2 Nærmere om direktivet

Formålet med direktivet er å etablere krav til sikker drift av alle roroferger og hurtiggående passasjerfartøyer som går i rutetrafikk til eller fra havner innenfor EØS-området. Kravene vil også gjelde skip som går i utenriksfart eller i innenriksfart i havområder utenfor 20 sjømil fra kysten. De økte sikkerhetskravene skal gjennomføres ved å styrke kontrollen av fartøyene ved innføring av tekniske standarder og krav til sikkerhetsutstyr og beredskapsplaner.

Stater som har fartøyer i rutetrafikk betegnes som vertsstater. Vertsstaten skal føre førstegangskontroll med fartøyene før de settes inn i rutetrafikk, eller innen 12 måneder etter at direktivet trer i kraft. Deretter vil vertsstaten foreta årlige besiktelser, herunder en besiktelse mens skipet er i rutetrafikk. Inspeksjonene vil hovedsakelig kontrollere at fartøyene opererer i overensstemmelse med Convention on Safety of Life at Sea av 1974 (SOLAS). Ved behov kan besiktelsene gjennomføres i samarbeid med inspektører fra en godkjent klasseinstitusjon. Besiktelsesrapporter oversendes Kommisjonen for registrering i en særskilt database.

Direktivet medfører krav om at passasjerskip og hurtiggående passasjerfartøyer skal utstyres med ferdskriver og oppfylle særlige stabilitetskrav. Videre stilles det ytterligere krav til navigasjonssystemer og beredskapsplaner.

Dersom fartøyet settes inn i annen rutetrafikk skal den nye vertsstaten ta mest mulig hensyn til de kontroller og besiktelser som allerede er foretatt av fartøyet som en følge av dette direktivet.

Vertsstaten har adgang til å hindre skip fra å operere en rute dersom skipet ikke tilfredsstiller de fastsatte krav.

Direktivets artikkel 12 gjelder undersøkelse av sjøulykker og regulerer hvilken medlemsstat som skal ha ansvaret for å igangsette undersøkelse av sjøulykker som er omfattet av direktivet. Videre gir artikkel 12 særlig berørte medlemsstater rett til å delta i undersøkelsene av sjøulykker. Artikkel 12 oppstiller også enkelte krav til hvordan undersøkelsen skal skje, men bortsett fra enkelte grunnleggende krav om at undersøkelsen skal gjennomføres så effektivt og hurtig som mulig, og en bestemmelse om rapportering, er direktivet basert på at de enkelte stater gjennomfører undersøkelser av sjøulykker etter sine egne nasjonale regler. Artikkel 12 innebærer derfor ikke noen generell harmonisering av reglene om undersøkelse av sjøulykker.

Vertsstater som berøres av samme rutetrafikk skal samrå seg med hverandre ved anvendelsen av dette direktivet.

Det skal fastsettes sanksjoner for overtredelse av nasjonale bestemmelser vedtatt i henhold til direktivet.

Frist for gjennomføring av direktivet er 1. desember 2000.