2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler

2.1 Innledning

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 foreslås følgende endringer i plenarvedtakene på skatte- og avgiftsområdet, jf. forslag til romertallsvedtak:

• I tråd med Stortingets anmodning, foreslås omleggingen av regelverket for teknisk sprit fremskyndet fra 1. januar 2006 til 1. juli 2005. Omleggingen innebærer bl.a. at de eneretter Arcus Produkter AS i dag har til innførsel og omsetning av teknisk sprit oppheves og erstattes med et registreringssystem.

• Det foreslås å endre regelverket for tollbehandling av landbruksvarer som bearbeides i utlandet. Endringen innebærer at utenlandske råvarer som tilføres den bearbeidede varen i utlandet skal tollbelegges, mens norske landbruksråvarer som brukes i bearbeiding i utlandet kan gjeninnføres tollfritt.

• Det foreslås å redusere satsen for produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen fra 3,8 pst til 2,5 pst fra 1. juli 2005. Reduksjonen må ses i sammenheng med økt førstehåndsverdi (verdi av omsetning i første ledd) og nedgang i utbetalinger til syketrygd.

For andre endringer på skatte- og avgiftsområdet vises det til Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv.

2.2 Teknisk sprit

I budsjettet for 2005 ble det lagt fram forslag til nytt og forenklet regelverk for innførsel, tilvirkning og omsetning av etanol ment til annen bruk enn drikk (teknisk sprit/etanol). Etter forslaget vil de eneretter Arcus Produkter AS i dag har til innførsel, produksjon og omsetning av teknisk etanol avvikles, og erstattes med en registreringsordning for produsenter og importører. Videre vil systemet med kjøpetillatelser og kvoter for brukere av teknisk etanol erstattes av en ordning med registrering av godkjente brukere, og med generelt godkjente denatureringsmetoder (metoder for å gjøre produktet utjenlig til drikk). Satsstrukturen i avgiften på teknisk etanol ble også foreslått forenklet. Av hensyn til aktørene i bransjen var det lagt opp til at endringene skulle gjelde fra 1. januar 2006. For nærmere omtale av forslagene, vises det til Ot. prp. nr.1 (2004-2005) skatte- og avgiftsopplegget for 2005 – lovendringer. Stortinget sluttet seg til forslagene, men har i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) bedt om at monopolordningen avvikles senest 1. juli 2005.

Omleggingen av regelverket for teknisk etanol krever endringer i flere regelsett. Gjennom vedtakelse av forslagene i Ot. prp. nr.1 (2004-2005) skatte- og avgiftsopplegget for 2005 – lovendringer, ble det gjort mindre endringer i alkoholloven og særavgiftsloven, samtidig som spritloven (lov 4. juni 1954 nr. 2) ble opphevet. Ikrafttredelse av endringene ble satt til den tid Kongen måtte bestemme, og vil skje med virkning fra 1. juli 2005.

Den øvrige gjennomføringen av omleggingen vil i første rekke skje gjennom endringer i særavgiftsforskriften. Endringene vil bygge på det forslag som i sin tid ble sendt på høring, og omtalen i budsjettet for 2005.

Omleggingen nødvendiggjør også endringer i Stortingets vedtak om avgift på alkohol. Siden iverksettelsen av omleggingen opprinnelig skulle skje med virkning fra 1. januar 2006, var det ikke tatt inn forslag til vedtaksendringer i budsjettet for 2005, men vist til at dette ville skje i forbindelse med budsjettet for 2006. Som følge av Stortingets beslutning om å fremskynde iverksettelsen, fremmes vedtaksendringene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005.

I Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1 første ledd angis hvilke produkter som er gjenstand for alkoholavgift. Angivelsen omfatter foruten nærmere angitte alkoholvarer ment for konsum, også sprit og isopropanol. Med sprit forstås i denne sammenheng etanol beregnet for annen bruk enn drikk. Gjennom behandlingen av Innst. O. nr. 10 (2004-2005) har Stortinget gitt sin tilslutning til at isopropanol ikke lenger skal omfattes av kontrollregimet for teknisk etanol, men kontrollmessig likestilles med øvrige propanoler. Isopropanol, som for øvrig er fritatt for avgift, må følgelig fjernes fra produktoppregningen i vedtaket § 1.

I motsetning til konsumalkohol, hvor avgiftssatsene er gitt i avgiftsvedtaket, er satsene på etanol til teknisk bruk fastsatt i forskrift. I særavgiftsforskriften § 3-3-3 er avgiftssatsene fordelt i 4 avgiftsgrupper med forskjellige satser avhengig av bruksområde, kontrollmulighet etc. Dagens satser er utviklet gjennom tidligere praksis, og har i dag en svært tilfeldig inndeling. Eksempelvis har universiteter fritak, mens høyskoler må betale avgift, selv om dette i praksis kan være samme undervisningssted. Full avgiftssats for teknisk sprit som ikke er denaturert (gjort utjenlig til drikk ved tilsetting av stoffer) har de siste årene tilsvart 78 % av avgiftsnivået på konsumalkohol (brennevin). Avgiftsgruppe 1 omfatter etanol levert til leger, tannleger, veterinærer, kommune/fylke, undervisning i ungdomsskole og videregående skole, næringsmiddelproduksjon og brennevin til industri. Satsen er 4,32 kroner per volumprosent alkohol og liter. Avgiftsgruppe 2 omfatter vitenskapelige og statlige høyskoler etter lov 12. mai 1995 nr. 22, laboratorier, sykehus, blodbanker og statlige laboratorier. Satsen er 1,64 kroner per volumprosent og liter. Satsen i avgiftsgruppe 3 er 5,40 kroner per volumprosent og liter, og omfatter aroma- og essensproduksjon, tinkturproduksjon, farmasøytisk produksjon, sjokolade- og dropsindustri. Avgiftgruppe 4 er gitt 0-sats og omfatter etanol levert til universitetene etter lov 12. mai 1995 nr. 22, Norges landbrukshøyskole, samt isopropanol, denaturert sprit og ren sprit underlagt spritkontroll.

Departementet finner det lite hensiktsmessig å operere med flere avgiftssatser for avgiftspliktig bruk av teknisk etanol, og foreslår i tråd med forslaget som ble sendt på høring at det innføres en felles sats. Satsen settes likt med avgiften på konsumalkohol. Dette er for øvrig i tråd med systemet for harmoniserte alkoholavgifter innad i EU. Avgiftssatsene vil inngå i selve avgiftvedtaket, se forslaget til ny bokstav C i vedtaket § 1 første ledd.

I samsvar med omtalen i Ot. prp. nr. 1 (2004-2005) foreslås et generelt avgiftsfritak for virksomheter som bruker udenaturert etanol som råstoff ved fremstilling av varer (jf. avgiftsgruppe 4). Gjennom ordningen med avgiftsfri bruk under spritkontroll, eksisterer det i praksis allerede et slikt fritak, og forslaget har derfor hovedsakelig kontrollmessig betydning. Spritkontroll innebærer i praksis at bruken undergis oppsyn fra avgiftsmyndighetene. Faren for misbruk ved avgiftsfri bruk er betydelig, og fritaket vil bli administrert gjennom en registreringsordning av avgiftsfrie brukere, i samsvar med særavgiftsforskriftens regler om varer til avgiftsfri bruk. Registreringsordningen, som vil erstatte dagens spritkontroll, vil sikre den løpende oppfølgingen av brukeren. Fritaket foreslås innarbeidet i avgiftsvedtaket § 2 første ledd ny bokstav f, og vil omfatte etanol som inngår som råstoff eller som hjelpemiddel ved vareproduksjon. For å kunne oppnå registrering som bruker av avgiftsfri etanol, må behov for å benytte udenaturert vare kunne dokumenteres. I motsatt fall er den avgiftpliktige henvist til å benytte denaturert, eller avgiftsbelagt etanol. De nærmere vilkår for å oppnå registrering, samt annen kontroll, vil bli fastsatt i forskrift.

Aroma- og essensproduksjon, tinkturproduksjon, farmasøytisk produksjon, sjokolade- og dropsindustri (avgiftsgruppe 3) har i dag begrensede muligheter for å oppnå avgiftsfritak gjennom spritkontroll, men er gitt anledning til å benytte etanol med lav avgiftssats, dvs. 0,54 kroner per volumprosent og liter. Departementet ser ingen grunn til å forskjellsbehandle disse næringsgruppene, så lenge de nødvendige kontrollhensyn er ivaretatt. Det legges derfor opp til at avgiftsgruppe 3 vil være omfattet av det generelle fritaket for vareproduksjon. En forutsetning for avgiftsfri leveranse av udenaturert etanol, er imidlertid at mottaker oppfyller de nødvendige vilkår for å kunne registreres som avgiftspliktig bruker.

Etter Stortingets vedtak om alkoholavgift § 1 annet ledd annen setning, jf. § 2 første ledd bokstav e og særavgiftsforskriften § 3-3-3 annet ledd, er alkoholholdige essenser avgiftspliktige etter satsene som gjelder for etanol levert til essensproduksjon. Bestemmelsen ble i sin tid innført for å likestille den avgiftsmessige behandlingen av innførsel og innenlands produksjon av essenser. Når avgiften på teknisk etanol til essensproduksjon nå foreslås fjernet, bør følgelig avgiften på importerte alkoholholdige essenser falle bort. Dette er innarbeidet i forslaget til vedtakstekst. Det er svært vanskelig å angi med hvilket beløp dette vil svekke budsjettet, men svekkelsen antas å være begrenset.

I tråd med det forslaget som ble sendt på høring, foreslås dagens 0-sats for universiteter og Norges landbrukshøyskole videreført gjennom et generelt avgiftsfritak. Brukere som i dag omfattes av avgiftsgruppe 2, det vil si høyskoler, laboratorier, sykehus og blodbanker, foreslås likestilt med universitetene og Norges landbrukshøyskole. En forutsetning for avgiftsfri leveranse av udenaturert etanol, er at mottaker oppfyller de nødvendige vilkår for å kunne registreres som avgiftsfri bruker. De nærmere bestemmelser om dette vil bli fastsatt i forskrift. Det er ikke gitt at alle aktørene som faller inn under avgrensningen vil oppnå registrering som avgiftsfri bruker. Fritaket vil omfattes av avgiftsvedtaket § 2 ny bokstav d. Nærmere krav, herunder hvilke brukergrupper som kan registreres for bruk av udenaturert etanol, vil bli gitt i forskrift.

For øvrige brukere av udenaturert teknisk etanol vil forslaget innebære en viss avgiftsskjerpelse, siden satsen heves fra 78 % til 100 % av avgiften som gjelder for konsumalkohol. Dette gjelder brukerne i avgiftsgruppe 1 som ikke gis anledning til fritak gjennom spritkontroll. Det vil si leger, tannleger, veterinærer, kommune/fylke, samt ungdoms- og videregående skole. Brukerne i denne gruppen har begrenset behov for ren sprit, og etter departementets oppfatning er det ikke hensiktsmessig å tillate disse gruppene å benytte avgiftsfri etanol. Brukerne vil selvsagt kunne bruke avgiftsfri denaturert etanol eller, eventuelt avgiftsbelagt udenaturert etanol.

De provenymessige virkningene av forslaget er usikre, men antas å være begrensede.

2.3 Utenlands bearbeiding av landbruksvarer

Regjeringen foreslår å endre regelverket for tollbehandling av landbruksvarer (utenlands bearbeiding) med virkning fra 1. juli 2005, jf. tolltariffens innledende bestemmelser § 17 nr. 2. Dagens ordning for utenlands bearbeiding innebærer at dersom landbruksvarer blir bearbeidet i utlandet vil det ikke bli beregnet ordinær toll for råvarene som tilføres i bearbeidingen (norske eller utenlandske), men kun 8 pst. toll på bearbeidingskostnadene. Denne satsen er i mange tilfeller langt under den tollsatsen importerte produkter normalt blir ilagt. Regelverket kan derfor innebære en utilsiktet uthuling av importvernet for landbruksvarer. Samtidig har også regelverket i enkelte tilfeller medført en for høy tollbelastning som har begrenset mulighetene for å benytte ordningen.

På denne bakgrunn vil Regjeringen fastsette en ny forskrift om fastsettelse av tollnedsettelser for landbruksvarer som gjeninnføres etter bearbeiding i utlandet. Etter den nye forskriften kan norske landbruksråvarer som brukes i bearbeiding i utlandet tilbakeføres til Norge tollfritt. Kun utenlandske råvarer som tilføres den bearbeidede varen i utlandet skal tollbelegges. Det blir ikke beregnet toll på videreforedlingen (bearbeidingskostnadene) i utlandet. Norske landbruksråvarer blir skjermet ved at utenlandske råvarer blir pålagt ordinær landbrukstoll. Det legges ikke opp til å innføre overgangsordninger. Den nye forskriften vil ligge under Landbruks- og matdepartementets ansvarsområde. Forslaget nødvendiggjør at det innarbeides en hjemmel til å gi forskrift med særskilte bestemmelser for landbruksvarer i tolltariffens innledende bestemmelser § 17 nr. 2, jf. forslag til vedtaksendringer. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).

2.4 Taxfree-salg

Stortinget har i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2005 vedtatt lov- og vedtaksendringer på toll- og avgiftsområdet som tillater salg av taxfree-varer ved ankomst norsk lufthavn fra utlandet. Reglene har ennå ikke trådt i kraft og foreslås iverksatt fra og med 1. juli 2005, dvs. samtidig med planlagt iverksetting av nødvendige endringer i alkoholloven, jf. Ot.prp. nr. 94 (2004-2005). Ordningen vil ikke omfatte personer som ankommer fra Svalbard, Jan Mayen eller kontinentalsokkelen. For å sikre en tilfredsstillende tollkontroll, vil det bli fastsatt nærmere regler i forskrift og vilkår i bevillingene for opprettelse og drift av taxfree-utsalg.

Anmodningsvedtak nr. 112, 7. desember 2004

I Dok. 8:15 (2004-2005) ble det fremmet forslag om å utrede taxfreesalg på internasjonale jernbanestrekninger som delvis finansiering av transportilbudet. I forbindelse med Stortingets behandling av saken, jf. Inst. S. nr. 62 (2004-2005), ble det fremmet følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber Regjeringen utrede taxfreesalg på internasjonale jernbanestrekninger som delvis finansiering av transportilbudet.»

Etter Regjeringens syn er det en rekke grunner som taler mot å innføre taxfree-salg på internasjonale jernbanestrektninger. En slik ordning kan medføre økt risiko for smugling av høyt beskattede varer. Norge har videre akseptert en folkerettslig rekommandasjon av 1960 om ikke å åpne for taxfree-salg til utenlandsreisende på andre steder enn i havner og på flyplasser. Det er dessuten overveiende sannsynlig at Sverige og Danmark som EU-medlemmer vil stille seg negative til dette. Det fremmes derfor ikke noe slikt forslag.

2.5 Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen

Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften, ettersom næringsdrivende i fiskerinæringen i motsetning til næringsdrivende utenfor primærnæringene, ikke er pålagt trygdeavgift med høy sats. I 2005 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats 2,9 prosentenheter av inntekten. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekten), de faktiske utgiftene folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger, samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsløse i næringen.

Det er innhentet ny mengde- og prisprognose for 2005, oppdaterte opplysninger om innbetalt produktavgift, kostnader knyttet til utbetalt syketrygd og arbeidsledighetstrygd for fiskere.

Den reviderte prognosen for 2005 tilsier at produktavgiften bør reduseres for 2005. Grunnen til dette er økt førstehåndsverdi (verdi av omsetning i første ledd) og nedgang i utbetalinger til syketrygd. Ved å redusere avgiften fra 3,8 pst. til 2,5 pst. fra 1. juli vil innbetalt avgift stå bedre i forhold til ytelsene for 2005.

Det legges derfor fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 2,5 pst. med virkning fra og med 1. juli 2005, jf. forslag til romertallsvedtak.