2 Bakgrunn

Stortinget sluttet seg i mai 1960 til at Norge ble medlem i IDA. Sammen med den «opprinnelige» Verdensbanken (International Bank for Reconstruction and Development - IBRD), Det internasjonale finansieringsinstituttet (International Finance Corporation - IFC) og Det multilaterale garanti-instituttet (Multilateral Investment Guarantee Agency - MIGA) utgjør IDA det som omtales som Verdensbankgruppen.

IDA er en av de største enkeltytere av finansiell bistand til de fattigste utviklingslandene. Bidrag til IDA er i de fleste OECD-landene den desidert største multilaterale tilskuddsposten. IDA og FNs utviklingsprogram (UNDP) har vært de største mottakerne av norsk bistand gjennom multilaterale bistandsorganisasjoner de senere år.

Den opprinnelige kapitalen i IDA utgjorde om lag SDR 1 milliard. Fondet er tilført ytterligere omlag SDR 123 milliarder gjennom 14 kapitalpåfyllinger før denne siste. Hovedoppgaven til IDA er å gi lån til utviklingsformål i de fattigste landene på gunstige vilkår. Lån i IDA er rentefrie (med et mindre administrasjonsgebyr), har avdragsfritak de 10 første årene og har opp til 40 års tilbakebetalingstid. Lån fra IDA utbetales vanligvis over flere år, avhengig av hvilken type prosjekt eller program det lånes til. Fra og med IDA 14 yter IDA også finansiering på gavevilkår.

Grunnlaget for IDAs bistand er de finansielle bidragene som en rekke giverland stiller til disposisjon gjennom jevnlige påfyllinger av fondet. Samtlige bidrag til IDA er ubundne gavemidler. I tillegg kommer tilbakebetalinger fra låntakerne i IDA og overføringer fra Verdensbankens overskudd, som til sammen utgjør en betydelig andel av kapitalpåfyllingene. Bistand fra IDA går til de fattigste utviklingslandene med hovedvekt på Afrika sør for Sahara. For tiden kan land med et bruttonasjonalprodukt per innbygger på USD 1065 eller mindre få midler fra IDA. Dessuten kan enkelte mindre øystater med spesielt sårbar økonomi og manglende kredittverdighet få midler fra IDA, selv om bruttonasjonalprodukt per innbygger er over denne grensen.

Siden 1960 har det funnet sted en gradvis økning i Norges andel i kapitalpåfyllingene til IDA, først fra 0,89 pst. i de første kapitalpåfyllingene til 1,42 pst. i IDA 9 til og til 1,68 pst. for IDA 14 . For første gang på flere år ble den norske andelen redusert i IDA 15 til 1,46 pst. Økningen har de senere år vært begrunnet med at Norges utenriksøkonomiske stilling har blitt drastisk forbedret i løpet av 90-tallet og at IDAs utlånspolitikk de siste 10-15 årene har utviklet seg og i økende grad er blitt overensstemmende med norsk utviklingspolitikk. IDA har en tydelig fattigdomsprofil og Verdensbanken ligger i forkant med hensyn til analytisk arbeid og faglig bistand. Begrunnelsen for reduksjonen i vår andel i IDA 15 vil bli omtalt i kap. 3.

Verdensbanken har lenge hatt fattigdomsreduksjon som sin overordnede målsetting og legger FNs tusenårsmål til grunn for sin virksomhet. Det legges sterk vekt på at bistanden skal ytes i tråd med mottakerlandenes egne utviklingsstrategier og i styrket partnerskap med andre institusjoner og bilaterale givere. I tråd med dette er Verdensbanken aktivt med i det forsterkede internasjonale arbeidet for økt bistandseffektivitet gjennom bl.a. harmonisering og koordinering innenfor giversamfunnet.

Reform av offentlig administrasjon/godt styresett, infrastruktur, utdanning og helse er de formål som mottar mest bistand fra IDA. Verdensbankgruppen er i dag den største bidragsyteren til grunnutdanning, og blant de største til primærhelse og kampen mot hiv og aids i utviklingslandene. Det er over flere år lagt stor vekt på å integrere miljø- og likestillingsspørsmål sterkere i IDAs virksomhet. IDA er en sentral aktør i de to store gjeldsletteinitiativene HIPC og MDRI som gir gjeldslette til 33 land. Ytterligere 8 land omfattes av initiativet og vil få sin gjeld behandlet når de kvalifiserer for det under initiativene.

IDA og Verdensbanken har felles administrasjon og stab. Institusjonene har i praksis felles styre, selv om IDA formelt har eget styre siden medlemskapet i de to institusjonene er noe forskjellig. Fordelingen av stemmer i de to institusjonenes styrer er ulik, ettersom medlemslandene har ulik andel av kapitalgrunnlaget i institusjonene. Dette har imidlertid liten praktisk betydning siden alle beslutninger søkes fattet ved konsensus etter forhandlinger. De nordiske og baltiske land har felles styrerepresentasjon i IDA og Verdensbanken. I forhandlingene om kapitalpåfyllingene i IDA deltar imidlertid landene hver for seg, og de baltiske land kom for første gang med under IDA 15. De nordiske land deltar aktivt i utformingen av retningslinjene for IDAs virksomhet. Gjennomføringen følges så opp i det løpende styrearbeidet gjennom det felles nordisk-baltiske valggruppekontoret. Vervet som leder av valggruppekontoret og landenes felles styrerepresentant innehas av Norge i perioden 2006-2009.