2 Rådsdirektiv 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse av arbeidstakernes rettigheter ved overdragelse av foretak, bedrifter eller deler av bedrifter

RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 100,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,¹1

under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet,²2

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité,³3

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen⁴4og

ut fra følgende betraktninger:

1. Pakten om grunnleggende sosiale rettigheter for arbeidstakere, vedtatt 9. desember 1989 («Sosialpakten»), fastslår i nr. 7, 17 og 18 blant annet at «gjennomføringen av det indre marked må føre til bedrede leve- og arbeidsvilkår for arbeidstakerne i Det europeiske fellesskap. En slik bedring må om nødvendig innebære at visse deler av reglene om arbeidslivet utvikles, som framgangsmåtene ved masseoppsigelser eller ved konkurs. Informasjon til, drøftinger med og medbestemmelse for arbeidstakerne må utvikles i samsvar med egnede retningslinjer, idet det tas hensyn til gjeldende praksis i de forskjellige medlemsstatene. Slik informasjon, slike drøftinger og slik medbestemmelse må iverksettes i god tid, særlig i forbindelse med omstruktureringer eller fusjoner der arbeidstakernes sysselsetting berøres»,

2. Direktiv 77/187/EØF⁵5

   oppfordrer til en harmonisering av de nasjonale lovgivningene som sikrer ivaretakelsen av arbeidstakernes rettigheter, og krever at overdragere og erververe i god tid informerer og gjennomfører drøftelser med arbeidstakernes representanter.

3. Formålet med dette direktiv er å endre direktiv 77/187/EØF i lys av virkningen av det indre marked, tendensene innen medlemslandenes lovgivning når det gjelder redning av foretak som er i økonomiske vanskeligheter, EF-domstolens prinsippavgjørelser, rådsdirektiv 75/129/EØF av 17. februar 1975 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om masseoppsigelser⁶6

   og de lovbestemmelsene som allerede er trådt i kraft i medlemsstatene.

4. Hensynet til rettssikkerhet og juridisk klarhet krever en avklaring av begrepet «overdragelse» i lys av EF-domstolens prinsippavgjørelser. Denne avklaringen endrer ikke virkeområdet for direktiv 77/187/EØF slik det har vært tolket av EF-domstolen.

5. Av samme hensyn er det nødvendig, i lys av EF-domstolens prinsippavgjørelser, å slå uttrykkelig fast at direktiv 77/187/EØF kommer til anvendelse for private og offentlige foretak som driver økonomisk aktivitet, enten formålet med aktiviteten er fortjeneste eller ikke.

6. Begrepet «arbeidstaker» bør avklares i lys av EF-domstolens prinsippavgjørelser.

7. For å sikre videre drift av insolvente foretak bør medlemsstatene gis klar tillatelse til ikke å anvende artikkel 3 og 4 i direktiv 77/187/EØF ved overdragelser som skjer i forbindelse med konkursbehandling. Dessuten bør det tillates visse unntak fra de generelle bestemmelsene i nevnte direktiv ved overdragelser i tilknytning til insolvensbehandling med sikte på videre drift.

8. Slike unntak bør også være tillatt for én medlemsstat som har spesielle regler for å lette videre drift av foretak som er erklært å være i økonomisk krise.

9. Det bør avklares under hvilke omstendigheter arbeidstakerrepresentantenes funksjon og rettslige status skal opprettholdes.

10. For å sikre lik behandling for lignende situasjoner er det nødvendig å sørge for at forpliktelsene med hensyn til informasjon og drøftelser fastsatt i direktiv 77/187/EØF oppfylles, enten beslutningen som fører til overdragelse tas av arbeidsgiveren eller av et foretak som kontrollerer arbeidsgiveren.

11. Det bør gjøres klart at når medlemsstatene vedtar tiltak for å sikre at ervereren er informert om alle de rettigheter og forpliktelser som skal overdras, skal ikke manglende overlevering av slik informasjon få virkning for disse rettigheter og plikter.

12. Det bør presiseres under hvilke omstendigheter arbeidstakerne bør informeres når det ikke er arbeidstakerrepresentanter.

13. Sosialpakten erkjenner at det er viktig å kjempe mot alle former for forskjellsbehandling, særlig dersom forskjellsbehandlingen er basert på kjønn, hudfarge, rase, meninger og religiøs tro, -

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Artikkel 1

I direktiv 77/187/EØF gjøres følgende endringer:

1. Tittelen skal lyde:

   «Rådsdirektiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse av arbeidstakernes rettigheter ved overdragelse av foretak, bedrifter eller deler av foretak eller bedrifter»,

2. Artikkel 1-7 skal lyde:

   «AVSNITT I

   Virkeområde og definisjoner

   Artikkel 1

   1. a)Dette direktiv skal komme til anvendelse ved overdragelse av foretak, bedrifter eller deler av foretak eller bedrifter til en annen innehaver som følge av en kontraktsmessig overdragelse eller en fusjon.

      1. Med forbehold for bokstav a) og de følgende bestemmelser i denne artikkel skal det regnes som overdragelse i henhold til dette direktiv når det skjer en overdragelse av en økonomisk enhet som beholder sin identitet, det vil si en samling av ressurser som er organisert med det formål å drive en økonomisk virksomhet, uansett om det dreier seg om en hoved- eller bivirksomhet.

      2. Dette direktiv skal gjelde for offentlige og private foretak som driver en økonomisk virksomhet, enten formålet med virksomheten er gevinst eller ikke. En administrativ omorganisering av en offentlig forvaltningsmyndighet eller overføring av administrative funksjoner mellom offentlige forvaltningsmyndigheter er ikke en overdragelse slik det forstås i dette direktiv.

   2. Dette direktiv skal komme til anvendelse dersom det foretaket, den bedriften eller den delen av et foretak eller en bedrift som skal overdras, ligger innenfor traktatens geografiske virkeområde.

   3. Dette direktiv kommer ikke til anvendelse på havgående skip.

Artikkel 2

1. I dette direktiv menes med:

   1. «overdrager», enhver fysisk eller juridisk person som i kraft av en overdragelse som definert i artikkel 1 nr. 1 opphører å være innehaver av et foretak, en bedrift eller en del av et foretak eller en bedrift,

   2. «erverver», enhver fysisk eller juridisk person som i kraft av en overdragelse som definert i artikkel 1 nr. 1 blir innehaver av et foretak, en bedrift eller en del av et foretak eller en bedrift,

   3. «arbeidstakernes representanter» og tilsvarende uttrykk, representanter for arbeidstakerne i henhold til medlemsstatenes lovgivning eller praksis.

   4. «arbeidstaker», en person som i vedkommende medlemsland nyter beskyttelse i egenskap av arbeidstaker i henhold til den nasjonale arbeidsretten.

2. Dette direktiv skal ikke få noen virkning for den nasjonale lovgivningen når det gjelder definisjonen av arbeidsavtale og arbeidsforhold.

   Medlemsstatene skal likevel ikke utelukke arbeidsavtaler eller arbeidsforhold fra dette direktivs virkeområde bare på grunn av:

   1. det antall arbeidstimer som er utført eller skal utføres,

   2. at det dreier seg om et arbeidsforhold som er regulert av en tidsbegrenset arbeidsavtale i henhold til artikkel 1 nr. 1 i Rådsdirektiv 91/383/EØF av 25. juni 1991 om utfylling av de tiltak som forbedrer sikkerheten og helsen på arbeidsplassen for arbeidstakere som har et tidsbegrenset eller midlertidig arbeidsforhold,⁷7

      eller

   3. at det dreier seg om et midlertidig arbeidsforhold i henhold til artikkel 1 nr. 2 i direktiv 91/383/EØF, og foretaket, bedriften eller delen av det overdratte foretaket eller den overdratte bedriften er vikarbyrået som er arbeidsgiver, eller en del av det.

AVSNITT II

Ivaretakelse av arbeidstakernes rettigheter

Artikkel 3

1. Overdragerens rettigheter og plikter på grunnlag av en arbeidsavtale eller et arbeidsforhold som foreligger på datoen for en overdragelse, skal, i kraft av overdragelsen, overføres til erververen.

Medlemsstatene kan bestemme at overdrageren og erververen etter datoen for overdragelsen skal være solidarisk ansvarlige for forpliktelser begrunnet i en arbeidsavtale eller et arbeidsforhold som forelå på datoen for overdragelsen.

2. Medlemsstatene kan vedta egnede tiltak for å sikre at overdrageren opplyser erververen om alle rettigheter og forpliktelser som vil bli overdratt til erververen i kraft av denne artikkel, så fremt disse rettighetene og forpliktelsene er eller burde ha vært kjent for overdrageren på tidspunktet for overdragelsen. Dersom overdrageren unnlater å opplyse erververen om noen slik rettighet eller forpliktelse, skal dette ikke ha noen virkning for overdragelsen av denne rettigheten eller forpliktelsen eller for rettightene til noen arbeidstakere i forhold til erververen og/eller overdrageren når det gjelder den nevnte rettigheten eller forpliktelsen.

3. Etter overdragelsen skal erververen opprettholde de arbeidsvilkår som er fastlagt i en tariffavtale på samme betingelser som overdrageren ifølge samme avtale, inntil den dato tariffavtalen sies opp eller utløper eller en annen tariffavtale trer i kraft eller kommer til anvendelse.

Medlemsstatene kan begrense perioden for opprettholdelse av slike arbeidsvilkår, forutsatt at perioden varer minst ett år.

1. a)Med mindre medlemsstatene bestemmer noe annet, skal ikke nr. 1 og 3 komme til anvendelse i forhold tilarbeidstakernes rett til alderspensjon eller uføre- eller etterlatteytelser, innenfor rammen av supplerende yrkesbaserte eller fleryrkesbaserte pensjonsordninger utenfor de lovfestede trygdeordninger i medlemsstatene.

   1. Selv når medlemsstatene ikke vedtar bestemmelser i samsvar med bokstav a) om at nr. 1 og 3 skal gjelde med hensyn til slike rettigheter, skal de iverksette nødvendige tiltak for å ivareta interessene til arbeidstakere og personer som på tidspunktet for overdragelsen ikke lenger er ansatt i overdragerens bedrift, når det gjelder helt eller delvis ervervede rettigheter til alderspensjon, herunder ytelser til etterlatte, innenfor rammen av supplerende ordninger som omtalt i bokstav a).

Artikkel 4

1. Overdragelse av et foretak, en bedrift eller deler av et foretak eller en bedrift skal ikke i seg selv være en oppsigelsesgrunn for overdrageren eller erververen. Denne bestemmelsen er ikke til hinder for at oppsigelser kan foretas av økonomiske, tekniske eller organisasjonsmessige grunner som medfører endringer i arbeidsstyrken.

Medlemsstatene kan bestemme at første ledd ikke skal komme til anvendelse på visse avgrensede kategorier arbeidstakere som ikke er omfattet av medlemsstatenes lovgivning eller praksis når det gjelder vern mot oppsigelse.

2. Dersom arbeidsavtalen eller arbeidsforholdet oppheves fordi overdragelsen innebærer en vesentlig endring i arbeidsvilkårene til skade for arbeidstakeren, skal arbeidsgiveren anses ansvarlig for opphevelsen av arbeidsavtalen eller arbeidsforholdet.

Artikkel 4a

1. Med mindre medlemsstatene bestemmer noe annet, skal artikkel 3 og artikkel 4 ikke komme til anvendelse i forbindelse med overdragelse av et foretak, en bedrift eller deler av et foretak eller en bedriftder overdrageren er gjenstand for konkursbehandling eller annen insolvensbehandling med sikte på videre drift samt avvikling av overdragerens aktiva under tilsyn av en kompetent offentlig myndighet (som kan være en bobestyrer som er godkjent av en kompetent offentlig myndighet).

2. Når artikkel 3 og 4 kommer til anvendelse i forbindelse med en overdragelse under insolvensbehandling med sikte på videre drift mot en overdrager (enten forandlingene er igangsatt med sikte på avvikling av overdragerens aktiva eller ikke) og forutsatt at behandlingen skjer under tilsyn av en kompetent offentlig myndighet (som kan være en bobestyrer som er oppnevnt i henhold til nasjonal lovgivning), kan en medlemsstat bestemme at:

1. uten hensyn til artikkel 3 nr. 1 skal gjeld overdrageren har på grunn av arbeidsavtaler eller arbeidsforhold, og som forfaller før overdragelsen eller åpningen av insolvensbehandlingen, ikke overdras til erververen, forutsatt at behandlingen resulterer i beskyttelse etter medlemsstatens lovgivning og beskyttelsen minst tilsvarer det som er fastsatt for situasjoner omfattet av rådsdirektiv 80/987/EØF av 20 oktober 1980 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om vern av arbeidstakere ved arbeidsgiverens insolvens,⁸8

   og, eller alternativt, at

2. erververen, overdrageren eller den eller de personer som utøver overdragerens funksjoner på den ene side og arbeidstakernes representanter på den andre, dersom det er tillatt etter gjeldende lov eller praksis, kan avtale endringer i arbeidstagernes ansettelsesvilkår som er utformet for å ivareta arbeidsplassene ved å sikre videre drift av foretaket, bedriften eller delen av foretaket eller bedriften.

3. En medlemsstat kan anvende nr. 2 bokstav b) ved enhver overdragelse der overdrageren befinner seg i en situasjon preget av alvorlig økonomisk krise slik det er definer i den nasjonale lovgivningen, forutsatt at denne situasjonen er konstatert av en kompetent offentlig myndighet og er åpen for rettslig etterprøving, og den nasjonale lovgivningen allerede inneholdt slike bestemelser 17. juli 1998.

Kommisjonen skal legge fram en rapport om virkningen av denne bestemmelsen innen 17. juli 2003, og skal legge eventuelle passende forslag fram for Rådet.

4. Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å unngå at gjeldsordninger misbrukes på en slik måte at arbeidstakerne fratas de rettighetene som er fastsatt i dette direktiv.

Artikkel 5

1. Dersom foretaket, bedriften eller delen av foretaket eller bedriften bevarer sin uavhengighet, skal representantene eller representasjonen for arbeidstakere som berøres av en overdragelse, beholde sin rettslige status og sin funksjon på samme vilkår som gjaldt før dagen for overdragelsen i henhold til en lov eller forskrift eller til en avtale, forutsatt at vilkårene for arbeidstakernes representasjon er oppfylt.

Første ledd får ikke anvendelse dersom de nødvendige vilkår for gjenutnevnelse av arbeidstakernes representanter eller gjeninnsetting av arbeidstakernes representasjon er oppfylt i samsvar med medlemsstatenes lover og forskrifter eller praksis eller med vilkårene i en avtale med arbeidstakernes representanter.

Dersom overdrageren er gjenstand for konkursbehandling eller annen insolvensbehandling med sikte på videre drift samt avvikling av overdragerens aktiva under tilsyn av en kompetent offentlig myndighet (som kan være en bobestyrer som er godkjent av en kompetent offentlig myndighet), kan medlemsstatene treffe tiltak for å sikre at de overførte arbeidstagerne er representert på en egnet måte til det er valgt eller utpekt nye representanter for arbeidstakerne.

Dersom foretaket, bedriften eller delen av foretaket eller bedriften ikke bevarer sin uavhengighet, skal medlemsstatene treffe de nødvendige tiltak for å sikre at de overførte arbeidstakerne som var representert før overdragelsen, forstatt blir representert på en egnet måte for den perioden som er nødvendig for at det skal kunne velges eller utpekes nye representanter for arbeidstakerne i samsvar med nasjonal lovgivning eller praksis.

2. Dersom funksjonen til arbeidstakerrepresentanter som berøres av en overdragelse opphører på grunn av overdragelsen, skal representantene fortsatt være sikret vern i samsvar med medlemsstatenes lover og forskrifter eller praksis.

AVSNITT III

Informasjon og konsultasjon

Artikkel 6

1. Overdrageren og erververen skal være forpliktet til å informere representantene for sine respektive arbeidstakere som berøres av en overdragelse om følgende:

• fastsatt eller foreslått dato for overdragelsen,

• grunnen til overdragelsen,

• de rettslige, økonomiske og sosiale følgene overdragelsen får for arbeidstakerne,

• planlagte tiltak overfor arbeidstakerne.

Overdrageren må gi disse opplysningene til representantene for sine arbeidstakere i god tid før overdragelsen finner sted.

Erververen må gi disse opplysningene til representantene for sine arbeidstakere i god tid, og i alle tilfeller før arbeidstakernes arbeids- og ansettelsesvilkår blir direkte berørt av overdragelsen.

2. Dersom overdrageren eller erververen planlegger tiltak overfor sine respektive arbeidstakere, skal de gjennomføre drøftinger med arbeidstakernes representanter om tiltakene i god tid med sikte på å komme fram til en avtale.

3. Medlemsstater hvis lover eller forskrifter fastsetter at arbeidstakernes representanter kan henvende seg til en voldgiftsinstans for å oppnå en avgjørelse vedrørende tiltak som skal treffes med hensyn til arbeidstakere, kan begrense forpliktelsene fastsatt i nr. 1 og 2 til tilfeller der overdragelsen forårsaker en endring i bedriften som vil kunne medføre alvorlige ulemper for et betydelig antall arbeidstakere.

Informasjonen og drøftingene skal minst omfatte planlagte tiltak overfor arbeidstakerne.

Informasjonen skal gis og drøftingene finne sted i god tid før gjennomføringen av den endringen som er nevnt i første ledd.

4. Forpliktelsene som er fastsatt i denne artikkel, skal komme til anvendelse uten hensyn til om beslutningen som fører til overdragelsen tas av arbeidsgiveren eller et foretak som kontrollerer arbeidsgiveren.

Ved påstått brudd på informasjons- og konsultasjonsplikten som fastsatt i dette direktiv, skal ikke arbeidsgiveren kunne gjøre gjeldende at bruddet skyldes manglende informasjon fra foretaket som kontrollerer arbeidsgiveren.

5. Medlemsstatene kan begrense forpliktelsene nevnt i nr. 1, 2 og 3 til foretak eller bedrifter som med hensyn til antall arbeidstakere oppfyller vilkårene for valg eller utnevnelse av et organ til å representere arbeidstakerne.

6. Medlemsstatene skal bestemme at de berørte arbeidstakere i foretak eller bedrifter der arbeidstakerne uforskyldt er uten representanter, på forhånd skal informeres om:

• fastsatt eller foreslått dato for overdragelsen,

• grunnen til overdragelsen,

• de rettslige, økonomiske og sosiale følgene overdragelsen får for arbeidstakerne,

• planlagte tiltak overfor arbeidstakerne.

AVSNITT IV

Sluttbestemmelser

Artikkel 7

Dette direktiv berører ikke medlemsstatenes rett til å anvende eller innføre lover eller forskrifter som er mer fordelaktige for arbeidstakerne, eller til å fremme eller tillate tariffavtaler eller avtaler mellom parter i arbeidslivet som er mer fordelaktige for arbeidstakerne.

Artikkel 7a

Medlemsstatene skal innføre i sitt internrettslige system de tiltakene som er nødvendige for at alle arbeidstakere og representanter for arbeidstakere som mener seg krenket på grunn av manglende overholdelse av forpliktelsene i dette direktiv, skal kunne gjøre sine rettigheter gjeldende for en rettslig instans etter eventuelt å henvendt seg til andre kompetente myndigheter.

Artikkel 7b

Kommisjonen skal legge fram for Rådet en analyse av virkningene av bestemmelsene i dette direktiv før 17. juli 2006. Den skal legge fram forslag til de endringer som måtte synes nødvendige.

Artikkel 2

1. Medlemsstatene skal senest innen 17. juli 2001 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv, eller senest innen denne dato forsikre seg om at arbeidsgivernes og arbeidstakernes representanter ved avtale har innført de nødvendige bestemmelser. Medlemsstatene er nødt til å ta de nødvendige skritt for til enhver tid å kunne sikre de resultatene som skal nås ved dette direktiv.

2. Når bestemmelsene omhandlet i nr. 1 vedtas av medlemsstatene, skal de inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.

Medlemsstatene skal umiddelbart underrette Kommisjonen om de tiltak de har vedtatt for å gjennomføre dette direktiv.

Artikkel 3

Dette direktiv trer i kraft den dag det kunngjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Artikkel 4

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Luxembourg, 29. juni 1998

For Rådet

R. COOK

Formann