4 Foredling og omsetning

4.1 Innledning

Foredling og omsetning av jordbruksvarer ligger i hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde. Handelspolitiske forhold, markedsordninger, annet regelverk og prisutvikling på råvarer har likevel stor betydning både for nærings­middelindustri og omsetning.

Produksjonsverdien i norsk nærings- og nytelsesmiddelindustri var om lag 160 mrd. kroner i 2007, inkl. fiskevarer og dyrefôr. Økningen fra året før var på 5,2 pst.

Betydelige deler av næringsmiddelindustrien foredler norskproduserte råvarer, samtidig som den i økende grad er eksponert for internasjonal konkurranse. Importen av næringsmidler øker, men det gjør også den totale omsetningen av mat­­varer i Norge. Norsk næringsmiddelindustri (ekskl. fiskevarebransjen) har fått redusert sin hjemmemarkeds­andel de siste 13 årene. Hjemmemarkedsandelen er for 2008 anslått til 84 pst., mens den i 1995 utgjorde 90 pst. (NILF, Mat og industri 2008). Tall fra Budsjettnemnda for jordbruket kan tyde på et visst fall i hjemmemarkedsandelen også i 2008/2009.

Landbrukspolitikken, og utformingen av virkemidlene i jordbruksavtalen, må på denne bakgrunn ha alle ledd i kjeden fra jord til bord som perspektiv.

4.2 Utviklingen i internasjonale matvaremarkeder

I 2007 og første halvår av 2008 økte prisene på jordbruksråvarer betydelig i de inter­nasjonale markedene. De fleste jordbruksråvarene økte i denne perioden med fra 50 til godt over 100 pst. i pris, og det internasjonale pengefondet IMFs matvare­indeks økte med 67 pst. fra 2006 til juni 2008. Det var et brudd med den lange trenden med fallende priser etter 1972-73, selv om det også da var perioder med store svinginger i prisene enkelte år.

Global befolkningsvekst, økonomisk vekst i ­fattige land, nedbygging av kornlagre, avlingssvikt, spekulasjon, eksportrestriksjoner og økende bruk av jordbruksråvarer til produksjon av ­bioenergi, var blant årsakene til prisøkningene. Den ekstraordinære sitausjonen førte bl.a. til at mange land innførte handels­restriksjoner.

Kilde: SLF, International Grains Council og Norske felleskjøp.

Fra juni 2008 har prisene på de fleste råvarene igjen falt kraftig grunnet gode avlinger og de globale økonomiske problemene. Både FAOs og IMFs matvareindekser er nå totalt sett tilbake på samme nivå som våren 2007. Prisene er likevel ca. 15 pst. høyere enn gjennomsnittet for 2006. FAOs pris­indekser viser samtidig mindre prisfall, eller stabile priser, i utviklingsland hvor befolkningen ofte ­bruker opp mot 70-80 pst. av inntekten på mat. Figur 4.1 viser FAOs matprisindeks for 2005 til 2009.

Figur 4.2 viser FAOs prisindeks for grupper av matvarer fra januar 2007 til mars 2009. Oljer, korn og meierivarer har hatt den største prisveksten, mens prisen på kjøtt har holdt seg relativt stabil.

Korn hadde en spesielt kraftig prisvekst i 2007 og tidlig i 2008, deretter har prisene falt og er ustabile. Samtidig er verdens kornproduksjon høyere enn noen gang. Verdensmarkeds­prisene har tidvis ligget over norsk engrospris. Figur 4.3 viser utviklingen siden 2007 for amerikansk og tysk hvete av sammenlignbar kvalitet med norsk vare. Norsk pris er engrospris, dvs. noterings­pris fratrukket prisnedskrivingstilskudd, tillagt håndterings­kostnader. Alle priser er i norske kroner og er ­derfor også påvirket av valutakursendringer.

Scenarioene framover er usikre. Det er iflg. FAO mye ledig areal i verden og potensialet for utbytteøkning er stort i mange regioner. Det er liten tvil om at primærprodusentene vil forsøke å møte etterspørselsvekst med økte invester­inger og produksjon. Finans- og økonomi­krisen har imidlertid påvirket muligheten til å finansiere produk­sjonen i mange land, ved siden av at etterspørselen påvirkes. Usikkerheten om den videre prisutviklingen er derfor stor.

På grunn av skjerming med tollvern på varer som produseres i det norske jord­bruket, har Norge, iflg. SSB, hatt en av Europas laveste pris­økninger på mat siden sommeren 2007. Det har imidlertid vært prisøkninger på en del varer som importeres uten toll og på sentrale produksjonsmidler. For norsk matsektor har det sterke fallet i matpriser internasjonalt, sammen med økte produksjons­kostnader nasjonalt, gitt større utfordringer med hensyn på konkurransekraft i forhold til verden omkring.

4.3 Prisutviklingen på matvarer

Fra juni 2008 t.o.m. mars 2009 steg matprisene i Norge med 4,6 pst. Prisøkningen har vært størst på egg og meierivarer, som figur 4.4 viser. Matprisene i Norge var lenge mindre påvirket av prisøkningene inter­nasjonalt enn i våre naboland. Men både høykonjunkturen og matkrisen har bidratt til økning i produksjonskostnadene i den norske matsektoren. Det var noe av grunnlaget for at fjorårets jordbruksavtale ga en økning i målprisene samlet, tilsvarende 1 920 mill. kroner, inkl. virkningen av justeringsforhandlingene. Målprisøkningene hadde ulike innslagstidspunkt, men dersom de ­realiseres fullt ut, kan effekten på matprisene anslås til i underkant av 3 pst. Det er da ikke tatt hensyn til evtuelle overveltnings­effekter.

Kilde: NILF og SSB

Figur 4.5 viser prisutviklingen på mat og alkoholfrie drikkevarer i Norge, Sverige og Danmark. Siden juli 2007 har forbrukerprisene for mat i Norge økt med 7,2 pst. Prisene i Sverige har økt med 10,9 pst. og i Danmark med 9,5 pst. Siden sommeren 2008 har prisene økt mest i Norge. I Danmark er prisene i mars 2009 tilbake på nivået fra juni 2008.

Husholdningenes andel til utgifter til mat og alkoholfrie drikkevarer har vært fallende over lang tid. For 2007-2008 har mat og alkoholfrie drikke­varer en vekt på 11,2 pst. i konsumpris­indeksen. Matvarer alene har en vekt på 10,1 pst. Det er likevel et relativt høyt prisnivå for matvarer i Norge, sammenlignet med våre naboland. Det skyldes bl.a. pris-, kostnads- og lønns­nivå, konkurr­anse­forhold og utviklingen i råvareprisene. SSBs grensehandelsundersøkelse viser at nordmenn handlet for 8,9 mrd. kroner i forbindelse med dagsturer til utlandet i 2008. Dette er en nedgang på 3 pst. sammenlignet med 2007, men grensehandelen i 2008 er på samme nivå som i årene 2004 til 2006.

4.4 Industri og konkurranseforhold

Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom primærproduksjonen og næringsmiddelindustrien. Primærproduksjonen er avhengig av en konkurransedyktig næringsmiddelindustri som kundebase, og næringsmiddelindustrien er avhengig av råvarer som er konkurransedyktige både med hensyn til pris og kvalitet.

Produksjonen av landbruksvarer i norsk jordbruk og næringsmiddelindustri har aldri vært så høy som nå. Produksjonsøkningen har de siste årene vært spesielt stor innen fjørfe og svin. For fjørfe økte produksjonen med 20 pst. i 2008. For andre sektorer som melk, storfe og sau har produksjonen vært mer stabil over flere år.

Samtidig har flere sentrale produksjoner opplevd en etterspørselsøkning. For flere sektorer har denne i stor grad blitt dekket gjennom økt import. Dette gjelder blant annet ost, storfekjøtt og lammekjøtt. For å dekke etterspørselen etter storfe- og lammekjøtt, ble tollsatsene administrert ned i perio­der av 2008. For svinekjøtt har derimot betydelig import i 2007 som følge av etterspørsels­økning, blitt erstattet med norsk produksjon i 2008. Figur 4.6 viser utviklingen i importen av landbruksvarer til Norge i årene 2000 - 2008, målt i verdi og etter opprinnelse.

Importen av landbruksvarer hadde i 2008 en verdi på 34 mrd. kroner. I forhold til 2007 økte importverdien med 16 pst. og kvantum med 5 pst. I 2008 var 69 pst. av landbruksvareimporten fra EU. Danmark og Sverige er Norges viktigste ­handelspartnere for landbruksvarer, målt i verdi. Importen fra disse landene hadde i 2008 en verdi på i underkant av 7 mrd. kroner.

Spesielt utsatt for økt importkonkurranse er bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepris­kompensasjon (RÅK). Verdien av RÅK-importen har økt jevnt de siste årene fra 2,6 mrd. kroner i 1995 til 7,0 mrd. kroner i 2008. Bakervarer, sukkervarer og sjokolade er eksempler på viktige im­port­varer. Norsk eksport av RÅK-varer har derimot vært relativt stabil rundt 0,9 mrd. kroner det siste tiåret.

For norsk næringsmiddelindustri er det en utfordring å beholde/øke sin markeds­andel innenfor det voksende markedet for bearbeidede jordbruksvarer. Dette er også viktig for underleverandørene til RÅK-industrien, både primærprodusenter og foredlingsin­dustri. Rundt 70 pst. av matkornet, 18 pst. av bær- og fruktproduksjonen og 15 pst. av melkeproduk­sjonen går til RÅK-varer.

De ustabile råvareprisene internasjonalt og finanskrisen utfordrer norsk næringsmiddelindu­stri. Parametrene som næringsmiddelindustrien må forholde seg til, er mer usikre enn på lenge. Fremtidig utvikling avhenger av både nasjonale rammebetingelser (råvarepriser, kronekurs og rentenivå) som industrien opererer under, internasjonal kon­kurranse og in­dustriens egen evne til effektivisering og omstilling.

Prisutvikling råvarer

For å opprettholde en konkurransedyktig næringsmiddelindustri må det gjennom pris­utviklingen innenlands og målrettede virkemidler legges til rette for å sikre in­dustrien konkurransedyktige rammevilkår. For de råvarene og ferdigvarene som er omfattet av RÅK-ordningen, blir prisfor­skjeller i råvarepris kompensert med utbetaling av tilskudd. Prisutjevning skjer i form av prisnedskriving av innenlandske jordbruks­varer som nyttes til fremstilling av ferdigvarer, og som til­skudd ved eksport av ferdigvarer (eksport­restitusjon).

Store prisvariasjoner på landbruksvarer internasjonalt har ført til at det er behov for å følge konkurransesituasjonen tett, og å åpne for hyppigere ­justeringer av prisnedskrivningssatsene for råvarer innenfor RÅK-ordningen.

Importen til Norge av RÅK-varer skjer i hovedsak fra EU, og i særlig grad fra våre nærmeste naboland. Utviklingen i råvarepri­sene i Norge sammenlignet med EU er således et sentralt element i konkur­ransevilkårene for industrien, og dermed for avsetning av norske jordbruksprodukter.

4.5 Matpolitikk

4.5.1 Trygg mat av riktig kvalitet

Regjeringens matpolitikk er basert på at maten skal være trygg og oppleves som trygg, samt at den skal være av riktig kvalitet. I 2006 ble det etablert et prosjekt i samarbeid med bransjen for å få i stand et bedre system for sporing av mat (e-sporings­prosjektet). Mål­settingen er å etablere en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matkjeden innen utgangen av 2010. Elektroniske løsninger vil styrke beredskapen, øke verdiskapingspotensialet for alle aktører og imøtekomme forbrukernes behov for, og rett til, kunnskap og informasjon om matprodukter.

Landbruks- og matdepartementet koordinerer arbeidet og leder styringsgruppen for e-sporingsprosjektet. Prosjektet er et samarbeid med bransjeaktører i hele matkjeden; Kjøttindustriens Felles­forening, NHO Mat og Bio, NHO Mat og Drikke, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Fiskarlag, KSL Matmerk, HSH, Norsk Landbrukssamvirke og Norske Sjømatbedrifters Lands­forening.

Kvalitetssystem i landbruket (KSL) er grunnleggende viktig for å sikre en trygg og etisk forsvarlig matproduksjon. Det arbeides for å få KSL-standarden akseptert som bransjestandard for ­primærproduksjonen i landbruket og som bondens kontrollsystem. Bruk av KSL i primærleddet, og et helhetlig og dokumenterbart kvalitetssystem i de øvrige delene av verdikjeden, ligger også til grunn for utvikling av den nye merkeordningen Nyt Norge (se kapittel 4.5.2).

EUs reviderte hygiene- og kontrollregelverk ble innlemmet i EØS-avtalen i oktober 2007. Regelverket ble vedtatt i desember 2008, men har fore­løpig ikke trådt i kraft. I denne forbindelse stilles det krav til at primærprodusenter overholder og sikrer de hygienekrav som følger av regelverket, samt på tilfredsstillende måte dokumenterer at disse over­holdes (egenkontroll). Det bør utarbeides nasjonale retningslinjer for god hygiene­praksis i et samarbeid mellom næringsaktører og myndigheter. Mattilsynet har for tiden KSL-standarden til vurdering som nasjonal retningslinje for primærproduksjonen.

4.5.2 Matmangfold

Det norske matmangfoldet består av kjente merkevarer som produseres i relativt store volum, samt et stadig større utvalg matspesialiteter som, hver for seg, produseres i et mer begrenset omfang.

Med utgangspunkt i jordbruksavtalene i 2007 og 2008 har det blitt utviklet et forslag til en ny nasjonal merkeordning «Nyt Norge». Denne merkeordingen skal bidra til å styrke norsk mat sin markedsposisjon i en skjerpet internasjonal konkurranse, ved å dokumentere produksjonen av norsk mat overfor forbrukere, dagligvarekjeder og myndigheter. Utviklingen av merkeordningen ses også i sammenheng med arbeidet med etablering av et elektronisk sporingssystem i matkjeden, jf. kapittel 4.5.1. Merkeordningen vil særlig bli benyttet på produkter som produseres i større volum.

Interessen for norske matspesialiteter hos forbrukerne er økende. 80 pst. av de spurte i Synovates klima- og miljøundersøkelse svarer at de spiser, eller vurderer å spise, mer lokalprodusert mat. Ni av ti forbrukere forventer også at matvare­produsentene aktivt informerer om hvilke alternative produkter de kan velge mellom.

Landbruks- og matdepartementet mener at det er et stort potensial for å øke omsetningen av norske matspesialiteter. Med utgangspunkt i den økte etterspørselen er det, innenfor Verdiskapings­programmet for matproduksjon (VSP mat), igangsatt en egen satsing på bedrifter med vekstpotensial (se kapittel 3.11.2). Det etableres også stadig flere regionale produsentsammenslutninger, der små- og mellomstore næringsmiddelbedrifter samarbeider om oppgaver som for eksempel kvalitets­utvikling, merkevarebygging, salg og markeds­arbeid. Slike nettverk bidrar blant annet til å styrke den enkelte produsent, utvikle regionalt samarbeid, profilering av ulike regioners matkultur, samt øke produktutvalget for forbruker. Den nasjonale strategien for næringsutvikling «Ta landet i bruk!» peker på andre sentrale satsinger innenfor småskala matproduksjon, som for eksempel kompe­tanseutvikling. VSP mat bidrar også til å støtte ­prosjekter som skal synliggjøre og utvikle matmangfoldet i reiselivs­næringen.

Det er økende kjennskap blant forbrukerne til Merkeordningen «Beskyttede betegnelser», som er et viktig virkemiddel for nærings­­utvikling og verdiskaping i norsk matproduksjon (se kapittel 3.11.1). Merkeordningen omfatter alle næringsmidler som faller inn under Matlovens virkeområde, bl.a. landbruksbaserte næringsmidler, fisk og fiskevarer. Merkeordningen bidrar til å styrke konkur­ransekraften til norsk matproduksjon gjennom utvikling og synliggjøring av konkurransefortrinn basert på merkenavn, regionalt opphav og spesielle produkt­kvaliteter.