3 Evalueringsrapporten og forhandlingene

I Ministerrådets vedtak om kapitalpåfyllingen i 1996 ble det fastsatt at NDFs virksomhet skulle evalueres på nytt i 1999. Som ved de tidligere kapitalpåfyllingene skulle også denne evalueringen danne grunnlag for en beslutning om ytterligere påfyllinger. NDFs styre behandlet evalueringsrapporten høsten 1999. Samtidig innledet de nordiske utviklingsmyndighetene forhandlingene om en ny kapitalutvidelse. Forhandlingene ble fullført i mars 2000. Evalueringsrapporten behandlet spørsmål av strategisk betydning for NDFs fremtidige virksomhet og ble ansett for å være et konstruktivt bidrag i forhandlingene.

Evalueringsrapporten støtter opp om konklusjonene fra tidligere gjennomganger av NDF som fremhever fondets store nordiske nytte. NDF har en bred nordisk forankring, god kostnadseffektivitet og kvalitet på sin virksomhet. Dette avspeiler seg gjennom en betydelig etterspørsel fra nordiske samarbeidende aktører. På det operasjonelle nivå er NDF i en unik posisjon til å fremme nordiske interesser og påvirke samarbeidspartnere i tråd med nordiske utviklingsprioriteringer.

Evalueringsrapporten påpeker at et stadig økt fokus i mange utviklingsorganisasjoner på håndtering av kortsiktige økonomiske kriser og katastrofesituasjoner de seneste årene, har ført til en reduksjon i tilbudet av den type finansiering som NDF yter. Evalueringsrapporten understreker at NDF bør opprettholdes som en nordisk institusjon for utviklingsfinansiering, ettersom langsiktige konsesjonelle lån fortsatt vil være en viktig finansieringskilde for utviklingslandene.

De nordiske utviklingsmyndighetene har i sluttrapporten fra forhandlingene slått fast at NDF fortsatt skal legge en fattigdomsrettet utlånsstrategi til grunn som det overordnede mål for virksomheten. I tillegg bør NDF bidra til:

• å fremme hensyntagen til miljø og en bærekraftig utvikling,

• å fremme likestilling mellom menn og kvinner,

• å fremme en utviklingspolitikk som involverer allmennheten i samarbeidslandene og som tar hensyn til menneskerettighetene, og

• å forebygge korrupsjon og fremme godt styresett på sine virksomhetsområder.

Det forutsettes videre at prioriteringen av de fattigste landene skal opprettholdes. NDF skal videreføre prioriteringen av Afrika, og fondets samlede engasjement skal begrenses til maksimalt 30 land. NDFs komparative fortrinn tilsier et fortsatt tyngdepunkt for utlån til økonomisk infrastruktur. I økende grad skal det arbeides for å integrere sosiale dimensjoner og andre tverrgående hensyn i slike prosjekter, så vel som i fondets overordnede strategi for fattigdomsorientering. Selv om utgangspunktet for NDFs virksomhet er å støtte prosjekter hvor det foreligger en nordisk interesse og å foreta innkjøp gjennom nordisk konkurranse, skal man arbeide for å øke fleksibiliteten med hensyn til å fremme lokale innkjøp.

Forhandlingene og evalueringsrapporten understreket betydningen av at NDF, gjennom sitt samarbeid med partnere og valg av prosjekter og komponenter, tar hensyn til den bistandskoordinering de nordiske land er en del av. Det vil være sentralt å styrke deltakelsen i det arbeidet som NDFs samarbeidspartnere gjennomfører i de innledende faser i prosjektsyklusen for å få økt gjennomslag for de nordiske bistandsmålsettingene. Det vektlegges likevel at NDF må forbli en kostnadseffektiv samfinansieringsorganisasjon, som ikke skal bygge opp en bred kompetanse på linje med bilaterale nordiske bistandsinstitusjoner.

De nordiske utviklingsmyndighetene er blitt enige om at dagens prøveordning fra 1994 for direkte utlån til privat sektor, skal avvikles i sin nåværende form. Prøveordningen har imidlertid gitt verdifull erfaring. NDF bør i fremtiden fortsatt bidra til å støtte utviklingen av den private sektor i utviklingsland. Infrastrukturprosjekter kan være av særlig interesse i denne sammenhengen. Privat sektor aktiviteter bør integreres i fondets virksomhet gjennom en fleksibel finansieringsform som er egnet for å møte behovene i låntakerlandene. Det vil bli foretatt en grundigere vurdering av fondets fremtidige engasjement på området, og styret vil på dette grunnlag utforme nærmere retningslinjer for denne delen av virksomheten.

Forhandlingene har videre slått fast betydningen av at NDF, som andre multilaterale kreditorer, bidrar med en internasjonalt fastsatt andel til Verdensbankens og IMFs gjeldsletteinitiativ for de fattigste utviklingslandene (HIPC). I utgangspunktet bør NDF, så vidt mulig, dekke sine finansieringsbehov til det utvidede HIPC-initiativet innen rammen av egne midler.