7 Finansiering

7.1 Prinsipper for finansiering av Bergensprogrammet

Bergensprogrammet skal finansieres med statlige midler (riksvegmidler), bompenger, fylkeskommunale midler og kommunale midler. I prinsippet er det slik at hvert av forvaltningsnivåene finansierer tiltak innenfor egne ansvarsområder. Bompenger er i tråd med Stortingets retningslinjer å betrakte som statlige midler. Det er ikke gjort vedtak om kommunale eller fylkeskommunale garantier ved eventuelle låneopptak.

Utbygging av lokal kollektivinfrastruktur er et virkemiddel for å løse lokale oppgaver, og er hovedsakelig et fylkeskommunalt ansvar. For å bidra til å lette lokale myndigheters finansiering av slike tiltak, har staten innført ordningene med alternativ bruk av riksvegmidler og storbymidler. I tillegg har Regjeringen i St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport, varslet en rekke tiltak for å øke kollektivtransportens markedsandeler i storbyområdene.

7.2 Alternativ bruk av riksvegmidler og bompenger

Tilskudd til investeringer utenfor riksvegnettet kan på visse vilkår finansieres innenfor ordningen med alternativ bruk av riksvegmidler. Retningslinjer for hvordan statlige myndigheter skal håndtere saker der det er spørsmål om å bruke riksvegmidler og bompenger til investeringer i infrastruktur for lokal kollektivtransport er forelagt Stortinget en rekke ganger. Ordinære riksvegbevilgninger og bompenger kan i følge i St.prp. nr. 1 (2001-2002) side 97 og 98 brukes til tiltak for kollektivtrafikken når det kan dokumenteres at dette vil gi et bedre transporttilbud enn om bevilgningene brukes til utbygging av veg, såkalt alternativ bruk. Slik dokumentasjon skal forelegges departementet.

Ved alternativ bruk av riksvegmidler eller bompengeinntekter kreves det ikke nødvendigvis egenandel, da alternativ bruk av midlene forutsettes å avlaste og redusere behovet for riksveginvesteringer. Krav til egenandel vurderes av Samferdselsdepartementet fra prosjekt til prosjekt. Vurderingene baseres bl.a. på dokumentasjon av omfanget av avlastningseffekt på vegnettet. Dette er også omtalt i St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport.Det gis i denne meldingen uttrykk for at departementet framover vil legge sterkere vekt på lokale forslag om prioritering til kollektivformål. Dette forutsetter at tiltakene bidrar til oppfyllelse av overordnede mål om styrket konkurranseevne for kollektivtransporten.

7.3 Storbymidler

Bergen er en av byene som er definert som storby. I storbyområdene kan storbymidlene over post 30 i statsbudsjettet benyttes til investeringer i infrastrukturtiltak for kollektivtransporten på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Slike storbymidler kan dermed benyttes til investeringstiltak knyttet til lokale trikke- og banestrekninger, kollektivfelt, trafikkreguleringstiltak, jernbane, kommunale veger, fylkesveger, riksveger, samt til terminalanlegg. Dersom investeringene gjelder tiltak utenfor statens ansvarsområde, som for eksempel trikke- eller banestrekninger og tiltak på fylkes- eller kommunale veger, skal det legges til grunn et lokalt (fylkeskommunalt eller kommunalt) bidrag på minimum 50 pst. av kostnadene. Bompenger vil ikke kunne brukes som lokalt bidrag, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).

7.4 Forslag til finansierings- og investeringsplan

Tabell 7.1 viser hvordan inntekts- og utgiftssiden i Bergensprogrammet vil være for perioden 2002 - 2011 (tall i mill. 2002-kr).

To av prosjektene i Bergensprogrammet har en kostnadsramme på mer enn 500 mill. kr hver. Disse er Ringveg vest og bybanen. For disse prosjektene må det gjennomføres ekstern kvalitetssikring, jf. opplegg i Gul Bok for 2000. Første byggetrinn av Ringveg vest er kostnadsregnet til ca. 1 mrd. kr og omfatter strekningen fra Flyplassvegen til Sandeidet. Etablering av en bybanetrasé fra Bergen sentrum til Nesttun har også en kostnadsramme på ca. 1 mrd. kr. For begge disse prosjektene er reguleringsplanarbeidet startet opp og begge prosjektene bør kunne fremmes til bevilgning i statsbudsjettet for 2005. Et tredje stort prosjekt er Skansentunnelen. Dette er kostnadsregnet til ca. 350 mill. kr. Prosjektet vil trolig ikke kunne fremmes for Stortinget før etter 2005.

I årene fram til 2005 vil midlene i Bergensprogrammet gå til «mindre» prosjekter som gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak, og ikke minst opprusting av sentrumsgater som Strandgaten, Torget og Bryggen. I tillegg vil det bli bygd kollektivfelt langs rv 580 Flyplassvegen. Dette er kostnadsberegnet til vel 100 mill. kr. Det vil videre bli investert opp mot 100 mill. kr i støyskjermingstiltak langs eksisterende riksveger for å oppfylle forurensingslovens krav.

Investeringsprofilen er slik at det vil kreves inn mer bompenger enn det brukes de første årene av programperioden. Når byggingen av Ringveg vest og bybanen starter opp vil det bli behov for større utbetalinger. I utgangspunktet er det ikke forutsatt låneopptak for å finansiere de store anleggene.