4 Forholdet til norsk rett

Forskrift av 1. juli 1996 nr. 774 om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretninger i norske havner m.v. inneholder bestemmelser om regelmessig kontroll av og krav til fremmede passasjerskip i rutefart på norsk havn. Direktivet utvider adgangen til slik kontroll. En revisjon av forskriften er derfor nødvendig.

Det vil bli gjort endringer, for så vidt gjelder de materielle krav til roroferger, i følgende forskrifter: Forskrift av 15. september 1992 nr. 701 om navigasjonshjelpemidler og bro- styrehus- og radioarrangementer for skip, og forskrift av 15. september 1992 nr. 700 om redningsredskaper m.m. på passasjer- og lasteskip.

De utvidete krav til skipenes stabilitet er allerede gjennomført nasjonalt i forskrift av 15. september 1992 nr. 695 om bygging av passasjer- og lasteskip og lektere.

For hurtiggående passasjerfartøyer vil de materielle kravene bli innarbeidet i forskrift av 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøyer som anvendes som passasjerskip eller lasteskip.

Det må gis en ny bestemmelse i sjøloven kapittel 18 om at norske myndigheter skal innlede og forestå undersøkelse av sjøulykker som inntreffer her i riket med roroferger eller hurtiggående passasjerfartøyer som er registrert i en EØS-stat og som går i rutetrafikk til eller fra havn i en EØS-stat. Bestemmelsen må også omfatte sjøulykker med slike skip som inntreffer utenfor norsk sjøterritorium dersom Norge var den siste EØS-staten som skipet besøkte før ulykken.

Det bør gis en ny bestemmelse i sjøloven kapittel 18 som gir adgang til å nedsette en særskilt undersøkelseskommisjon etter reglene i sjøloven § 485 for sjøulykker som omfattes av direktivet.

Det må gjøres endringer i reglene om vitneavhør i sjøforklaringer i sjøloven kapittel 18, slik at representanter for andre særlig berørte EØS-stater gis rett til å delta i avhøret.

Det må gis en ny bestemmelse i sjøloven kapittel 18 som innenfor direktivets område gir representanter for andre særlig berørte EØS-stater rett til å se dokumentasjon som nevnt i sjøloven §§ 477 tredje ledd og 480, og rett til å være til stede under gransking som besluttes av retten.

Det må gis en ny bestemmelse i sjøloven kapittel 18 om at retten innenfor direktivets område plikter å varsle særlig berørte EØS-stater om sjøforklaringen.

I tilknytning til bestemmelsen om at det for ulykker som omfattes av direktivet kan nedsettes en undersøkelseskommisjon etter reglene i sjøloven § 485, må det også gis en bestemmelse om at representant fra særlig berørt medlemsstat skal ha rett til å delta i undersøkelseskommisjonen.

Det må gis bestemmelser som pålegger domstolene rutinemessig oversendelse til Kommisjonen av rettsbøker etter sjøforklaringer som faller inn under direktivets anvendelsesområde. Om det er grunn til å foreslå en lovbestemmelse om dette, vil bli nærmere vurdert av Justisdepartementet i forbindelse med gjennomføringsloven.

Sjølovkomiteen legger i sin utredning NOU 1999:30 frem forslag til en ny modell for undersøkelse av sjøulykker. Siden direktivet skal være gjennomført i norsk rett innen 1. desember 2000, kan imidlertid ikke arbeidet med å gjennomføre artikkel 12 utstå til Sjølovkomiteens lovforslag er ferdig behandlet. Ved eventuelle senere lovendringer i sjøloven som følge av Sjølovkomiteens forslag i NOU 1999:30, vil også de bestemmelsene i sjøloven som gjennomfører artikkel 12 bli tilpasset et eventuelt nytt system for undersøkelse av sjøulykker.