2 Generelle bemerkninger

Overenskomsten inneholder 35 artikler, og følger i store trekk det mønster som er lagt til grunn i de dobbeltbeskatningsavtaler Norge har inngått med andre land i de senere år. Disse skatteavtalene bygger på det mønster for bilaterale overenskomster som er utarbeidet av OECD. Visse særlige forhold mellom Norge og Storbritannia har imidlertid gjort det nødvendig med andre regler. Dette gjelder spesielt som følge av virksomheten på norsk og britisk kontinentalsokkel. Utkastet har i likhet med gjeldende overenskomst omfattende bestemmelser som regulerer beskatning av virksomhet og lønnsarbeid på disse områder, og det er dessuten kommet til bestemmelser om Frigg-feltet som tidligere var å finne i en særskilt overenskomst.

Enkelte endringer av særlig betydning i forhold til gjeldende overenskomst er omtalt i det følgende. Det vises ellers til bemerkningene til de enkelte artiklene nedenfor under avsnitt 3.

På samme måte som andre skatteavtaler som er forhandlet og reforhandlet etter skattereformen i 1992, benyttes kreditmetoden som hovedmetode til unngåelse av dobbeltbeskatning, jf. artikkel 28 punkt 2. Ved ligningen av personer som etter skatteavtalen anses bosatt i Norge blir således også inntekter som kan skattlegges i Storbritannia skattepliktige hit, men den skatt som er betalt i Storbritannia kommer til fradrag i den skatt som utlignes og skal betales i Norge.

Definisjonen av «person» i artikkel 3 punkt 1 (f) utelukker interessentskaper (partnerships). Dette innebærer likevel ingen endring med hensyn til hvordan interessentskaper skal beskattes i henhold til skatteavtalen.

Beskatning av internasjonal skips- og luftfart vil bli basert på hvor foretaket er bosatt (hjemmehørende), i stedet for hvor den virkelige ledelse for foretaket har sitt sete som i den gjeldende overenskomst. Overgang til bostedskriteriet er også gjennomført i artiklene 13 om formuesgevinster, 15 om lønnsarbeid og 22 om formue. Dette vil i de fleste tilfeller ikke innebære noen forskjell.

Reglene om beskatning av dividender (utbytte) er også endret når det gjelder utdeling av dividende fra selskaper i Storbritannia til norske aksjonærer. Etter den gjeldende overenskomsten har norske aksjonærer rett til skatterefusjon/godtgjørelse («tax credit») i britisk skatt dersom en person bosatt i Storbritannia ville hatt en slik rett. Denne regelen opphører fordi ordningen er vesentlig endret i Storbritannia. Til gjengjeld vil britene ikke lenger kreve kildeskattemessig kompensasjon (abatement).

I artiklene 10, 11, 12 og 21 er det tilføyet en bestemmelse som skal forhindre misbruk av de fordelene som disse artiklene gir.