10 Finansielle indikatorer

Omtalen av den økonomiske situasjonen i kommunen og fylkeskommunen er basert på ureviderte KOSTRA-tall for 2002. Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte den 17. mars 2003 ureviderte KOSTRA-data for 2002. Regnskapstallene bygger på rapporter fra 276 kommuner, og fra alle fylkeskommunene. Heller ikke tjenesterapporteringen er fullstendig for kommuner og fylkeskommuner. Følgende indikatorer beskriver den økonomiske situasjonen

• Brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

• Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

• Arbeidskapital i prosent av driftsinntektene

• Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene

• Netto lånegjeld per innbygger

Brutto- og netto driftsresultat beskriver forholdet mellom årets driftsutgifter og årets driftsinntekter. Brutto driftsresultat angir resultatet av den ordinære drift inklusive kapitalkostnader (avskrivninger), men eksklusive finansutgifter og finansinntekter. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før netto driftsresultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gis imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv.

Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsutgifter inklusive renteutgifter og netto låneavdrag, og driftsinntekter inklusive renteinntekter og utbytte. Avskrivninger er eliminert i netto driftsresultat.

Arbeidskapitalen og langsiktig gjeld angir henholdsvis kommunenes/fylkeskommunenes likvide stilling og gjeldsbelastning. Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, obligasjoner med videre) og fordringer på stat, andre kommuner og private, men fratrukket kortsiktig gjeld herunder kassakredittlån, sertifikatlån og leverandørgjeld.

Fra 2002 ble det vedtatt nye regler for regnskapsmessig håndtering av pensjonskostnader i kommunesektoren. Avviket mellom betalt pensjonspremie og beregnet netto pensjonskostnad (premieavviket) for 2002 er avsatt som en kortsiktig fordring/kortsiktig gjeld i balanseoppstillingen, noe som medfører at nøkkeltall for arbeidskapital ikke er sammenlignbare med tidligere år. Kommunenes og fylkeskommunenes beregnede totale pensjonsforpliktelse er medtatt under langsiktig gjeld og fører til en kraftig økning i størrelsen på gjeldsgraden i kommunesektoren. Nøkkeltallene vil allikevel gi viktig informasjon når nivået på langsiktig gjeld/forpliktelse og arbeidskapital for ulike kommuner og kommunegrupper sammenlignes.

10.1 Fylkeskommunene

Regnskapstall for 2002 tyder på en bedring av den økonomiske situasjonen for fylkeskommunene. Den økonomiske situasjonen i fylkeskommunene var svak i de foregående årene. En av årsakene til dette var manglende kostnadskontroll i sykehussektoren. Fra 1. januar 2002 ble spesialisthelsetjenesten overført til staten.

Fylkeskommunene har i driftsregnskapet for 2002 inntektsført engangsinntekter fra staten knyttet til sykehusoppgjøret. Engangsinntektene bidro til en bedring i driftsresultatet med 2,7 milliarder kroner. Nøkkeltallene som presenteres er korrigert for disse inntektene. Brutto og netto driftsresultat under viser dermed resultatet fra den ordinære driften av fylkeskommunene i 2002.

Brutto og netto driftsresultat

Brutto driftsresultat gir et bilde av forholdet mellom løpende driftsutgifter inklusive avskrivninger og løpende driftsinntekter og kan dermed sammenlignes med driftsresultatet i privat virksomhet. Brutto driftsresultat for fylkeskommunene utenom Oslo var minus 1,0 prosent i 2002, eller minus 350 millioner kroner. Resultatet fra driften av fylkeskommunene gir dermed ikke noe bidrag til dekning av renteutgifter. Fordelt per fylke viser indikatoren store variasjoner, fra minus 7,8 prosent i Østfold til 3,2 prosent i Sør-Trøndelag. Østfold fylkeskommune var den fylkeskommunen med størst negativt brutto driftsresultat også i 2001. Dette kan tyde på en vedvarende ubalanse mellom løpende driftsinntekter og løpende driftsutgifter inklusive avskrivninger.

I begrepet netto driftsresultat er avskrivningene eliminert, mens netto låneavdrag og netto renteutgifter gis resultateffekt. Netto driftsresultat viser dermed hva fylkeskommunen sitter igjen med av driftsinntekter til finansiering av investeringer eller til bruk i senere år. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene utenom Oslo var 0,8 prosent i 2002, eller 308 millioner kroner. Dette er en betydelig forbedring fra 2001 da netto driftsresultat var negativt og viste minus 1,8 prosent. Årsaken til et bedre netto driftsresultat enn brutto driftsresultat er eliminering av avskrivninger og et positivt finansresultat i flere fylkeskommuner. Dette gjelder spesielt for Østfold og Akershus.

Seks av fylkeskommunene har negativt netto driftsresultat i 2002. Dette er Østfold, Hedmark, Aust-Agder, Vest-Agder, Hordaland og Sør-Trøndelag. Samtlige av disse hadde også negativt resultat i 2001.

Arbeidskapital og langsiktig gjeld

Arbeidskapitalen gir et uttrykk for fylkeskommunens likviditet, og det vil igjen si evnen til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Per 31. desember 2002 satt enkelte fylkeskommuner igjen med midler knyttet til gjeldssletteoppgjøret for sykehusreformen. Dette er midler som skal gå til nedbetaling av sykehusgjeld. Nøkkeltallene for arbeidskapital og langsiktig gjeld bør sees i sammenheng. Nivået på langsiktig gjeld for 2002 vil variere mellom fylkeskommunene avhengig av om all sykehusgjelda er innfridd eller ikke per 31. desember.

Som nevnt vil de nye reglene for regnskapsmessig behandling av pensjon påvirke nøkkeltall for arbeidskapital og langsiktig gjeld i 2002. Brutto pensjonsforpliktelse inngår i nøkkeltall for den langsiktige gjelda, og dette fører til at gjeldsgraden (langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene) er økt betraktelig i forhold til tidligere år, fra 32,9 prosent i 2001 til 97,1 prosent i 2002.

Vi ser store variasjoner i arbeidskapital og langsiktig gjeld mellom fylkeskommunene. Sør-Trøndelag og Buskerud har den høyeste gjeldsbelastningen, mens Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Akershus har høyest arbeidskapital per 31. desember 2002. I Telemark er arbeidskapitalen negativ, og det innebærer at kortsiktig gjeld er større enn omløpsmidlene.

10.2 Kommunene

I henhold til KOSTRA-tall for 2002 som baseres på regnskap for 276 kommuner, er den økonomiske situasjonen for kommunene forverret i forhold til 2001. Netto driftsresultat er redusert fra 1,9 prosent i 2001 til 0 prosent i 2002. Kommunene er dermed ikke i stand til å sette av midler for senere bruk eller til egenfinansiering av investeringer. En sunn økonomisk handlefrihet forutsetter at netto driftsresultat ligger på minst 3 prosent av driftsinntektene.

Figur 10.4 over viser hvordan kommunenes økonomiske handlefrihet er redusert i de senere år. Årene 1998 og 1999 var de årene med lavest resultat gjennom 1990-tallet. Resultatet for 2002 ligger betydelig under dette.

I den videre presentasjonen av de finansielle indikatorene, er kommunene inndelt i kommunegrupper basert på størrelse og inntektsnivå (se over).

For nærmere informasjon om kommunegruppene vises det til omtalen under vedlegg 11.

Brutto- og netto driftsresultat

Brutto driftsresultat gir et bilde av forholdet mellom de løpende driftsutgifter inklusive avskrivninger og de løpende driftsinntektene. Denne størrelsen kan sammenlignes med driftsresultatet i privat virksomhet. I begrepet netto driftsresultat er avskrivningene eliminert, mens netto låneavdrag og netto renteutgifter gis resultateffekt. Netto driftsresultat viser dermed hva kommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgiftene inklusive renter og avdrag er betalt. For 2002 ligger disse to resultatstørrelsene omtrent på samme nivå for kommunene totalt sett uten Oslo. Gjennomsnittlig brutto driftsresultat viser minus 0,1 prosent av driftsinntekten, mens netto driftsresultat i gjennomsnitt er 0 prosent. Avskrivningene som inngår i brutto driftsresultat ser dermed ut til å ligge på nivå med netto rente- og avdragsutgifter som belastes netto driftsresultat. I netto renteutgifter inngår inntektsført utbytte samt eventuelle verditap på markedsbaserte finansielle omløpsmidler (aksjer mv.). Flere kommuner har måttet utgiftsføre tap på aksjer og aksjefond i 2002, og for disse kommunene har tapet i aksjemarkedet vært en medvirkende årsak til svake resultater.

Fordelt på kommunegrupper ser vi klare variasjoner mellom de ulike typer av kommuner. Det er bare gruppen av kommuner over 20 000 innbyggere eksklusive storbyene (gruppe 7), som har et negativt netto driftsresultat i 2002. Denne kommunegruppen utgjør en stor del av kommunesektorens totale omfang og har dermed stor innvirkning på landsgjennomsnittet. I tillegg til de 10 kommunene med høyest inntekt (gruppe 9), er det de små og mellomstore kommunene med høye frie inntekter (gruppe 3 og 6) som har oppnådd det høyeste netto driftsresultatet for 2002. Gjennomsnitt for disse er henholdsvis 1,4 og 3 prosent. Ellers ser vi at små kommuner (under 5 000 innbyggere) totalt sett oppnår noe høyere netto driftsresultat enn større kommuner.

Også for brutto driftsresultat ser vi at små og mellomstore kommunene med høye frie inntekter (gruppe 3 og 6) ligger høyest. Gruppen av de 10 kommunene med høyest inntekt (gruppe 9) har imidlertid det svakeste brutto driftsresultatet ( minus 2,3 prosent). Årsaken til dette kan være at avskrivningene er høye som følge av store investeringer i disse kommunene. Når vi samtidig ser at denne gruppen oppnår det klart beste netto driftsresultatet, 8 prosent, kan en også anta at netto renter og avdragsutgifter er svært lave eller negative i disse kommunene. Kommunene i gruppe 9 består av kommuner med store inntekter fra kraftverk og utgjør en svært liten del av det totale kommune-Norge.

Arbeidskapital og langsiktig gjeld

Arbeidskapitalen gir et uttrykk for kommunenes likviditet og det vil igjen si evnen til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Som nevnt vil de nye reglene for regnskapsmessig behandling av pensjon påvirke nøkkeltall for arbeidskapital og langsiktig gjeld for 2002. Pensjonsforpliktelsen inngår fra 2002 i langsiktig gjeld og utgjør en stor del av samlet gjeld. Som følge av dette er gjeldsgraden for kommunene utenom Oslo (samlet gjeld og forpliktelser i forhold til driftsinntekter) økt fra 62,8 prosent i 2001 til 141,5 prosent i 2002. Sammenligning mellom kommunegruppene gir imidlertid relevant informasjon. Vi ser at de mellomstore kommunene med middels frie inntekter (gruppe 5) har høyest gjeld og pensjonsforpliktelser, sett i forhold til inntektsnivå.

Figur 10.6 viser netto lånegjeld og pensjonsforpliktelser per innbygger. Her er utlån og ubrukte lånemidler trukket i fra. Denne indikatoren gir dermed et bedre bilde av den gjelden som skal betjenes av kommunens ordinære driftsinntekter. Pensjonsforpliktelsene inngår også i dette nøkkeltallet for 2002. Figuren viser at de minste kommunene gjennomgående har høyest gjeld/forpliktelse per innbygger. Innenfor kommuner av samme størrelse har kommuner med lavest inntekter også lavest gjeld per innbygger. Gruppen av storbyer utenom Oslo (gruppe 8) inneholder normalt Bergen, Trondheim og Stavanger. Ved urevidert publisering av KOSTRA-tall per 17. mars 2002 inngår kun Bergen og Trondheim i tallgrunnlaget. Gjennomsnittlig gjeld og forpliktelse per innbygger i disse byene ligger klart lavere enn i de øvrige gruppene.