4 Kort om organisering i andre nordiske land

I Sverige, Finland og Danmark er det i løpet av 1990-årene foretatt omfattende endringer i organiseringen av den statlige bygge- og eiendomsforvaltningen. Bakgrunnen har til dels vært de samme endringsbehovene som i Norge, og de organisatoriske løsningene i Finland og Sverige legger gjennomgående sterk vekt på en mer effektiv utnyttelse av markedet.

4.1 Sverige

I 1993 valgte Sverige å omorganisere den statlige eiendomsvirksomheten, blant annet for å frigjøre statlig kapital. Byggnadsstyrelsens oppgaver var å tilby lokaler og tjenester innen lokalanskaffelse, eiendomsforvaltning og byggproduksjon. Videre skulle virksomheten forvalte statens eiendommer og være regjeringens stabsmyndighet i spørsmål knyttet til eiendoms- og byggesaker.

Byggnadsstyrelsen ble nedlagt i 1993 som følge av omorganiseringen, og flere nye enheter ble opprettet. Etter dette fikk etatene selv ansvaret for å skaffe lokaler. De nyopprettede enhetene overtok Byggnadsstyrelsens oppgaver og ble organisert som separate resultatenheter med krav til avkastning. Enhetene ble underlagt Finansdepartementet, men med forskjellig tilknytningsform. Verksformen (tilsvarende direktorat) ble valgt for to av de nye organisasjonene; Statens lokalförsörjningsverk og Statens fastighetsverk. Videre ble det dannet to statsaksjeselskaper; Vasakronan AB og Akademiska Hus AB.

Erfaringene fra Sverige indikerer at man der gikk for langt i retning av å plassere såkalte «ändamålsfastigheter» (formålsbygg) i samme selskap som rene kontoreiendommer (konkurransebygg), jf. rapport fra det svenske Finansdepartementet 1997:96 Lokalförsörjning och fastighetsägande. Man fastslår imidlertid blant annet at det er et viktig prinsipp å skille forvalterrollen fra brukerrollen, og viser til at det synes formålstjenlig av hensyn til en bedre kundeoppfølging å ha eget driftspersonell knyttet til eiendommene.

4.2 Finland

Bygnadsstyrelsen i Finland ble i 1995 omorganisert og delt i Statens fastighetsverk og statsaksjeselskapet Engel AB. Statens fastighetsverk er fortsatt en del av statsforvaltningen. Flere av etatene og departementene er imidlertid fortsatt eiere og forvaltere av egne eiendommer, og de er også byggherrer for sine egne nybygg. Statens fastighetsverk forvalter om lag 10 % av alle offentlige bygg i Finland. Fastighetsverket har prosjektadministrasjonen både av nye byggeprosjekter og rehabiliteringsprosjekter.

Engel AB driver sin virksomhet gjennom to datterselskaper. Det største av dem driver med forvaltning, drift, vedlikehold og renhold av bygninger. Det minste selskapet tilbyr byggherretjenester og består for en stor andel av prosjektledere. All virksomhet skjer i konkurranse med private aktører og retter seg både mot privat og offentlig sektor.

I 1998 godkjente man at andre enn staten kan stå som eiere av Engel AB. En investorgruppe bestående av blant annet det største forsikringsselskapet i Finland og en pensjonskasse, har gått inn på eiersiden i selskapet. Riksdagen setter som forutsetning for å godkjenne privat eierskap i Engel AB at de ansattes rettigheter sikres og at staten opprettholder en eierandel på minst 30 %. Målsettingen er å utvikle Engel AB til et uavhengig selskap som kan børsnoteres i løpet av to til fire år.

4.3 Danmark

I Danmark har flere av departementene egen eiendomsadministrasjon for sine underlagte etater. Slots- og ejendomsstyrelsen står imidlertid som den sentrale leverandør av lokaler til staten og som statlig leverandør av tilknyttede tjenester. Slots- og ejendomsstyrelsen er en statlig virksomhet underlagt By- og boligministeriet. Styrelsen ble opprettet i 1990 og fikk da som formål å være en framtredende kulturformidler og ledende leverandør av eiendomstjenester til staten. I midten av 1990-årene revurderte man rammevilkårene, og for perioden 1997-1999 ble et nytt forretningsgrunnlag utarbeidet. I det nye forretningsgrunnlaget åpnet man for at Slots- og ejendomsstyrelsen kunne selge enkelte av sine tjenester til hele den offentlige sektor, det vil si også til kommunene og fylkeskommunene. Samtidig konkurranseutsatte man større deler av virksomheten.

Slots- og ejendomsstyrelsen grupperer sine mangeartede oppgaver innenfor fire hovedområder; eiendomsadministrasjon (kontoreiendommer), eiendomsservice, kulturforvaltning og direktoratsoppgaver.

I Danmark har man erfart at det er uheldig å ha en departementsvis oppsplitting av bygge- og eiendomsforvaltningen. Blant annet har man blitt sårbar når nøkkelpersonell slutter, og dette har gått ut over den faglige styringen. Erfaringene tilsier at det er behov for å sentralisere bygge- og eiendomsforvaltningen til ett kompetent fagorgan.