5 Sluttresultatet av forhandlingene

MDRI ble godkjent av Verdensbankens styre 28. mars, og et tilstrekkelig stort antall av IDAs guvernører hadde pr. 1. mai 2006 gitt sin skriftlige aksept for at IDA deltar i MDRI. MDRI vil bli implementert fra 1. juli 2006 i Verdensbanken. MDRI ble også godkjent i Afrikabankens styre 19. april, og av AfDFs guvernører 18. mai. MDRI vil bli implementert i Afrikafondet fra 30. juni 2006.

Nordisk-baltisk krets støttet MDRI samlet i Verdensbankens styre, men påpekte en del svakheter i kompensasjonsordningen og ved selve prosessen. MDRI-prosessen har vært en lite transparent prosess. Dette skyldes først og fremst at MDRI var G8s eget forslag og at G8 i oppfølgingen i stor grad har forhandlet seg i mellom uten innsyn fra andre land. Flere styrerepresentanter, herunder de nordiske, ga klart uttrykk for misnøye med dette da forslagene ble behandlet i Verdensbankens og Afrikabankens styrer.

Med den omfattende gjeldssletten som er gitt, og det multilaterale rammeverket som er etablert for å sikre at giverlandene gir kompensasjon til IDA og AfDF, representerer MDRI et betydelig bidrag til å løse gjeldsproblemet for mange av de fattigste landene. Selv om man ikke kom fram til de sterke, legale forpliktelser man helst hadde sett fra norsk side, går det fram av det vedtatte «Instrument of Commitment» om IDAs og AfDFs del av MDRI at giverlandenes kompensasjon dreier seg om «bindende forpliktelser» («binding commitments»). MDRI vil kunne gi betydelig mer penger til oppfyllelse av tusenårsmålene.

Som pådriver på gjeldsområdet, må Norge støtte opp om nye forslag som kan bidra til å nå tusenårsmålene – og på en måte som ikke innebærer nye betingelser for gjeldssletten utover det som gjelder for HIPC. Det finnes ingen alternative forslag til en like bredt anlagt multilateral gjeldsslette som kunne samlet de viktigste giverlandene.

Det legges opp til at Norge og andre giverland kompenserer IDA over 40 år for det tapet IDA påføres som følge av gjeldssletten (tap av fremtidig tilbakebetaling fra låntakerland). Avtalen en kom fram til for AfDF, avviker fra IDA på visse punkter. Lån gitt av AfDF fram til 31.desember 2004 vil bli slettet, mens tilsvarende dato for IDA er ett år tidligere. Lån fra AfDF er avdragsfrie i 10 år, og nedbetales deretter over en periode på 40 år. Kompensasjonen av AfDF vil derfor gis i perioden 2006-2054.

AfDF foreslo selv at alle lån skulle ettergis umiddelbart og at fondet skulle bli kompensert fullstendig i 2006-2007 – noe Norge i forhandlingene støttet. G7 gikk imidlertid ikke med på dette, og løsningen ble derfor som IDAs, med kompensasjon fordelt over hele 50-årsperioden fra 31.desember 2004 .

Ettersom lånene har såpass lang løpetid, inkludert en 10-årig avdragsfri periode, vil størstedelen av kompensasjonen falle rundt midten av 40-års- og 50-årsperioden for de to institusjonene, dvs. i perioden 2020-2030.