2 Frigg-overenskomsten

2.1 Generelle merknader til endringsoverenskomsten og den reviderte Frigg-overenskomsten

Endringsoverenskomsten slår fast at Frigg-overenskomsten forsatt skal gjelde med de endringer som er inntatt i den reviderte tekst i tillegget til endringsoverenskomsten. Det fremgår nå uttrykkelig av endringen i overskriften til den reviderte overenskomsten at den også regulerer bruken av Frigg-installasjonene og Frigg-rørledningene for utnyttelse og overføring av andre hydrokarboner enn Frigg-gass.

Jurisdiksjonskompetansen over den del av den norske rørledningen som befinner seg innenfor britisk sjø- eller landterritorium er endret ved at beslutningskompetansen er overført fra norske til britiske myndigheter. Imidlertid har de to lands myndigheter blitt enige om en ordning hvor britiske myndigheter reelt sett har et bundet mandat ved utøvelse av sin kompetanse. Britiske myndigheter vil ikke kunne fatte vedtak som hindrer en effektiv utnyttelse av hele den norske rørledningen sett under ett.

Utenfor territorialgrensen er kompetansefordelingen opprettholdt slik den var i den opprinnelige overenskomsten. Det er imidlertid fastsatt nærmere prosedyrer for konsultasjoner før en regjering gir rørledningseier pålegg om å overføre hydrokarboner produsert fra den andre parts kontinentalsokkel og før godkjennelse av en disponeringsplan, jfr. artikkel 16 punkt 6 og 7 og artikkel 21 punkt 7 og 8 i den reviderte Frigg-overenskomsten og artikkel 6 punkt 5 og 6 i rammeavtalen. Hvorvidt disse bestemmelsene er overholdt kan prøves ved voldgift.

At installasjoner og rørledninger skal kunne brukes for utnyttelse og overføring av annen gass enn Frigg-gass fastslås i de bestemmelser som tidligere bare refererte til utnyttelse og overføring av Frigg-gass. Dette er gjort ved å føye til utnyttelsen av andre hydrokarboner i medhold av denne overenskomst. Uttrykket «andre hydrokarboner» er definert i artikkel 30 punkt 4. Flere av disse endringene er ikke ytterligere kommentert i de følgende merknader til endringene inntatt i den reviderte overenskomsten. For øvrig vises til merknadene til de enkelte bestemmelser i overenskomsten av 1976 inntatt i St. prp. nr. 183 (1975-76).

2.2 Merknader til de enkelte bestemmelser i endringsoverenskomsten og den reviderte Frigg-overenskomsten

Overenskomst mellom Norge og Storbritannia om endring av Frigg-overenskomsten av 10. mai 1976 fastsetter at den opprinnelige Frigg-overenskomsten fortsatt skal gjelde, med de endringer som er tatt inn i den reviderte teksten fastsatt i tillegget til overenskomsten.

Endringsoverenskomsten trer i kraft den dag de to regjeringene har underrettet hverandre om at alle nødvendige interne krav er oppfylt.

Når det gjelder den reviderte Frigg-overenskomsten er det i fortalen tatt inn to nye erklæringer i forhold til tidligere. Den ene fastslår at de to lands myndigheter ønsker å legge til rette for den videre bruk av Frigg-installasjonene og de to rørledningene også etter at Frigg-reservoaret har sluttet å produsere. Den andre understreker at de to lands myndigheter ønsker å regulere nærmere de forhold som knytter seg til avslutningen av bruken av de to rørledningene.

Del I regulerer utnyttelsen av Frigg-reservoaret og bruk av Frigg-installasjonene.

I artikkel 1 punkt 2 slås det nå fast at Frigg-installasjonene kan nyttes til utvinning og utnyttelse av andre hydrokarboner enn dem som stammer fra Frigg-reservoaret. Det er også inntatt en bestemmelse om myndighetenes kompetanse til å pålegge deres respektive rettighetshavere å inngå avtaler myndighetene finner nødvendige for en slik bruk av installasjonene.

Artikkel 9 er en ny skattebestemmelse som er basert på drøftelser mellom skatte- og avgiftsmyndighetene i de to land. Bestemmelsen fastsetter at fortjeneste, gevinst og formue knyttet til utnyttelsen av Frigg-reservoaret, de faste installasjonene og utstyret, samt bruk eller avhending av sistnevnte skal reguleres av den eksisterende eller fremtidige alminnelige skatteavtalen mellom de to land. Med den nye bestemmelsen er det nå etablert et traktatgrunnlag for behandling av skattespørsmål knyttet til videre bruk av Frigg-installasjoner og utstyr for transport av andre hydrokarboner enn Frigg-gass.

I henhold til artikkel 12 punkt 1 i 1976-overenskomsten skal de to regjeringer samrå seg med hverandre før en regjering tillater at en installasjon brukes til utnyttelse av andre petroleumsforekomster enn Frigg-gass. Dette kravet til konsultasjon er ikke tatt med i den reviderte overenskomsten. Etter Artikkel 1 punkt 2 skal imidlertid den avtale som er inngått mellom de to rettighetshavergruppene være gjenstand for begge regjeringers godkjennelse.

Del II omhandler bruken av den norske og den britiske rørledningen til overføring av Frigg-gass og andre hydrokarboner enn Frigg-gass.

I artikkel 13 er det foretatt endringer som har betydning for jurisdiksjonen over deler av den norske Frigg-rørledningen. Etter overenskomsten av 1976 var hele den norske rørledningen underlagt norsk jurisdiksjon. I henhold til et nytt punkt 3 gjelder dette ikke lenger for de deler av rørledningen som er plassert på britisk land eller sjøterritorium. Disse deler er nå underlagt britisk jurisdiksjon. I bestemmelsen er det inntatt visse vilkår for den britiske myndighetsutøvelsen for å sikre at overføringer i rørledningen ikke i urimelig grad vanskeliggjøres. Britiske myndigheter kan således ikke hindre overføring av hydrokarboner ved hjelp av urimelige eller diskriminerende krav rettet mot bruk av den norske rørledningen. Det faktum at både den norske og den britiske rørledningen går til samme landterminal og følger tilnærmet samme trasé, letter kontrollen med at slik forskjellsbehandling ikke skjer. I punkt 2 er det foretatt en presisering som en konsekvens av bestemmelsen i punkt 3, redegjort for ovenfor. I punkt 7 er det videre fastslått at britiske myndigheter ikke skal gi tillatelser eller samtykker eller stille vilkår som hindrer enhetlig eierskap i, drift av og sikkerhetsordninger for den norske rørledningen. Det vises her også til de begrensninger i myndighetskompetansen som følger av artikkel 16.

Artikkel 16 er mer omfattende enn bestemmelsen i overenskomsten av 1976. Punkt 1 fastslår at myndighetene skal tilstrebe optimal bruk av begge de to rørledningene. Rørledningenes drift er ikke lenger begrenset til behovene knyttet til utnyttelse av Frigg-reservoaret. Beslutninger som de to regjeringer fatter om drift og bruk av den norske rørledningen skal ha en helhetlig tilnærming med utgangspunkt i de forutsetninger som legges til grunn av den relevante regjerings kompetente myndighet. Tariffer og andre vilkår kan bare fastsettes for hele rørledningen (eller vedkommende deler av den) av den regjering som er den «relevante regjering» på det sted der hydrokarbonene kommer inn i ledningen. For den norske rørledningen er det i henhold til artikkel 30 punkt 9 Norges regjering som er den rette regjering for hele den del av ledningen som ligger på britisk kontinentalsokkel. Ved enhver tilknytning utenfor britisk sjøterritorium er det således den norske regjering som har det avgjørende ord.

Punkt 4 fastslår at begge lands myndigheter skal legge forholdene til rette for å gjøre det mulig å knytte nye rørledninger opp til de to rørledningene slik at ledig kapasitet kan utnyttes. Slik tilknytning må dog bare finne sted i den grad det ikke hindrer effektiv drift av rørledningene.

Punkt 5-8 fastsetter fremgangsmåten for behandling av en søkers krav om utnyttelse av ledig kapasitet i en av rørledningene. Bestemmelsene gjelder overføring av norsk petroleum i britisk rørledning eller omvendt. Dersom søkeren ikke oppnår enighet med eieren om rimelige forretningsmessige vilkår, kan søkeren anmode den relevante regjering om tilgang.

Etter punkt 6 skal vedkommende regjering konsultere den annen før avgjørelse tas. I disse konsultasjonene skal det tas særlig hensyn til den ledige kapasitet både i rørledning og landterminal, teknisk forenlighet mellom de hydrokarboner som foreslås overført og de som allerede overføres, relevante økonomiske faktorer, søkerens tekniske kapasitet og økonomiske styrke, behovet for å sikre forsyninger, samt sikkerhets- og miljøhensyn og andre relevante forhold som en av regjeringene reiser.

Dersom den relevante regjering fastslår at kapasitetsutnyttelse i rørledningen ikke har vært tilbudt på rimelige vilkår, kan den etter punkt 7 bestemme at kapasiteten skal gjøres tilgjengelig på de betingelser og vilkår som regjeringen fastsetter. Den relevante regjeringen kan også avslå søknaden. Den annen regjering skal gjøres kjent med hva vedtaket skal gå ut på minst 21 dager før vedtaket meddeles søkeren. Dersom de to regjeringene ikke er enige om svaret til søkeren kan hver av dem bringe inn for voldgift spørsmålet om den annen regjering har gjennomført konsultasjonene som foreskrevet. Voldgift behandles prosessuelt etter bestemmelsene i overenskomstens artikkel 28.

Skattebestemmelsen i artikkel 20 er ny. Den regulerer skattlegging av fortjeneste, gevinst og formue knyttet til eierskap eller overføringer i rørledningene på samme måte som eierskap i Frigg-installasjonene og utnyttelsen av disse, samt Frigg-reservoaret i artikkel 9. Om bestemmelsens innhold henvises til behandlingen av sistnevnte bestemmelse.

Artikkel 21 om disponering av de to rørledningene etter endt bruk, er vesentlig utvidet i forhold til bestemmelsen i overenskomsten av 1976. I punkt 3 reguleres forholdet mellom de to statene i de tilfeller den relevante regjering ikke finner fortsatt drift mulig av tekniske, økonomiske eller andre årsaker. Før driften stanses, skal den relevante regjering konsultere den annen regjering som skal gis mulighet til, i samråd med sine rettighetshavere, å forestå fortsatt drift av hele eller deler av den aktuelle rørledningen. Unntak gjøres i de tilfeller begrunnelsen for opphøret av driften er nødvendig av miljø- eller sikkerhetshensyn. Etter punkt 4 overføres ansvaret for endelig disponering til den stat som overtar driften av rørledningen. Ved overføringen blir også den annen regjering relevant regjering for så vidt gjelder beslutninger som skal fattes i forbindelse med den videre drift. Punkt 5-12 beskriver de krav til en avslutningsplan som skal fremmes for den relevante regjering når en rørledning skal oppgis. Fristen for fremleggelse av planen er senest to år før planlagt oppgivelse. Etter punkt 7 plikter den relevante regjering å konsultere den annen før den fatter vedtak om disponering. De forhold som skal gjøres til gjenstand for spesiell behandling under konsultasjonene er listet opp i bestemmelsen. Etter punkt 8 kan den relevante regjering avvise planen eller godkjenne den slik den ble fremlagt eller med forbehold om foreslåtte endringer. Regjeringen kan også sette vilkår for godkjennelsen. Før vedtaket fattes skal de som fremla planen få anledning til å uttale seg om foreslåtte endringer og vilkår. Som det fremgår av artikkel 30 punkt 9 er det den norske regjering som er den «relevante regjering» for mesteparten av den norske rørledningen, d.v.s. den del som ligger på kontinentalsokkelen, mens det er den britiske regjering som har jurisdiksjon over den del av den norske rørledningen som befinner seg på britisk land- eller sjøterritorium. For å sikre de norske interesser er det i punkt 9 fastslått at den britiske regjering plikter å sørge for at de økonomiske konsekvenser av de vedtak den fatter om planen og gjennomføringen av den, for så vidt angår den del av rørledningen som den har jurisdiksjon over, er akseptable for den norske regjering. Etter punkt 10 skal den relevante regjering uten unødig forsinkelse ta stilling til planen, og eventuelt kreve at planen gjennomføres. Dersom planen avvises, plikter regjeringen i henhold til punkt 11, å gi eierne begrunnelsen for avvisningen og kreve at eierne utarbeider en revidert plan innen en frist som aksepteres av den annen regjering. Dersom de to regjeringer er uenige om behandlingen av en fremlagt plan, kan hver av regjeringene etter punkt 12, bringe inn for voldgift spørsmålet om den annen part har overholdt sine forpliktelser etter denne artikkel, og da særlig konsultasjonsplikten etter punkt 7.

Del III inneholder alminnelige bestemmelser.

I Artikkel 22 om måling og inspeksjon er det inntatt et nytt punkt 2. Når begge regjeringer har et legitimt behov for å måle mengdene av andre hydrokarboner enn Frigg-gass som gjør bruk av en installasjon eller rørledning, skal deres kompetente myndigheter bli enige om kravene til måleutstyret. I punkt 3 (tidligere punkt 2) er kravet om at oppgavene over produsert mengde fra hver side av delelinjen og over ilandført mengde skal være attesterte, opphevet. Slik verifikasjon er ikke lenger hensiktsmessig.

Artikkel 23 forplikter partene til å gjøre det de kan for å sikre at virksomheten ikke forårsaker forurensning. Det er et nytt krav at de to lands kompetente myndigheter skal utarbeide prosedyrer for de tiltak som skal iverksettes i krisesituasjoner.

I henhold til artikkel 27 opprettholdes den etablerte rådgivende kommisjon. Kommisjonens navn er endret til «Den konsultative kommisjon for Frigg», for å reflektere at dens funksjoner er utvidet.

Det er inntatt tre nye definisjoner i artikkel 30. «Andre hydrokarboner» i punkt 4 identifiserer de som ikke stammer fra Frigg-reservoaret. I punkt 8 er bruken av begrepet «rørledning» presisert. Uttrykket «relevant Regjering» er innført i artikkel 13 punkt 7, artikkel 16, artikkel 18 punkt 2 og artikkel 21. Definisjonen reflekterer endringene i jurisdiksjonskompetansen over den del av den norske rørledningen som befinner seg innenfor britisk sjø- eller landterritorium, jfr. artikkel 13 punkt 2 og 3.

Artikkel 31 punkt 1 fastsetter at den reviderte overenskomsten trer i kraft den dag de to Regjeringer har underrettet hverandre om at alle nødvendige interne krav er oppfylt. Punkt 2 fastsetter at regjeringene til enhver tid kan foreta endringer i overenskomsten eller bringe den til opphør. Hver regjering kan også på hvilket som helst tidspunkt be om rådføring med sikte på å vurdere tilpasninger til overenskomsten, etter en viss prosedyre. Det er gjort en tilføyelse i punkt 2 for å sikre en rask behandling av et forslag om endring i overenskomsten.

I vedlegg A er listet opp de installasjoner som inngår i den felles utnyttelsen av Frigg-gass i henhold til artikkel 1 punkt 1.

I vedlegg B er de brønnene beskrevet som har påvist Frigg-reservoaret i henhold til artikkel 30 punkt 1.