2 Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 2367/2002/EF av 16. desember 2002 om Fellesskapets statistikkprogram2003-2007

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 285,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1

,

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité 2

,

etter samråd med Regionkomiteen,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 3

og

ut fra følgende betraktninger:

1. I samsvar med rådsforordning (EF) nr. 322/97 av 17. februar 1997 om fellesskapsstatistikker 4

   skal det opprettes et statistikkprogram for Fellesskapet.

2. I forordning (EF) nr. 322/97 er det fastsatt prinsipper for utarbeiding av fellesskapsstatistikk, og forordningen får anvendelse på dette vedtak.

3. Den økonomiske og monetære union stiller betydelige krav til utarbeiding av valuta-, finans- og betalingsbalansestatistikk for Fellesskapet.

4. I samsvar med forordning (EF) nr. 322/97 skal Fellesskapet for å kunne utforme, gjennomføre, overvåke og vurdere sin politikk, i rett tid ha tilgang til statistiske opplysninger som er sammenlignbare mellom medlemsstatene, og som er ajourførte, pålitelige, relevante og utarbeidet på en mest mulig effektiv måte.

5. Det er ofte et nødvendig vilkår for å kunne gjennomføre Fellesskapets politikk at det foreligger ajourført sammenlignbar statistikk av god kvalitet.

6. For å sikre at de statistiske opplysningene innenfor Fellesskapet er sammenhengende og sammenlignbare, må det opprettes et femårig statistikkprogram for Fellesskapet der det fastsettes retningslinjer, hovedområder og mål for de tiltak som planlegges med hensyn til disse prioriteringene.

7. For dette formål bør fellesskapsmyndighetene sikre sammenlignbar statistikk av høy kvalitet.

8. Den særskilte metoden for utarbeiding av fellesskapsstatistikk krever et særlig nært samarbeid innenfor et statistikksystem for Fellesskapet som utvikles gjennom Komiteen for statistikkprogrammet, nedsatt ved rådsbeslutning 89/382/EØF, Euratom 5

   , med hensyn til tilpasning av systemet, særlig gjennom innføring av de rettsakter som er nødvendige for å utarbeide nevnte fellesskapsstatistikk. Det må tas hensyn til byrden for opplysningsgiverne, enten de er foretak, husholdninger eller enkeltmennesker.

9. Ansvaret for utarbeidingen av fellesskapsstatistikk innenfor femårsprogrammets lovgivningsramme ligger hos nasjonale myndigheter på nasjonalt plan og hos fellesskapsmyndigheten (Eurostat) på fellesskapsplan.

10. For å nå dette målet er det nødvendig med et nært, samordnet og fast samarbeid mellom Eurostat og de nasjonale myndighetene.

11. For dette formål bør Eurostat sørge for i ulike former å samordne de nasjonale myndighetene i et nettverk som utgjør Det europeiske statistikksystem (ESS) for å sikre tilgang til statistikk i rett tid som grunnlag for Den europeiske unions politikk.

12. Kommisjonen kan overlate detaljerte gjennomføringstiltak for de enkelte statistikktiltak til ESS, som bør fastsette målene og de berørte tiltakene.

13. Dessuten påligger det Kommisjonen ved gjennomføringen av dette program og i samsvar med forordning (EF) nr. 322/97 å utføre visse gjennomførings- eller forvaltningsoppgaver slik de er definert i rettsakter om de enkelte statistikktiltak.

14. Det kan vurderes om visse av disse oppgavene som nå utføres av Kommisjonen, kan utføres av f.eks. av et særskilt gjennomføringsorgan.

15. På visse områder som omfattes av ulike deler av fellesskapspolitikken er det viktig med en oppdeling av dataene etter kjønn.

16. I dette vedtak fastsettes det for hele programmets varighet en finansiell ramme som utgjør det viktigste referansegrunnlaget for budsjettmyndigheten ved den årlige budsjettbehandlingen, som definert i nr. 33 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 6. mai 1999 mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om budsjettdisiplin og forbedring av den årlige budsjettbehandlingen 6

    .

17. Retningslinjene for fastsettelse av dette program er i samsvar med artikkel 3 nr. 1 i forordning (EF) nr. 322/97 blitt forelagt Komiteen for statistikkprogrammet, Den europeiske rådgivende komité for statistiske opplysninger på det økonomiske og sosiale område, nedsatt ved rådsbeslutning 91/116/EØF 7

    og Komiteen for penge-, finans- og betalingsbalansestatistikk, nedsatt ved rådsbeslutning 91/115/EØF 8

    -

GJORT DETTE VEDTAK:

Artikkel 1

Fastsettelse av statistikkprogrammet

Fellesskapets statistikkprogram for tidsrommet 2003-2007 (heretter kalt «programmet») opprettes med dette. Programmet er gjengitt i vedleggene.I vedlegg I fastsettes retningslinjer, hovedområder og mål for de planlagte tiltakene i dette tidsrommet, og det gis en oversikt over statistikkbehovene på bakgrunn av Den europeiske unions politikk. Oversikten er oppdelt etter avdelingene i traktaten.

Vedlegg II inneholder en oversikt over Eurostats arbeidsområder.

Artikkel 2

Mål og politiske prioriteringer

Idet det tas hensyn til de tilgjengelige ressurser hos de nasjonale myndigheter og hos Kommisjonen, skal programmet innrettes etter Fellesskapets viktigste politiske prioriteringer innenfor:

1. Den økonomiske og monetære union,

2. utvidelsen av Den europeiske union,

3. konkurranseevne, bærekraftig utvikling og den sosiale dagsorden.

Det skal også sikre et fortsatt statistisk underlag for beslutninger innenfor de nåværende områdene av politikken og oppfylle ytterligere behov som oppstår som følge av nye politiske initiativer innenfor Fellesskapet. Det skal ta hensyn til behovet for fortløpende å revidere de statistiske prioriteringene og behovet for den statistikk som utarbeides for på best mulig måte å utnytte tilgjengelige ressurser og redusere byrden for opplysningsgiverne til et minimum.

Kommisjonen skal dessuten sikre sammenlignbare statistikker av høy kvalitet.

Artikkel 3

Finansiering

Den finansielle rammen for gjennomføringen av dette program for tidsrommet 2003-2007 fastsettes til 192 500 000 euro.

150 727 000 euro skal være for tidsrommet 2003-2006. 41 773 000 euro skal være for 2007. Beløpet 41 773 000 euro skal anses som bekreftet dersom det er i samsvar med de finansielle overslag som gjelder for tidsrommet fra 2007.

De årlige bevilgningene skal godkjennes av budsjettmyndigheten innenfor rammen av de finansielle overslagene.

Artikkel 4

Rapporter

I løpet av programmets tredje år skal Kommisjonen utarbeide en foreløpig rapport som viser framdriften i gjennomføringen og framlegge den for Komiteen for statistikkprogrammet.

Ved utløpet av det tidsrommet programmet omfatter, skal Kommisjonen etter samråd med Komiteen for statistikkprogrammet framlegge en fyllestgjørende vurderingsrapport om gjennomføringen av programmet der den tar hensyn til uavhengige sakkyndiges synspunkter. Rapporten skal være fullført innen utgangen av 2008, og skal deretter framlegges for Europaparlamentet og Rådet.

Artikkel 5

Ikrafttredelse

Dette vedtak trer i kraft dagen etter at det er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Artikkel 6

Adressater

Dette vedtak er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Brussel, 16. desember 2002.

Vedlegg I

Det femårige statistikkprogram: retningslinjer

Innledning

1. Behovet for statistiske opplysninger som grunnlag for Den europeiske unions politikk

Den europeiske unions institusjoner og borgere trenger faktiske opplysninger for å kunne vurdere behovet for europeiske politiske initiativer og framdriften i dem. Statistiske opplysninger av høy kvalitet er av avgjørende betydning for å kunne imøtekomme dette behovet. Eurostat (De europeiske fellesskaps statistiske kontor) har som hovedoppgave å samle inn og spre relevante og aktuelle statistiske opplysninger om et bredt spekter av sosiale, økonomiske og miljømessige faktorer som underlag for EUs nåværende og framtidige politikk. I et e-Europa i utvikling må statistiske opplysninger gjøres tilgjengelige i den form og på det tidspunkt brukeren trenger dem. I det tidsrommet programmet pågår vil det bli nødvendig med en ytterligere innsats for å sikre at borgerne har tilgang til en stadig større mengde grunnleggende opplysninger om den økonomiske, samfunnsmessige og miljømessige utviklingen i Den europeiske union. ESS (Det europeiske statistikksystem) må videreutvikle sin struktur og strategi for å sikre at systemet som helhet opprettholder og utvikler den kvalitet og effektivitet som er nødvendig for å kunne oppfylle alle brukerbehov.

Vedleggets oppbygning

Dette vedlegg, som omhandler de politiske faktorer som er av betydning for arbeidsprogrammet, inneholder en kort oversikt over Fellesskapets statistikkbehov på bakgrunn av Den europeiske unions politiske behov. Statistikkbehovene er oppdelt etter avdelingene i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap.

For hver av disse avdelingene omfatter dette vedlegg:

1. hovedretningslinjen for det statistikkarbeidet som skal utføres i løpet av denne femårsperioden innenfor hvert enkelt område av politikken og de særskilte handlingsplanene som er påtenkt, herunder planlagte rettsakter,

2. de områdene av statistikkarbeidet som utgjør grunnlaget for politikken under vedkommende avdeling i henhold til områdene for statistikkarbeidet som er definert i den virksomhetsbaserte forvaltningsrammen.

2. Gjennomføringsstrategier

1. Mål

   De mål som er fastsatt i Eurostats forretningsplan, vil underbygge gjennomføringen av arbeidsprogrammet, som skal utføres idet det tas hensyn til prinsippet om kostnadseffektivitet fastsatt i artikkel 10 i forordning (EF) nr. 322/97. Disse målene er:

   1. Eurostat skal stå til tjeneste for Kommisjonen,

   2. Eurostat skal stå til tjeneste for andre europeiske institusjoner og eksterne brukere,

   3. Eurostat skal bidra til å opprettholde og videreutvikle det europeiske statistikksystem,

   4. Eurostat skal fremme personalets motivasjon og tilfredshet,

   5. Eurostat skal bedre kvaliteten på sine varer og tjenester,

   6. Eurostat skal øke produktiviteten internt.

2. Utarbeiding av statistikk

   Sammen med sine partnere i ESS vil Eurostat innføre produksjonsprosesser som sikrer at europeisk statistikk holder den kvalitet som er nødvendig for å forvalte Den europeiske unions politikk. Det vil bli lagt særlig vekt på statistikk for euroområdet.

   Eurostat og partnerne i ESS vil fortløpende granske EUs og de enkelte statenes statistiske opplysninger for å sikre at de oppfyller de faktiske behovene i forbindelse med både fellesskapspolitikk og nasjonal politikk og at det ikke skal være noen motsetning mellom disse to aspektene.

3. Effektiv gjennomføring

   Kommisjonen vil fortsette å vurdere sine arbeidsmetoder for å sikre at ressursene utnyttes så effektivt som mulig. Det kan være hensiktsmessig at visse oppgaver på statistikkområdet utføres og følges opp av et forvaltningsorgan. Før et slikt organ kan opprettes vil det bli foretatt en omfattende analyse i samsvar med Rådets og Kommisjonens bestemmelser om slike organer. Partnerne i ESS vil bli rådspurt av Komiteen for statistikkprogrammet og bli holdt fullt underrettet om denne prosessen.

4. Budsjettmidler til gjennomføring av programmet

   De budsjettmidler som i henhold til dette program avsettes til statistiske opplysninger, kommer inn under den årlige budsjettbehandlingen, uten at dette berører de budsjettmidler som avsettes i henhold til andre rettsakter. Midlene vil bli anvendt til:

   1. utarbeiding av statistikk som fastsatt i forordning (EF) nr. 322/97, herunder utvikling og vedlikehold av statistikkinformasjonssystemer og tilhørende nødvendig infrastruktur,

   2. tilskudd til partnerne i ESS (Eurostat planlegger å inngå rammeavtaler med slike partnere),

   3. teknisk og administrativ bistand samt andre støttetiltak.

3. Prioriteringer

Prioriteringene for statistikkarbeidet fastsettes etter fire ulike kategorier virksomhet.

1. Behov i forbindelse med Fellesskapets politikk

   Statistikkbehovene på de viktigste områdene av fellesskapspolitikken fastsettes fortløpende av Kommisjonen og kan sammenfattes slik:

   1. Den økonomiske og monetære union: all statistikk det er behov for i forbindelse med ØMUs tredje fase og stabilitets- og vekstpakten,

   2. utvidelsen av EU: å innlemme de statistiske indikatorene som er av avgjørende betydning for tiltredelsesforhandlingene og for å integrere søkerstatene i ESS.

   3. konkurranseevne, bærekraftig utvikling og den sosiale dagsorden: særlig statistikk over arbeidsmarkedet, miljøet, tjenester, levevilkår, migrasjon og e-Europa,

   4. åpen samordning: utarbeiding av indikatorer og tilhørende statistikk, som bygger på forbedrede metoder og harmoniserte resultater, i samsvar med det mandat som Det europeiske råd har gitt.

2. Viktige prosjekter

   Omfatter de viktigste arbeidsområdene som er nødvendige for å sikre at systemet virker. Disse områdene vil bli underlagt en formell prosjektstyring på følgende måte:

   1. Infrastrukturarbeid

      Styrking av ESSs stilling i et mer fullstendig og utvidet Europa. Det vil bli truffet ulike tiltak for å fremme samarbeidet mellom nasjonale statistikkontorer og Eurostat. De vil særlig bygge på at opplysninger utveksles mellom nasjonale statistikkmyndigheter, at medlemsstatene spesialiserer seg på noen særskilte områder og at statistiske undersøkelser gjennomføres på en smidig måte for å imøtekomme europeiske og nasjonale behov.

      Utvikling av et system som er i stand til å imøtekomme økende behov innenfor politikken og samtidig fremme dialog mellom statistikere og politiske beslutningstakere for å sikre smidig respons og relevante statistikkprodukter.

      Utvikling av teknologisk infrastruktur på kommisjons- og medlemsstatsplan skal sikre større produktivitet, redusert svarbyrde og lettere brukertilgang til statistiske opplysninger.

      Eurostats deltaking i initiativene e-Kommisjonen og e-Europa samt det europeiske statistikksystems tilgang til forsknings- og utviklingsprogrammer og programmet for telematisk datautveksling mellom forvaltninger vil sikre samarbeid og synergi mellom Fellesskapets innsats og den nasjonale innsatsen.

      Kvalitetssikring og et vitenskapelig grunnlag for fellesskapsstatistikken vil bli resultatet av det nære samarbeidet mellom statistikere innenfor forvaltning og forskning.

   2. Særskilte prosjekter

      Statistikk over den nye økonomien, herunder områder som informasjonssamfunnet og nyskaping.

      Statistikk over forskning og utvikling, herunder referansemåling av nasjonal FTU-politikk.

      Konjunkturstatistikk.

      Indikatorer til støtte for politikk for en bærekraftig utvikling.

      Sosial utstøting og fattigdomsindikatorer.

3. Statistisk underlag for Fellesskapets nåværende politikk

   Omfatter fortsettelse av statistikkvirksomheten som danner grunnlaget for Fellesskapets nåværende politikk på områder som landbruk, regionpolitikk og handel med tredjestater.

4. Andre områder

   For Fellesskapets politikk er det også nødvendig med statistiske opplysninger på områder som ikke er nevnt ovenfor.

   For virksomheten på de prioriterte områdene har enkelthetene med hensyn til arten og omfanget av opplysningene som skal samles inn hovedsakelig blitt utarbeidet i fellesskap av Eurostat og medlemsstatene innenfor rammen av Komiteen for statistikkprogrammet og Komiteen for penge-, finans- og betalingsbalansestatistikk. Dette følger reglene fastsatt i rådsforordningen om fellesskapsstatistikker og er i samsvar med godkjente prinsipper for slike beslutninger om arbeidsledelse.

4. Nærhetsprinsippet

Det rettslige grunnlaget for dette er:

1. Beslutning 89/382/EØF, Euratom om nedsettelse av en komité for De europeiske fellesskaps statistikkprogram

2. Rådsforordning (EF) nr. 322/97

3. Kommisjonsbeslutning 97/281/EF av 21. april 1997 om Eurostats rolle med hensyn til utarbeiding av fellesskapsstatistikker 9

   .

Eurostat har ansvaret for å sikre leveringen av fellesskapsstatistikker som imøtekommer EUs politiske behov. Eurostat kan utføre denne oppgaven bare i samarbeid med statistikkmyndighetene i medlemsstatene. Derfor er virksomheten alltid basert på det grunnleggende nærhetsprinsippet. Dette innebærer samarbeid med en rekke organer, men først og fremst med de nasjonale statistikkontorene i EUs medlemsstater.

5. Avveining mellom behov og ressurser

Fellesskapets statistikksystem må sørge for likevekt mellom behovet for opplysninger til bruk for Fellesskapets politikk og de ressurser som er nødvendige både på fellesskapsplan og på nasjonalt og regionalt plan for å framskaffe opplysningene. Det er særlig viktig å framskaffe de nødvendige ressurser på nasjonalt plan for å kunne møte behovene for statistiske opplysninger i forbindelse med EUs politiske beslutninger. Det er også viktig å bevare tilstrekkelig smidighet slik at de nasjonale myndighetene kan benytte de mest kostnadseffektive løsningene for å oppfylle Fellesskapets behov for statistiske opplysninger.

For å støtte en strategi som bygger på en balansert prioritering, bør den årlige programplanleggingen omfatte en fortløpende vurdering av om det fortsatt er behov for eksisterende fellesskapsstatistikker, slik at det blir klart hvilke som kan innskrenkes eller avsluttes. Dette må skje i nært samarbeid med de viktigste brukerne av statistikken og er viktig å ta hensyn til ved innføring av nye initiativer på statistikkområdet.

Dette vedlegg inneholder en oversikt over de samlede behov for statistiske opplysninger som grunnlag for Fellesskapets politikk. Innenfor rammen av en samlet forvaltning av ressursene fastsettes prioriteringene av de ulike delene av statistikkvirksomheten innenfor rammen beskrevet ovenfor.

Det femårige statistikkprogram: Mål og tiltak

Utvidelse av Den europeiske union

Statistikkbehov

Det forventes at tiltredelsesforhandlingene vil bli avsluttet med en tiltredelsestraktat for et visst antall søkerstater i løpet av programmets gyldighetstid 2003-2007. For å kunne følge opp og eventuelt fullføre disse forhandlingene må Kommisjonen kunne råde over en fullstendig samling av pålitelige statistikker som metodisk er sammenlignbare med statistikkene fra medlemsstatene i Den europeiske union. Unionen vil da stå overfor to ulike utfordringer:

1. å innlemme eventuelle nye medlemmer i fellesskapsordningene, herunder f.eks. budsjettene for egne midler og strukturfondene og alle andre emneområder og programmer,

2. å fortsette med å forberede resten av søkerstatene og å hjelpe dem med å overholde Fellesskapets regelverk fullt ut.

I begge tilfeller bør de store kravene som stilles til søkerstatenes utarbeiding av statistikk, som skal kontrolleres og spres gjennom Eurostat, ikke undervurderes. Grunnleggende økonomisk statistikk er naturligvis uunnværlig, herunder fordelingen av BNP på de enkelte sektorer og regioner, befolkning og sysselsetting. Andre nøkkelområder er statistikk som måler gjennomføringen av det indre marked, dvs. virksomhet med virkninger på tvers av landegrensene som varehandel, handel med tjenester og etableringsadgang, betalingsbalanse, kapitalstrømmer, bevegelighet for personer (vandrearbeidere, migrasjon, asylsøkere osv.), industriproduksjon og industristruktur i forhold til kapasitet osv. I alminnelighet skal statistikkproduksjonen støtte opp om den berørte EU-politikk, herunder behov som oppstår gjennom Den monetære union. Det er dessuten behov for statistikk i sektorer som er følsomme i forbindelse med tiltredelsesforhandlingene, og som gjelder viktige områder av EUs politikk som landbruk, transport, regioner og miljø.

Oppsummering

I femårsperioden vil arbeidet dreie seg om

1. å styrke innsamlingen av harmoniserte opplysninger til bruk ved forhandlinger og til formål innenfor EU,

2. å fortsette bistanden til søkerstatene og nye medlemmer for å bedre deres statistikksystemer slik at de oppfyller Fellesskapets krav, herunder at de underrettes raskt om eventuelt nytt fellesskapsregelverk.

Avdeling I

Fritt varebytte

Statistikkbehov

Da det indre marked trådte i kraft i 1993, ble det innført et system for statistisk måling av varehandelen mellom medlemsstatene (Intrastat), noe som reduserte byrden for opplysningsgiverne og dermed bedre dekket Den økonomiske og monetære unions behov. Byrden har imidlertid blitt redusert bare i begrenset grad som følge av de nasjonale myndigheters og mange yrkessammenslutningers ønske om å bevare et system med detaljert statistikk over handelen innenfor Fellesskapet som er forenlig med statistikken over handelen med tredjestater.

I samsvar med den strategiplan som ble godkjent av Eurostat og medlemsstatene i 1999, vil nye tilpasninger til systemet bli undersøkt og prøvd før en eventuell reform av regelverket. Det nye systemet bør derfor være konsentrert om å gi resultater som dekker Fellesskapets behov og oppfyller strenge kvalitetskrav med hensyn til dekning, pålitelighet og tilgjengelighet. Innholdet av resultatene bør defineres slik at de nåværende kravene forenkles, idet det tas hensyn til hvordan behovene utvikler seg etter som den europeiske integrasjonen skrider fram. Det vil også bli truffet tiltak for å gjøre statistikken over import- og eksportpriser mer pålitelig slik at konkurranseevnen for produkter innenfor Unionen kan måles mer effektivt.

Parallelt med dette vil de mulige følgene av overgangen til et felles merverdiavgiftssystem bli analysert ved en vurdering av de forvaltningsmessige og statistiske opplysningskildene som kan brukes som referanse, idet det vil bli prioritert å opprettholde forbindelsen med merverdiavgiftssystemet og bruken av det alminnelige foretaksregister.

Oppsummering

Ved avslutningen av femårsprogrammet vil Kommisjonen ha tilpasset og forbedret systemene for statistisk måling av varehandelen mellom medlemsstatene og med tredjestater, idet det tas hensyn til utviklingen i informasjonskravene samt det økonomiske og forvaltningsmessige miljø.

Statistikkbehov og Eurostats resultater

Avdeling II

Landbruk

Statistikkbehov

Landbruk

Den felles landbrukspolitikk opptar i dag nærmere halvparten av Fellesskapets budsjett. Kommisjonen har derfor en stor oppgave i forbindelse med den felles landbrukspolitikk når den som vanlig utformer, overvåker, vurderer og tilpasser politikken. Kommisjonen har også fått tildelt utstrakt myndighet i forbindelse med den løpende forvaltning av landbrukspolitikken. Den viktigste oppgaven i femårsperioden 2003-2007 vil som i programmet for 1998-2002 være å forvalte denne store samlingen av statistikker og å foreta det nødvendige vedlikehold. Miljødimensjonen vil fortsatt bli viet særlig oppmerksomhet ved at det blir utarbeidet statistikk som er nødvendig for å analysere forbindelsen mellom landbruk og miljø, bl.a. forbedring av statistikken over bruk av gjødsel og plantevernmidler, økologisk landbruk og tiltak for å bevare det biologiske mangfold og bosetting i landdistriktene.

Forvaltningsrammen for den tekniske handlingsplan for forbedring av landbruksstatistikkene (Tapas) utgjør en felles metode med innsynsmulighet for å oppnå en stadig bedre bruk av de nasjonale ressursene og fellesskapsressursene som er til rådighet ved utarbeiding av landbruksstatistikk. Den statistikken som utarbeides vil bli brukt i større omfang (f.eks. modellberegning, direkte tilgang for medlemsstatene og europeiske institusjoner).

To framtidsrettede oppgaver vil bli påbegynt. Landbruksstatistikk vil bli definert slik at den oppfyller den felles landbrukspolitikks behov om sju til ti år, idet det tas hensyn til hvordan den felles landbrukspolitikk kan bli endret som følge av reformer som resultat av «Agenda 2000». Arbeidet med opplysninger om landbruk og miljø vil også fortsette. Særlig vil arbeidet fortsette med indikatorer på i hvilken grad det er tatt miljøhensyn i den felles landbrukspolitikk samt med operasjonelle landskapsindikatorer. Det økende behov for opplysninger om forbruker-/velferdsaspektene ved landbruket og det statistiske underlag for den del av den felles landbrukspolitikk som gjelder utvikling av landdistriktene, vil også bli viet særlig oppmerksomhet. Konklusjonene av den omfattende uavhengige gjennomgåelsen av det nåværende system vil bli brukt til å tilpasse samlingen av Fellesskapets landbruksstatistikker slik at de er i stand til å oppfylle nye eller endrede behov. Den andre oppgaven er å sørge for en regelmessig strøm av sammenlignbare opplysninger fra offisielle kilder til samtlige søkerstater.

Skogbruk

På dette området vil oppmerksomheten særlig bli rettet mot å fortsette og forbedre arbeidet med internasjonale organisasjoner, framfor alt for å utvikle skogbruksstatistikker av bedre kvalitet, herunder særlige kriterier og indikatorer som er nødvendige for miljøstyring og bærekraftig skogforvaltning. Parallelt med dette er det også behov for å utvikle opplysninger om bærekraftig forvaltning av treindustrien. Ved utviklingen av dette arbeidet vil det bli nødvendig å ta hensyn til følgene av Bonn-avtalen innenfor rammen av Kyoto-avtalen.

Fiskeri

Den framtidige utviklingen innen den felles fiskeripolitikk vil dreie seg om å innlemme de ulike elementene, fra biologi til ressurser, gjennom bedret overvåking av fiskefartøyenes virksomhet. Det er ikke sannsynlig at disse tiltakene vil føre til økt etterspørsel etter data, og hovedinnsatsen i de kommende årene vil dreie seg om å konsolidere og bedre datastrømmen (fullstendighet, aktualitet, sammenheng, sammenlignbarhet og tilgjengelighet) på grunnlag av det nåværende regelverk.

De sosiale og økonomiske følgene av å begrense fiskefartøyenes virksomhet og redusere størrelsen på EUs fiskeflåte, fører til økt etterspørsel etter data om parametrer for vurdering av den sosiale og økonomiske situasjon. Denne utviklingen forventes å være et viktig element i reforhandlingen av den felles fiskeripolitikk i 2002. Eurostat vil følge disse forhandlingene nøye for å sikre at dets fiskeristatistikkprogram fortsatt avspeiler den felles fiskeripolitikks databehov.

Oppsummering

I løpet av programperioden vil Kommisjonen bestrebe seg på

1. å anvende den tekniske handlingsplanen for forbedring av landbruksstatistikken (TAPAS) for gradvis å forbedre nåværende landbruksstatistikk, særlig med hensyn til kvalitet, sammenlignbarhet, effektivisering, forenkling og aktualitet,

2. å planlegge utviklingen av landbruksstatistikken med sikte på å oppfylle den felles landbrukspolitikkens framtidige statistikkbehov,

3. å opprette indikatorer for bedre integrering av miljøhensyn i den felles landbrukspolitikk og informasjon om forbruker-/velferdsaspektene ved landbruket,

4. å bistå ved utarbeidingen av sammenlignbare data i de statene som søker om medlemskap i Den europeiske union,

5. å styrke, forbedre og utvide skogbruksstatistikken (indikatorer),

6. å styrke og forbedre kvaliteten på fiskeristatistikken.

Statistikkbehov og Eurostats resultater

Avdeling III

Fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital

Statistikkbehov

EUs betalingsbalansestatistikk gir ganske detaljerte opplysninger om handel med tjenester og direkte investeringer. Det utarbeides for tiden statistikk over utenlandske datterforetaks handel. Selv om all denne statistikken utarbeides hovedsakelig som et svar på Generalavtalen om handel med tjenester (GATS) og derfor for å gi opplysninger om transaksjoner med stater utenfor Fellesskapet, anser medlemsstatene det som vesentlig at det fortsatt utarbeides en nasjonal betalingsbalanse (som derfor omfatter strømmene innenfor EU) selv innenfor rammen av Den økonomiske og monetære union. For tiden dekker statistikken som produseres både handel med stater utenfor og innenfor EU og oppfyller dermed det indre markeds behov. Det er imidlertid en fare for usikkerhet i forbindelse med disse opplysningene. Dessuten er systemene for innsamling av opplysninger om betalingsbalansen for tiden under omstrukturering (se Avdeling VII). Kommisjonens behov på dette området må derfor vurderes på nytt og omdefineres.

Det vil bli innført et system med globaliseringsindikatorer. Nye statistikkredskaper som bygger på datautveksling mellom de nasjonale statistikkontorene og på innsamling av opplysninger på europeisk plan, vil bli brukt som grunnlag for utviklingen på dette området.

Kartleggingen og overvåkingen av utenlandske datterforetak (FATS) vil gjøre det mulig å måle europeiseringen og internasjonaliseringen av produksjonssystemene.

Statistikkene vil i stadig større grad ha som mål å analysere bærekraftig turisme i forbindelse med bærekraftig utvikling, ved at det utarbeides satellittregnskaper.

Rådsvedtaket om statistikk på det audiovisuelle området må gjennomføres. Eurostat vil dermed fortsette å styrke det arbeidet som ble påbegynt allerede i 1999 for å opprette en fellesskapsinfrastruktur for statistiske opplysninger om industri og markeder innenfor den audiovisuelle sektor og tilhørende sektorer. Dessuten må det utarbeides et rettslig grunnlag for telekommunikasjonsstatistikken.

Et smidig og tilpasningsdyktig system for innsamling av opplysninger om indikatorer for informasjonssamfunnet vil i samsvar med Rådets prioriteringer etter hvert bli innført på grunnlag av eksisterende eller nye undersøkelser.

Oppsummering

I femårsperioden vil Kommisjonen bestrebe seg på

1. å utvikle et stabilt og fleksibelt sett globaliseringsindikatorer,

2. å utvikle et stabilt og fleksibelt sett indikatorer for informasjonssamfunnet, herunder audiovisuelle tjenester,

3. å fortsette med å utvikle satellittregnskaper på turistområdet.

Statistikkbehov og Eurostats resultater

Avdeling IV

Visa, asyl, innvandring og annen politikk i forbindelse med fri bevegelighet for personer

Statistikkbehov

Da Amsterdam-traktaten trådte i kraft 1. mai 1999, ble Fellesskapet gitt myndighet på innvandrings- og asylområdet. På anmodning fra Det europeiske råd framla Kommisjonen i november 2000 to meldinger for å sette i gang en debatt i Fellesskapet om de langsiktige aspektene ved en felles EU-politikk. Begge meldingene omhandler spørsmålet om statistikk i dette perspektivet. I meldingen om en innvandringspolitikk for Fellesskapet 10

understrekes det at det trengs flere opplysninger om migrasjonsstrømmer og -mønstre inn i og ut av EU. I meldingen om asyl 11

fastslås det at opprettelse og gjennomføring av en felles europeisk asylordning krever en dyptgående analyse av migrasjonsstrømmenes omfang og opprinnelse samt av kjennetegnene ved søknadene om beskyttelse og svarene på dem. Utvidelsen av Unionen og utviklingen av samarbeidet med statene i Middelhavsområdet vil bare ytterligere øke behovet for statistiske opplysninger på disse områdene.

Oppsummering

I femårsperioden vil Kommisjonen:

1. å utvikle en mer standardisert nomenklatur på innvandrings- og asylområdet sammen med nasjonale myndigheter,

2. å øke omfanget av og kvaliteten på statistikk på dette området for å oppfylle de opprinnelige krav som er fastsatt i Kommisjonens meldinger om emnet.

Statistikkbehov og Eurostats resultater

Avdeling V

Transport

Statistikkbehov

En transportstatistikk for Fellesskapet er nødvendig som underlag for den felles transportpolitikk (artikkel 70-80) og transportdelen av de transeuropeiske nett (TEN) (artikkel 154-156).

Transport er også en viktig del av Fellesskapets regional- og miljøpolitikk (se avdeling XVII og XIX), og det må rettes særlig oppmerksomhet mot indikatorer for bærekraftig utvikling.

Fellesskapsstatistikkene bør utgjøre et omfattende transportinformasjonssystem som inneholder opplysninger om gods- og passasjerstrømmer, infrastruktur, materiell, trafikkstrømmer, personers mobilitet, sikkerhet, energiforbruk og miljøvirkninger samt data om transportkostnader og -priser og transportforetak. Et viktig mål vil være å endre balansen mellom transportmåter, slik at jernbane- og sjøtransport veier tyngre enn veitransport, og på den måten fjerne den nåværende koplingen mellom økonomisk vekst og økt veitrafikk. Det vil bli nødvendig med bedre statistikk over fordelingen mellom de ulike transportmåtene slik at den dekker både passasjerer og gods, omfatter alle transportmåter og øker dataenes aktualitet.

Åpningen av transportmarkedene for konkurranse vil gjøre det nødvendig med objektive statistiske opplysninger for å overvåke utviklingen på disse markedene og for å vurdere følgene av denne utviklingen for sysselsettingen og arbeidsvilkårene i transportforetakene og for disse foretakenes økonomiske levedyktighet. Den vil også øke behovet for statistiske indikatorer som gjelder sikkerhet og kvalitet på tjenester. Markedsutviklingen vil gjøre det nødvendig å samle inn statistiske opplysninger om godstransport som dreier seg mindre om enkelte transportmåter, men som gir opplysninger om hele transportkjeden med ulike transportsystemer og om godstransport fra et markedssynspunkt.

Å overvåke forholdet mellom transport og miljø vil være en vesentlig drivkraft for å bedre transportopplysningenes kvalitet og dekning på alle områder. Det vil også medføre visse særlige behov for ytterligere opplysninger, for eksempel om personers mobilitet og om transportmateriell. Det vil bli behov for å dekke den økende etterspørselen etter trafikkopplysninger uttrykt i kjøretøykilometer for alle transportmåter, ettersom de har betydning for overvåkingen av trafikktettheten og avgassutslippene.

De fortsatt store investeringene i europeisk transportinfrastruktur, og særlig i transeuropeiske nett, vil skape særlige behov for statistikk over infrastruktur og markedsutvikling. Det transeuropeiske nett vil sammen med Fellesskapets regionpolitikk fortsatt skape behov for geografisk mer oppdelte opplysninger om transportnett- og strømmer, som bør anses som en integrert del av det overordnede transportinformasjonssystem.

Oppsummering

I femårsperioden vil Kommisjonen bestrebe seg på

1. å fullføre Fellesskapets transportstatistikks dekning av alle transportmåter og alle typer opplysninger,

2. å fortsette å tilpasse og eventuelt fullføre det rettslige grunnlaget for transportstatistikken,

3. å fremme innsamlingen av ytterligere statistikk over transportkjeder med ulike transportsystemer samt de utfyllende opplysningene som er nødvendige for å overvåke integreringen av miljøhensyn i transportpolitikken (TERM-ordningen).

Statistikkbehov og Eurostats resultater

Avdeling VI

Felles regler om konkurranse, skatte- og avgiftsspørsmål og lovtilnærming

Det er ikke behov for noe direkte statistikkprogram. Statistiske opplysninger for denne avdeling fås etter behov fra opplysninger og indikatorer som utarbeides i forbindelse med andre avdelinger i programmet.

Statistikkbehov og Eurostats resultater

Avdeling VII

Økonomisk politikk og penge- og valutapolitikk

Statistikkbehov

Gjennomføringen av Den økonomiske og monetære union krever en svært nøye statistisk overvåking for å støtte samordningen av den makroøkonomiske politikken og de pengepolitiske funksjonene i Det europeiske system av sentralbanker. Stabilitets- og vekstpakten medfører nye statistikkrav. I mellomtiden er det fortsatt viktig å måle graden av økonomisk tilnærming mellom medlemsstatene.

For å kunne levere statistikker med den bredde, sammenlignbarhet, aktualitet og hyppighet som er nødvendig for å samordne den makroøkonomiske politikken og støtte det europeiske system av sentralbankers valutapolitiske oppgaver, vil arbeidet med konjunkturindikatorer for etterspørsel, produksjon, arbeidsmarked, priser og kostnader bli videreført. Nye metoder (f.eks. hurtigberegning, korttidsprognoser osv.) vil bli anvendt for å gi bedre service til dem som analyserer konjunkturutviklingen. Dette arbeidet vil utfylle videreutviklingen av monetære og finansielle indikatorer.

Innenfor rammen av handlingsplanen for EMUs statistiske behov er det nødvendig at opplysningenes aktualitet og dekning stadig forbedres. Beregning av aggregater for euroområdet på kortest mulig tid vil kreve at det utarbeides kvartalsvise nasjonalregnskaper til rett tid og at det foretas hurtigberegninger. Dessuten vil det bli nødvendig med et omfattende arbeid for å få den institusjonelle sektorens kvartalsvise ikke-finansielle regnskaper og finansregnskaper helt i samsvar med årsregnskaper og kortfristede offentlige finanser. Forespørsler om opplysninger om motparten i finansregnskapene, som viser forholdet «fra hvem til hvem» mellom sektorer, er et viktig verktøy for å analysere penge- og valutapolitikken. Disse opplysningene vil bli innsamlet trinnvis i løpet av femårsprogrammet.

Den viktigste hendelsen i denne programperioden (2003-2007) forventes å bli utvidelsen av EU fra 15 til 20 medlemmer eller flere. Dette vil medføre et omfattende arbeid for de nye medlemmene som skal skaffe opplysninger, og for Eurostat, som skal validere dem. For å støtte Kommisjonens utvidelsespolitikk fullt ut, vil bistanden til søkerstatene bli fortsatt og videreutviklet for å sikre opplysningenes tilgjengelighet, kvalitet, aktualitet og sammenlignbarhet.

For alle medlemsstater vil det bli rettet økt oppmerksomhet mot opplysningenes kvalitet, både med hensyn til faste priser og markedspriser. En administrativ bruk, egne midler basert på bruttonasjonalprodukt, vil utgjøre 60 % av EUs budsjett. Oppgaven vil for en stor del bestå i å fortsette og utfylle den innsatsen som er gjort for å harmonisere statistikken over kriteriene for økonomisk tilnærming. Målet om å opprettholde prisstabiliteten (traktatens artikkel 105) og skaffe opplysninger om Den europeiske sentralbanks penge- og valutapolitikk i euroområdet innebærer at kvaliteten på de harmoniserte konsumprisindeksene (HKPI) i samsvar med rådsforordning (EF) nr. 2494/95 av 23. oktober 1995 om harmoniserte konsumprisindeksar 12

, bør opprettholdes og ytterligere forbedres. HKPI-metodene skal gjøres ferdige og forbedres innenfor rammen av ovennevnte rådsforordning om harmoniserte konsumprisindekser. Overvåkingen av budsjettsituasjonen og av statsgjelden (traktatens artikkel 104 og stabilitets- og vekstpakten som ble vedtatt i Dublin) vil bli foretatt på grunnlag av nasjonalregnskap utarbeidet etter metodene i ESA 95, godkjent ved rådsforordning (EF) nr. 2223/96 av 25. juni 1996 om det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem i Fellesskapet 13

. Harmoniseringen og sammenlignbarheten vil bli overvåket nøye for å skaffe institusjonenes beslutningstakere sammenlignbare statistikkdokumenter av høy kvalitet slik at bedømmelsen av budsjettsituasjonen i den enkelte medlemsstat ikke foretas på feilaktig grunnlag.

Overvåkingen av den økonomiske utviklingen i medlemsstatene, som fastsatt i traktatens artikkel 99, øker behovet for å gjennomføre fullt ut det nåværende overføringsprogrammet for nasjonalregnskapsopplysninger i henhold til ESA 95-forordningen, særlig med hensyn til aktualitet og dekning, og etter hvert utvide det til å omfatte nye områder gjennom revisjon og utvidelse av gjeldende regelverk.

Arbeidet med å utarbeide de viktigste regnskapsaggregatene uttrykt i kjøpekraftspariteter vil bli videreført. Revisjonsarbeidet med hensyn til metodene for kjøpekraftspariteter for å gjøre resultatene mer pålitelige til bruk ved sammenlignende analyser, som ble innledet under det forrige femårsprogrammet, bør avsluttes ved at det vedtas en rådsforordning om kjøpekraftspariteter.

Opprettelsen av Den økonomiske og monetære union får betydelige følger for betalingsbalansestatistikken. Særlig viktige er terskelverdiene for innberetning, som dersom de endres slik det nå er planlagt, vil kreve et betydelig utviklingsarbeid for å sikre at kvaliteten på disse opplysningene kan opprettholdes. Mange medlemsstater (særlig medlemsstater der bankenes datainnberetning er hovedkilden for oppstilling av betalingsbalansen) reviderer for tiden sine systemer for innsamling av betalingsbalanseopplysninger for å tilpasse seg de nye vilkårene. I årene som kommer vil arbeidet bli videreført for å sikre at medlemsstatene fortsatt forsyner EU-institusjonene og ESB med relevante data av god kvalitet, særlig om handel med tjenester, direkte investeringer i/fra utlandet og utenlandske datterselskapers handel. Innsamling (og analyse) av data fra søkerstatene vil også bli prioritert. Flere av Kommisjonens kontorer har bruk for disse opplysningene, særlig de som arbeider med økonomisk overvåking, handelspolitikk og forbindelser med tredjestater.

Oppsummering

I femårsperioden vil Kommisjonen bestrebe seg på

1. å videreføre den utvikling og utarbeiding av statistikk innenfor rammen av Den økonomiske og monetære unions handlingsplan som er nødvendig for å samordne den makroøkonomiske politikken, føre den monetære politikken, gjennomføre stabilitets- og vekstpakten og fortsette å vurdere den økonomiske tilnærmingen,

2. å intensivere gjennomføringen av ESA 95-forordningen,

3. å revidere systemet for innsamling av betalingsbalansestatistikk.

Statistikkbehov og Eurostats resultater

Avdeling VIII

Sysselsetting

Statistikkbehov

Utviklingen av EUs arbeidsmarkedsstatistikk vil være preget av følgende politiske prosesser: utvidelsen av EU, europeisk sysselsettingsstrategi, Den økonomiske og monetære union og referansemålingsundersøkelsen (der strukturindikatorer skal framlegges for Det europeiske råd hver vår).

Arbeidsmarkedsstatistikk reguleres for en stor del av EU-forordninger. Søkerstatene vil derfor før 2003 ha nådd langt med hensyn til å oppfylle EU-kravene. I tidsrommet 2003-2007 vil utfordringen være å sikre at alle krav oppfylles fullt ut, at data overføres regelmessig og at man holder tritt med utviklingen.

Ved å fastsette nye mål for sysselsettingsprosenten som skal nås i 2005 og 2010, har Det europeiske råd økt behovet for å overvåke gjennomføringen av den europeiske sysselsettingsstrategien, og særlig den årlige gjennomføringen av retningslinjene for sysselsettingen. Overvåkingen vil omfatte en kontroll av gjennomføringen av den løpende arbeidskraftundersøkelsen og tilpasningen av listen over variabler. Overvåkingen vil kreve hyppigere og mer fullstendige statistikker for å kunne måle kjønnsskillet (særlig lønnsforskjeller i all økonomisk virksomhet) og ulikhetene med hensyn til kvalifikasjoner. Dette vil omfatte strukturstatistikker over lønn samt studier av gjennomføringen av en undersøkelse om ledige stillinger i Fellesskapet.

I et så stort område som ØMU er arbeidskraftkostnadsutviklingen den viktigste mulige kilde til inflasjonspress og må derfor overvåkes ved hjelp av konjunkturstatistikk av høy kvalitet. Gjennomføringen av forordningen om arbeidskraftkostnadsindeksen og den fortløpende forbedringen av konjunkturstatistikken over arbeidskraftkostnader er ytterst viktig, samt bedret måling av arbeidsproduktiviteten (som innebærer en bedre serie om arbeidsvolum).

Oppsummering

1. gjennomføring av en løpende arbeidskraftundersøkelse med kvartalsresultater i alle medlemsstater,

2. harmonisering av en del av spørreskjemaene,

3. innsamling/analyse av resultatene av lønnsstrukturundersøkelsen i 2002,

4. gjennomføring av arbeidskraftkostnadsundersøkelsen for 2004 som omfatter NACE M-N-O,

5. fullstendig gjennomføring av rådsforordningen om arbeidskraftkostnadsindeksen,

6. gjennomføring av lønnsstrukturundersøkelsen for 2006,

7. utforming av et system for europeisk arbeidskraftkostnadsstatistikk.

Statistikkbehov og Eurostats resultater

Avdeling IX

Felles handelspolitikk

Statistikkbehov

I henhold til traktatens artikkel 133 har Kommisjonen ansvar for å føre forhandlinger om handelsavtaler med tredjestater. Dette omfatter avtalene om handel med tjenester (GATS). For dette formål er opplysninger av høy kvalitet avgjørende.

I årene som kommer fortsetter arbeidet med å sikre at opplysninger om handel med tjenester over landegrensene (oppdelt både geografisk og i komponenter), direkte investeringer i/fra utlandet og utenlandske datterselskapers handel, holder den kvalitetsstandard, det detaljnivå og den grad av harmonisering som kreves av de av Kommisjonens kontorer som har ansvar for gjennomføringen av handelspolitikken.

Doha-runden, som ble innledet i november 2001, vil gjøre bærekraftig utvikling og virkningene av en felles handelspolitikk på utviklingslandene til et hovedspørsmål. Det vil bli nødvendig å samordne arbeidet med å samle inn globale opplysninger. Innsamling og analyse av opplysninger fra søkerstatene vil også bli prioritert høyt i årene som kommer. Det vil også bli arbeidet for ytterligere å samordne diskusjonen mellom medlemsstatene om metoder, selv om det på dette området allerede er oppnådd en betydelig harmonisering. Å utarbeide betalingsbalansestatistikk er også avgjørende for å oppnå en samlet betalingsbalanse for EU.

Arbeidet med å harmonisere statistikkreglene vil fortsette innenfor en metodologisk ramme som er mer i samsvar med de internasjonale anbefalinger som nylig ble vedtatt av De forente nasjoner. Statistiske opplysninger vil bli forbedret gjennom en mer effektiv bruk av tolldeklarasjonens innhold, og det vil bli tatt hensyn til de behov som følger av utviklingen i Den europeiske union og internasjonal handel (utvidelse, globalisering, liberalisering av handelen). Det vil også bli truffet tiltak for å gjøre statistikken over import- og eksportpriser mer pålitelig for bedre å kunne måle EU-produkters konkurranseevne utenfor Unionen.

Oppsummering

Ved slutten av femårsprogrammet vil Kommisjonen:

1. etter hvert ha integrert søkerstatenes opplysninger,

2. ha tilpasset og forbedret systemene for datainnsamling og -produksjon,

3. ha forbedret og videreutviklet den metodologiske rammen, samtidig som det er tatt hensyn til internasjonale anbefalinger, nye informasjonskrav og utviklingen på det økonomiske og tollmessige området,

4. ha økt bruken av eksisterende opplysninger og analyse av en global bærekraftig utvikling.

Statistikkbehov og Eurostats resultater

Avdeling X

Tollsamarbeid

Det er ikke behov for noe direkte statistikkprogram. Statistiske opplysninger for denne avdeling fås etter behov fra opplysninger og indikatorer som utarbeides i forbindelse med andre avdelinger i programmet.

Avdeling XI

Sosialpolitikk, utdanning, yrkesopplæring og ungdom

Statistikkbehov

I løpet av programperioden vil det bli utviklet en samlet strategi for å sikre at det stilles til rådighet et fullstendig sett indikatorer som dekker alle sosiale områder, nært samordnet med tiltak under avdeling VIII. Kvaliteten på eksisterende opplysninger vil bli forbedret, og det vil bli innført nye indikatorer som skal dekke områder som er blitt prioritert, som sosial utstøting og livslang læring. I forbindelse med rapporten om utdanningssystemenes konkrete mål, ratifisert av Det europeiske råd i Stockholm, vil det være nødvendig med et nært samarbeid mellom Generaldirektoratet for utdanning og kultur og Eurostat. Utover fortsettelsen av statistikkarbeidet på de tre områdene som er prioritert for 2002 (grunnferdigheter, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, matematikk og teknologi), vil det kreve ytterligere arbeid å nå andre mål. Det må utvikles indikatorer som det ikke finnes opplysninger for, eller som ikke oppfyller de nødvendige kvalitetskriterier, men som vil være avgjørende for om de fastsatte målene kan nås.

Geografisk må virkeområdet for sosialstatistikken utvides til å omfatte alle søkerstatene og også områder som ligger utenfor Europas grenser, som f.eks. MEDSTAT-stater (Euro-Mediterranean Programme of Statistical Cooperation). Referansemålet for denne utviklingen vil være demografiske opplysninger; etter som resultatene av folketellingen i 2001 behandles og offentliggjøres, vil denne prosessen bli innlemmet i programmet for regelmessig oppdatering og forberedelse av neste runde, og den vil fremme en harmonisert framgangsmåte over hele det utvidede geografiske området som er beskrevet ovenfor. På nasjonalt plan vil det også bli behov for befolkningsprognoser for hele området.

I løpet av programperioden vil forbedringer med hensyn til innsamling og behandling av opplysninger om internasjonal mobilitet innenfor høyere utdanning og forskning, spille en særlig viktig rolle. Den første oppgaven blir å harmonisere de grunnleggende definisjonene og de viktigste indikatorene.

Området «livslang læring» vil ha avgjørende betydning i hele dette tidsrommet, noe som avspeiler at økonomiske endringer vil kreve at yrkesmessige og sosiale ferdigheter stadig må holdes à jour. Det vil bli behov for et omfattende system av «læringsstatistikker» som kan tjene som underlag for sysselsettingspolitikken, den økonomiske politikken og utdanningspolitikken der særlig oppmerksomhet rettes mot offentlige og private investeringer i utdanning. De nåværende opplysningene om utdanning må utfylles med ytterligere opplysninger om voksenopplæring.

Kommisjonsmeldingen i 2002 om en ny fellesskapsstrategi for helse og sikkerhet på arbeidsplassen krever en fullstendig gjennomføring av siste fase av den europeiske statistikk over arbeidsulykker (ESAW) og første fase av den europeiske statistikk over yrkessykdommer (EODS). Indikatorene for arbeidskvalitet, yrkesbetingede helseproblemer og sosioøkonomiske kostnader for helse og sikkerhet på arbeidsplassen vil også bli videreutviklet.

I henhold til traktatens artikkel 13, og som ledd i innsatsen for å bekjempe forskjellsbehandling, vil det bli utarbeidet metoder for levering av regelmessige statistikker over integrering av funksjonshemmede i samfunnet.

I programperioden forventes det at de betydelige sosiale endringene som allerede er merkbare, vil fortsette (for eksempel i befolkningspyramiden, husholdningsstrukturen, migrasjonsutviklingen, arbeidsmønstrene, utdanningssystemene osv.), og en ny type virkemiddel vil bli nødvendig i tillegg til dem som er nevnt ovenfor. EU-statistikken over inntektsfordeling og levekår (EU-SILC) vil bygge på et bredt utvalg av kilder og på de erfaringene som ble gjort i 1990-årene i forbindelse med gjennomføringen av gjentatte runder med Det europeiske fellesskaps husholdningspanel. Den vil bli utarbeidet på en slik måte at den kan gi en rekke opplysninger om EU-borgernes levevilkår i løpet av femårsperioden og videre framover.

Oppsummering

I femårsperioden vil Kommisjonen:

1. utvikle en samlet strategi som skal sikre at det stilles til rådighet et fullstendig sett indikatorer som dekker alle sosiale områder,

2. gi regelmessige opplysninger om borgernes levevilkår ved hjelp av nylig utarbeidede indikatorer,

3. gi opplysninger om omsorg for barn og barnepass.

Statistikkbehov og Eurostats resultater

Avdeling XII

Kultur

Statistikkbehov

Fellesskapstiltak på kulturområdet bygger på traktatens artikkel 151. Å bedre europeernes kunnskaper og spredningen av opplysninger om de viktigste kulturelle aspektene er en viktig del av Fellesskapets myndighet på dette området. Dessuten har det blitt klart uttalt at Fellesskapet må ta hensyn til de kulturelle aspektene ved fastsettelsen og gjennomføringen av sin politikk som helhet.

Innenfor rammen av Fellesskapets statistikkprogram 2003-2007 vil den viktigste oppgaven innenfor kulturstatistikken være å styrke forsøksarbeidet med hensyn til sysselsetting i kultursektoren, deltaking i kulturvirksomhet og statistikk over kulturkostnader. Samtidig og i nært samarbeid med medlemsstatene og vedkommende internasjonale organisasjoner vil statistikkprogrammet støtte metodearbeidet og utvikling av statistikk over avkastningen av kulturinvesteringer. Det vil bli rettet særlig oppmerksomhet mot utvikling av internasjonale metoder som gjør det mulig statistisk å måle og analysere hvordan deltaking i kulturvirksomhet kan bidra til å nå sosiale mål som å heve utdanningsnivået og sysselsettingsprosenten og redusere kriminaliteten og ulikhetene på helseområdet.

Oppsummering

I femårsperioden vil Kommisjonen:

1. styrke eksisterende kulturstatistikk,

2. utvikle og gjennomføre metoder for å måle kulturens innvirkning på samfunnet.

Statistikkbehov og Eurostats resultater

Avdeling XIII

Folkehelse

Statistikkbehov

I henhold til traktatens artikkel 152 omfatter Fellesskapets virksomhet på folkehelseområdet helseopplysning. En grunnleggende ramme for folkehelsestatistikken som dekker helsestatus, viktige helsefaktorer og helseressurser, er blitt opprettet innenfor det europeiske statistikksystem til støtte for Fellesskapets handlingsplaner for folkehelse. Vedtakelsen av Fellesskapets nye handlingsprogram for folkehelse 14

, vil føre til at statistikkdelen av helseopplysningen vil bli videreutviklet innenfor rammen av Fellesskapets statistikkprogram, bl.a. med innsamling av data som etter behov kan oppdeles etter kjønn, alder, geografisk plassering, og, dersom det finnes tilgjengelige opplysninger, etter inntektsnivå. I tidsrommet 2003-2007 vil arbeidet med å videreutvikle helsestatistikken fortsette med sikte på å oppfylle de særlige krav som følger av det nye handlingsprogrammet for folkehelse. Det må særlig tas hensyn til behovet for indikatorer for bærekraftig utvikling.

Det vil i alminnelighet bli lagt vekt på å styrke infrastrukturen i det grunnleggende system for folkehelsestatistikk (på medlemsstats- og unionsplan), samt på å harmonisere og forbedre de eksisterende opplysningenes sammenlignbarhet, i samarbeid med vedkommende internasjonale organisasjoner på området folkehelse (WHO and OECD).

For å sikre sammenheng og komplementaritet, vil det innenfor programmet bli gjennomført særlige tiltak for å sikre at de grunnleggende begrepene, definisjonene og klassifikasjonene med hensyn til helsestatistikken anvendes på hele helseopplysningsområdet.

I samsvar med relevante avtaler med de berørte stater vil virkeområdet for folkehelsestatistikken gradvis bli utvidet til å omfatte alle søkerstatene.

Oppsummering

I femårsperioden vil Kommisjonen:

1. videreutvikle settet av helsestatistikker for å imøtekomme de særlige behov som kan oppstå i forbindelse med handlingsprogrammet for folkehelsen,

2. styrke infrastrukturen i det grunnleggende system av folkehelsestatistikk.

Statistikkbehov og Eurostats resultater

Avdeling XIV

Forbrukervern

Statistikkbehov

I de seneste årene har forbrukerpolitikken fått en mye større tyngde innenfor EUs institusjoner (traktatens artikkel 153).

Kommisjonen har opprettet en handlingsplan for forbrukerpolitikk 1999-2001 som vil bli fulgt av tiltak til fordel for forbrukerne. Den nåværende handlingsplanen har som sine forgjengere vært svekket av at tilgangen til de opplysninger som er nødvendige for å kunne gjøre seg opp en begrunnet oppfatning, har vært begrenset. Handlingsplanen for forbrukerpolitikken 2002-2005 er for tiden under utarbeiding. Der vil det bli lagt vekt på behovet for en mer systematisk og omfattende innsats for å bygge opp en passende «kunnskapsbase» som et vesentlig verktøy til støtte for utviklingen av politikken.

Målet for Eurostats innsats på dette området er å skaffe statistiske opplysninger som er av alminnelig interesse for offentligheten for å belyse forbruks- og forbrukerspørsmål på europeisk, nasjonalt og regionalt plan.

Oppsummering

I femårsperioden vil Kommisjonen:

1. gjøre forbrukervernstatistikk tilgjengelig i et mer brukervennlig format, særlig i form av publikasjoner,

2. følge opp den metodiske støtten i forbindelse med ulykker i hjemmet,

3. skape oppmerksomhet rundt forbrukervern på alle berørte statistikkområder,

4. sikre at det tas hensyn til forbrukervernspørsmål i forbindelse med ny statistikkpolitikk,

5. fremme utviklingen av forbrukervernstatistikk ved medlemsstatenes statistikkontorer.

Statistikkbehov og Eurostats resultater

Avdeling XV

Transeuropeiske nett

Det er ikke behov for noe direkte statistikkprogram. Statistiske opplysninger for denne avdeling fås etter behov fra opplysninger og indikatorer som utarbeides i forbindelse med andre avdelinger i programmet.

Statistikkbehov og Eurostats resultater

Avdeling XVI

Industri

Statistikkbehov

Statistikkarbeid på området industri i ordets videste forstand (herunder særlig bygg og anlegg, tjenester, energi og fôr og næringsmidler) vil bli konsentrert om støtte til politikk som vedtas på grunnlag av Amsterdam-traktaten og på forskjellige senere toppmøter (særlig toppmøtet i Lisboa i mars 2000). Denne utviklingen er særlig planlagt på områdene globalisering, intern og ekstern organisering av foretak (og mer generelt, produksjonssystemet) samt foretakssamarbeid, entreprenørskap og styringsformer, etterspørsel og til slutt sysselsetting og menneskelige ressurser.

Gjennomføring av de ulike forordningene om foretaksstatistikk vil ha førsteprioritet. Det vil bli lagt særlig vekt på resultatenes kvalitet.

For å følge industriens strukturendringer vil det i nært samarbeid med de nasjonale statistikksystemene bli gjennomført et program for utvikling av foretaksstatistikk. Dette vil omfatte tilpasning av nåværende forordninger samt støtte til de viktigste områdene av europeisk politikk, særlig det indre marked, utvidelse, økonomisk og monetær politikk, informasjonssamfunnet, sysselsetting samt støtte til strukturindikatorer som danner grunnlaget for Unionens årsberetning.

Eurostat vil sammen med medlemsstatene undersøke mulighetene for størst mulig rasjonalisering og samordning av de nasjonale innsamlingsmetodene for så langt som mulig å minske byrden for foretakene. Det vil bli gjort en særlig innsats for å bedre analysen av det indre marked ved hjelp av eksisterende statistikkverktøy eller verktøy som er under utvikling, særlig PRODCOM (og lignende utvikling på tjenesteområdet).

Energi

På området energistatistikk vil arbeidet bestå i å bedre kvaliteten på energibalansen, særlig med hensyn til forbruk, for bedre å kunne oppfylle de krav som følger av overvåkingsordningen for klimagassutslipp. Det nåværende systemet vil bli utvidet for bedre å kunne ta hensyn til spørsmål knyttet til bærekraftig utvikling (energieffektivitet, varmekraft, fornybar energi), og det vil bli undersøkt hvor effektiv konkurransen på liberaliserte markeder er, og hvilken innvirkning den har på forbrukerne og energiindustrien.

Oppsummering

I femårsperioden vil arbeidet dreie seg om :

1. å bedre systemet for utvikling av statistikk over foretaksstrukturer, idet det tas hensyn til de politiske behovene og til at det må kunne reageres raskt på skiftende faktorer som miljø, politikk og brukere,

2. å søke å bevare den nødvendige infrastruktur som f.eks. foretaksregistre og klassifikasjoner,

3. å fokusere på kvalitetsvurdering og forbedring av de opplysningene som framstilles.

Statistikkbehov og Eurostats resultater

Avdeling XVII

Økonomisk og sosial utjevning

Statistikkbehov

Et av de viktigste elementene i oppbyggingen av Den europeiske union er å rette opp de sosiale og økonomiske skjevhetene. Dette er hovedmålet med strukturfondene. Siden reformen av fondene i 1988 har Kommisjonen ført en integrert politikk for sosial og økonomisk utjevning der den regionale statistikken spiller en avgjørende rolle i beslutningsprosessen: de områder som i henhold til regionale mål kan få støtte, er definert på grunnlag av sosioøkonomiske kriterier der det er tatt hensyn til visse terskler; tildelingen av midler til medlemsstatene skjer på en objektiv måte, på grunnlag av statistiske indikatorer. Utover dette krever vurderingen av virkningene av fellesskapspolitikken på regionalt plan, og nærmere bestemmelse av regionale skjevheter, tilgang til omfattende regionale statistikker.

De vurderingsrapportene om den sosioøkonomiske utviklingen i regionene (Rapport om økonomisk og sosial utjevning 15

, som Kommisjonen regelmessig utarbeider, krever en betydelig mengde statistiske opplysninger. Byenes problemer bør vies særlig oppmerksomhet ettersom de politiske beslutningstakerne i stadig større grad krever at livskvaliteten i europeiske byer skal vurderes. Som grunnlag for sin framtidige innsats krever de sammenlignbare opplysninger om samtlige byer i EU. I meldingene offentliggjort av Kommisjonen i 1997 (En dagsorden for byene i Den europeiske union) og i 1998 (Bærekraftig byutvikling i Den europeiske union: en ramme for innsatsen) ble særlig behovet for mer sammenlignbare opplysninger framhevet.

Det arbeidet som skal utføres som ledd i statistikkprogrammet 2003-2007 vil derfor for en stor del bli bestemt av den formen Fellesskapets regionpolitikk vil ha i en utvidet europeisk union, og av at strukturfondene nå går inn i en ny programperiode. Den tredje utjevningsrapporten skal etter planen vedtas av Kommisjonen i begynnelsen av 2004, mens dens konklusjoner skal gjennomføres (som utkast til forordninger) i løpet av resten av det året. De nødvendige opplysninger vil omfatte befolkningsprognoser på regionalt plan og opplysninger om regional demografi.

Geografiske opplysninger

Et stort antall avdelinger innenfor Kommisjonen bruker geografiske informasjonssystemer for å utforme, gjennomføre og vurdere den politikk som de er ansvarlige for. Denne tendensen vil bli stadig mer framtredende i årene som kommer etter som teknologien utvikles og opplysningene blir lettere tilgjengelige. Initiativene med hensyn til en europeisk romdatainfrastruktur vil føre til nye utfordringer på dette området. Eurostat, som forvalter Kommisjonens referansedatabase, må møte disse utfordringene.

Oppsummering

I femårsperioden vil arbeidet dreie seg om :

1. å gjennomføre de statistiske indikatorene som er nødvendige for neste fase av strukturfondene,

2. å skaffe de nødvendige opplysningene til utjevningsrapporten og støtte Kommisjonens forslag til strukturfondene etter 2006,

3. å fremme bruken av geografiske informasjonssystemer i forbindelse med forvaltningen av politikken.

Statistikkbehov og Eurostats resultater

Avdeling XVIII

Forskning og teknologisk utvikling

Statistikk over vitenskap og teknologi samt nyskaping

Statistikkbehov

Det overordnede målet for Fellesskapets FTU-politikk er å styrke det vitenskapelige og teknologiske grunnlaget for den europeiske økonomien og å bedre dens konkurranseevne på internasjonalt plan. På toppmøtet i Lisboa i 2000 fastsatte Det europeiske råd et klart strategisk mål for Europa for det neste tiåret. Målingen av harmoniserte innsatsfaktorer, resultater og de sosioøkonomiske virkningene av kunnskapsøkonomien vil fortsatt være høyt prioritert på den europeiske forskningsdagsordenen.

For all nyere FTU- og nyskapingspolitikk har det vært nødvendig med aktuelle og harmoniserte opplysninger, som må samles inn etter forhandlinger med medlemsstatene og samordnes av Eurostat. Årlige ajourføringer av indikatorene for begge initiativene vil kreve hyppigere undersøkelser i medlemsstatene og bedre kvalitet. Muligheten til å produsere statistikk over menneskelige ressurser innenfor vitenskap og teknologi samt statistikk oppdelt etter kjønn må forbedres slik at beslutningstakerne kan få de opplysningene som er nødvendige for å kunne vurdere om den berørte fellesskapspolitikken har vært virkningsfull.

Oppsummering

De neste fem årene vil hovedinnsatsen dreie seg om

1. å bedre kvaliteten på eksisterende indikatorer og fortsette arbeidet med begrepene som skal føre til utarbeiding og videreutvikling av nye indikatorer for å måle resultatene av forsknings- og nyskapingspolitikken, og særlig for å måle menneskelige ressurser og deres mobilitet innenfor forskning og utvikling,

2. å videreutvikle statistikk over FTU og nyskaping innenfor rammen av det europeiske forskningsområdet og særlig utvikle en teoretisk ramme for hyppigere statistikk over FTU og nyskaping,

3. utvikle en generell ramme for måling av kunnskapssamfunnet,

4. måle den teknologiske utvikling ved hjelp av harmoniserte patentstatistikker,

5. innlemme søkerstatene i den overordnede rammen for utvikling av harmonisert og sammenlignbar FTU- og nyskapingsstatistikk.

Forskning innenfor statistikk

Statistikkbehov

Som en del av FTU-politikken fremmer Fellesskapet forskningsvirksomhet til støtte for egen politikk. I flere rammeprogrammer (herunder i de forberedende dokumentene til det sjette rammeprogram) er offisiell statistikk blitt nevnt som et område der det vil bli iverksatt FTU-virksomhet på fellesskapsplan.

Den økende bruken av statistikk i forbindelse med politisk beslutningstaking i slutten av 1990-årene har ført til etterspørsel etter mer nøyaktig og sammenlignbar statistikk, særlig etter konjunkturindikatorer for å overvåke utviklingen i det indre marked og i Den monetære union. Den kommende utvidelsen av Den europeiske union øker behovet for rask tilgang til slike opplysninger.

Samtidig gir teknologien nye muligheter for å samle inn opplysninger og spre statistikk. Samtidig klager opplysningsgiverne (foretak og enkeltpersoner) over svarbyrden og krever at den skal minskes gjennom økt automatisering og bedre bruk av eksisterende opplysninger. FTU innenfor statistikk har en viktig europeisk dimensjon fordi statistikkproduksjon er internasjonal av natur ettersom bare et fåtall medlemsstater har råd til det alene. Sammen med den økende vekt som blir lagt på nytte- og kostnadsanalyse av den statistikken som produseres, innebærer dette nye krav til produksjon av europeisk statistikk. Europeiske statistikere innenfor forvaltningen må derfor gjennomgå på nytt de framgangsmåtene som brukes i dag for å samle inn og utarbeide statistikker over stadig flere ulike fenomener.

Disse kravene understreker hvor viktig det er å benytte eksisterende datakilder for å produsere statistikk til mer dyptgående statistiske analyser. Dette innebærer at det bør utvikles metoder og verktøy som støtter kombinert bruk av opplysninger (fra for eksempel forvaltningsdata og utvalgsundersøkelser, eller statistikk for kortere tidsrom enn ett år og strukturstatistikk).

Oppsummering

De neste fem årene vil arbeidet særlig dreie seg om

1. å utvikle nye verktøy og metoder for offisiell statistikk,

2. å fremme bedre begrepsoppbygging og utvikling av statistikk for å måle nye sosioøkonomiske fenomener,

3. å overføre teknologi og sakkunnskap innenfor det europeiske statistikksystem,

4. å bedre kvaliteten på statistikkproduksjonsprosessen og de statistiske resultatene.

Statistikkbehov og Eurostats resultater

Avdeling XIX

Miljø

Statistikkbehov

Hovedmålet for miljøstatistikkene er at de skal være et effektivt redskap for gjennomføringen og vurderingen av Den europeiske unions miljøpolitikk. De viktigste prioriteringene på miljøområdet inngår i det sjette miljøhandlingsprogram, strategien for en bærekraftig utvikling og Cardiff-strategien for integrering av miljøet i annen sektorpolitikk.

I Kommisjonens forslag til sjette miljøhandlingsprogram «Miljø 2010: vår framtid, vårt valg» er det fastsatt prioriterte områder for miljøstatistikken. I det nye programmet pekes det på fire viktige områder for politikken: klimaendring, natur og biologisk mangfold, miljø og helse og livskvalitet, naturressurser og avfall. I programmet understrekes behovet for å fortsette prosessen med å integrere miljøhensyn på alle relevante områder av politikken og sikre borgerne bedre og lettere tilgjengelig miljøinformasjon. Det skal også utvikles en mer miljøbevisst holdning til arealbruk.

Det europeiske råd i Gøteborg i juni 2001 vedtok en EU-strategi for bærekraftig utvikling. Strategien bygger på fire temaer (klimaendringer, transport, helse og naturressurser), som skal følges opp hvert år. Strategien vil i stor grad påvirke behovet for statistikk knyttet til miljø, men bæredyktighetsaspektet vil også ha innvirkning på sosialstatistikken og den økonomiske statistikken. For å kunne måle utviklingen vil bæredyktig utvikling bli oppført på listen over strukturindikatorer for den sammenfattende rapporten og bli framlagt hvert år på Det europeiske råds vårmøte, første gang i 2002.

Det europeiske råd i Gøteborg etterlyste også en strategi for den ytre dimensjon av bærekraftig utvikling, og en samlet dagsorden forventes å bli vedtatt med henblikk på FNs verdenstoppmøte om bærekraftig utvikling.

Når det gjelder miljødelen av statistikkprogrammet, innebærer handlingsprogrammet og strategien for en bærekraftig utvikling at de nåværende arbeidsområdene bør opprettholdes, men også at de bør utvides og tilpasses. Statistikkprogrammet vil fortsatt først og fremst dreie seg om statistikk med en nær tilknytning til sosioøkonomisk statistikk, som f.eks. miljøbelastning som skyldes menneskers virksomhet og reaksjonene fra samfunnets representanter. Å bedre statistikkens evne til å beskrive vekselvirkningen mellom sosial, økonomisk og miljømessig utvikling vil kreve ytterligere arbeid. Programmet er utformet slik at det sammen med opplysningene fra Det europeiske miljøvernbyrå kan dekke statistikkbehovet, og arbeidsområdene skal fortsatt utfylle hverandre.

En avgjørende faktor for en bærekraftig utvikling er integreringen av miljøaspektene i annen politikk, men det er blitt gjort større framskritt bare på tre av ni områder (transport, landbruk og energi). Arbeidet med å harmonisere miljødelen i fellesskapsstatistikken fullt ut med relevant sosioøkonomisk statistikk vil fortsette slik at det kan tjene som redskap for slik integrert politikk. Det er gjort vesentlige framskritt de senere årene med hensyn til utarbeiding av visse relevante statistikker. Tilsvarende tiltak vil være av vesentlig betydning også for andre områder av politikken. Stor betydning bør også tillegges indikatorer for biologisk mangfold, intensitet i ressursbruken og giftige kjemikalier og deres virkninger på menneskers helse. Statistikk over arealbruk forbedres gjennom landskapsstatistikken. Fiskeristatistikken vil være viktig for å vise utviklingen i denne sparsomme ressursen (se avdeling II). Aggregerte indikatorer der det brukes produksjons- og handelsstatistikk samt andre kilder kan bidra til beskrivelsen av samfunnets avhengighet av kjemikalier. En miljødel må også tilføyes sosialstatistikken for å avspeile forbruksmønstre og mulige helseskadelige virkninger av forurensning og kjemikaliebruk.

Gjennomføringen av forordningen om avfallsstatistikk vil være en vesentlig oppgave. Ny politikk som knytter avfall til ressursforvaltning, vil også kreve innsats på statistikkområdet for å beskrive materialstrømmer, ressursbruk, avfall, ombruk og miljøeffektivitet på en ensartet måte. Gjennomføringen av rammedirektivet om vann vil kreve statistisk underlag og bedre harmonisering av vannstatistikk. Et bedre rettslig grunnlag for slik statistikk er av vesentlig betydning. Statistisk underlag for gjennomføring av direktivet om integrert forebygging og begrensning av forurensning vil være viktig for så sikre sammenlignbarhet med foretaksstatistikken. En vesentlig oppgave vil være å gjennomgå rapporteringskrav og samordne rapporter om statistikk og rapporter om oppfyllelse av kravene.

Det er også utarbeidet miljøregnskaper i tilknytning til nasjonalregnskapene. Disse regnskapene utgjør et vesentlig grunnlag for miljøanalyse og utvikling av mer omfattende modeller for vekselvirkningen mellom økonomi og miljø. De vil bli ytterligere tilpasset og utvidet for å kunne brukes som et viktig statistikkverktøy når den bærekraftige utvikling skal analyseres.

Oppsummering

Hovedinnsatsen de neste fem årene vil dreie seg om

1. å forbedre viktig miljøstatistikk, særlig statistikk over avfall, vann og miljøkostnader, med hovedvekt på den statistikk som er nødvendig for miljøindikatorene, men også på innføring av det regelverk som er nødvendig for slik statistikk,

2. å produsere lett forståelige indikatorer for miljø og bærekraft i samarbeid med andre av Kommisjonens kontorer og Det europeiske miljøvernbyrå,

3. å fortsette arbeidet med en miljødel i den sosioøkonomiske statistikken med det mål å oppfylle behovene i forbindelse med indikatorer som integrerer hensyn til miljø og bærekraft i annen politikk,

4. å fortsette arbeidet med å tilføye et miljøområde til nasjonalregnskapene gjennom regelmessig produksjon av et sett miljøregnskaper og å tilpasse dem til de prioriterte bærekraftspørsmålene,

5. å delta i den nye gjennomgåelsen av rapporteringskravene og fortsette det nære samarbeidet med Det europeiske miljøvernbyrå gjennom samordnede tiltak og gjennom at de to institusjonenes datainnsamling utfyller hverandre,

6. å styrke datainnsamlingen med henblikk på analyse av den globale bærekraftige utviklingen.

Statistikkbehov og Eurostats resultater

Avdeling XX

Utviklingssamarbeid (og andre tiltak i forhold til tredjestater)

Statistikkbehov

Det overordnede mål er å støtte EUs forbindelser med tredjestater ved å yte passende og målrettet faglig bistand på statistikkområdet for å øke den statistiske kapasiteten i stater som mottar støtte fra EU. I den framtidige strategien erkjennes det imidlertid at det er behov for å tilpasse seg de skiftende politiske forutsetningene innenfor EU.

EU-politikkens avspeiling i statistikksamarbeidet.

Den største endringen av politikken er en økt og mer uttalt oppmerksomhet omkring fattigdomsbekjempelse i EUs utviklingspolitikk, særlig i ACP-statene. Statistikksamarbeidet vil derfor i større grad dreie seg om å forbedre målingen og overvåkingen av fattigdom, noe som vil innebære økt virksomhet særlig på området sosialstatistikk. På samme måte vil det bli gitt teknisk rådgivning og støtte til Generaldirektoratet for utvikling, Generaldirektoratet for forbindelser med tredjestater og EuropAid for å måle hvilken virkning EUs utviklingsprogrammer har på fattigdommen.

I programmet vil det fortsatt bli lagt vekt på regional integrering, noe som avspeiler at statene selv gjør en stadig større innsats for å styrke sine egne regionale strukturer. Støtteområdene omfatter flersidig overvåking, forbedring av nasjonalregnskapene, prisstatistikk, landbruksstatistikk, handel med tredjestater, foretaksstatistikk og statistikkutdanning.

Hovedmålet innenfor samarbeidet med de tolv partnerstatene ved Middelhavet er en institusjonell og tverrinstitusjonell styrking av de nasjonale statistikksystemene. Harmonisering og produksjon av statistikken samt bedre brukertilgang til dataene vil bli støttet for å skaffe et solid grunnlag for politisk beslutningstaking og gode styringsformer. Foruten sosioøkonomisk statistikk, er migrasjon, turisme og miljø prioriterte områder.

Statistikksamarbeid mellom EU og de nye uavhengige statene tar sikte på å støtte og overvåke det økonomiske samarbeidet og reformprosessen samt fremme markedsøkonomien. Det er først og fremst behov for økonomisk statistikk og statistikk over handelen med tredjestater.

Eurostat vil fortsette å styrke sin innsats for å bedre samordningen mellom giverne (dvs. tosidige og flersidige givere). I samsvar med dette vil Eurostat støtte arbeid, særlig innenfor OECD/DAC, FN og Verdensbanken, for å vurdere utviklingssamarbeidets virkning på muligheten for å nå utviklingsmålene for det nye årtusen, som ble vedtatt på FNs årtusen-toppmøte i 2000. Som sådan vil Eurostat spille en aktiv rolle i Paris 21-initiativet og på Balkan. Særlig vil det innenfor det tekniske samarbeidet bli understreket hvor viktig det er å fokusere på brukerne, og verdien av flerårig programplanlegging vil bli fremmet.

Det vil bli gjort nyskapingsarbeid med sikte på å utvikle strategier og metoder for måling og overvåking av menneskerettighetene og gode styringsformer.

Oppsummering

I femårsperioden vil arbeidet dreie seg om

1. å yte teknisk statistikkstøtte til stater som mottar EU-støtte for å styrke deres statistikkapasitet,

2. å styrke målingen og overvåkingen av fattigdom,

3. å utvikle strategier og metoder for å måle og overvåke menneskerettighetene og gode styringsformer.

Statistikkbehov og Eurostats resultater

Vedlegg II

Det femårige statistikkprogram 2003-2007: Eurostats arbeidsområder