3 Lokale vedtak

Bystyret i Bergen behandlet Bergensprogrammet under sak 275/00 på sitt møte den 27. november 2000.

«1.	Bystyret viser til tidligere behandling av «Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø» vedtak av 31.05.99 (bystyresakene 137/99 og 137/00) samt fylkestingsak 45/99. Bystyrets vedtak vedlegges og gir uttrykk for bystyrets oppfatning og prioritering.
2.	Bergen kommune søker Stortinget om tillatelse til å innkreve bompenger i perioden 2002-2011 etter Vegloven § 27, til sammen 215 mill. kroner (2000- kroner) pr. år, hvorav 15 mill er en økning i forhold til tidligere vedtak. Totalt 215 mill stilles til rådighet til finansiering av Bergensprogrammet. Når det gjelder statlige rammer, vises det til St. m 46 Nasjonal Transportplan 2002-2011, der det er lagt til grunn at om lag halvparten av fylkesfordelt vegplanramme i perioden prioriteres til oppfølging av Bergensprogrammet.
3.	Innkrevingssystemet skal være dagens bomring, 7 stasjoner, supplert med en ny bomstasjon på Ringveg Vest som etableres fra 1.1.2002. Gjeldende takstretningslinjer legges til grunn og elektronisk betalingssystem, etter gjeldende standard, innføres så snart det er praktisk mulig. Supplering/flere stasjoner vil bli vurdert dersom inntekstmålet ikke nås. Bystyret forutsetter at økningen i inntektsanslaget fra 200 mill. til 215 mill. ikke fører til at man trenger nye bompengestasjoner, ut over det som er nevnt her.
4.	Bergen kommune forplikter seg til å yte 10 mill. kroner hvert år over eget budsjett i perioden 2002-2011 til finansiering av Bergensprogrammet. Midlene skal gå til trafikksikring, gang-og sykkelveger, turveger og aksjon skolevegtiltak, innenfor kommunens ansvarsområde.
5.	Bystyret ønsker en fordeling av midler i en ny bompengeavtale som representerer et trendbrudd i forhold til avtalen fra 1985, og at en vesentlig del av midlene går til andre tiltak enn vegtiltak. Midlene i Bergensprogrammet fordeles med ca. 45 % til vegtiltak og 55 % til øvrige tiltak og det foretas en gjennomgang av status for hver planperiode.
	Prioriteringen av tiltak som følger vedlagt legges til grunn.
6.	Bergen kommune vil etablere et eget aksjeselskap som avtalepart med Staten om bompengeinnkreving i Bergen.
7.	Dersom Bergen kommune tildeles forvaltningsansvaret for driften av kollektivtransporten, er bystyret innstilt på at kommunen må ta de konsekvensene det innebærer av ansvar og forpliktelser. Herunder etablere organisasjon /selskap for realisering av bybane, dersom staten bidrar til finansiering av denne som forutsatt i denne sak.
8.	Bystyret gir byrådet fullmakt til å videreføre arbeidet med søknaden overfor Stortinget fram til en bompengeavtale foreligger og et bompengeselskap er etablert. Før avtalen inngås mellom partene skal den legges fram for vedtak i bystyret.
9.	Bystyret er opptatt av å snarest mulig få formelt grunnlag for innkreving fra 1.1.2002, og legger vekt på å innføre elektronisk betaling så snart som praktisk mulig. Stortinget anmodes derfor om å behandle søknaden i våresesjonen 2001.
10.	Bystyret forutsetter at det innarbeides en fast årlig ramme til planlegging. Bruken av midlene fastlegges i en egen avtale mellom Bergen kommune og Statens vegvesen, og skal inngå som vedlegg til bompengeavtalen.
11.	Bystyret legger til grunn at det i vedtaket ligger inne midler til å bygge bybanetrasé til Nesttun. Bystyret legger videre til grunn at det ved anleggsstart for traséen for bybane er etablert finansiering av materiell og drift av bybanen. I motsatt fall etableres traséen som kollektivtrasé, og besparte midler nyttes til å forlenge kollektivtraséen mot Flesland.
12.	Det forutsettes at bompengeringen kan drives for 15 millioner pr. år, det gir en mindreutgift til drift på 50 millioner i løpet av 10-års perioden. Disse midlene brukes til økte investeringer etter fordelingen som følger i punkt 13.
13.	Fordeling:

	A. Vegtiltak:
	Sørås-, Fjøsanger og
	Fjøsangerkrysset (Stamveg)	200 mill.
	Solheimsgaten	30 mill.
	Rest Hop - Midtun (Stamveg)	160 mill.
	1. etappe av Ringveg Vest (Flyplassvegen - Sandeidet)	1025 mill.
	B. Kollektivtiltak:
	Bybane fra Sentrum til Nesttun	920 mill
	Kollektivfelt Nesttun-Rådal	80 mill
	Restbeløp kollektivfelt
	Flyplassvegen/Ytrebygda	50 mill
	Øvrige kollektivtiltak	100 mill
	Terminaler innfartsparkering	50 mill
	C. Gang/- sykkelveger, Trafikksikring, miljøtiltak og planlegging 2002-2011:
	Planlegging	100 mill
	Lovpålagte støytiltak	100 mill
	Gang- og sykkelveier	150 mill
	Trafikksikring	200 mill
	MPG-tiltak	170 mill
	D. Tiltak i Bergen Sentrum:
	Ny Havnelinje Møhlenpris	10 mill
	Skansentunnellen	340 mill
	Sykkel i sentrum	50 mill
	Kollektivtiltak i sentrum	40 mill
	Gateopprustning i sentrum	100 mill
	Opprustning Torget/Bryggen	60 mill
	E. Økte inntekter/reduserte utgifter:
	Reduserte utgifter til drift av
	bompengeringen	50 mill
	Økte inntekter fra bompengeringen (15mill.x10år)	150 mill
	Redusert utgift til midlertidige tiltak Ytrebygdsveien	25 mill»

Fylkestinget gjorde følgende vedtak den 14.12.00:

1.	Fylkestinget viser til tidlegare handsaming av «Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø» i sak 45/99 og til Bergen bystyre sitt vedtak av 27.11.00 om søknad om løyve til gjennomføring av tiltaket.
2.	Fylkestinget rår til at Stortinget godkjenner Bergen kommune sin søknad, etter § 27 i Veglova, om løyve til å krevje inn bompengar i perioden 2002-2011 for gjennomføring av Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø, med til saman 215 mill.kr (2000 kr) pr. år. Det er ein føresetnad at det vert teke omsyn til dette vedtaket før søknaden vert lagt fram for Stortinget.
3.	Fylkestinget vil endeleg fastsette dei økonomiske rammene til dette bompengeprosjektet innanfor fylkesfordelte riksvegmidlar i samband med handsaminga av Nasjonal transportplan handlingsprogrammet 2002-2005. Tilsvarande vil fylkestinget fastsette dei økonomiske rammene til bompengeprosjektet innanfor fylkesvegmidlane i samband med handsaminga av fylkesvegplanen 2002-2011.
4.	Som nytt trafikantbetalingssystem går fylkestinget inn for å nytte dagens bomring, med 7 stasjonar, supplert med ny stasjon på Ringveg Vest.
5.	Fylkestinget har merka seg at fordeling av midlane i ein ny bompengeavtale representerer eit trendbrot i høve til avtalen frå 1995, kor ein vesentleg del av midlane går til andre trafikktiltak enn vegtiltak. Fylkestinget slutter seg såleis til bystyret i Bergen sine prioriteringar og til framlegg om ei fordeling av midlane med ca. 45 % til vegtiltak og 55 % til øvrige tiltak.
6.	Fylkestinget sluttar seg vidare til intensjonane om at Bergen kommune forpliktar seg til å yte 10 mill. kr kvart år over eige budsjett i perioden 2002 - 2011 til finansiering av Bergensprogrammet, og føreset at midlane skal gå til trafikksikring, gang- og sykkelvegar, innan kommunen sitt eige ansvarsområde.
7.	Fylkestinget føreset at det i vedtaket er lagt til grunn at det ligg inne midlar til å bygge bybanetrasé fram til Nesttun og at det ved anleggstart for traséen for banen er etablert finansieringsgrunnlag av matriell og drift av bybane. I motsett fall vert traséen etablert som kollektivtrasé og sparte midlar vert nytta til å forlenge kollektivtraséen mot Flesland.
8.	Fylkestinget viser til vegsjefen i Hordaland sin merknad til byggherre- og driftsansvar for bybane i Bergen, og presiserar at ei avklåring av dette spørsmålet er ein viktig føresetnad for oppstart og vidare framdrift av bybanen.
9.	Fylkestinget viser til tidlegare vedtak i Bergen bystyre og Hordaland fylkesting om vurdering av bruk av trafikkinntekter til kollektivføremål. Ein føreset at dette kan handsamast på nytt innan 2005.
10.	Ved utbygging av firefelts ringveg vest, vil fylkestinget presisera at eit felt i rushtida skal vera reservert kollektivtrafikk.

Fylkestinget i Hordaland har under sin behandling av handlingsprogrammet til Nasjonal transportplan 2002 - 2011, uttalt (utdrag):

2.	For å avklare finansieringsopplegget for bybaneprosjektet i Bergen ber fylkestinget om at vegsjefen snarast råd legg fram transportanalyse av den samla veg- og kollektivkapasitet i sørkorridoren i Bergen. Dersom det skulle bli aktuelt med lokal eigenandel for finansiering av dette prosjektet må den ikkje overstige differansen mellom bussbasert infrastruktur i bybanetraséen og eit skinnegåande opplegg.
3.	Fylkestinget går inn for at det vert sett av 100 mill. kr til tiltak i Bergensprogrammet innanfor fylkesvegplanen 2002 - 2011.
4.	Fylkestinget legg til grunn at fylkeskommunen må spele ei aktiv rolle i bybaneprosjektet i Bergen. Fylkestinget ber om at det i det vidare utgreiingsarbeidet av bybanen vert vurdert å skipe eit eige selskap med Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune som eigarar. Selskapet bør ta hand om ulike oppgåve- og ansvarstilhøve for realisering av prosjektet. Eit slikt selskap bør og kunne ha ei sentral rolle i ei eventuell forsøksordning for andre organisasjonsformer for kollektivtrafikken i Bergensområdet.