepartementet til Sosial- og helsedirektoratet, er det behov for å overføre lønnsmidler tilsvarende ett årsverk. Kap. 720, post 01 foreslås derfor styrket med 0,4 mill. kroner.

Sammenfatning

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 1,594 mill. kroner.

Post 22 (Ny) Elektroniske resepter

I 2005 er det bevilget 40 mill. kroner til prosjektet e-resept på kap. 751, post 21.

Sosial- og helsedirektoratet er gitt hovedansvaret for å gjennomføre prosjektet. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår derfor at bevilgningen for 2005 flyttes til kap. 720, ny post 22 med stikkordet kan overføres .

I statsbudsjettet for 2006 vil departementet komme tilbake med forslag til kostnadsramme og en redegjørelse for status i prosjektet.

Post 04 Gebyrinntekter

Avvikling av bevillingsordningen for engrossalg av alkoholholdig drikk

Fra 1. juli 2005 avvikles bevillingsordningen for engrossalg av alkoholholdig drikk, jf. Ot.prp. nr. 86 (2003–2004), Innst. O. nr. 19 (2004–2005) og lov 17. desember 2004 nr. 86. Rett til engrossalg vil fra samme dato følge av registrering hos toll- og avgiftsetaten. Bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk opprettholdes. Begge bevillingsordningene er selvfinansierte gjennom gebyrer og administreres i dag av Sosial- og helsedirektoratet. Som følge av denne endringen reduseres inntekter og utgifter (jf. kap.720, post 01) med 2,804 mill. kroner.

Fra samme dato opprettes det et register, som Sosial- og helsedirektoratet vil få ansvaret for, med oversikt over innehavere av bevillinger etter alkoholloven og over dem som kan drive engrossalg, jf. omtale under kap. 720, post 01.

Bevilgningen for 2005 er 6,521 mill. kroner. Det legges til grunn at det årlige inntektskravet reduseres til 913 000 kroner når engrosbevillingsordningen oppheves per 1. juli 2005. Disse inntektene skal finansiere administreringen av tilvirk­ningsbevillingsordningen. Se tabell 3.6 for utregning av nye beløp under kap. 3720, post 04 for 2005.

Som følge av opphevingen av engrosbevillingsordningen foreslås bevilgningen redusert med 2,804 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler søknader om pasientskadeerstatninger i første instans. Den enkelte pasient har ingen økonomiske kostnader knyttet til å få sin sak behandlet. Staten dekker også utgiftene som pasientene måtte ha til advokater.

Det har vært en sterk vekst i antall nye saker til NPE. I 2005 økte antall saker med om lag 35 pst. For 2005 er det forventet fortsatt vekst og høy aktivitet. Selv om NPE har økt produksjonen og saksbehandlingstiden er noe redusert, er det en økende portefølje av saker under behandling.

Det er derfor nødvendig å styrke saksbehandlingskapasiteten ved NPE. I tillegg er det behov for økte ressurser til kjøp av ekstern medisinsk kompetanse. Behov for ekstern medisinsk ekspertise er knyttet til utviklingen i saksmengden.

Det foreslås å øke bevilgningen med 3 mill. kroner.

Post 50 Tilskudd til NPE som statlig fond

NPE som statlig fond belastes utgiftene til pasientskadeerstatninger. Inntektene til fondet består av direkte tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementet, premier innbetalt av regionale helseforetak, kommuner og fylker, samt egenandeler fra helseforetakene. Fondet skal gå i balanse.

Ved behandling av St.prp. nr. 22 (2004–2005) høsten 2004, bevilget Stortinget 25,76 mill. kroner til fondet. Beløpet skulle finansiere økte erstatningsutbetalinger i 2004 og et underskudd i fondet på 5,76 mill. kroner fra regnskapsåret 2003. Ved en feil ble ikke bevilgningen overført til NPE som statlig fond. Regnskapet for fondet for 2004 viser derfor en tilsvarende underdekning. Regnskapsfeilen fikk ingen konsekvenser for utbetaling av erstatninger til den enkelte pasient.

I 2004 ble i tillegg inntektene fra egenandeler fra regionale helseforetak noe mindre enn budsjettert, samt at erstatningsutbetalingene ble noe høyere enn anslaget i St.prp. nr. 22 (2004 – 2005). Samlet sett førte disse forholdene til at fondet fikk en underdekning på 39,1 mill. kroner i 2004.

Det foreslås å øke bevilgningen med 39,1 mill. kroner. Av dette utgjør 25,76 mill. kroner en gjenbevilgning av bevilgningen som Stortinget fastsatte ved behandling av St.prp. nr. 22 (2004 – 2005).

Post 21 Tilskudd til personell i allmennlegetjenesten og i tannhelsetjenesten

Odontologiske kompetansesentra

Det bevilges midler til opprettelse av regionale odontologiske kompetansesentra. Slike sentra skal sikre spesialisttannlegetjenester i alle helseregioner, bidra til rekruttering og stabilisering av personell, faglig utvikling av tannhelsetjenesten, drive rådgivning, være henvisningsinstans, bidra til etterutdanning av tannhelsepersonell og desentralisert videre- og spesialistutdanning av tannleger. Midler skal også benyttes til å utvikle samarbeid mellom de øvrige fylkene i helseregionene for å få utnyttet kompetansesentrene best mulig.

Framdriften i etableringen av slike sentra er i første rekke avhengig av tilgangen på økonomiske midler og rekruttering av spesialister. Så langt er tre regionale kompetansesentra under planlegging/oppbygging.

Helseregion Nord: Kompetansesenter i Tromsø er etablert og under oppbygging.

Helseregion Midt-Norge: Utredning om behov og muligheter for kompetansesenter i Trondheim var ferdig i 2003. Videre prosjektering planlegges.

Helseregion Sør: I 2004 forelå en utredning om behov, muligheter og alternativer til geografisk plassering. Helse- og omsorgsdepartementet fattet i mars 2005 en beslutning om geografisk plassering i Arendal. Midler skal benyttes til prosjektering, investering og utviklingsarbeid.

Det foreslås å øke bevilgningen med 2 mill. kroner til å starte etableringen av kompetansesenteret i Arendal.

Post 01 Driftsutgifter

Oppfølging av legemiddelmeldingen

Det foreslås å øke kap. 725, post 01 med 1 mill. kroner knyttet til oppfølging av legemiddelmeldingen. Det vises til omtale under kap. 750, post 01.

Metodevurdering og kunnskapsoppsummering på sosialfeltet

Det vises til omtale under kap. 720, post 01. Det foreslås bevilget 1,45 mill. kroner til driften av Campbell Collaboration.

Sammenfatning

Bevilgningen foreslås forhøyet med 2,45 mill. kroner.

Post 61 Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere

Narkotikaprogram med domstolskontroll

Regjeringen planlegger å fremme en odelstingsproposisjon om lovendringer i tilknytning til bruk av Narkotikaprogram med domstolskontroll. Narkotikaprogram med domstolskontroll er et individuelt tilpasset rehabiliteringsopplegg og et ledd i en strafferettslig reaksjon. Programmet vil blant annet kunne inneholde behandlingsopplegg for den enkelte deltaker i tillegg til andre tiltak som er viktig for den enkeltes rehabilitering og integrering i samfunnet. Forutsatt at Stortinget gir sin tilslutning til de foreslåtte lovendringene, vil det være aktuelt å iverksette pilotprosjekter i 2005.

Det foreslås bevilget 1,5 mill. kroner på posten til dekning av kostnader til helse- og sosialpersonell.

Det vises for øvrig til forslag under Justisdepartementets budsjettkapitler.

Tannbehandling for rusmiddelmisbrukere

Under kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd foreslås det bevilget 8 mill. kroner til tannbehandling for rusmiddelmisbrukere i institusjon.

Rusmiddelmisbrukere har høy sykdomsforekomst i tenner og munnhule, med smerter og ubehag ved tygging. Bedre tannhelseforhold og tannhelsestatus er et viktig ledd i sosial- og arbeidsrettet rehabilitering.

Kartlegging i forbindelse med forsøksordning med tannhelsetjenester til personer under kommunal rusomsorg i tre fylker (FUTT-prosjektet) viste at nær halvparten av de undersøkte har uakseptabel eller dårlig munn- og tannhelsestatus. Tre av fire har smerter eller plager fra tenner eller munnhule og nær halvparten har tyggeproblemer. Nesten alle har behov for tannbehandling.

På denne bakgrunn foreslås bevilget 5 mill. kroner til tannbehandling gjennom lavterskel helsetilbud. Midlene skal benyttes til akutt tannbehandling for brukere av lavterskel helsetilbud i kommunene, og til oppstart av kjøp av nødvendig tannbehandling til personer under rehabilitering.

Sammenfatning

Samlet foreslås bevilgningen forhøyet med 6,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

EUs ministerkonferanse om E-helse arrangeres i Tromsø 23. og 24. mai 2005. Konferansen er et samarbeid mellom Regjeringen, formannskapslandet Luxembourg og EU-kommisjonen.

E-helse-konferansen vil samle deltakere fra EUs medlemsland, EUs kandidatland og EFTA-land. Konferansen vil fokusere på folkehelse og blant annet se på hvordan en kan bedre tilgjengeligheten og kvaliteten på helsetjenestene, pasientsikkerheten og produktiviteten. Også spørsmålet om hvordan helsetjenesten kan ivareta pasienter og publikums behov på en bedre måte, samtidig som en øker kunnskapen om helse i befolkningen, vil være tema for konferansen. I tillegg vil en se på muligheter for å lette personell- og pasientmobiliteten i og mellom landene og derigjennom møte nye utfordringer som følge av økt mobilitet i Europa.

Bevilgningen foreslås økt med 5,4 mill. kroner.

Post 60 Helsetjeneste for innsatte i fengsel – tilskudd til kommuner

Målsettingen for helsetjenesten i fengsel er at innsatte skal ha like godt helsetilbud som befolkningen for øvrig. Tjenesten drives som en integrert del av den kommunale helsetjenesten, og det skal henvises til spesialisthelsetjenesten ved behov. Staten har det overordnede ansvaret for tjenesten.

Det vises til kap. 430, post 01 hvor det tilrås at antall soningsplasser økes. Forslaget innebærer at helsetjenesten til innsatte i fengsel må styrkes for å opprettholde nivået på tjenesten.

Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til helseforetakene

Styrking av lokalsykehusene

Regjeringen presenterte i St.prp. nr. 1 (2004 – 2005) en ny strategi for lokalsykehusene. Sykdoms- og befolkningsutviklingen framover tilsier at vi står overfor store utfordringer når det gjelder tjenester til kronisk syke, herunder for eksempel psykisk syke og rehabiliteringstrengende mennesker, og tjenester til syke eldre. Sentralt i strategien er at lokalsykehusene i større grad må fokusere på tilbudene til de store pasientgruppene som trenger nærhet til tjenesten. Lokalsykehusfunksjonen ved de store sykehusene og lokalsykehusene skal være en trygghetsbase for befolkningen, og tjenestene skal utvikles for å sikre at basale spesialisthelsetjenestebehov blir dekket. Dette inkluderer at de helhetlige strategiene for utvikling av lokalsykehusene må klargjøre deres oppgaver i forhold til et forsvarlig og godt opplegg for akuttberedskap.

Lokalsykehusene skal, gjennom egne tilbud og i samarbeid med primærhelsetjenesten og mer spesialiserte tjenestetilbud, kunne dekke de behovene store deler av befolkningen i opptaksområdet har. Pasienter med kroniske helseplager trenger helhetlige tilbud, og det skal utvikles desentraliserte tjenester og samhandlingstiltak i samarbeid med primærhelsetjenesten for å skape en sammenhengende behandlingskjede. NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt – En sammenhengende helsetjeneste , anbefaler tiltak som kan styrke samhandlingen i helsetjenesten. Utredningen er nå sendt på høring, og dette arbeidet vil også stå sentralt i det videre arbeidet med utviklingen av strategi for lokalsykehusfunksjonen.

De regionale helseforetakene er i 2005 pålagt å utarbeide planer for lokalsykehusene og omstille sykehustjenestene i regionene i tråd med de overordnede politiske føringene. Dette innebærer at regionale helseforetak blant annet skal sørge for at lokalsykehusene skal utvikle tilbud for syke eldre og kronisk syke, og utvikle indremedisinske tjenester og geriatri. Videre skal rehabiliteringstjenester og tilbud til psykisk syke styrkes og lærings- og mestringstiltak utvikles, og det skal sørges for en helhetlig akuttberedskap. De store sykehusene skal på lik måte utvikle lokalsykehusfunksjonen. I tillegg kan sykehusene etablere et formalisert samarbeid med primærhelsetjenesten, og etablere ulike samhandlingstiltak, som nærsykehus, distriktsmedisinske sentra, sykestuer, mobile team, forsterkede sykehjemsenheter mv.

Erfaringsmessig er det er vanskelig å gjennomføre omstillingsprosesser uten at det settes av egne midler til dette. Det vil følge ekstra kostnader til ombygginger og tilrettelegging av nye tiltak og til plan- og implementeringsprosessen. Det foreslås at det på kap. 732, post 70 bevilges 100 mill. kroner til planprosesser og tiltak for å forsere prosessen med styrking og omstilling av lokalsykehusene, til styrking av lokalsykehusfunksjonen og til realisering av samhandlingstiltak med primærhelsetjenesten. Ved tildeling av midlene vil det bli lagt vekt på at tiltakene er forankret i helhetlige strategier og planer for lokalsykehusene i regionen.

Sammenfatning postene 71–75

Samlet foreslås postene 71–75 økt med 77 mill. kroner. Som følge av tekniske endringer knyttet til utsettelse av takstreduksjoner for laboratorier og røntgeninstitutt settes bevilgningen ned med 396 mill. kroner. Netto medfører dette at bevilgningene settes ned med 319 mill. kroner. Fordelingen på postene 71–75 framgår av forslagene nedenfor under postene 71–75.

Post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF

Bevilgningen foreslås redusert med 132,9 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til Helse Sør RHF

Bevilgningen foreslås redusert med 67,5 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF

Bevilgningen foreslås redusert med 54,1 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF

Bevilgningen foreslås redusert med 35,8 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF

Bevilgningen foreslås redusert med 28,7 mill. kroner.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Omlegging av ordningen med tilleggsrefusjon for særlig kostbar behandling i 2006-budsjettet

Utvalgte høykostnadsprosedyrer utløser i dag ekstra ISF-refusjon. Denne sideordningen utbetales direkte til det regionale helseforetaket hvor behandlingen foregår, i motsetning til ISF-refusjonen som går til den regionen pasienten bor i. Både ISF-refusjonen og tilleggsrefusjonen for utvalgte høykostnadsprosedyrer skal dekke bare en andel av kostnadene ved pasientbehandling. I 2005 er ISF-andelen satt til 60 pst. av gjennomsnittskostnaden.

Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på at tilleggsrefusjonene for utvalgte høykostnadsprosedyrer fra og med 2006 samordnes med ISF-ordningen for øvrig og utbetales til pasientens bostedsregion. Departementet legger til grunn at omleggingen vil få effekt for gjestepasientoppgjøret slik at dekningsgraden for disse pasientene tilsvarer annen pasientbehandling. Det tas sikte på at omleggingen gjennomføres budsjettnøytralt for hvert regionalt helseforetak.

Avregningen for 2004

Vedtatt budsjett for 2004 forutsetter om lag uendret aktivitet fra 2003 til 2004. Aktivitetstall for hele 2004 viser en aktivitet målt i antall DRG-poeng som ligger om lag 0,5 pst. under styringsmålet. Analyser av indeksveksten viser at omfanget av registreringsendring i 2004 kan anslås til om lag 1,4 pst. Dette er 1,3 pst. lavere enn anslaget på 2,8 pst. i enhetsprisen for 2004 og innebærer at en større andel av DRG-poengene i 2004 er knyttet til reell aktivitet enn forutsatt. Det legges derfor til grunn en vekst i aktiviteten på om lag 1 pst. i 2004. Det foreslås på denne bakgrunn en tilleggsbevilgning på 120 mill. kroner til avregningsoppgjøret for 2004.

Avregningen for 2004 tar høyde for tidligere avgjørelser i Avregningsutvalget. Det er videre lagt til grunn at tilleggsrefusjonene for palliativ (lindrende) behandling skal ligge innenfor en ramme på 30 mill. kroner, jf. tilsvarende håndtering i 2003 omtalt i St.prp. nr. 22 (2004–2005) og Innst. S. nr. 82 (2004–2005). Registreringsgrunnlaget for palliativ behandling tilsier om lag 50 mill. kroner.

Eventuelle justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i Avregningsutvalget, vil Helse- og omsorgsdepartementet komme tilbake til i omgrupperingsproposisjonen høsten 2005.

Ny informasjon om 2004-aktiviteten – konsekvenser for 2005

Vedtatt budsjett for 2005 legger til rette for å kunne videreføre et gjennomsnittlig aktivitetsnivå i 2004, som ligger om lag 1 pst. over 2003-nivået. Enhetsprisen for 2005 er på vanlig måte fastsatt slik at det ikke utbetales ISF-refusjon for endret registreringspraksis av reelt sett samme aktivitet. Enhetsprisen for 2005 tar ikke hensyn til ny informasjon om at omfanget av registreringsendringer i 2004 har vært lavere enn tidligere antatt. Dette tilsier at styringsmålet i bestillerdokumentet for 2005 er fastsatt med en for lav enhetspris og har som konsekvens at enhetsprisen for 2005 skal settes opp med 389 kroner eller om lag 1,3 pst. til 30 714 kroner. Midler til dette håndteres i forbindelse med endelig avregning for 2005, jf. også uspesifiserte utbetalinger til regionale helseforetak i Bestillerdokument 2005. Det er lagt til grunn et omfang av endret registreringspraksis på om lag 2 pst. i 2005. På samme måte som for 2004, vil avvik fra denne forutsetningen bli korrigert for i det endelige avregningsoppgjøret.

Sammenfatning

Det vises til omtalen av «Avregning for 2004». Bevilgningen foreslås forhøyet med 120 mill. kroner.

Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv.

Poliklinisk radiologisk virksomhet

Refusjonssystemet for poliklinisk radiologisk virksomhet er kodeverksbasert. For å sikre at systemet er i tråd med vedtatte endringer i kodeverket og i størst mulig grad gjenspeiler endringer i behandlingsmetoder, er det nødvendig å rutinemessig gjennomgå systemet. I St.prp. nr. 1 (2004–2005) ble det varslet at Helse- og omsorgsdepartementet tok sikte på å iverksette endringer i systemet fra 1. januar 2005.

Helse- og omsorgsdepartementet foretar rutinemessig beregninger av omfordelingseffekter ved denne type endringer. Beregningene viste at endringene ville innebære for store omfordelingseffekter for enkelte private røntgeninstitutter, og departementet fant det derfor ikke tilrådelig å foreta omleggingen fra 1. januar 2005. På denne bakgrunn har Rikstrygdeverket iverksatt et kontrollopplegg der utbetalingsgrunnlaget for 2004 gjennomgås. Rapporten fra denne kontrollen vil være med og danne grunnlag for departementets videre håndtering av refusjonssystemet i 2005.

Parallelt er det iverksatt en evaluering av refusjonssystemet. Evalueringen skal blant annet vurdere refusjonssystemets kompleksitet og robusthet, herunder organisering og ansvarsforhold av arbeidet rundt systemet. Resultatene fra evalueringsrapporten vil bli presentert i St.prp. nr. 1 for 2006.

Flytting i forbindelse med oppjustering av takster for implantatbehandling ved periodontittrehabilitering

Fra 1. juli 2004 er det opprettet takster for implantatbehandling i forbindelse med rehabilitering av tannsett ved offentlige poliklinikker, jf. St.prp. nr. 63 (2003–2004) og Innst. S. nr. 250 (2003–2004). Takstene er harmonisert med tilsvarende takster som gjelder for private tannlegespesialister. Fra 1. januar 2005 ble takstene oppjustert med 20 pst. og pasientenes egenbetaling ble nedjustert tilsvarende. Det foreslås at 0,5 mill. kroner overføres fra kap. 2711, post 72 til kap. 732, post 77.

Utsatt iverksettelse av takstreduksjon i laboratorie- og poliklinisk radiologisk virksomhet

Ved oppfølging av St.meld. nr. 5 (2003–2004), jf. Innst. S. nr. 82 (2003–2004), ble det gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1 (2004–2005), jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004–2005), vedtatt å halvere satsen for refusjoner til laboratorie- og røntgenvirksomhet med virkning fra 1. mai 2005. Dette innebar at 443 mill. kroner ble flyttet fra kap. 732, post 77 til kap. 732, postene 71–75.

I Ot.prp. nr. 5 (2004–2005) ble det foreslått endringer i Folketrygdlovens § 5-5 som regulerer de tilsvarende stykkprisrefusjoner til de private laboratoriene og røntgeninstituttene. Gjennom Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 5 (2004–2005), ble tidspunktet for halveringen satt til 1. september 2005, jf. Innst. O. nr. 35 (2004–2005). Departementet legger til grunn likebehandling av offentlig og privat laboratorie- og røntgenvirksomhet slik at refusjonene på kap. 732, post 77 også halveres fra 1. september 2005. Det foreslås at 273 mill. kroner flyttes fra kap. 732, postene 71–75 til kap. 732, post 77. Det vises også til kap. 2711, post 76.

Styrking av rusområdet

Det foreslås å øke kapasiteten og styrke tjenestene kvalitativt overfor pasienter med rusproblemer. Det vises til omtale under kap. 732.

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner.

Sammenfatning

Bevilgningen foreslås økt med 276,5 mill. kroner.

Post 81 Tilskudd til store byggeprosjekter

Post 90 Avdrag på investeringslån

Bevilgningen dekker innbetaling av avdrag fra de regionale helseforetakene knyttet til låneopptak som er konvertert til langsikte låneavtaler. Inngåtte låneavtaler som løper fra 2005 medfører høyere avdragsinnbetalinger i 2005, enn det som var lagt til grunn i saldert budsjett.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på posten økt med 28 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Statens legemiddelverk behandler legemiddelindustriens søknader om markedsføringstillatelse for legemidler. Legemiddelindustrien betaler en avgift for å få behandlet denne type søknader, jf. kap. 5578, post 70.

Statens legemiddelverk har fra 2000 opplevd en sterk og uventet økning i antall søknader om markedsføringstillatelse. Økningen i antall søknader gir en økt arbeidsmengde for Statens legemiddelverk. Saksbehandlingstiden har økt og fristene som er satt for behandling av søknadene, blir ikke overholdt. Det er gitt tidsfrister for søknadsbehandling gjennom EØS-samarbeidet.

Sosialkomiteen har i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettene for 2003, 2004 og 2005 påpekt at det er viktig å få ned saksbehandlingstiden. I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004–2005) viser flertallet til at arbeidssituasjonen ved Statens legemiddelverk må gjennomgås dersom disse forholdene ikke kan oppfylles. Videre uttales det at «Komiteen forutsetter at Stortinget underrettes om utviklingen på området senest i forbindelse med framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 2005».

Statens legemiddelverk har gjennomført en kartlegging av ressursbruken knyttet til arbeidet med søknader om markedsføringstillatelser. Alle sider ved godkjenningsarbeidet er gjennomgått og det er gjennomført effektiviseringstiltak for å redusere behandlingstiden. Ifølge Statens legemiddelverk vil det imidlertid ikke være mulig å redusere saksbehandlingstiden til et akseptabelt nivå hvis ikke saksbehandlingskapasiteten i større grad kan tilpasses til oppdragsmengden.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen økes med 3,5 mill. kroner.

Oppfølging av legemiddelmeldingen

Legemiddelmeldingen ble lagt fram 11. mars i år, og blir behandlet i Stortinget i løpet av vårsesjonen 2005. Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å legge til rette for rask oppfølging. Departementet vil derfor sette i gang arbeid innenfor eksisterende budsjettrammer. I tillegg foreslås det at Statens legemiddelverk og Nasjonalt kunnskapssenter kan styrke arbeidet på følgende felt:

• Produsentuavhengig forskrivningsstøtte i regi av Nasjonalt kunnsskapssenter

• Gjennomgang av sykdomsliste og refusjonsvilkår i regi av Statens legemiddelverk

• Informasjon om vilkår for refusjon i regi av Statens legemiddelverk

Departementet foreslår at institusjonene begynner å rekruttere medarbeidere i 2005, og foreslår at bevilgningene til kap. 750, post 01 og kap. 725, post 01 økes med henholdsvis 4 og 1 mill. kroner.

Sammenfatning

Bevilgningen foreslås forhøyet med 7,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Ansvaret for gjennomføring av prosjekt e-resept er flyttet til Sosial- og helsedirektoratet, jf. omtale under kap. 720, post 22.

Bevilgningen foreslås redusert med 40 mill. kroner.

Post 70 Registreringsavgift

Inntektene har i årene 2001-2004 vært høyere enn budsjettert. For 2005 er saldert budsjett 9,5 mill. kroner lavere en regnskap 2004. Det forventes at inntekten i 2005 vil bli noe høyere enn tidligere antatt. Bevilgningen foreslås økt med 5,0 mill. kroner.

Post 61 Tilskudd til vertskommuner

Det ble i 2005 innlemmet i inntektssystemet til kommunene et beløp fra vertskommunetilskuddet tilsvarende kriteriet for psykisk utviklingshemmede i inntektssystemet. Totalt ble 450,1 mill. kroner innlemmet.

Stortinget har i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004–2005) understreket at ingen vertskommuner skal komme dårligere ut per psykisk utviklingshemmet som følge av omleggingen. Regjeringen er i Revidert nasjonalbudsjett 2005 bedt om å presentere en gjennomgang av hvordan omleggingen har slått ut for den enkelte vertskommune. Videre har Stortinget bedt Regjeringen korrigere for eventuelle utilsiktede utslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 (Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004–2005)).

Det framgår av gjennomgangen i St.prp. nr. 60 (2004-2005) Kommuneproposisjonen2006 at ingen kommuner i 2005 har kommet dårligere ut som følge av omleggingen. Helse- og omsorgsdepartementet mener derfor at det ikke er behov for å korrigere for eventuelle utilsiktede utslag som følge av innlemmingen.

Post 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv.

Bevilgningen går til tilskudd til frivillige organi­sasjoner og private stiftelser som utfører arbeid for svakerestilte grupper, og fordeles gjennom Sosial- og helsedirektoratet. Stortinget har fattet følgende vedtak, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004–2005):

Vedtak nr. 121, 8. desember 2004:

«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå situasjonen til private rusverninstitusjoner som ikke omfattes av spesialisthelsetjenesten, og komme tilbake til Stortinget med vurdering av tiltak for å sikre dette tilbudet til rusmiddelmisbrukere.»

Departementet vil komme nærmere tilbake til en slik gjennomgang i budsjettproposisjonen for 2006, men foreslår allerede nå en økning av bevilgningene med 20 mill. kroner til styrking av frivillige organisasjoner og private stiftelsers arbeid for svakerestilte grupper.

Innenfor denne rammen vil den økonomiske situasjonen for P22 (rusinstitusjon som lenge holdt til i Pilestredet 22) bli håndtert, jf. flertallsmerknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004–2005).

Det vises også til forslag om å styrke behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere i regi av de regionale helseforetakene, jf. kap. 732, der det blant annet er lagt vekt på å utnytte ledig kapasitet i offentlige og private institusjoner.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 20 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til frivillig arbeid

Flodbølgekatastrofen

I St.prp. nr. 37 (2004–2005) ble det foreslått bevilget inntil 1 mill. kroner til Støttegruppen for pårørende og andre berørte etter flodbølgekatastrofen. Det ble presisert at videre behov for tiltak skulle følges nøye.

Fortsatt er det omkomne som ikke er identifisert. Behovet for råd, veiledning og informasjon til pårørende og berørte er fortsatt stort. Det er derfor nødvendig med en økning av bevilgningen til støttegruppen. Det har videre vært iverksatt enkelttiltak overfor pårørende på særskilt grunnlag og etter individuell vurdering.

Det er behov for fastere rutiner for kommunikasjon og samhandling mellom offentlige myndigheter, pårørende og frivillige organisasjoner ved katastrofer og ulykker. Helse- og omsorgsdepartementet vil sette i gang et prosjekt i samarbeid med berørte parter for å få dette på plass.

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner.

Post 72 Refusjon tannlegehjelp

Det vises til omtale under kap. 732, post 77.

Bevilgningen forslås redusert med 0,5 mill. kroner.

Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Refusjonssystemet for poliklinisk radiologisk virksomhet er kodeverksbasert. I St.prp. nr. 1 (2004–2005) ble det varslet at Helse- og omsorgsdepartementet tok sikte på å iverksette endringer i systemet fra 1. januar 2005. Det vises til omtale under kap. 732, post 77.

Ved oppfølging av St.meld. nr. 5 (2003–2004), jf. Innst. S. nr. 82 (2003–2004), ble det gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1 (2004–2005), jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004–2005), vedtatt å halvere satsen for refusjoner til laboratorie- og røntgenvirksomhet med virkning fra 1. mai 2005. Dette innebar at 216 mill. kroner ble flyttet fra kap. 2711, post 76 til kap. 732, postene 71–75. Gjennom Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 5 (2004–2005), ble tidspunktet for halveringen flyttet til 1. september 2005, jf. Innst. O. nr. 35 (2004–2005). Det foreslås at 123 mill. kroner flyttes fra kap. 732, postene 71–75 til kap. 2711, post 76. Det vises også til omtale under kap. 732, post 77.

Bevilgningen foreslås økt med 123 mill. kroner.

Post 78 Opptreningsinstitusjoner

Reuma Sol

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004–2005) uttalte komiteen:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Reuma Sol, som er en institusjon som er eid av Norsk Revmatikerforbund på Costa Blanca-kysten i Spania, har søkt om offentlig godkjenning som opptreningsinstitusjon. Flertallet viser til at dette tilbudet er viktig for denne pasientgruppen, og at institusjonen har vist til gode resultater. Flertallet vil be Regjeringen vurdere en godkjenning av Reuma Sol som en offentlig godkjent opptreningsinstitusjon underlagt et av de regionale helseforetakene. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.»

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004–2005) uttalte komiteen at opptreningsinstitusjonene fra 2006 skal få hele sin finansiering gjennom de regionale helseforetakene, og at det i en overgangsperiode bør stilles krav om at regionale helseforetak inngår avtaler minst tilsvarende det beløp som er overført.

Regionale helseforetak har frihet til å inngå avtaler med institusjoner som ikke er godkjent som opptreningsinstitusjoner. Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for å påse at tilbudet som tilbys er faglig forsvarlig. Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på at ordningen med godkjenning av opptreningsinstitusjoner i henhold til forskrift om opptreningsinstitusjoner § 3.1 som vilkår for offentlig kjøp av tjenester, avvikles fra og med 2006. Helse- og omsorgs­departementet finner det derfor ikke formåls­tjenlig å sette i gang en godkjenningsprosess av Reuma Sol nå. Reuma Sol vil fra og med 2006 være likestilt med andre opptreningsinstitusjoner når det gjelder offentlig kjøp av plasser gjennom regionale helseforetak.

Montebello-Senteret

Montebello-Senteret planlegger å utvide sin virksomhet gjennom bygging av Montebello-Tunet ved innsamlede midler. Montebello-Tunet skal videreføre og videreutvikle konseptet ved Montebello-Senteret med særlig fokus på ernæring og fysisk aktivitet i forhold til forebygging og behandling av kreft, og rehabilitering etter kreftsykdom. Med etablering av Montebello-Tunet vil kapasiteten kunne økes med anslagsvis 6 750 kurdøgn. Etter planen vil Montebello-Tunet være i drift fra 2007. Departementet har i dialogen med stiftelsen, som eier bygningene og står for driften, lagt til grunn at det innenfor den samlede spesialisthelsetjenesten skal gjøres bruk av den økte kapasiteten utbyggingen vil gi.

Post 70 Legemidler

Anslagsendring

Regnskapsutviklingen for 2004 og en ny vurdering av forutsetningene for utgiftsprognosen, tilsier at utgiftene i 2005 blir om lag 525 mill. kroner lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås redusert tilsvarende.

Foretrukket legemiddel for kolesterolsenkende behandling

I en ordning med foretrukket legemiddel fastsettes det hva som ut fra medisinskfaglige og økonomiske hensyn regnes som det riktige førstevalg av legemiddel. Det stilles som vilkår for refusjon at legen forskriver det foretrukne legemiddelet, men legen beholder sin frie forskrivningsrett ved at det kan gjøres unntak fra ordningen dersom det foreligger medisinske årsaker. Pasientene vil i slike tilfeller ikke få økt egenbetaling utenfor egenandelstaket. Det er mer detaljert gjort rede for en ordning med foretrukket legemiddel i St.meld. nr. 18 (2004–2005) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk.

Det er store prisforskjeller mellom behandlingsmessig likeverdige kolesterolsenkende legemidler etter at det mest solgte virkestoffet over flere år, simvastatin, gikk av patent og ble inkludert i trinnprismodellen. Etter at simvastatin gikk av patent, er markedsaktivitetene rundt dette legemiddelet sterkt redusert, og dyrere patenterte alternativer, som aktivt markedsføres av legemiddelprodusentene overfor legene, har økt salget.

Statens legemiddelverk har hatt et forslag til innføring av foretrukket legemiddel for kolesterolsenkende legemidler på høring. Det ble her foreslått at virkestoffet simvastatin skal være førstevalg samt at det innføres nye oppdaterte faglige vilkår for refusjon av kolesterolsenkende legemidler etter § 9 forhåndsgodkjent refusjon. Statens legemiddelverk fikk støtte for prinsippet med foretrukket legemiddel hos flertallet av høringsinstansene og har fått tilslutning til de nye faglig oppdaterte refusjonskriteriene for kolesterolsenkende legemidler.

Det innføres en ordning med foretrukket legemiddel for kolesterolsenkende legemidler fra 1. juni 2005 med en anslått innsparing på 40 mill. kroner i 2005. Foreløpig er innsparingen i 2006 anslått til 200 mill. kroner.

Nye virkestoff i trinnprissystemet

Trinnprismodellen ble innført 1. januar 2005. I løpet av 2005 inkluderes det fire virkestoff som opprinnelig skulle vært med i modellen fra 1. januar 2005. Innsparingen anslås til 9 mill. kroner i 2005. Videre ble det fra 1. mai 2005 inkludert fem virkestoff som har gått av patent i løpet av første halvår 2005.

Avslutning av arbeidet med innføring av en ordning med klassepris for legemidlene Cipralex og Nexium

Det vises til Stortingets behandling av Statsbudsjett for 2004, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003–2004), der det ble vedtatt at refusjon fra folketrygden for Cipralex skulle settes lik indekspris for citalopram. Pasienter som av medisinske grunner eventuelt må ha Cipralex, kan få dette uten ekstra egenbetaling etter individuell søknad i medhold av § 10a. Tilsvarende endring ble beskrevet for legemidlene Nexium og omeprazol.

Forslaget om innføring av klassepris har vært på høring. En rekke av høringsinstansene var kritiske til forslaget og spesielt ble det vektlagt problemstillinger knyttet til fastsettelse av sammenlignbare doseringer mellom ulike virkestoff. Basert på de innvendingene som er kommet fram i høringsrunden, vil Helse- og omsorgsdepartementet ikke lenger anbefale at det innføres et klasseprissystem for de ovennevnte legemidlene.

Cox-2-hemmere

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2005 vedtok Stortinget at koksibene flyttes fra § 9 i blåreseptforskriften (forhåndsgodkjent refusjon) og i stedet gis individuell refusjon over § 10a – alternativt at prisen på disse reduseres til nivået for alternativ behandling. Tiltaket ble vedtatt gjennomført fra 1. mars 2005 etter en høringsrunde forberedt av Statens legemiddelverk.

Sosialkomiteens flertall uttalte videre følgende, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004–2005):

«Flertallet vil understreke at det skal sikres at pasientene ikke kommer forholdsmessig dårlig ut ved overgangen til § 10a. Det må etableres overgangsordninger for pasienter som har gyldig resept. Dersom det i høringsrunden framkommer ny informasjon som rokker ved den faglige vurderingen, skal Regjeringen komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett for 2005.»

Forslaget har vært på høring og etter Statens legemiddelverks vurdering er det ikke kommet fram informasjon i høringsrunden som endrer den faglige vurderingen om å overføre koksibene fra forhåndsgodkjent til individuell refusjon. Ved utviklingen av refusjonsvilkår er nye faglige vurderinger fra EMEA også tatt hensyn til. Det er etablert en overgangsordning hvor gyldige resepter som er skrevet ut før 1. mai 2005, refunderes fram til 1. august 2005. Denne overgangsordningen fikk tilslutning i høringen. Refusjonsstatus for koksibene har blitt endret med virkning fra 1. mai 2005.

Remicade

Ved behandling av St.prp. nr. fattet Stortinget følgende vedtak:

Vedtak nr. 123, 8. desember 2004:

«Stortinget ber om at dersom Statens legemiddelverks utredning angående legemiddelet Remicade gir grunnlag for å endre refusjonsvilkår legges saken fram for Stortinget med sikte på en avklaring i Revidert Nasjonalbudsjett våren 2005.»

Legemiddelet Remicade er ett av flere legemidler i gruppen TNF-hemmere. TNF-hemmere brukes i hovedsak mot revmatiske sykdommer og omsetter for om lag 500 mill. kroner per år med en årlig kostnad per pasient på om lag 150 000 kroner. Det vises til omtale under kap. 732 der det gjøres rede for gjennomgang av finansiering av dyre legemidler i sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet ser det som naturlig at Remicade vurderes i denne sammenheng.

Legemidler til behandling av KOLS

Ved behandling av St.prp. nr. 1 (2004–2005) vedtok Stortinget følgende:

Vedtak nr. 122, 8. desember 2004:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at de legemidler som nyttes til behandling av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), og som i dag refunderes etter § 9 i blåreseptforskriften, ikke overføres til individuell refusjon etter § 10a.»

De aktuelle legemidlene er de såkalte kombinasjonslegemidlene Symbicort og Seretide, som i 2003 fikk medisinsk godkjenning for indikasjonen alvorlig KOLS. Produsentene av disse legemidlene har søkt om forhåndsgodkjent refusjon for pasienter med alvorlig KOLS. Den dokumentasjon som foreligger, viser at disse legemidlene har en beskjeden tilleggseffekt sammenliknet med alternative legemidler som refunderes etter § 9 for KOLS. Statens legemiddelverk har vurdert at den behandlingsmessige verdien ikke står i rimelig forhold til kostnadene, og har på dette grunnlag avslått søknadene om refusjon i 2004.

Det framgår av det ovenstående at kombinasjonslegemidlene aldri har hatt forhåndsgodkjent refusjon etter regelverket i blåreseptforskriften § 9 for bruk mot KOLS. Legemidlene er imidlertid forhåndsgodkjent for refusjon etter blåreseptforskriften § 9 for astma. Basert på salgstall for kombinasjonslegemidlene er det indikasjoner på at det refunderes kombinasjonslegemidler til pasienter med KOLS i strid med regelverket. Dette gjelder i forhold til pasienter med alvorlig KOLS, som kombinasjonslegemidlene er medisinsk godkjent for, men også for pasienter med mild til moderat KOLS, der det ikke foreligger slik medisinsk godkjenning.

En av grunnene til at en slik praksis har utviklet seg kan være at regelverket ikke har vært tydelig nok i forhold til hvilke legemidler som kan refunderes mot KOLS og hvilke legemidler som kan forskrives på blå resept mot astma.

Helse- og omsorgsdepartementets mener det ikke er grunnlag for å overprøve Statens legemiddelverk i deres vurdering av refusjonsverdighet for kombinasjonslegemidlene. Det innebærer en videreføring av dagens regelverk, men er en innskjerping i forhold til dagens refusjonspraksis. Helse- og omsorgsdepartementet vil sørge for at det etableres overgangsordninger som ivaretar pasientenes behov på en god måte slik at pasienter kan få endret medisinering. Alternative legemidler for pasientene er tilgjengelig på refusjon. Kombinasjonslegemidlene vil også være tilgjengelig på refusjon etter individuell søknad etter § 10a. Det skal utvikles kriterier for hvilke pasienter som kan få slike legemidler etter individuell søknad. Pasienter med spesielle behov vil derfor fortsatt kunne få legemidlene refundert. Helse- og omsorgsdepartementet mener det er viktig å etablere et mest mulig forutsigbart og forståelig refusjonssystem på dette området. Det er lagt til grunn at en slik presisering av dagens regelverk vil innebære at folketrygdens utgifter til refusjon av legemidler isolert sett reduseres med 20 mill. kroner i 2005. Årsvirkningen vil kunne bli i størrelsesorden -100 mill. kroner.

En videreføring av dagens refusjonspraksis med forhåndsgodkjent refusjon av kombinasjonslegemidler for alvorlig KOLS antas å koste 5 mill. kroner i 2005, økende til 25 mill. kroner i 2006, sammenliknet med en presisering av dagens regelverk. Det innebærer at pasienter med alvorlig KOLS i så fall vil få refundert kombinasjonslegemidler etter § 9 i blåreseptforskriften i strid med de vurderinger Statens legemiddelverk har gjort med hensyn til refusjonsverdighet. Kombinasjonslegemidlene er imidlertid medisinsk godkjent for pasienter med alvorlig KOLS.

Som omtalt ovenfor, er forskrivning av kombinasjonslegemidlene til pasienter med mild til moderat KOLS i strid med godkjent medisinsk indikasjon. En slik forskrivning finner heller ikke støtte i nasjonale og internasjonale faglige retningslinjer for behandling av KOLS. Helse- og omsorgsdepartementet ser meget alvorlig på den praksis som har utviklet seg med refusjon til pasientgrupper som kombinasjonslegemidlene ikke har medisinsk godkjenning for. Dette understreker behovet for å fortsette arbeidet med å presisere blåreseptlisten slik at astma og KOLS framstår som separate punkter i sykdomslisten. Produsentene av de aktuelle legemidlene har heller ikke søkt legemidlene refundert for denne pasientgruppen.

Kostnaden ved å la alle med diagnosen KOLS få refundert kombinasjonslegemidlene anslås til 30 mill. kroner i 2005 sammenlignet med en presisering av dagens regelverk. Helårsvirkningen anslås til om lag 160 mill. kroner.

Post 70 Refusjon egenbetaling, egenandelstak 1

Det vises til forslag om å øke behandlingskapasiteten knyttet til LAR, jf. omtale under kap. 732. Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner.

Post 70 Refusjon allmennlegehjelp

Anslagsendring

Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2005 vil bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås satt ned med 45 mill. kroner.

LAR

Det vises til forslag om å øke behandlingskapasiteten knyttet til LAR omtalt under kap. 732. Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 2755, post 70, satt ned med 43,5 mill. kroner.

Post 73 Kiropraktorbehandling

I St.prp. nr. 1 (2004–2005) ble det redegjort for evalueringen av prøveordningen i Hordaland, Nordland og Vestfold for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi (manuellterapeuter), jf. kap. 2755, post 73.

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004–2005) ba sosialkomiteens flertall (medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti) Regjeringen legge fram en vurdering av en framtidig ordning med slik henvisnings- og sykemeldingsrett.

Departementets vurderinger

Forsøket ble evaluert av SINTEF. Evalueringen viser at en ikke kan konkludere med at prøveordningen i seg selv fører til innsparing ved reduksjon i sykefravær og sykepengeutbetalinger. Et av hovedformålene med ordningen kan det dermed ikke dokumenteres at en har oppnådd. Pasientene har imidlertid spart tid og penger, og de er fornøyde. Det legges til grunn at risikoen for misbruk av sykemeldings- og henvisningsrett er liten. Slik sett er de øvrige hovedformålene med prøveordningen innfridd.

Leger og tannleger har anledning til å sykemelde. Det synes å være hensiktsmessig for pasientene at kiropraktorene og manuellterapeutene gis anledning til å kunne sykemelde for muskel- og skjelettsykdommer. En viktig oppgave for behandlerne når det gjelder spørsmålet om sykemelding er blant annet å vurdere pasientens funksjonsevne i yrkessammenheng. På dette området har disse behandlerne spesialkompetanse innen muskel- og skjelettlidelser. Pasientene slipper dessuten å måtte bli henvist tilbake til sin fastlege for å få vurdert sykemelding.

Når det gjelder spørsmålet om henvisning til legespesialist (og fysioterapeut), anses kiropraktorene og manuellterapeutene å ha de nødvendige faglige forutsetningene for å vurdere og foreta slik henvisning for de aktuelle pasientgruppene.

Mulighet til å henvise innebærer at pasientene slipper å måtte bli henvist tilbake til sin fastlege for å bli henvist videre til legespesialist/fysioterapeut. Portvokterrollen til spesialisthelsetjenesten blir dermed spredt på flere behandlere. Pasientens fastlege blir orientert gjennom kopi av henvisningen. Helse- og omsorgsdepartementet ser ikke avgjørende faglige eller ressursmessige risiki forbundet med dette.

Anledningen til å kunne sykemelde og/eller henvise direkte til legespesialist eller fysioterapeut kan innebære en mer effektiv utnyttelse av personellressurser samtidig som pasientene sparer tid og penger. Departementet legger derfor opp til at kiropraktorer og manuellterapeuter gis anledning til å sykemelde og til å henvise til legespesialist og til fysioterapi i tråd med prøveordningen.

Spørsmålet om henvisnings- og sykemeldingsrett for andre behandlergrupper som har eller vil kunne anmode om anledning til dette, vil bli vurdert på selvstendig grunnlag i hvert enkelt tilfelle uavhengig av ordningen for kiropraktorer og manuellterapeuter. Disse vurderingene vil være basert på grundige faglige, økonomiske og administrative betraktninger. Departementet legger til grunn at det er viktig å fastholde fastlegens hovedansvar som portvokter både til spesialisthelsetjenesten og i forhold til trygdeytelser.

Om lag 30 pst. av pasientene som går til kiropraktor har rekvisisjon fra lege. Refusjon gis med 45 kroner per behandling for inntil 14 behandlinger over 12 måneder. De øvrige om lag 70 pst. oppsøker kiropraktorene direkte uten rekvisisjon fra lege. Disse får dermed ikke trygderefusjon for aktuell behandling. Den tilsvarende pasientandelen for manuellterapeutene er om lag 10 pst.

Prøveordningen har ikke avdekket faglige eller andre risiki forbundet med at pasientene kunne oppsøke de aktuelle behandlerne uten slik rekvisisjon. Flertallet av kiropraktorenes pasienter oppsøker disse behandlerne uansett selv om de ikke får trygderefusjon for aktuell behandling. Evalueringen viser imidlertid at de sentrale intensjoner i prøveordningen om reduksjon av sykefravær ikke er nådd. Departementet ser derfor ingen grunn til å bryte med prinsippet om fastlegens portvokterfunksjon. Bortfall av kravet til rekvisisjon vil medføre en forenkling for pasienten, men vil i tilfelle utgjøre en merkostnad for trygden på om lag 25–30 mill. kroner. Dette skyldes at alle som har aktuell muskel- eller skjelettsykdom ville få refusjon. Helse- og omsorgsdepartementet vil derfor fastholde kravet om rekvisisjon.

På bakgrunn av det ovennevnte vil det bli sendt på høring et forslag til en landsdekkende ordning som forutsettes å gjelde fra 1. januar 2006. Forslaget vil innebære at kiropraktorer og manuellterapeuter gis anledning til å sykemelde inntil åtte uker og henvise til relevant spesialist og fysioterapi på gitte vilkår. Det vil også bli foreslått at manuellterapeuter gis rett til å henvise til radiologiske undersøkelser. Pasienter må fortsatt ha henvisning fra lege for å få refusjon fra trygden for behandling av kiropraktorer eller manuellterapeuter.

Post 70 Bidrag

Medikamentell smertebehandling

I Legemiddelmeldingen har Helse- og omsorgsdepartementet foreslått at alle pasienter i livets sluttfase bør likestilles med pasienter med kreft/immunsvikt og gis full utgiftsdekning for legemidler til behandling av smerter. På denne bakgrunn foreslår Helse- og omsorgsdepartementet at det ytes full utgiftsdekning for legemidler mot smerter for alle pasienter med dødelig sykdom som er i livets sluttfase, med henvisning til folketrygdlovens § 5-22. Kostnaden knyttet til dette forslaget anslås til 1 mill. kroner, og bevilgningen på kap. 2790, post 70 foreslås økt tilsvarende.

Helse- og omsorgsdepartementet vil gjennomføre en oppfølging av Legemiddelmeldingen knyttet til refusjon for legemidler mot smerter. Departementet vil komme tilbake til en omtale av løsning i budsjettsammenheng, tidligst i Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Post 01 Driftsutgifter

Familievernet har diverse inntekter fra kurs og informasjonsvirksomhet. Barne- og familiedepartementet foreslår derfor en fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 842 Statlig forvaltning av familievernet, post 01 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter på kap. 3842, post 01 Diverse inntekter, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen til kontantstøtte i saldert budsjett er på 2 860 mill. kroner. Utgiftsbehovet anslås nå til 2 950 mill. kroner. Blant annet som følge av færre nye barnehageplasser i 2004 enn måltallet på 8 000 barn under 3 år, er det anslått et merbehov på 90 mill. kroner på posten.

Forslag om kontantstøtte for adoptivbarn i to år etter at stønadsperioden for fulle adopsjonspenger er utløpt

Kontantstøtte gis for barn mellom ett og tre år som ikke eller bare delvis gjør bruk av barnehageplass med offentlig driftstilskudd. Aldersgrensen på tre år gjelder også for adoptivbarn. Det betyr at mange adoptivfamilier ikke har mulighet til å gjøre bruk av kontantstøtteordningen i to år, slik andre familier har.

Barne- og familiedepartementet foreslår derfor at adoptivbarn skal gis rett til kontantstøtte i to år etter at stønadsperioden for fulle adopsjonspenger er utløpt. Retten vil gjelde for barn under skolealder. Barne- og familiedepartementet foreslår at endringen trer i kraft 1.7.2005.

Utgiftene anslås til 12 mill. kroner på årsbasis. Barne- og familiedepartementet legger til grunn at utgiftene ved iverksettelse fra 1.7.2005 vil være om lag 3,5 mill. kroner i 2005. Forslaget forutsetter endring av kontantstøtteloven og Barne- og familiedepartementet vil om kort tid fremme forslag om nødvendige lovendringer.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 844 post 70 med 93,5 mill. kroner.

Post 22 Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning

Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) utfører alle DNA-analyser som rekvireres av domstolene eller av fylkestrygdekontorene ved fastsettelse av farskap. Bevilgningen skal dekke refusjon av utgiftene som dette medfører.

UiO hadde i 2004 utgifter til DNA-analyser på totalt 5,513 mill. kroner. Dette er 0,785 mill. kroner høyere enn tildelt beløp. Årsaken til at utgiftene ble høyere enn forutsatt var at UiO håndterte ca. 100 flere saker enn budsjettert. UiO har dermed utestående refusjoner på 785 000 kroner som kommer til utbetaling i 2005.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 846, post 22 med 0,785 mill. kroner.

Siden utgiftene til DNA-analyser i forbindelse med farskapssaker følger et fastsatt regelverk, foreslås det at kap. 846, post 22 gis stikkordet «overslagsbevilgning».

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med etablering av det nye Likestillings- og diskrimineringsombudet fra 1. januar 2006 vil det oppstå enkelte utgifter allerede i 2005. Utgiftene knytter seg blant annet til rekruttering, avlønning av ledende personale (ombud og administrativ leder), istandsetting av lokaler, utvikling av IKT-verktøy m.v. og andre etableringskostnader.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å bevilge 1 mill. kroner til nytt kap. 849, post 01 til å dekke utgifter i forbindelse med opprettelse av Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Post 01 Driftsutgifter

Staten overtok den fylkeskommunale delen av barnevernet 1. januar 2004. Statens barnevern og familievern, og senere Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), har hele tiden lagt vekt på å drive et barnevern med høyere kvalitet og bedre tilbud, samtidig som kostnadsveksten reduseres. Det statlige barnevernet skal i løpet av 2005 fortsette omstillingsprosessen med hovedfokus på et barnevern til barnas beste samtidig som det oppnås bedret kostnadseffektivitet.

Omstillingstiltakene inneholder flere hovedelementer:

• Harmonisering av tilbudet over hele landet slik at bosted ikke skal avgjøre omfanget av tilbud eller kvaliteten og variasjonen i tiltakene.

• Gradvis dreining fra institusjonsplasseringer til hjemmebaserte og nærmiljøbaserte tiltak og ved økt satsing på fosterhjem.

• Faglig utvikling av institusjonstilbudet gjennom blant annet en ny forskningsbasert atferdsinstitusjon i hver region.

• Bruk av akuttplasseringer skal primært skje i statens egne institusjoner og ikke gjennom kjøp av plasser fra private.

• Fokus på reduserte kostnader ved egne og private institusjoner, bl.a. ved full utnyttelse av egne institusjoner.

Omstillingsarbeidet gir resultater i form av lavere kostnadsvekst, men det er fortsatt en økning i antall barn under omsorg. Antall barn i det statlige barnevernet økte med 8,3 pst. i 2004 og det forventes en fortsatt vekst i 2005. For at det statlige barnevernet skal være i stand til å ivareta økningen i antall barn under omsorg er det nødvendig med en tilleggsbevilgning i 2005. Økningen i antall barn under omsorg i 2005 er beheftet med usikkerhet.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 855, post 01 med 100 mill. kroner.

Merinntektsfullmakt

Barnevernet har inntekter knyttet til barnetrygd for barn som er i tiltak. Barnevernet har også inntekter som gjelder refusjoner for tiltak overfor enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere. Barne- og familiedepartementet foreslår derfor en fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet, post 01 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 3855, postene 01 Diverse inntekter, 02 Barnetrygd, 03 Refusjon for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger og 60 Kommunale egenandeler, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Kristent Pedagogisk Forbund (KPF) startet våren 2002 opp et 3-årig verdiprosjekt, «Skal – skal ikke», i hovedsak finansiert gjennom et samarbeid mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementet. Mange aktører (barn, ungdom, førskolelærere, lærere, foreldre, kommuner, frivillige instanser etc.) involveres. Et viktig mål for prosjektet er å gi barn og unge et grunnlag som gjør dem kvalifisert til å ta gode valg. Prosjektet har høstet stor lokal entusiasme for bredt og verdirelatert oppvekstmiljøarbeid. Prosjektperioden for «Skal – skal ikke» går ut sommeren 2005. Erfaringene som er høstet gjennom tre års prosjektarbeid og som er evaluert av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, gjør at Barne- og familiedepartementet ønsker å videreføre prosjektet. Prosjektet vil bli presentert i et eget bokprosjekt i 2005.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 856, post 21 med 2,75 mill. kroner.

Nye barnehageplasser

I statsbudsjettet for 2005 er det budsjettmessig lagt til rette for 9 000 nye barn i barnehage i 2005. Det er i budsjettet forutsatt at disse barna vil ha gjennomsnittlig oppholdstid som ved utgangen av 2003, dvs. 38,1 timer per uke. En økning på 9 000 barn i 2005 innebærer med denne forutsetningen en kapasitetsvekst på vel 340 000 ukentlige oppholdstimer eller 7 600 heltidsplasser.

Statsbudsjett for 2005 ble lagt fram før endelige utbyggingstall for 2004 forelå. De endelige tallene viser at kapasitetsveksten ble langt bedre enn foreløpige tall innhentet høsten 2004 tydet på. Totalt var kapasitetsveksten i sektoren dette året på vel 507 000 ukentlige oppholdstimer, som tilsvarer over 11 200 heltidsplasser. I samme periode økte antallet barn i barnehage med 7 873. Forholdet mellom antall nye barn i barnehage og antall etablerte heltidsplasser var dermed 1,43.

Omfanget og innretningen av de sterke økonomiske virkemidlene knyttet til etablering av nye barnehageplasser er videreført i 2005, og Regjeringen mener derfor det er grunn til å tro at kapasitetsveksten i sektoren i 2005 blir like stor som i 2004. Samtidig har over 70 000 barn deltidsplass i barnehage ved utgangen av 2004, slik at potensialet for overgang fra deltid til heltid fortsatt er stort. En opprettholdelse av måltallet på 9 000 barn i 2005 vil med en kapasitetsvekst som i 2004, innebære at en økning på ett barn i barnehage krever en kapasitetsvekst i sektoren på 1,24 heltidsplasser. Dette betyr at det legges til grunn at overgangen fra deltid til heltid vil fortsette også i 2005, men at endringene i oppholdstidsstruktur vil bli noe mindre i inneværende år enn i 2004.

Post 61 Investeringstilskudd

I 2004 var gjennomsnittlig utbetalt investeringstilskudd per barn på 25 600 kroner. Dette er en nedgang på om lag 10 900 kroner i forhold til 2003. Nedgangen skyldes momskompensasjonsordningen som ble innført fra 1.1.2004. I forbindelse med gjennomføringen av momskompensasjonsordningen ble bevilgningen til investeringstilskudd justert ned.

Dersom det gjennomsnittlige utbetalte tilskuddet i 2004 legges til grunn også for 2005, vil bevilgningsbehovet for den forutsatte utbyggingen av plasser til 9 000 nye barn være på 230 mill. kroner. I vedtatt budsjett for 2005 er det bevilget 160 mill. kroner på denne posten. Anslagsendringen skyldes i hovedsak at det i forbindelse med innføringen av momskompensasjonsordningen ble trukket ut et for høyt beløp i forhold til anslag for momskompensasjon ved etablering av nye barnehageplasser.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 856, post 61 med 70 mill. kroner.

Post 65 Skjønnsmidler til barnehager

I tråd med barnehageforliket dekker staten den delen av kommunenes kostnader ved nye barnehageplasser som ikke dekkes av foreldrebetalingen. Gjennom skjønnsmidlene kompenseres kommunene for de kostnadene som ikke dekkes av det statlige driftstilskuddet. All kapasitetsvekst gir grunnlag for skjønnstilskudd, uavhengig av hvor stor andel av kapasitetsveksten som opptas av nye barn og hvor stor andel som går til å øke oppholdstiden for de barna som allerede går i barnehage. Et høyere anslag for kapasitetsveksten i 2005 enn tidligere lagt til grunn, øker derfor behovet for skjønnsmidler. Barne- og familiedepartementet har beregnet at det nye anslaget for kapasitetsvekst i 2005 øker behovet for skjønnsmidler med 96 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 856, post 65 med 96 mill. kroner.

Post 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn

Barne- og familiedepartementets tilskuddsordning Ungdomstiltak i større bysamfunn omfatter 23 større bysamfunn. Ordningen er målrettet mot unge med spesielle behov og mot utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø, særlig i områder med store levekårsproblemer. Barn og unge med innvandrerbakgrunn møter spesielle utfordringer og er høyt prioritert. Søknader fra byene om midler til tiltak rettet mot barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer overstiger de årlige bevilgningene. BFD vil derfor styrke denne tilskuddsordningen med 5 mill. kroner i 2005 (kap. 857, post 73). Midlene vil bli benyttet til ferie- og fritidstiltak og til utviklingsarbeid rettet mot barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer. Det er viktig at de unges muligheter i arbeidslivet styrkes. Midler vil også bli benyttet til tiltak som kan bidra til arbeidsmarkedstilknytning for unge med liten eller mangelfull utdanning.

Styrking av fattigdomssatsingen innenfor ordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn vil bidra til at flere barn og unge i områder med store levekårsutfordringer kan delta på lik linje med andre barn og unge, og vil motvirke marginalisering, sosial isolasjon, og et varig avhengighetsforhold til det offentlige.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 857, post 73 med 5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har inntekter på post 01 knyttet til diverse prosjekter. Barne- og familiedepartementet foreslår derfor en fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, post 01 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 3858, post 01, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 70 Fødselspenger for yrkesaktive, overslagsbevilgning

Bevilgningen til fødselspenger ble i saldert budsjett anslått til 9 599,5 mill. kroner. Det anslås et mindrebehov på 159,0 mill. kroner, hovedsakelig som følge av lavere anslag på veksten i utbetalingene av fødselspenger per kvinne enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Forslag om utvidelse av fedrekvoten med én uke

I St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien – forpliktende samliv og foreldreskap uttales det at Regjeringen vil arbeide for å utvide fedrekvoten i form av en forlengelse av den samlede permisjonstiden. Det vises til at et pålegg om at fedre skal ta ut en større del innenfor den eksisterende stønadsperioden vil legge sterke begrensninger på foreldrenes valgfrihet. Mange vil dessuten oppleve dette som en begrensning av etablerte rettigheter. Fedrekvoten bortfaller hvis den ikke benyttes. Dersom fedrekvoten utvides innenfor dagens stønadsperiode, og far av en eller annen grunn ikke benytter sin kvote, vil dette få konsekvenser for familiens rett til lønnet permisjon i barnets første leveår. Ved behandlingen av St.meld. nr. 29 (2002-2003) understreket komiteens flertall at en utvidelse av fedrekvoten ikke må gå på bekostning av mors rettigheter, og merket seg at det foreslås en gradvis økning i pappapermisjonen.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2004-2005) uttalte Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen «at det er nødvendig at fars permisjon etter fødselen blir utvidet. Dette er et viktig skritt i retning av et likestilt foreldreskap, og viktig for barnets rett til tidlig tilknytning til begge foreldre .»

Det foreslås å utvide fedrekvoten med 1 uke i form av en forlengelse av den samlede stønadsperioden ved fødsel og adopsjon. Det foreslås at endringen iverksettes fra 1. juli 2005 med virkning for barn født eller adoptert fra og med denne dato. Forslaget vil gjelde fedre som i dag har rett til fedrekvote. Den ekstra uken går til mor dersom far har unntak fra fedrekvote, hvis far ikke har rett til fedrekvote eller dersom mor er alene om omsorgen for barnet.

Merutgiften er anslått til 265 mill. kroner når ordningen får helårsvirkning. I 2005 er merutgiftene anslått til om lag 13,5 mill. kroner, tilsvarende 5 prosent av helårseffekten.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 2530, post 70 med 145,5 mill. kroner.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

Det er bevilget 390 mill. kroner til engangsstønad ved fødsel og adopsjon. Det anslås et merbehov på 20 mill. kroner som følge av at nye prognoser tyder på om lag 550 flere kvinner med engangsstønad enn antatt i saldert budsjett.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 2530, post 71 med 20 mill. kroner.

Post 73 Adopsjonspenger, overslagsbevilgning

Det anslås et merbehov på 9 mill. kroner til adopsjonspenger utover årets bevilgning på 141 mill. kroner. Dette skyldes at det anslagsvis vil være 50 flere kvinner med adopsjonspenger i 2005 enn lagt til grunn i saldert budsjett. Gjennomsnittlig utbetaling anslås imidlertid noe lavere.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 2530, post 73 med 9 mill. kroner.

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente midler

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan etter OECD/DACs (Development Assistance Comitee) statistikkdirektiv godkjennes som offisiell utviklingshjelp.

Antallet enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger som kommer til Norge har gått ned. Det fører også til at færre kommer fra ODA-godkjente land, og færre blir bosatt i løpet av det første året.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere kap. 3854, post 04 med 9,024 mill. kroner.

Post 60 Kommunale egenandeler

I 2004-budsjettet ble inntektene til barnevernet beregnet til 677 mill. kroner. Inntektsanslaget bygde på et anslag på kommunale egenandeler i 2002. Fylkeskommunene hadde ulik praksis for å føre inntektene, og inntektsanslaget var derfor usikkert. Inntektene for 2004 viste seg å være lavere enn tidligere beregnet, jf. St.prp. nr. 26 (2004-2005) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2004 under Barne- og familiedepartementet . Dette får også konsekvenser for 2005-budsjettet.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere kap. 3855, post 60 med 125 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Post 72 Tilskudd til beredskapsordninger

Under kap. 900, post 01 dekkes utgifter knyttet til departementets beredskapsansvar, bl.a. tiltak for å styrke forsyningsberedskap, rullering av lagre for nødproviant og bygg-/anleggsberedskap mv. Videre er det under kap. 900, post 72 bevilget 3,7 mill. kroner i tilskudd til beredskapsordninger, henholdsvis 3,2 mill. kroner til Skipsfartens beredskapssekretariat i Norges Rederiforbund og 0,5 mill. kroner til beredskapssystemet for varekrigsforsikring.

Som ledd i departementets beredskapsansvar er det ut fra særlige transport- og forsyningsmessige utfordringer gjennomført en omfattende risiko- og sårbarhetsanalyse av dagligvareforsyningen til Nord-Norge. I oppfølgingen må det utformes en informasjonsstrategi for matvaredistribusjon i krisesituasjoner. Regjeringen foreslår derfor at 0,6 mill. kroner omprioriteres fra kap. 900, post 72 til kap. 900, post 01 ved å redusere tilskuddet til skipsfartens beredskapssekretariat.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 900, post 01 økt med 0,6 mill. kroner, fra 133,7 mill. kroner til 134,3 mill. kroner, og bevilgningen under kap. 900, post 72 redusert med 0,6 mill. kroner, fra 3,7 mill. kroner til 3,1 mill. kroner.

Post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres

Post 01 Driftsutgifter

Post 71 Nærbutikkstøtte

Post 50 Norsk Romsenter

Post 70 Kontingent i European Space Agency (ESA)

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Bevilgningen til internasjonal romvirksomhet i St.prp. nr. 1 (2004-2005) bygde på ESAs estimat for utbetalinger i 2005 slik det forelå per april 2004. Det endelige budsjettet for 2005 ble vedtatt av ESA i desember 2004. Den norske utbetalingen for 2005 er 5,1 mill. kroner høyere enn tidligere antatt og lagt til grunn for bevilgningen i St. prp. nr. 1. ESA-programmene er kompliserte teknologiutviklingsprogrammer, og framdriften i de enkelte programmer er vanskelig å estimere. Variasjonene i framdrift får konsekvenser for utbetalingene. Endringene for de enkelte programkategoriene er spesifisert i tabell 3.7.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 922, post 71 økt med 5,1 mill. kroner, fra 176,3 til 181,4 mill. kroner.

Post 72 Nasjonale følgemidler

Det foreslås at bevilgningen under kap. 922, post 72 økes med 2,5 mill. kroner, jf. omtale under post 50.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 922, post 72 økt med 2,5 mill. kroner, fra 23,6 til 26,1 mill. kroner.

Det holdes tilbake 6 mill. kroner av bevilgningen til nasjonale følgemidler til senere dekning av norsk deltakelse i satellittnavigasjonssystemet Galileo, jf. redegjørelse for Galileo nedenfor.

Post 70 Tilskudd til avskriving av innskuddskapital

På statsbudsjettet for 2000 ble det bevilget 25 mill. kroner som innskuddskapital til statlig medvirkning ved etablering av språkteknologisenteret på Voss, SPNE. I tillegg til den statlige bevilgningen over Nærings- og handelsdepartementets budsjett, bidro også Voss kommune, SIVA SF og SAIL Trust med innskuddskapital. Det statlige engasjementet i SPNE ble forvaltet av SIVA SF, som etter at den belgiske partneren Lernaout & Hauspie (SAIL Trust) trakk seg ut, eide 100 pst. av selskapet.

Hovedformålet med etableringen av SPNE var at senteret skulle bli ledende i Norden innen språkteknologi. Senteret skulle primært legge til rette for ventureinvesteringer, utdanning, nettverksutvikling, produktutvikling, telekommunikasjon og inkubator-aktiviteter.

SPNE har i alle år gått med underskudd. I løpet av perioden frem til og med 2003 ble statens innskuddskapital på 25 mill. kroner brukt opp, og driften er etter dette hovedsakelig finansiert gjennom midler fra SIVA SF.

SIVA SF tok i mars 2004 opp spørsmålet om videre drift og organisering i SPNE med Nærings- og handelsdepartementet. I og med at fokuset på språkteknologi var sterkt redusert, var det etter SIVA SFs vurdering naturlig å se aktiviteten mer i sammenheng med den øvrige næringsutviklingsaktiviteten som skjer gjennom de kommunale organene på Voss. SIVA SF og Voss kommune hadde utviklet en skisse for videre organisering, som gikk ut på at Voss kommune skulle overta SPNE for en symbolsk sum, samtidig som SIVA SF skulle nullstille SPNEs låne- og gjeldsforpliktelser.

I juni 2004 ble SPNE overdratt fra SIVA SF til Voss kommune for én krone og med formell overføring av eierskapet fra 1.1.2005. 

På denne bakgrunn foreslås bevilget 25 mill. kroner som tilskudd til avskriving av statens innskuddskapital i språkteknologisenteret på Voss, jf. omtale under kap. 3927.

Post 71 Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats, kan overføres

I forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 2004 vedtok Stortinget følgende, jf. anmodningsvedtak.

Vedtak nr. 65, 25.november 2004:

«Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 om en rammestyrt støtteordning for ulønnet forskningsinnsats i næringsforetak, enten som en utvidelse av fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN-ordningen, eller som en særskilt tilskuddsordning som kompensasjon for at slik forskningsinnsats faller utenfor SkatteFUNN-ordningen. En eventuell særskilt tilskuddsordning forutsettes i tilfelle samordnet med foretakets rett til SkatteFUNN-fradrag.

Det settes av 70 mill. kroner til dette formålet på kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1 Driftsutgifter.»

Etter fremleggelsen av Hervik-utvalgets innstilling (NOU 2000:7 Ny giv for nyskaping) ble det i 2001 etablert en tilskuddsordning (FUNN-ordningen) til støtte for næringslivets kjøp av FoU-tjenester fra godkjente forskningsinstitusjoner. Ordningen hadde et budsjett på 200 mill. kroner andre halvår 2001.

Fra 2002 ble FUNN-ordningen erstattet av skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (Skattefunn). Denne ordningen gir skattytere som driver virksomhet i Norge et fradrag i skatt på inntil 20 pst. av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt som er godkjent av Norges forskningsråd. Dersom prosjektet gjennomføres av virksomheten selv er fradragsgrunnlaget maksimalt 4 mill. kroner per år. Gjennomføres prosjektet i samarbeid med en godkjent forskningsinstitusjon, er den øvre rammen 8 mill. kroner. Ordningen er hjemlet i skatteloven og administreres av Norges forskningsråd i samarbeid med Innovasjon Norge, i tillegg til ligningsmyndighetene som beregner og utbetaler støtten i form av et skattefradrag. Ordningen omfatter ikke skattefradrag for ulønnet forskningsinnsats.

Det foreslås etablert en rammestyrt tilskuddsordning for å støtte ulønnet arbeidsinnsats som ikke omfattes av den ordinære skattefunnordningen. Ordningen skal stimulere til økte investeringer i forskning og utvikling, og vil være av særlig betydning for små selskaper («gründerselskaper» og enkeltpersonforetak). Tilskuddsordningen for ulønnet forskningsinnsats skal dekke så vel enkeltpersonforetak, aksjeselskap og andre selskapsformer. Den skal stimulere tidlig egeninnsats i forsknings- og utviklingsbaserte virksomheter, som i startfasen ofte er avhengige av arbeidsinnsats som det ikke er ressurser til å betale lønn for. Disse virksomhetene er verdifulle for forskningsbasert verdiskaping og innovasjon.

Søknad om støtte til ulønnet arbeid kan inngå som en del av skattefunnsøknaden og vil være begrenset av maksimalgrensen for støtte gjennom Skattefunn. For 2005 foreslås det lagt til grunn en timesats for ulønnet arbeid på kr 500,-. Det foreslås fastsatt et beløpsmessig tak på støttegrunnlaget for ulønnet arbeidsinnsats i prosjektet per år. Det foreslås at inntil halvparten av totalt støttegrunnlag på 4 mill. kroner (maksimalsatsen for prosjekt utført av virksomheten selv) kan utgjøre verdien av ulønnet innsats i prosjektet. Dette innebærer at opptil 400 000 kroner vil kunne tildeles den enkelte virksomhet i støtte for dokumentert ulønnet arbeidsinnsats. Tilskuddet vil være skattefritt.

Det ble avsatt 70 mill. kroner til dette formålet på kap. 2309 Tilfeldige utgifter, på statsbudsjettet for 2005.

Tilskuddsordningen skal administreres av Norges forskningsråd og samordnes med behandlingen av søknader til den ordinære skattefunnordningen. Nærings- og handelsdepartementet vil utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen. Fordi tilskuddsordningen innebærer nye støtteelementer i forhold til den ordinære skattefunnordningen må den notifiseres til EFTAs overvåkningsorgan ESA.

Regjeringen foreslår også å etablere en kompensasjonsordning for de som kan dokumentere å ha krevd skattefradrag for ulønnet arbeidsinnsats i 2002 og 2003, men hvor støtten er blitt krevd tilbakebetalt eller fradrag er blitt nektet. Det vises til omtale av dette forslaget under Moderniseringsdepartementets kap. 1500, post 73.

Det foreslås satt av en samlet ramme på 70 mill. kroner til de to ordningene knyttet til ulønnet forskningsinnsats, henholdsvis 60 mill. kroner til en rammestyrt tilskuddsordning over Nærings- og handelsdepartementets budsjett og 10 mill. kroner til en kompensasjonsordning for tidligere saker over Moderniseringsdepartementets budsjett. Bevilgningene til disse ordningene må sees i sammenheng, og Regjeringen vil komme tilbake til en eventuell omdisponering mellom ordningene i omgrupperingsproposisjonen høsten 2005. Ordningenes administrative kostnader skal dekkes innenfor disse bevilgningene. Til administrasjon av tilskuddsordningen for ulønnet arbeidsinnsats er det foreløpig avsatt 5 mill. kroner, men det tas forbehold om at dette beløpet må justeres i forhold til de faktiske administrative kostnader.

På denne bakgrunn foreslås det bevilget 60 mill. kroner under kap. 928 FoU i næringslivets regi, post 71 Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats. Det foreslås at bevilgningen tilføyes stikkordet «kan overføres».

Det vises til nødvendig endringsforslag i skatteloven for å kunne iverksette ordningen, jf. omtale og forslag i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005).

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Det foreslås bevilget 30 mill. kroner under nytt kap. 931, post 70 på statsbudsjettet 2005. Tilskuddet foreslås administrert av Innovasjon Norge. Formålet er å bidra til finansiering av kvikksølvrenseanlegg ved Fundia Armeringsstål i Mo i Rana. Tilskudd gis under forutsetning av at den samlede investeringen i anlegget gjennomføres av selskapet. De tiltak som vil bli iverksatt som følge av forslaget til bevilgning, vil gå ut over BAT-kravene (Best Available Technology) og kan på denne bakgrunn kvalifisere til støtte. Offentlig støtte må meldes til og godkjennes av ESA før iverksettelse. Det foreslås derfor at bevilgningen tilføyes stikkordet «kan overføres».

Post 96 Aksjer

Stortinget samtykket i forbindelse med behandlingen av fusjonen mellom DnB Holding ASA og Gjensidige NOR ASA at statens eierandel i det fusjonerte selskapet skal utgjøre 34 pst. innen utgangen av 2004, jf. St.prp. nr. 59 (2002-2003), Innst. S. nr. 212 (2002-2003) og vedtak nr. 461 og 462. Nærings- og handelsdepartementet fikk fullmakt av Stortinget til å utgiftsføre kjøp av aksjer til den statlige eierandelen utgjør 34 pst. Denne fullmakten ble senere forlenget ut 2005 ved stortingsvedtak 9.12.2004, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 8 (2004-2005).

I St.prp. nr. 1 (2004-2005) fremgår det at DnB NOR ASA har opsjonsprogrammer for sine ansatte som ved utøvelse innebærer at det utstedes nye aksjer. Utøvelse av opsjonsrettigheter reduserte statens eierandel til 33,54 pst. høsten 2004. I løpet av november og desember ervervet staten 6,1 mill. aksjer i DnB NOR ASA for 350 mill. kroner slik at statens eierandel ved utgangen av 2004 igjen var 34 pst.

I mars 2005 er det utstedt 9 736 376 aksjer i DnB NOR ASA som siste del av disse opsjonsprogrammene. Det innebærer at staten må kjøpe 3 310 368 aksjer i løpet av 2005 for å opprettholde en eierandel på 34 pst., jf. fullmakten til å utgiftsføre kjøp av aksjer i DnB NOR ASA uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer. Departementet vil komme tilbake til de bevilgningsmessige sider ved utnyttelsen av fullmakten i omgrupperingsproposisjonen til høsten.

Post 51 Tapsfond, såkornkapitalfond

Det vises til omtale av såkornkapitalordningen i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon for 2005 under kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og kap. 2421 Innovasjon Norge. SND og Innovasjon Norge har inntekstført renter fra utlån under ordningen siden 1998. Disse inntektene blir imidlertid ikke innbetalt før lånene forfaller etter 15 år. Også forventede tap på inntektsførte renter regnskapsføres. Rentetap ble fram til og med 2004 ført mot opptjente renter på likviditeten, dvs. renter av såkornfondmidler som er bevilget og plassert på rentebærende fondskonto i Norges Bank, men ennå ikke utlånt. Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1 (2004-2005) er det avklart at rentene på likviditeten skal tilbakeføres til statskassen, jf. omtale under kap. 5625, post 83 nedenfor, og at midler som ikke er utlånt, overføres til en ikke rentebærende fondskonto. Dette forutsetter at de bokførte tapene på renteinntektene må dekkes gjennom særskilte årlige bevilgninger. I St.prp. nr. 1 (2004-2005) ble det anslått at bokførte tap på renter av utlån per 31.12.2004 som ikke var dekket av tidligere avsatte tapsfondsmidler for ordningen, ville utgjøre om lag 63 mill. kroner, og at tilsvarende rentetap i 2005 ville utgjøre ca. 7,5 mill. kroner.

Den vedtatte (salderte) bevilgningen for 2005 på 237,5 mill. kroner skal dekke ovennevnte tap på renter med til sammen 70,5 mill. kroner, mens de resterende 167 mill. kroner gjelder ordinære tapsfondsmidler for nye landsdekkende såkornfond. Endelige beregninger viser at bokførte tap på renter i de operative såkornfondene fra etableringen og frem til utgangen av 2004 utgjorde 65,1 mill. kroner. Av dette utgjorde tapet for 2004 17,9 mill. kroner. Som følge av sistnevnte finner Regjeringen det nødvendig også å oppjustere tapsanslaget for 2005 fra 7,5 til 10 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med til sammen 4,6 mill. kroner, fra 237,5 til 242,1 mill. kroner.

Post 71 Internasjonalisering, profilering og innovasjon – programmer, kan overføres

World Tourism Organisation har opplyst at det globale reiselivet vokser med mellom 3 og 4 pst. hvert år. I Norge har reiselivsnæringene stor betydning for sysselsetting og økonomi. Opptil 20 pst. av de sysselsatte i enkelte regioner har sin jobb knyttet til reiselivsnæringene. Totalt sysselsetter reiselivsnæringene om lag 150 000 mennesker. Næringene skaper hvert år verdier for om lag 70 mrd. kroner.

I 2004 ankom 5,84 mill. utenlandske turister til Norge. Det totale antall gjester fordelte seg med 1,15 mill. på dagsreiser, 1,2 mill. på cruise (antall besøk i land) og 3,48 mill. overnattingsgjester. Dette er en økning på hele 10 pst. fra året før. Til sammen tilbrakte utlendingene 24 mill. gjestedøgn i Norge, noe som er en vekst på 8 pst. fra 2003.

Det er et mål for Regjeringen å bidra til at den positive trenden skal fortsette. Norge har unike reiselivsprodukter innenfor naturbaserte ferieopplevelser. Dette konkurransefortrinnet må vi bli bedre til å utnytte. Gjennom økt satsing på reiseliv vil Regjeringen sette fokus på tiltak for å bedre reiselivsnæringenes konkurranseevne og levedyktighet.

Det foreslås å bevilge 15 mill. kroner for å styrke Norges posisjon i nye og etablerte markeder, utvikle og profilere nye produkter og konsepter som geoturisme og økoturisme samt revidere merkevarestrategien for markedsføring av Norge som reisemål.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 15 mill. kroner, fra 248,6 til 263,6 mill. kroner.

Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres

Gjenbevilgning av ikke utbetalte midler fra 2004

Bevilgningen til forsknings- og utviklingskontrakter ble fram til og med 2003 gitt over kap. 923 og har alltid vært overførbar. Bevilgningen er også overførbar i 2005. I tillegg er det en tilsagnsfullmakt knyttet til ordningen. Den har vært på 100 mill. kroner de siste årene.

De fleste prosjektene som støttes av denne bevilgningen går over flere år og tilskuddene utbetales i takt med gjennomføringen av prosjektene. Det er derfor nødvendig at bevilgningene er overførbare for å gi Innovasjon Norge utvidet mulighet til å gi tilsagn som først kommer til utbetaling i senere budsjetterminer.

Ved en inkurie ble ikke bevilgningen påført stikkordet kan overføres da den ble flyttet til nytt kapittel 2421 Innovasjon Norge i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Ved utgangen av 2004 var 110 967 000 kroner av bevilgningen ikke utbetalt. Innovasjon Norge har planlagt ut fra at bevilgningen er overførbar, og at disse midlene kan benyttes i 2005 til å dekke tilsagn som er gitt i 2004 og tidligere år.

På denne bakgrunn foreslås de ikke utbetalte midlene gjenbevilget på statsbudsjettet for 2005 ved at bevilgningen økes med 110 967 000 kroner, fra 157 500 000 kroner til 268 467 000 kroner.

Norsk deltakelse i satellittnavigasjonssystemet Galileo

Deltakelsen i Galileo innebærer et finansieringsbehov på 76 mill. kroner for 3-års-perioden 2005-07, og det forventes utviklingsoppdrag til norsk industri for tilsvarende beløp. Det legges til grunn at norsk deltakerkontingent vil utgjøre 26 mill. kroner i 2005. For å sikre finansieringen av denne innbetalingen vil det bli holdt tilbake 20 mill. kroner av bevilgningen til Forsknings- og utviklingskontrakter. Nærmere redegjørelse om Galileo er gitt under kap. 922 Romvirksomhet.

Regjeringen vil komme tilbake med forslag om nødvendige bevilgningsmessige endringer i forbindelse med framleggelsen av avtalen for Stortinget.

Post 70 (Ny) Tilskudd

Som et ledd i oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld. nr. 46 (2003-2004) om SIVAs framtidige virksomhet foreslås en ny bevilgning til SIVA SFs innovasjonsvirksomhet. Formålet med bevilgningen er å styrke SIVA SF sitt arbeid med innovasjons- og nettverksaktivitet, inkubatorsatsing i sentrale strøk og Norwegian Centres of Expertise (regionale innovasjonssentra).

I SIVA SFs innovasjonsnettverk etableres det i dag om lag 200 nye kunnskapsintensive bedrifter årlig. Den foreslåtte bevilgningen vil bidra til at selskapets viktige arbeid på dette feltet kan opprettholdes og videreutvikles.

Bevilgningen vil videre gi SIVA SF mulig­heten til å videreføre inkubatorvirksomheten knyttet opp mot de sentrale universitets- og forsk­ningsmiljøene. En inkubator tilbyr nyetablerte bedrifter lokaler og kontortjenester, faglig nettverk og rådgivning. Ordningen er et viktig ledd i arbeidet med utvikling av nytt næringsliv. Videreføring av de sentrale inkubatorene vil være spesielt positivt for næringsutvikling basert på kommersialisering av forskningsresultater. Tung kompetanse og aktivitet i de sentrale inkubatorene vil i tillegg ha en effekt i distriktene gjennom ordningen «distribuert inkubator» som SIVA SF har utviklet.

Bevilgningen vil ut over dette gi SIVA SF mulighet til å delta aktivt i arbeidet med Norwegian Centres of Expertise. Dette programmet er innrettet for å stimulere til målrettet og forpliktende samarbeid mellom bedriftsklynger og regionale FoU-miljø, med utgangspunkt i ulike regioners særskilte forutsetninger. Det er utpekt tre forprosjekter i hhv. Horten, Raufoss og Ålesund. Disse forprosjektene vil gi erfaringer for etablering av endelig modell og arbeidsform for programsatsingen. Programmet er et samarbeidsprosjekt mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA SF. SIVA SF vil gjennom sine næringshager, kunnskapsparker og forskningsparker i mange tilfeller sitte på eiersiden i fasilitatorselskaper tilknyttet de enkelte Norwegian Centres of Expertise, og er tiltenkt en rolle som ansvarlig for operativ oppfølging av sentrene.

På denne bakgrunn foreslås det bevilget 15 mill. kroner under kap. 2426, ny post 70.

Post 03 Salgsinntekter

Bevilgningen gjelder inntekter fra salg av statens tungtvann til Institutt for Energiteknikk (IFE) på grunnlag av avtale mellom departementet og IFE. Det er budsjettert med 1,43 mill. kroner basert på normalt salg til en pris av kr 1 450 per kg ekskl. merverdiavgift i St. prp. nr. 1 (2004-2005).

Den gjeldende avtalen mellom Nærings- og handelsdepartementet og instituttet er senere terminert i forbindelse med at Nærings- og handelsdepartementet og IFE ble enig om at instituttet overtar restbeholdningen av statens tungtvann, 3 247 kg, til en pris av kr 1 000 per kg ekskl. merverdiavgift per 1.2.2005. Prisen er nedjustert i forhold til det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2005 ut fra en markedsvurdering. Det legges til grunn at tungtvannet skal lagres, håndteres og brukes i samsvar med norsk lov og relevante internasjonale avtaler.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 1,817 mill. kroner, fra 1,43 mill. kroner til 3,247 mill. kroner.

Post 03 (Ny) Inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen

Forvaltningsorganisasjonen for Altinn ble opprettet ved Brønnøysundregistrene i mai 2004. Denne forestår videreutvikling av de ikke etatsspesifikke oppgavene knyttet til Altinn-løsningen. Dette er oppgaver som bl.a. gjelder forvaltning av leverandørkontrakter, etatskontrakter, videreutvikling av løsningen og bistand til nye etater. Det er ikke lagt opp til at forvaltning skal gebyrfinansieres, men for at forvaltningsorganisasjonen skal ha mulighet til å motta refusjonen fra andre knyttet til oppdrag eller tjenester, er det nødvendig å opprette en egen inntektspost knyttet til kap. 904, post 22.

På denne bakgrunn foreslås det bevilget 100 000 kroner på kap. 3904, ny post 03. Til­svarende bevilgning er foreslått under kap. 904, post 22. I tillegg forslås det opprettet en merinntektsfullmakt knyttet til de to postene, jf. omtale under kap. 904.

Post 95 Avskriving av innskuddskapital

Det vises til forslag til bevilgning av tilskudd til avskriving av statlig innskuddskapital i språkteknologisenteret på Voss under kap. 927, post 70.

På denne bakgrunn foreslås bevilget 25 mill. kroner til avskriving av innskuddskapitalen i selskapet under nytt kap. 3927, post 95.

Post 80 (Ny) Salg av aksjer i SND Invest AS

Det er inngått forlik i konflikten om innløsning av aksjer i Norway Seafood AS, jf. omtale i St.prp. nr. 16 (2004-2005) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2004 under Nærings- og handelsdepartementet . Ved Stortingets behandling av ovennevnte proposisjon ble det bevilget 23 mill. kroner knyttet til innløsningen av aksjene. Forliket innebærer at det betales en pris på kr 39,50 per aksje som tidligere SND Invest AS eide ved tvangsinnløsningen mot et opprinnelig tilbud på kr 16. I tillegg dekkes renter og omkostninger. Samlet vil staten inntektsføre om lag 74 mill. kroner som en følge av forliket som nå er inngått.

På denne bakgrunn foreslås bevilget 50,6 mill. kroner under kap. 3950, ny post 80.

Post 96 Salg av aksjer

Grødegaard AS

I juni 2002 fikk Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å selge statens aksjer i Grødegaard AS, jf. St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 255 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2002.

Nærings- og handelsdepartementet inngikk i mai 2003 en avtale med ISS Norge AS, som gjennom en rettet emisjon på 24 mill. kroner fikk en eierandel på 48 pst. i Grødegaard AS, jf. St.prp. nr. 18 og Innst. S. nr. 71 (2003-2004) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2003 under Nærings- og handelsdepartementet. Etter avtalen fikk ISS Norge AS rett til å overta statens aksjer i 2007 til en pris som var avhengig av Grødegaards driftsresultat i 2005 og 2006. Samarbeidet mellom de to selskapene har fungert godt og ISS Norge AS ønsket å overta statens eierandel tidligere enn avtalt.

Nærings- og handelsdepartementet inngikk i februar 2005 en avtale om salg av statens gjenværende aksjepost på 52 pst. i Grødegaard AS til ISS Norge AS for 36 mill. kroner.

Tilbakekjøpsavtaler

Generalforsamlingen i et aksjeselskap kan gi styret i selskapet fullmakt til å kjøpe tilbake egne aksjer i markedet. Tilbakekjøp for sletting innebærer at kjøp av egne aksjer i markedet foretas i den hensikt å slette disse aksjene på et senere tidspunkt. Slettingen innebærer en nedsettelse av selskapskapitalen, og må vedtas av en ny generalforsamling. Dette er en metode hvor overflødig egenkapital føres tilbake til aksjonærene. Nærings- og handelsdepartementet ser det som hensiktsmessig at selskaper med statlig eierandel kan benytte dette på linje med andre selskaper. I enkelte tilfeller inngår departementet derfor avtaler som forplikter staten til å delta ved slike tilbakekjøp, slik at statens eierandel forblir uendret etter kapitalnedsettelsen. Dette skjer ved at departementet stiller til disposisjon et forholdsmessig antall aksjer for sletting slik at statens eierandel ikke endres som følge av tilbakekjøp og sletting. Avtalene, som er offentlige, regulerer også beregningen av vederlaget staten i denne sammenheng skal motta. Det er per 1.5.2005 etablert slike avtaler med Norsk Hydro ASA, DnB NOR ASA, Telenor ASA og Yara International ASA.

Norsk Hydro ASA

Generalforsamlingen i Norsk Hydro ASA ga i mai 2004 selskapet fullmakt til å foreta tilbakekjøp av egne aksjer i markedet med sikte på å slette disse gjennom en kapitalnedsettelse. Staten forpliktet seg til å opprettholde sin eierandel i selskapet etter kapitalnedsettelsen og deltok således i tilbakekjøpet ved å stille til disposisjon for sletting et forholdsmessig antall aksjer. Kapitalnedsettelsen ble vedtatt på ekstraordinær generalforsamling i Norsk Hydro ASA 01.12.2004. Det ble på denne generalforsamlingen også gitt ny fullmakt til tilbakekjøp som løper frem til ordinær generalforsamling i 2006. Da kapitalnedsettelsen trådte i kraft 10. februar 2005 fikk Staten utbetalt vel 981 mill. kroner for sin andel av tilbakekjøpet, mot sletting av 2 191 190 aksjer. Statens eierandel er etter dette uendret på 43,82 pst.

Telenor ASA

Telenor ASA fikk på ordinær generalforsamling 2004 fullmakt til å erverve inntil 10 pst. av aksjekapitalen i selskapet. Staten inngikk i samme tid en avtale med Telenor ASA knyttet til selskapets erverv av egne aksjer.

Tilbakekjøpene i henhold til avtalen som løper til ordinær generalforsamling 2005, er nå avsluttet. Det er avtalt at staten forplikter seg til å stemme for innløsning og sletting av en forholdsmessig andel av sine aksjer. Sletting skjer i form av en kapitalnedsettelse. Etter at kapitalnedsettelsen er gjennomført skal staten motta et avtalt vederlag for sine innløste aksjer tillagt et renteelement. Telenor ASA har innenfor programmet kjøpt 20 191 700 aksjer for sletting. Det innebærer at staten ved vedtak om sletting vil levere tilbake 23 672 725 aksjer. Eierandelen på 54 pst. blir ikke påvirket. Staten vil inkludert renter motta om lag 1 185 mill. kroner for sin andel av aksjene som slettes.

Yara International ASA

Yara International ASA fikk på ordinær generalforsamling 2004 fullmakt til å erverve inntil 10 pst. av aksjekapitalen i selskapet. Staten inngikk en avtale med Yara International ASA knyttet til selskapets erverv av egne aksjer.

Yara International ASA har høsten 2004 kjøpt 3 001 400 egne aksjer. Det innebærer at staten ved vedtak om sletting på ordinær generalforsamling i 2005 vil levere tilbake 1 703 834 aksjer. Staten vil inkludert renter motta om lag 115 mill. kroner for sin andel av aksjene som slettes.

På bakgrunn av salget av gjenværende aksjepost i Grødegaard ASA og tilbakekjøp av egne aksjer i Norsk Hydro ASA, Telenor ASA og Yara International ASA foreslås det å øke bevilgningen med 2 307 mill. kroner, fra 10 til 2 317 mill. kroner.

Post 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF

Statkraft SF refinansierte lån for 3,7 mrd. kroner i november 2004. Det medførte en tilsvarende reduksjon i Statkraft SF sitt lån med statsgaranti, og garantipremien på disse lånene faller følgelig bort. Dette innebærer en månedlig reduksjon på 3 mill. kroner, og 36,1 mill. kroner for hele 2005.

I tillegg ble Statkraft SF omorganisert 1.10.2004, jf. omtale ovenfor. Serielånet fra statskassen ble overført fra Statkraft SF til Statkraft AS, og garantiprovisjonen ble erstattet med en kredittmargin på 0,473 pst. i tillegg til gjeldende rente for disse lånene. Reduksjonen i garantiprovisjonen utgjør 3,9 mill. kroner for hele 2005.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 40 mill. kroner, fra 226,6 til 186,6 mill kroner.

Post 71 Garantiprovisjon, SIVA SF

SIVA SF forutsetter et låneopptrekk i statskassen på 700 mill. kroner etter 16.3.2005. Låneopptrekket er lavere enn forutsatt i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og reduserer dermed garantiprovisjonen.

På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner, fra 4,9 til 4,4 mill. kroner.

Post 72 Låneprovisjon, SIVA SF

SIVA SF innbetaler en årlig låneprovisjon til staten på 0,4 pst. av innlånsporteføljen, regnet til pari kurs. Låneprovisjonen til staten for 2004 blir innbetalt i 2005 og utgjør til sammen 3,65 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med 0,25 mill. kroner, fra 3,4 til 3,65 mill. kroner.

Post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

På grunnlag av regnskapet for 2004 for Innovasjon Norges landsdekkende innovasjonsordning vil det bli tilbakeført til sammen 21,35 mill. kroner. Bakgrunnen er at midler som ikke er bundet opp i tilsagn om tilskudd eller tapsfondsmidler knyttet til tilsagn om lån eller garantier ved utgangen av året, skal tilbakeføres i påfølgende budsjettermin. Tilsvarende skal annullerte eller reduserte tilsagn ved utgangen av det tredje året etter at tilsagn ble gitt (dvs. i 2001) tilbakeføres. Tilbakeføringen i 2005 er i sin helhet knyttet til annullerte eller reduserte tilsagn fra 2001.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 16,35 mill. kroner, fra 5 til 21,35 mill. kroner.

Post 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

Det er budsjettert med en tilbakeføring fra fondet for ordningen på 5 mill. kroner i 2005. Størrelsen på fondet per 31.12.2004 var 27,6 mill. kroner, mens behovet for å dekke gjenværende garantiansvar under ordningen på samme tidspunkt var på 21,3 mill. kroner. Den ubundne del av fondet som skal tilbakeføres i 2005, blir dermed 6,3 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 1,3 mill. kroner, fra 5 til 6,3 mill. kroner.

Byggelånsgarantiordning for skipsbyggingsindustrien

Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2005 ble det vedtatt en egen byggelånsgarantiordning for skipsbyggingsindustrien. Det er en ramme for ordningen på 2,5 mrd. kroner og en trekkfullmakt på 200 mill. kroner. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) forestår forvaltningen av ordningen.

De nye vedtektene for GIEK ble endelig fastsatt ved departementsvedtak av 1.3.2005. Ordningen er nå operativ.

Et mer fleksibelt GIEK

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 31 (2003-2004) Vilje til vekst – for norsk skipsfart og de maritime næringer vedtok Stortinget følgende, jf. anmodningsvedtak.

Vedtak nr. 495 (2003-2004), 15. juni 2004:

«Stortinget ber Regjeringa syte for at GIEK vert brukt meir aktivt for å fremme auka aktivitet i verftsnæringa».

Dette er fulgt opp ved at det i forbindelse med innføring av byggelånsgarantiordningen, jf. ovenfor, også er åpnet for å kunne garantere for skrog som er under slep til Norge. I tillegg vil GIEK også kunne garantere for underleveranser som er bestilt av det norske verftet, men som leveres direkte til verft i utlandet fra et tredjeland.

Post 80 Renter, SIVA SF

SIVA SF fortar sine låneopptak i statskassen med utgangspunkt i eksisterende statspapir. SIVA SF har kun et låneforfall med avdrag på 140 mill. kroner i 2005. Lånebeløpet ble innfridd ved at 50 mill. kroner ble konvertert til innskuddskapital og resten innbetalt uten nytt låneopptak i statskassen. Ny lånesaldo er 700 mill. kroner etter innfrielse av nevnte lån. SIVA SF planlegger ikke nye låneopptak i 2005.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 3,4 mill. kroner, fra 46,8 til 43,4 mill. kroner.

Post 81 Renter, Statkraft SF

Fra 1.10.2004 ble Statkraft SF organisert etter en konsernmodell, jf. omtale under kap. 3961.

Serielån fra statskassen ble i den forbindelse overført fra Statkraft SF til Statkraft AS og det ble avtalt at Statkraft AS skal innbetale en kredittmargin på 0,473 pst. i tillegg til gjeldende rente for lånene. Kredittmarginen kompenserer for lavere garantiprovisjon. Utestående saldo er 850 mill. kroner per 1.1.2005.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen økes med 4 mill. kroner, fra 51,6 til 55,6 mill. kroner.

Post 80 Renter på lån til statskassen

Oppdaterte anslag tilsier at det er grunnlag for å redusere bevilgningen vesentlig. Dette skyldes delvis at de renteanslag som lå til grunn for budsjettering av bevilgningen for 2005, var ca. ett prosentpoeng høyere enn det som har vært det faktiske rentenivået hittil i 2005. Videre ble Innovasjon Norges utlånsvolum og dermed også innlånsbehov, redusert med nærmere 1 mrd. kroner i løpet av siste halvår 2004.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 150 mill. kroner, fra 450 til 300 mill. kroner.

Post 83 Tilbakeføring av renter fra ­såkornkapitalfond

I statsbudsjettet for 2005 er det anslått en tilbakeføring på 123 mill. kroner i renter fra såkornkapitalfond. Tilbakeføringen har vært avhengig av endelig godkjennelse av Innovasjon Norges regnskap for 2004. Lånerammen for såkornkapitalfond har derfor stått på rentebærende konto fram til mai 2005. Dette har medført en økning i netto rentesaldo på 6,5 mill. kroner i forhold til det anslåtte.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 6,5 mill. kroner, fra 123 til 129,5 mill. kroner.

Post 80 Utbytte

I saldert budsjett for 2005 er det bevilget 7 147 mill. kroner i samlet aksjeutbytte fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Etter de opplysninger Nærings- og handelsdepartementet har fått fra de aktuelle selskapene, kan det samlede utbytteanslaget for regnskapsåret 2004, med utbetaling i 2005, økes med 1 762,5 mill. kroner.

Økningen skyldes hovedsakelig høyere utbytteutbetalinger fra DnB NOR ASA, Cermaq AS, Norsk Hydro ASA, Telenor ASA og Yara International ASA.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 1 762,5 mill. kroner, fra 7 147 til 8 909,5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Det har i flere år vært arbeidet med sikte på å få igangsatt en tverrsektoriell kartlegging og grunnleggende studier, hvor Lofoten-Barentshavet og tilhørende kystområder er blitt gitt særlig fokus. Denne virksomheten vil fremskaffe data som er viktige i en økosystemrettet og helhetlig forvaltning av havområdene. For å ivareta dette behovet har Havforskningsinstituttet, Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) og Statens Kartverk Sjø i felleskap utarbeidet prosjektet MAREANO (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder).

MAREANO programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere dette i en marin arealdatabase for norske kyst og havområder. Programmet består av tre hovedkomponenter:

• En kartlegging og grunnleggende studier av havbunnens fysiske, kjemiske og biologiske miljø.

• Et brukervennlig internett- basert innformasjons- og kunnskapssystem.

• Og en forskningskomponent.

Det har ikke vært rom for å følge opp ambisjonene som ligger i MAREANO-prosjektet tidligere. Det er imidlertid vurdert som viktig å komme i gang med kartleggingen, og det foreslås derfor en tilleggsbevilgning på 5 mill. kroner i 2005 til MAREANO. Nivået på de fremtidige bevilgningene til prosjektet vil måtte vurderes ifm. de årlige budsjettprosessene. Kartleggingen vil måtte strekke seg over mange år og tilpasses de til en hver tid avsatte midler til prosjektet.

Det er også utarbeidet en første utgave av en felles web-portal, MAREANO-web. Per i dag er følgende institusjoner involvert i samarbeidet om MAREANO-web: Havforskningsinstituttet, NGU, Statens kartverk Sjø, Oljedirektoratet, Forsvarets forskningsinstitutt, Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for naturforvaltning, Norsk Polarinstitutt og Fiskeridirektoratet.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 1020 Havforskningsinstituttet, post 01 Driftsutgifter økt med 5 mill. kroner i 2005 øremerket Mareano.

Post 72 (Ny) Restruktureringskostnader blå/grønn matallianse/Post 96 Innskudd aksjekapital NOFIMA AS

Post 78 DNA-register for vågehval

Gjenbevilgning av deler av manglende overførte midler fra 2004

På grunn av store overførte midler fra 2002 var det ikke behov for bevilgning på posten i 2003 og 2004. Ved utgangen av 2004 gjenstod det et mindreforbruk på posten på vel 1,2 mill. kroner. Mindreforbruket i 2004 kunne imidlertid ikke overføres til 2005 pga. regelen om at det maksimalt kan overføres summen av siste to års bevilgning. For å dekke antatte kostnader knyttet til DNA-registeret i 2005 vil det være behov for å gjenbevilge 1,1 mill. kroner på posten i 2005.

Det fremmes på denne bakgrunn forslag om at kap. 1050 post 70 DNA-register vågehval økes med 1,1 mill. kroner i 2005.

Post 96 (Ny) Innskudd egenkapital EFF AS

Omdanning av Eksportutvalget for fisk (EFF) til aksjeselskap

Som Stortinget tidligere er orientert om, fremmes det forslag om å omdanne Eksportutvalget for fisk (EFF) til aksjeselskap. I Ot.prp. nr. 88 (2004-2005) Om lov om endringar i lov 27. april 1990 nr. 9 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer, er det redegjort i detalj om de forskjellige vurderingene som er gjort i sakens anledning.

I det følgende redegjøres det for hovedpunktene knyttet til omdanningen av EFF til aksjeselskap og forslag til åpningsbalanse, forslag til romertallsvedtak om omdanning og forslag til nødvendige bevilgningsvedtak. For utdypende detaljer i saken vises det til Ot.prp. nr. 88 (2004-2005).

Det foreslås at EFF omdannes til aksjeselskap, med sikte på etablering 1. juli 2005, og at staten skal eie alle aksjene. I utgangspunktet kan ikke Fiskeri- og kystdepartementet se at det er behov for å gjøre unntak fra aksjeloven. Det er likevel vanskelig å ha oversikt over alle eventuelle forhold, og det er derfor i Ot.prp. nr. 88 (2004-2005) tatt inn en generell forutsetning om at aksjeloven skal gjelde med mindre noe annet følger av eksportloven. Navnet på EFF videreføres, slik at selskapet vil hete Eksportutvalget for fisk AS.

Som aksjeselskap vil EFF bli et eget rettssubjekt. EFF vil få et selvstendig resultatansvar, mens Fiskeri- og kystministeren vil ha ansvar for den overordnede styringen, herunder kontroll med at virksomheten blir drevet forsvarlig og i samsvar med de politiske målene og rammevilkårene som er fastsett for virksomheten. Utforming av vedtekter for selskapet vil utgjøre et sentralt element i Fiskeri- og kystdepartementets styring.

Fiskeri- og kystdepartementet og EFF er enige om at EFF etter omdanningen skal bestå mest mulig likt som i dag. Dette er mulig fordi EFF allerede langt på vei har innrettet virksomheten som et aksjeselskap. Arbeidsforholdet til de ansatte i EFF er regulert etter lov 4. februar 1977 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. og lov 5. mai 1927 om arbeidstvister. Dette vil på samme måte som lønns-, arbeids-, pensjons- og forsikringsavtaler, bli videreført som i dag. Omdanning til aksjeselskap får derfor ingen innvirkning på de ansatte sitt arbeidsforhold med unntak av at de får rett til plass i styret. Når det gjelder pensjonsavtalene, vil det bli stilt krav om at det blir gjort avsetninger til sikring av pensjonsforpliktelsene.

Fiskeri- og kystdepartementet legger til grunn at EFF som hovedregel ikke bør kunne ta opp lån i det private lånemarkedet. Det vil bli vurdert om det eventuelt skal etableres en særskilt forutsetning i vedtektene til selskapet som fastsetter at opptak av lån bare kan skje etter godkjennelse i generalforsamlingen. I vedtektene vil det bli fastsatt en ramme for hvor mye EFF har muligheter til å pådra seg i kortsiktig gjeld til leverandører og lignende.

Som aksjeselskap vil EFF kunne gå konkurs. Staten sitt økonomiske ansvar som eier vil være avgrenset til aksjekapitalen. Staten vil ut fra dette stå fritt til å vurdere endringer i eller avvikling av eksportavgiften, uten at dette skal få konsekvenser for det økonomiske ansvaret.

Fiskeri- og kystdepartementet legger til grunn at hele EFFs egenkapital bør inngå i åpningsbalansen. Med unntak av at overføring av egenkapitalen til selskapet bruttobevilges med likt beløp på egne 90-poster på utgifts- og inntektssiden, medfører ikke omdanningen behov for statlige bevilgninger.

Det legges til grunn at det ikke skal kreves utbytte fra selskapet, da dette ville komme i konflikt med grunnlaget for EFFs virksomhet.

Det må avklares nærmere hvilke konsekvenser en omorganisering vil få for plikt til å betale skatt og avgifter for øvrig. Fiskeri- og kystdepartementet legger til grunn at selv om utgangspunktet er at aksjeselskap har skatteplikt, jf. skatteloven § 2–2 første ledd bokstav a, så vil unntaket for selskap som ikke har inntekt til formål få virkning, jf. skatteloven § 2–32. Det legges også til grunn at spørsmålet om hvorvidt EFF fortsatt skal kunne nyte godt av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift fra 2007 ikke skal påvirkes av omdanningen til aksjeselskap.

Når det gjelder plikt til å beregne merverdiavgift, har EFF i dag et særskilt fritak etter merverdiavgiftsloven. Fiskeri- og kystdepartementet vil legge opp til å avklare om fritaket vil bli påvirket av omdanningen til aksjeselskap.

Som en konsekvens av omdanningen til aksjeselskap vil noen avgrensede forvaltningsoppgaver bli overført til Fiskeridirektoratet. Direktoratet vil få kostnadene knyttet til dette kompensert gjennom overføring av midler fra EFF.

EFF sin utenlandsvirksomhet er samordnet med utenrikstjenesten og skjer innenfor rammene i lov 3. mai 2002 om utenrikstjenesten, instruks om utenrikstjenesten og forutsetninger og retningslinjer som følger av disse. Utsendingene fra EFF har status som «andre utsendinger», i motsetning til utsendingene fra Innovasjon Norge som har status som spesialutsendinger. Både EFF og Fiskeri- og kystdepartementet vurderer erfaringene fra nåværende ordning som gode, og det er ønskelig at denne ordningen opprettholdes også etter at EFF omdannes til aksjeselskap. Ordningen vil blant annet medvirke til at EFF i tilstrekkelig grad blir en del av det offisielle Norge samtidig som utsendingene fortsatt er tilsatt i EFF. Det siste er viktig med hensyn til behovet for legitimitet i næringen. Det vil også gi EFF større fleksibilitet med hensyn til ansettelsesvilkårene.

I Ot.prp. nr. 88 (2004-2005) er det tatt inn overgangsregler som skal gjelde ved omdanningen av EFF til aksjeselskap. Dette omfatter bl.a. forutsetninger om at:

• alle eiendeler, rettigheter og forpliktelser i sin helhet skal overføres til det nye aksjeselskapet

• alle offentlige rettigheter, godkjennelser og konsesjoner EFF har skal overføres til det nye aksjeselskapet uten nærmere godkjennelse fra vedkommende offentlige tjenestemakt

• omregistrering av eiendeler, rettigheter med videre i offentlige registre som er en konsekvens av omdanningen gjøres ved navneendring.

• at kreditorer og andre rettshavere ikke kan motsette seg at det nye aksjeselskapet overtar EFFs forpliktelser i forbindelse med omdanningen.

Som nevnt fører EFF i dag et regnskap som i all hovedsak følger regnskapslov mv. Det legges til grunn at dagens regnskap og balanse videreføres i det nye selskapet. EFF har med bistand fra deres revisor lagt fram et forslag til åpningsbalanse, jf. tabell 3.8.

Egenkapitalen på 103,85 mill. kroner utgjør rundt 5 måneders drift av selskapet. Fordelingen av egenkapitalen mellom aksjekapital og overkursfond er basert på en skjønnsmessig vurdering fra EFF og deres revisor, hvor det bl.a. er lagt vekt på at EFF ikke skal kunne ta opp langsiktig gjeld. Denne vurdering legges til grunn for forslaget om at aksjekapitalen fastsettes til 50 mill. kroner (50 000 aksjer à kr 1 000,-) og at de resterende 53,85 mill. kroner knyttes opp mot overkursfond. Overkursfondet vil gi selskapet mulighet til å øke aktiviteten og drive med regnskapsmessig underskudd i enkelte perioder uten at det tæres på aksjekapitalen.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om å bevilge 103,85 mill. kroner i 2005 på kap. 1050 post 96 (Ny) Innskudd egenkapital EFF AS. Det fremmes forslag om en tilsvarende bevilgning på kap. 4050 post 95, jf. omtale under.

Det fremmes videre forslag til romertallsvedtak hvor Stortinget bes om samtykke til:

• Fiskeri- og kystdepartementet får fullmakt til å overføre eiendeler, rettigheter og forpliktelser fra Eksportutvalget for fisk til Eksportutvalget for fisk AS slik det fremgår av omtalen under kap. 1050, post 96 i St.prp. nr. 65 (2004–2005).

• Kongen i statsråd gis fullmakt til å fastsette endelige bevilgninger vedrørende overdragelse av eiendeler og arbeidskapital i forbindelse med omdanning av virksomheten.

• Kongen i statsråd gis fullmakt til å fastsette endelige bevilgninger til egenkapital for Eksportutvalget for fisk AS. Det endelige beløpet fastsettes på grunnlag av bekreftet balanse ved etableringstidspunktet.

Post 01 Driftsutgifter

Ekstraordinære kostnader knyttet til skader på fyr- og merkeinstallasjoner pga. vinterstorm

Kystverkets installasjoner påføres enkelte år skader som følge av uvær. Skadene utbedres vanligvis ved omprioriteringer innenfor budsjettrammen eller ved at utbedringen kan utsettes og tas som en del av det ordinære vedlikeholdet. Det ekstreme uværet sist vinter har imidlertid medført skader som er betydelig større enn hva som må påregnes i et normalår.

Skadene på navigasjonsinstallasjonene er delvis midlertidig utbedret for at de sjøfarende skal kunne få nødvendig informasjon for trygg seilas. Det er imidlertid et stort behov for å utføre permanente reparasjoner og i flere tilfeller også rehabilitering av installasjonene fordi de er blitt feid på havet. Det er ikke rom for å dekke dette innenfor gjeldende budsjettrammer for 2005.

Kostnadene knyttet til nødvendige reparasjoner og utbedringer er anslått til om lag 8,8 mill. kroner.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om at kap. 1062 post 01 økes med 8,8 mill. kroner i 2005 knyttet til oppretting av skadene fra vinterens stormer. Ettersom bevilgningene delvis er brukerfinansiert (34 pst) vil dette medføre et behov for å øke de budsjetterte gebyrinntektene på kap. 4062 post 01 med 3 mill. kroner, jf. omtale under denne posten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Aksjonen knyttet til «Fjord Champion»

Kystverket har gjennomført en statlig aksjon som følge av fare for akutt forurensning da tankeren «Fjord Champion» kom i brann sørøst for Mandal 4. mars 2005. Kostnadene til aksjonen er anslått til om lag 3 mill. kroner, og vil bli dekket innenfor de avsatte midlene til slike aksjoner på kap. 1062 post 21. Bevilgningen på posten er 3,51 mill. kroner i 2005.

For å stille disponibel bevilgning tilbake til nivået før aksjonen, fremmes det forslag om å øke kap. 1062 post 21 Spesielle driftsutgifter med 3 mill. kroner i 2005.

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold

Ekstraordinære kostnader knyttet til skader på moloanlegg pga. vinterstorm

På tilsvarende måte som for fyr- og merkeinstallasjoner påførte vinterstormen skader på moloanlegg som er betydelig større enn det som må påregnes i et normalår. Det er anslått at kostnadene for å utbedre skadene vil bli om lag 7,5 mill. kroner. Moloskadene er av en art som gjør at utsettelse av utbedringene vil medføre en stor risiko for at skadene vil bli enda større, og dermed at utbedringskostnadene blir høyere enn nødvendig.

Det er ikke rom for å omdisponere midler til å dekke utbedringene i 2005, da gjeldende budsjettrammer i all hovedsak er bundet opp i inngåtte kontrakter med Secora AS. For å unngå at utbedringene må utsettes, noe som antas å medføre økte utbedringskostnader, vurderes det som nødvendig å fremme forslag om økte bevilgninger i 2005 for å utføre utbedringene.

Fiskeri- og kystdepartementet fremmer på denne bakgrunn forslag om at kap. 1062 post 30 økes med 7,5 mill. kroner i 2005 for å dekke kostnader knyttet til utbedring av moloskadene.

Post 01 Driftsutgifter/post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Omdisponering for å dekke merkostnader knyttet til oljeledning på Jan Mayen

I 2003 og 2004 ble det bevilget til sammen 13,5 mill. kroner på kap. 1070 post 45 for å dekke kostnader til en ny oljeledning på Jan Mayen. Det viser seg nå at Flo/Ikt i sine kostnadsanslag ikke hadde tatt høyde for administrative kostnader som Forsvaret tar for å prosjektere og følge opp prosjektet. Det anslås derfor at kostnaden til ny oljeledning vil bli om lag 14,7 mill. kroner, dvs. 1,2 mill. kroner høyere enn tidligere anslått.

Fiskeri- og kystdepartementet har i samråd med Flo/Ikt vurdert det som forsvarlig å omdisponere 1,2 mill. kroner fra kap. 1070 post 01 i 2005 for å dekke overskridelsen knyttet til ny oljeledning.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om at det bevilges 1,2 mill. kroner på kap. 1070, post 45 for å dekke overskridelse ifm. den nye oljeledningen, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 1070, post 01.

Post 95 (Ny) Inntekter omdanning EFF AS

Det vises til omtale under kap. 1050 post 96 om omdanning av Eksportutvalget for fisk (EFF) til aksjeselskap fra 1. juli 2005. Det fremmes forslag om å bevilge 103,85 mill. kroner i 2005 på kap. 4050 post 95 (Ny) Inntekter omdanning EFF AS.

Post 01 Gebyrinntekter

Det vises til forslaget om å øke bevilgningen på kap. 1062 post 01 med 8,8 mill. kroner i 2005 knyttet til oppretting av skadene fra vinterens stormer på navigasjonsinstallasjoner. Ettersom bevilgningene til navigasjonsinstallasjoner er delvis brukerfinansiert (34 pst), må inntektskravet knyttet til kystgebyret på kap. 4062, post 01 økes med 3 mill. kroner i 2005.

Det fremmes derfor forslag om å øke bevilgningen på kap. 4062 Kystverket, post 01 Gebyrinntekter med 3 mill. kroner i 2005.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert med 1 mill. kroner til inndekning av nødvendig IKT-oppgradering i forbindelse med overføringen av administrasjonen av jordskifterettene fra Landbruks- og matdepartementet til Domstolsadministrasjonen, jf. omtale under kap. 1145 Jordskifterettene.

Det foreslås en økning på 0,53 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1141 post 51 for å finansiere arbeidet med sammenslåingen av Skogforsk/NIJOS, jf. kap. 1141 post 51.

Til sammen foreslås posten redusert med 0,47 mill. kroner.

Post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold – ordinære forvaltningsorgan

Posten foreslås redusert med 3 mill. kroner til inndekning av nødvendig IKT-oppgradering i forbindelse med overføringen av administrasjonen av jordskifterettene fra Landbruks- og matdepartementet til Domstoladministrasjonen, jf. omtale under kap. 1145 Jordskifterettene.

Posten foreslås videre redusert med 2,1 mill. kroner for å dekke flytte- og etableringskostnader i forbindelse med overføringen av administrasjonen av jordskifterettene fra Landbruks- og matdepartementet til Domstoladministrasjonen, jf. nærmere omtale under Justis- og politidepartementet kap. 411 Domtoladministrasjonen.

Til sammen forelås posten redusert med 5,1 mill. kroner.

Post 50 Forvaltningstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet

Kompensasjon for økt innbetaling til Statens pensjonskasse

Statens Pensjonskasse varslet i juli i 2004 at pensjonspremien for virksomhetene Skogforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Veterinærinstituttet og Planteforsk ville bli økt fra 2005. Arbeidsgiverandelen beregnes nå etter aktuarielle prinsipper og alle virksomhetene har fått en nær dobling av premien. Den varslede økningen vil være en stor økonomisk belastning for virksomhetene. Virksomhetene finansieres i hovedsak gjennom bevilgninger over 50-poster i statsbudsjettet. Bare en mindre del av finansieringen er basert på eksterne kilder. Dette gjør det svært vanskelig for virksomhetene å dekke den varslede økningen.

For å kompensere for økt pensjonspremie foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1112, post 50 med 4,2 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 1112, post 51 og kap. 1141, post 50 og 51.

Avvikling av Det Veterinærvitenskaplige forskningsfond

Fondet har sin bakgrunn i overskudd i det norske pengelotteri og ble opprettet ved Stortingets beslutning av 6.7.1927. Per 31.12.2004 sto det 607 466 kroner på fondet.

Grunnkapitalen i fondet er på 500 000 kroner og er i tråd med fondets statutter urørlig. Fondets renteinntekter har vært brukt til utbetaling av stipend til veterinærer som har søkt om tildeling av midler til ulike forskningsoppgaver innen veterinærmedisin.

Landbruks- og matdepartementet ønsker å nedlegge fondet på grunn av at midlene som årlig kan deles ut i stipend er meget begrenset. Arbeid og administrasjon knyttet til forvaltning og søknadsbehandling av fondsmidlene er heller ikke i samsvar med tildelingene fra fondet.

Fondets formål om å bidra til veterinærmedisinsk forskning er viktig og aktuelt. Den ledende veterinærmedisinske forskningsinstitusjon i Norge i dag er Veterinærinstituttet. Landbruks- og matdepartementet foreslår derfor at fondets samlede midler overføres til Veterinærinstituttet til bruk til kompetansehevende tiltak innen veterinærmedisin.

Det antas at fondet inklusive renter ved mulig tidspunkt for inntektsføring i statsbudsjettet sommeren 2005 vil utgjøre om lag 0,615 mill. kroner.

Avviklingen av fondet foreslås gjennomført ved at fondskapitalen inkludert renter inntektsføres på kap. 4100, (ny) post 51 med 0,615 mill. kroner mot en tilsvarende økning i utgiftene på kap. 1112, post 50.

Samlet foreslås post 50 økt med 4,8 mill. kroner.

Post 51 Forvaltningstøtte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk

Kompensasjon for økt innbetaling til Statens Pensjonskasse

Statens Pensjonskasse varslet i juli i 2004 at pensjonspremien for Planteforsk ville bli økt for 2005 grunnet overgang til aktuarberegning av arbeidsgiverandelen av pensjonskostnadene. Dette innebærer at arbeidsgiverdelen av pensjonskostnadene flyttes fra Statens Pensjonskasse over til den enkelte virksomhet. For å kompensere for økt pensjonspremie foreslås det en økning i bevilgningen på kap. 1112, post 51 på 5,5 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 1112, post 50.

Post 01 Driftsutgifter

I Mattilsynets budsjett for 2005 var det lagt til grunn en effektiviseringsgevinst på 50 mill. kroner som følge av matforvaltningsreformen. I St.prp. nr. 1 (2004-2005) var det også lagt til grunn at midler avsatt til omstilling ikke var tilstrekkelig til å dekke alle omstillingsrelaterte IKT-kostnader. Det var lagt opp til et stramt budsjett for Mattilsynet og det var forutsatt at en del oppgaver som ble vurdert som mindre viktige, kunne nedprioriteres. I tillegg er det foreslått en reduksjon av Mattilsynets driftsbudsjett på 8 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 47 (2004-2005).

Erfaringer så langt i år viser at omstillingen er krevende og at det ikke vil kunne tas ut effektiviseringsgevinster i det omfanget som tidligere er forutsatt for 2005. Målet om at matforvaltningsreformen skal gi en samlet effektiviseringsgevinst på minimum 10 pst. står ved lag. For å opprettholde et forsvarlig tilsynsnivå i 2005 foreslås det derfor å øke Mattilsynets budsjett med 5 mill. kroner.

Gjennomgang av overvåknings- og kontrollprogrammer

Mattilsynet gjennomfører omkring 70 ulike programmer for å overvåke tilstanden på forvaltningsområdet. En rekke av disse ble etablert som kompenserende tiltak ved utvidelse av EØS-avtalens vedlegg 1, jf. St.prp. nr. 8 (1998-1999). I tråd med det som er anført i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og som en del av effektiviseringsarbeidet, gjennomfører Mattilsynet en gjennomgang av samtlige programmer som ble utført av de ulike virksomhetene som gikk inn i Mattilsynet. Programmene er også vurdert i forhold til internasjonale forpliktelser og kost/nytte- effekter ved programmene. Allerede i 2005 er enkelte av disse programmene avviklet eller redusert. Programmer som er fjernet eller redusert, vil etter Mattilsynets oppfatning gi små negative effekter i forhold til de målene som er satt for overvåkning og kontroll. Reduksjon i overvåkningsaktiviteten vil i følge Mattilsynet gi en reduksjon i Mattilsynets betalingsforpliktelser på om lag 12 mill. kroner i forhold til 2004. Mattilsynet legger også opp til andre innsparinger i driften.

Nye oppgaver knyttet til nye rettsakter

EU har vedtatt to nye rettsakter som medfører økte utgifter for det offentlige med hensyn til testing av småfe for overførbare spongiforme encefalopatier (TSE). Dette gjelder kommisjonsforordningene nr. 36/2005 og nr. 214/2005. Som følge av disse forordningene må det gjennomføres økt overvåking av geiter, både normalslaktede og selvdøde/avlivede. Det må videre ved funn av TSE som skrapesjuke, foretas undersøkelser for å utelukke at det dreier seg om BSE (kugalskap). Kostnadene ved disse nye tiltakene er beregnet til 5,0 mill. kroner. Dette vil dekke uttak, forsendelse og undersøkelse av ca. 6000 prøver som er et obligatorisk antall ut fra direktivene i forhold til antall dyr her i landet. Det er en forutsetning at disse prøvene undersøkes hvis vi skal beholde vår gunstige BSE-status.

Mattilsynets budsjett. kap. 1115 post 01 foreslås derfor økt med 5,0 mill. kroner knyttet til nye oppgaver i forbindelse med nye rettsakter.

Mattilsynets kap 1115, post 01 foreslås derfor totalt økt med 10,0 mill. kroner.

Post 50 Forvaltningstøtte, næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse

Statens Pensjonskasse varslet i juli i 2004 om at pensjonspremien for NILF ville bli økt for 2005 grunnet overgang til aktuarberegning av arbeidsgiverandelen av pensjonskostnadene. Dette innebærer at arbeidsgiverdelen av pensjonskostnadene flyttes fra Statens Pensjonskasse over til den enkelte virksomhet. For å kompensere for økt pensjonspremie foreslås det en økning i bevilgningen på kap. 1141 post 50 på 1,5 mill. kroner, jf. også nærmere omtale under kap. 1112 post 50.

Post 51 Forvaltningstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket

Statens Pensjonskasse varslet i juli i 2004 om at pensjonspremien for Skogforsk ville bli økt for 2005 grunnet overgang til aktuarberegning av arbeidsgiverandelen av pensjonskostnadene. Dette innebærer at arbeidsgiverdelen av pensjonskostnadene flyttes fra Statens Pensjonskasse over til den enkelte virksomhet. For å kompensere for økt pensjonspremie foreslås det en økning i bevilgningen på kap. 1141 post 51 på 1,5 mill. kroner, jf. også nærmere omtale under kap. 1112 post 50.

Det foreslås en reduksjon på 0,53 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1110 post 01 for å finansiere arbeidet med sammenslåing av Skogforsk/NIJOS, jf. kap. 1100 post 01. Det vises også til omtale av omorganisering av Skogforsk/NIJOS under pkt. om omtale av øvrige saker på Landbruks- og matdepartementets budsjett.

Posten foreslås dermed økt med i underkant av 1 mill. kroner.

Post 50 (Ny) Dekning av rentekrav EVL-fondet

Etter- og videreutdanningsfondet i landbruket (EVL-fondet) ble opprettet i forbindelse med jordbruksoppgjøret 1990, jf. St.prp. nr. 112 (1989-1990) med bakgrunn i avviklingen av driftskredittlagene og driftskredittlagenes fond. Ved opprettelsen ble det forutsatt at fondet skulle tilføres avkastning av kapitalen.

Statens landbruksbank (SLB) hadde regnskapsansvaret for fondet frem til banken ble avviklet som egen institusjon 01.01.2000. I den perioden sto fondet som innlån i SLB og ble forrentet likt med gjennomsnittet av statens innlån. Renteinntektene ble bokført i statsregnskapet. Ved overføring av oppgaver og ressurser fra SLB til tidligere Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) skulle fondet overføres til staten ved Statens kornforretning (senere Statens landbruksforvaltning). Dette ble ikke gjort før i juli 2001 på grunn av bl.a. problemer knyttet til avslutningsregnskapet for SLB. I juli 2001 ble fondskapitalen overført til rentebærende konto i Norges Bank.

Landbruks- og matdepartementet har lagt til grunn at midlene i EVL-fondet ikke er rene statsmidler, og at fondet skal tilføres renter. Dette er også tilfelle i dag, hvor fondet står på rentebærende konto i Norges Bank. Konsekvensen av at ingen ble gitt ansvar for å tilføre fondet renter for 2000 og 2001 er at statskassen har hatt en rentefordel som skulle tilfalt fondet.

Det foreslås på denne bakgrunn at det bevilges 4,4 mill. kroner til å dekke manglende renteinntekter i EVL-fondet i 2000 og 2001.

Post 70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren

På posten er det fra 2004 til 2005 overført om lag 1,5 mill. kroner. På bakgrunn av dette foreslås det at bevilgningen reduseres med 1,0 mill. kroner. Midlene vil gå til inndekning av IKT-oppgradering i forbindelse med overføringen av administrasjonen av jordskifterettene fra Landbruks- og matdepartementet til Domstoladministrasjonen, jf. omtale under kap. 1145 Jordskifterettene.

Post 73 Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjonen ligger til grunn for utbetaling fra posten.

For 2005 vil forskriften utløse økte utgifter som følge av funn av hvit potetcystenematode (PCN) på seks bruk i Nord-Trøndelag i 2004.

Det er også ventet økte utgifter knyttet til gentesting i forbindelse med skrapesjuke. De økte utgiftene skyldes at brukerne fra 2005 kan søke om erstatning for slike utgifter.

Utbetaling av erstatning som følge av pålagt nedfôring mv. på grunn av radioaktivitet i 2004 er skjøvet til utbetaling i 2005 fordi fylkene ikke fikk utbetalt alt før årsskiftet. Det tas her høyde for at hoveddelen av tilskudd for 2005 også utbetales i 2005.

Det foreslås med bakgrunn i oppdaterte prognoser på posten en økning på 8,5 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til matkorn

Bevilgningen til tilskudd til matkorn, som er en teknisk tilbakeføring av tollinntektene i perioden 1.4.03 – 31.3.04, ble ved en inkurie satt for høyt i budsjettet for 2005. Posten foreslås derfor redusert med 45,82 mill. kroner til 67,3 mill. kroner for å rette opp feilbudsjetteringen.

Post 01 Driftsutgifter

Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 106 (2002-2003) Endringer i domstolloven og jordskifteloven (jordskifterettenes stilling og funksjoner) vedtok Stortinget å overføre administrasjonen fra daværende Landbruksdepartementet til Domstoladministrasjonen i Trondheim innen 1.1.2006. Flyttingen medfører kostnader knyttet til at jordskifterettene skal over på tilsvarende IKT-plattform som øvrige domstoler, samt generelle flytte- og etableringskostnader, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Landbruks- og matdepartementet. IKT-kostnadene utgjør om lag 10 mill. kroner i 2005 og generelle flytte- og etableringskostnader utgjør om lag 2,1 mill. kroner. Kostnadene skal dekkes innenfor budsjettet til Landbruks- og matdepartementet, jf. omtale under kap. 1100 post 01 og post 45 og kap. 1143 post 73.

Posten foreslås redusert med 5 mill. kroner.

Det vises for øvrig til Justis- og politidepartementets omtale under kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene og kap. 411 Domstoladministrasjonen.

Post 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m.

Statens naturskadeordning skal medvirke til å fremme sikring mot naturskader gjennom økonomiske tilskudd til sikringstiltak og farevurdering. Det skal prioriteres å gi tilskudd til kommuner med spesielt vanskelig økonomi og stort sikringsbehov.

I St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Landbruks- og matdepartementet omtalte departementet følgende:

«Eit stort fjellparti, Åkerneset, i Stranda kommune er ustabilt og det er risiko for ras. Dersom dette skjer vil det føre til katastrofale øydeleggingar. For å kunne overvake fjellmassane og gjere varsling mogleg er det behov for nye undersøkingar og installering av nytt overvakingsutstyr. Departementet har lagt til grunn at søknad om økonomisk støtte til dette arbeidet blir prioritert av styret for Statens Naturskadefond, slik at arbeidet kan bli følgd opp i 2004. Departementet har lagt til grunn kommunal og fylkeskommunal medfinansiering til dette prosjektet innanfor ei samla kostnadsramme på 4,0 mill. kroner. Denne saka aktualiserar fjellovervaking i ein breiare samanheng. Departementet vil saman med andre aktuelle departement vurdere det vidare arbeidet på dette området.»

Stranda kommune fikk høsten 2004 innvilget 3 mill. kroner til oppstarting av dette arbeidet. Samme høst ble det etablert et interkommunalt samarbeid for Stranda og Norddal kommuner for å bygge opp beredskap mot fjellskred og flodbølger i indre Storfjorden. Stranda kommune har søkt Statens naturskadefond om 21,85 mill. kroner i tilskudd til dette arbeidet for 2005.

Ved fortløpende overvåkning av sprekkdannelser vil det trolig være mulig å varsle befolkningen i mange av de aktuelle områder og dermed kunne unngå større katastrofer. Det er derfor viktig at arbeidet med systemer for overvåkning/varsling kan føres videre og at det prioriteres nødvendige midler til dette på årlig basis.

Landbruks- og matdepartementet har gitt Statens landbruksforvaltning (SLF) som er sekretariat for Statens naturskadefond, i oppdrag å vurdere søknaden fra Stranda kommune. SLF peker på at prosjektet er det første i sitt slag i Norge og at erfaringene fra de omfattende målinger som det legges opp til, vil kunne nyttiggjøres i andre deler av landet. SLF er imidlertid kommet til at det vil være mulig å etablere overvåkningssystemer som grunnlag for beredskap og eventuell evakuering selv om deler av de aktuelle undersøkelsene som ligger til grunn for søknaden blir redusert. På denne bakgrunn foreslås det at kap. 1148, post 70 økes med 15 mill. kroner i 2005.

Som oppfølging av departementets signaler i St.prp. nr. 1 (2004-2005) om at søknaden fra Stranda kommune nødvendiggjør å vurdere arbeidet med overvåking av fjellskredutsatte områder i en bredere sammenheng, vil Landbruks- og matdepartementet ta initiativ til oppretting av en interdepartemental arbeidsgruppe. Gruppen vil bl.a. få i oppdrag å vurdere kartleggings-, overvåkings- og tiltaksbehovet knyttet til fjellskredfare i Norge, herunder kostnadsanslag. Utgiftene til dette foreslås dekket over kap. 1148, post 70.

Post 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2004-2005) der komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til utviklingstilskudd for utkantbutikker i distriktene. Disse medlemmer går inn for at 2,5 mill. kroner fra Landbrukets utviklingsfond blir brukt til målrettet støtte til utkantbutikkene.

Landbruks- og matdepartementet foreslår å følge opp dette tiltaket ved at innvilgningsrammen under kap. 1149 post 50 utvides med 2,5 mill. kroner fra 315,6 mill. kroner til 318,1 mill. kroner knyttet til støtte til utkantbutikker. Det legges ikke opp til bevilgningsendringer i tildelingsrammen på kap. 1149 post 50 knyttet til dette forslaget.

Post 40 (Ny) Salg av eiendom

Landbruks- og matdepartementet inngikk høsten 2004 kontrakt med Skedsmo kommune om salg av 25 daa av Kjeller gård i Skedsmo til en pris av 11 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner skulle betales i begynnelsen av 2005 og resten på overtagelsestidspunktet og senest innen 23.11.2006. Det foreslås derfor en bevilgning på 5 mill. kroner.

For arealer på Kjeller gård har Landbruks- og matdepartementet mottatt et krav om refusjon for andel av kostnader ved ny vei i området. Landbruks- og matdepartementet har påklaget vedtaket til fylkesmannen. Endelig refusjonsbeløp antas å forfalle til betaling i inneværende år. Det legges til grunn at inntekten på 5 mill. kroner skal gå til dekning av refusjonen.

Post 51 (Ny) Avvikling av fond

Det foreslås å avvikle Det Veterinærvitenskaplige forskningsfond og inntektsføre innestående fondskapital på kap. 4100 post 51 mot en tilsvarende økning i bevilgningen på kap. 1112 post 50. Det foreslås en bevilgning på 0,615 mill. kroner, jf. kap. 1112 og forslag til romertallsvedtak.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Samferdselsdepartementet deltar i en rekke internasjonale organisasjoner. Medlemsforpliktelsene har økt noe, hovedsakelig i forhold til de to EU-programmene Marco Polo og Safe Use of Internet. Bevilgningen foreslås økt med 0,6 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1360, post 70.

Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter

I St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Samferdselsdepartementet ble det varslet om usikkerhet knyttet til endelig tilskudd til kjøp av innenlandske flyruter grunnet bl.a. nyutlysninger på Værøy og Narvik, samt krav om reforhandling fra anbudsselskapene.

Samferdselsdepartementet kjøper flyrutetjenester etter anbud på innenlandske regionale flyruter. Kontraktene med flyselskapene tildeles for tre år av gangen. Utgangspunktet for kontraktene er at operatøren beholder alle inntekter som trafikkinnholdet genererer. Skulle inntektene bli større eller utgiftene mindre enn beregnet i forhold til kalkyler som ligger til grunn for anbudet, får operatøren beholde mellomlegget. Tilsvarende har ikke Samferdselsdepartementet plikt til å dekke et eventuelt dårligere resultat enn kalkylene skulle tilsi.

I henhold til anbudskontraktene har imidlertid selskapene krav på reforhandling dersom det i løpet av kontraktsperioden inntrer vesentlige og uforutsette endringer i forutsetningene som ligger til grunn for kontraktene. Eksempler på slike reforhandlingskrav kan være større endringer i avgifts- og gebyrnivået.

Med utgangspunkt i ovenstående har Widerøe fremmet reforhandlingskrav i samband med økning i gebyrene for 2004, samt økning i arbeidsgiveravgift i 2005. Det pågår også forhandlinger med anbudsselskapene knyttet til merverdiavgift på persontransport, jf. innføringen i 2004 og økning av satsen med ett prosentpoeng i 2005.

Kato Airline sa opp kontrakten for ruten Narvik-Bodø med virkning fra 8. mars 2004. På grunn av oppsigelsestiden trafikkerte Kato Airline strekningen frem til 8. mars 2005. Samferdselsdepartementet mottok ingen anbud da ruten ble lyst ut. Etter nye forhandlinger med Kato Airline ble selskapet tildelt kontrakt for drift av flyruten for perioden 8. mars 2005 til 31. mars 2006. Den nye kontrakten medførte økte kostnader på om lag 7 mill. kroner i 2005.

På den annen side har den årlige prisjusteringen av tilskuddsbeløpene blitt noe lavere enn hva som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2004-2005). I tillegg vil Widerøe mest sannsynlig få et trekk i tilskuddet i 2005 i forbindelse med dårlig regularitet på anbudsrutene i løpet av høsten 2004. Netto er det et samlet merbehov på om lag 20 mill. kroner, og bevilgningen foreslås økt med dette beløp.

Post 70 Tilskudd til Avinors regionale flyplasser

For å finne rom for nødvendig tilleggsbevilgninger på andre områder, foreslås det å redusere tilskuddet til Avinors regionale flyplasser med 5 mill. kroner. Det legges til grunn at dette ikke vil ha konsekvenser for tilbudet ved disse flyplassene.

Post 01 Driftsutgifter

Havarikommisjonen fikk i 2004 i oppdrag å undersøke og analysere hvordan flysikkerheten blir ivaretatt i forbindelse med pågående endringer og omstillingsprosesser knyttet til blant annet flyttingen av Luftfartstilsynet og omstillingen i Avinor. Kommisjonen har i denne forbindelse inngått kontrakter med 4 eksterne firmaer som medfører økte kostnader på 5 mill. kroner i 2005. Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til drift og vedlikehold av riksveger med 25 mill. kroner. Midlene vil bli benyttet til asfaltlegging. Dette vil gi om lag 80 km med nytt vegdekke.

Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester

Prisutviklingen på råolje har så langt vært langt høyere enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Prisen på drivolje, som ferjeselskapene benytter, følger et tilnærmet fast forhold til råoljeprisen. Riksvegferjedriften har dermed hatt langt høyere utgifter til drivolje enn forventet så langt i 2005.

Basert på driftsavtalene med ferjeselskapene for 2005 legger Statens vegvesen til grunn at ferjeselskapenes utgifter til drivolje vil kunne bli om lag 70 mill. kroner høyere enn det som ligger inne i avtalene. Overslaget er usikkert. For å unngå reduksjoner i tilbudet eller takstøkninger høsten 2005, foreslås det å øke bevilgningen med 50 mill. kroner. Dersom det er behov for ytterligere økte midler, dekkes dette ved omprioriteringer innenfor budsjettet til Statens vegvesen. Driftsavtalene med ferjeselskapene vil for fremtiden bli forhandlet slik at selskapene får fullt ansvar for inntekter og kostnader, herunder oljeprisutviklingen.

Post 22 Omstruktureringskostnader

I samband med konkurranseutsetting av Jernbaneverkets (JBV) produksjonsvirksomhet er det bevilget 35 mill. kroner til omstillingstiltak. På bakgrunn av nye vurderinger av behovene foreslås det nå satt av 75 mill. kroner til omstilingstiltak i 2005. Økningen på 40 mill. kroner skyldes vesentlig mer bruk av sluttvederlag enn ventelønn og førtidspensjonering, enn lagt til grunn i JBVs opprinnelige beregninger. JBV har i tillegg opprettet et ressurssenter for å håndtere omstillingsarbeidet.

Regjeringen mener det er viktig å holde et høyt tempo i omstillingen av JBV med tanke på å få en mer effektiv utnyttelse av ressursene. Økt bruk av sluttvederlag gjør at omstilingskostnadene kommer raskere enn tidligere lagt til grunn. Bevilgningen til omstrukturering foreslås økt med 40 mill. kroner.

Post 23 Drift og vedlikehold

I 2005 er det innført merverdiavgift med full sats på jernbanens infrastruktur. Jernbaneverket (JBV) får dermed fradrag for inngående merverdiavgift. JBVs budsjett for 2005 ble redusert med 600 mill. kroner, som var anslått provenyvirkning av beregnet innebetaling av merverdiavgift fra JBV på årsbasis.

JBV har kommet til at de samlede budsjettvirkningene av endringene i merverdiavgifts­reglene i 2005 er totalt 227 mill. kroner lavere enn det som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Samferdselsdepartementet. Avviket fordeles med om lag 62 mill. kroner på post 23 Drift og vedlikehold, og om lag 165 mill. kroner på post 30 Investeringer i linjen. Avviket skyldes at beregningene av provenyvirkningene for 2005 var basert på regnskap for perioden 2001 til 2003, og at sammensettingen av 2005-budsjettet er annerledes enn i beregningsgrunnlaget. Blant annet blir avgiftslettelsen i 2005 mindre enn tidligere beregnet fordi deler av bevilgningen i 2005 går til betaling for arbeid utført før avgiftsomleggingen. Det er usikkerhet knyttet til beregningene.

For å sikre at JBV kan opprettholde det aktivitetsnivået som er forutsatt i saldert budsjett 2005, foreslås bevilgningene til JBV økt med 200 mill. kroner, fordelt med 35 mill. kroner på post 23 og 165 mill. kroner på post 30.

Post 30 Investeringer i linjen

Programområdet sikkerhet innenfor JBVs investeringsbudsjett omfatter bl.a. tiltak til rassikring, sikring og sanering av planoverganger og tunnelsikring. En samlet vurdering av strekningsvise risikoanalyser viser at tiltak til tunnel- og rassikring og tiltak for å forebygge ulykker på planoverganger, bør gis høy prioritet for å bedre sikkerheten i jernbanetrafikken. Ved inngangen til 2005 hadde jernbanenettet 4 399 planoverganger. I 2005-budsjettet er det avsatt om lag 70 mill. kroner til gjennomføring av sikkerhetstiltak, herunder sikring og sanering av planoverganger. Økt satsing på rassikring og sikring av planoverganger vil, i tillegg til økt sikkerhet, også kunne gi muligheter for økt hastighet og dermed redusert reisetid. Regjeringen foreslår å øke satsingen innen sikkerhet på jernbanen med 25 mill. kroner.

Det vises for øvrig til omtale av budsjettvirkning av endringene av merverdiavgiftsreglene i 2005 ovenfor. Samlet foreslås posten økt med 190 mill. kroner.

Post 70 Beredskapslagring

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,6 mill. kroner for å dekke inn foreslått bevilgningsøkning på kap. 1300, post 70.

Post 90 Avdrag på lån

I forbindelse med etableringen av Avinor AS, ble det vedtatt tre års avdragsfrihet på statslånet til Oslo lufthavn AS (OSL). Det vil si at avdrag først skulle begynne å løpe fra og med 2006. På grunn av god likviditet ønsker Avinor å betale inn ekstraordinære avdrag på OSLs lån. Det ble betalt avdrag i 2004, og for 2005 ønsker Avinor å betale avdrag med 388,8 mill. kroner, fordelt på to like innbetalinger 30. juni 2005 og 30. desember 2005. I henhold til gjeldende låneavtaler har selskapet anledning til å foreta slike innbetalinger. Det foreslås en bevilgning på 388,8 mill. kroner.

Post 96 (Ny) Aksjer

I 2002 ble Post- og teletilsynets (PT) laboratorievirksomhet skilt ut i et eget aksjeselskap, Nemko Comlab AS. Tilsynet hadde en eierandel på 50 pst. og Nemko AS hadde de resterende 50 pst. Staten skjøt inn 4 mill. kroner i egenkapital i selskapet. I St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Samferdselsdepartementet ble Stortinget orientert om at statens eierandel i Nemko Comlab AS skulle selges til Nemko AS. Statens eierandeler i selskapet er nå solgt for 809 811 kroner, som foreslås inntektsført på post 96 Aksjer.

Post 80 Utbytte

Vedtatt budsjett for 2005 er på 466,4 mill. kroner. Dette var basert på et antatt årsresultat etter skatt på 630 mill. kroner. I 2004 ble årsresultatet etter skatt for Posten Norge AS 819 mill. kroner. For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger på andre områder, foreslår Regjeringen å øke utbyttet med 50 mill. kroner, til 516,4 mill. kroner.

Post 80 Renter

Vedtatt budsjett for 2005 er på 402,6 mill. kroner. Basert på oppdaterte renteberegninger og innbetalinger av avdrag på statslånet til Oslo lufthavn AS, jf. omtale under kap. 4312, post 90, har Avinor anslått rentebeløpet for 2005 til 381,8 mill. kroner. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 20,8 mill. kroner.

Post 80 Utbytte

Vedtatt budsjett for 2005 er på 71 mill. kroner. Årsresultatet etter skatt for Mesta AS er på 217,3 mill. kroner. Gjeldende utbyttepolitikk tilsier et utbytte på 76,5 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen med 5,5 mill. kroner.

Post 80 Utbytte

Vedtatt budsjett for 2005 er på 50 mill. kroner. Dette var basert på et anslått årsresultat etter skatt for 2004 på 120 mill. kroner. Avinors årsresultat etter skatt ble på 379 mill. kroner i 2004. Gjeldende utbyttepolitikk for selskapet tilsier et utbytte på 151,5 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen med 101,5 mill. kroner.

Post 80 (Ny) Renter

I forbindelse med etableringen av BaneService AS i 2005 ble det bevilget et statslån på 38,3 mill. kroner. Dette gir anslåtte renteinntekter i 2005 på 1,2 mill. kroner, som foreslås inntektsført på post 80 Renter.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten foreslås styrket med 2 mill. kroner til opprettelse av et utvalg for reduksjon av klimagasser. Utvalget skal blant annet skissere scenarier for hvordan de nasjonale utslippene av klimagasser kan reduseres med 50-80 pst. innen 2050.

Regjeringen ønsker å trekke opp langsiktige retningslinjer for klimapolitikken. Det vil også være viktig at Norge kan gå inn i nye internasjonale klimaforhandlinger med et bedre grunnlag for å kunne vurdere hvilke utslippsreduksjoner vi kan påta oss på kort og lang sikt. I henhold til Kyotoprotokollen skal forhandlingene om neste forpliktelsesperiode starte i 2005.

Utvalget vil ha et hovedfokus på mulighetene som ligger i å utvikle og ta i bruk ny teknologi, herunder vurdere hvilke tiltak som kreves for å utløse de teknologiske potensialene. Sentrale ut­viklingstrekk i samfunnet skal vurderes ut fra hvilke muligheter de gir for å skape et «lavutslippssamfunn». Utvalget skal også vurdere kostnader knyttet til de ulike scenariene og herunder sammenligne kostnadene ved utslippsreduksjoner nasjonalt med kostnader for tilsvarende reduksjoner i andre land.

Bevilgningen skal dekke sekretariatsutgifter og utvalgsutgifter, herunder utgifter til nødvendige eksterne utredninger og arrangementer. Utvalgets arbeid startet i april, og utvalget er gitt en tidsramme på 18 måneder for sitt arbeid, som skal legges fram i en egen NOU-rapport.

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Denne posten dekker kontingentene i internasjonale organisasjoner der Stortinget har ratifisert medlemskapet eller medlemskapet er godkjent av Regjeringen.

Norge har ratifisert Cartagena-protokollen under Biodiversitetskonvensjonen. Protokollen trådte i kraft i 2004. I tillegg har Kyotoprotokollen under Klimakonvensjonen trådt i kraft i 2005. Disse protokollene innebærer en innbetaling av kontingenter på til sammen USD 65 993 i 2005. På denne bakgrunn forslås det at bevilgningen økes med 0,5 mill. kroner.

Post 78 Miljøtiltak til nikkelverka på Kola

Utbetalingene til nikkelverkene på Kola går saktere enn forutsatt. På grunn av forsinkelsene i arbeidet har det ikke vært noen bevilgning på posten i 2004 og 2005. Nødvendige utbetalinger i 2004 og 2005 har vært dekket gjennom overføringer fra 2003-budsjettet. Ubrukte bevilgninger på 54 mill. kroner fra 2003 er ikke overførbare til 2006. På denne bakgrunnen foreslås det at til­sagnsfullmakten under kap. 1400 post 78 økes tilsvarende de midler som ikke kan overføres til 2006. Tilsagnsfullmakten vil etter dette være på 195 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Miljøovervåking og miljødata

Posten foreslås styrket med 6 mill. kroner, hvorav 4 mill. kroner foreslås avsatt til økt overvåking av tareskogen og 2 mill. kroner til en styrket bestandsovervåking for rovvilt.

Økt overvåking av tareskogen

Foreløpige undersøkelser viser at sukkertaren kan være forsvunnet i 90 pst. av områdene hvor den naturlig hører hjemme mellom Lindesnes og svenskegrensen. I tillegg skjer det en økende nedslamming av havbunnen i nære kystfarvann.

Det haster med å finne ut av hvor store områder dette gjelder, hva som er årsaksforholdene og hvor partiklene i vannet stammer fra. Det vil også bli startet opp studier av hvordan denne endringen påvirker det biologiske mangfoldet i kystsonen, ikke minst ressursene knyttet til tareskogen.

Bestandsovervåking av rovdyr

Et av de viktigste konfliktdempende tiltakene i den nye rovviltpolitikken er knyttet til gode bestandsdata med størst mulig lokal aksept. Satsingen innebærer en utvidet feltbasert virksomhet med økt lokal medvirkning. Innsatsen vil bli utvidet særlig for gaupe og jerv, men overvåking av kongeørn vil også inngå i programmet. Slik virksomhet blir i dag ikke ivaretatt i tilstrekkelig grad i overvåkingsprogrammet. Gode og omforente bestandsestimater er også av avgjørende betydning for ny rovvilterstatning for husdyr og tamrein. En ny erstatningsordning vil bli gjennomført fra beitesesongen 2006. Ordningen skal i vesentlig større grad enn tidligere erstatningsordning basere seg på bestandsovervåkingsdata og data fra kadaver som er dokumentert drept av rovvilt. Det vises til øvrig omtale av rovviltarbeidet under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, post 73 Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten foreslås styrket med i alt 4 mill. kroner. Av dette vil 3 mill. kroner benyttes til forsøket med økt lokal medvirkning i forvaltningen av verneområder.

Etter initiativ fra Stortinget er det igangsatt forsøk med lokal medvirkning i forvaltningen av Setesdal, Vesthei-Ryfylkeheiane, Dovrefjell-Sunndalsfjella, Forollhogna og Blåfjella-Skjækerfjella. Forsøkene skal sluttevalueres våren 2008. I tillegg foreslås det bl.a. avsatt midler til å dekke tilsvarende lokal forvaltning i Lierne nasjonalpark. Det er nødvendig å øke bevilgningen under denne posten for å dekke utgiftene ved nevnte forsøk.

Posten foreslås videre styrket med 1 mill. kroner til økt bruk av aluminium i kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Til inndekningen av det siste beløpet foreslås en tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 1427 post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål. En slik omdisponering vil ikke få betydning for kalkingsprosjekter som allerede er i gang. Det vises til omtalen under den nevnte posten.

Til nå har giften rotenon blitt brukt til å utrydde lakseparasitten fra infiserte vassdrag. Ulempen med rotenon er bl.a. at den dreper alle organismer i vassdraget som puster med gjeller i tillegg til selve parasitten. Miljøverndepartementet har derfor gjennom flere år bidratt til for­skning på mer miljøvennlige kjemiske metoder for bekjemping av Gyrodactylus salaris. Bruk av aluminium i surt vann (aluminiumsmetoden) har så langt vist seg å gi gode resultater. Denne metoden dreper parasitten uten å skade andre organismer, og det er godt håp om at den vil bli et hovedvirkemiddel i kampen mot Gyrodactylus salaris.

Post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres

Det fremmes forslag om en netto bevilgningsøkning på posten på 0,2 mill. kroner.

Posten foreslås styrket med 2,2 mill. kroner til kjøp av eiendommer som går ut av Forsvarets bruk, men som fortsatt bør beholdes i offentlig eie for tilrettelegging til friluftsliv. Det vises til bredere omtale under kap. 1427 ny post 49 Statlige erverv, kjøp av forsvarseiendommer til friluftsformål.

Posten foreslås samtidig redusert med 2 mill. kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen under kap.1427 Direktoratet for naturforvaltning, post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak, jf. nærmere omtale under nevnte post.

Post 49 (Ny) Statlige erverv, kjøp av forsvarseiendommer til friluftsformål, kan overføres

Regjeringen prioriterer friluftsliv, og vil sikre en framtidsrettet disponering av forsvarseiendommer til friluftslivsformål. Etter grundige vurderinger av alle eiendommer og anlegg som Forsvaret ikke lenger har bruk for, foreslår Regjeringen at det opprettes en ny post på Miljøverndepartementets budsjett for kjøp av forsvarseiendommer som fortsatt bør beholdes i statens eie for tilrettelegging av friluftsliv.

I Miljøverndepartementets omgrupperingsproposisjon for 2004-budsjettet (St.prp. nr. 25 (2004-2005)) ble Stortinget orientert om at Forsvarsbygg ved Skifte Eiendom i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning og Statskog SF, skulle utarbeide en liste over eiendommer som går ut av Forsvarets bruk, men som fortsatt bør beholdes i offentlig eie for å kunne brukes og tilrettelegges for allment friluftsliv. De budsjettmessige konsekvensene ville Regjeringen komme tilbake til i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005.

Resultatet av dette arbeidet legges fram under forslag fra Forsvarsdepartementet. På Miljøverndepartementets område foreslås en bevilgning på 22,2 mill. kroner under kap. 1427, ny post 49 Kjøp av eiendommer. Bevilgningen skal dekke utgifter til kjøp av forsvarseiendommer som skal forbli i statlig eie under Direktoratet for naturforvaltning. Videre foreslås det bevilget 2,2 mill. kroner under kap. 1427, post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, til bistand til kommuners kjøp av forsvarseiendommer som skal bli friluftsområder, jf. nærmere omtale under kap. 1427, post 30.

Det foreslås at post 49 tilføyes stikkordet «kan overføres», da det er usikkert om alle eiendommene vil kunne bli kjøpt i 2005.

Det vises for øvrig til omtale av saken under Forsvarsdepartementet i denne proposisjonen.

Post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres

Posten foreslås redusert med 4 mill. kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1441 Statens forurensningstilsyn, post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. nærmere omtale under disse postene. Den foreslåtte omdisponeringen vil ikke få betydning for kalkingsprosjekter som allerede er i gang.

Post 73 Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres.

Ved behandlingen av rovviltmeldingen og statsbudsjettet for 2005 understreket Stortinget behovet for økt satsing på forebyggende og konfliktdempende tiltak, bl.a. tiltak som kan gi en god lokal forankring av de ulike deler av rovviltpolitikken og redusere frykten mennesker opplever overfor rovvilt.

Arbeidet med å få de nye regionale rovviltnemndene i funksjon er gjennomført med iverksettelse av ny forvaltningsforskrift fra 1. april 2005 og ved at åtte regionale rovviltnemnder er i funksjon fra samme tid. Det er også opprettet og satt i drift et nasjonalt kontaktutvalg for rovvilt i tråd med Stortingets forutsetninger. Det er nå viktig at nemndene og kontaktutvalget gis rammevilkår som gir dem en reell mulighet til å styrke de lokale tiltakene, og oppnå resultater raskt i sitt arbeid. Reindriftsutøvere, husdyreiere, lokalsamfunn og kommuner kan søke om midler til tiltak over denne posten. Rovviltnemndene foretar en strategisk prioritering av bruk av midlene med utgangspunkt i konkrete utfordringer i regionen. Fylkesmannen behandler de enkelte søknadene.

Et av de viktigste konfliktdempende tiltak i rovviltpolitikken er knyttet til gode og omforente bestandsdata. Det vises i den forbindelse til forslag om økning av bevilgningen under kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking, post 21 Miljøovervåking og miljødata.

En viktig forutsetning for å nå de nye nasjonale målene i rovviltpolitikken er at de konfliktdempende tiltakene i regi av de regionale nemndene ikke går på bekostning av midlene til effektive tapsforebyggende tiltak. Spesielt er dette viktig i de første årene med en helt ny forvaltningsmodell basert på regionale rovviltnemnder. For å følge opp Stortingets behandling av rovviltmeldingen og Stortingets merknader til statsbudsjettet for 2005, foreslås det derfor å øke bevilgningen med 3 mill. kroner under kap. 1427, post 73 til forebyggende og konfliktdempende tiltak.

Post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres

For å gjennomføre tiltak i Friluftslivets år 2005 på en tilfredsstillende måte, er det nødvendig å øke bevilgningen med 2 mill. kroner. For å dekke inn den økte bevilgningen under denne posten foreslås en tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder.

Post 90 Fondskapital

Regjeringen legger stor vekt på å ta vare på viktige kulturminner og kulturmiljøer. Et av virkemidlene i dette arbeidet er Norsk kulturminnefond. Regjeringen fremmer forslag om å øke kapitalen i Norsk kulturminnefond med 200 mill. kroner under kap. 1432 Norsk kulturminnefond, post 90 Fondskapital. Forslaget innebærer en fordobling av kapitalen fra dagens nivå. Fondskapitalen plasseres som kontolån i statskassen med rente tilsvarende 10-års statsobligasjonslån.

Den årlige renteavkastningen av fondet bevilges etterskuddsvis som en inntekt under kap. 4432, post 80 Avkastning fra Norsk kulturminnefond. Avkastningen skal nyttes til kulturminnetiltak, som også bevilges etterskuddsvis under kap. 1432, post 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak. En økning av fondskapitalen i 2005 på 200 mill. kroner vil gi økte renteinntekter i siste halvår av 2005, og derfor muliggjøre en økt bevilgning over kap. 4432, post 80 Avkastning fra Norsk kulturminnefond på 4 mill. kroner i 2006. Fra 2006 vil fondskapitalen tjene opp renter for hele året. Dette gir en økt avkastning av fondet, og derigjennom muliggjøre en økning av bevilgningen over kap. 4432, post 80 på ca. 8 mill. kroner i 2007 ­sammenliknet med 2005. St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner som ble lagt frem i februar 2005, forutsetter en opptrappingsplan for å nå de nasjonale målene for kulturminnefeltet og forslag til forbedrete støtteordninger og andre incitamenter for å sikre nødvendige vernetiltak. I stortingsmeldingen varsles det også økt statlig medansvar for istandsetting av kulturhistorisk viktige kirker. Kulturminnefondet er en av flere mulige finansieringskilder for vern av kirker etter kulturminneloven. Bruk av fondet forutsetter imidlertid en utløsning av private midler også for kirkene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Regjeringen har bestemt at Miljøverndepartementet skal ha det nasjonale ansvaret for gjennomføring av EUs rammedirektiv for vann med fylkesmannen som regional myndighet. Dette innebærer behov for økte ressurser både sentralt og regionalt til det faglige arbeidet med gjennomføringen av direktivet. Arbeidet skjer gjennom direktoratsgruppen som ledes av Statens forurensningstilsyn (SFT).

Miljøverndepartementets og SFTs ansvar for direktivet var ikke forutsatt da bevilgningen under posten ble vedtatt. Det er derfor nødvendig å øke bevilgningen med 3 mill. kroner for å dekke det økte ressursbehovet

Som inndekning for forslaget om bevilgningsøkning foreslås en tilsvarende innsparing under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål. En omdisponering som foreslått vil ikke få betydning for kalkingsprosjekter som allerede er i gang, jf. omtale under nevnte post.

Post 73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet

Posten foreslås styrket med 17,0 mill. kroner. Utbetaling av tilskudd henger sammen med omfanget av innleverte bilvrak. Som omtalt under kap. 1441 post 75 viser siste prognose for innleverte bilvrak i 2005 at det forventes å bli innlevert flere vrak enn opprinnelig lagt til grunn. Bevilgningen foreslås oppjustert for å ivareta dette.

Det er også lagt til grunn en økning i skrapjernsprisene. Dette er basert på vurderinger fra analytikere som ser det som mer sannsynlig at den internasjonale skrapjernprisen vil holde seg høy eller øke, enn at den blir redusert. Dette skyldes stor etterspørsel av skrapjern i asiatiske land. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til disse forventningene.

Post 75 Utbetaling av pant for bilvrak – overslagsbevilgning

Posten foreslås styrket med 17,0 mill. kroner. I budsjettforslaget for 2005 er det lagt til grunn at det blir innlevert ca. 100 000 bilvrak som det skal utbetales pant for. En ny gjennomgang av forventet levering av bilvrak viser en økning fra ca. 100 000 til ca. 112 000 i 2005. En oversikt over innleverte bilvrak for de siste to årene viser at antall vrakinger har vært ca. 110 000. I forbindelse med den nye gjennomgangen er det forventet at den siste tids økte vrakmengde også vil vedvare i tiden fremover.

Post 76 Refusjonsordninger – overslagsbevilgning

Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005), ble det foreslått å øke posten med til sammen 18 mill. kroner som følge av helårsvirkning av refusjonsordningen for HFK/PFK. Nye estimater for innlevering og påfølgende refusjon medfører at bevilgningen bør reduseres med 10 mill. kroner. Reduksjonen bygger på bransjens eget estimat for utbetalinger i 2005, samt eventuelle krav om refusjon for HFK/PFK oppsamlet i tidligere år.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 10,9 mill. kroner for å dekke inntektsreduksjonen under kap. 4471 post 01. Det vises til omtale nedenfor.

Post 08 Inntekter fra salg av bilvrak

Posten foreslås økt med 57,2 mill. kroner. For 2005 er det budsjettert med en innsamling på 100 000 bilvrak. Erfaringer viser at det samles inn flere vrak. For 2005 er anslaget i overkant av 112 000 vrak. I tillegg har skrapjernsprisen økt betydelig det siste halvannet året.

Post 01 Salgs- og utleieinntekter

Bevilgningen foreslås redusert med 10,9 mill. kroner som følge av reduserte husleieinntekter og lavere aktivitet ved forskningsfartøyet Lance.

Norsk Polarinstitutt har stått som leietaker av Polarmiljøsenteret AS fra innflyttingen. Fra 2. halvår 2004 er det Polarmiljøsenteret AS som har overtatt leieansvaret og som skal være ansvarlig for å få inn husleie fra de som er deltakere i Polarmiljøsenteret. Dette utgjør en inntektsreduksjon på 6 mill. kroner per år.

Norsk Polarinstitutt eier det isgående forsk­ningsfartøyet Lance som normalt kun blir brukt i sommerhalvåret, og for å spare penger blir det nå lagt i opplag i vinterhalvåret. Dette utgjør en årlig inntektsreduksjon på 4,9 mill. kroner.

Post 50 Det Kgl. Hoff

Sikkerheten til H.M. Kongen og kongefamilien er et statlig ansvar, uavhengig av oppholdssted. Dette innebærer at staten har ansvar for finansiering og drift av nødvendige sikkerhetstiltak for kongefamilien.

Med bakgrunn i en rapport utarbeidet av Politidirektoratet har det blitt iverksatt fysiske sikringstiltak på en rekke av de statlige og private kongelige eiendommene. Det har i denne forbindelse blitt bevilget 13 mill. kroner, fordelt med 6 mill. kroner i 2003 og 7 mill. kroner i 2004, til gjennomføring av bygningsmessige tiltak.

Operatørrollen for sikkerhetstiltak er overført til Det Kgl. Hoff. I 2004 gjennomførte Det Kgl. Hoff nye analyser for å kvalitetssikre kostnadsoverslagene for gjenstående sikringstiltak. Ytterligere bevilgningsbehov ble anslått til 10,7 mill. kroner fordelt på årene 2004 og 2005. Av dette ble 4 mill. kroner bevilget i forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 63 (2003-2004). De gjenstående 6,7 mill. kroner ble imidlertid ikke inkludert i beløpet under post 50 ved fremleggelsen av forslag til statsbudsjett for 2005.

Det foreslås derfor at bevilgningen under post 50 økes med 6,7 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det er behov for å gjennomføre sikringstiltak i regjeringskvartalet. Moderniseringsdepartementet er i samråd med berørte virksomheter i gang med å utarbeide forslag til prioritering, fremdrift og ressursbehov for oppgraderinger. Regjeringen ønsker å sette i gang enkelte prioriterte tiltak i inneværende budsjettermin. Det er på dette grunnlag behov for å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner.

Videre legges det opp til å omdisponere 0,8 mill. kroner fra posten til kap. 1508 Spesielle IT-tiltak, post 21 Senter for informasjonssikring, jf. omtale nedenfor.

Samlet sett foreslås bevilgningen under kap. 1500 Moderniseringsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter økt med 6,7 mill. kroner.

Bestillingsfullmakt i forbindelse med utvikling og etablering av internettportalen «MinSide»

Moderniseringsdepartementets arbeid med utvikling og etablering av internettportalen «MinSide» er nå kommet til en fase hvor det forhandles med leverandører om utvikling og anskaffelse av tekniske løsninger til i den digitale tjenesten. Deler av utviklings- og anskaffelseskostnadene vil imidlertid ikke komme til utbetaling før i 2006 og eventuelt 2007. For å kunne inngå tjenestekjøpet og undertegne kontrakt med leverandører som strekker seg ut over budsjetterminen, bes det om samtykke til å foreta bestillinger i budsjetterminen 2005 på inntil 8 mill. kroner utover vedtatt bevilgning (bestillingsfullmakt), jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 22 Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Det fremgår av § 4 i Forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser at sekretariatet for klagenemnda utpekes av Moderniseringsdepartementet. Regjeringen legger opp til å overføre det formelle ansvaret for sekretariatet fra Moderniseringsdepartementet til Konkurransetilsynet. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 2,668 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 1550 Konkurransetilsynet, post 01 Driftsutgifter.

Post 73 (Ny) Kompensasjonsordning for ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn, kan overføres

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2005 vedtok Stortinget å be Regjeringen utrede og legge fram forslag om å utvide ordningen med skattefradrag for kostnader til FoU-prosjekter (Skattefunn) til også å skulle omfatte ulønnet arbeidsinnsats. Det vises i denne sammenheng til omtale under kap. 928 FoU i næringslivets regi, post 71 Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats. Som det fremgår i omtalen under kap. 928, foreslår Regjeringen også etablering av en kompensasjonsordning for skattytere som i 2002 og 2003 innrettet seg på at ulønnet arbeidsinnsats skulle gi rett til skattefradrag. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til ordningen i 2005. Regjeringen legger opp til at ordningen skal administreres av et klageorgan. Bevilgningen skal også dekke de administrative kostnadene. Et eventuelt behov for å notifisere kompensasjonsordningen overfor ESA vil for øvrig bli vurdert nærmere på bakgrunn av endelig utforming av ordningen.

Bakgrunn

Skattefunn er en ordning hvor støtte til FoU-prosjekter gis i form av skattefradrag, administrert gjennom ligningsmyndighetene. Dette innebærer at reglene om endring av ligning kommer til anvendelse når det skal foretas korreksjoner i tidligere vedtak. Dersom utvidelsen av ordningen til å omfatte ulønnet arbeidsinnsats gis tilbakevirkende kraft innenfor gjeldende regelverk, vil dette medføre at det må foretas endring av ligningen for de skattyterne som vil ha krav på slik støtte. Regjeringen ser dette som et lite hensiktsmessig alternativ. En slik løsning vil være tidkrevende, og det er etter Regjeringens syn viktig at utbetalingene skal kunne skje så raskt som mulig. Administrative forhold tilsier derfor valg av en annen modell.

Regjeringen foreslår at det opprettes en egen kompensasjonsordning for de som har utført ulønnet arbeidsinnsats i tidligere år i forbindelse med Skattefunn-prosjekter. For å sikre at spørsmålet om eventuell kompensasjon blir behandlet mest mulig uhildet og uavhengig, ønsker Regjeringen å legge ordningen til et organ som ikke tidligere har hatt befatning med Skattefunn-ordningen. Regjeringen legger opp til gi Moderniseringsdepartementet ansvaret for ordningen.

Kompensasjonsordning for ulønnet arbeidsinnsats innenfor Skattefunn

Regjeringen ser at endring av ligning og manglende skattefradrag, eventuelt tilbakebetaling av utbetalt støtte, kan ha kommet overraskende på enkelte skattytere. Disse kan ha startet prosjekter i den tro at det offentlige skulle finansiere deler av dette og kan derfor ha pådratt seg utgifter på uriktige premisser. For å avhjelpe den situasjon disse har kommet i, legger Regjeringen opp til at det skal ytes kompensasjon for manglende skattefradrag og eventuelt tilbakebetalingskrav. Det tas sikte på at ordningen med kompensasjon skal omfatte inntektsårene 2002 og 2003. Anførselen om at reglene var uklare, eller at det er blitt gitt uriktig informasjon, kan ikke begrunne kompensasjon for år senere enn 2003. Det vises her til at det ble gitt informasjon som presiserte gjeldende regelverk i desember 2002. Norges forskningsråd kan imidlertid ha gitt godkjennelse til flerårige prosjekter som kan ha dannet grunnlag for forpliktelser hos de næringsdrivende. Det legges derfor opp til at det også skal kunne kompenseres for flerårige prosjekter, men at dette begrenses til ulønnet arbeid i 2002 og 2003. Også ettårige prosjekter i 2003 vil imidlertid være omfattet. Kompensasjonsordningen vil derfor omfatte alle som kan dokumentere å ha krevd skattefradrag for ulønnet arbeidsinnsats i selvangivelsen for inntektsårene 2002 og 2003, i tilknytning til godkjent Skattefunn-prosjekt.

Beregning av kompensasjon

Det legges til grunn at kompensasjonen ikke skal gis på grunnlag av erstatningsrettslige kriterier. Rett til kompensasjon forutsetter ikke at det dokumenteres å ha vært gitt feil informasjon fra myndighetene. Det skal gis kompensasjon for det manglende skattefradraget. Det gis ikke kompensasjon ut over beregnet støtte til ulønnet innsats i form av renter, tap av inntekter eller annet.

Skattyterne må fremme sine krav overfor klageorganet. Innenfor dagens Skattefunn-ordning kan ligningsmyndighetene etterprøve antall påberopte timer lønnet arbeid i prosjektet. Tilsvarende mulighet må klageorganet ha til å etterprøve holdbarheten av søkerens anførsel om medgått tid til ulønnet arbeidsinnsats. Det innebærer at klageren må dokumentere eller sannsynliggjøre det timetallet som kreves kompensert. Klageorganet kan sammenholde disse opplysningene med det antall timer skattyteren rapporterte i selvangivelsen for det aktuelle inntektsåret og opplysninger om prosjektets omfang. Videre kan opplysningene sammenholdes med hva som ble opplyst i søknaden til Norges forskningsråd i forbindelse med godkjennelsen av prosjektet. Klageorganet foretar en selvstendig prøving og fastsetter det endelige timetallet.

I forbindelse med forslaget om å utvide Skattefunn-ordningen til også å omfatte ulønnet arbeidsinnsats, legger Regjeringen opp til at det skal anvendes en felles, sjablonmessig fastsatt timesats ved beregningen av godtgjørelsen. Tilsvarende må gjelde for kompensasjonsordningen. Det vises her til at prosjektene kan variere mye i sin karakter og være utført av personer med svært ulik formell kompetanse. En differensiering på bakgrunn av utdannelse eller andre kriterier vil i tillegg lett skape vanskelige avgrensningsspørsmål. Det foreslås at timesatsen settes til 500 kroner pr. time. For øvrig beregnes støtten etter gjeldende regler for Skattefunn. Dette betyr at forskningsrådets regler for brukerstyrte prosjekter får anvendelse, og at støtten utgjør henholdsvis 18 eller 20 prosent av beregningsgrunnlaget.

I dagens Skattefunn-ordning kan det maksimale skattefradraget til FoU utgjøre henholdsvis 18 eller 20 prosent av beregningsgrunnlaget på enten 4 eller 8 millioner kroner. Kompensasjon for ulønnet arbeidsinnsats pluss annen støtte gjennom Skattefunn må ikke overstige disse takene for de aktuelle inntektsårene.

Klageorganet kontrollerer at kompensasjonen for ulønnet arbeidsinnsats og øvrig Skattefunn-støtte for det enkelte inntektsåret ikke overstiger beløpsbegrensningene i beregningsgrunnlaget. Deretter foretas utbetaling av støtten.

Retten til kompensasjon

Målgruppen for kompensasjonsordningen er primært de næringsdrivende som har blitt innvilget støtte gjennom et ligningsvedtak som senere er blitt endret. Det ligger ikke noe unormalt i at ligningsvedtak blir endret. De næringsdrivende har imidlertid gjennom vedtakene blitt gitt et tilsagn som kan ha dannet grunnlag for økonomiske forpliktelser for de næringsdrivende. På bakgrunn av de spesielle omstendighetene omkring oppstarten av Skattefunn vurderer derfor Regjeringen det som rimelig at disse gis mulighet til kompensasjon. I tillegg er det rimelig å inkludere i ordningen de som krevde fradrag i selvangivelsen, men hvor forholdet ble oppdaget under ligningsbehandlingen og fradrag nektet allerede ved ordinær ligning.

For de tilfeller hvor det løper endringssak hos ligningsmyndighetene eller hvor det senere avdekkes at det uriktig er gitt fradrag, vil ligningsmyndighetene bli anmodet om å unnlate å gjennomføre endring. På denne måten vil en søke å unngå at de berørte næringsdrivende får endret ligningen til sin ugunst, samtidig som de heller ikke vil ha rett til kompensasjon fordi kravet fremmes for sent. Hvor det ikke foretas endring, vil det følgelig ikke kunne fremmes krav om kompensasjon. Dette anses som den mest hensiktsmessige løsningen framfor å skulle opprettholde kompensasjonsordningen over flere år av hensyn til muligheten for nye saker.

På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner på ny post 73 Kompensasjonsordning for ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn, med stikkordet kan overføres .

Post 02 Ymse inntekter

I forbindelse med overføring av Klagenemnda for offentlige anskaffelser fra Moderniseringsdepartementet til Konkurransetilsynet, jf. omtale under kap. 1500, post 22, foreslås bevilgningen satt ned med 180 000 kroner. Det foreslås at beløpet bevilges under kap. 4550 Konkurransetilsynet, ny post 02 Ymse inntekter, jf. omtale nedenfor. Inntektene gjelder gebyrer i tilknytning til nemnda.

Post 21 Senter for informasjonssikring

Et prøveprosjekt med Senter for informasjonssikring (SIS) ved SINTEF i Trondheim har vært finansiert over statsbudsjettet siden 2002 med om lag 6 mill. kroner per år, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Moderniseringsdepartementet. Hovedformålet med prosjektet har vært å få etablert en permanent nasjonal informasjonskilde og et kompetansemiljø med hensyn til IT-trusler og tilhørende mottiltak.

I St.prp. nr. 1 (2004-2005) la Moderniseringsdepartementet opp til å finne frem til en fremtidig løsning for SIS, basert på en felles finansiering med øvrige berørte departementer og andre offentlige og private interessenter. I den forbindelse ble det foreslått bevilget 1,965 mill. kroner under denne posten. Beløpet utgjorde Moderniseringsdepartements antatte andel av finansieringen for 2005.

Arbeidet med organiseringen av informasjonssikkerhetsarbeidet har vært mer tidkrevende enn forutsatt. Regjeringen tar nå sikte på å legge frem forslag om en helhetlig, permanent løsning i statsbudsjettet for 2006. For å kunne opprettholde et tilbud og holde på kompetansen i SIS-aktivitetene ved SINTEF ut 2005, foreslås det å øke bevilgningen på post 21 med 3,535 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av bevilgningene under kap. 1508, post 22 Samordning av IT-politikken med 2,135 mill. kroner, kap. 1500, post 21 Spesielle driftsutgifter med 0,8 mill. kroner og kap. 1509, post 70 Tilskudd med 0,6 mill. kroner.

Post 22 Samordning av IT-politikken

Det foreslås å sette ned bevilgningen med 2,135 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under post 21 Senter for informasjonssikring, jf. omtalen ovenfor.

Post 70 Tilskudd

Det foreslås å sette ned bevilgningen med 0,6 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 1508 Spesielle IT-tiltak, post 21 Senter for Informasjonssikring, jf. omtalen ovenfor.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Regjeringen mener det er behov for å modernisere og videreutvikle ODIN, som er den elektroniske informasjonstjenesten for regjeringen og departementene. En tverrdepartemental arbeidsgruppe har på dette grunnlag analysert utviklingsbehovet og utarbeidet forslag til ny strategi for ODIN. Nye ODIN/regjeringen.no skal ha interaktive løsninger mot publikum og styrke av Regjeringens informasjonsprofil overfor publikum, bl.a. ved å legge til rette for synshemmede ved syntetisk tale. ODIN/regjeringen.no vil være en sentral kommunikasjonskanal for regjeringen og departementene. Portalen skal gi bedre interaktivitet og funksjonalitet enn dagens løsning. Den skal også kunne benyttes som informasjonskanal i krisesituasjoner.

Det foreslås at bevilgningen økes med 4 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 1,5 mill. kroner til 15,3 mill. kroner bl.a. på bakgrunn av justeringer basert på regnskap 2004.

Post 01 Driftsutgifter

Post 70 For andre medlemmer av Statens ­Pensjonskasse

Bevilgningsanslaget er oppdatert i hovedsak som følge av endringer i premieinntektene. For Posten Norge er det lagt til grunn en reduksjon av premien med om lag 340 mill. kroner i 2005, som følge av en avregning av deler av virksomhetens overdekning i pensjonsordningen. Statens Pensjonskasse har videre justert anslagene for forventet vekst i pensjonsutbetalingene i 2005 i forhold til anslagene som var lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2004-2005). Bevilgningsforslaget er videre basert på faktiske pensjonsutbetalinger i 2004.

Det foreslås at bevilgningene på kapitlet økes med 312,8 mill. kroner. Endringen fordeler seg med en økning på 315,0 mill. kroner på post 01, og en reduksjon på 2,2 mill. kroner på post 70.

Post 90 Lån

Det knytter seg betydelig usikkerhet til bevilgningsbehovet under posten. Det forventes imidlertid lavere låneetterspørsel sett i forhold til de forutsetningene som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2005.

Det foreslås at bevilgningen under posten reduseres med 700 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Det er foretatt nye anslag basert på faktiske erstatningsutbetalinger i 2004, korrigert for forventet vekst i utbetalingene som følge av at nye skadeårganger kommer til. Det er også tatt hensyn til at faktisk beregnet avgift til Rikstrygdeverket som skal betales i 2005, er noe lavere enn den avgiften som er lagt til grunn i saldert budsjett 2005.

Det foreslås at bevilgningen under posten reduseres med 1,7 mill. kroner.

Post 01 Premieinntekter

Anslått bevilgningsbehov er på den ene side nedjustert som følge av at faktisk premie for nye grupper har vist seg å bli vesentlig lavere enn det estimatet som lå til grunn for saldert budsjett 2005. Denne reduksjonen i premieinntektene oppveies på den annen side delvis av at Posten Norge AS har fornyet sin avtale med SPK om yrkesskadeforsikring for 2005.

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 4,5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under posten i saldert budsjett 2005 er basert på utbetalingene for 2003. Faktiske utbetalinger for 2004 tilsier en nedjustering av anslaget med 7,5 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 7,5 mill. kroner.

Post 01 Premieinntekter

Bevilgningsanslaget er oppjustert med 5,6 mill. kroner på grunnlag av oppdaterte premieoversikter for 2005.

Det foreslås å øke bevilgningen med 5,6 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 2,668 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 1500, post 22 Klagenemnda for offentlige anskaffelser, jf. omtalen under kap. 1500 Moderniseringsdepartementet, post 22 Klagenemda for offentlige anskaffelser.

Post 02 (Ny) Ymse inntekter

Det foreslås en bevilgning på 180 000 kroner til inntekter fra gebyrer i tilknytning til Klagenemnda for offentlige anskaffelser, jf. omtale under kap. 1500 Moderniseringsdepartementet, post 22 Klagenemda for offentlige anskaffelser og kap. 4500 Moderniseringsdepartementet, post 02 Ymse inntekter.

Post 30 Igangsetting av byggeprosjekter

Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk II (IFI II)

Det fremmes forslag om byggestart for nybygg for informatikkmiljøene ved Universitetet i Oslo (IFI II). Nybygget vil samle informatikkmiljøet og derigjennom bedre sikkerheten, arbeidsforholdene og produktiviteten på et viktig område. Med bakgrunn i gjennomført forprosjekt og ekstern kvalitetssikring foreslås prosjektet gjennomført med en styringsramme på 838,8 mill. kroner og en kostnadsramme på 912,8 mill. kroner per 1.7.05.

Det foreslås en startbevilgning på kap. 1580, post 30 på 10 mill. kroner. Det vises for øvrig til omtale under Utdannings- og forskningsdepartementets kap. 260 Universitetet i Oslo, post 50 Statstilskudd.

Post 31 Videreføring av byggeprosjekter

Studentsenteret ved Universitetet i Bergen har en forholdsvis kort byggeperiode der forutsatt oppstart var 01.03.05 og planlagt ferdigstillelse er 01.10.06. For å holde framdriften i prosjektet, samt unngå kostnadsøkninger og andre ulemper som utsatt ferdigstillelse vil medføre, foreslås det en økning av bevilgningen i 2005. Det fremtidige bevilgningsbehovet vil bli tilsvarende lavere, og forslaget har således ingen innvirkning på den totale kostnadsrammen for prosjektet.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 1580, post 31 økes med 14 mill. kroner.

Bestillingsfullmakt for Prosjekt Nytt Operahus – brukerutstyr

Innkjøp av brukerutstyr inngår ikke i kostnadsrammen for det nye operabygget, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2004–2005) Moderniseringsdepartementet. Brukerutstyr omfatter møbler, verkstedmaskiner, klaver, IKT-utstyr mv.

I Budsjett-innst. S. nr. 2 (2004-2005) har familie-, kultur- og administrasjonskomiteen følgende merknad:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er klar over at brukerutstyret i nytt nasjonalt operahus ikke har vært en del av kostnadsrammen for bygget, og konstaterer at det nå foreligger et forprosjekt hvor kostnadsrammen er satt til 150 mill. kroner. Flertallet anser dette som en rimelig kostnadsramme, og forutsetter at bevilgningene kommer som et tillegg til byggebevilgningene slik forutsetningen hele tiden har vært, og budsjetteres på kap. 1580 i årene 2006-2008.»

For å kunne foreta bestillinger av utstyr koordinert med byggeprosjektet er det behov for en bestillingsfullmakt allerede i 2005. Regjeringen vil komme tilbake med et endelig forslag til kostnadsramme i statsbudsjettet for 2006.

For 2005 fremmes det forslag om bestillingsfullmakt på 25 mill. kroner under kap. 1580, post 31, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det er behov for ekstern juridisk bistand som følge av uenighet om grunneierbidraget til dekning av infrastrukturkostnader på Fornebu.

Det foreslås at det bevilges 0,5 mill. kroner på ny post 21 Spesielle driftsutgifter, og at posten tilføyes stikkordet kan overføres.

Post 30 Investeringer, Fornebu

Det foreslås å redusere bevilgningen under posten. Dette gjøres bl.a. på bakgrunn av at anbud på Indre Ringvei er blitt lavere enn forutsatt, tilpasninger av planlagte arbeider i forhold til andre aktører og en fullstendig budsjettrevisjon som har medført redusert budsjett for gjenstående poster.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 47 mill. kroner.

Post 30 Investeringer, Pilestredet Park

Det er kontraktsfestet at Statsbygg skal levere utendørs- og infrastrukturarbeider i forbindelse med utbygging av Pilestredet Park. På grunn av den tidligere noe svake etterspørselen i eiendomsmarkedet har utbyggerne utsatt virksomheten i forhold til opprinnelige planer. Utbyggerne igangsatte ikke byggearbeidene før 60 pst. av boligene var solgt. Bevilgningen ble derfor satt ned med 13,2 mill. kroner i 2004, jf. Stortingets behandling av St.prp. nr. 31 (2004-2005). Statsbygg må derfor gjennomføre arbeider i 2005 og 2006 som opprinnelig var planlagt gjennomført i 2004. Prosjektets kostnadsramme på 148 mill. kroner pr. 01.07.05 forblir uendret.

Det foreslås å øke bevilgningen med 6 mill. kroner.

Post 24 Driftsresultat

Det foreligger reviderte anslag for Statsbyggs driftsresultat. Endring av driftsinntekter er basert på indeksjustering av leieinntekter, ferdigstillelse av nybygg og ombygging, innlemming av eiendommer under Barne- og familiedepartementet og andre endringer som følge av kjøp og salg av eiendommer. Driftsutgiftene er redusert bl.a. på grunn av nettoeffekten av reduserte utgifter til utskifting av PCB-holdige lysarmaturer og utgiftsøkninger som følge av kjøp og salg av eiendommer. Avskrivninger og renter er justert opp bl.a. som følge av innlemmelsen av barnvernsinstitusjonene.

Endringene medfører at driftsresultatet kan økes med 153,435 mill. kroner, jf. tabellen nedenfor.

Det foreslås at bevilgningen under post 24 Driftsresultat reduseres med 153,435 mill. kroner fra -199,602 mill. kroner til -353,037 mill. kroner.

Post 30 Igangsetting av byggeprosjekter

Det fremmes forslag om byggestart for nybygg ved Høgskolen i Vestfold. Dette innebærer samlokalisering av høyskolen ved at avdeling for lærerutdanning flyttes fra Eik til Bakkenteigen. Med bakgrunn i gjennomført forprosjekt og ekstern kvalitetssikring foreslås prosjektet gjennomført med en styringsramme på 477,6 mill. kroner og en kostnadsramme på 587,4 mill. kroner per 1.7.05. Nybygget skal innlemmes i statens husleieordning.

Det foreslås en startbevilgning på kap. 2445, post 30 på 8,5 mill. kroner. Det vises for øvrig til omtale under Utdannings- og forskningsdepartementets kap. 274 Statlige høgskoler, post 50 Statstilskudd.

Post 31 Videreføring av byggeprosjekter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 50 mill. kroner, da nye anslag viser et noe lavere bevilgningsbehov i 2005 for igangsatte byggeprosjekter enn det som er lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Post 32 Prosjektering av bygg

Prosjektering av nytt fengsel i Indre Salten/Sørfold

Det arbeides med å prosjektere et fengsel i Indre Salten/Sørfold i Fauske kommune. Fengselet planlegges finansiert som et ordinært statlig byggeprosjekt innenfor Statsbyggs husleieordning. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 2445, post 32 med 2 mill. kroner for å igangsette prosjektering. Det vises til omtale under kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Post 02 (Ny) Refusjon og innbetalinger, Fornebu

Sluttfaktura til Avinor på 10,56 mill. kroner for 2004 er innbetalt først i januar 2005.

Det foreslås derfor en bevilgning på post 02 på 10,56 mill. kroner i statsbudsjettet for 2005.

Post 80 Renter

Det vises til omtalen ovenfor under kap. 1544 Bolig­lån til statsansatte, post 90 Lån. Nedjuste­ringen av anslaget på denne posten medfører også en reduksjon av renteinntektene.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 34 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

For å styrke arbeidet med sikkerheten for statsministeren og Regjeringens øvrige medlemmer bør det opprettes en stilling som sikkerhetsrådgiver ved Statsministerens kontor. Til dekning av merutgifter i 2005 til den nye stillingen foreslås bevilgningen under kap. 20 Statsministerens kontor, post 01 Driftsutgifter økt med 0,1 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Lønn til ansatte i Finansdepartementet som i perioder arbeider som spesialutsendinger ved ambassader eller delegasjoner i utlandet, dekkes f.o.m. 2005 fullt ut over Utenriksdepartementets budsjett, mens deler av lønnen tidligere ble dekket av Finansdepartementet. Som følge av dette foreslås det en reduksjon av bevilgningen under kap. 1600 Finansdepartementet, post 01 Driftsutgifter med 0,7 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under kap. 101 Utenriksstasjonene, post 01 Driftsutgifter.

Post 01 Driftsutgifter

Budsjettmessig ansvar for en tollsambandsmann tilknyttet Norges ambassade i Madrid i Spania, er f.o.m. 2005 overført fra Toll- og avgiftsdirektoratet til Utenriksdepartementet. Som følge av en korreksjon av rammeoverføringen i forbindelse med dette, foreslås det at bevilgningen under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 01 Driftsutgifter økes med 0,1 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 101 Utenriksstasjonene, post 01 Driftsutgifter foreslås redusert med samme beløp.

Post 01 Driftsutgifter

Altinn

Det vises til omtale av Altinn i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005, kap. 3.7.3. Altinn er en internett-basert innrapporteringskanal til det offentlige for næringslivet og privatpersoner. Altinn ble satt i drift i februar 2004, og skatteetaten er den største brukeren. Det er fortsatt behov for videreutvikling knyttet til skatteetatens bruk av Altinn, bl.a. for å bedre brukervennligheten og utvikle nye funksjonaliteter. Det skal bl.a. utvikles elektronisk flyttemelding, forbedrede aksjonærregisteroppgaver og bedre skjemaer for rapporteringer fra næringsdrivende. For å sikre en rask framdrift for utbedringstiltakene, foreslås det å øke bevilgningen under post 01 Driftsutgifter med 7,5 mill. kroner. Det vises for øvrig til omtalen av arbeidet med å redusere næringslivets oppgavebyrde knyttet til innrapportering til statlige etater i avsnitt 3.7 i St.meld. nr. 2 (2004-2005).

Deltakermodellen

I Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv., foreslås det endringer i beskatningen av enkeltpersonforetak og deltakerlignende selskaper (deltakermodellen).

Endringene medfører økte kostnader for skatteetaten, hovedsakelig som følge av behov for utvikling av systemteknisk løsning og kjøp av ekstern bistand i tilknytning til dette. I tillegg vil det påløpe kostnader til informasjon, opplæring, kontrollarbeid og drift.

Total kostnadsramme ved innføringen av deltakermodellen er anslått til 37,6 mill. kroner over perioden 2005-2007. Anslaget er usikkert. Det vil også påløpe varige driftskostnader ved innføringen. Størrelsen på driftskostnadene vil bli lagt fram i budsjettforslaget for 2006.

I 2005 vil skatteetaten ha behov for 5 mill. kroner til å dekke utgifter til valg av teknisk løsning og informasjon til skatteyterne. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under post 01 Driftsutgifter med 5 mill. kroner til dette formålet.

Samlet foreslås bevilgningen under posten økt med 12,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på post 21 Spesielle driftsutgifter dekker bl.a. skatteetatens og de kommunale skatteoppkrevernes utgifter til innkreving av skatter og avgifter. Utgiftene til tvangsfullbyrdelse ligger an til å bli høyere enn forutsatt, særlig fordi gebyrnivået i 2005 er høyere enn forutsatt. Videre har statens andel av innkrevingskostnadene i månedsoppgjørene med skatteoppkreverne økt. Det foreslås derfor en økning av bevilgningen med 6,4 mill. kroner.

Post 22 Større IT-prosjekter

Det vises til tidligere omtale av SKARP-prosjektet (Nytt forvaltningssystem for skatteinnkreving), senest i St.prp. nr. 1 (2004-2005). Kostnadsrammen for prosjektet er på 963,9 mill. 2005-kroner. Planer og budsjett for prosjektet er nylig revidert. Revisjonen medfører at fordelingen av bevilgingsbehovet mellom årene 2005-2007 må endres. Total kostnadsramme for prosjektet ligger fast.

For 2005 er det bevilget 125,5 mill. kroner til prosjektet, mens utgiftsbehovet er på 181,9 mill. kroner. Av merbehovet på 56,4 mill. kroner dekkes 8,5 mill. kroner av overført bevilgning fra 2004. Resterende beløp 47,9 mill. kroner foreslås dekket ved omdisponering fra post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Omdisponeringen kan gjennomføres på grunn av forsinkelser i investeringsprosjekter under denne posten.

Bevilgningen under posten foreslås økt med 47,9 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Det foreslås å redusere bevilgningen under post 45 Større utstyrsanskaffelser med 47,9 mill. kroner, jf. omtale under post 22 Større IT-prosjekter.

Skatteoppkreverfunksjonen – videre utredning

I NOU 2004: 12 Bedre skatteoppkreving, presenterte utvalget en rekke ikke-organisatoriske forbedringsforslag til nærmere vurdering. Et flertall på fem medlemmer gikk ellers inn for statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen, mens mindretallet på to medlemmer gikk inn for fortsatt kommunal organisering. I den påfølgende høringsrunden gikk et stort flertall av kommunene inn for en fortsatt kommunal løsning.

I NOU 2004: 12 ble ikke konkrete løsninger og praktiske konsekvenser av å statliggjøre skatteoppkreverfunksjonen nærmere beskrevet. Det ble heller ikke foretatt en nærmere vurdering av forbedringstiltak som innebærer sterkere statlige styringsgrep innenfor en fortsatt kommunal organisering. Finansdepartementet har bedt Skattedirektoratet, i egenskap av faglig overordnet myndighet for skatteoppkreverne, om å foreta en oppfølgende utredning av disse to alternativene. Utredningen vil foreligge ved utgangen av 2005. Departementet legger vekt på at kommunesektoren deltar.

Gjennomgang av skatteetatens organisering

Finansdepartementet har bedt Skattedirektoratet foreta en samlet gjennomgang av skatteetatens organisering. Formålet er å se på etaten som en helhet og vurdere roller, oppgavefordeling og saksflyt mellom organisasjonsenheter og -nivåer for å sikre en best mulig oppgaveløsning og ressursutnyttelse. Nye systemløsninger som er innført de senere årene, har blant annet gjort mange oppgaver mer stedsuavhengige. I utredningen skal det derfor bl.a. vurderes hvordan en annen organisering kan gi mulighet for å flytte oppgaver internt i etaten. Utredningen skal videre behandle alternativer til dagens organisering av etaten, for eksempel organisering i større regioner.

Utredningen skal forholde seg til hovedelementene i det pågående moderniseringsarbeidet i staten, som er å fremme brukerorientering, forenkling og effektivisering. Skattedirektoratet vil oversende sine vurderinger og forslag til Finansdepartementet i løpet av høsten 2005.

Post 01 Driftsutgifter

Senter for statlig økonomistyring og Utlendingsdirektoratet har inngått avtale om leveranser av regnskapstjenester mv. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring, post 01 Driftsutgifter med 1,1 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under kap. 520 Utlendingsdirektoratet, post 01 Driftsutgifter.

Det foreslås videre å øke bevilgningen under post 01 Driftsutgifter med 4,1 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring, post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. omtale nedenfor.

Samlet foreslås bevilgningen under post 01 Driftsutgifter økt med 5,2 mill. kroner

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten omfatter utgifter til omstilling av etaten og utgifter til rådgivning og kompetanseutvikling innenfor samfunnsøkonomiske analyser mv. Det er bevilget 4,1 mill. kroner til rådgivnings- og kompetanseutviklingsaktiviteter. Beløpet foreslås overført til post 01 Driftsutgifter, slik at post 21 kun benyttes til omstillingskostnader i forbindelse med etableringen av Senter for statlig økonomistyring.

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Refusjoner for 2003 etter den tidligere, begrensede ordningen for merverdiavgiftskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner, føres over post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner. I St.prp. nr. 1 (2004-2005) ble det uttalt: «Enkelte kommuner har ikke sendt refusjonssøknad for 2003 i tide, og det kan derfor bli aktuelt å fremme forslag om tilleggsbevilgning i forbindelse med en budsjettrevisjon i 2005.»

Det foreslås nå å øke bevilgningen for 2005 med 80,238 mill. kroner til dekning av forsinkede krav for 2003. Økningen motsvares av en tilsvarende reduksjon i rammeoverføringene til kommuner (kap. 571) og fylkeskommuner (kap. 572). Det vises for øvrig til omtale i avsnitt 3.3.4 i St.meld. nr. 1 (2004-2005) Nasjonalbudsjettet 2005.

Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning

Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter

I henhold til lov av 12. desember 2003 nr. 108 kompenseres kommuner og fylkeskommuner for all merverdiavgift på anskaffelser. Også private og ideelle virksomheter omfattes i noen grad av kompensasjonsordningen.

Fordi omfanget av kompensasjonskrav er usikkert og ikke kan påvirkes av forvaltningen, foreslås det at stikkordet overslagsbevilgning blir tilføyd bevilgningene under kap. 1632, post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning, og kap. 1632, post 72 Tilskudd til private og ideelle organisasjoner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 01 Driftsutgifter

Overføring av oppgaver fra Statens lånekasse for utdanning til Statens innkrevingssentral

Det vises til omtale under kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, post 01 Driftsutgifter, vedrørende overføring av flere oppgaver knyttet til innkreving av misligholdte studielån fra Statens lånekasse for utdanning til Statens innkrevingssentral. Det er lagt opp til at oppgaveoverføringen skal foretas i to faser, og at hele omleggingen skal være fullført i 2009. Første fase av omleggingen skal starte innen utgangen av 2005 og medfører at aktiviteter tilsvarende 15 årsverk overføres fra Lånekassens hovedkontor i Oslo til Statens innkrevingssentral i Mo i Rana. Merkostnadene for Statens innkrevingssentral i 2005 er anslått til 9,4 mill. kroner, hvorav engangskostnadene utgjør 3,6 mill. kroner og driftskostnadene 5,8 mill. kroner. I engangskostnadene inngår blant annet utgifter til opplæring, utvikling av grensesnitt og konvertering av saker. Driftskostnadene omfatter blant annet kostnader til lønn, husleie og utskriving av krav.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 1634, post 01 Driftsutgifter med 9,4 mill. kroner.

Innkreving for eksterne oppdragsgivere – økte utgifter

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1634, post 01 Driftsutgifter med 12,3 mill. kroner. De økte utgiftene er knyttet til innkreving som utføres for eksterne oppdragsgivere. Bevilgningen under kap. 4634, post 02 Refusjoner foreslås økt tilsvarende.

Samlet foreslås bevilgningen under posten økt med 21,7 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Reserven for tilleggsbevilgninger på kap. 2309 Tilfeldige utgifter skal dekke utgifter til gjennomføringen av inntektsoppgjør der staten er part, til regulering av folketrygdens grunnbeløp og til uforutsette utgifter. Bevilgningen utgjør i saldert budsjett 8 338,4 mill. kroner.

Stortinget ga i forbindelse med salderingen av 2005-budsjettet Regjeringen en fullmakt til å redusere departementenes drifts- og investeringsutgifter (postene 1-49, unntatt post 24), samt bevilgningene til nettobudsjetterte virksomheter med til sammen 112,8 mill. kroner. Innsparingen ble foreløpig lagt som en reduksjon av bevilgningen på kap. 2309. Denne innsparingen er nå fordelt på departementene, jf. omtale i avsnitt 1.4. Midlene er på denne bakgrunn tilbakeført til kap. 2309, som dermed er økt med 112,8 mill. kroner til 8 451,2 mill. kroner.

I forbindelse med behandlingen av Statsbudsjett 2005 ba Stortinget Regjeringen legge fram forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 om en utvidelse av Skattefunn til også å omfatte ulønnet arbeidsinnsats innenfor en ramme på 70 mill. kroner. Det fremmes forslag om en tilskuddsordning under Nærings- og handelsdepartementet og en kompensasjonsordning under Moderniseringsdepartementet. Forslagene utgjør til sammen 70 mill. kroner, og bevilgningen på kap. 2309 reduseres derfor tilsvarende.

I tillegg til endringene omtalt ovenfor, foreslås det å redusere bevilgningen til ymse utgifter med 1 978,2 mill. kroner. Dette må ses i lys av at statsbudsjettets utgifter i forbindelse med reguleringen av folketrygdens grunnbeløp og lønnsoppgjør mv. forventes å bli lavere enn tidligere antatt. I Revidert nasjonalbudsjett 2005 er anslaget for den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2004 til 2005 nedjustert med prosentpoeng, fra 4 pst. i Nasjonalbudsjettet 2005 til 3 pst. En reduksjon av lønnsveksten med prosentpoeng vil isolert sett redusere statens utgifter i forbindelse med stats- og trygdeoppgjørene med om lag 1 mrd. kroner.

Inkludert tilbakeføring av 112,8 mill. kroner knyttet til innsparingsfullmakten, foreslås bevilgningen på kap. 2309, post 01 ymse utgifter redusert med 2 048,2 mill. kroner. Regnet i forhold til bevilgningen i saldert budsjett, innebærer dette en nedsettelse av bevilgningen på 1 935,4 mill. kroner.

Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Det foreslås å øke bevilgningen under post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner med 18,2 mill. kroner til 225 mill. kroner som følge av nye inntektsanslag.

Post 01 Utleggs- og tinglysingsgebyr (Namsmannen)

Posten omfatter gebyrinntekter ved utleggsforretninger som utføres av de ordinære namsmenn for skattefogdkontorene. Det foreslås at bevilgningen under post 01 Utleggs- og tinglysingsgebyr (Namsmannen) økes med 12 mill. kroner. Økningen skyldes helårsvirkningen av at rettsgebyret og multiplikator for begjæring om tvangsfullbyrdelse økte fra 1. juli 2004, og virkningen av at multiplikatoren for avholdte utleggsforretninger økte fra 1. januar 2005, samtidig som multiplikatoren for begjæring om tvangsfullbyrdelse ble ytterligere økt.

Post 05 Gebyr for utleggsforretninger

Posten omfatter gebyrinntekter ved utleggsforretninger som skattefogdkontorene selv utfører. Det foreslås at bevilgningen under post 05 Gebyr for utleggsforretninger økes med 12,5 mill. kroner. Økningen skyldes de samme forhold som er nevnt ovenfor under post 01 Utleggs- og tinglysingsgebyr (Namsmannen).

Post 02 Refusjoner

Det foreslås å øke bevilgningen under post 02 Refusjoner med 12,3 mill. kroner som følge av høyere inntekter fra innkreving som utføres for eksterne oppdragsgivere. Bevilgningen under kap. 1634, post 01 Driftsutgifter foreslås økt tilsvarende.

Post 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m.

Basert på nye inntektsanslag foreslås det å øke bevilgningen under post 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. med 15 mill. kroner.

Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

Basert på nye inntektsanslag foreslås det å øke bevilgningen under post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning med 10 mill. kroner.

Post 30 Avskrivninger

Avskrivninger fra forvaltningsbedriftenes driftsbudsjett inntektsføres på denne posten. Forslag til endringer på bevilgningen til Statsbyggs påvirker post 30 med netto 17,6 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2445, post 24, underpost 3 Avskrivninger. Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 17,6 mill. kroner.

Post 70 Registreringsavgift

Inntektene har i årene 2001–2004 ligget høyere enn budsjettert. For 2005 er saldert budsjett 9,5 mill. kroner lavere en regnskap 2004. Det forventes at inntekten i 2005 vil bli noe høyere enn tidligere antatt. Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner.

Post 80 Renter av statens faste kapital

Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene føres på denne posten. Forslag til endringer på bevilgningen til Statsbyggs påvirker post 80 med 39,1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2445, post 24, underpost 4 Renter av statens kapital. Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 39,1 mill. kroner.

Post 80 Utbytte

I saldert budsjett for 2005 er det ført opp 64,0 mill. kroner i utbytte fra Den nordiske investeringsbank, basert på samme utbytte som i 2004. Endelig regnskap for 2004 foreligger nå, og den norske stats andel av utbyttet utgjør nærmere 10,5 mill. euro. Basert på kursen pr. 2. mai 2005 tilsvarer dette 85,3 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank, post 80 Utbytte med 21,3 mill. kroner.

Post 72 Arbeidsgiveravgift

Det vises til omtalen under kap. 2650 Sykepenger om at regelverksendringen for arbeidsgivers finansiering av sykepenger ikke iverksettes i 2005. Bevilgningen på kap. 5700, post 72 foreslås på den bakgrunn redusert med 75 mill. kroner. Anslagsendringer på kapitlet er ikke inkludert i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2005 til høsten.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 2 mill. kroner gjennom en reduksjon i aktivitetsnivået i Forsvarsdepartementet.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 135 mill. kroner. Reduksjonen vil i hovedsak bli dekket inn som omtalt nedenfor.

Fremdriften i utbyggingen av Regionfelt Østlandet vil bli noe redusert, og enkelte deler av feltet vil ikke kunne tas i bruk som forutsatt fra høsten 2005. Siden gjennomføringen vil strekke seg over lengre tid, kan utsettelsen føre til at prosjektet totalt sett blir noe dyrere. Det er ikke planlagt at grunnervervet i prosjektet utsettes.

Det videreføres kun planleggingsmidler til tørrdokken på Haakonsvern og helikopterbasen på Sola. Angående tørrdokken på Haakonsvern vises det til egen omtale nedenfor. Forbelastning av grunnen på Sola, som er omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005), gjennomføres ikke i 2005. Innfasingen av de første NH-90-helikoptrene er, uavhengig av merforbruket i 2004, blitt utsatt på grunn av forsinkelser hos leverandøren. Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2005 – 2006). Dette medfører at en utsatt etablering av helikopterbasen på Sola vil kunne skje uten større operative, økonomiske eller tidsmessige konsekvenser for Luftforsvaret.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 18 mill. kroner gjennom reduksjon i administrasjonskostnader og lavere aktivitetsnivå. En midlertidig reduksjon i 2005 vil ikke innebære operative konsekvenser av betydning.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 25 mill. kroner ved å trekke inn mindreforbruket fra 2004. Gjenstående bevilgning på posten vil være tilstrekkelig til å dekke Norges forpliktelser overfor NATO i 2005.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 16,1 mill. kroner gjennom en reduksjon i de administrative kostnadene og redusert øvingsvirksomhet i Forsvarets operative ledelse. En tilpasning til aktiviteten i forsvarsgrenene innebærer også en reduksjon i øving av den nasjonale kommandostrukturen, samt redusert støtte til den forsvarsgrenvise treningen og redusert eksperimentering under øvelser. Dette vil, som en midlertidig tilpasning i 2005, kunne tilpasses innenfor de justerte øvingsprogrammene uten vesentlige konsekvenser. Tiltak for å redusere oppdragsrelaterte utgifter i Forsvarets operative ledelse vil berøre oppbygging av fellesoperativ kompetanse og medføre reduksjon i Forsvarets operative ledelses bidrag til utvalgsarbeid, utredninger og konseptutvikling.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 21,2 mill. kroner gjennom reduksjon i administrative utgifter, reduksjon i utdannings- og treningsaktivitet, samt redusert øvingsaktivitet for samtlige avdelinger som omfattes av kapitlet.

Post 70 Renter låneordning

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 1 mill. kroner på grunn av lavere utgifter til renter for Forsvarets låneordning.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 130,6 mill. kroner gjennom reduksjon innenfor styrkeproduksjon, utdanning og trening, inkludert redusert vedlikehold og bruk av ammunisjon. De administrative utgiftene reduseres også, bl.a. ved mindre bruk av konsulenter og mindre reisevirksomhet og forsknings- og utviklingsaktivitet som ikke er forpliktet.

Utdanning og trening reduseres ved at augustkontingenten 2005 møter to uker senere enn planlagt. I tillegg, og som et nødvendig ledd i omstillingen, er deler av innkallingen i august 2005 (kontingent 08/05) skjøvet til januar 2006. Dette er en permanent ordning med jevnere innkalling av høst- og vårkontingent, for å ha jevnere forsvarsevne hele året. Ordningen er omtalt i siste langtidsplan. Tiltakene vil gi lavere bemanning og aktivitet ved Hærens utdanningsavdelinger i 2005. Dette medfører noe redusert handlefrihet i bidrag til internasjonale operasjoner i 2006, og for en kortere periode et lavere rekrutteringspotensial til Telemark bataljon. Realiseringen av ambisjonen om en fullt operativ mekanisert brigade ved utløpet av langtidsperioden 2005 – 2008, vil kunne bli tilsvarende forskjøvet.

Tiltakene må ses i sammenheng med at aktiviteten i Hærens jegerkommando, grensevakten og vaktholdet for kongehuset forutsettes opprettholdt. Det foreslås en reduksjon i utdanningsaktiviteten ved Krigsskolen tilpasset Forsvarets behov, og deltakelse på kurs og utdanning i utlandet. Dette medfører en marginal reduksjon i antall unge offiserer i forhold til det som var lagt til grunn for langtidsperioden.

Øvingsaktiviteten reduseres i 2005 ved at Hæren gjennomfører en del av øvelsene i arbeidstiden eller som kommandoplassøvelser med redusert bemanning. Hæren deltok på øvelse Battle Griffin (vinterøvelsen) i mars, og vil delta som planlagt på Iron Sword og Barents Rescue .

Reduksjonen som gjennomføres på drifts- og vedlikeholdssiden, er en konsekvens av det lavere aktivitetsnivået. Det omfatter blant annet redusert ammunisjonsbruk og lavere vedlikeholdsutgifter for kjøretøyer og materiell.

Hærens utgifter til å forberede operasjoner i utlandet vil reduseres ved å benytte Telemark bataljon som styrkebrønn. Avdelingen avslutter sitt engasjement i NATO Response Force 4 sommeren 2005, og er deretter planlagt deployert som det norske bidraget til International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan fra sommeren og ut 2005. Dette reduserer avdelingens kostnader til drift i Norge over kapittel 1731. Norge vil i den perioden Telemark bataljon er deployert ha et noe lavere antall personell på beredskap som hurtig reaksjonsstyrke. Fra Forsvarets side planlegges det i dette tilfelle å inngå beredskapskontrakter for inntil én kompanistridsgruppe for delvis å oppveie dette.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en omdisponering av 10,0 mill. kroner fra denne posten til kap. 1710, post 47 for å sikre rask etablering av Heimevernsdistrikt nr. 14 (HV-14) på Drevja. For øvrig foreslås det ingen endringer i bevilgningen til Heimevernet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 138,1 mill. kroner ved en reduksjon i administrative utgifter til reiser og kurs, samt overtid i konsernstaben i Forsvarets logistikkorganisasjon og i administrasjonen av Forsvarets lufttransportsystem. Forslaget får ingen vesentlige konsekvenser for FLO.

I tillegg vil det bli en reduksjon innenfor Forsvarets lufttransportsystem gjennom færre rettighetsreiser for vernepliktige grunnet endret innkallingsmønster i Hæren. Ut over dette foretas det en utrangering av eiendom, bygg og anlegg i Forsvarets logistikkorganisasjon, samtidig som bruk av materiell fra Forsvarets logistikkorganisasjons leveranser i 2004 vil redusere behovet for tildeling av midler i 2005.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningen under posten foreslås redusert med totalt 70,0 mill. kroner ved å tilpasse fremdriften av materiellinvesteringer i 2005.

For å kunne håndtere forskyvninger til senere budsjettår, vil det måtte skaffes handlingsrom i perioden etter 2005. Etableringen av dette handlingsrommet vil bl.a. berøre prosjektene 5026 Pansrede spesialkjøretøy – brukt materiell og 5036 Panserbekjempelse middels rekkevidde. Forslaget vil ha noe betydning for innfasingen av den vedtatte struktur ved at enkelte deler av den ikke vil kunne realiseres fullt ut innenfor perioden 2005-2008. De høyest prioriterte materiellinvesteringene vil bli søkt skjermet.

Prosjekt 5026 Pansrede spesialkjøretøy – brukt materiell

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1995-96), jf. St.prp. nr. 1 (1995-96). Prosjektet skulle tilføre Hærens mekaniserte brigader pansrede brukte spesialkjøretøyer innen år 2007 og tilføre Forsvarets innsatsstyrke – Hær pansrede brukte spesialkjøretøyer av typen M-113. Det er levert rundt 200 vogner av en planlagt leveranse på inntil 523 vogner.

Av prosjektets kostnadsramme på 1 132 mill. kroner, var det gjenstående 637 mill. kroner ved inngangen til 2005, hvorav en betydelig andel er juridisk forpliktet. Det var for 2005 planlagt med blant annet leveranse av diverse materielltyper for å opprettholde en viss fremdrift i prosjektet i 2005, samt utsendelse av anbudsdokumenter for leveranse og integrering av nye motorer i 2006 og 2007. Arbeidet var planlagt gjennomført ved utvalgte sivile bedrifter og ved Forsvarets tunge verksteder.

Forsvarsdepartementet har til hensikt å redusere omfanget av prosjektet. Det kan bidra til at Forsvaret får et visst investeringsmessig handlingsrom senere i planperioden 2005-2008. Utbetalingene i 2005 omfatter allerede inngåtte forpliktelser og vil gå mot bedrifter som er gitt oppdrag om å utvikle en av prototypene. Denne vil bli levert i henhold til kontrakt.

Prosjekt 5036 Panserbekjempelse middels rekkevidde (PBMR)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Av prosjektets kostnadsramme på 944 mill. kroner gjenstod rundt 780 mill. kroner ved inngangen til 2005, hvorav en betydelig andel er juridisk forpliktet.

Forsvarsdepartementet har til hensikt å få anskaffelsen endret i omfang eller avsluttet. Det vil bidra til at Forsvaret får et visst investeringsmessig handlingsrom senere i planperioden 2005-2008, men kan føre til at utbetalingene i 2005 kan øke noe på grunn av utgifter knyttet til reforhandling mv.

Prosjekt 5112 Multirolle radio

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1993-94), jf. St.prp. nr. 1 (1993-94). Prosjektet omfatter utvikling og anskaffelse av en ny generasjon VHF-radioer til Forsvaret. Prosjektets siste leveranser var planlagt mottatt og prosjektet terminert i 2005. Det gjenstår å inngå kontrakter om reservedeler mv. Forsvarsdepartementet har til hensikt å forskyve slike reservedelsanskaffelser for 23 mill. kroner til 2006 og 2007.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 33,0 mill. kroner hovedsakelig gjennom kostnadsbesparelser ved Forsvarets deltakelse i internasjonale operasjoner. Etter avsluttet engasjement i NATO Response Force 4 er det planlagt å benytte Telemark bataljon som styrkebrønn for Battle Group 3, og deler av bataljonen vil deployere til International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan i perioden juli 2005 til januar 2006. For øvrig gjennomføres andre mindre tiltak som vil redusere kostnadene til internasjonale operasjoner.

Fredsavtalen i Sør-Sudan vil bli overvåket av den FN-ledede operasjonen UNMIS. Norge støtter operasjonen ved å stille stabsoffiserer, et sanitetselement, samt et antall observatører. Regjeringen foreslår at norsk deltagelse på om lag tretti personell skal opprettholdes over tid. Det foreslås derfor en tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner. Tilleggsbevilgningen vil tillate at sanitetselementet erstattes av et annet norsk bidrag av tilsvarende størrelse når det som planlagt trekkes hjem etter seks måneders deployering.

Samlet foreslås bevilgningen under posten redusert med 23,0 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til kommuner

Omleggingen av Forsvaret har medført utfordringer for kommuner som blir berørt. Kommunal- og regionaldepartementet har i samarbeid med Forsvarsdepartementet utarbeidet et opplegg for å støtte de kommunene som blir hardest rammet. Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (2004-2005) en bevilgning i 2005 på 40,5 mill. kroner. Stortinget reduserte denne bevilgningen til 19,5 mill. kroner under behandlingen av budsjettet. I lys av at omleggingen har medført utfordringer for noen kommuner, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen med 20 mill. kroner til 39,5 mill. kroner i 2005.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 33,2 mill. kroner, fra om lag 22,3 til om lag 55,5 mill. kroner. Økningen knytter seg til nærmere undersøkelser av det kommersielle grunnlaget for gassrør til Grenland og inn Trondheimsfjorden (5 mill. kroner), samt salg av aksjer i Statoil i februar 2005 (28,2 mill. kroner). Forslagene er nærmere omtalt nedenfor.

Oppfølging av innstillingen til St.meld. nr. 47 (2003-2004)

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 47 (2003-2004) Om innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar mv., gjorde Stortinget følgende vedtak, jf. Innst. S. nr. 135 (2004-2005):

«Stortinget ber Regjeringen gi Statnett, eventuelt annet statlig selskap, sammen med kommersielle aktører i oppdrag å gå inn i konkrete drøftinger med industrien i Grenland og Trøndelag med sikte på å realisere rørløsninger for transport av gass. En statlig støtte til rør inn Trondheimsfjorden begrenses til å støtte grenrør inn til for eksempel Trondheim, Orkdal og Verdal og eventuelt utvidelse av rørdiameter for hovedrøret for å gi plass til gass til disse mottakssteder. Resultatene av disse prosessene kan danne grunnlag for distribusjon av gass til andre steder langs kysten, for eksempel Mongstad.»

Som et grunnlag for St.meld. nr. 47 (2003-2004) gjennomførte NVE en utredning om kostnader og lønnsomhet ved alternative løsninger for fremføring av gass til innenlandske brukere. Denne studien må betraktes som en forprosjektstudie.

Energi- og miljøkomiteen vektla at det under behandlingen av St.meld. nr. 47 (2003-2004) kom innspill om at lønnsomheten ved gassrør, særlig til Grenland, ville være bedre enn det som kom fram under NVEs analyser. Dette var særlig knyttet til høyere betalingsvilje hos industrien og muligheter for salg av større gassvolum. På denne bakgrunn vil Olje- og energidepartementet legge hovedvekten på å undersøke det kommersielle grunnlaget for gassrør til Grenland og inn Trondheimsfjorden nærmere. Dette omfatter blant annet kartlegging av mulige eiere og sentrale skipere i gassrørledningene, og intensjonsavtaler om kjøp og salg av kapasitet med sentrale avtakere.

I oppfølgingen bør det også inngå en vurdering av om det tekniske beslutningsgrunnlaget er tilstrekkelig til å kunne inngå mer forpliktende prinsippavtaler om bygging av gassrør. Mulighetene til å finansiere nærmere tekniske studier bør kartlegges.

Gassco peker seg ut som det mest aktuelle statlige selskapet til å initiere denne prosessen. Gassco har erfaring med å vurdere behovet for ny transportkapasitet for gass og tar initiativ til videre utvikling av systemet. En viktig oppgave i denne sammenheng er å finne interesserte investorer. Dette er prosjekter med mange forskjellige aktører involvert som krever omfattende koordinering.

Statnett har som sentralnettoperatør ansvaret for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft. Det er på denne bakgrunn naturlig at Statnett på en hensiktsmessig måte involveres i arbeidet. Et sentralt spørsmål vil være Statnetts vurderinger av eventuelle gevinster for sentralnettet ved etablering av gassrør.

Det antas at aktuelle kommersielle aktører vil stille egne ressurser til rådighet for drøftinger og utvikling av forretningslinjer. Det foreslås at Gasscos egne kostnader ved dette oppdraget blir dekket gjennom en særskilt bevilgning over statsbudsjettet. Behovet for tilleggsbevilgning anslås til 5 mill. kroner i 2005.

Salg av aksjer i Statoil ASA

I februar 2005 gjennomførte Olje- og energidepartementet et salg av totalt 117,65 mill. aksjer i Statoil ASA. Transaksjonen ble gjennomført i to deler. Det ble først solgt 100 mill. aksjer til investeringsbanken Merrill Lynch som deretter videresolgte aksjene til institusjonelle investorer i markedet. I tillegg ble det gjennomført et salg av 17,65 mill. aksjer til privatpersoner i Norge og EØS-området. Statens eierandel i Statoil er etter dette salget 70,9 pst.

Statens utgifter knyttet til salget omfatter hovedsakelig utgifter til rådgivere, provisjon og salgskommisjon til tilretteleggere.

Olje- og energidepartementets rådgivningsutgifter omfatter strategiske, finansielle og juridiske tjenester. Disse kostnadene var på om lag 9,3 mill. kroner.

Det var avtalt en godtgjørelse til tilretteleggere for salget av aksjer til privatpersoner på 0,7 pst. Provisjonen var basert på salgsverdien av aksjene. I tillegg skulle staten dekke bestillingskostnader, kostnader knyttet til tjenester fra Verdipapirsentralen, utgifter til kunngjøringsannonser i riksdekkende og lokale aviser og andre tilretteleggerkostnader. Disse kostnadene var til sammen på om lag 18,9 mill. kroner.

Totale utgifter i forbindelse med nedsalget var på om lag 28,2 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen med 1 mill. kroner, fra 152,2 til 153,2 mill. kroner. Endringen har sammenheng med at to personer ble overført fra Petroleumstilsynet til Oljedirektoratet i 2004, jf. St.prp. nr. 17 (2004-2005). Motsvarende reduksjon foreslås under Arbeids- og sosialdepartementets kap. 642 Petroleumstilsynet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 22,3 mill. kroner, fra 55,53 mill. kroner til 77,83 mill. kroner. Økningen knytter seg til økt kunnskap og aktivt nærvær i Nordområdene (20 mill. kroner) og gjenbevilgning av mindreforbruk i 2004 (2,3 mill. kroner). Forslagene er nærmere omtalt nedenfor. Videre foreslås stikkordet «kan overføres» tilføyd på posten.

Økt kunnskap og aktivt nærvær i Nordområdene

I Nordområdemeldingen trekker Regjeringen opp en helhetlig og offensiv nordområdepolitikk. En av Regjeringens målsetninger er å sikre norske interesser i områdene gjennom kontroll og forvaltning av viktige naturressurser. Ressursene i Nordområdene gir grunnlag for nasjonale inntekter, lokal sysselsetting og næringsvirksomhet, samt bosetting langs kysten.

Regjeringen ønsker å styrke det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget i tilknytning til Nordområdene. For å øke den geovitenskaplige forståelsen tilrår derfor Regjeringen en bevilgning på 20 mill. kroner til innsamling av geologiske kjerneprøver og seismikk, samt forskningssamarbeid.

I tillegg til å styrke kunnskapsgrunnlaget vil slike tiltak øke Norges nærvær i Nordområdene og dermed også støtte opp under Regjeringens nordområdepolitikk.

Gjenbevilgning av mindreforbruk

Utgiftene under denne posten skal gå til tilsyn med petroleumsvirksomheten, oppdrags- og samarbeidsvirksomheten og undersøkelser. Prosjektene under denne posten har som regel en størrelsesorden på flere millioner kroner. Det er en kontinuerlig rullering på hvilke prosjekter som er i gang, hvor nye prosjekter blir startet opp og andre prosjekter blir fullført. Det er svært vanskelig å budsjettere nøyaktig hvor mye som vil bli utbetalt hvert år.

I statsregnskapet for 2004 hadde OD et reelt mindreforbruk under posten (7,65 mill. kroner) på mer enn hva som kunne overføres til 2005. Ut i fra bevilgningsreglementet kan inntil 5 pst. av driftsbevilgningen overføres (i dette tilfelle 3,68 mill. kroner).

Mindreutgiften i 2004 skyldtes i hovedsak at enkelte planlagte prosjekter ble utsatt til 2005, blant annet på grunn av manglende tilgjengelighet av nødvendige fartøy. Disse prosjektene var relatert til innsamling av seismiske og geologiske data i forbindelse med kartleggingen av norsk kontinentalsokkels yttergrense. ODs oppdrags og samarbeidsvirksomhet omfatter også et samarbeid med NORAD om rådgivning innen petroleumsforvaltning for utviklingsland. En del av det nevnte mindreforbruket skyldes en nedgang i fordringsmassen til NORAD som ga store merinntekter. De uforutsette merinntektene påvirker det reelle mindreforbruket.

Som følge av disse forholdene er den disponible rammen i 2005 redusert betydelig, og OD har ikke tilstrekkelig med midler til å gjennomføre planlagt aktivitet i 2005. Det foreslås derfor å gjenbevilge 2,3 mill. kroner av mindreforbruket som ikke ble overført til 2005. Videre foreslås det at posten tilføres stikkordet «kan overføres», slik at OD har muligheten til å holde et stabilt aktivitetsnivå selv om noen prosjekter blir utsatt eller forsinket eller fordringsmassen ved slutten av året skulle avvike fra normalen.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 11,4 mill. kroner, fra 247,39 til 258,79 mill. kroner. Økningen knytter seg til styrking av miljø- og damtilsynet, økt årsavgift/lisens­kostnad for tilgang til kartdata fra Norge Digitalt og etablering av en energimerke­ordning for nye bygg og bygg som selges og leies ut, samt periodisk energi­merking av alle offentlige bygg over 1 000 kvm. Forslagene er nærmere omtalt nedenfor.

Miljø- og damtilsyn

Det foreslås å øke bevilgningen knyttet til miljø- og damtilsynet med 0,9 mill. kroner i 2005. Dette har sin bakgrunn i en styrking av damtilsynet med to stillinger, hvorav en traineestilling for nyutdannede som skal bidra til fremtidig rekruttering innen damsikkerhet. Videre har pris- og lønnskostnadene økt mer enn forutsatt. Miljø- og damtilsynet er gebyrfinansiert og tilsvarende økning foreslås på inntekts­siden, jf. kap. 4820, post 01.

Norge digitalt

I St.meld. nr. 30 (2002-2003) trekker Regjeringen opp retningslinjene for en samordning og effektivisering av organiseringen av kartfestede data til offentlige formål. Et sentralt virkemiddel i denne sammenheng var å styrke Norge digitalt på land med felles tilgang til kartfestede data. Norge digitalt forutsetter en samfinansiering mellom staten, kommunene og andre store geodatabrukere basert på brukerbetaling. Miljøverndepartementet har gitt Statens kartverk i oppdrag å fremme et forslag til samfinansieringsmodell.

Det anslås at den nye finansieringsmodellen vil medføre at NVEs årsavgift/lisens­kostnad for å få tilgang til kartdata øker med om lag 0,5 mill. kroner, fra om lag 0,3 til anslagsvis 0,8 mill. kroner i 2005.

Bygningsdirektivet

Stortinget ga sin tilslutning til EØS-komiteens beslutning om å innlemme direktivet 2001/91/EF om bygningers energieffektivitet i EØS-avtalen den 30. november 2004, jf. St.prp. nr. 79 (2003-2004) og Innst. S. nr. 45 (2004-2005).

Direktivet krever blant annet at det etableres en energimerkeordning for nye bygg og bygg som selges og leies ut, samt periodisk energimerking av alle offentlige bygg over 1 000 kvm. Videre må det etableres ordninger for energiinspeksjon av fyringsanlegg og klimaanlegg over en viss størrelse. Olje- og energidepartementet arbeider nå med en nærmere utforming av regelverket. Et lovforslag vil bli sendt på høring i løpet av første halvår 2005, med sikte på fremleggelse for Stortinget til høsten.

Direktivet innebærer at det må utarbeides nødvendige metoder og verktøy, samt et register for gjennomførte energimerkinger og inspeksjoner. Metoder og verktøy omfatter i hovedsak utarbeidelse av en mal for hvordan energimerkingen og energiinspeksjonene skal gjennomføres i praksis, samt en kravspesifikasjon for nødvendige dataverktøy. Opprettelsen av registret vil foruten det fysiske registret med nødvendig dataverktøy, omfatte en kravspesifikasjon for de dataene som skal innrapporteres og en kommunikasjonsprotokoll. Tilsvarende må det etableres en prosedyre for godkjenning av energikonsulenter og et fysisk register med tilhørende dataverktøy, samt en kravspesifikasjon for eventuelle opplærings­program. For å ivareta igangsettelsen og den operative driften av ordningene må det opprettes et sekretariat. Ut over den daglige driften av ordningen og registrene vil sekretariatet ha en veileder- og informasjonsrolle. Sekretariatet vil også stå for en førstehåndskontroll av gjennom­føringen av kravene blant bygg- og anleggseiere. Den overordnede forvaltningen, herunder oppfølging av sekretariatet, regelverk og tilsyn, vil bli lagt til Norges vassdrags- og energi­direktorat.

Det forutsettes at ordningene som etableres skal være selvfinansierende, jf. St.prp. nr. 79 (2003-2004). Det foreslås derfor å gebyrfinansiere investeringene i nødvendige metoder, verktøy, registre og informasjon, samt aktiviteter knyttet til driften av sekretariatet. NVEs overordnede forvaltning vil bli finansiert over det ordinære driftsbudsjettet.

Det legges opp til en trinnvis innføring av kravene til energimerking og energi­inspeksjoner i perioden 2006 til 2009. På grunn av etableringskostnadene og den trinnvise innføringen av ordningene vil utgiftene overstige gebyrinntektene de første årene. Etableringskostnader vil påløpe fra inneværende år og vesentlige gebyrinntekter kan ikke forventes før i 2007.

Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner i 2005 til å dekke etablering av ordningene og sekretariatet. Bevilgningen vil i sin helhet bli dekket inn av framtidige gebyrinntekter.

Post 70 Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005. Endringen har sammenheng med lavere søknadsmasse.

Post 71 Tilskudd til energitiltak i kraftkrevende industri, kan overføres

Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til støtte av energieffektivisering og energigjenvinning i kraftintensiv industri. Videre foreslås stikkordet «kan overføres» tilføyd på posten.

I 2004 brukte kraftintensiv industri 33,4 TWh elektrisitet. Dette tilsvarer om lag 28 pst. av den samlede norske kraftproduksjonen. I tillegg brukte denne industrien betydelige mengder kull og koks. Samtidig som energi er en vesentlig innsatsfaktor gir industriprosessene betydelige mengder overskuddsenergi i form av spillvarme og avgasser. Økt satsing på energieffektivisering og energigjenvinning i kraftintensiv industri kan derfor bidra til å redusere energikostnadene og gi økte inntekter fra salg av overskuddsenergi.

Enova SF som forvalter støttetiltakene for energiomleggingen har et eget program rettet mot energibruk i industrien. I 2005 har Enova satt av 75 mill. kroner til programmet. Et hovedprinsipp for forvaltningen av Energifondet som finansierer energiomleggingen, er at ulike prosjekter skal konkurrere om støtten på like vilkår på tvers av ulike teknologier og sektorer. Enovas mål for forvaltningen av Energifondet er å bidra til ny miljøvennlig energiproduksjon og energisparing tilsvarende 12 TWh/år innen 2010.

Erfaringen med prinsippene for forvaltningen av Energifondet er at en oppnår gode resultater. De samme prinsippene bør derfor også legges til grunn for den ekstra støtten som foreslås bevilget til kraftintensiv industri. For å sikre koordinering med det eksisterende programmet for redusert energibruk i industrien, foreslås det at bevilgningen forvaltes av Enova.

Post 50 Administrasjon

Stortinget reduserte ved behandlingen av budsjettet for 2005 bevilgningen til drift av Gassnova med 3,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Gassnova står foran viktige oppgaver når det gjelder utforming av et nytt gassteknologiprogram og utlysning og behandling av søknader. Det er videre viktig at Gassnovas finansielle situasjon gjør det mulig for virksomheten å ha en aktiv og synlig rolle ovenfor relevante aktører og interessegrupper når det gjelder gasskraft med CO2-håndtering.

For å styrke Gassnovas arbeid foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1827, post 50 med 2 mill. kroner. Utgiftsøkningen foreslås dekket inn fra avkastningen på fondet for miljøvennlig gassteknologi, jf. forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1827, post 51.

Post 51 Overføring til innovasjonsvirksomheten

I saldert budsjett 2005 ble avkastningen fra fondskapitalen for annet halvår 2004 budsjettert til 45,9 mill. kroner. På grunn av avrunding ble denne summen satt noe for lavt. Avkastning av fondet for miljøvennlig gassteknologi for annet halvår 2004 var på 46 277 260 kroner. På denne bakgrunn og som følge av forslaget om å dekke inn økt driftsbevilgning til Gassnova fra avkastningen fra fondet, (jf. omtale under kap. 1827, post 50) foreslås det å redusere bevilgningen for 2005 med netto 1,62 mill. kroner.

Post 90 Salg av aksjer

I februar 2005 gjennomførte Olje- og energidepartementet et salg av totalt 117,65 mill. aksjer i Statoil ASA. Statens eierandel i Statoil er etter salget 70,9 pst.

Det ble først gjennomført et salg av 100 mill. aksjer til investeringsbanken Merrill Lynch. Statens inntekt fra dette salget var på om lag 10 605,15 mill. kroner. Merrill Lynch videresolgte aksjene i markedet til norske og utenlandske institusjonelle investorer for kr 106,10 per aksje. I tillegg gjennomførte staten et salg av 17,65 mill. aksjer til privatpersoner i Norge og EØS-området. Prisen per aksje var på kr 106,10 som var den samme prisen som de institusjonelle investorene betalte. Inntektene fra dette salget var på om lag 1 872,65 mill. kroner.

Inntektene fra salg av aksjer utgjør totalt 12 477,8 mill. kroner.

Post 01 Gebyr- og avgiftsinntekter

Økte utgifter i forbindelse med miljø- og damtilsynet under kap. 1820, post 01 øker beregningsgrunnlaget for innkreving av gebyr- og avgiftsinntekter tilsvarende. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 0,9 mill. kroner, fra 25,1 til 26 mill. kroner, jf. kap. 1820, post 01.

Post 80 Fondsavkastning

Avkastning på fondskapitalen for annet halvår 2004 var 46,28 mill. kroner.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen for 2005 med 0,38 mill. kroner, fra 45,9 til 46,28 mill. kroner, jf. kap. 1827, post 51.

Post 80 Utbytte, Statnett SF

Det er i saldert budsjett 2005 budsjettert med 360 mill. kroner i utbytte fra Statnett SF til utbetaling i 2005 for regnskapsåret 2004.

Konsernets realiserte overskudd etter skatt for 2004 ble på 411 mill. kroner. For regnskapsåret 2004 settes utbyttet til 90 pst. av konsernets årsresultat etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005). På denne bakgrunn økes utbyttet fra Statnett SF for regnskapsåret 2004 med 9,9 mill. kroner, fra 360 til 369,9 mill. kroner. Endelig vedtak om utbytte fattes i Statnett SFs foretaksmøte i juni 2005.

Post 80 Utbytte

I St.prp. nr. 1 (2004-2005) ble det budsjettert med 4 877 mill. kroner i utbytte fra Statoil til utbetaling i 2005 for regnskapsåret 2004. Det ble understreket at endelig vedtak om utbytte fattes av ordinær generalforsamling 2005 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 2004.

Konsernets årsoverskudd for 2004 ble 24 916 mill. kroner. I prospektet for børsnoteringen av Statoil står det at styret har til hensikt å foreslå et årlig utbytte i størrelsesorden 45-50 pst. av konsernets årsoverskudd i henhold til USGAAP. I et enkelt år kan hensynet til å bevare selskapets finansielle handlefrihet medføre at utbyttet utgjør en høyere eller lavere andel av årsoverskuddet enn 45–50 pst. Et eventuelt avvik vil være basert på en vurdering av olje- og gassprisenes sykliske karakter, selskapets kontantstrøm, finansieringsbehov og investeringsplaner. På denne bakgrunn har styret i Statoil foreslått et ordinært utbytte på 3,20 kroner per aksje for regnskapsåret 2004, mot 2,95 kroner per aksje for regnskapsåret 2003. I tillegg har Statoils styre foreslått et ekstraordinært utbytte på 2,10 kroner per aksje. Totalt utbytte per aksje blir dermed 5,30 kroner. Dette utgjør om lag 46 pst. av årsoverskuddet. Vedtak om utbytte blir fattet på selskapets generalforsamling 11. mai 2005. Den norske stat eier 1 535 712 598 aksjer i Statoil ASA. Totalt utbytte fra statens aksjer i Statoil beløper seg dermed til 8 139 mill. kroner.

På denne bakgrunn oppjusteres utbytte fra Statoil ASA for regnskapsåret 2004 med 3 262 mill. kroner, fra 4 877 til 8 139 mill. kroner. I henhold til Lov om Statens Petroleumsfond inngår utbytte fra Statoil ASA i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten og dermed i Petroleumsfondets inntekter.