2 Nærmere om de to handlingsprogrammene

2.1 Handlingsprogrammet for forurensningsbetingede sykdommer

EUs fokusering på forurensningsbetingede sykdommer og vedtaket om et eget handlingsprogram, har sitt utspring i den økende betydning som forurensninger generelt har fått i Europa, spesielt som årsaksfaktor til kreftsykdommer og allergier. Programmets generelle mål er å bidra til utviklingen av strategier og politikk på helse- og miljøområdet med sikte på forebygging av forurensningsbetingede sykdommer blant annet ved å øke kunnskapen om og forståelsen av helsefarene forbundet med disse sykdommene. I vedlegget til vedtaket er det nærmere spesifisert delmål og tiltak for programmet.

Delmål 1: Bedre forståelsen av hvordan forurensningsstoffer forårsaker eller forverrer sykdommer. Dette skal skje ved følgende tiltak:

1. Ved å sammenligne forekomst av forurensningsbetingede sykdommer med data om miljøfaktorene, analysere forholdet mellom dem og gjøre kunnskapen tilgjengelig for publikum.

2. Ved å se på kvaliteten av epidemiologiske data for disse sykdommene og derved legge grunnlag for videre forskning på området, eventuelt i samarbeid med WHO.

3. Ved fortløpende å revidere data om giftighet av stoffene som er årsak til forurensningsbetingede sykdommer, vurdere mulige synergier mellom stoffene også i et langtidsperspektiv.

Delmål 2: Forbedre kunnskap og forståelse når det gjelder analyse og behandling av forurensningsbetingede risikofaktorer ved følgende tiltak:

1. Utveksle kunnskap for å kunne forbedre sammenlignbarheten av data fra forebyggingsaktiviteter.

2. Støtte informasjonsopplegg for å bedre folks forståelse av sammenhengen mellom helse og miljøfaktorer.

3. Øke forståelsen av forurensningsbetingede risikofaktorer i miljøet, konsekvenser for helsen og strategier for å kunne redusere de samme risikofaktorene bl.a. ved å etablere normer for «best practice».

Programmets varighet er 3 år f.o.m. 1. januar 1999 t.o.m. 31. desember 2001. Det er opprettet en rådgivningskomité.

Norge har undertegnet deklarasjoner både i Helsinki (1994) og i London (1999) hvor vi har erklært villighet til å arbeide videre med spørsmål som er knyttet til sammenhengen mellom miljø og helse. Handlingsplan for miljø og helse har en rekke tiltakspunkter som er sammenfallende med tiltak foreslått i EUs folkehelseprogram. Norske universitetsmiljøer, Statens institutt for folkehelse og Statens helsetilsyn vil kunne delta aktivt i prosjekter som blir knyttet til programmet.

2.2 Skadeforebygging

EUs prioritering av forebygging av ulykker som et eget handlingsprogram innenfor rammen av Fellesskapets innsats for folkehelsen, har sin bakgrunn i at personskader etter ulykker er et av de alvorlige helseproblemene i Europa. Det høye antallet tilsiktede og utilsiktede personskader forårsaker menneskelige lidelser og tap av leveår, representerer en belastning på helsevesenet og medfører store samfunnskostnader. I Norge er skader etter ulykker og vold den tredje viktigste årsaken til tapte leveår etter hjerte-karsykdommer og kreft og er den hyppigste dødsårsaken blant barn og ungdom.

Hovedfokus i handlingsprogrammet for ulykkesforebygging er rettet mot skadedatainnsamling og utveksling av opplysninger om personskader, samt nettverksaktiviteter mellom nasjoner og fagmiljøer for informasjonsutveksling, analyse- og utviklingsarbeid.

Målet med handlingsprogrammet for ulykkesforebygging er å bygge opp et godt overvåkingssystem som kan gi bidrag til folkehelsearbeidet med sikte på å redusere forekomsten av personskader, særlig skader forårsaket av hjemme- og fritidsulykker, ved å fremme:

1. epidemiologisk overvåking ved hjelp av et fellesskapssystem for innsamling av data og utveksling av opplysninger basert på en styrking og forbedring av det tidligere EHLASS-systemet (European Home and Leisure Accidents Surveillance System),

2. utveksling av opplysninger om bruken av disse dataene for å bidra til å definere prioriterte områder og utvikle gode forebyggingsstrategier.

Handlingsprogrammet for forebygging av ulykker er 5-årig og gjelder f.o.m. 1. januar 1999 t.o.m. 31. desember 2003. Det skal utarbeides årlige arbeidsprogrammer. Det er opprettet en programkomité, og en egen nettverksgruppe for å ta ansvar for bygging av nettverk og nettverksaktiviteter mellom nasjoner og fagmiljøer. Programmet faller sammen med norsk innsats på dette området, jf. Handlingsplanen for forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid (1997 - 2002). Norske fag-, universitets- og kompetansemiljøer, herunder Statens institutt for folkehelse som allerede er involvert bl.a. gjennom dataleveranser, vil kunne delta i programmets nettverksaktiviteter og prosjekter som blir knyttet til programmet.