1 Bakgrunn

EØS-komiteen sitt vedtak nr. 83/2000 av 2. oktober 2000 gjelder innlemming i EØS-avtalens protokoll 31 (om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter) av EUs handlingsprogram vedrørende forurensningsbetingede sykdommer (1999-2001) og forebygging av skader (1999-2003). Handlingsprogrammene for forurensningsbetingede sykdommer og skadeforebygging ble besluttet opprettet av Europaparlamentet og Rådet henholdsvis 29. april 1999 (vedtak nr. 1 296/1999/EF) og 8. februar 1999 (vedtak nr. 372/1999/EF).

Som følge av at Norges deltakelse i disse programmene vil gjøre det nødvendig å gi bevilgninger i flere år fremover, er Stortingets samtykke til deltakelse nødvendig i medhold av Grl. § 26, annet ledd.

EØS-komiteens beslutning og Europaparlamentets- og rådsbeslutningene i uoffisiell norsk versjon følger som trykte vedlegg til denne proposisjonen.

Fra våren 1997 har Norge sluttet seg til EUs Folkehelseprogram, jf. St. prp. nr. 31 (1996-97). Opprinnelig hadde programmet 3 delområder: 1) helsefremming og helseopplysning, 2) bekjempelse av kreftsykdommer, 3) bekjempelse av Aids og andre smittsomme sykdommer inklusive opprettelsen av et eget europeisk nettverk for smittsomme sykdommer. Senere har flere områder blitt tilknyttet: 4) forebygging av rusmidler, 5) helseovervåking og senest 6) sjeldne sykdommer. EFTA-statene deltar også i disse programmene, jf. St. prp. nr. 67 (1999-2000).

Det er nå to områder som gjenstår, nemlig: 7) forebygging av skader og 8) forurensningsbetingede sykdommer. Ved EØS-komiteen sitt vedtak nr. 83/2000 av 2. oktober 2000, ble også disse gjort tilgjengelige for norsk deltakelse. EUs folkehelseprogram er dermed komplett, og EFTA-statene vil kunne delta på alle delområdene. Det er sannsynlig at de 8 programmene, som har forskjellig løpetid og forskjellige budsjettlinjer, blir videreført inntil det nye helhetlige programmet for folkehelsen blir vedtatt.