1

Convention between The Government of the Kingdom of Norway and The Government of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland for the Avoidance of Double Taxation and the Prevention of Fiscal Evasion with Respect to Taxes on Income and Capital

The Government of the Kingdom of Norway and the Government of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland;

Desiring to conclude a Convention for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income and capital;

Have agreed as follows:

Article 1

Persons covered

This Convention shall apply to persons who are residents of one or both of the Contracting States.

Article 2

Taxes covered

1. This Convention shall apply to taxes on income and on capital imposed on behalf of a Contracting State or its political subdivisions or local authorities, irrespective of the manner in which they are levied.

2. There shall be regarded as taxes on income and on capital all taxes imposed on total income, on total capital, or on elements of income or of capital, including taxes on gains from the alienation of movable or immovable property, taxes on the total amounts of wages or salaries paid by enterprises, as well as taxes on capital appreciation.

3. The existing taxes to which this Convention shall apply are in particular:

   1. in the United Kingdom:

      1. the income tax;

      2. the corporation tax;

      3. the capital gains tax; and

      4. the petroleum revenue tax;

      5. (hereinafter referred to as «United Kingdom tax»);

   2. in Norway:

      1. the national tax on income (inntektsskatt til staten);

      2. the county municipal tax on income (inntektsskatt til fylkeskommunen);

      3. the municipal tax on income (inntektsskatt til kommunen);

      4. the national tax on capital (formuesskatt til staten);

      5. the municipal tax on capital (formuesskatt til kommunen);

      6. the national tax relating to income and capital from the exploration for and the exploitation of submarine petroleum resources and activities and work relating thereto, including pipeline transport of petroleum produced (skatt til staten vedrørende inntekt og formue i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum);

      7. the national tax on remuneration to non-resident artistes etc. (skatt til staten på honorarer til utenlandske artister mv.);

(hereinafter referred to as «Norwegian tax»).

1. This Convention shall also apply to any identical or substantially similar taxes which are imposed by either Contracting State after the date of signature of this Convention in addition to, or in place of, the existing taxes. The competent authorities of the Contracting States shall notify each other of any substantial changes which have been made in their respective taxation laws.

Article 3

General definitions

1. For the purposes of this Convention, unless the context otherwise requires:

   1. the term «United Kingdom» means Great Britain and Northern Ireland, including any area outside the territorial sea of the United Kingdom which in accordance with international law has been or may hereafter be designated, under the laws of the United Kingdom concerning the Continental Shelf, as an area within which the rights of the United Kingdom with respect to the seabed and subsoil and their natural resources may be exercised;

   2. the term «Norway» means the Kingdom of Norway, including any area outside the territorial waters of the Kingdom of Norway where the Kingdom of Norway, according to Norwegian legislation and in accordance with international law, may exercise her right with respect to the seabed and subsoil and their natural resources; the term does not comprise Svalbard, Jan Mayen and the Norwegian dependencies (biland).

   3. the term «national» means:

      1. in relation to the United Kingdom, any British citizen or any British subject not possessing the citizenship of any other Commonwealth country or territory, provided he has the right of abode in the United Kingdom; and any legal person, partnership, association or other entity deriving its status as such from the law in force in the United Kingdom;

      2. in relation to Norway all individuals possessing Norwegian nationality and all legal persons, partnerships and associations deriving their status as such from the law in force in Norway;

   4. the term «tax» means United Kingdom tax or Norwegian tax, as the context requires;

   5. the terms «a Contracting State» and «the other Contracting State» mean the United Kingdom or Norway, as the context requires;

   6. the term «person» comprises an individual, a company and any other body of persons, but does not include a partnership;

   7. the term «company» means any body corporate or any entity which is treated as a body corporate for tax purposes;

   8. the terms «enterprise of a Contracting State» and «enterprise of the other Contracting State» mean respectively an enterprise carried on by a resident of a Contracting State and an enterprise carried on by a resident of the other Contracting State;

   9. the term «international traffic» means any transport by a ship or aircraft operated by an enterprise of a Contracting State, except when the ship or aircraft is operated solely between places in the other Contracting State;

   10. the term «competent authority» means in the case of the United Kingdom the Commissioners of Inland Revenue or their authorised representative, and in the case of Norway the Minister of Finance or his authorised representative.

2. As regards the application of this Convention at any time by a Contracting State, any term not defined therein shall, unless the context otherwise requires, have the meaning which it has at that time under the law of that State for the purpose of the taxes to which this Convention applies, any meaning under the applicable tax laws of that State prevailing over a meaning given to the term under other laws of that State.

Article 4

Residence

1. For the purposes of this Convention, the term «resident of a Contracting State» means any person who, under the laws of that State, is liable to tax therein by reason of his domicile, residence, place of management, place of incorporation or any other criterion of a similar nature, and also includes that State and any political subdivision or local authority thereof. This term, however, does not include any person who is liable to tax in that State in respect only of income from sources in that State or capital situated therein.

2. Where by reason of the provisions of paragraph (1) of this Article an individual is a resident of both Contracting States, then his status shall be determined as follows:

   1. he shall be deemed to be a resident only of the State in which he has a permanent home available to him; if he has a permanent home available to him in both States, he shall be deemed to be a resident only of the State with which his personal and economic relations are closer (centre of vital interests);

   2. if the State in which he has his centre of vital interests cannot be determined, or if he does not have a permanent home available to him in either State, he shall be deemed to be a resident only of the State in which he has an habitual abode;

   3. if he has an habitual abode in both States or in neither of them, he shall be deemed to be a resident only of the State of which he is a national;

   4. if he is a national of both States or of neither of them, the competent authorities of the Contracting States shall settle the question by mutual agreement.

3. Where by reason of the provisions of paragraph (1) of this Article a person other than an individual is a resident of both Contracting States, then it shall be deemed to be a resident only of the State in which its place of effective management is situated.

Article 5

Permanent establishment

1. For the purposes of this Convention, the term «permanent establishment» means a fixed place of business through which the business of an enterprise is wholly or partly carried on.

2. The term «permanent establishment» includes especially:

   1. a place of management;

   2. a branch;

   3. an office;

   4. a factory;

   5. a workshop; and

   6. a mine, an oil or gas well, a quarry or any other place of extraction of natural resources.

3. The term «permanent establishment» also includes a building site or construction or installation or assembly project, or supervisory or consultancy services connected therewith, but only if such site, construction, installation or project lasts, or such services continue, for more than twelve months in the aggregate in any twenty-four month period.

4. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, the term «permanent establishment» shall be deemed not to include:

   1. the use of facilities solely for the purpose of storage, display or delivery of goods or merchandise belonging to the enterprise;

   2. the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of storage, display or delivery;

   3. the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of processing by another enterprise;

   4. the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of purchasing goods or merchandise, or of collecting information, for the enterprise;

   5. the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of carrying on, for the enterprise, any other activity of a preparatory or auxiliary character;

   6. the maintenance of a fixed place of business solely for any combination of activities mentioned in sub-paragraphs (a) to (e) of this paragraph provided that the overall activity of the fixed place of business resulting from this combination is of a preparatory or auxiliary character.

5. Notwithstanding the provisions of paragraphs (1) and (2) of this Article, where a person, other than an agent of an independent status to whom paragraph (6) of this Article applies, is acting on behalf of an enterprise and has, and habitually exercises, in a Contracting State an authority to conclude contracts on behalf of the enterprise, that enterprise shall be deemed to have a permanent establishment in that State in respect of any activities which that person undertakes for the enterprise, unless the activities of such person are limited to those mentioned in paragraph (4) of this Article which, if exercised through a fixed place of business, would not make that fixed place of business a permanent establishment under the provisions of that paragraph.

6. An enterprise shall not be deemed to have a permanent establishment in a Contracting State merely because it carries on business in that State through a broker, general commission agent or any other agent of an independent status, provided that such persons are acting in the ordinary course of their business.

7. The fact that a company which is a resident of a Contracting State controls or is controlled by a company which is a resident of the other Contracting State, or which carries on business in that other State (whether through a permanent establishment or otherwise), shall not of itself constitute either company a permanent establishment of the other.

Article 6

Income from immovable property

1. Income derived by a resident of a Contracting State from immovable property (including income from agriculture or forestry) situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.

2. The term «immovable property» shall have the meaning which it has under the law of the Contracting State in which the property is situated. The term shall in any case include property accessory to immovable property, livestock and equipment used in agriculture and forestry, rights to which the provisions of general law respecting landed property apply, usufruct of immovable property and rights to variable or fixed payments as consideration for the working of, or the right to work, mineral deposits, sources and other natural resources; ships and aircraft shall not be regarded as immovable property.

3. The provisions of paragraph (1) of this Article shall apply to income derived from the direct use, letting, or use in any other form of immovable property.

4. The provisions of paragraphs (1) and (3) of this Article shall also apply to the income from immovable property of an enterprise and to income from immovable property used for the performance of independent personal services.

Article 7

Business profits

1. The profits of an enterprise of a Contracting State shall be taxable only in that State unless the enterprise carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein. If the enterprise carries on business as aforesaid, the profits of the enterprise may be taxed in the other State but only so much of them as is attributable to that permanent establishment.

2. Subject to the provisions of paragraph (3) of this Article, where an enterprise of a Contracting State carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, there shall in each Contracting State be attributed to that permanent establishment the profits which it might be expected to make if it were a distinct and separate enterprise engaged in the same or similar activities under the same or similar conditions and dealing wholly independently with the enterprise of which it is a permanent establishment.

3. In determining the profits of a permanent establishment, there shall be allowed as deductions expenses which are incurred for the purposes of the permanent establishment, including a reasonable allocation of executive and general administrative expenses incurred for the purposes of the enterprise as a whole, whether in the Contracting State in which the permanent establishment is situated or elsewhere.

4. No profits shall be attributed to a permanent establishment by reason of the mere purchase by that permanent establishment of goods or merchandise for the enterprise.

5. For the purposes of the preceding paragraphs, the profits to be attributed to the permanent establishment shall be determined by the same method year by year unless there is good and sufficient reason to the contrary.

6. Where profits include items of income or capital gains which are dealt with separately in other Articles of this Convention, then the provisions of those Articles shall not be affected by the provisions of this Article.

Article 8

Shipping and air transport

1. Profits of an enterprise of a Contracting State from the operation of ships or aircraft in international traffic shall be taxable only in that State.

2. Profits of an enterprise of a Contracting State from the use, maintenance or rental of containers (including trailers and related equipment for the transport of containers) used for the transport of goods or merchandise shall be taxable only in that Contracting State, except insofar as those containers or trailers and related equipment are used for transport solely between places within the other Contracting State.

3. The provisions of paragraphs (1) and (2) of this Article shall also apply to profits from the participation in a pool, a joint business or an international operating agency, but only to so much of the profits so derived as is attributable to the participant in proportion to its share in the joint operation.

4. With respect to profits derived by the Danish, Norwegian and Swedish air transport consortium, known as the Scandinavian Airlines System (SAS), the provisions of paragraphs (1), (2) and (3) of this Article shall apply only to such proportion of the profits as corresponds to the participation in that consortium by SAS Norge ASA, the Norwegian partner of the Scandinavian Airlines System (SAS).

Article 9

Associated enterprises

1. Where

   1. an enterprise of a Contracting State participates directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of the other Contracting State, or

   2. the same persons participate directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of a Contracting State and an enterprise of the other Contracting State,

      and in either case conditions are made or imposed between the two enterprises in their commercial or financial relations which differ from those which would be made between independent enterprises, then any profits which would, but for those conditions, have accrued to one of the enterprises, but, by reason of those conditions, have not so accrued, may be included in the profits of that enterprise and taxed accordingly.

2. Where a Contracting State includes in the profits of an enterprise of that State - and taxes accordingly - profits on which an enterprise of the other Contracting State has been charged to tax in that other State and the profits so included are profits which would have accrued to the enterprise of the first-mentioned State if the conditions made between the two enterprises had been those which would have been made between independent enterprises, then the competent authorities of the Contracting States may consult together with a view to reaching an agreement on the adjustment of profits in both Contracting States.

Article 10

Dividends

1. Dividends paid by a company which is a resident of a Contracting State to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

2. However, such dividends may also be taxed in the Contracting State of which the company paying the dividends is a resident and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the dividends is a resident of the other Contracting State the tax so charged shall not exceed:

   1. 5 per cent of the gross amount of the dividends if the beneficial owner is a company which controls, directly or indirectly, at least 10 per cent of the voting power in the company paying the dividends;

   2. 15 per cent of the gross amount of the dividends in all other cases.

3. The term «dividends» as used in this Article means income from shares, or other rights, not being debt-claims, participating in profits, as well as income from other corporate rights which is subjected to the same taxation treatment as income from shares by the laws of the Contracting State of which the company making the distribution is a resident and also includes any other item which, under the laws of the State of which the company paying the dividend is a resident, is treated as a dividend or distribution of the company.

4. The provisions of paragraphs (1) and (2) of this Article shall not apply if the beneficial owner of the dividends, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State of which the company paying the dividends is a resident, through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 14 of this Convention, as the case may be, shall apply.

5. Where a company which is a resident of a Contracting State derives profits or income from the other Contracting State, that other State may not impose any tax on the dividends paid by the company, except insofar as such dividends are paid to a resident of that other State or insofar as the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with a permanent establishment or a fixed base situated in that other State, nor subject the company's undistributed profits to a tax on undistributed profits, even if the dividends paid or the undistributed profits consist wholly or partly of profits or income arising in that other State.

6. The provisions of this Article shall not apply if it was the main purpose or one of the main purposes of any person concerned with the creation or assignment of the shares or other rights in respect of which the dividend is paid to take advantage of this Article by means of that creation or assignment.

Article 11

Interest

1. Interest derived and beneficially owned by a resident of a Contracting State shall be taxable only in that State.

2. The term «interest» for United Kingdom tax purposes includes any item which under the law of the United Kingdom is treated as interest and for Norwegian tax purposes includes any item which under the law of Norway is treated as interest, but shall not include any item which is treated as a dividend under the provisions of Article 10 of this Convention.

3. The provisions of paragraph (1) of this Article shall not apply if the beneficial owner of the interest, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the debt-claim in respect of which the interest is paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such a case the provisions of Article 7 or Article 14 of this Convention, as the case may be, shall apply.

4. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the interest exceeds, for whatever reason, the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In that case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.

5. The provisions of this Article shall not apply if it was the main purpose or one of the main purposes of any person concerned with the creation or assignment of the debt-claim in respect of which the interest is paid to take advantage of this Article by means of that creation or assignment.

Article 12

Royalties

1. Royalties derived and beneficially owned by a resident of a Contracting State shall be taxable only in that State.

2. The term «royalties» as used in this Article means payments of any kind received as a consideration for the use of, or the right to use, any copyright of literary, artistic or scientific work (including cinematograph films, and films or tapes for radio or television broadcasting), any patent, trade mark, design or model, plan, secret formula or process, or for information (know-how) concerning industrial, commercial or scientific experience.

3. The provisions of paragraph (1) of this Article shall not apply if the beneficial owner of the royalties, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the right or property in respect of which the royalties are paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such a case, the provisions of Article 7 or Article 14 of this Convention, as the case may be, shall apply.

4. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the royalties paid exceeds, for whatever reason, the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In that case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.

5. The provisions of this Article shall not apply if it was the main purpose or one of the main purposes of any person concerned with the creation or assignment of the rights in respect of which the royalties are paid to take advantage of this Article by means of that creation or assignment.

Article 13

Capital gains

1. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of immovable property referred to in Article 6 of this Convention may be taxed in the Contracting State in which such property is situated.

2. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of:

   1. shares, other than shares in which there is substantial and regular trading on a Stock Exchange, deriving their value or the greater part of their value directly or indirectly from immovable property situated in the other Contracting State, or

   2. an interest in a partnership or trust the assets of which consist principally of immovable property situated in the other Contracting State, or of shares referred to in sub-paragraph (a) above,

      may be taxed in that other State.

3. Gains from the alienation of movable property forming part of the business property of a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State or of movable property pertaining to a fixed base available to a resident of a Contracting State in the other Contracting State for the purpose of performing independent personal services, including such gains from the alienation of such a permanent establishment (alone or with the whole enterprise) or of such a fixed base, may be taxed in that other State.

4. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of ships or aircraft used for transport, or movable property pertaining to the operation of such ships or aircraft, shall be taxable only in that Contracting State. This paragraph shall not apply where those ships or aircraft are used for transport solely between places within the other Contracting State.

   With respect to gains derived by the Danish, Norwegian and Swedish air transport consortium known as the Scandinavian Airlines System (SAS), the provisions of this paragraph shall apply only to such proportion of the gains as corresponds to the participation in that consortium by SAS Norge ASA, the Norwegian partner of the Scandinavian Airlines System (SAS).

5. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of containers (including trailers and related equipment for the transport of containers) used for the transport of goods or merchandise shall be taxable only in that Contracting State except insofar as those containers or trailers and related equipment are used for transport solely between places within the other Contracting State.

6. Gains derived by an individual who is a resident of a Contracting State from the alienation of shares or other rights in a company which is a resident of the other Contracting State, as well as gains from the alienation of options or other financial instruments related to such shares or rights, may be taxed in that other State, but only if the alienator has been a resident of that other State at any time during the six years immediately preceding the alienation of the shares, rights, options or financial instruments.

7. Gains from the alienation of any property other than that referred to in the preceding paragraphs of this Article shall be taxable only in the Contracting State of which the alienator is a resident.

Article 14

Independent personal services

1. Income derived by an individual who is a resident of a Contracting State in respect of professional services or other activities of an independent character shall be taxable only in that State. However, such income may also be taxed in the other Contracting State if:

   1. the individual is present in the other State for a period or periods exceeding in the aggregate 183 days in any twelve month period commencing or ending in the fiscal year concerned; or

   2. the individual has a fixed base regularly available in that other State for the purpose of performing the activities.

      If he has such a fixed base or is so present in that other State, the income may be taxed in that other State, but only so much of it as is attributable to that fixed base or, as the case may be, to services performed in that other State during that twelve month period.

2. The term «professional services» includes, especially, independent scientific, literary, artistic, educational or teaching activities as well as the independent activities of physicians, lawyers, engineers, architects, dentists and accountants.

Article 15

Dependent personal services

1. Subject to the provisions of Articles 16, 18, 19 and 20 of this Convention, salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment shall be taxable only in that State unless the employment is exercised in the other Contracting State. If the employment is so exercised, such remuneration as is derived therefrom may be taxed in that other State.

2. Notwithstanding the provisions of paragraph (1) of this Article and subject to paragraph (3) of this Article, remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised in the other Contracting State shall be taxable only in the first-mentioned State if:

   1. the recipient is present in the other State for a period or periods not exceeding in the aggregate 183 days in any twelve month period commencing or ending in the fiscal year concerned; and

   2. the remuneration is paid by, or on behalf of, an employer who is a resident of the State of which the recipient is a resident; and

   3. the remuneration is not borne by a permanent establishment or a fixed base which the employer has in the other State.

3. Paragraph (2) of this Article shall not apply to remuneration derived by a resident of a Contracting State, in this paragraph called «the employee», and paid by or on behalf of an employer who is a resident of that State in respect of an employment exercised in the other Contracting State where:

   1. the employee renders services in the course of that employment to a person other than the employer who, directly or indirectly, supervises, directs or controls the manner in which those services are performed; and

   2. the employer is not responsible for carrying out the purposes for which the services are performed.

4. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, remuneration derived in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft operated in international traffic may be taxed in the Contracting State of which the enterprise operating the ship or aircraft is a resident. Where a resident of Norway derives remuneration in respect of an employment exercised aboard an aircraft operated in international traffic by the Scandinavian Airlines System (SAS) consortium, such remuneration shall be taxable only in Norway.

Article 16

Directors' fees

Directors» fees and other similar payments derived by a resident of a Contracting State in the capacity of a member of the board of directors or of a similar organ of a company which is a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

Article 17

Artistes and sportsmen

1. Notwithstanding the provisions of Articles 14 and 15 of this Convention, income derived by a resident of a Contracting State as an entertainer, such as a theatre, motion picture, radio or television artiste, or a musician, or as a sportsman, from his personal activities as such exercised in the other Contracting State, may be taxed in that other State.

2. Where income in respect of personal activities exercised by an entertainer or a sportsman in his capacity as such accrues not to the entertainer or sportsman himself but to another person, that income may, notwithstanding the provisions of Articles 7, 14 and 15 of this Convention, be taxed in the Contracting State in which the activities of the entertainer or sportsman are exercised.

3. The provisions of paragraphs (1) and (2) shall not apply to income derived from activities exercised in a Contracting State by artistes or sportsmen if the visit to that State is wholly or mainly supported by public funds of one or both of the Contracting States or political subdivisions or local authorities thereof. In such a case, the income shall be taxable only in the Contracting State of which the artiste or the sportsman is a resident.

Article 18

Pensions, annuities, alimony and social security payments

1. Subject to paragraph (2) of Article 19 of this Convention, pensions, annuities, alimony and other maintenance payments, as well as payments under the social security legislation of either Contracting State, paid to a resident of a Contracting State shall be taxable only in that State.

2. The term «annuity» means a stated sum payable to an individual periodically at stated times during his life or during a specified or ascertainable period of time under an obligation to make the payments in return for adequate and full consideration in money or money's worth.

3. Notwithstanding the provisions of paragraph (1) of this Article, any alimony or other maintenance payment paid by a resident of one of the Contracting States to a resident of the other Contracting State, shall,if the payer is not allowed to deduct it in computing his income for tax purposes in the Contracting State of which he is a resident , be taxable only in that State.

Article 19

Government service

Article 20

Students

Payments which a student or business apprentice who is or was immediately before visiting a Contracting State a resident of the other Contracting State and who is present in the first-mentioned State solely for the purpose of his education or training receives for the purpose of his maintenance, education or training shall not be taxed in that State, provided that such payments arise from sources outside that State.

Article 21

Other income

1. Items of income of a resident of a Contracting State, wherever arising, not dealt with in the foregoing Articles of this Convention shall be taxable only in that State.

2. The provisions of paragraph (1) of this Article shall not apply to income paid out of trusts or the estates of deceased persons in the course of administration. Where such income is paid to a beneficiary who is a resident of Norway by trustees or personal representatives who are residents of the United Kingdom out of income received by those trustees or personal representatives which would, if those trustees or personal representatives had been residents of Norway, have fallen within other Articles of this Convention, the beneficiary shall be treated as having received an amount of the income received by the trustees or personal representatives corresponding to the income received by him and any tax paid by the trustees or personal representatives on that amount shall be treated as having been paid by the beneficiary.

3. The provisions of paragraph (1) of this Article shall not apply to income, other than income from immovable property as defined in paragraph (2) of Article 6 of this Convention, if the recipient of such income, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the right or property in respect of which the income is paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 14 of this Convention, as the case may be, shall apply.

4. Where, by reason of a special relationship between the person referred to in paragraph (1) of this Article and some other person, or between both of them and some third person, the amount of the income referred to in that paragraph exceeds the amount (if any) which would have been agreed upon between them in the absence of such a relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such a case, the excess part of the income shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other applicable provisions of this Convention.

5. The provisions of this Article shall not apply if it was the main purpose or one of the main purposes of any person concerned with the creation or assignment of the rights in respect of which the income is paid to take advantage of this Article by means of that creation or assignment.

Article 22

Capital

1. Capital represented by immovable property referred to in Article 6 of this Convention, owned by a resident of a Contracting State and situated in the other Contracting State, may be taxed in that other State.

2. Capital represented by movable property forming part of the business property of a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State or by movable property pertaining to a fixed base available to a resident of a Contracting State in the other Contracting State for the purpose of performing independent personal services, may be taxed in that other State.

3. Capital of a resident of a Contracting State represented by ships or aircraft used for transport, and by movable property pertaining to the operation of such ships or aircraft, shall be taxable only in that Contracting State. This paragraph shall not apply where those ships or aircraft are used for transport solely between places within the other Contracting State.

   The provisions of this paragraph shall apply to capital owned by the joint Danish, Norwegian and Swedish air transport consortium, known as Scandinavian Airlines System (SAS), but only to such part of the capital as corresponds to the participation in that consortium by SAS Norge ASA, the Norwegian partner of the Scandinavian Airlines System (SAS).

4. Capital of a resident of a Contracting State represented by containers (including trailers and related equipment for the transport of containers) used for the transport of goods or merchandise shall be taxable only in that Contracting State except insofar as those containers or trailers and related equipment are used for transport solely between places within the other Contracting State.

5. All other elements of capital of a resident of a Contracting State shall be taxable only in that State.

Article 23

Miscellaneous rules applicable to certain offshore activities

Article 24

Transmedian line oil and gas fields

1. The provisions of this Article shall apply notwithstanding any other provisions of this Convention where the Governments of the two Contracting States have entered into an Agreement relating to the joint exploitation of a field which extends across the dividing line and that Agreement expressly provides for the application of these provisions.

2. Irrespective of where the production installations for a field are located, a Contracting State may, subject to paragraph (3) of this Article, tax, in accordance with the laws of that State, profits from the exploitation of the field which arise to a licensee of that State and shall not tax any such profits which arise to a licensee of the other Contracting State.

3. For the purposes of the application of the laws of a Contracting State relating to the taxation of profits arising from the exploitation of the field, a licensee shall be treated as having lifted over the production life of the field so much of the total production of that field as is attributed to that licensee under the final apportionment of the field made in accordance with an Agreement as mentioned in paragraph (1) of this Article. However, in any accounting period or chargeable period a licensee may be charged to tax only on the profits from the oil (including gas and other hydrocarbons) lifted in that or earlier periods by the licensee and on any compensation receivable by the licensee for underliftings in that or earlier periods.

4. A Contracting State may tax gains realised on the disposal of and charge capital taxes in respect of, installations and equipment used for the joint exploitation of the field which are owned, wholly or partly, by a licensee of that State, regardless of the side of the dividing line between the two States on which the installations and equipment are situated. Where such assets are owned partly by a licensee of that State and partly by a licensee of the other Contracting State each State may tax its own licensees in respect of such part only of the gains, or charge capital taxes on such part only of the cost or value of the assets, as is proportionate to the interest of its licensees in those assets. However, a Contracting State shall not tax gains realised on the disposal of, or charge capital taxes in respect of, such assets as are wholly owned by a licensee of the other Contracting State.

5. Any profits or gains derived, or any capital owned, by a person in his capacity as the Unit Operator for the field shall be taxable only in the Contracting State of which that Unit Operator is a licensee.

6. In this Article:

   1. the term «licensee» means, in the case of the United Kingdom, any person who is a licensee as defined in section 12 (1) of the Oil Taxation Act 1975, or is a party to an agreement or arrangement referred to in paragraph 5(1) of Schedule 3 to the Oil Taxation Act 1975, and in the case of Norway, any person who holds a production licence granted by the Government of Norway for the field in question, or such other person who has with the approval of the Government of Norway all or any of the licensee's rights, interests and obligations in connection with that field;

   2. the term «field» means any petroleum reservoir or reservoirs;

   3. the term «dividing line» means the dividing line established by the Agreement between the Governments of the two Contracting States relating to the Delimitation of the Continental Shelf between the two Countries signed at London on 10th March 1965 and the Protocol thereto signed at Oslo on 22nd December 1978 and any further Protocol thereto.

Article 25

Statfjord Field Reservoirs

1. The provisions of this Article shall apply to the Statfjord Field Reservoirs as defined in Article 23 of the Agreement between the Governments of the two Contracting States relating to the exploitation of the Statfjord Field Reservoirs and the offtake of petroleum therefrom signed at Oslo on 16th October 1979.

2. Where vessels are operated to transport oil (including gas and other hydrocarbons) from installations used for the joint exploitation of the Statfjord Field Reservoirs by a partnership which includes one or more partners resident in a Contracting State and one or more partners resident in the other Contracting State any profits or gains derived or any capital owned shall be taxable, in proportion to the share of the said partners, only in the State of which each such partner is a resident.

Article 26

Murchison Field Reservoir

1. The provisions of this Article shall apply to the Murchison Field Reservoir as defined in Article 23 of the Agreement between the Governments of the two Contracting States relating to the exploitation of the Murchison Field Reservoir and the offtake of petroleum therefrom signed at Oslo on 16th October 1979.

2. Notwithstanding any other provision of this Convention the taxation of profits from the transportation, up to and through the terminal but not from the terminal, of oil (including gas and other hydrocarbons) from the Murchison Field Reservoir, and of gains realised on the disposal of, and the charging of capital taxes in respect of, installations used for such transportation shall be governed by the principles set out in paragraphs (2) and (4) as appropriate of Article 24 of this Convention.

Article 27

Frigg Field

1. The provisions of this Article shall apply to profits, gains and capital in respect of:

   1. the Frigg Field Reservoir;

   2. fixed installations and equipment used for the exploitation of the Frigg Field Reservoir; and

   3. the disposal of such fixed installations and equipment.

2. Profits from the use for other purposes of fixed installations and equipment referred to in paragraph (1)(b) of this Article, excluding the Norwegian Pipeline, shall be governed by the principles set out in paragraph (2) of Article 24 of this Convention.

3. In this Convention:

   1. the term «Frigg Field Reservoir» means the gas reservoir as defined in the schedule to the Agreement between the Governments of the two Contracting States relating to the amendment of the Agreement of 10 th May 1976 relating to the Exploitation of the Frigg Field Reservoir and the Transmission of Gas therefrom to the United Kingdom signed at Stavanger on 25 th August 1998, or any Agreement replacing that Agreement, as may be signed in the future (hereinafter referred to as the «Frigg Agreement»);

   2. the term «Norwegian Pipeline» means the pipeline as defined in the Frigg Agreement and owned by residents of Norway in accordance with that Agreement.

4. The provisions of Article 24 of this Convention shall have effect for the purposes of paragraphs (1) and (2) above:

   1. in the United Kingdom, for any year of assessment, financial year or chargeable period beginning on or after 1 April 1998;

   2. in Norway, for any year of assessment beginning on or after 1 January 1998.

Article 28

Elimination of double taxation

1. Subject to the provisions of the law of the United Kingdom regarding the allowance as a credit against United Kingdom tax of tax payable in a territory outside the United Kingdom (which shall not affect the general principle hereof):

   1. Norwegian tax payable under the laws of Norway and in accordance with the provisions of this Convention, whether directly or by deduction, on profits, income or chargeable gains from sources within Norway (excluding in the case of a dividend, tax payable in respect of the profits out of which the dividend is paid) shall be allowed as a credit against any United Kingdom tax computed by reference to the same profits, income or chargeable gains by reference to which the Norwegian tax is computed;

   2. in the case of a dividend paid by a company which is a resident of Norway to a company which is a resident of the United Kingdom and which controls directly or indirectly at least 10 per cent of the voting power in the company paying the dividend credit shall take into account (in addition to any Norwegian tax for which credit may be allowed under the provisions of sub-paragraph (a) of this paragraph) the Norwegian tax payable by the company in respect of the profits out of which such dividend is paid.

2. Subject to the provisions of the laws of Norway regarding the allowance as a credit against Norwegian tax of tax payable in a territory outside Norway (which shall not affect the general principle hereof) -

   1. Where a resident of Norway derives income or owns elements of capital which, in accordance with the provisions of this Convention, may be taxed in the United Kingdom, Norway shall allow:

      1. as a deduction from the tax on the income of that resident, an amount equal to the United Kingdom tax paid on that income;

      2. as a deduction from the tax on the capital of that resident, an amount equal to the United Kingdom tax paid on elements of capital;

         Such deduction in either case shall not, however, exceed that part of the Norwegian tax, as computed before the deduction is given, which is attributable, as the case may be, to the income or the same elements of capital which may be taxed in the United Kingdom.

   2. Where in accordance with any provision of this Convention income derived or capital owned by a resident of Norway is exempt from tax in Norway, Norway may nevertheless, in calculating the amount of tax on the remaining income or capital of such resident, take into account the exempted income or capital.

3. For the purposes of paragraph (1) of this Article income, profits and capital gains owned by a resident of the United Kingdom which may be taxed in Norway in accordance with this Convention shall be deemed to arise from sources in Norway.

Article 29

Non-discrimination

1. Nationals of a Contracting State shall not be subjected in the other Contracting State to any taxation or any requirement connected therewith, which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which nationals of that other State in the same circumstances, in particular with respect to residence, are or may be subjected.

2. The taxation on a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State shall not be less favourably levied in that other State than the taxation levied on enterprises of that other State carrying on the same activities.

3. Except where the provisions of paragraph (1) of Article 9, paragraph (4) or (5) of Article 11, paragraph (4) or (5) of Article 12, or paragraph (4) or (5) of Article 21 of this Convention apply, interest, royalties and other disbursements paid by an enterprise of a Contacting State to a resident of the other Contracting State shall, for the purpose of determining the taxable profits of such enterprise, be deductible under the same conditions as if they had been paid to a resident of the first-mentioned State. Similarly, any debts of an enterprise of a Contracting State to a resident of the other Contracting State shall, for the purpose of determining the taxable capital of such enterprise, be deductible under the same conditions as if they had been contracted to a resident of the first-mentioned State.

4. Nothing contained in this Article shall be construed as obliging either Contracting State to grant to individuals not resident in that State any of the personal allowances, reliefs and reductions for tax purposes which are granted to individuals so resident.

5. Enterprises of a Contracting State, the capital of which is wholly or partly owned or controlled, directly or indirectly, by one or more residents of the other Contracting State, shall not be subjected in the first-mentioned State to any taxation or any requirement connected therewith which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which other similar enterprises of the first-mentioned State are or may be subjected.

Article 30

Mutual agreement procedure

1. Where a person considers that the actions of one or both of the Contracting States result or will result for him in taxation not in accordance with the provisions of this Convention, he may, irrespective of the remedies provided by the domestic law of those States, present his case to the competent authority of the Contracting State of which he is a resident or, if his case comes under paragraph (1) of Article 29, to that of the Contracting State of which he is a national.

2. The competent authority shall endeavour, if the objection appears to it to be justified and if it is not itself able to arrive at a satisfactory solution, to resolve the case by mutual agreement with the competent authority of the other Contracting State, with a view to the avoidance of taxation which is not in accordance with this Convention.

3. The competent authorities of the Contracting States shall endeavour to resolve by mutual agreement any difficulties or doubts arising as to the interpretation or application of this Convention. They may also consult together to consider measures to counteract improper use of the provisions of this Convention.

4. The competent authorities of the Contracting States may communicate with each other directly for the purpose of reaching an agreement in the sense of the preceding paragraphs.

Article 31

Exchange of information

1. The competent authorities of the Contracting States shall exchange such information as is necessary for carrying out the provisions of this Convention or of the domestic laws of the Contracting States concerning taxes covered by this Convention insofar as the taxation thereunder is not contrary to this Convention, in particular, to prevent fraud and to facilitate the administration of statutory provisions against legal avoidance. The exchange of information is not restricted by Article 1 of this Convention. Any information received by a Contracting State shall be treated as secret in the same manner as information obtained under the domestic laws of that State and shall be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) concerned with the assessment or collection of, the enforcement or prosecution in respect of, or the determination of appeals in relation to, the taxes covered by this Convention. Such persons or authorities shall use the information only for such purposes. They may disclose the information in public court proceedings or in judicial decisions.

2. In no case shall the provisions of paragraph (1) of this Article be construed so as to impose on a Contracting State the obligation:

   1. to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State;

   2. to supply information which is not obtainable under the laws or in the normal course of the administration of that or of the other Contracting State;

   3. to supply information which would disclose any trade, business, industrial, commercial or professional secret or trade process, or information the disclosure of which would be contrary to public policy (ordre public).

Article 32

Members of diplomatic or permanent missions and consular posts

Nothing in this Convention shall affect the fiscal privileges of members of diplomatic or permanent missions or consular posts under the general rules of international law or under the provisions of special agreements.

Article 33

Limitation of relief

1. Where under any provision of this Convention income is relieved from Norwegian tax and, under the law in force in the United Kingdom, an individual, in respect of the said income is subject to tax by reference to the amount thereof which is remitted to or received in the United Kingdom and not by reference to the full amount thereof, then the relief to be allowed under this Convention in Norway shall apply only to so much of the income as is taxed in the United Kingdom.

2. Where under Article 13 of this Convention gains are relieved from tax in Norway and, under the law in force in the United Kingdom, an individual is subject to tax in respect of those gains by reference to the amount thereof which is remitted to or received in the United Kingdom and not by reference to the full amount thereof, then the relief to be allowed under this Convention in Norway shall apply only to so much of the gains as are taxed in the United Kingdom.

Article 34

Entry into force

1. Each of the Contracting States shall notify to the other, through diplomatic channels, the completion of the procedures required by its law for the bringing into force of this Convention. This Convention shall enter into force on the date of the later of these notifications and shall thereupon have effect:

   1. in the United Kingdom:

      1. in respect of income tax and capital gains tax, for any year of assessment beginning on or after 6th April in the calendar year next following that in which this Convention enters into force;

      2. in respect of corporation tax, for any financial year beginning on or after 1st April in the calendar year next following that in which this Convention enters into force; and

      3. in respect of petroleum revenue tax, for any chargeable period beginning on or after 1st January in the calendar year next following that in which this Convention enters into force;

   2. in Norway:

      in respect of taxes on income or capital relating to any calendar year beginning on or after 1st January in the calendar year next following that in which this Convention enters into force (including accounting periods beginning in any such year).

2. The Convention between the Government of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and the Government of the Kingdom of Norway for the Avoidance of Double Taxation and the Prevention of Fiscal Evasion with respect to Taxes on Income and Capital signed at Oslo on 3rd October 1985 shall terminate and cease to be effective from the date upon which this Convention has effect in respect of the taxes to which this Convention applies in accordance with the provisions of paragraph (1) of this Article.

Article 35

Termination

1. This Convention shall remain in force until terminated by one of the Contracting States. Either Contracting State may terminate this Convention, through diplomatic channels, by giving notice of termination at least six months before the end of any calendar year beginning after the expiry of five years from the date of entry into force of this Convention. In such event, this Convention shall cease to have effect:

   1. in the United Kingdom:

      1. in respect of income tax and capital gains tax, for any year of assessment beginning on or after 6th April in the calendar year next following that in which the notice is given;

      2. in respect of corporation tax, for any financial year beginning on or after 1st April in the calendar year next following that in which the notice is given;

      3. in respect of petroleum revenue tax, for any chargeable period beginning on or after 1st January in the calendar year next following that in which the notice is given;

   2. in Norway:

      in respect of taxes for any year of assessment chargeable on capital or income of the calendar year (including accounting periods beginning in any such year) next following that in which the notice of termination is given, and subsequent years.

2. Notwithstanding the termination of this Convention in accordance with paragraph (1) of this Article this Convention shall in any event continue to apply to:

   1. the joint exploitation of a field referred to in Article 24 of this Convention; and

   2. the profits of a person who is a resident of Norway from the transmission of Norwegian petroleum through the Norwegian Pipeline.

3. For the purposes of paragraph (2) of this Article the term «Norwegian petroleum» means any petroleum:

   1. extracted from fields wholly within Norway, as defined in paragraph (1)(b) of Article 3 of this Convention; or

   2. extracted from fields extending across the dividing line, as defined in paragraph (6)(c) of Article 24 of this Convention, which is attributable to licensees of the Kingdom of Norway in accordance with any agreement relating to the joint exploitation of the field.

In witness whereof the undersigned, duly authorised thereto by their respective Governments, have signed this Convention.

Done in duplicate at London this 12th day of October, in the Norwegian and English languages, both texts being equally authoritative.

Exchange of notes

Excellency

I have the honour to refer to the Convention between the Government of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and the Government of the Kingdom of Norway for the Avoidance of Double Taxation and the Prevention of Fiscal Evasion with respect to Taxes on Income and Capital which has been signed today and to make on behalf of the Government of the United Kingdom the following proposal:

Where, under the terms of paragraph (6) of Article 10, paragraph (5) of Article 11, paragraph (5) of Article 12 or paragraph (5) of Article 21 of this Convention, the provisions of the Article in question do not apply to an item of income, then that income may be taxed in both Contracting States in accordance with the domestic law of each State.

If the foregoing proposal is acceptable to the Government of the Kingdom of Norway, I have the honour to suggest that the present Note and Your Excellency's reply to that effect should be regarded as constituting an agreement between the two Governments in this matter, which shall enter into force at the same time as the entry into force of the Convention.

I avail myself of this opportunity to extend to Your Excellency the assurance of my highest consideration.

Excellency

I have the honour to acknowledge receipt of Your Excellency's Note of today which reads as follows:

«I have the honour to refer to the Convention between the Government of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and the Government of the Kingdom of Norway for the Avoidance of Double Taxation and the Prevention of Fiscal Evasion with respect to Taxes on Income and Capital which has been signed today and to make on behalf of the Government of the United Kingdom the following proposal:

Where, under the terms of paragraph (6) of Article 10, paragraph (5) of Article 11, paragraph (5) of Article 12 or paragraph (5) of Article 21 of this Convention, the provisions of the Article in question do not apply to an item of income, then that income may be taxed in both Contracting States in accordance with the domestic law of each State.

If the foregoing proposal is acceptable to the Government of the Kingdom of Norway, I have the honour to suggest that the present Note and Your Excellency's reply to that effect should be regarded as constituting an agreement between the two Governments in this matter, which shall enter into force at the same time as the entry into force of the Convention.»

The foregoing proposals being acceptable to the Government of the Kingdom of Norway, I have the honour to confirm that Your Excellency's Note and this reply shall be regarded as constituting an agreement between the two Governments in this matter which shall enter into force at the same time as the entry into force of the Convention.

I take this opportunity to renew to Your Excellency the assurances of my highest consideration.

Overenskomst mellom Kongeriket Norges Regjering og Regjeringen i det Forente Kongerike Storbritannia og Nord-Irland til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue

Kongeriket Norges Regjering og Regjeringen i Det Forente Kongerike Storbritannia og Nord-Irland

som ønsker å inngå en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue,

er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Personer som omfattes av overenskomsten

Denne overenskomst får anvendelse på personer som er bosatt i en av eller i begge de kontraherende stater.

Artikkel 2

Skatter som omfattes av overenskomsten

1. Denne overenskomst får anvendelse på skatter av inntekt og formue som utskrives for regning av en kontraherende stat eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, uten hensyn til på hvilken måte de utskrives.

2. Som skatter av inntekt og formue anses alle skatter som utskrives av den samlede inntekt, av den samlede formue, eller av deler av inntekten eller formuen, herunder skatter av gevinst ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom, skatter av den samlede lønn betalt av et foretak, så vel som skatter av verdistigning.

3. De gjeldende skatter som denne overenskomst får anvendelse på er:

   1. i Det Forente Kongerike:

      1. inntektsskatten (the income tax);

      2. selskapsskatten (the corporation tax);

      3. formuesgevinstskatten (the capital gains tax); og

      4. petroleumsinntektsskatten (the petroleum revenue tax);

         (i det følgende kalt «britisk skatt»);

   2. i Norge:

      1. inntektsskatt til staten;

      2. inntektsskatt til fylkeskommunen;

      3. inntektsskatt til kommunen;

      4. formuesskatt til staten;

      5. formuesskatt til kommunen;

      6. skatt til staten vedrørende inntekt og formue i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum;

      7. skatt til staten på honorarer til utenlandske artister mv.;

         (i det følgende kalt «norsk skatt»).

4. Denne overenskomst skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller vesentlig lignende art, som i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter blir utskrevet av en av de kontraherende stater etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal underrette hverandre om enhver vesentlig endring som er blitt foretatt i deres respektive skattelover.

Artikkel 3

Alminnelige definisjoner

1. Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning:

   1. «Det Forente Kongerike» betyr Storbritannia og Nord-Irland, herunder ethvert område utenfor Det Forente Kongerikes sjøterritorium som overensstemmende med folkeretten er eller senere kan bli betegnet i Det Forente Kongerikes lovgivning om kontinentalsokkelen som et område hvor Det Forente Kongerikes rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster, kan utøves;

   2. «Norge» betyr Kongeriket Norge, herunder ethvert område utenfor Norges sjøterritorium, hvor Norge overensstemmende med norsk lovgivning og folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland;

   3. «statsborger» betyr:

      1. i relasjon til Det Forente Kongerike, enhver britisk statsborger og enhver britisk undersått som ikke er statsborger av et annet land eller territorium innen Samveldet, forutsatt at han har rett til å oppholde seg i Det Forente Kongerike; og enhver juridisk person, interessentskap (partnership), sammenslutning eller annen enhet som erverver sin status som sådan fra gjeldende lov i Det Forente Kongerike;

      2. i relasjon til Norge alle fysiske personer med norsk statsborgerskap og alle juridiske personer, interessentskaper og sammenslutninger som erverver sin status som sådanne fra gjeldende lov i Norge.

   4. «skatt» betyr norsk skatt eller britisk skatt, slik det fremgår av sammenhengen;

   5. «en kontraherende stat», og «den annen kontraherende stat» betyr Norge eller Det Forente Kongerike, slik det fremgår av sammenhengen;

   6. «person», omfatter en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning, men omfatter ikke interessentskaper (partnership);

   7. «selskap» betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig sammenheng behandles som en juridisk person;

   8. «foretak i en kontraherende stat» og «foretak i den annen kontraherende stat» betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en kontraherende stat og et foretak som drives av en person bosatt i den annen kontraherende stat;

   9. «internasjonal fart» betyr enhver transport med skip eller luftfartøy drevet av et foretak i en kontraherende stat, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i den annen kontraherende stat;

   10. «kompetent myndighet» betyr for så vidt angår Det Forente Kongerike, the Commissioners of Inland Revenue eller den som har fullmakt fra dem, og for sa vidt angår Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra ham.

2. Ved en kontraherende stats anvendelse av denne overenskomst på et hvilket som helst tidspunkt skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som på dette tidspunkt følger av lovgivningen i vedkommende stat med hensyn til de skatter som overenskomsten får anvendelse på, og den betydning som følger av skattelovgivningen i denne stat gjelder fremfor den betydning som følger av annen lovgivning i denne stat.

Artikkel 4

Skattemessig bopel

1. I denne overenskomst betyr uttrykket «person bosatt (hjemmehørende) i en kontraherende stat» enhver person som i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel, sete for styre, det sted hvor selskapet er stiftet, eller ethvert annet lignende kriterium og omfatter også denne stat og enhver av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Uttrykket omfatter imidlertid ikke noen person som er skattepliktig i denne stat bare på grunnlag av inntekt fra kilder i denne stat eller formue som befinner seg der.

2. Når en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt (l) i denne artikkel er bosatt i begge kontraherende stater, skal hans status avgjøres etter følgende regler:

   1. han skal anses for bosatt bare i den stat hvor han disponerer fast bolig; hvis han disponerer fast bolig i begge stater, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene);

   2. hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken stat han har sentrum for livsinteressene, eller hvis han ikke disponerer en fast bolig i noen av statene, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han har vanlig opphold;

   3. hvis han har vanlig opphold i begge stater eller ikke i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i den stat hvorav han er statsborger;

   4. hvis han er statsborger av begge stater eller ikke av noen av dem, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.

3. Når en annen person enn en fysisk person ifølge bestemmelsen i punkt (l) i denne artikkel er bosatt (hjemmehørende) i begge kontraherende stater, skal den anses for bosatt (hjemmehørende) bare i den stat hvor setet for den virkelige ledelse befinner seg.

Artikkel 5

Fast driftssted

1. Uttrykket «fast driftssted» betyr i denne overenskomst et fast forretningssted gjennom hvilket et foretaks virksomhet helt eller delvis blir utøvet.

2. Uttrykket «fast driftssted» omfatter særlig:

   1. et sted hvor foretaket har sin ledelse;

   2. en filial;

   3. et kontor;

   4. en fabrikk;

   5. et verksted, og

   6. et bergverk, en olje- eller gasskilde, et stenbrudd eller ethvert annet sted hvor naturforekomster utvinnes.

3. Uttrykket «fast driftssted» omfatter også stedet for et bygningsarbeid eller et anleggs-, installasjons- eller monteringsprosjekt, eller kontroll- eller rådgivningsvirksomhet tilknyttet slike, men bare hvis stedet opprettholdes, eller prosjektet eller virksomheten varer til sammen mer enn tolv måneder i løpet av en tjuefiremåneders periode.

4. Uansett de foregående bestemmelser i denne artikkel skal uttrykket «fast driftssted» ikke anses å omfatte:

   1. bruk av innretninger utelukkende til lagring, utstilling eller utlevering av varer som tilhører foretaket;

   2. opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for lagring, utstilling eller utlevering;

   3. opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for bearbeidelse ved et annet foretak;

   4. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer eller til innsamling av opplysninger for foretaket;

   5. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for å drive annen virksomhet for foretaket som er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet;

   6. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av slike aktiviteter som nevnt i underpunktene (a)-(e) i dette punkt, forutsatt at det faste forretningssteds samlede virksomhet som skriver seg fra denne kombinasjon, er av forberedende art eller har karakter av hjelpevirksomhet.

5. Når en person, med unntagelse av en uavhengig mellommann som omhandlet i punkt (6) i denne artikkel, opptrer på vegne av et foretak og har og vanligvis utøver i en kontraherende stat fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av foretaket, anses foretaket uansett bestemmelsene i punktene (1) og (2) i denne artikkel for å ha et fast driftssted i denne stat for enhver virksomhet som denne person påtar seg for foretaket Dette gjelder dog ikke hvis virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter nevnt i punkt (4) i denne artikkel, og som hvis de ble utøvet gjennom et fast forretningssted ikke ville ha gjort dette faste forretningssted til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt.

6. Et foretak skal ikke anses for å ha fast driftssted i en kontraherende stat bare av den grunn at det driver forretningsvirksomhet i denne stat gjennom en megler, kommisjonær eller annen uavhengig mellommann, såfremt disse personer opptrer innenfor rammen av sin ordinære forretningsvirksomhet.

7. Den omstendighet at et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, eller som utøver forretningsvirksomhet i denne stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), medfører ikke i seg selv at et av disse selskaper skal anses å utgjøre et fast driftssted for det annet.

Artikkel 6

Inntekt av fast eiendom

1. Inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Uttrykket «fast eiendom» skal ha den betydning som det har etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket omfatter under enhver omstendighet tilbehør til fast eiendom, besetning og redskaper som anvendes i jordbruk og skogbruk, rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelse av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder og andre naturforekomster. Skip og luftfartøyer anses ikke som fast eiendom.

3. Bestemmelsen i punkt (1) i denne artikkel får anvendelse på inntekt som oppebæres ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom.

4. Bestemmelsene i punktene (1) og (3) i denne artikkel får også anvendelse på inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak, og på inntekt av fast eiendom som anvendes ved utøvelse av fritt yrke.

Artikkel 7

Fortjeneste ved forretningsvirksomhet

1. Fortjeneste som oppebæres av et foretak i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver slik forretningsvirksomhet, kan dets fortjeneste skattlegges i den annen stat, men bare så meget av den som kan tilskrives det faste driftssted.

2. Når et foretak i en kontraherende stat utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der, skal det, med forbehold av bestemmelsen i punkt (3) i denne artikkel, i hver av de kontraherende stater tilskrives det faste driftssted den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet hvis det hadde vært et særskilt og selvstendig foretak som utøvet samme eller lignende virksomhet under samme eller lignende vilkår og som opptrådte helt uavhengig i forhold til det foretak hvis faste driftssted det er.

3. Ved beregningen av et fast driftssteds fortjeneste skal det innrømmes fradrag for utgifter som er påløpt i forbindelse med det faste driftssted, herunder en rimelig andel av direksjons- og alminnelige administrasjonsutgifter påløpt foretaket som en helhet, uansett om de er påløpt i den kontraherende stat hvor det faste driftssted ligger eller andre steder.

4. Ingen fortjeneste skal henføres til et fast driftssted utelukkende i anledning av dettes innkjøp av varer for foretaket.

5. Ved anvendelse av de foranstående punkter skal den fortjeneste som tilskrives det faste driftssted fastsettes etter den samme fremgangsmåte hvert år, med mindre det er fyldestgjørende grunn for noe annet.

6. Hvor fortjenesten omfatter inntekter eller formuesgevinst som er særskilt omhandlet i andre artikler i denne overenskomst, skal bestemmelsene i disse artikler ikke berøres av reglene i nærværende artikkel.

Artikkel 8

Skipsfart og luftfart

1. Fortjeneste oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved driften av skip eller luftfartøyer i internasjonal fart skal bare kunne skattlegges i denne stat.

2. Fortjeneste oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved bruk, vedlikehold eller utleie av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat med mindre slike containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr er benyttet til transport bare mellom steder i den annen kontraherende stat.

3. Bestemmelsene i punktene (1) og (2) i denne artikkel får også anvendelse på fortjeneste oppebåret ved deltakelse i en «pool», et felles forretningsforetak eller i et internasjonalt driftskontor, men bare for så mye av den samlede fortjeneste som kan tilskrives deltakeren i samvar med dennes andel i den felles virksomhet.

4. Med hensyn til fortjeneste oppebåret av det danske, norske og svenske luftfartskonsortium Scandinavian Airlines System (SAS), skal bestemmelsene i punktene (1), (2) og (3) i denne artikkel bare få anvendelse på den del av fortjenesten som svarer til deltakelsen i konsortiet av SAS Norge ASA, den norske interessent i Scandinavian Airlines System (SAS).

Artikkel 9

Foretagender med fast tilknytning til hverandre

1. I tilfelle hvor

   1. et foretak i en kontraherende stat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i den annen kontraherende stat, eller

   2. samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i en kontraherende stat og et foretak i den annen kontraherende stat,

      skal følgende gjelde:

Dersom det i slike tilfelle mellom de to foretakene blir avtalt eller pålagt vilkår i deres innbyrdes kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan all fortjeneste som uten disse vilkår ville ha blitt tilskrevet et av de to foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har blitt tilskrevet dette, medregnes i dette foretakets fortjeneste og skattlegges i samsvar med det.

1. I tilfelle hvor en kontraherende stat medregner i fortjenesten til et foretak som er hjemmehørende i denne stat - og skattlegger i samsvar med dette - fortjeneste som et foretak i den annen kontraherende stat er blitt skattlagt for i denne annen stat, og den fortjeneste som er medregnet omfatter fortjeneste som ville ha blitt tilskrevet foretaket i den førstnevnte stat dersom vilkårene som ble avtalt mellom foretakene hadde vært de vilkår som ville blitt avtalt mellom uavhengige foretak, da kan de kompetente myndigheter i de kontraherende stater rådføre seg med hverandre med sikte på å oppnå enighet om justeringer i fortjeneste i begge de kontraherende stater.

Artikkel 10

Dividender

1. Dividender som utbetales av et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Slike dividender kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor det selskap som utdeler dividendene er hjemmehørende og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis den virkelige rettighetshaver til dividendene er bosatt i den annen kontraherende stat skal den skatt som ilegges ikke overstige:

   1. 5 pst av dividendenes bruttobeløp, hvis den virkelige rettighetshaver er et selskap som direkte eller indirekte kontrollerer minst 10 pst. av de stemmeberettigede aksjer i det selskap som utdeler dividendene,

   2. i alle andre tilfelle, 15 pst av dividendenes bruttobeløp.

3. Uttrykket «dividender» i denne artikkel betyr inntekt av aksjer eller andre rettigheter som ikke er gjeldsfordringer, med rett til andel i overskudd, samt inntekt av andre selskapsrettigheter som etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, er undergitt den samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer, og omfatter også enhver annen inntekt som etter lovgivningen i den stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, blir behandlet som dividender eller utdelinger fra selskapet.

4. Bestemmelsene i punktene (1) og (2) i denne artikkel får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til dividendene, er bosatt i en kontraherende stat og driver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat hvor det selskap som utdeler dividendene er hjemmehørende gjennom et fast driftssted der, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og de rettigheter hvorav dividendene utdeles reelt er knyttet til den forretningsvirksomhet som drives gjennom dette faste driftssted eller faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 i denne overenskomst anvendelse.

5. Når et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat oppebærer fortjeneste eller inntekt fra den annen kontraherende stat, kan denne annen stat ikke skattlegge dividender utdelt av selskapet, med mindre dividendene er utdelt til en person bosatt i denne annen stat, eller de aksjer hvorav dividendene utdeles reelt er knyttet til et fast driftssted eller et fast sted i denne annen stat, og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd selv om de utdelte dividender eller det ikke-utdelte overskudd består helt eller delvis av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra denne annen stat.

6. Bestemmelsene i denne artikkel får ikke anvendelse dersom hovedformålet eller et at hovedformålene for en person knyttet til utstedelsen eller avhendelsen av aksjene eller andre rettigheter hvorav dividendene utdeles var å oppnå fordelene i artikkelen ved denne utstedelsen eller avhendelsen.

Artikkel 11

Renter

1. Renter som utbetales til en person bosatt i en kontraherende stat, skal, dersom denne person er den virkelige rettighetshaver til rentene, bare kunne skattlegges i denne stat.

2. Uttrykket «renter» skal for skatteformål i Det Forente Kongerike omfatte enhver inntekt som behandles som renter etter lovgivningen i Det Forente Kongerike og for skatteformål i Norge omfatte enhver inntekt som behandles som renter etter lovgivningen i Norge, men skal ikke omfatte noen inntekt som behandles som dividende etter bestemmelsene i artikkel 10 i denne overenskomst.

3. Bestemmelsene i punkt (1) i denne artikkel får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den fordring som foranlediger rentebetalingen reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I sa fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 i denne overenskomst anvendelse.

4. Når rentebeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom skyldneren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, uansett av hvilken grunn overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom skyldneren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sist nevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

5. Bestemmelsene i denne artikkel får ikke anvendelse dersom hovedformålet eller et at hovedformålene for en person knyttet til stiftelsen eller avhendelsen av gjeldsfordringen som foranlediget renteutbetalingen var å oppnå fordelene i artikkelen ved denne stiftelsen eller avhendelsen.

Artikkel 12

Royalty

1. Royalty som utbetales til en person bosatt i en kontraherende stat skal, dersom denne person er den virkelige rettighetshaver til royaltyen, bare kunne skattlegges i denne stat.

2. Uttrykket «royalty» i denne artikkel betyr betaling av enhver art som mottas som vederlag for bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett til verker av litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig karakter, (herunder kinematografiske filmer, filmer eller bånd for radio- eller fjernsynsutsendelse), alle slags patenter, varemerker, mønster eller modeller, tegninger, hemmelige formler eller fremstillingsmåter, eller for opplysninger (know-how) om industrielle, kommersielle eller vitenskapelige erfaringer.

3. Bestemmelsene i punkt (1) i denne artikkel får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royalty reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 i denne overenskomst anvendelse.

4. Når royaltybeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, uansett av hvilken grunn overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og rettighetshaveren hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

5. Bestemmelsene i denne artikkel får ikke anvendelse dersom hovedformålet eller et at hovedformålene for en person knyttet til stiftelsen eller avhendelsen av rettighetene som foranlediget royaltyutbetalingen var å oppnå fordelene i artikkelen ved denne stiftelsen eller avhendelsen.

Artikkel 13

Formuesgevinst

1. Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6 i denne overenskomst, kan skattlegges i den kontraherende stat hvor slik eiendom ligger.

2. Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av:

   1. aksjer, bortsett fra aksjer som er gjenstand for vesentlig og regelmessig omsetning på en verdipapirbørs, hvis verdi eller vesentlige verdi kommer direkte eller indirekte fra fast eiendom som ligger i den annen kontraherende stat, eller

   2. en interesse i et interessentskap (partnership) eller en stiftelse (trust) hvis aktiva består hovedsakelig av fast eiendom som ligger i den annen kontraherende stat, eller av aksjer som nevnt i underpunkt(a) ovenfor,

      kan skattlegges i denne annen stat.

3. Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. Dette gjelder også løsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat for utøvelse av selvstendige personlige tjenester. Det samme gjelder gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket) eller av fast sted som nevnt.

4. Gevinst som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat ved avhendelse av skip eller luftfartøyer benyttet til transport, eller løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøyer, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat. Bestemmelsen i dette punkt skal ikke gjelde når disse skip eller luftfartøyer blir benyttet til transport utelukkende mellom steder innen den annen kontraherende stat.

   Med hensyn til gevinster oppebåret av det danske, norske og svenske luftfartskonsortium Scandinavian Airlines System (SAS), skal bestemmelsene i dette punkt bare få anvendelse på den del av gevinstene som svarer til deltakelsen i konsortiet av SAS Norge ASA, den norske interessent i Scandinavian Airlines System (SAS).

5. Gevinst som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat ved avhendelse av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat, unntatt i den utstrekning disse containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr blir benyttet til transport utelukkende mellom steder innen den annen kontraherende stat.

6. Gevinst som oppebæres av en fysisk person bosatt i en kontraherende stat ved avhendelse av aksjer eller andre selskapsrettigheter i et selskap hjemmehørende i den annen kontraherende stat, og gevinster ved avhendelsen av opsjoner eller andre finansielle instrumenter knyttet til slike aksjer eller rettigheter, kan skattlegges i denne annen stat, men bare hvis avhenderen har vært bosatt i denne annen stat på noe tidspunkt i løpet av de siste seks årene umiddelbart forut for avhendelsen av aksjene, rettighetene, opsjonene eller finansielle instrumentene.

7. Gevinst ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn omhandlet i de foranstående punkter i denne artikkel skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor avhenderen er bosatt.

Artikkel 14

Selvstendige personlige tjenester (fritt yrke)

1. Inntekt som en fysisk person bosatt i en kontraherende stat erverver gjennom utøvelse av et fritt yrke eller annen virksomhet av selvstendig karakter, skal bare kunne skattlegges i denne stat. Slik inntekt kan imidlertid også skattlegges i den annen kontraherende stat dersom:

   1. den fysiske personen oppholder seg i den annen stat i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av enhver 12 måneders periode som begynner eller slutter i det aktuelle inntektsår, eller

   2. den fysiske personen har et fast sted som regelmessig står til rådighet i den annen kontraherende stat for utøvelse av virksomheten.

Hvis han har slikt fast sted eller er tilstede i den annen stat, kan inntekten beskattes i denne stat, men bare så mye derav som kan tilskrives dette faste stedet, eller som kan tilskrives tjenester som er utført i denne annen stat, i løpet av denne 12 måneders perioden.

1. Uttrykket «fritt yrke» omfatter særlig selvstendig virksomhet av vitenskapelig, litterær, kunstnerisk, pedagogisk eller undervisningsmessig art, så vel som selvstendig virksomhet som lege, advokat, ingeniør, arkitekt, tannlege og revisor.

Artikkel 15

Uselvstendige personlige tjenester (lønnsarbeid)

1. Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 16, 18, 19 og 20 i denne overenskomst skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid, bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre lønnsarbeidet er utført i den annen kontraherende stat. Hvis arbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette skattlegges i denne annen stat.

2. Uansett bestemmelsene i punkt (1) i denne artikkel, og med forbehold av punkt (3) i denne artikkel, skal godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid utført i den annen kontraherende stat, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat, dersom:

   1. mottakeren oppholder seg i den annen stat i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av enhver 12 måneders periode som begynner eller slutter i det aktuelle inntektsår, og

   2. godtgjørelsen er betalt av, eller på vegne av en arbeidsgiver som er bosatt i den stat der mottakeren er bosatt, og

   3. godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted eller et fast sted som arbeidsgiveren har i den annen stat.

3. Punkt (2) i denne artikkel får ikke anvendelse på godtgjørelse mottatt av en person bosatt i en kontraherende stat, i dette punkt kalt «arbeidstakeren», og betalt av eller på vegne av en arbeidsgiver som er bosatt i denne stat med hensyn til arbeid utført i den annen kontraherende stat når:

   1. arbeidstakeren i forbindelse med dette arbeidet utfører tjenester for en annen person enn arbeidsgiveren som direkte eller indirekte har tilsyn med, leder eller kontrollerer den måte tjenestene blir utført på, og

   2. arbeidsgiveren ikke er ansvarlig for å oppfylle de formål som tjenestene er ytet i anledning av.

4. Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel kan godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart skattlegges i den kontraherende stat hvor foretaket som opererer skipet eller luftfartøyet er hjemmehørende. Hvor en person bosatt i Norge mottar godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i et luftfartøy drevet i internasjonal fart av konsortiet Scandinavian Air lines System (SAS), skal slik godtgjørelse bare kunne skattlegges i Norge.

Artikkel 16

Styregodtgjørelse

Styregodtgjørelse og annet lignende vederlag som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, i egenskap av medlem av styret eller annet lignende organ i et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

Artikkel 17

Artister og idrettsutøvere

1. Uansett bestemmelsene i artiklene 14 og 15 i denne overenskomst, kan inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved personlig virksomhet i den annen kontraherende stat som artist, såsom skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist, musiker eller som idrettsutøver, skattlegges i denne annen stat.

2. Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av artist eller idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett bestemmelsene i artiklene 7, 14 og 15 i denne overenskomst, skattlegges i den kontraherende stat hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten.

3. Bestemmelsene i punktene (1) og (2) får ikke anvendelse på inntekt som skriver seg fra virksomhet artister eller idrettsutøvere utøver i en kontraherende stat, hvis besøket i denne staten helt eller hovedsakelig er understøttet av offentlige midler fra den ene eller begge de kontraherende stater eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. I et slikt tilfelle skal inntekten skattlegges bare i den kontraherende stat der artisten eller idrettsutøveren er bosatt.

Artikkel 18

Pensjoner, livrenter, underholdsbidrag og sosiale trygdeytelser

1. Med forbehold av bestemmelsene i punkt (2) i artikkel 19 i denne overenskomst, skal pensjoner, underholdsbidrag og livrenter, så vel som utbetalinger etter sosial- og trygdelovgivningen i en av de kontraherende stater, som utbetales til en person bosatt i en kontraherende stat, bare kunne skattlegges i denne stat.

2. Uttrykket «livrente» betyr et fastsatt beløp som skal betales til en fysisk person periodevis til fastsatte tider på livstid, eller i løpet av et bestemt eller konstaterbart tidsrom i henhold til en forpliktelse til å erlegge betaling som vederlag for en fullt tilsvarende motytelse i penger eller pengers verdi.

3. Uansett bestemmelsen i punkt (1) i denne artikkel, skal ethvert underholdsbidrag eller annet beløp til underhold som betales av en person bosatt i en av de kontraherende stater til en person bosatt i den annen kontraherende stat, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat dersom betaleren ikke har fradragsrett for beløpet ved fastsettelsen av hans inntekt i den stat hvor han er bosatt.

Artikkel 19

Offentlig tjeneste

Artikkel 20

Studenter

En student eller forretningslærling som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en kontraherende stat var bosatt i den annen kontraherende stat, og som oppholder seg i den førstnevnte kontraherende stat utelukkende for sin utdannelse eller opplæring, skal ikke skattlegges i denne stat for pengebeløp som han mottar til underhold, utdannelse eller opplæring, forutsatt at disse betalinger skriver seg fra kilder utenfor denne stat.

Artikkel 21

Annen inntekt

1. Inntekter som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, skal uansett hvor de skriver seg fra bare kunne skattlegges i denne stat.

2. Bestemmelse i punkt (1) i denne artikkel får ikke anvendelse på inntekt fra truster eller dødsboer som er under skiftebehandling. Hvor slik inntekt er betalt til en begunstiget som er bosatt i Norge, av en forvalter (trustee) eller personlig representant som er bosatt i Storbritannia, og slik inntekt omfatter inntekt som ville falt inn under andre artikler i denne overenskomst dersom de ble utdelt til den begunstigede direkte, og ikke gjennom forvaltere (trustees) eller personlige representanter, skal slik inntekt behandles i overenstemmelse med disse artiklene. I den utstrekning skatt på slik inntekt er betalt av en forvalter (trustee) eller personlig representant, skal slik skatt anses betalt av den begunstigede.

3. Bestemmelsene i punkt (1) i denne artikkel får ikke anvendelse på inntekt, bortsett fra inntekt av fast eiendom som definert i artikkel 6 punkt (2) i denne overenskomst, når mottakeren av slik inntekt er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den rettighet eller formuesgjenstand som inntekten skriver seg fra, reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 i denne overenskomst anvendelse.

4. Når inntekten som omhandlet i punkt (1) i denne artikkel, på grunn av et særlig forhold mellom personen nevnt der og en annen person, eller mellom begge og tredjemann, overstiger det beløp (hvis noe) som ville ha vært avtalt mellom dem hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sist nevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av inntekten kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

5. Bestemmelsene i denne artikkel får ikke anvendelse dersom hovedformålet eller et at hovedformålene for en person knyttet til stiftelsen eller avhendelsen av rettigheten som foranlediget inntekten renteutbetalingen var å oppnå fordelene i artikkelen ved denne stiftelsen eller avhendelsen.

Artikkel 22

Formue

1. Formue som består av fast eiendom som omhandlet i Artikkel 6 i denne overenskomst, tilhørende en person bosatt i en kontraherende stat, og som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Formue som består av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, eller av løsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en kontraherende stat har til rådighet i den annen kontraherende stat for å kunne yte selvstendige personlige tjenester, kan skattlegges i denne annen stat.

3. Formue som tilhører en person bosatt i en kontraherende stat og som består av skip og luftfartøyer benyttet til transport, og løsøre knyttet til driften av slike skip og luftfartøyer, skal bare kunne skattlegges i denne stat. Denne bestemmelsen skal ikke gjelde når disse skip eller luftfartøyer blir benyttet til transport utelukkende mellom steder innen den annen kontraherende stat. Bestemmelsene i dette punkt får anvendelse på formue tilhørende det danske, norske og svenske luftfartskonsortium Scandinavian Airlines System (SAS), men bare på den del av formuen som svarer til deltakelsen i konsortiet av SAS Norge ASA, den norske interessent i Scandinavian Airlines System (SAS).

4. Formue som tilhører en person bosatt i en kontraherende stat og som består av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat unntatt i den utstrekning disse containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr blir benyttet til transport utelukkende mellom steder innen den annen kontraherende stat.

5. All annen formue som tilhører en person bosatt i en kontraherende stat, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

Artikkel 23

Forskjellige bestemmelser som får anvendelse på visse virksomheter utenfor kysten

Artikkel 24

Olje- og gassfelt som krysser midtlinjen

1. Bestemmelsene i denne artikkel skal få anvendelse uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst, i tilfelle hvor Regjeringene i de to kontraherende stater har inngått en overenskomst vedrørende felles utnyttelse av et felt som krysser delelinjen (grenselinjen), og sistnevnte overenskomst klart gir uttrykk for at disse bestemmelser gjelder.

2. Uavhengig av hvor installasjonene for produksjon av feltet er plassert, kan en kontraherende stat, med forbehold av punkt (3) i denne artikkel, i samsvar med lovgivningen i denne stat beskatte den fortjeneste fra utnyttelsen av feltet som en rettighetshaver i denne stat oppnår, og skal ikke beskatte den fortjeneste som oppnås av en rettighetshaver i den annen kontraherende stat.

3. Ved anvendelsen av lovgivningen i en kontraherende stat med hensyn til beskatning av fortjeneste fra utnyttelsen av feltet skal en rettighetshaver anses å ha tatt ut den del av totalproduksjonen fra feltet over feltets produksjonstid som tilfaller vedkommende rettighetshaver ved den endelige fordeling av feltet i henhold til slik overenskomst som nevnt i punkt (1) i denne artikkel. Imidlertid kan en rettighetshaver i en regnskapsperiode eller annen skattepliktig periode bare bli beskattet av fortjenesten fra den oljen (inkludert gass og andre hydrokarboner) som blir tatt ut i denne perioden eller tidligere perioder av rettighetshaveren og av eventuelle kompensasjoner som rettighetshaveren mottar på grunn av for lite uttak i denne perioden eller tidligere perioder.

4. En kontraherende stat kan beskatte gevinst ved avhendelse av, og ilegge formuesskatt på installasjoner og utstyr som eies, helt eller delvis, av en rettighetshaver i vedkommende stat, og som blir benyttet ved den felles utnyttelse av feltet, uten hensyn til på hvilken side av delelinjen (grenselinjen) mellom de to stater installasjonene og utstyret er plassert. Hvor slike aktiva eies delvis av en rettighetshaver i vedkommende stat og delvis av en rettighetshaver i den annen kontraherende stats kan hver stat bare beskatte sine egne rettighetshavere i henhold til den del av gevinsten, eller ilegge formuesskatt på den del av kostnaden eller verdien av aktiva som svarer til vedkommende stats rettighetshaveres andel i disse aktiva. En kontraherende stat skal imidlertid ikke beskatte gevinst oppstått ved avhendelsen av, eller ilegge formuesskatt på slike aktiva som eies helt av rettighetshavere i den annen kontraherende stat.

5. Enhver fortjeneste eller gevinst som oppebæres eller enhver formue som eies av en person i dennes egenskap av felles operatør for feltet skal skattlegges bare i den kontraherende stat hvor den felles operatør er rettighetshaver.

6. I denne artikkel,

   1. betyr begrepet «rettighetshaver», når det gjelder Det Forente Kongerike, enhver person som er en rettighetshaver som definert i paragraf 12 underpunkt (1) i oljeskatteloven av 1975, eller er en deltager i en avtale eller ordning som nevnt i punkt 5 (1) i bilag 3 i oljeskatteloven av 1975, og når det gjelder Norge, enhver person som er innehaver av en utvinningstillatelse som er tildelt av Regjeringen i Norge for vedkommende felt, eller enhver annen person som med godkjennelse av Regjeringen i Norge, har alle eller noen av en rettighetshavers rettigheter, eierinteresser eller forpliktelser i forbindelse med det feltet;

   2. betyr begrepet «felt» ethvert petroleumsreservoar eller reservoarer;

   3. betyr begrepet «delelinje (grenselinje)» den delelinje som er fastsatt i overenskomsten mellom Regjeringene i de to kontraherende stater om avgrensningen av kontinentalsokkelen mellom de to land, undertegnet i London den 10. mars 1965, og den tilhørende protokoll undertegnet i Oslo den 22. desember 1978, samt enhver ytterligere tilhørende protokoll.

Artikkel 25

Statfjord-reservoarene

1. Bestemmelsene i denne artikkel skal gjelde for Statfjord-reservoarene som definert i artikkel 23 i overenskomst mellom Regjeringene i de to kontraherende stater om utnyttelse av Statfjord-reservoarene og transport av petroleum fra disse, undertegnet i Oslo den 16. oktober 1979.

2. Dersom fartøyer som benyttes til transport av olje (inkludert gass og andre hydrokarboner) fra installasjoner som brukes ved den felles utnyttelse av Statfjord-reservoarene, blir drevet av et interessentskap som omfatter en eller flere deltakere bosatt i en kontraherende stat og en eller flere deltakere bosatt i den annen kontraherende stat, skal enhver fortjeneste eller gevinst som oppebæres eller formue som eies bare kunne skattlegges i den stat hvor hver slik deltaker er bosatt, i forhold til vedkommende deltakeres andeler.

Artikkel 26

Murchison-reservoaret

1. Bestemmelsene i denne artikkel skal gjelde for Murchison-reservoaret som definert i artikkel 23 i overenskomst mellom Regjeringene i de to kontraherende stater om utnyttelse av Murchison-reservoaret og transport av petroleum fra dette, undertegnet i Oslo den 16. oktober 1979.

2. Uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst skal beskatningen av fortjeneste ved transport fram til og gjennom terminalen, men ikke fra terminalen, av olje (inkludert gass og andre hydrokarboner) fra Murchison-reservoaret og av gevinst ved avhendelse av, og ileggelse av formuesskatt på, installasjoner anvendt ved slik transport, bli regulert så langt det passer av de prinsipper som er fastsatt i punkt (2) og (4) i artikkel 24 i denne overenskomst.

Artikkel 27

Frigg-feltet

1. Bestemmelsene i denne artikkel skal gjelde for fortjeneste, gevinster og formue med hensyn til:

   1. Frigg-reservoaret;

   2. faste installasjoner og utstyr som brukes for utnyttelsen av Frigg-reservoaret;

   3. avhendelsen av slike faste installasjoner og utstyr.

2. Fortjeneste fra bruk for andre formål av faste installasjoner og utstyr som omhandlet i punkt (1) (b) ovenfor, unntatt den norske rørledningen, skal følge prinsippene nedlagt i punkt (2) i artikkel 24 i denne overenskomst.

3. I denne overenskomst:

   1. betyr begrepet «Frigg-reservoaret» det gassreservoaret som er definert i vedlegget til overenskomsten mellom Regjeringene i de to kontraherende stater og som knytter seg til tillegget til overenskomsten av 10. mai 1976 om utnyttelse av Frigg-reservoaret og overføringen av gassen derfra til Det forente Kongerike, undertegnet i Stavanger 25. august 1998 eller enhver overenskomst som erstatter denne overenskomsten og som kan bli undertegnet i fremtiden (i det følgende kalt «Friggavtalen»).

   2. betyr begrepet «den norske rørledningen» den rørledningen som er definert i Friggavtalen og eiet av personer bosatt i Norge i henhold til den avtalen.

4. Bestemmelsene i artikkel 24 i denne overenskomst skal ha virkning når det gjelder punktene (1) og (2) ovenfor:

   1. i Det Forente Kongerike, for ethvert ligningsår (year of assessment), finansår eller skattepliktig periode som begynner på eller etter 1. april 1998,

   2. i Norge, for ethvert ligningsår som begynner på eller etter 1. januar 1998.

Artikkel 28

Unngåelse av dobbeltbeskatning

1. Med forbehold om bestemmelsene i Det Forente Kongerikes lov om godskrivning mot britisk skatt av skatt som skal betales i et område utenfor Det Forente Kongerike (dog uten å påvirke bestemmelsene i dette punkts alminnelige retningslinjer), skal følgende gjelde:

   1. Norsk skatt som skal betales i henhold til Norges lover og overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, enten direkte eller gjennom avkorting, av fortjeneste, inntekt eller skattbar gevinst fra kilder i Norge (unntatt når det gjelder dividender, skatt som skal betales av det overskudd hvorav dividenden utdeles), skal godskrives mot enhver britisk skatt beregnet av den samme fortjeneste, inntekt eller skattbare gevinst som er grunnlaget for beregningen av den norske skatt.

   2. Når det gjelder en dividende som utdeles av et selskap hjemmehørende i Norge til et selskap hjemmehørende i Det Forente Kongerike og dette kontrollerer direkte eller indirekte minst 10 pst. av de stemmeberettigede aksjer i det selskap som utdeler dividenden, skal det ved godskrivningen tas i betraktning (i tillegg til enhver norsk skatt som det kan tillates godskrivelse for etter bestemmelsene i underpunkt (a) i dette punkt) den norske skatt som skal betales av selskapet av det overskudd hvorav dividenden utdeles.

2. Med forbehold av bestemmelsene i Norges lovgivning om godskriving mot norsk skatt av skatt som skal betales i et område utenfor Norge (dog uten å påvirke bestemmelsene i dette punkts alminnelige retningslinjer), skal følgende gjelde:

   1. Når en person bosatt i Norge oppebærer inntekt eller eier formue som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Det Forente Kongerike, skal Norge innrømme:

      1. som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt et beløp som tilsvarer den skatt som er betalt til Det Forente Kongerike på denne inntekten,

      2. som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons formue et beløp som tilsvarer den skatt som er betalt til Det Forente Kongerike på disse deler av formuen.

   Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten eller formuesskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres henholdsvis til den inntekt eller de samme deler av formuen som kan skattlegges i Det Forente Kongerike.

   1. Når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som oppebæres eller formue som eies av en person bosatt i Norge er unntatt fra beskatning i Norge, kan Norge likevel ved beregningen av skatten på denne persons gjenværende inntekt og formue ta i betraktning den unntatte inntekt eller formue.

3. Ved anvendelse av punkt (1) denne artikkel skal inntekt, fortjeneste og formuesgevinst som tilkommer en person bosatt i Det Forente Kongerike og som kan skattlegges i Norge overensstemmende med denne overenskomst, anses for å skrive seg fra kilder i Norge.

Artikkel 29

Ikke-diskriminering

1. Statsborgere av en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser, spesielt med hensyn til bosettelse, som er eller måtte bli pålagt den annen stats borgere under samme forhold.

2. Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, skal i denne annen stat ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretak i denne annen stat som utøver samme virksomhet.

3. Med mindre bestemmelsene i punkt (1) i artikkel 9, punkt (4) eller (5) i artikkel 11, punkt (4) eller (5) i artikkel 12, eller punkt (4) eller (5) i artikkel 21 kommer til anvendelse, skal renter, royalty og andre utbetalinger fra et foretak i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger til personer bosatt i den førstnevnte stat. På samme måte skal gjeld som et foretak i en kontraherende stat har til en person bosatt i den annen kontraherende stat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige formue på de samme vilkår som gjeld til en person bosatt i den førstnevnte stat.

4. Intet i denne artikkel skal tolkes slik at det forplikter en kontraherende stat til å innrømme fysiske personer som ikke er bosatt i denne stat, slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen som innrømmes fysiske personer som er bosatt der.

5. Foretak i en kontraherende stat hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte, av en eller flere personer som er bosatt i den annen kontraherende stat, skal ikke i den førstnevnte stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelser i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og de forpliktelser i sammenheng hermed som lignende foretak i den førstnevnte stat er eller måtte bli undergitt.

Artikkel 30

Fremgangsmåte ved inngåelse av gjensidige avtaler

1. Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge kontraherende stater i forhold til ham medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er bosatt, eller hvis saken faller inn under artikkel 29 punkt (1), for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er statsborger.

2. Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst.

3. De kompetente myndigheter i de to kontraherende stater skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomsten måtte fremby. De kan også rådføre seg med hverandre om tiltak med sikte på å motvirke en utilbørlig anvendelse av bestemmelsene i denne overenskomst.

4. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punkter.

Artikkel 31

Utveksling av opplysninger

1. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst eller de interne lovbestemmelser i de kontraherende stater som angår skatter som kommer inn under denne overenskomst, spesielt med sikte på å forhindre svik og lette håndhevingen av lovbestemmelser rettet mot skatteunngåelse. Utvekslingen skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives ikke er i strid med overenskomsten. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artikkel 1 i denne overenskomst. Opplysninger som er mottatt av en kontraherende stat skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Opplysningene må bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder domstoler og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve de skatter som kommer inn under overenskomsten, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende disse skatter. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan åpenbare opplysningene under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser.

2. Bestemmelsene i punkt (1) skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:

   1. å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning og administrative praksis;

   2. å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning eller vanlige administrative praksis;

   3. å gi opplysninger som ville åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot almene interesser (ordre public).

Artikkel 32

Medlemmer av diplomatiske eller faste delegasjoner og konsulærestasjoner

Bestemmelsene i denne overenskomst skal ikke berøre de skattemessige privilegier som tilkommer medlemmer av diplomatiske eller faste delegasjoner eller konsulære stasjoner i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige avtaler.

Artikkel 33

Begrensning av skattefritak

1. Når inntekt ifølge noen bestemmelse i denne overenskomst er fritatt for norsk beskatning og en fysisk person etter den gjeldende lovgivning i Det Forente Kongerike er skattepliktig av den nevnte inntekt for det beløp derav som overføres til eller mottas i Det Forente Kongerike og ikke for det hele inntektsbeløp, skal skattefritaket i Norge i henhold til denne overenskomst bare gjelde så meget av inntekten som er beskattet i Det Forente Kongerike.

2. Når gevinst ifølge artikkel 13 i denne overenskomst er fritatt for beskatning i Norge og en fysisk person etter den gjeldende lovgivning i Det Forente Kongerike er skattepliktig av slike gevinster for det beløp derav som overføres til eller mottas i Det Forente Kongerike og ikke for den totale gevinst, skal skattefritaket i Norge i henhold til denne overenskomst bare gjelde så meget av gevinsten som er beskattet i Det Forente Kongerike.

Artikkel 34

Ikrafttredelse

1. Hver av de kontraherende stater skal gjøre kjent for den annen stat gjennom diplomatiske kanaler når de krav som stilles etter dens lovgivning for å sette denne overenskomst i kraft, er gjennomført. Denne overenskomsten trer i kraft på datoen for den siste av disse bekjentgjørelser og skal deretter ha virkning:

   1. i Det Forente Kongerike:

      1. med hensyn til inntektsskatt og formuesgevinstskatt, for ethvert ligningsår (year of assessment) som begynner på eller etter 6. april i det kalenderåret som følger etter det år da denne overenskomst trer i kraft;

      2. med hensyn til selskapsskatt, for ethvert finansår (financial year) som begynner på eller etter 1. april i det kalenderåret som følger etter det år da denne overenskomst trer i kraft; og

      3. med hensyn til petroleumsinntektsskatt, for enhver inntektsperiode (chargeable period) som begynner på eller etter 1. januar i det kalenderåret som følger etter det år da denne overenskomst trer i kraft;

   2. i Norge:

      med hensyn til skatter av inntekt eller formue som vedkommer ethvert kalenderår som begynner på eller etter 1. januar i det kalenderåret som følger etter det år da denne overenskomst trer i kraft (herunder regnskapsperioder som begynner i et slikt år).

2. Overenskomsten mellom Regjeringen i Det Forente Kongerike Storbritannia og Nord-Irland og Kongeriket Norges Regjering til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, undertegnet i Oslo den 3. oktober 1985 skal opphøre, og den skal opphøre å ha virkning fra den datoen da denne overenskomst får virkning med hensyn til skatter som denne overenskomst får anvendelse på, overensstemmende med bestemmelsene i punkt (1) i denne artikkel.

Artikkel 35

Opphør

1. Denne overenskomst skal forbli i kraft inntil den blir oppsagt av en av de kontraherende stater. Hver av de kontraherende stater kan si opp overenskomsten, gjennom diplomatiske kanaler, ved å gi varsel om opphør minst seks måneder før utløpet av ethvert kalenderår som begynner etter utløpet av et tidsrom på fem år fra ikrafttredelsesdatoen for denne overenskomsten. I slikt tilfelle skal overenskomsten opphøre å ha virkning:

   1. i Det Forente Kongerike:

      1. med hensyn til inntektsskatt og formuesgevinstskatt, for ethvert ligningsår (year of assessment) som begynner på eller etter 6. april i det kalenderåret som følger etter det år varselet om opphør blir gitt;

      2. med hensyn til selskapsskatt, for ethvert finansår (financial year) som begynner på eller etter 1. april i det kalenderåret som følger etter det år varselet om opphør blir gitt; og

      3. med hensyn til petroleumsinntektsskatt, for enhver inntektsperiode (chargeable period) som begynner på eller etter 1. januar i det kalenderåret som følger etter det år varselet om opphør blir gitt;

   2. i Norge:

      med hensyn til skatter som i ethvert ligningsår pålegges formue og inntekt vedrørende det kalenderår(herunder regnskapsperioder som begynner i ethvert slikt år) som følger nærmest etter det år varselet om opphør blir gitt, og etterfølgende år.

2. Uavhengig av denne overenskomsts opphør i henhold til punkt (1) i denne artikkel, skal denne overenskomst under enhver omstendighet fortsette å ha virkning for:

   1. den felles utnyttelse av et felt som omhandlet i artikkel 24 i denne overenskomst, og

   2. fortjenesten som oppebæres av en person bosatt i Norge fra overføringen av norsk petroleum gjennom den norske rørledningen.

3. Ved anvendelsen av punkt (2) i denne artikkel betyr begrepet «norsk petroleum» petroleum som er:

   1. utvunnet fra reservoarer som i sin helhet befinner seg i Norge, som definert i artikkel 3 punkt (1)(b) i denne overenskomst; eller

   2. utvunnet fra reservoarer som krysser midtlinjen som definert i artikkel 24 punkt (6)(c) i denne overenskomst, som kan tilskrives rettighetshavere i Kongeriket Norge i henhold til enhver overenskomst vedrørende felles utnyttelse av feltet.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til dette av sine respektive Regjeringer, undertegnet denne overenskomst

Utferdiget i to eksemplarer, i London den 12. oktober 2000, på det norske og engelske språk, slik at begge tekster har lik gyldighet.

Utveksling av noter

Deres Eksellense

Jeg har den ære å henvise til Overenskomsten mellom Regjeringen i Det Forente Kongerike Storbritannia og Nord-Irland og Kongeriket Norges Regjering til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, som ble undertegnet i dag, og på vegne av Det Forente Kongerike å foreslå følgende:

Dersom bestemmelsene i artikkel 10 punkt (6), artikkel 11 punkt (5), artikkel 12 punkt (5) eller artikkel 21 punkt (5) i denne overenskomst ikke får anvendelse på en inntekt, kan slik inntekt beskattes i begge kontraherende stater i samsvar med lovgivningen i hver stat.

Hvis det foranstående forslaget er akseptabelt for Kongeriket Norges Regjering, har jeg den ære å foreslå at nærværende note og Deres Eksellenses positive svar anses å utgjøre en avtale mellom de to regjeringer, som skal tre i kraft på samme tid som overenskomsten trer i kraft.

Jeg benytter anledningen til å fornye overfor Deres Eksellense forsikringen om min høyeste aktelse.

Deres Eksellense

Jeg har den ære å erkjenne mottakelsen av Deres Eksellenses note av i dag med følgende innhold.

«Jeg har den ære å henvise til Overenskomsten mellom Regjeringen i Det Forente Kongerike Storbritannia og Nord-Irland og Kongeriket Norges Regjering til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, som ble undertegnet i dag, og på vegne av Det Forente Kongerike å foreslå følgende:

Dersom bestemmelsene i artikkel 10 punkt (6), artikkel 11 punkt (5), artikkel 12 punkt (5) eller artikkel 21 punkt (5) i denne overenskomst ikke får anvendelse på en inntekt, kan slik inntekt beskattes i begge kontraherende stater i samsvar med lovgivningen i hver stat.

Hvis det foranstående forslaget er akseptabelt for Kongeriket Norges Regjering, har jeg den ære å foreslå at nærværende note og Deres Eksellenses positive svar anses å utgjøre en avtale mellom de to regjeringer, som skal tre i kraft på samme tid som overenskomsten trer i kraft.»

Det foranstående forslaget er akseptabelt for Kongeriket Norges Regjering, og jeg har den ære å bekrefte at Deres Eksellenses note og nærværende svar skal anses å utgjøre en avtale mellom de to regjeringer, som skal tre i kraft på samme tid som overenskomsten trer i kraft.

Jeg benytter anledningen til å fornye overfor Deres Eksellense forsikringen om min høyeste aktelse.