2 Gjennomføringen av forhandlingene

2.1 Innledning

Jordbrukets krav ble lagt fram 28. april 2009. Statens tilbud ble lagt fram 9. mai. Den 16. mai ble Statens forhandlingsutvalg enige med representantene fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om en jordbruksavtale for 2009-2010.

2.2 Jordbrukets krav

Jordbrukets forhandlingsutvalg la den 28. april fram krav med en ramme på 2 mrd. kroner, pluss en ekstraordinær investeringspakke på 200 mill. kroner. Kravet innebar målpris­økninger tilsvarende 440 mill. kroner med virkning fra 01.07.09 og økte bevilgninger til gjennomføring av jordbruksavtalen (kapittel 1150) på 1 560 mill. kroner.

Ifølge Jordbrukets forhandlingsutvalg skulle kravet gi grunnlag for økte inntekts­muligheter i jordbruket på 40 000 kroner per årsverk før beregning av økt utnyttelse av jordbruksfradraget. Kravet la følgende til grunn i oppbygging av rammen:

• Kompensasjon for manglende kronemessig utvikling som for andre grupper i hele regjeringsperioden 2006-2009 (13 500 kroner per årsverk, tilsvarende 770 mill. kroner)

• Dekning av kostnadsvekst fra 2009 til 2010. Kapitalkostnadene ble forutsatt uendret fra 2009 til 2010 (rente, kapitalslit og leasing)

• Lik kronemessig inntektsutvikling som andre grupper fra 2009 til 2010 (4,0 pst. for 2009 og 3,75 pst. for 2010, kronetillegg på 15 700 kr i 2010).

• Nivåheving av inntektene i jordbruket inkludert jordbrukets andel av produktivitetsgevinsten, for å redusere gapet til andre grupper med 7 000 kroner per årsverk, tilsvarende 400 mill. kroner.

Det ble lagt til grunn en prisreduksjon på handelsgjødsel på 20 pst. og en volum­økning på 10 pst. sammenliknet med 2009. Jordbruket anslo en rentereduksjon på 0,5 prosentpoeng i 2010, sammenlignet med 2009.

For å overholde WTO-forpliktelsene i 2009, foreslo jordbruket å følge flertalls­innstillingen fra en arbeidsgruppe om omlegging av markedsordningene for kjøtt og egg. Jordbruket foreslo å innføre den såkalte «volummodellen» for kjøtt og egg, og la til grunn at avtalepartene skulle avklare overgangen under forhandlingene.

For kvoteordningen for melk foreslo jordbruket at det innføres en ordning med leie av kvoter for samdrifter opp til et kvotetak på 400 000 liter.

På budsjettet ble det foreslått en ekstraordinær investeringspakke på 425 mill. kroner for å avdempe virkning av finanskrisa. Den besto av 200 mill. kroner ekstra budsjettmidler i 2009, og en økning av investeringsmidlene på LUF for 2010, samt omdisponeringer innenfor innvilgningsrammen, der bl.a. den kommunale ordningen med spesielle miljøtiltak i landbruket ble kuttet med 50 mill. kroner. Den totale foreslåtte økningen på LUF var på 121,5 mill. kroner.

Det ble foreslått en «rekrutterings-/ungdomspakke», bl.a. med flere nye tilskuddsordninger, og det ble foreslått utviding av eksisterende ordninger.

I fordelingen av budsjettmidlene var det foreslått betydelige økninger i drifts­tilskudd til melkeproduksjon, tilskudd til beiting og tilskudd til velferds­ordn­ingene, samt økte frakttilskudd og økt prisned­skriving av norsk korn. Melkeproduksjonen ble prioritert høyest, men de beregnede utslagene i inntekt per årsverk på referansebrukene var relativt jevne både med hensyn på struktur og distrikt.

2.3 Statens tilbud

Statens tilbud ble lagt fram 9. mai. Tilbudet hadde en ramme på 750 mill. kroner, pluss en ekstraordinær investeringspakke på 200 mill. kroner for 2009, som ble varslet fremmet i revidert nasjonalbudsjett og ikke var forhandlingstema. Av denne skulle 150 mill. kroner disponeres til investeringer under fylkesvise bygdeutviklingsmidler og 50 mill. kroner til skogtiltak.

Tilbudet var finansiert med 250 mill. kroner i økte målpriser med virkning fra 01.07.09, 380 mill. kroner i netto bevilgningsøkning til gjennomføring av jordbruks­avtalen (kapittel 1150 og 4150) og 50 mill. kroner i ledige midler fra 2008. Økt utnytting av jordbruksfradraget tilsvarte 70 mill. kroner.

Tilbudet var basert på et anslag på reduksjon i gjødselprisene på 30 pst. og en reduk­sjon i jordbrukets gjennomsnittlige rente på lånt kapital på 1 prosentpoeng fra 2009 til 2010. Samlet, inkludert verdien av jordbruksfradraget, ga rammen grunnlag for en inntektsvekst på 12½ pst. (eller om lag 25 000 kroner per årsverk) i 2010, i forhold til 2009 før oppgjør. Deler av rammen i tilbudet fikk inntektseffekt allerede i 2009.

Staten foreslo en utvidelse av aktiviteten i Landbrukets utviklingsfond, herunder at rammen for lån med rentestøtte skulle utvides med 300 mill. kroner per år fra 2009, til 1 mrd. kroner. Melkeproduksjonen og det grasbaserte husdyrholdet var sterkt prioritert i fordelingen av budsjettmidlene, særlig gjennom økning i driftstilskuddet per bruk og økning i beitetilskuddene. Arealtilskuddet til kornproduksjon ble redusert med om lag 3 pst. og bevilgningene til miljøtiltak ble foreslått økt med om lag 150 mill. kroner.

Staten pekte videre på at jordbruket foreslo en unødvendig stor utviding av virke­middelapparatet, og understreket at det påhviler partene et ansvar for å gjøre virkemidlene så enkle og effektive som mulig.

Staten konstaterte, som jordbruket, at den anså den såkalte ’volummodellen’ som det eneste aktuelle alternativet ved omlegging av markedsordningene for kjøtt og egg. Staten la til grunn at overgangen til en ny ordning ble avklart under forhandlingene.

2.4 Det videre forløp av forhandlingene

I møtet mellom partene 11. mai meldte Jordbrukets forhandlingsutvalg at tilbudet ga grunnlag for videre forhandlinger. Partene startet gjennomgang av krav og tilbud i plenumsmøter samme dag. For å gi partene et best mulig vurderingsgrunnlag for å bedømme prisutviklingen for handelsgjødsel, ble Felleskjøpet Agri og Yara invitert. Selskapenes representanter orienterte hver for seg om situasjonen i gjødselmarkedet.

Fra onsdag 13. mai ble det startet uformelle sonderinger. Fredag 15. mai kl 23.30 la Statens forhandlingsutvalg fram en sonderingsskisse med utkast til sluttløsning. Deretter fortsatte forhandlingene utover dagen 16. mai med utvidede formanns­møter.

I forhandlingsmøte kl. 16.30 den 16. mai, inngikk Statens og Jordbrukets forhandlingsutvalg ny jordbruksavtale og avsluttet arbeidet med sluttprotokoll. Sluttprotokoll fra forhandlingene følger proposisjonen som vedlegg 1.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i brev meddelt at organisasjonenes styrer har godkjent avtalen.