2 Avslutningsplan for MCP-01

2.1 Beskrivelse av betongunderstellet MCP-01

Understellet på MCP-01 er en betonginnretning som står støtt på sjøbunnen på grunn av sin egen vekt (se figur 2.1). Understellet har en tørrvekt på om lag 373 000 tonn. Bunnplaten har en diameter på 101 meter. Ytterveggene har en bredde på 62 m og gir støtte til den øvre delen av betongunderstellet. Øverste del av ytterveggene er perforert med hull for å redusere bølgekreftene. Understellet er 127 m høyt. En kolonne i midten av konstruk­sjonen med indre diameter på 9 m inneholder stige­rørene, og er forankret til ytterveggen med indre skillevegger og radielle bjelker. Ytterveggene er fylt med ballastsand. Innretningen har ikke vært benyttet for lagring av olje. Borekaks eksisterer heller ikke ombord eller på sjøbunnen. Innretningen er ikke konstruert for fjerning ved endt bruk.

2.2 Disponeringsalternativer og eiernes anbefalte løsning

Avslutningsplanen er basert på en rekke studier og vurderinger av aktuelle disponeringsalternativer. Alle disponeringsalternativene er vurdert ut fra hensyn til teknisk gjennomføring, risiko for personell, miljø- og samfunnsmessige konsekvenser og kostnader.

Alternativer for gjenbruk på stedet er vurdert, men ikke funnet interessante.

Eierne har sett nærmere på fire disponerings­alternativ. To av disse innebærer heving og disponering på land eller på dypt vann. Et alternativ innebærer kutting ned til 55 meter under havover­flaten. Det fjerde alternativet innebærer etter­latelse på stedet.

Eiernes vurdering av disponeringsalterna­tivene viser at det er stor teknisk risiko forbundet med å forsøke å heve og ta til land betongstrukturen for disponering. Sannsynligheten for en ulykke eller uønsket hendelse under hevingsoperasjonen ansees å være uakseptabelt høy.

Før et forsøk på å heve betongstrukturen vil nesten all ballastsand måtte fjernes og 1280 hull i ytterveggen vil måtte stenges med stålplater for å fjerne vann på innsiden av ytterveggen.

Sannsynligheten for en betydelig ulykke eller hendelse under heving, tauing og nedbygging er anslått til 60 pst. Hovedårsaken til at det ansees lite sannsynlig at betongstrukturen kan heves er sannsynligheten for at det ikke vil la seg gjøre å utføre alle nødvendige operasjoner i èn sommersesong, og at det er stor sannsynlighet for at strukturen som følge av dette vil bli ødelagt gjennom den påfølgende vinter. Videre er det svært sannsynlig at det vil forekomme lekkasjer gjennom stålplatene som må benyttes til å tette hullene i ytterveggen. Sannsynligheten for lekkasjer fra forseglingen rundt rørledningene som går gjennom bunnen av understellet ansees også å være betydelig.

Etterlatelse på stedet er vurdert å være det beste alternativet miljømessig sett. Konsekvensene for miljøet er stort sett ubetydelige og liten, med en potensiell middels negativ fysisk konsekvens grunnet forandringer i lokale bunnforhold. Denne potensielle konsekvensen vil være mest begrenset for disponerings-alternativene til havs, da dette alternativet påvirker minst areal. Fjerning til land vil imidlertid ha en betydelig større negativ betydning i form av energiforbruk og CO₂ -utslipp.

Etterlatelse på stedet medfører en liten negativ konsekvens for generell skipstrafikk og fiskere, og medfører beslagleggelse av et lite område av havbunnen. Avbøtende tiltak vil bli innført, inkludert installasjon og overvåking av navigasjonshjelpemidler og oppdatering av nautiske kart og databaser for å sikre at strukturens lokalisering er kjent.

Kostnaden ved fjerning og disponering av understellet på land er anslått til 5,8 mrd. kroner (2008). Kostnaden ved å etterlate understellet på stedet er anslått til 152 mill. kroner (2008). I tillegg kommer kostnaden ved disponering av overbygningen på land, som er anslått til 909 mill. kroner (2008).

Operatøren har vurdert ulike disponerings­alternativer. Med tanke på risikoen forbundet med å forsøke å heve betongunderstellet, har vurderingene knyttet til alternative løsninger vært fokusert på gjenbruk av innretningen på stedet. Løsninger som har vært vurdert omfatter fortsatt bruk som behandlingsfasilitet for andre felt, bruk som kunstig rev, bruk som plattform for vindmøller og for gassbasert kraftproduksjon. Ingen av disse løsningene har vist seg å være teknisk gjennomførbare eller økonomisk lønnsomme samtidig som det er knyttet usikkerhet til teknisk gjennomførbarhet til mange av gjenbruksalternativene.

Operatøren har også vurdert muligheten for å kutte understellet ned til 55 meter under havoverflaten. Dette vil være en komplisert operasjon som krever utvikling av kutteteknikker og ville kreve en betydelig mengde risikofylte dykkeoperasjoner. De tekniske utfordringene er betydelige, og faren for en fatalitet er vurdert til å være større enn for fjerning til land. Dette alternativet er derfor ikke ansett å være akseptabelt.